Nr. 1-2004 Side 1-90 LOVTIDEND NORSK. Avd. II. Regionale og lokale forskrifter mv.

Nr. 1-2004 Side 1-90 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 1 Utgitt 18. mars 2004

Innhold Side Forskrifter 2000 Juni 8. Forskrift om bruk av motorkjøretøy på barmark langs traktorveger, Lebesby (Nr. 1718)... 2 2002 Des. 11. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Øvre Eiker (Nr. 1901)... 3 Feb. 28. Forskrift om snøscooterløyper, Gamvik (Nr. 1902)... 8 Mars 22. Forskrift om snøskuterløyper, Vadsø (Nr. 1903)... 9 Mars 22. Forskrift om snøskuterløyper, Vardø (Nr. 1904)... 10 Mars 26. Forskrift om snøskuterløyper, Lebesby (Nr. 1905)... 11 2003 Sept. 24. Forskrift om tilskudd til kunst- og kulturtiltak, Oslo (Nr. 1850)... 12 Des. 11. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Folldal (Nr. 1852)... 15 Des. 15. Forskrift om gebyrer, Bergen (Nr. 1853)... 18 Des. 16. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Andebu (Nr. 1855)... 19 Des. 18. Forskrift om kommunale gebyr og tilhøyrande satsar, Fjell (Nr. 1857)... 22 Des. 19. Forskrift om økonomiske virkemidler i forbindelse med reintallstilpasning i Vest- Finnmark reinbeiteområde, Finnmark (Nr. 1858)... 22 Des. 19. Forskrift om felles vedtekter for Oslo kommunes skolefritidsordninger, Oslo (Nr. 1859)... 24 Des. 23. Forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Tromsø (Nr. 1860)... 25 Des. 23. Forskrift om fredning av Holmestrand politistasjon, Kirkegaten 15, gnr. 127 bnr. 100, gab. nr. 193728677, Holmestrand (Nr. 1861)... 28 Des. 30. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Vestfold), Vestfold (Nr. 1862)... 29 Juni 25. Forskrifter for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, Valle (Nr. 1866)... 29 Des. 12. Forskrift om feieavgift, Løten (Nr. 1867)... 31 Des. 12. Forskrift om innsamling av husholdningsavfall/næringsavfall, tømming av slamavskillere, Des. privéter og tette tanker, spesialavfall, slam og avfalls- og slamgebyrer, Måsøy (Nr. 1868)... 31 17. Forskrift om gebyrregulativ for saksbehandling etter plan- og bygningsloven 109, Vefsn (Nr. 1869)... 35 Des. 17. Forskrift om feiegebyr, Stange (Nr. 1870)... 35 Des. 18. Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall, Bamble (Nr. 1871)... 35 Nov. 27. Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall, Porsgrunn (Nr. 1875)... 36 Nov. 13. Forskrift om minsteareal for godkjenning av elgvald og fellingstillatelse for elg, Sortland (Nr. 1883)... 37 Nov. 24. Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall, Stavanger (Nr. 1884)... 37 Mars 21. Forskrift om snøskuterløyper, Berlevåg (Nr. 1886)... 38 Nov. 20. Forskrift om vedtekter til plan- og bygningsloven 69 nr. 3 og 4, Herøy (Nr. 1887)... 39 Mai 7. Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Oslo (Nr. 1895)... 40 Des. 16. Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall, Siljan (Nr. 1896)... 43 2004 Jan. 9. Forskrift om verneplan for Junkerdal. Vern av Junkerdal nasjonalpark/juŋŋkaravuome nasjonalpárkka, Fauske og Saltdal (Nr. 8)... 44 Jan. 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Vest-Agder), Vest-Agder (Nr. 33)... 46 Jan. 9. Forskrift om fiske utenfor vassdrag med laks eller sjøaure, Aust-Agder (Nr. 35)... 47 Jan. 9. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Østfold), Østfold (Nr. 39)... 49 Jan. 22. Forskrift om kvotejakt og kvotefri jakt på gaupe i 2004, Nordland (Nr. 126)... 51 Jan. 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Sør-Trøndelag), Sør-Trøndelag (Nr. 192)... 52 Jan. 22. Forskrift om kvotejakt på gaupe i 2004, Oppland (Nr. 193)... 52 Jan. 23. Forskrift om jakt på gaupe i 2004, Troms (Nr. 194)... 53 Jan. 26. Forskrift om jakt på gaupe i 2004, Finnmark (Nr. 196)... 54 Jan. 26. Forskrift om kvotejakt på gaupe i 2004, Oslo og Akershus og Buskerud (Nr. 197)... 54 Jan. 27. Forskrift om kvotejakt på gaupe i 2004, Buskerud og Vestfold (Nr. 198)... 55

Jan. 23. Forskrift om begrensninger i bruk av sykkel, hest og telt mv. i Fløyenområdet, Bergen (Nr. 247)... 56 Jan. 30. Forskrift om godkjenning av vedtekter om forsøk med interkommunalt samarbeid mellom Levanger og Verdal (Nr. 248)... 57 Jan. 30. Forskrift om havnedistrikt i sjøen for Kristiansund og Nordmørehavn,Møre og Romsdal fylke, sjøkart nr. 35, 36, 37, 40, 128 og 129, Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1221 II,1320 I og IV, 1321 IV, 1322 II, 1420 IV, 1421 I, II og IV, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Gjemnes, Averøy, Smøla, Aure, Halsa, Frei, Tustna og Kristiansund (Nr. 249)... 59 Feb. 5. Forskrift om havnedistrikt i sjøen for Bremanger kommune, Sogn og Fjordane fylke, sjøkart nr. 28, 29 og 253. Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1118 II, 1118 III, 1118 IV og 1218 IV, Bremanger (Nr. 250)... 60 Jan. 23. Forskrift om fastsettelse av områdegrense mellom Øst- og Vest-Finnmark reinbeiteområder, Finnmark (Nr. 309)... 60 Jan. 29. Forskrift om fiskeløype til viktige fiskevatn, Namsskogan sentrum Langtjønna, Namsskogan (Nr. 310)... 61 Feb. 9. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Nannestad (Nr. 313)... 62 Feb. 10. Forskrift om opprettelse av midlertidige restriksjonsområder EN R432 og EN R433 i Troms fylke i forbindelse med militærøvelsen Hvitmink 04, Troms (Nr. 314)... 62 Feb. 2. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsbebyggelse, Ullensaker (Nr. 372)... 65 Feb. 6. Forskrift for fiske etter laks og sjøørret i sjøen, Buskerud (Nr. 373)... 66 Feb. 20. Forskrift om vern av Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid Suodjemeahcci, Balsfjord, Lyngen, Storfjord og Tromsø (Nr. 384)... 68 Jan. 30. Forskrift om løype for kjøring med snøskuter fra Bjerkadalen til Grasvatnet, Hemnes (Nr. 385)... 71 Feb. 12. Forskrift om helligdagsfredning i Lofoten oppsynsområde i den periode av året hvor Lofotoppsynet er satt, Nordland (Nr. 386)... 72 Feb. 13. Forskrift om fredningssoner ved utløpet av vassdrag med laks eller sjøaure, Vest-Agder (Nr. 387)... 72 Feb. 18. Forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Kvam og Kvinnherad (Nr. 388)... 73 Feb. 20. Forskrift om vern av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, Selbu, Tydal, Meråker og Stjørdal (Nr. 390)... 76 Feb. 10. Forskrift om vass- og avlaupsgebyr, Ølen (Nr. 439)... 80 Feb. 12. Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall, Skien (Nr. 440)... 84 Feb. 19. Forskrift for bruk av motorfartøy på vassdrag og for landing og start med luftfartøy i utmark og vassdrag, Voss (Nr. 441)... 85 Feb. 19. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningslovens 85 om plassering av midlertidige og transportable innretninger, Flekkefjord (Nr. 442)... 85 Feb. 26. Forskrift om vedtekt for forsøk med kommunal oppgavedifferensiering Aktiv bekjempelse av forsøpling av offentlige uterom, Oslo (Nr. 443)... 86 Mars 1. Forskrift om opprettelse av midlertidige restriksjonsområder EN R434, EN R435, EN R436, EN R437 og EN R438 i Troms fylke i forbindelse med militærøvelsen Joint Winter 04, Troms (Nr. 444)... 86 Mars 2. Forskrift om kvotejakt på gaupe i 2004, Aust-Agder (Nr. 445)... 87 Mars 3. Forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Bjugn (Nr. 446)... 88 Endringsforskrifter 1999 Mars 29. Endr. i forskrift om snøscooterløyper, Hammerfest (Nr. 1649)... 1 2001 Mai 2003 Des. 15. Endr. i forskrift om bruk av motorkjøretøy på barmark langs traktorveger/tradisjonelle ferdselsårer, Vadsø (Nr. 1704)... 2 11. Endr. i forskrift om vern av Raet landskapsvernområde med plante- og fuglelivsfredning, Arendal (Nr. 1851)... 14 Des. 16. Endr. i forskrift om vern for Dyrlimyra naturreservat, Kvinesdal (Nr. 1854)... 18 Des. 16. Endr. i forskrift om campingvedtekter, Gol (Nr. 1856)... 22 2004 Jan. 5. Endr. i forskrift om fredning av Hovden landskapsvernområde, Bykle (Nr. 34)... 46

Jan. 9. Endr. i forskrift om forbud mot å føre/flytte levende småfe fra Rogaland fylke til andre områder av landet, Rogaland (Nr. 36)... 48 Jan. 9. Endr. i midlertidig forskrift om soner for å hindre spredning av Newcastle disease, Rogaland (Nr. 37)... 48 Jan. 9. Endr. i forskrift om soner for å hindre spredning av sjukdommer hos småfe i Sogn og Fjordane, Nordland og Troms (Nr. 38)... 49 Feb. 2. Endr. i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Alstahaug (Nr. 311)... 61 Feb. 9. Endr. i forskrift for fiske i vassdrag og munningssoner, Nordland (Nr. 312)... 62 Jan. 5. Endr. i forskrift om freding av Kolebakkane som naturreservat, Gloppen (Nr. 369)... 63 Jan. 23. Endr. i forskrift om vern av Karussputten naturreservat, Oslo (Nr. 370)... 63 Jan. 26. Endr. i forskrift om fredning av Bjørklund som naturreservat, Suldal (Nr. 371)... 64 Feb. 12. Endr. i forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure i 2003 2007, Sogn og Fjordane. (Nr. 374)... 67 Feb. 13. Endr. i forskrift om fredning av Veggen naturreservat, Evenes (Nr. 375)... 68 Feb. 18. Endr. i forskrift om fredning av Fjelldalslia naturreservat, Tjeldsund (Nr. 389)... 76 Feb. 20. Endr. i forskrift om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 9, vern av Fokstumyra naturreservat, Dovre (Nr. 391)... 79 Feb. 3. Endr. i forskrift om salgstider for øl kl. D, Asker (Nr. 437)... 80 Feb. 10. Endr. i midlertidig forskrift om husleietvistutvalg for Oslo og Akershus (Nr. 438)... 80 Diverse 2001 Mars 26. Opph. av forskrift om båndtvang for hund, Nittedal (Nr. 1703)... 2 2003 Des. 17. Opph. av fredning av naturminner i Rogaland. (Nr. 1888)... 40 2004 Jan. 9. Opph. av forskrift om fredning av en del plantearter i Junkerdalen-Balvatnet fredningsfelt, Saltdal (Nr. 9)... 46 Jan. 20. Vedtekter for forsøk etter forsøksloven med kommunal oppgavedifferensiering, til erstatning for forskrift om faglig ansvarsdeling mv. etter kulturminneloven. Overføring av myndighet til Bergen kommune, Hordaland (Nr. 125)... 49 Jan. 23. Samanslutning av Ølen og Vindafjord kommunar i Rogaland fylke. Iverksetting og unntak frå kommunelova, vallova og einskilde særlover, Rogaland (Nr. 195)... 53 Jan. 23. Opph. av forordning om inndeling av Finnmark i reinsogn, Finnmark (Nr. 308)... 60 Feb. 17. Opph. av forskrift om retildeling av tillatelser til oppdrett av matfisk av laks og ørret i sjøvann, Finnmark og Troms (Nr. 376)... 68 Rettelser Nr. 1/2003 s. 57 (i forskrift av 27. januar 2003 nr. 156 om endring i forskrift om unntak fra forbud mot bruk av vannscootere og liknende fartøyer, Bergen kommune, Hordaland)... 90 Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer m.v.... 3. omslagsside 4. omslagsside

29. mars Nr. 1649 1999 1 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 18. mars 2004 Nr. 1 29. mars Nr. 1649 1999 Forskrift om endring i forskrift om snøscooterløyper, Hammerfest kommune, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 29. mars 1999 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 5 tredje ledd. Kunngjort 19. februar 2004. I I forskrift av 15. november 1994 om snøscooterløyper, Hammerfest kommune, Finnmark, er det gjort endringer. Forskriften er ikke tidligere kunngjort i og gjengis her i sin helhet som den lyder etter endringene. II Bruk av snøscooter i utmark og på islagt vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper, jf. kart i målestokk 1:50.000 datert Hammerfest kommune 29. mars 1999: 1. Kvaløya Løype 1: Fra Forsøl over Forsølhøgda og kryssing av Forsølvegen ved den gml. søppelplassen. Videre mellom høyde 147 og 226 til Mellomskaret nord for Storvikfjell til Rennervatna. På vestsiden av Rennervatna Dabmutjávri vest for høyde 377 til kommunegrensa mot Kvalsund ved Dårskavuoncåkka. Ved nordøstenden på Storvikfjell går en avstikker ned til østsiden av Storvikvann. Løype 2: Fra Branntomta i Indrefjorddalen til Olavannet sørøst for Rundvannet til løype 1 ved Dabmutjávri. Løype 3: Fra rv. 94, 250 m sør for vegkryss til Strømsnes over Saragamvannet til løype 2 i Indrefjorddalen. Seiland Løype 4: Fra Hønsebybotn langs Mollavatnet over Persvannet til sørenden av Storvannet. Avstikker fra Storvannet til Tverrfjord. Løype 5: Fra Kjerringholmen til sørsiden av Annasulvárri og videre sørover til Kristinehamn (Fiskebukt) og Eidvågen. Derfra og over Eidvågvatnet til Hønsbybotn med forbindelse til løype 4. Avstikkere fra Annasulvaggi til Survik og fra Fiskebukt til Kvistnes. Løype 6: Fra løype 5 i Eidvågen sørover til Vassbukt opp langs Vassbuktelva til Vassbuktvannet og rett nord til Smalvannene. Sørøya Løype 7: Fra Akkarfjord, over Hamnevannet, Småvatna og Gamvikvatnet til Gamvik. Avstikkere fra Småvatna til Mefjorden og fra Hamnevatnet til Finnvik. Løype 8: Fra fv. 112 på Eidet opp Vesterelvdalen og over Linjevannet til Bastafjorden. Videre sørover på vestsiden av Brennfjellet til Holmevannet, derfra sørover via Langstrandvannet til Værbotn. Løype 9: Fra løype 8 ved høyde 258 i Bastfjordeidet rundt Tjuven og ned til Skippernedbotn og videre ut til Skippernes. Løype 10: Fra fv. 115 i Hønsebydalen der høyspentlinja krysser vegen, bak Skarvtinden og ned til Skarvfjorden. Løype 11: Fra løype 8 ved Holmevannet langs vestsiden av Engesfjellet til Lundhamn.

15. mai Nr. 1704 2001 2 Løype 12: Fra Værbotn over Skillefjell til Låtretvannet og løype 13. Løype 13: Fra Låtret til Låtretvannet sørover til Olajordvannet og videre vestover via Mellomvannet til Oterurda. Avstikkere fra Låtretvannet til Båtsfjord og fra Mellomvannet til Storsandvika. Løype 14: Fra fv. 11 ved Storelv over Steinvannet til Vegdalsvannet og videre til kommunegrensa mot Hasvik sør for Middagsfjellet. 8. juni Nr. 1718 2000 Forskrift om bruk av motorkjøretøy på barmark langs traktorveger, Lebesby kommune, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 8. juni 2000 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 4a og forskrift av 28. juli 1989 nr. 749 om bruk av motorkjøretøy på barmark langs tradisjonelle ferdselsårer, Finnmark. Kunngjort 19. februar 2004. 1. Bruk av motorkjøretøy på barmark kan skje langs følgende traktorveger i forbindelse med transport til hytter og i forbindelse med jakt, fangst, fiske og bærsanking. Løype 1: Fra riksvegen over Ifjordfjellet ved Gurrujohka (Gamvik kommune) og sørover til høyde 458 (kommunegrensa mellom Lebesby, Gamvik og Tana). Videre sørover langs kommunegrensa mellom Lebesby og Tana til høyde 372 (Stuorra Ilis). Løype 2: Fra Lebesby opp Storelvdalen til første Tverrelv, videre fra elvedalen til Rundhaugen ved elvas vestside. 2. Denne forskrift trer i kraft straks. 26. mars Nr. 1703 2001 Opphevelse av forskrift om båndtvang for hund, Nittedal kommune, Akershus. Fastsatt av Nittedal kommunestyre 26. mars 2001. Kunngjort 16. januar 2004. Forskrift av 14. mai 1947 nr. 3 om båndtvang for hund, Nittedal kommune, Akershus, oppheves fra det tidspunkt ny lov trer i kraft. 1 1 Lov av 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven), trådte i kraft 1. januar 2004. 15. mai Nr. 1704 2001 Forskrift endring i forskrift om bruk av motorkjøretøy på barmark langs traktorveger/tradisjonelle ferdselsårer, Vadsø kommune, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 15. mai 2001 med hjemmel i forskrift av 28. juli 1989 nr. 749 om bruk av motorkjøretøy på barmark langs tradisjonelle ferdselsårer, Finnmark, jf. lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 4a. Kunngjort 23. februar 2004. I I forskrift av 1. juni 1994 om snøscooterløyper, Vadsø kommune, Finnmark, er det gjort endringer 11. juli 1995, 19. juni 1997 og 15. mai 2001. Forskriften er ikke tidligere kunngjort i og gjengis her i sin helhet som den lyder etter endringene. II 1. Bruk av motorkjøretøy på barmark kan skje langs følgende traktorveger i forbindelse med transport til hytter og i forbindelse med jakt, fangst, fiske og bærsanking: Løype 1: Fra vegende ved Vasselva, langs traktorvegen forbi politihytta, og fram til utløpet av Øvre Flintelva. Løype 2: Fra Laksebybukt opp Storbakken, videre sør for Lille Andersbyvann over elva mellom Store og Lille Andersbyvann og fram til sørøstenden av Store Andersbyvann. Løype 3: Fra Kariel via Cuddevárre fram til vestsida av Sauvatnet. Løype 4: Fra Pumpehuset ved Sjåbuselva langs traktorvegen på vestsida av elva ca 1 km, deretter over elva og over Gammerabben, Storelva og Sabelhaugen fram til Lille Vasavann. Løype 5: Fra vegende over Golnes rett nord for Monstadvatnet, UTM 35 nord 7778700, øst 613200, og videre nordvestover fram til østenden av Langsmedvannet.

11. des. Nr. 1901 2002 3 Løype 6: Fra vegende mellom to vann, et større i vest og et mindre i øst, UTM 36 nord 7778750, øst 386550, 1 km etter vegdele på den gamle flystripa over Golnes, og fram til kanten av myra ved Keita, UTM 36 nord 7780600, øst 388000, 100 m før Lars Johnsens hytte (gnr. 13 bnr. 1 fnr. 1). Løype 7: Fra vegende ved reingjerdet nord for Krampenes, rett øst for lite vann, UTM 36 nord 7782500, øst 393500, og videre øst for Holmvatnet og over høydene 143, 145 og 136 fram til Falkgårdselva. Løype 8: Fra vegende ved Bærelv bru vest for Skallelv og til kjøresporkryss 150 m før Kokkobekken, UTM 36 nord 7789750, øst 396300. Løypene skal være merket og skiltet i terrenget på en slik måte at det klart går fram hvor løypetraséen går og hvor den slutter. 2. Løypene er stengt for kjøring i tiden f.o.m. 5. mai fram til 1. juli. Unntatt er kjøring som er tillatt med hjemmel i motorferdsellovens 4 første ledd, og vedtak (dispensasjon) med hjemmel i motorferdselloven eller nasjonal forskrift til motorferdselloven. 3. Denne forskrift trer i kraft straks. 11. des. Nr. 1901 2002 Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Øvre Eiker kommune, Buskerud. Fastsatt av Øvre Eiker kommunestyre 11. desember 2002 med hjemmel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer og lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 26 tredje ledd. Kunngjort 12. februar 2004. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 2. Forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer 3. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Øvre Eiker kommune (dette dokumentet) 4. Øvrige dokumenter: Gebyrregulativ Leveringsvilkår Drikkevann/Avløpstjenester Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (tekniske og administrative bestemmelser) Reglement for VA-anlegg i Øvre Eiker kommune 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. 2A. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i 3. 2B. Definisjoner Abonnent: Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vannog/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens 65, 66 og 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. Boenhet: Med boenhet menes en leilighet med eget kjøkken, sanitærrom og oppholdsrom. Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet): Forenklet kan man si at bruksareal omfatter: Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger. For detaljer se NS 3940. Bruksendring: Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet.

11. des. Nr. 1901 2002 4 Engangsgebyr for tilknytning: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. Felles privat stikkledning: Ledning eid i fellesskap av abonnenter tilknyttet via denne til kommunalt ledningsnett. Fritidsbolig/hytte: Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte, eller bolig som kun har innlagt vann via sommervannsledning. Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet. Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av staten, fylket eller kommunen. Stipulert forbruk: Forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal. Leveringsvilkår: Et dokument som beskriver abonnentenes og kommunens rettigheter og plikter, samt hva som skjer når disse ikke overholdes og hvilke klagemuligheter som finnes. Årsgebyr: Gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. 3. Gebyrform 3 1. Gebyrene omfatter: Tilknytningsgebyr for vann. Tilknytningsgebyr for avløp. Årsgebyr for vann. Årsgebyr for avløp. Leie av vannmåler. Plombering av vanninntaket. 4. Gebyrsatser 4 1. Gebyrsatsene fastsettes årlig av kommunestyret og trer i kraft fra det tidspunkt kommunestyret bestemmer. 5. Restriksjoner på vannleveranse m.m. 5 1. Restriksjoner for vannforbruk, kortere avbrudd i leveranse av vann, eller mottak av kloakk, gir ikke grunnlag for reduksjon av gebyrene. 6. Arealberegningsmetoder 6 1. I den utstrekning gebyrberegningen gjøres avhengig av bebyggelsens størrelse, skal gebyrpliktig areal beregnes etter følgende regler: a) Tilknytningsgebyr: Alt areal innenfor yttervegger i alle etasjer inkludert kjelleretasje med fri høyde over gulv på minst 1,9 m i en bredde på minst 0,6 m. Del av skråtak regnes som måleverdig til 0,6 m utenfor høyden 1,9 m eller til begrensende vegg eller annen bygningsdel. Tilknytningsgebyret beregnes av gebyrpliktig areal som nedtrappes for hver bruksenhet/boenhet etter følgende tabell: 0 300 m 2 100% 300 1000 m 2 50% 1000 3000 m 2 25% 3000 m 2 12,5% b) Årsgebyr etter stipulert areal: Alt areal innenfor yttervegger i alle etasjer inkludert kjelleretasje med fri høyde over gulv på minst 1,9 m i en bredde på minst 0,6 m. Del av skråtak regnes som måleverdig til 0,6 m utenfor høyden 1,9 m eller til begrensende vegg eller annen bygningsdel. 6 2. Hvor det innenfor samme gebyrpliktige eiendom finnes flere boenheter, skal gebyret beregnes for hver boenhet for seg. 6 3. Hvor det innenfor en gebyrpliktig eiendom finnes en blanding av boliger og annet gebyrpliktig areal, skal gebyret for hver boenhet beregnes for seg og gebyret for det øvrige arealet beregnes for seg. Det samlede gebyret for eiendommen skal være summen av gebyrene for hver enhet. 6 4. Kommunen har med hjemmel i denne forskrift, når som helst rett til å beregne gebyrpliktig areal på nytt. 6 5. Ved seksjonering av eiendommen skal det installeres egen vannmåler for den nye seksjonen.

11. des. Nr. 1901 2002 5 7. Tilknytningsgebyrer 7 1. Tilknytningsgebyr for vann og/eller avløp skal betales; når bebygd eiendom blir tilknyttet kommunal vann- og avløpsledning. ved nybygg eller ved utvidelse av eksisterende bygg. 7 2. Tilknytningsgebyret fastsettes i forhold til bebyggelsens størrelse beregnet i henhold til 6 1 pkt. a. 7 3. Tilknytningsgebyret forfaller til betaling senest ved tilknytning til det kommunale ledningsnettet. Arbeid som krever byggetillatelse herunder graving og fylling må ikke settes igang før tilknytningsgebyr er betalt. Dette gjelder enten det kreves byggetillatelse etter plan- og bygningslovens 93 eller melding etter 84 eller 85. 8. Årsgebyrer 8 1. Årsgebyr for vann- og/eller avløp skal betales for eiendom som er tilknyttet kommunal vann- eller avløpsledning. 8 2. Både kommunen og abonnenten kan kreve at årsgebyret fastsettes ut fra målt forbruk. a) Eksisterende bygg til rent boligformål som allerede er tilknyttet kommunal vannforsyning, kan inntil annet blir bestemt betale gebyr etter stipulert vannforbruk. Hver boenhet avregnes for seg. b) Nybygg til rent boligformål og/eller andre nye tilknytninger skal pålegges å montere godkjent vannmåler. Alle boliger som har fått installert måler, skal betale etter målt forbruk og det gis ikke anledning til å endre tariff. c) Bygg til ikke rent boligformål skal pålegges å installere vannmåler og årsgebyrene skal beregnes etter målt vannforbruk. Inntil vannmåler er installert, betales gebyr etter stipulert forbruk. 8 3. Eiendom som har vannmåler, skal betale årsgebyr for både vann og avløp i henhold til målt vannforbruk og gjeldende m 3 pris. Eiendom med flere boenheter skal installere vannmåler for hver boenhet. jf. 3 og 6 2. Hvis det er åpenbart at eiendommen brukes som en boenhet kan kommunen etter skriftlig søknad gi dispensasjon fra denne bestemmelse. For installasjon og bruk av vannmåler gjelder bestemmelsene i 15. 8 4. Bolig som ikke betaler gebyr etter målt vannforbruk, skal betale årsgebyret for vann og/eller avløp i henhold til stipulert vannforbruk basert på bebyggelsens størrelse. Jf. 6 1 pkt. b. Gebyret beregnes etter et forbruk av antall m 3 pr. m 2 netto gulvflate som fastsettes av kommunestyret i det årlige gebyrregulativet. Gebyret fastsettes i trinn over minsteareal som kommunestyret bestemmer. Hvert trinn utgjør et fast antall m 2. Minstegebyr pr. boenhet pr. år beregnet etter måler tilsvarer et forbruk som fastsettes av kommunestyret i det årlige gebyrregulativet. 8 5. Fullt årsgebyr skal kreves etter at brukstillatelse er gitt. 8 6. Dersom bygning rives eller brennes, skal vann- og avløpsgebyrer betales etter det minimumsforbruk som er omtalt i 8 4 inntil ledningene er plugget ved hovedledningen. Deler av måned regnes som hel måned. Dersom det skal bygges opp igjen, kan det etter søknad gis dispensasjon fra dette kravet. 8 7. Eventuelle forandringer i abonnementsforhold som eierforhold, innflytting, nedriving, brann etc. skal meldes skriftlig til kommunen. Eier er ansvarlig for at kommunen til enhver tid har de riktige opplysninger om eiendom/abonnement. Gebyrplikt løper til melding er mottatt. Dersom abonnenten ikke oppfyller opplysningsplikten eller gir feil opplysninger, kan kommunen foreta en avregning 3 år bakover i tid ved for lite betalt gebyr. 8 8. Kjølevann som tilføres kommunalt avløpsnett, medfører ingen reduksjon av avløpsgebyret. 9. Fradrag i årsgebyret 9 1. Fradrag i årsgebyret kan gis for produksjonsbedrifter hvor det er vesentlig avvik i vann inn og vann ut. Dette må dokumenteres med måling. 10. Tillegg til årsgebyret 10 1. Hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et tillegg til avløpsgebyret. Tilleggets størrelse fastsettes ved avtale, eller hvis avtale ikke kommer i stand, av kommunestyret. 10 2. Gebyrpliktig som unnlater å etterkomme pålegg om å fjerne eller kortslutte privat septiktank eller avslammingstank, skal betale et tillegg til avløpsgebyret. Dersom arbeidet i løpet av 6 måneder etter at pålegget er gitt, ikke til den tid er utført tilfredsstillende, begynner tilleggsgebyret å løpe. Tillegget utgjør 50% av eiendommens ordinære avløpsgebyr beregnet etter et gjennomsnittsforbruk de tre siste årene. Tilleggsgebyret beregnes for hver påbegynt termin og løper inntil pålegget er etterkommet. 10 3. Gebyrpliktig som unnlater å etterkomme pålegg om å utbedre lekkasjer på eiendommens vannledning eller mangler ved avløpsanlegg eller sanitærutstyr som medfører økt forurensning eller økt belastning på ledninger eller renseanlegg, skal betale et tillegg til vann- og/eller avløpsgebyret. Tilleggsgebyret begynner å løpe 1 måned etter at pålegget er gitt. Tillegget utgjør 100% av eiendommens ordinære vann- og /eller avløpsgebyr og beregnes etter et

11. des. Nr. 1901 2002 6 gjennomsnittsforbruk av de siste tre årene. Tilleggsgebyret beregnes for hver påbegynt termin og løper inntil pålegget er etterkommet. 10 4. I spesielle tilfeller med antatt høyt vannforbruk til hagevanning eller annet, kan delegert myndighet kreve at årsgebyret baseres på målt forbruk. 10 5. Eiendom med fast montert basseng større enn 3 m 3, skal betale gebyr etter vannmåler. Bestemmelsen kan av delegert myndighet også gjøres gjeldende for demonterbare basseng. 11. Gebyrer etter avtale/midlertidig abonnement 11 1. Kunder som ønsker en midlertidig tilknytning til vann- og/eller avløpsnettet, for eksempel byggeplasser, kan etter innsendt og godkjent rørleggeranmeldelse bli tilknyttet det kommunale nettet. Den midlertidige bygningen/brakkeriggen skal i utgangspunktet ha installert vannmåler. I de tilfeller vannmåler ikke blir krevet installert, vil areal danne grunnlag for gebyrberegningen. Faktura vil bli sendt eier/tiltakshaver. Gebyrene vil bli fakturert fra tilknytningstidspunkt og frem til Øvre Eiker kommune har mottatt skriftlig melding om at ledningene er plugget og fjernet på forskriftsmessig måte av godkjent rørlegger. For disse abonnementene gjelder et minste årlig gebyr, jf. 3 og 8 4. Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen. 12. Fritak for årsgebyr 12 1. Når en boenhet blir stående tom, kan det etter skriftlig søknad gis fritak for gebyr i påfølgende hele terminer. Er det flere boenheter innenfor samme gebyrpliktige areal, må den utmeldte boenheten stenges og plomberes. Boenhetene som er i bruk må installere vannmåler. For plombering betales et gebyr som fastsettes av kommunestyret i det årlige gebyrregulativet. Eier av eiendommen er ansvarlig for at plomben er hel. Er en plombe brutt, fastsettes vannforbruket for vedkommende termin til antatt forbruk ganger 4. Minste antatt forbruk kan ikke settes lavere enn 1/3 av minstegebyr. Melding gis VAR-seksjonen før boligen tas i bruk igjen. Det er VAR-seksjonen som er ansvarlige for å åpne plomberingen. 13. Pålegg om utbedring 13 1. Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist, jf. forurensingsloven 7. Iht. forurensningsloven 73 kan det gis et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jf. forurensningsloven 74. 14. Innbetaling av årsgebyr 14 1. Gebyrene fordeles over 3 terminer pr. år. For eiendom som betaler etter målt forbruk og/eller avløpsmengde, foretas avregning for minst en av terminene etter måleravlesning. Kommunen kan pålegge den gebyrpliktige å lese av måleren og sende kommunen underretning om dette (selvavlesningskort). Mangler måleravlesning, kan det fastsettes et skjønnsmessig forbruk. 14 2. Dersom årsgebyret ikke er betalt innen en måned etter at den gebyrpliktige har mottatt annen gangs varsel om innbetaling, kan kommunen, når de lokale helsemyndigheter ikke motsetter seg det, stenge den kommunale vannforsyning til eiendommen. For oppmøte i forbindelse med avstengingen og påsetting av vannforsyning skal den gebyrpliktige betale et tilleggsgebyr som tilsvarer 2 x plomberingsgebyret. 14 3. Krav på årsgebyr gjelder med hensyn til pantesikkerhet i pantelovens 6 1 og inndrives tilsvarende bestemmelser som for skatt på fast eiendom. 14 4. Om renteplikt ved for sen betaling eller tilbakebetaling av vann- og avløpsgebyr, gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane 26 tilsvarende. 14 5. Vann- og avløpsgebyr betales fullt ut inntil ledningen er plugget ved hovedledningen. Deler av måned regnes som hel måned. 14 6. Dersom det oppdages feil i gebyrberegningen, skal oppgjør for feilen beregnes til et gjennomsnitt av de siste tre års innbetalte gebyrer. Det benyttes de gebyrsatser som gjaldt de respektive år. 15. Bestemmelser for bruk av vannmålere 15 1. Anskaffelse, installasjon og gebyr for leie av vannmåler 1.1 Måleren er kommunens eiendom og selve måleren bekostes av kommunen. Kommunen bestemmer type, plassering og størrelse på måleren, tilpasset forbruket. 1.2 Abonnenten må selv bekoste installasjon av vannmåler i konsoll og ev. flytting av måleren. Installasjon av måler skal utføres av en godkjent rørlegger i samsvar med det til enhver tid gjeldende reglement. Etter montasje skal vannmåleren plomberes av kommunen eller av godkjent rørlegger engasjert av kommunen.

11. des. Nr. 1901 2002 7 1.3 Abonnenten betaler et årlig gebyr for leie av vannmåler, som inkluderer anskaffelse, kontroll, vedlikehold, utskifting og administrasjon. Gebyret fastsettes av kommunen og fremgår av gebyrregulativet. 15 2. Avlesning 2.1 Avlesning av vannmåleren foretas minst én gang hvert år. Abonnenten foretar avlesning og innmelding innen den fastsatte frist. 2.2 Dersom avlesning av vannmåler ikke utføres til bestemt tid eller dersom data ikke innmeldes til kommunen stipuleres årsforbruket. Kommunen kan ev. selv velge å foreta avlesning av forbruket for abonnentens regning (avlesningsgebyr). Avlesningsgebyret fastsettes av kommunen og fremgår av gebyrregulativet. 15 3. Kontroll 3.1 Kommunen skal ha adgang til vannmåleren for inspeksjon og kontrollavlesning til varslet dato og tid. Vannmåleren må plasseres slik at den er lett tilgjengelig både for avlesning og revisjon/utskifting. 3.2 Kommunen kan etter skriftlig søknad fra abonnenten gå med på kontroll av vannmåleren. Viser kontrollen en feilavlesning på minst 5%, utføres justeringen, eventuelt utskifting av måleren uten utgift for leieren. Feil som kommer ved utført test skal regnes som et gjennomsnitt etter volumnormal Qt og Qn. Qt tilsvarer liten gjennomstrømmingshastighet gjennom måleren, Qn dimensjonerende vannmengde. Feilen for den tiden måleren viste mer enn 5%, forutsettes oppstått lineært fra installasjonstidspunktet til tidspunktet for kontrollmåling. Abonnenten betaler utgiftene for kontrollmåling dersom feilen er under 5%. 3.3 Dersom det ikke lar seg gjøre å beregne feilmålte mengder, justeres gebyret for den perioden det er tvil om etter gjennomsnittet av nærmeste avlesningsperiode før feilen ble påvist, og/eller etter at den er utbedret. 15 4. Flere tilknytninger 4.1 Hver eiendom skal normalt kun ha én tilknytning. I de tilfeller en eiendom har flere tilknytninger, skal det installeres en måler for hver tilknytning. Eventuelle interne målere er kommunen uvedkommende. 15 5. Annet 5.1 Når vannmåler er montert, kan denne ikke fjernes uten kommunens samtykke. 5.2 Dersom vannmåler ikke kan plasseres frostsikkert, skal gebyret baseres på stipulert forbruk etter vedtatte beregningsregler. 5.3 Blir en måler som er i bruk borte eller skadet, skal abonnenten omgående melde dette til kommunen. Kommunen forbeholder seg rett til å kreve full erstatning for tap eller skade. Plomberte målere kan kun åpnes av kommunens personell eller under oppsyn av kommunens personell. Er en plombe brutt, fastsettes vannforbruket for vedkommende termin til antatt forbruk ganger 4. Minste antatt forbruk kan ikke settes lavere enn 1/3 av minstegebyr. 5.4 For installasjon og bruk av vannmålere gjelder for øvrig kommunens tekniske bestemmelser. 16. Tømming av slam fra slamavskillere, privet m.m. 16 1. Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming av bil. Overdekking av kumlokk o.l med snø, is, jord osv. fjernes av abonnenten før tømming skal utføres. Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. 16 2. Varsel om når tømming skal finne sted vil bli gitt skriftlig til abonnentene. Alle slamavskillere og tanker skal tømmes minst en gang hvert annet år. Tanker med våtvolum mindre enn 3 m 3 tømmes en gang hver år. Slamavskillere tilknyttet offentlig nett og tette tanker tømmes etter behov. Tømminger utover dette må betales av abonnentene. I spesielle tilfeller kan kommunen bestemme annen tømmehyppighet. Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses. 16 3. De abonnenter som ønsker å benytte en annen renovatør til tømming av septiktanker, privet, tette tanker mv. enn det kommunen bruker står fritt i å gjøre dette. Renovatøren vil da få refundert samme beløp som det kommunens renovatør får for tilsvarende tømming under forutsetning av at: Abonnenten har avbestilt kommunens renovatør Abonnentens renovatør gir opplysninger om tømmedato, tømmevolum, og anleggets tilstand på samme måte som kommunens renovatør. 17. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av VAR-seksjonen. 18. Klage 18 1. Gebyrberegninger og enkeltvedtak etter denne forskrift kan påklages etter forvaltningsloven av 10. februar 1967. Det vises til 29 om klagefrist og 32 om klagens innhold. Kommunens klagenemnd er klageinstans. Vedtak om gebyrenes størrelse, som fremkommer av gebyrregulativet, regnes som forskrift, jf. forvaltningslovens 2 første ledd bokstav c). Dette er ikke enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages. Ilagt gebyr må betales fullt ut innen forfallsdato, selv om beregningen er påklaget.

28. feb. Nr. 1902 2002 8 19. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 9. desember 1977 1 om vann- og kloakkavgifter, Øvre Eiker kommune, Buskerud. 1 Ikke kunngjort i. 28. feb. Nr. 1902 2002 Forskrift om snøscooterløyper, Gamvik kommune, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 28. februar 2002 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 5 tredje ledd. Kunngjort 19. februar 2004. 1. Bruk av snøscooter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper, jf. kart i målestokk 1:50.000 datert Gamvik kommune 28. februar 2002: Løype 1: Mehamn Sandfjord Gamvik Fra Mehamn langs østsiden av Mehamndalen opp til punkt der Televerkets oppmerkete løype tar av fra telefonlinja (nord for høyde 233). Herfra østover til Futelvdalen, ned Futelvdalen til kraftlinja, herfra østover mot Sandfjord, over vegen og deretter Andersvannet i Sandfjord. Herfra videre på nordsida av vegen til Sandfjordskaret, over vegen ned til Urvannene, herfra over vegen videre på nordsiden av vegen fram til Gamvik. Løype 2: Gamvik Risfjord Fra Gamvik etter løype 1 til Urvannene, over Gunnarfjordvannet mot sør og sørøst over vestre Simlevann og Bjørnelvvannene. Fra Bjørnelvvannene gjennom Langdalen til Vesterelva. Fra Vesterelva etter gammel telefonlinje til Risfjord. Forgreining til Koifjord over nordre ende av Koifjordvannet. Løype 3: Mehamn Rolfstokken Stjernevatna Skjånes Fra Mehamn sørover langs løype 1 til høyde 233, herfra sørover vest for Svartholvatna og øst for Holmevatnet til Rolfstokken. Herfra sørøstover og østover sør for Langvannet og sør om Søndre Stjernevann. Fra østenden av Søndre Stjernevann (221 moh.) sørøstover og sørover til østenden av Rørvann (196 moh.), herfra sørøstover over øvre del av Risfjorddalen, over Sandfjordfjellet nord om Linken, sørover over tredje, andre og første Olarsvann, ned langs Olarsbekken til Litleelvvannet i Skjånes. Løype 4: Stjernevannene Vesterelva (forbindelse til løype 2 og 3) Fra løype 3 sør for Søndre Stjernevann, mot nord til «Scooterbukta» ved nordre Stjernevann, deretter mot øst til løype 2 sørvest for Vestfjellet. Løype 5: Hjelpekorpshytta Rolfstokken Fra Hjelpekorpshytta langs riksvegen sørover 400 meter, krysser denne og går sørøstover til Rolfstokken. Løype 6: Aslakvatna telegraflinja løype 5 (med forbindelse til løype 4 i Lebesby) Fra parkeringsplass ved riksveg 888 ved Aslakvatna, rett østover til telegraflinja, derfra nordover langs telegraflinja til løype 5. Fra Aslakvatna har løypa forgreining mot nordvest til løype 4 i Lebesby kommune, og langs riksvegen mot sør til samme løype. Løype 7: Ivarsfjord Rørvannet (med forbindelse til løype 3) Fra Knutneset i Ivarsfjord mot nordvest gjennom Vaselinskaret til Ivarsfjordvannene, videre mot nordøst til løype 3 ved Rørvannet. Løype 8: Kobbvik Ivarsfjordvannet (med forbindelse til løype 7) Fra Kobbvik opp Kobbvikdalen, herfra mot nordøst til Ivarsfjordvannene, med tilknytning til løype 7. Løype 9: Hopseidet Nikolasdalen Nerdalen/Øverdalen Fra Lebesbys løype 4 (fra Hopseidet) der telegraflinja krysser kommunegrensa (ved høyde 404), sørvestover etter telegraflinja til vann 250 moh. der telegraflinja krysser kraftlinja, videre langs kraftlinja til øvre del av Nikolasdalen. Derfra langs telegraflinja over Nordhøgda ned til Laggodalen, med tilknytning til Lebesbys løyper i Nerdalen og Øverdalen. Løype 10: Fra løype 9 Nervei Fra løype 9 (telegraflinja) ca. 2 km sørøst for Reinoksvannet, sørøstover ned Nerveidalen til Nervei. Løype 11: Nerdalen (løype 9) Laggoelvas munning Fra løype 9 i Nerdalen nedover langs Laggoelva på vestsiden fram til løype 12 ved Laggoelvas munning. Løype 12: Fra løype 10 Laggo med avstikker fra Kobbelvvannet til løype 10 i Nerveidalen Langs løype 10 til nord for høyde 382 (nord for vann 354 moh.), herfra sørover til Langvannet, videre østover til Kobbelvvannet, herfra sørover ned fjellet vest for Kobbelva til Spiikarnjárga, og vestover langs sjøen til Laggo.

22. mars Nr. 1903 2002 9 Avstikker fra Kobbelvvatnet og nordøstover forbi Sukkertoppvatna og Sukkertoppen til løype 10 i Nerveidalen. Løype 13: Nervei Langfjordnes Fra Nervei sør om høyde 136. Over Sommerheimvannet mor nordøst over høyde 355 øverst i Lille Langfjorddalen, og videre østover på sørsiden av Sauevannene til Langfjordnes. Løype 14: Bjørnelvvannene Risfjord Fra løype 2 ved øste Bjørnelvvann mot sørøst gjennom Moenelvdalen til Risfjord. Løype 15: Ifjordfjellet Langs riksvei nr. 98 over Ifjordfjellet. Løypa er åpen i den perioden riksveien er vinterstengt. 2. Snøscooterferdsel langs løypene etter denne forskrift er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget, og når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen. Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni dersom Fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, jf. forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 9. 3. Denne forskrift trer i kraft straks. Forskrift av 21. mars 1997 nr. 292 om snøscooterløyper, Gamvik kommune, Finnmark, oppheves. 22. mars Nr. 1903 2002 Forskrift om snøskuterløyper, Vadsø kommune, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 22. mars 2002 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 5 tredje ledd. Kunngjort 19. februar 2004. 1. Bruk av snøskuter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper, jf. kart i målestokk 1:50.000 datert Vadsø kommune 19. januar 2000. Løype 1: Fra riksvegen på vestsiden av Vestre Jakobselv til Tredjefossen, med forgreininger langs jordbruksveg til nordsida av Langovara og over Jakobselva ved Fossenakken til løype 2. Løype 2: Fra riksvegen ved Esso-stasjonen i Vestre Jakobselv til Rapakoro og Dalbakken. Videre etter vegen til Lille Vasselva og Politihytta, og videre til Høyelva som krysses. Fra Høyelva til kommunegrensa mot Båtsfjord på Ordojávri. Løype 3: Fra Paddeby langs kraftlinja i nordvestlig retning (ca. 2 km) mot Kariel og høydekote 100. Videre i nordøstlig retning langs traktorveg, over Sauvann og videre (ca. 1,5 km) til høydekote 200. Herfra i nordvestlig retning til sydvest av Østervann, videre vestover sør for Vasselva og langs Langvannet og over «hompen» til sydenden av Holmvann. Videre etter traktorveg i vestlig retning til løype 2 ved Lille Vasselva. Forgreining 3a: Fra der løypa svinger ved høydekote 100 (Kariel), videre i nordvestlig retning, nord for kraftlinja langs høydekote 100 og fram til løype 2. Forgreining 3b: Fra sydvestenden av Østervann i nordlig retning (1,6 km) over Østervann etter traktorveg til Metinenhytta (5 1 111)/ved Roggejohka. Løype 4: Fra Andersby i nordvestlig retning mot Andersbyvann, går sør for og langs hele vannet, herfra videre fram til vestsiden av Jolmavann (165 moh.). Forgreining 4a: Fra hovedløypa ved Andersby i sydøstlig retning (ca. 5 600 meter) til grustak og veg. Forgreining 4b: Fra hovedløypa nordøstover ned til midten av Andersbyvann, og videre langs vannkanten nordvestover ca. 1 km og sydøstover ca. 1 km. Forgreining 4c: Fra hovedløypa vest for Andersbyvann, nordvestlig retning ca. 2 km langs høydekote 200 (etter rabbene) og fram til løype 3. Løype 5: Fra Betongstasjonen ved Navarsvannet langs veg til Sjåbuselvfossen. Videre til vestenden av Langsmedvann, herfra langs vannkanten til vegen som ligger sydvest for Langsmedvann. Videre langs vegen over Kibyaksla til riksvegen ved Høyvik. Løype 6: Fra Betongstasjonen ved Navarsvannet langs veg til pumpehuset ved Sjåbuselva, videre over Gammerabben til Vasavann. Videre nord for Falkgården til Falkgårdselva og videre til riksvegen ved lille Skallelv bru. På strekningen mellom Vasavann og nordøst av Falkgården (se markeringsskilt) er løypa kun åpen i tidsrommet fra 1. januar til og med 4. mai. Løype 7: Fra riksvegen i Golnes langs Betaniavegen og videre nordvest til østsiden av Langsmedvannet. Videre i nordøstlig retning langs sydenden av Keitamyra, og fram til Storelva og løype 8. Videre i nordlig retning langs

22. mars Nr. 1904 2002 10 vestsiden av Storelva, går nedenfor «Klipa» og fram til løype 9. Løype 8: Fra riksvegen ved Ekkerøy i nordlig retning til tjern/vann (42 moh.) sør for Storelva. Videre i nordvestlig retning sør for Storelva og fram til løype 7 (tidligere løypeslutt for Golnesløypa) sør for Keita. Løype 9: Fra riksvegen i Krampenes via Storskog og Keita til Klipa. Løype 10: Fra riksvegen i Krampenes, langs traktorveg øst for Holmvann via høydene 143, 145 og 136 fram til og over Falkgårdselva og løype 6 nord for Falkgården (markeringsskilt). Løype 11: Fra Skallelv via Bærelva til Kokonnitynoja. Forgreining 11a: Fra løype 11 ca. 1 km vest for kraftlinja går en avstikker i sydvestlig retning til den krysser Bærelva, videre i sørlig retning over Skallelva og inn på løype 6 ca. 200 meter nedenfor hytte 15 1 48. Løype 12: Fra løype 11 vest for bebyggelsen i Skallelv langs kraftlinja nordøstover til kommunegrensa mot Vardø. 2. Snøskuterferdsel langs løypene etter denne forskrift er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget, og når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen. Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni dersom Fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, jf. forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 9. Fylkesmannen kan forby trafikk i løypene i andre tidsrom, jf. forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 9. 3. Denne forskrift trer i kraft straks. 22. mars Nr. 1904 2002 Forskrift om snøskuterløyper, Vardø kommune, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 22. mars 2002 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 5 tredje ledd. Kunngjort 19. februar 2004. 1. Bruk av snøskuter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper, jf. kart i målestokk 1:50.000 datert Vardø kommune 15. oktober 1998. I Komagdalen Løype 1: På sørsida av Komagelva fra riksvegen ved Kvalneset langs opparbeidet veg til Finnelva. Videre i nordlig retning over Komagelva, herfra i nordvestlig retning til Antonvann (74 moh.). Fra Antonvann i nordøstlig retning til vann 121 moh., videre nordvestover til vann 146 moh. og herfra i nordlig retning fram til Girunjavri 165 moh. Avstikker langs kraftlinja over Komaghalsen til kommunegrensa mot Vadsø. Løype 2: Fra løype 1 ved merket avkjørsel, langs vegen ned til hytteområdet ved Jakholla. Løype 3: På sørsida av Komagelva fra riksvegen ved brua, langs vegen ved elva til 50 m ovenfor Skjærekulpen. Løype 4: På nordsida av Komagelva fra riksvegen langs opparbeidet veg over Langrabben med kryssing av elva ved Olakulpen hvor den møter løype 1 fra sørsida. Løypa har en forgrening/avstikker inn til hytteområdet sør for Finneset. Løype 5: Fra løype 4 ved merket avkjørsel ved vann 56 moh. ned til hytteområdet ved Leirbakken. Ved Kiberg Løype 6: Fra løype 4 i Komagvær, langs riksvegen til Kiberg og løype 7. Løype 7: Fra Kiberg samfunnshus langs Kibergselva til riksvegen, følger vegen over Domen via hjelpekorpshytta, og videre langs vegen til løype 8/10 i Smelror. Fra Svartnes Løype 8: Fra Skytterelva langs fylkesveien fra Smelrorkrysset til Båtsfjord kommune ved Segelodden. Løype 9: Fra løype 8 ved Godkeila i sørlig retning til enden av Langvannet, over vannet og inn på løype 10 på Langvasshøgda. Løype 10: Fra parkeringsplass i Svartnesbukta langs den gamle riksvegen til Skytterelva ved Smelror. Videre i vestlig retning forbi sørsida av Grøhøgda og Mellomfjellet, i nordvestlig retning mot Trolldalen ned denne langs Østerelva til Persfjord hvor den følger fylkesvegen. Fra Persfjord opp Vesterelvdalen via Hesteskoen, over fjellet mot Finnvika til kommunegrensa mot Båtsfjord hvor den møter løypa derfra ved Segelkollfjellet.

26. mars Nr. 1905 2002 11 Løype 11: Fra løype 10 ved Tverrelva over nordenden av Jonnejokskaidi til den igjen møter løype 10 ved Vesterelva. 2. Snøskuterferdsel langs løypene er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget, og når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen. Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni. Unntatt er løype 8 fra Smelror langs fylkesvegen til kommunegrensen mot Båtsfjord, som er åpen så lenge vegen ikke er brøytet og åpnet for biltrafikk. Fylkesmannen kan tillate eller forby trafikk i løypene i andre tidsrom, se forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 9. 3. Denne forskrift trer i kraft straks. Forskrift av 15. oktober 1998 nr. 1005 om snøscooterløyper, Vardø kommune, Finnmark, oppheves. 26. mars Nr. 1905 2002 Forskrift om snøskuterløyper, Lebesby kommune, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 26. mars 2002 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 5 tredje ledd. Kunngjort 19. februar 2004. 1. Bruk av snøskuter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre i Lebesby kommune skje langs følgende merkede løyper, jf. kart datert Lebesby kommune 26. mars 2002. Løype 1: Kjøllefjord Skjøtningberg Fra løype 4 ved Jernsteinvann langs kommunal vei til Skjøtningberg. Løype 2: Jernsteinvannet (løype 4) Gartefjell Dyfjordbotn Fra løype 4 ved Jernsteinvannet over Gartefjell til Dyfjordbotn. Løype 3: Blåfjellvann (løype 4) Oksevåg Sandfjordvannet Vikadalen (løype 4) Fra løype 4 ved Grønlia/Blåfjellvann (hoh. 13) til riksveg 894, videre langs riksvegen til Oksevåg-øst krysser veg opp Storelvdalen (Oksevåg) til Sandfjordvannet sydover via vannene 218, 232, 268 og til løype 4 ved vann 236 i Vikadalen. Løype 4: Breivika (Kjøllefjord) Kifjord Vikadalen Ørntindvann Hopseidet Fra Breivika i Kjøllefjord, langs riksvegen til kryss ved Skjøtningbergvegen, krysser veg videre langs riksvegen Kifjordsletta Finnskardvannet krysser riksveg ved Grønnlia Blåfjellvatna Vikaskardet Vikadalen vann 236 i Vikadalen Ettervikvatn (235) mot øst-sørøst over vann 217 og 215 til vann 224 øvre Ørntindvann mot sørøst til Rv. 888 langs riksveien til Hopseidet. Avstikker fra vann 236 i Vikadalen østover til kommunegrensa mot Gamvik. Løype 5: Nordkynvegen telegraflinja Gamvik kommune Øverdalen Martadalen (løype 6) og Nerdalen Bekkarfjord Fra Nordkynvegen (parkering ved Smielva) til telegraflinje, langs linjen til kommunegrense Gamvik. Forsetter fra kommunegrense Gamvik i Øverdalen via Steinvann Linjevann til løype 6 i Martadalen. Forbindelse til Bekkarfjord fra kommunegrense i Nerdalen sørsiden av Geitvann til riksvegen i Bekkarfjord. Ved stengt riksveg kan strekningen Hopseidet Smielvdalen benyttes. (På strekningen fra høyde 404 (kommunegrense) mellom Skogfjordelva og Smielva til kommunegrense i Øverdalen (Langfjorddalen) går løypa gjennom Gamvik kommune.) Løype 6: Lebesby Martadalen Easturjohka Øvre Tranevann og Martadalen Bekkarfjord Fra Lebesby (Øverbygd) opp Storelvdalen Geitpallen langs telefonlinje til Martadalen sydover i Martadelen Suolojávri (Holmsjøen) Suoljarluobbal 305 317 Giksjávri (245) Gengejávri Eastur og løype 7. Fortsetter sydover langs Easturjohka Duolbajávri (383) Vinkelvann (361) Martenjávri (346) og til og med bajit Guorgajávri/Øvre Tranevann (342 moh.). Videre ca. 1 km sørover til nord for kraftlinja, herfra vestover langs kraftlinja via sørenden av Vestre Tranevann (328 moh.) vestover til Silisdalen herfra sør/sørvestlig retning ned Silisdalen via Dollaluobbal (274 moh.) til løype nr. 15 og Dollajávri (263 moh.). Avstikker fra sørenden av Øvre Tranevann i østlig retning langs/nord for kraftlinja mot Flyvarden og kommunegrensen mot Tana der den møter scooterløype fra Tana. Avstikker fra Martadalen til Bekkarfjord på Østsiden av Martadalselva. Fra Geitpallen til Martadalen skal løypa følge telefonlinje. Løype 7: Ifjord Eastur Gamvik kommune Fra Ifjord etter riksveg 98 fra riksveg øst for Roggejávri (128) over høyde (langs reingjerde) til Skaddjajávrit sør for riksveg over Skaddjajávrit vann 249 Ruovdejávri Easturjávri (krysser løype 6) og etter riksveg (ved bru) til Gamvik kommune grense. Løypen fortsetter på og langs riksvegen gjennom Gamvik og Tana kommuner til Sjursjok i Vestertana.

24. sept. Nr. 1850 2003 12 Åpen inntil vinterstenging av riksvegen opphører. Løype 8: Friarfjord Loavdajávri Mokkejávri Beaskajávri Goddetjávri Fra Friarfjord (vegkryss Friarfjordelva) langs riksveg 98 på sydsiden krysser riksveg ved myr (ca. 1 km) videre langs riksvegen over vann 53 langs Ellessiidjohka Addjajávrit Rassajávri Anderslangvann sydsiden av høyde 314 Buksaharcejávri vann 205 Loavdajávri fra nordvestside til sydsiden og til anleggsvegen ved Store Måsevann etter vegen til demning ved utløpet av Sieidejávri og videre sørover etter anleggsvegen til demning ved Mokkejávri over Mokkejávri til Bierdnajávrit (241) Bierdnajávri 272 Guovlajávri 313 vann 316 302 til Beaskajávri og over Beaskajávri til Goddetjávri. Løype 9: Kunes Storelva Roggejávri Rottujávri (løype 12) og til Mattusjávri Fra Kunes over sletta krysser Storelva opp dalføre nord for høyde 216 videre vest for høyde 216 over Elleskaidi 250 Roggejávri etter dalføre øst for Rottuskaidi til Rottujávri. Avstikker fra løypen mellom Elleskaidi og Storelva til og med Mattusjávri. Løype 10: Veidnes Store Holmfjellet Nedre Kjæsvann (løype 11) Fra Veidnes etter jordbruksveg til Fjellaksla opp og langs Store Holmfjell til løype 11 på nedre Kjæsvann. Løype 11: Lille Porsangerelva Kjæsvann Fra fylkesvegen ved Lille Porsangerelva langs vassdraget til nordøst-enden av Kjæsvann. Løype 12: Rottujávri (løype 9) Rakkujávri Veidneselva Nedre Kjæsvann (løype 10) Fra Rottujávri og nordover Gargejávrit (229) vestover syd for Gargoaivit til Namahisjávri (280) nordvest over vann 208 til Rakkujávri nordøstover til Libmesjávri nordover Orosjávri Saddalas krysser Veidneselva 1 km over fossen nordover til løype 10 mellom nedre Kjæsvann og Veidneselva. Løype 13A: Kunes Skardvann Uccaskaidi Meaddenluobbal Mokkejávri (løype 8) Fra Kunes Skardvann Uccaskaidi Deardnulubalat Meaddenluobbal løype 8 ved Mokkejávri. Løypetrasé A er åpen fra sesongstart til og med 31. mars. Løype 13B: Kunes Skardvann kraftlinjetrasé anleggsveg og Mokkejávri Meaddenluobbal Fra Kunes Skardvann kraftlinjetrasé til anleggsvegen startpunkt. Fra løype 8 ved Mokkejávri til Meaddeluobbal. Løypetrasé B er åpen hele sesongen. Løype 14: Vikavannene (løype 4) Nordmannseth Fra løype 4 ved Vikavannene langs høyde sør for Vikavann 77 syd over Nordmannsethvannene 91 72 langs Nordmannsethelvas østside til Nordmannseth over elva og til kaien i Nordmannseth. Løype 15: Anleggsvegens start Ucca Sobmir Gabbatkanalen Dollajávri Fra anleggsvegens start langs vegen og syd til Ucca Sobmir Vuollaluobbalat 198/204 Mattujávrit 235/234 Gabbatkanalen (krysser løype 8) Dabmutluobbal Gorsageasjávri Gieggejávrit 260/253/248 og til Dollajávri. 2. Snøskuterferdsel langs løypene etter denne forskrift er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget, og når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen, jf. lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 5. 3. Denne forskrift trer i kraft straks. 24. sept. Nr. 1850 2003 Forskrift om tilskudd til kunst- og kulturtiltak, Oslo kommune. Fastsatt av Oslo bystyre 24. september 2003 med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 6. Kunngjort 16. januar 2004. I 1. Hjemmel Forskrift om tilskudd til kunst- og kulturtiltak i Oslo er vedtatt med hjemmel i kommunelovens 6. De økonomiske rammene for ordningen fastsettes av bystyret i Oslo hvert år gjennom de årlige budsjettvedtak. 2. Formål Tilskuddsordningen skal bidra til kvalitet og mangfold i Oslos kunst- og kulturtilbud, støtte formidling av kulturarven og stimulere til nytenkning og utvikling. 3. Kunst- og kulturtiltak som er omfattet av forskriften Forskriften har sitt virkeområde i Oslo kommune, og tilskudd kan gis til enkeltpersoner og andre private rettssubjekter for gjennomføring av kunst- og kulturtiltak av enhver art som er egnet til å fremme formålet i 2 og som skal gjennomføres i Oslo. Tilskudd gis i første rekke til byomfattende og åpne publikumsrettede tiltak.

24. sept. Nr. 1850 2003 13 Det gis ikke tilskudd til tiltak som har en utpreget forretningsmessig karakter eller til tiltak som finner sted i innsamlingsøyemed. Det gis heller ikke tilskudd til dekning av underskudd eller ordinær drift av institusjoner, organisasjoner eller annen virksomhet, herunder kostnader til reise i inn- og utland. Tilskudd gis normalt ikke til kommunale virksomheter eller bydelsspesifikke og -lokale tiltak. Tilskudd kan gis til prosjekter i samarbeid med profesjonelle kunstnere. 4. Kunngjøring og informasjon Søknadsfrist er senest seks 6 uker før tiltaket skal gjennomføres, dog ikke senere enn 15. november i det år hvor tiltaket skal gjennomføres. 5. Søknaden Det kan søkes om tilskudd til gjennomføring av kunst- og kulturtiltak som på ulike måter bidrar til ivaretakelse av formålet slik det fremkommer av 2. Søknaden skal være skriftlig og utfylt på en fyllestgjørende måte. Søknad om tilskudd skal inneholde Beskrivelse av det tiltak som skal gjennomføres, herunder hvor tiltaket er forutsatt gjennomført. Budsjett for tiltaket, herunder finansieringsplan. Søknadssum. Beskrivelse av de/den ansvarlige for planlegging, økonomi og gjennomføring, samt den/de kunstnerisk ansvarlige sin faglige bakgrunn, herunder kunstnerisk eller annen kulturell yrkesaktivitet. Informasjon om tidligere gjennomførte tiltak/prosjekter. Søkere som er regnskapspliktige i henhold til lov skal vedlegge årsberetning og bekreftet årsregnskap for virksomheten med spesifikasjon over tidligere mottatte kommunale tilskudd skal vedlegges dersom søker/ansvarlig eller andre medvirkende har mottatt slik støtte. Enkeltpersoner som søker skal redegjøre for tidligere mottatte tilskudd som søker eller andre medvirkende har mottatt fra Oslo kommune, og vedlegge regnskap som viser hvordan tilskuddet ble brukt. Søknaden må være undertegnet av den som søker, eller den som har kompetanse til å forplikte vedkommende rettssubjekt på dette området. 6. Særskilte vilkår Tildeling av tilskudd baseres på en helhetlig vurdering av det enkelte tiltak innen musikk, festivaler, utstillinger, scenisk kunst, andre kunstuttrykk og særskilte kunst- og kulturtiltak. For tilskudd til musikk skal profesjonelle utøvere og ensembler utenfor de offentlige institusjonene og musikkfestivaler vektlegges. Profesjonelle utøvere og ensembler kan søke tilskudd til samarbeidsprosjekter med kulturinstitusjoner. Det gis tilskudd til åpne, publikumsrettede konserter og forestillinger. For tilskudd til utstillinger av billedkunst og kunsthåndverk samt andre tiltak for visning av visuell kunst vektlegges tilskudd til gjennomføring av åpne publikumsrettede utstillinger/visninger av samtidskunst. Det kan også søkes om tilskudd til kataloger og kunstfaglige publikasjoner i tilknytning til utstillinger. For tilskudd til scenisk kunst skal den profesjonelle scenekunsten utenfor de offentlige institusjonsteatrene vektlegges. Frie sceniske grupper kan søke tilskudd til samarbeidsprosjekter med institusjonsteatre. Det gis tilskudd til gjennomføring av åpne publikumsrettede forestillinger. Det kan gis tilskudd til eksperimentelle eller på andre måter spesielle kunst- og kulturtiltak. Det forutsettes at slike tiltak er åpne arrangement eller på annen måte rettet mot byens befolkning. Det kan unntaksvis gis tilskudd til utgivelse av bøker eller andre publikasjoner som innholdsmessig eller på annen måte er av spesiell interesse for Oslo. Det skal i annonseringen eller på annen måte (f.eks. i program) fremkomme at tiltaket er støttet av Oslo kommune. 7. Vedtaket Søknadene behandles fortløpende og det gis et skriftlig begrunnet svar. 8. Utbetaling Utbetaling foretas når betingelsene som er satt i tildelingsbrevet er oppfylt, eller når det for øvrig er nødvendig for gjennomføring av tiltaket. Kommunen fastsetter det nærmere utbetalingstidspunktet etter anmodning og innsendt dokumentasjon fra tilskuddsmottaker. Tilskuddet utbetales normalt som et engangsbeløp. Avhengig av tilskuddets størrelse og tiltakets art kan imidlertid kommunen bestemme at tilskuddet skal utbetales i rater. Tilskuddet utbetales til oppgitt bank- eller postgironummer. Tilsagn om tilskudd bortfaller dersom tiltaket ikke er startet opp eller det ikke er anmodet om utbetaling av tilskuddet innen 15. desember det året tildelingsbrev er mottatt av søker. 9. Rapport om og kontroll av bruk av midler Rapport om og regnskap for bruk av midlene skal innsendes senest seks uker etter at tiltaket er gjennomført/fremvist. Ved utbetaling av tilskudd i flere rater kan det bli stilt krav om delrapportering som betingelse for utbetaling av neste rate. For tilskudd på kr 100.000 eller mer fremlegges revisorbekreftet og signert rapport. For tilskudd under kr 100.000 er det tilstrekkelig at leder av organisasjonen/virksomheten og en til undertegner regnskap og rapport. For tiltak hvor

11. des. Nr. 1851 2003 14 tilskudd er gitt til enkeltpersoner, skal hovedansvarlig person for tiltaket sammen med en annen undertegne regnskap og rapport, jf. 5 tredje ledd. For tilskudd over kr 300.000 skal det vedlegges særattestasjon fra revisor om at midlene er anvendt etter sin forutsetning. Oslo kommune kan kreve innsyn og kontroll med de bevilgede kommunale midler. 10. Tilbakebetaling Dersom tildeling av tilskudd bygger på uriktige opplysninger fra søker, eller tilskuddet eller deler av det ikke er nyttet etter forutsetningene, herunder at fastsatte vilkår ikke er oppfylt, bortfaller tilskudd som ikke er utbetalt, og utbetalt tilskudd kan kreves tilbake. 11. Klageadgang Vedtak om tildeling og avslag på søknad om tilskudd er enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b og kan påklages til Oslo kommunes klagenemnd, jf. forvaltningsloven 28 andre ledd, Klagen skal sendes vedtaksorganet innen tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til søkeren, jf. forvaltningsloven 29 og 32. 12. Kunngjøring Tilskuddsordningen kunngjøres innen 15. januar hvert år i dagspressen eller annet egnet medium som leses av målgruppen tilskuddsordningen retter seg mot. Det oppgis i kunngjøringen hvor søknaden skal sendes. l3. Administrative bestemmelser Byrådet delegeres myndighet til å fordele de midler som bystyret i det årlige budsjettvedtak avsetter til denne tilskuddsordningen. Byrådet delegeres fullmakt til å foreta endringer i denne forskriften. 14. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. II Retningslinjer for tilskudd til kulturarbeid i Oslo vedtatt av bystyret 24. november 1993 sak 1016 oppheves. 11. des. Nr. 1851 2003 Forskrift om endring i forskrift om vern av Raet landskapsvernområde med plante- og fuglelivsfredning, Arendal kommune, Aust-Agder. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 11. desember 2003 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern 5, jf. delegeringsvedtak av 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak av 3. november 1988. Kunngjort 16. januar 2004. I I forskrift av 15. desember 2000 nr. 1462 om vern av Raet landskapsvernområde med plante- og fuglelivsfredning, Arendal kommune, Aust-Agder, gjøres følgende endringer: Kapittel I oppheves. Kapittel II endres til 1 og skal lyde: 1. Avgrensning Raet landskapsvernområde ligger i Arendal kommune i Aust-Agder fylke og omfatter et areal på 21.621 da hvorav 18.396 da er sjøareal. Landskapsvernområdet omfatter følgende gnr./bnr. festenr. i Arendal kommune: 208/1, 208/2, 208/3, 208/5, 208/7, 208/9, 208/10, 208/11, 208/12, 208/15, 209/1, 209/3, 209/4, 209/8, 209/16, 209/20, 209/21, 209/29, 209/33, 209/42, 209/43, 209/48, 209/54, 209/55, 209/56, 209/57, 209/59, 209/61, 209/63, 209/65, 209/66, 209/67, 209/68, 209/69, 209/70, 209/71, 209/72, 209/73, 209/74, 209/75, 209/77, 209/79, 209/82, 209/83, 209/84, 209/85, 209/87, 209/89, 209/90, 209/93, 209/94, 209/98 209/99, 209/100, 209/105, 209/107, 209/112, 209/113, 209/114, 209/116, 209/117, 209/118, 209/122, 209/123, 209/129, 209/131, 210/1, 210/2, 210/9, 210/12, 210/13, 210/15, 211/47, 211/51, 215/53, 215/65, 215/68, 215/71, 215/73, 215/74, 215/92, 215/99, 215/100, 215/101, 215/104, 215/106, 215/107, 215/114, 215/115, 215/116, 215/117, 215/118, 215/119, 215/128, 215/171, 216/2, 216/6, 216/8, 216/9, 216/9 8, 216/12, 216/16, 216/22, 216/23, 216/23 14, 216/23 16, 216/23 17, 216/23 18, 216/23 19, 216/23 22, 216/24, 216/25, 216/26, 216/39, 216/39 15, 216/55, 216/57, 216/58, 216/59, 216/60, 216/61, 216/63, 216/64, 216/65, 216/66, 216/66 4, 216/66 5, 216/66 13, 216/67, 216/69, 216/71, 216/72, 216/79, 216/81, 216/82, 216/84, 216/87, 216/88, 216/90, 216/92, 216/93, 216/94, 216/95, 216/98, 216/99, 216/102, 216/111, 216/118, 216/120, 216/121, 216/122, 216/125, 216/135, 216/142, 216/146, 216/152, 216/153, 216/154, 216/156, 216/157, 216/158, 217/3, 217/4, 217/15, 217/28, 217/38, 217/39, 217/48, 217/49, 217/50, 218/1,218/2, 218/3, 218/4, 218/6, 218/7, 218/12, 218/13, 218/14, 218/19, 218/20, 218/22, 218/23, 218/25, 218/26, 218/28, 218/29, 218/30, 218/31, 218/32,

11. des. Nr. 1852 2003 15 218/33, 218/39, 218/41, 218/42, 218/43, 218/46, 218/47, 218/48, 218/49, 218/50, 218/51, 218/54, 218/55, 218/57, 218/59, 218/60, 218/63, 218/64, 218/65, 218/66, 218/68, 218/72, 218/73, 218/74, 218/75, 218/76, 218/77, 218/78, 218/82, 218/83, 218/84, 218/90, 218/91, 218/99, 218/100, 218/106, 218/107, 218/110, 218/112, 218/117, 218/129, 218/130, 218/131, 219/1, 219/2, 219/3, 219/4, 219/6, 218/7, 219/8, 219/9, 219/12, 219/13, 219/14, 219/16, 219/18, 219/19, 219/20, 219/22, 219/24, 219/27, 219/31, 219/33, 220/3, 220/9, 220/10, 301/28, 304/2, 304/111, 305/97, 305/110, 305/134, 305/227, 305/239, 305/243, 305/266, 305/288, 305/445, 305/459, 305/463, 305/485, 428/3, 428/5, 428/6, 428/10, 428/14, 428/20, 428/21, 428/27, 428/29, 428/43. Grensene framgår av kart i målestokk 1:10.000, datert Direktoratet for naturforvaltning september 2003. Kart og vernebestemmelser skal oppbevares i Arendal kommune, hos Fylkesmannen i Aust-Agder, i Direktoratet for Naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Grensene på land skal avmerkes i marka og knekkpunktene skal koordinatfestes. Kapitlene III VIII endres til 2 7. Endringene trer i kraft straks. II 11. des. Nr. 1852 2003 Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Folldal kommune, Hedmark. Fastsatt av Folldal kommunestyre 11. desember 2003 med hjemmel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Kunngjort 16. januar 2004. I. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 2. Forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer 3. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Folldal kommune (dette dokumentet) 4. Øvrige dokumenter: Gebyrregulativ Leveringsvilkår Drikkevann/Avløpstjenester Bestemmelser om vannmålere Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Administrative og Tekniske bestemmelser, i den grad de ikke strider mot ovenfor nevnte bestemmelser). 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i 3. 3. Definisjoner Abonnent: Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer eller eget festenummer, seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vannog/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning, eller enhet som har egen hovedvannmåler. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens 65, 66 og 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del, som skal dekke en andel av kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester. Boenhet: Bolig med ett eller flere rom, eget bad/wc og kjøkkendel, og med separat inngang. Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet) Forenklet kan man si at bruksareal omfatter:

11. des. Nr. 1852 2003 16 Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger. For detaljer se NS 3940. Bruksendring: Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet. Engangsgebyr for tilknytning: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. Felles privat stikkledning: Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private stikkledning. Forbruksgebyr: Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert). Fritidsbolig/hytte: Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte eller bolig som kun har innlagt vann via sommervannsledning. Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet. (Gardsdrift regnes som næringsvirksomhet dersom driftsbygning er tilkoblet vann og/eller avløpsledning). Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune, kommune eller interkommunalt selskap. Stipulert forbruk: Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal eller siste 3 års forbruk. Leveringsvilkår: Et dokument som beskriver abonnentenes og kommunens rettigheter og plikter, samt hva som skjer når disse ikke overholdes og hvilke klagemuligheter som finnes. Årsgebyr: Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. II. Vann- og avløpsgebyrer 4. Gebyrtyper Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: Engangsgebyr for nytt abonnement/tilknytning Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) Gebyr for leie av vannmåler Gebyr for midlertidig abonnement/tilknytning. 5. Engangsgebyr for tilknytning Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester. Engangsgebyret skal betales ved opprettelse av nytt abonnement/tilknytning. Størrelsen av gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet. Kommunen kan fastsette avvikende engangsgebyr for tilknytning når tilknytningen krever ekstra høye/lave kostnader. 6. Årsgebyr Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler: abonnementsgebyr forbruksgebyr. Samlede abonnementsgebyrer for kommunale vanntjenester skal dekke en andel av kommunens forventede faste kostnader knyttet til vanntjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret.