Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger

Like dokumenter
Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger

5. Inntekt. Inntekt. Innvandring og innvandrere større når vi sammenlikner gjennomsnittlig

Skatte- og trygderegnskap for Norges husholdninger Sammenligning mellom husholdninger med norsk bakgrunn og innvandrerbakgrunn

Skatte- og trygderegnskap for Norges husholdninger Sammenligning mellom husholdninger med norsk bakgrunn og innvandrerbakgrunn

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

2007/29 Rapporter Reports. Kristin Henriksen. Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

5. Inntekt 1. Som vanlig går det et klart skille i inntektsnivå mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrere. Inntekt. Innvandring og innvandrere 2002

Hvem gifter innvandrere i Norge seg med?

5. Inntekt. Mads Ivar Kirkeberg og Laila Kleven

6. Valgdeltakelse. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede

Ekteskapsmønster blant utvalgte grupper. Nasjonalt og Oslo

Har du en utenlandsfødt bestemor eller bestefar?

Færre barn med kontantstøtte

Ekteskap blant utvalgte innvandrergrupper i Norge

2004/14 Rapporter Reports. Benedicte Lie. Fakta om ti innvandrergrupper i Norge. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

5. Inntekt. Mads Ivar Kirkeberg

Ekteskapsmønster blant utvalgte grupper. Nasjonalt og Oslo

12. Aleneboende innvandrere

Bak apotekdisken, ikke foran tavla

Innhold. Forord...5 Innledning...6. Fakta om innvandrerbefolkningen i Drammen...9

Tell ikke meg. Innvandringens kostnader og velferdsstaten. N Human Rights Service (HRS)

Sysselsetting Norge og Oslo

Store variasjoner i levekår

Bydel Gamle Oslo. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

6. Politisk deltakelse og representasjon

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Tell ikke meg. Innvandringens kostnader og velferdsstaten. N Human Rights Service (HRS)

Innvandrerbefolkningen er mangfoldig

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Bydel Sagene. Faktaark om befolkning, levekår og bomiljø

Bydel Søndre Nordstrand

Bydel Gamle Oslo. Faktaark om befolkning, levekår og bomiljø

Bydel Sagene. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger

Bærekraftig innvandring

Oslo segregeres raskt

6. Valgdeltakelse. Valgdeltakelse. Innvandring og innvandrere 2000

Kan ikke? Vil ikke? Får ikke?

Noe er likt mye er ulikt

Fakta om innvandrerbefolkningen

Inn- og utvandring blant innvandrere hvor mange vil flytte i årene framover?

5. Inntekt. Anette Walstad Enes og Maja Kalcic

Bydel Stovner. Faktaark om befolkning, levekår og bomiljø

9. Seniorer blant innvandrerne

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

2. Innvandrerbefolkningen

4. Arbeid. Bjørn Olsen

Gunnlaug Daugstad. Grenseløs kjærlighet? Familieinnvandring og ekteskapsmønstre i det flerkulturelle Norge. 2006/39 Rapporter Reports

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

Notater. Gunnlaug Daugstad (red.) Fakta om innvandrere og deres etterkommere 2007 Hva tallene kan fortelle 2007/56. Notater

Dette har vi nå fått vite om innvandrernes levekår

Hvor stor innvandrerbefolkning har egentlig Norge?

Myter og fakta. Trude Lappegård. Fruktbarhet blant innvandrerkvinner:

1. Innledning. Gunnlaug Daugstad

Migrasjon og helse. Helse Førde 26. januar Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI

Innhold. Forord...5 Innledning...6. Fakta om innvandrerbefolkningen i Bærum...9

Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig?

Vebjørn Aalandslid (red)

4. Arbeid. Bjørn Olsen. Antallet sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere

Fakta om innvandrerbefolkningen

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Grünerløkka

Innvandrere på arbeidsmarkedet

IMDi-rapport 5D Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

1. Et viktig statistikkfelt

Fakta om innvandrerbefolkningen

Færre ikke-vestlige innvandrere med lav inntekt

Fakta om innvandrerbefolkningen

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Gamle Oslo

Innvandrere i bygd og by

Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller

Utdanning. Innvandring og innvandrere Utdanning

Med utdanning i bagasjen?

SUPPLERENDE STØNAD UTVIKLINGEN I ORDNINGEN

Levekår blant innvandrere i bakgrunn 2016

2. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

4. Arbeid. Bjørn Olsen

INNVANDRERBEFOLKNINGEN Innvandrerbefolkningen i Bergenkommune

Bydel Grünerløkka. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold

Fakta om innvandrerbefolkningen

Befolkningsutvikling i Oslo og noen kritiske utfordringer

2004/62 Notater Grete Dahl. Notater. Trygd blant innvandrere Avdeling for personstatistikk /Seksjon for levekårsstatistikk

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Bergen

Gunnlaug Daugstad. Omfang av bruk av kontantstøtte blant barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. 2006/26 Rapporter Reports

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skedsmo

Innvandring og innvandrere Gunnlaug Daugstad (red.) Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Landbakgrunn og botid viktig

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo,

Litt om innvandring til Norge

4. Arbeid. Bjørn Olsen

Bydel Vestre Aker. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold

Innvandrerbefolkningen er mangfoldig

1. Innledning Utdanning Arbeid Inntekt Valgdeltakelse

Lars Østby Innvandrere med lavinntekt

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Drammen

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Trondheim

Leger på lager. Kristin Henriksen. Overkvalifiserte innvandrere

Transkript:

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger Human Rights Service (HRS) www.rights.no N-2-2013

Innhold 0 Innledning... 3 1 Skatte- og trygderegnskap... 4 1.1 Skatt... 4 1.2 Overføring... 5 2 Variasjon etter landbakgrunn... 6 2.1 Skatt... 6 2.2 Overføringer... 7 3 Balanse... 9 Tabell- og figurliste... 11 2

0 Innledning I Skatte- og trygderegnskap for Norges husholdninger (N-1-2013) så vi nærmere på forholdet skatt og trygd for Norges husholdninger ut fra faktiske regnskapstall i et gitt år (2009). 1 Inntektsregnskapet for Norges husholdninger viste store forskjeller i innbetalt skatt og forbruk av trygder mellom husholdninger med og uten innvandrerbakgrunn. Husholdninger med norsk bakgrunn betalte i gjennomsnitt 165 000 kroner i skatt, mens tilsvarende tall blant husholdninger med innvandrerbakgrunn og ikke-vestlige innvandrerbakgrunn var henholdsvis 108 000 og 86 000 kroner. For trygd og pensjoner fikk husholdningene med norsk bakgrunn utbetalt 161 000 kroner, mens de med innvandrer- eller ikke-vestlig bakgrunn mottok 110 000 kroner. De høye trygdeutbetalingene til personer med norsk bakgrunn henger sammen med at denne gruppen har tre ganger så høy andel personer i pensjonsalder som innvandrerbefolkningen. Men til tross for at innvandrerhusholdninger har få pensjonister, hadde de likevel et underskudd i skatte- og trygderegnskapet på nærmere 3 000 kroner, mens de med ikke-vestlig bakgrunn hadde et underskudd på 24 000 kroner. Husholdninger med norsk bakgrunn hadde et overskudd i skatte- og trygderegnskapet på 4 000 kroner. Når vi så på forskjellene mellom skatt minus trygd for trygdeordninger ved å holde pensjoner fra Folketrygden og tjenestepensjoner utenfor, var forskjellene langt større. Mens forskjellene mellom skatt minus trygder blant norske og innvandrerhusholdninger var på 6 000 kroner når vi inkluderte alle trygder inklusiv pensjoner (norske husholdninger hadde et positivt bidrag på 3 752 kroner, mens innvandrerhusholdninger hadde et negativt bidrag på 2 600 kroner), økte forskjellene til et negativt bidrag på hele 81 000 kroner når vi holdt disse pensjonene utenfor. Blant ikkevestlige husholdninger økte forskjellene fra -28 000 til -108 000 kroner. For personer med flyktningbakgrunn økte forskjellene fra -75 000 til -144 000 kroner. I dette notatet legger vi til grunn Statistisk sentralbyrå (SSB) sin rapport Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge. 2 Denne gir statistikk om skatt, inntekt, overføringer og trygder fordelt etter landbakgrunn for inntektsåret 2004 (SSB har ikke kommet med noen lignende rapport etter dette). Dette er altså bare tall for ett år, men er med på å gi et faktisk innblikk i situasjonen. Fordelen med denne rapporten fra SSB er at husholdningene er avgrenset til ektepar og samboere med felles barn hvor hovedinntektstaker er mellom 25 og 55 år. Dermed blir innvandrergruppene mer sammenliknbare med befolkningen med norsk bakgrunn, fordi de store overføringene knyttet til alderspensjoner holdes utenfor. Notatet er finansiert med prosjektmidler fra Oslo kommune. 1 http://www.rights.no/wp-content/uploads/2013/02/notat_skatt_trygd_030712r.pdf 2 http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_200729/rapp_200729.pdf 3

1 Skatte- og trygderegnskap Når husholdningene avgrenses til ektepar med eller uten barn og samboere med felles barn hvor hovedinntektstaker er mellom 25 og 55 år, som også må betegnes som dem mest yrkesaktive alder, fremkommer klare forskjeller for de ulike innvandrergruppene, både seg imellom og sammenlignet med norsk befolkning/den øvrige befolkningen. 3 Landbakgrunn Utliknet skatt i alt Overføringer i alt Balanse (skatt minus overføringer) Hele befolkningen 204 700 73 700 131 000 Befolkningen med norsk bakgrunn/øvrig befolkning 210 590 71 039 139 550 Innvandrerbefolkningen i alt 118 600 112 600 6 000 Innvandrerbefolkningen med bakgrunn fra Øst-Europa Innvandrerbefolkningen med ikke-vestlig bakgrunn 115 800 99 800 16 000 97 700 127 400-29 700 Tabell 1 Oversikt over skatte- og trygderegnskapet. Ektepar (med og uten barn) og samboerpar med felles barn hvor begge voksne har samme landbakgrunn og hovedinntektstaker er 25-55 år. Gjennomsnitt 2004. Kroner. Kilde: SSB rapport 2007/29: Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge. Tallene er hentet fra rapportens tabeller om inntektsregnskap fordelt etter landbakgrunn. 1.1 Skatt Som vi ser av tabell 1 betalte den øvrige befolkningen i gjennomsnitt om lag 211 000 kroner i skatt per husholdning, mens husholdninger med innvandrerbakgrunn betalte i underkant av 119 000 kroner. De med bakgrunn fra Øst-Europa betalte i gjennomsnitt i underkant av 116 000 kroner, mens de med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn betalte i underkant av 98 000 kroner i skatt, jamfør også figur 1 (under): 3 Øvrig befolkning betyr i SSBs definisjon den delen av befolkningen i Norge hvor innvandrere (1.generasjon) og deres etterkommere (2.generasjon) ikke er medregnet. 4

250000 200000 150000 100000 50000 0 Hele befolkningen Øvrig befolkning Innv.folk. i alt Øst- Europa Ikke- vestlig bakgrunn Ska9 204700 210590 118600 115800 97700 Figur 1 Gjennomsnittlig skatt per husholdning hvor hovedinntektshaver er 25-55 år, fordelt etter ulike befolkningsgrupper. 2004. Kroner. 1.2 Overføring Samtidig ser vi i tabell 1 er det også er betydelige variasjoner i overføringer i alt. Den øvrige befolkningen fikk i gjennomsnitt 71 000 kroner i overføringer per husholdning, mens de gjennomsnittlige overføringene til innvandrerbefolkningens husholdninger lød på i underkant av 113 000 kroner. Totale overføringer til husholdninger med bakgrunn fra Øst-Europa var gjennomsnittlig på i underkant av 100 000 kroner, mens for de med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn var overføringene på i overkant av 127 000 kroner. Det innebærer at innvandrerhusholdninger og ikke-vestlige husholdninger fikk henholdsvis 59 og 79 prosent mer i overføringer enn husholdninger uten norsk bakgrunn. 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 Hele befolkninge n Øvrig befolkning Innv.folk. i alt Øst- Europa Ikke- vestlig bakgrunn Overføringer i alt 73700 71039 112600 99800 127400 Figur 2 Overføringer i alt gjennomsnittlig per husholdning hvor hovedinntektshaver er 25-55 år, fordelt etter ulike befolkningsgrupper. 2004. Kroner. 5

2 Variasjon etter landbakgrunn Det er imidlertid store variasjoner etter innvandrerhusholdningenes landbakgrunn, jamfør tabell 2. Landbakgrunn Utliknet skatt i alt Overføringer i alt Balanse (skatt minus overføringer) Polen 166 600 56 900 109 700 India 167 700 92 300 75 400 Bosnia 126 700 85 100 41 600 Vietnam 123 600 108 500 15 100 Sri Lanka 114 000 105 300 8 700 Pakistan 99 200 116 100-16 900 Iran 100 400 130 800-30 400 Tyrkia 85 100 129 400-44 300 Serbia og Montenegro 91 300 140 400-49 100 Somalia 42 400 194 700-152 300 Tabell 2 Oversikt over skatte- og trygderegnskapet fordelt på noen utvalgte landbakgrunner. Ektepar (med og uten barn) og samboerpar med felles barn hvor begge voksne har samme landbakgrunn og hovedinntektstaker er 25-55 år. Gjennomsnitt 2004. Kroner. Kilde: SSB rapport 2007/29: Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge. Tallene er hentet fra rapportens tabeller om inntektsregnskap fordelt etter landbakgrunn. 2.1 Skatt Innvandrerhusholdninger med indisk og polsk bakgrunn var de som betalte mest skatt, med henholdsvis 168 000 og 167 000 kroner per husholdning, mens de med bakgrunn fra Tyrkia og Somalia bare betalte henholdsvis 85 000 og 42 000 kroner i skatt. Til sammenlikning betalte husholdningene i øvrig befolkning 211 000 kroner i skatt. En husholdning med somalisk bakgrunn betalte dermed bare om lag en fjerdedel så mye skatt som en husholdning med indisk bakgrunn og bare en femtedel av en husholdning i den øvrige befolkningen. Det er også store forskjeller mellom husholdninger med henholdsvis indisk og pakistansk bakgrunn. Husholdninger med indisk bakgrunn betalte nesten 70 prosent mer i skatt enn husholdninger med bakgrunn fra nabolandet Pakistan. Jamfør figur 3 (under). 6

250000 Ska$ 200000 150000 100000 50000 0 Figur 3 Gjennomsnittlig skatt per husholdning hvor hovedinntektshaver er 25-55 år, fordelt etter øvrig befolkning, innvandrerbefolkning i alt og utvalgte landgrupper. 2004. Kroner 2.2 Overføringer Som det fremkommer av tabell 2 er det også store forskjeller etter landbakgrunn hva gjelder overføringer. Husholdninger med bakgrunn fra Polen var de eneste som fikk mindre overføringer enn øvrig befolkning. Polakkene fikk 57 000 kroner i overføringer per husholdning. I motsatt ende av skalaen ligger husholdninger med bakgrunn fra Serbia og Montenegro og Somalia. Disse fikk henholdsvis 140 000 og 195 000 kroner i overføringer per husholdning. Det betyr at de fikk henholdsvis dobbelt så mye og nesten tre ganger så mye i overføringer som husholdninger i den øvrige befolkningen. Jamfør figur 4 (under). 7

Overføringer i alt 250000 200000 150000 100000 50000 0 Figur 4 Overføringer i alt gjennomsnittlig per husholdning hvor hovedinntektshaver er 25-55 år, fordelt etter øvrig befolkning, innvandrerbefolkning i alt og utvalgte landgrupper. 2004. Kroner. 8

3 Balanse Balanseregnskapet fremkommer ved å se på differansen mellom skatt og overføringer. I figur 5 (nedenfor) ser vi hvorvidt forholdet mellom innbetalte skatter og forbruk av trygder gir et overskudd eller underskudd fordelt på husholdningenes landbakgrunn. 200000 150000 100000 50000 0-50000 - 100000-150000 - 200000 Figur 5 Balanse mellom innbetalte skatter og utbetalte overføringer/trygder for husholdninger hvor hovedinntektshaver er 25-55 år, fordelt etter øvrig befolkning, innvandrerbefolkning i alt og utvalgte landgrupper. Gjennomsnitt for 2004. Kroner. Blant husholdninger i den øvrige befolkningen var det et stort overskudd på 140 000 kroner per husholdning, fordi de i gjennomsnitt betalte inn langt mer i skatt enn de forbrukte i form av overføringer. Blant husholdningene i innvandrerbefolkningen i alt og blant husholdningen med Østeuropeisk bakgrunn, var det et lite overskudd på henholdsvis 6 000 og 16 000 kroner. Med tanke på at disse husholdningene er i sin beste yrkesaktive alder, 25-55 år, og dermed har pensjonsalderen foran seg må dette kunne sies å være oppsiktsvekkende svake tall. Blant husholdningene med ikke-vestlig bakgrunn var det et underskudd per husholdning på 30 000 kroner, og det selv i den beste arbeidsalderen. Fordelingen av innvandrerhusholdninger etter enkeltland viser at de med bakgrunn fra Polen og India kommer best ut blant de med innvandrerbakgrunn, med et overskudd på henholdsvis 110 000 og 75 000 kroner per husholdning. Størst underskudd har husholdninger med bakgrunn fra Serbia og Montenegro med et underskudd på 49 000 kroner og somaliere som hadde et underskudd på hele 152 000 kroner. 9

Forskjellene i skatte- og trygderegnskapet til somaliske husholdninger og husholdninger i øvrig befolkning var dermed nesten 300 000 kroner per husholdning. Vi ser også igjen at det er store forskjeller i bidragene fra husholdninger fra Pakistan og India. Mens husholdninger med indisk bakgrunn hadde et overskudd på 75 000 kroner, hadde husholdninger med pakistansk bakgrunn et underskudd på 17 000 kroner. 10

Tabell- og figurliste Tabell 1 Oversikt over skatte- og trygderegnskapet. Ektepar (med og uten barn) og samboerpar med felles barn hvor begge voksne har samme landbakgrunn og hovedinntektstaker er 25-55 år. Gjennomsnitt 2004. Kroner. Kilde: SSB rapport 2007/29: Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge. Tallene er hentet fra rapportens tabeller om inntektsregnskap fordelt etter landbakgrunn.... 4 Tabell 2 Oversikt over skatte- og trygderegnskapet fordelt på noen utvalgte landbakgrunner. Ektepar (med og uten barn) og samboerpar med felles barn hvor begge voksne har samme landbakgrunn og hovedinntektstaker er 25-55 år. Gjennomsnitt 2004. Kroner. Kilde: SSB rapport 2007/29: Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge. Tallene er hentet fra rapportens tabeller om inntektsregnskap fordelt etter landbakgrunn.... 6 Figur 1 Gjennomsnittlig skatt per husholdning hvor hovedinntektshaver er 25-55 år, fordelt etter ulike befolkningsgrupper. 2004. Kroner.... 5 Figur 2 Overføringer i alt gjennomsnittlig per husholdning hvor hovedinntektshaver er 25-55 år, fordelt etter ulike befolkningsgrupper. 2004. Kroner.... 5 Figur 3 Gjennomsnittlig skatt per husholdning hvor hovedinntektshaver er 25-55 år, fordelt etter øvrig befolkning, innvandrerbefolkning i alt og utvalgte landgrupper. 2004. Kroner... 7 Figur 4 Overføringer i alt gjennomsnittlig per husholdning hvor hovedinntektshaver er 25-55 år, fordelt etter øvrig befolkning, innvandrerbefolkning i alt og utvalgte landgrupper. 2004. Kroner.... 8 Figur 5 Balanse mellom innbetalte skatter og utbetalte overføringer/trygder for husholdninger hvor hovedinntektshaver er 25-55 år, fordelt etter øvrig befolkning, innvandrerbefolkning i alt og utvalgte landgrupper. Gjennomsnitt for 2004. Kroner.... 9 11