Del godene Program for Sør-Trøndelag Sosialistisk Venstreparti 2015 19 Ta kampen for et varmt samfunn
2
Innhold 1 Innledning 5 2 Våre hovedsaker 6 2.1 Pedagogisk frihet og økt lærertetthet...................................... 6 2.2 Ambulansehelsetjenesten............................................ 6 2.3 Mer tillit, mindre byråkrati........................................... 6 2.4 Bedre togtilbud.................................................. 6 3 En skole for alle 7 3.1 Pedagogisk frihet og tillit til lærerne...................................... 7 3.2 Styrk yrkesfagene................................................. 7 3.3 Distriktskolene.................................................. 8 3.4 Elevdemokrati................................................... 8 3.5 Inkludering i skolen............................................... 8 3.6 Samarbeid med kommunene.......................................... 8 4 Miljø og transport 9 4.1 Ny godsterminal................................................. 9 4.2 Jernbane...................................................... 9 4.3 Miljø og en bærekraftig utvikling........................................ 10 5 Kultur 11 5.1 Kulturminnevern................................................. 11 6 Bedre helsetilbud 13 6.1 Tannhelse...................................................... 13 6.2 Et desentralisert fødetilbud........................................... 13 6.3 Ambulansetjeneste................................................ 13 7 Arbeidsliv 14 7.1 Mer tillit og mindre byråkrati.......................................... 14 8 Næringsliv 15 9 Mer folkestyre 16 9.1 Regionalisering og kommunesammenslåing................................. 16 9.2 Digitalisering................................................... 16 9.3 Ulike mennesker, like muligheter........................................ 16 3
4
1 Innledning Høyresidens økonomiske politikk har spil fallitt. Klimakrisen er stadig mer truende, markedets profittjag har erstattet tillit i arbeidslivet med stoppeklokker og verdens fattigdomsproblematikk er fortsatt reell. Økte forskjeller mellom mennesker fører til stigmatisering av folk som skiller seg ut og bidrar til fremmedfrykt og rasisme. Heldigvis er en annen verden mulig. Sør-Trøndelag sv vil prioritere omfordeling framfor skeivfordeling, tillit framfor profittjag og miljø foran marked. Vi vil framskynde overgangen til fornybarsamfunnet og skape en rettferdig verden, derfor trengs det røde og det grønne. Vi vil dele godene og skape et friere samfunn! 5
2 Våre hovedsaker 2.1 Pedagogisk frihet og økt lærertetthet Alle elever skal bli sett, fulgt opp og utfordra. Sør- Trøndelag sv ønsker en skole med stort pedagogisk mangfold og nok lærere. Derfor vil vi øke bevilgningene til, og lærertettheten i, den videregående skolen. 2.2 Ambulansehelsetjenesten Ambulansen er distriktsykehuset for mange. sv vil ha fokus på å forbedre beredskapen, og å bevilge tilstrekkelige midler til jevnlig kompetanseheving. 2.3 Mer tillit, mindre byråkrati Sør-Trøndelag sv vil at velferden skal bygges på tillit til ansatte og borgere, ikke på kontroll, rangering og konkurranse. Vi ønsker derfor å gjennomføre en tillitsreform hvor vi skal erstatte stadig mer kontroll, byråkrati og markedstenkning, med mer tillit til de ansatte og større medvirkning for brukerne. 2.4 Bedre togtilbud Sør-Trøndelag sv vil utvide trønderbanen til Røros og Oppdal. Vi ønsker også dobbeltspor på jernbanen mellom Støren og Stjørdal. Vi vil fortsette kampen for høyhastighetstog mellom Trondheim og Oslo. 6
3 En skole for alle Sør-Trøndelag svs viktigste prioritering er å øke bevilgningene til videregående skoler, øke lærertettheten og bevare nærskoleprinsippet. 3.1 Pedagogisk frihet og tillit til lærerne Sør-Trøndelag sv ønsker en fellesskole som oppfordrer elevene til å tenke selv, og der hver enkelt får utvikle seg i tråd med sine evner og interesser. Vi ønsker en sosialt bevisst og demokratisk organisert opplæring. Sør-Trøndelag sv ønsker en skole med et stort pedagogisk mangfold, der ulike læremidler og læremetoder blir brukt for å gi en opplæring som er best mulig tilpasset hver elev. Det skal være rom for faglig utvikling, meningsbryting og pedagogisk mangfold. Ved bygging av nye skoler skal lærernes og elevenes betraktninger rundt skolebyggets funksjon vektlegges i utbyggingsprosessen. Sør-Trøndelag sv ønsker å samarbeide med lærerne og deres organisasjoner for å sikre faglig autoritet og utvikling i opplæringa. Det må gås kritisk gjennom styrings- og rapporteringsrutiner for å ta bort unødvendig måling og skjema pålagt av fylkeskommunen. Fylkeskommunen må sørge for tilrettelegging, forebygging og tverretatlig samarbeid slik at frafallet av elever i den videregående skolen går ned. Vi vil være offensive overfor sentrale myndigheter og ta initiativ til prosjekt for nyskapning i videregående opplæring. Vi vil arbeide for bruk av entreprenørskap som metode i opplæringa for å skape et større pedagogisk mangfold og gi eleven grunnleggende kunnskap om bedriftsetablering. Sør-Trøndelag sv vil fortsette satsinga på digitale læremidler og sørge for at bruken og utviklinga av hjelpemidlene skjer på lærernes og elevenes premisser, og at lærernes kompetanse på området heves. 3.2 Styrk yrkesfagene Sør-Trøndelag sv vil heve statusen for yrkesfagene. Målet med utdanningsprogrammer er å skape gode fagfolk. For å redusere frafallet, må yrkesfagutdanningen styrkes, fellesfagene må gjøres relevant for opplæringa. Sør-Trøndelag sv krever også at retten til lærlingeplass lovfestet på lik linje med retten til å fullføre videregående opplæring. Det pedagogiske tilbudet på den enkelte skole må legge til rette for bedre integrering mellom teori og yrkespraksis. Sør-Trøndelag sv ønsker å gi yrkesfagelever opplæring i arbeidsmiljøloven for å forhindre arbeidslivskriminalitet når de kommer ut i bedriftene. Samarbeid mellom opplæringskontor, bedrifter, fylkeskommune og skoler må forbedres slik at elevene får en mer helhetlig oppfølging og opplæring. Elevene må gis god veiledning om rettigheter og plikter som lærling. Sør-Trøndelag sv ønsker at fylkeskommunen skal legge til rette for alternative opplæringstilbud som fører til kompetansebevis. Fylkeskommunen skal ta en 7
lederrolle overfor både offentlig og privat sektor for å få et løft i antall lærlingplasser. Samarbeidet mellom skole og lokalt næringsliv må styrkes på skolenes premisser. Sør-Trøndelag har stort ansvar for kulturminner. Vi vil jobbe for å bevare gamle håndverksfag, og jobbe for at man kan fortsette å ta fagbrev innenfor disse tradisjonene. 3.3 Distriktskolene Sør-Trøndelag sv vil ha videregående opplæring i alle deler av fylket og vil stemme mot nye forsøk på å privatisere videregående opplæring. Vi sier nei til karakterbasert opptak, fordi det vil ramme de svake elevene og skoletilbudene i distriktene. Vi vil arbeide for å beholde en desentralisert skolestruktur og nærskoleprinsippet. Vi ønsker også å styrke opplæringstilbudene innen primærnæringene havbruk, fiske og landbruk og samarbeide med det lokale nærings-, kultur- og organisasjonslivet for å gjøre skolene til lokale kunnskapssentre. Den samiske opplæringa må styrkes. Distriktsskolene er viktigste redskap som regional utviklingsaktør og er det mest treffsikre distriktpolitiske virkemiddelet fylkeskommunen rår over. Uten et bredt og godt tilbud til sine barn/ungdommer vil bolysten bli så liten at flere velger byen. De videregående skolene er nødvendig for å skaffe lokalt arbeidsliv kvalifisert og ikke minst stabil arbeidskraft av fagarbeidere og høyt utdannede. Distriktskolene skal ha et godt og fullverdig tilbud innen studiespesialiserende utdanningsprogram, slik at de har et godt og variert tilbud til elevene i nærmiljøet. Distriktskolene trenger en forutsigbar ressursfordelingsmodellen. Sør-Trøndelag sv ønsker å gjeninnføre ni elever som kritisk grense for breddetilskudd til studieforberedende utdanningsprogram og opprettholde fem elever som kritisk grense for breddetilskudd til yrkesfagklasser. På den måten unngår vi trusler om nedleggelse av linjer på distriktskolene. Det må legges til rette for at distriktskolene kan ha et bredt tilbud av utdanningsprogram. Sør-Trøndelag sv ønsker fortsatt å ha kombinerte videregående skoler der elever og lærer møter hverandre på tvers av studieretninger. 3.4 Elevdemokrati Elevene må få erfaring i å delta i demokratiske prosesser. Vi vil styrke elevdemokratiet og sørge for god skolering av elevrådene gjennom nær kontakt med elevog lærlingombudet. Retningslinjene for elevdemokrati i Sør-Trøndelag fylkeskommune må følges opp og utvikles. Sør-Trøndelag sv vil lytte til de unge ved å gi dem trygghet og innflytelse, både i skolen og i samfunnet ellers. Kampen mot mobbing må intensiveres, blant annet gjennom å styrke elev- og lærlingeombudet. 3.5 Inkludering i skolen Sør-Trøndelag sv ønsker et samfunn uten mobbing og rasisme. Mye av dette skjer på skolen, og kan gi fatale konsekvenser for offeret. Tiltaket mot mobbing må derfor få en større plass på dagsplanen i skolen. Ungdom og voksene med flerspråklig bakgrunn må gis tilpasset opplæringstilbud i den videregående skolen. Dette vil gjøre det lettere for flere å kunne vise sin kompetanse. Vi vil derfor gi flere og bedre støtteordninger rettet mot fremmedspråklige elever. Seksuell trakassering er et alvorlig problem, og kan skape større skiller i forskjellige utdanningstilbud ved den videregående skolen. sv vil videreføre arbeidet mot seksuell trakassering, og se til at skolen setter i verk tiltak mot slik trakassering. Sør-Trøndelag sv vil ha feministisk selvforsvar for jenter inn i skolen, og sette i gang holdningsendrende kampanjer retta mot unge for å fremme god seksualhelse og respekt for grenser. 3.6 Samarbeid med kommunene Sør-Trøndelag sv ønsker å styrke og målretta rådgivertjenesten. Vi må treffe elevenes behov bedre, og sørge for at rådgivertjenester gjør en større innsats for å bekjempe kjønnsstereotyper ved rådgivning og yrkesfag. Det er viktig at ungdomsskoleelevene får et godt bilde av hvilke studieretninger som tilbys, for å unngå feil valg. Alle tiendeklassinger skal derfor få mulighet til å hospitere minst en dag på videregående før de søker skoleplass. Vi vil styrke voksenopplæringa og forbedre samarbeidet og voksenopplæringa mellom fylket og kommunene. Samarbeidet med kommunene om helsetjenesten på de videregående skolene må bli bedre. 8
4 Miljø og transport Omlegging av transportsektoren er viktig for at Norge skal lykkes med nødvendig reduksjon av CO2-utslipp. Sør-Trøndelag sv mener det er viktig at kollektivtrafikken eies og drives av det offentlige. Stadige kutt på grunn av anbudskonkurranser i atb er uakseptabelt, og vi vil sørge for at kollektivtransporten forvalter slik at kollektivtilbudet i fylket blir best mulig. sv vil redusere bruk av anbud i kollektivtrafikken All transport må utføres med det transportmidlet som er mest effektivt, og som belaster både miljøet og vegnettet minst. Distriktet må ha en trygg veistandard som sikrer bosetting og næringsliv. Vi vil derfor styrke kollektivtilbudet, arbeide for fleksible transportordninger i distriktene og samordne bussrutene i distriktene. For at ungdom i Sør-Trøndelag skal komme seg trygt hjem i helgene ønsker vi å videreføre «hjem for en 50- lapp». Ungdom med periodekort skal kunne benytte seg av nattbussen gratis. Sør-Trøndelag sv vil utvide barnebillett frem til man blir 18 år. Sør-Trøndelag sv vil arbeide for å få bybane i Trondheim og bevare Gråkallbanens tilbud. Vi vil fortsette å sikre framdrift av Miljøpakken i Trondheim for et bedre bymiljø, effektiv kollektivtrafikk og bedre gang- og sykkelveger. Sør-Trøndelag sv vil opprette pendlerparkering på de viktigste innfartsårene rundt Trondheim, blant annet ved hjelp av Miljøpakken. Sør-Trøndelag sv vil sette av penger til å styrke trafikksikkerheten blant annet gjennom å prioritere rassikring. 4.1 Ny godsterminal Sør-Trøndelag sv vil arbeide for bedre trafikksikkerhet på veger ved å stimulere til redusert privatbilisme. Kollektivtilbudet må være samordnet og tilstrekkelig. Tungtransport på vegnettet må reduseres. Ny godsterminal må ivareta både miljøet og næringslivsinteressene. Den nye godsterminal/logistikknutepunkt må muliggjøre transport på kjøl, veg og bane uten å ofre miljøverdier og dyrka jord. Sør-Trøndelag sv mener at Torgård er et bedre alternativ enn Søberg. Hvis ny godsterminal legges til Torgård må utbygging inkludere tunnel gjennom Vassfjellet fra første dag. 4.2 Jernbane Sør-Trøndelag sv vil arbeide for å gjøre jernbanenettet punktlig, trygt og effektivt for å redusere privatbilismen og flytte mer av tungtransporten fra veg til bane. Vi kommer derfor til å følge opp investeringene i nasjonal transportplan på elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen. Sør-Trøndelag sv vil også jobbe aktivt for elektrifisering av Rørosbanen. Vi vil ha redusert reisetid med tog mellom Trondheim og Oslo og støtter derfor arbeidet med utredning av høyhastighetstog. Vi vil ha høyhastighetstog mellom Oslo og Trondheim som er konkurransedyktige med fly på tid og pris. Sør-Trøndelag sv vil jobbe for flytog mellom Støren og Værnes. 9
For å legge til rette for næringslivet i distriktene, og gjøre det mulig for folk å pendle inn til byen for arbeid, vil Sør-Trøndelag sv utvide Trønderbanen til Røros og Oppdal. Vi vil også jobbe for dobbeltspor på jernbanen mellom Støren og Stjørdal. Vi vil at strekning mellom Ranheim og Hommelvik legges i tunnel med dobbeltspor, og at elektrifisering skjer samtidig med dette. Sør-Trøndelag sv vil arbeide for å utvide takstsonen Stor-Trondheim til Støren og samordning av buss- og togsatser. Vi vil være i front og utvikle og sette inn ferger og hurtigbåter med nullutslipp over Trondheimsfjorden. 4.3 Miljø og en bærekraftig utvikling Vi må legge om politikken fra ikke-fornybare til fornybare ressurser. Sør-Trøndelag sv vil derfor arbeide for utbygging av vindkraft, bioenergi, småkraft og andre nye fornybare energikilder. Sør-Trøndelag sv ønsker politisk styring med energiproduksjon og strømpris. Vi er i mot at Midt-Norge blir et eget prisområde, og vil ha lik pris for frakt av strøm. Sør-Trøndelag sv vil ta initiativ til at Midt-Norge, med statlig støtte, kan få kartlagt potensialet for ny fornybar energi og ta i bruk disse for å møte forsyningsknapphet. Gjennom arealforvaltninga må en sikre det biologiske mangfoldet. Sør-Trøndelag sv vil derfor arbeide for å få økt oppmerksomhet omkring vern av dyrka jord, våtmarksområder, strandsone og andre verdifulle områder som sikrer det biologiske mangfoldet. Vi ønsker å føre en restriktiv motorferdselspolitikk i utmark. Allemannsretten er en viktig fanesak. Vi vil derfor støtte statlige oppkjøp av store eiendommer for å bevare naturverdier og tilrettelegge for friluftsliv. Vi vil regulere hyttebygging slik at allmennhetens og lokalbefolkningens interesser blir ivaretatt. Fylkeskommunen skal med sine eiendommer være pådriver for bærekraftig drift i lokalsamfunnene i fylket. Fylkeskommunen må være en pådriver for bærekraftig drift av små og store lokalsamfunn. Sør-Trøndelag sv vil prioritere bærekraft foran vekst i midtnorsk akvakultur. Problemene med blant annet lakselus, rømminger av laks og regnbueørret, og forurensing fra oppdrettsanlegg må løses før vi kan tillate ytterligere vekst. Kontroll av anlegg og fiskefôr må bli strengere, og ny bærekraftig teknologi må bli enklere å innføre. 10
5Kultur Kunst- og kulturaktiviteter er viktige brobyggere mellom folk. Kulturelle aktiviteter skaper kontakt og engasjement. Felles kulturopplevelser på tvers av alder, politisk ståsted og tro kan øke forståelsen og respekten for hverandre. Sør-Trøndelag sv vil støtte mangfoldet av kulturaktiviteter i nærmiljøene. Vi ser også betydningen av sentrale kulturinstitusjoner som viktige støttespillere for lokale krefter. Kulturpolitikken er en viktig bærebjelke for regional utvikling. Vi vil derfor videreutvikle Den kulturelle skolesekken og gi tilskudd til viktige lokale kulturarrangement. Vi vil opprettholde og videreutvikle fylkeskunstnerordningen innen skapende og utøvende kunstnere. Norske kunstneres inntekt fra kunstnerisk arbeid har gått ned. Sør-Trøndelag sv ønsker at kunstnerne arbeidsvilkår styrkes ved at en større del av kulturbudsjettet kommer kunstnerne til gode. Kulturarrangementer med offentlige tilskudd må forplikte seg til å betale honorarer over anbefalt minstetariff. Vi vil styrke museene i Sør-Trøndelag (mist), som med sin betydelige faglige kompetanse kan veilede og utvikle de lokale museene. Vi vil i kommende periode jobbe for å etablere Ægir, norsk havbruksmuseum, under mist. Bibliotekene har alltid vært en viktig kulturformidler, Sør-Trøndelag sv vil derfor videreutvikle fylkesbiblioteket som utviklingsaktør og arbeide for at bokbussen styrker samarbeidet med andre kulturinstitusjoner. Sør-Trøndelag sv vil at fylkeskommunale bygg reises med tanke på flerbruk i tillegg til å ivareta behov for det frivillige kulturlivet. 5.1 Kulturminnevern Fylkeskommunen er den øverste kulturminnemyndigheten i sin region. Sør-Trøndelag sv ønsker å være en fanebærer for at den trønderske byggeskikken og kulturlandskapet fortsatt skal være en opplevelsesressurs for alle kommuner i fylket. Landbruket gjennomgår nå store og dramatiske driftsendringer og overgangen til mer industrialisert drift fører til et stort tap av både små gårdstun og de karakteristiske trønderske firkanttunene som er unike for vår region. Samtidig med dette føres det en uvettig politikk hvor matjord bygges ned i et voldsomt tempo for å få til lettvint bolig- og næringsutvikling. Tapet av matjord er ikke bare et angrep på framtidens matproduksjon, det er også en ødeleggelse av de kulturhistoriske opplevelsesverdiene alle steder hvor dette foregår. ntnu har i mange år utdannet kulturminneforvaltere som er spesialisert på å veilede private eiere, planleggere og beslutningstakere i kommunene til bedre å forvalte sin bygningsarv og sitt kulturlandskap i overgangen mot moderne bruksformer. Ved siden av Trondheim og Røros, har kun Malvik og Selbu en kommunal kulturminneforvalter. Det vil si at kompetanse på kulturminner og kulturlandskap er ikkeeksisterende i forvaltningen i nesten alle kommuner i fylket. Sør-Trøndelag sv vil derfor arbeide for at kommu- 11
nene knytter til seg kulturminnekompetanse og at det i de neste fire årene ansettes regionkonservatorer for kommuner som allerede er i forvaltningssamarbeid. Vi tror dette også vil være et nyttig redskap for å hindre den store nedbyggingen av det evig matproduserende kulturlandskapet som foregår med uforminsket kraft over hele fylket. Året 2015 er det internasjonale matjordåret. Alle perspektiver som kan styrke jordvernet i Sør-Trøndelag bør da løftes fram. Kulturlandskapsbevaring er et redskap i denne kampen. Sør-Trøndelag sv ønsker også å arbeide videre med etableringen av et bygningsvernsenter i Trondheim og vil helhjertet støtte arbeidet som fylkeskommunen deltar i med revitalisering av den historiske bryggerekka og Kjøpmannsgata. 12
6 Bedre helsetilbud 6.1 Tannhelse Sør-Trøndelag sv holder fast på at vi trenger en desentralisert struktur med distriktstannklinikker. Vi vil arbeide for at den neste store nasjonale helsereformen blir å ta tannhelse inn i folketrygden slik at tannbehandling dekkes på samme måte som annen helsehjelp. 6.2 Et desentralisert fødetilbud Med stadig mer sentralisering av fødetilbudet og økt antall transportfødsler vil Sør-Trøndelag sv jobbe for å styrke jordmorberedskapen i distriktene og jobbe for å bevare de fødetilbudene som finnes. 6.3 Ambulansetjeneste Trygghet for liv og helse er en forutsetning for bosetting i distriktet, og ambulansetjenesten er distriktenes lokalsykehus. Dette handler om politiske prioriteringer og store nok bevilgninger. sv vil ha fokus på å forbedre beredskapen, og å bevilge tilstrekkelige midler til jevnlig kompetanseheving. 13
7 Arbeidsliv Arbeidslivet i Sør-Trøndelag skal være godt og inkluderende. Gjennom underbetaling, svart økonomi og uoversiktlige kjeder av underleverandører tar kriminelle selskaper ut stor profitt. Fellesskapet, ansatte og seriøse aktører blir taperne. Sør-Trøndelag sv vil gjennomføre effektive mottiltak for å komme svart arbeid og sosial dumping til livs. Sør-Trøndelag sv vil kreve streng kontroll med leverandørselskaper og andre som utfører arbeid for fylkeskommunen, og styre unna useriøse aktører. Vi vil innføre et prikkbelastningssystem, der selskaper som overskrider et visst antall prikker blir utesperret i to år. Når fylkeskommunen leier inn ekstern hjelp skal det kontraktsfestes at avtalen sies opp dersom selskapet nekter sine ansatte tariffavtale. For bransjer hvor dette er relevant skal kontraktene også kreve at virksomhetene tilbyr lokale lærlingplasser. Sør-Trøndelag sv vil motvirke diskriminering på arbeidsplassene, og kreve faste heltidsstillinger som norm blant fylkeskommunens ansatte. Sør-Trøndelag sv krever en gjennomgang av vikarbruken i fylkeskommunen for å sikre at ingen som skulle hatt fast ansettelse, blir gående med status som vikar. Sør-Trøndelag sv vil kjempe mot en hver form for privatisering og salg av fellesskapets verdier. Sør-Trøndelag skal i de nærmeste årene bygge ut Norges eneste hovedflystasjon for ca. 6 milliarder kroner. Dette vil medføre et stort press på arbeidsmarkedet, og Sør-Trøndelag sv vil kreve at det i utbygging aktivt arbeides for å unngå sosial dumping. 7.1 Mer tillit og mindre byråkrati Sør-Trøndelag fylkeskommune har mange ansatte med svært god kompetanse. Det er viktig at vi lar de ansatte bruke denne kompetansen til kjerneoppgavene. Sør- Trøndelag sv ønsker derfor å gjennomføre en tillitsreform hvor vi skal erstatte stadig mer kontroll, rapportering, byråkrati og markedstenkning, med mer tid og tillit til de ansatte og større medvirkning for brukerne. Vi har tillit til kompetansen til de ansatte og vil samarbeide med organisasjoner som representerer medlemmer i alle slags yrkesgrupper. Vi har tillit til at ansatte og deres organisasjoner fremmer representative krav på vegne av dem som best vet hvor skoen trykker i arbeidslivet. Samtidig skal vi videreføre en god kontakt med næringslivet og arbeidsgivere, med tillit til fagmiljøene disse representerer. Sør-Trøndelag sv vil derfor fjerne unødvendig og byråkratisert fylkeskommunal måling og testing. Slik gir vi for eksempel fylkets lærere mer tid til å planlegge og undervise. Gjennom å fjerne detaljreguleringen i arbeidshverdagen til de som arbeider i offentlig sektor blir det mer tid til å gjennomføre de oppgavene som faktisk trengs mest. Dette vil også gi brukere av fylkeskommunale tjenester større innflytelse over hvordan de ønsker at tjenestene skal tilpasses siden mer overlates til møtet og vurderingen til de ansatte og de som mottar tjenestene, og mindre til forhåndsbestemte rutiner. 14
8 Næringsliv Sør-Trøndelag sv vil føre en aktiv næringspolitikk for hele fylket, med sikte på å bevare og utvikle nye arbeidsplasser også utenfor Trondheim. Sør-Trøndelag sv vil bruke regionale utviklingsfond og innovasjonsmidler til å støtte nyetablering og næringsliv i regionen. Nærings- og distriktspolitikken må bygge på naturgrunnlaget, bedriftene og kunnskapsmiljøene. Sør- Trøndelag hevder seg godt i internasjonale undersøkelser på graden av samspill mellom kunnskap og næring. ntnu, sintef og høgskolene betyr mye for utvikling av nye virksomheter og nyutvikling i eksisterende bedrifter. Sør-Trøndelag sv ønsker at det legges til rette for en livskraftig og bærekraftig primærnæring. De grønne næringene må satses på i form av innovasjon, målrettede subsidier og distriktsvennlige tiltak. Landbruket trenger også en langsiktig satsning med forutsigbar økonomi. Det må legges til rette for et aktivt skogbruk i regionen, og selvforsyningsgraden innen matproduksjon må økes. Sør-Trøndelag sv vil sikre tilstrekkelig miljøvennlig kraftproduksjon i Midt-Norge, for å gi forbrukere og industri stabile rammevilkår. Vi vil kjempe for å utvikle grønne industriarbeidsplasser i fylket. Lokal industri skal arbeide for leveranse av miljøvennlige tjenester, varer og løsninger. Økt lokal ressursutnytting og økt industriell bearbeiding i Norge er et mål. Sør-Trøndelag sv vil arbeide for arealplanlegging som reduserer behovet for bruk av bil ved innkjøp. Omlegging av transportsektoren er viktig for at Norge skal lykkes med nødvendig reduksjon av CO2-utslippene. Reiselivsbedriftene bør ta i bruk de etablerte sertifiseringsordningene om bærekraft. Godt samarbeid mellom lokale matprodusenter, kulturnæringer og reiselivsbedrifter vil styrke næringen. 15
9 Mer folkestyre 9.1 Regionalisering og kommunesammenslåing sv sier nei til tvangssammenslåing av kommuner, men er positive til frivillig sammenslåing når innbyggere har anbefalt dette gjennom folkeavstemning. I forbindelse med etablering av et politisk styrt regionalt nivå, må spesialisthelsetjenesten legges til regionnivå. 9.2 Digitalisering Sør-Trøndelag fylkeskommune skal være ledende på digitale tjenester til innbyggere og næringsliv. Digitaliseringen skal både gi bedre og mer tilgjengelige tjenester til innbyggere og næringsliv og samtidig effektivsere interne arbeidsprosesser. Det kan for eksempel handle om å digitalisere søknadsprosesser for innbyggere eller å erstatte papirbaserte arbeidsprosesser med digitale løsninger. All digitalisering av offentlige tjenester og lover skal vurderes politisk før digitaliseringa gjennomføres. Digitalisering skal frigjøre ressurser som heller kan arbeide med bedret tjenestekvalitet. De digitale tjenestene skal ikke erstatte muligheten for personlige møter mellom bruker og saksbehandler. Vi ønsker å styrke arbeidet med digitalisering for å forenkle samhandlingen med innbyggere og næringsliv i fylkeskommunen. Det er viktig at fylkeskommunen legger vekt på høy brukervennlighet både for ansatte og innbyggere. Når fylkeskommunen får utviklet programvare, bør det legges til rette for at denne kan deles med andre fylkeskommuner som fri programvare. 9.3 Ulike mennesker, like muligheter Ulike mennesker har ulike behov. Sør-Trøndelag sv ønsker at alle mennesker, uavhengig av kjønn, etnisitet, tro, legning eller funksjonshemming skal ha de samme mulighetene som alle andre. Maktforskjeller mellom kjønn og seksuell trakassering både på skolen, i arbeidslivet og generelt i samfunnet er tillagt liten vekt. Vi ønsker en kartlegging av seksuell trakassering blant ungdom. Dårlig tilgjengelighet og manglende velferdstilbud fører til diskriminering og ufrihet for funksjonshemmede. Skal vi oppnå reell likestilling og frihet for alle, må samfunnskapte hindringer fjernes. Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for samfunnsplanlegging og må følges opp med planer for å oppnå tilstrekkelig tilgjengelighet for alle skoler, arbeidsplasser, kollektivtransport, det offentlige rom osv. 16