Utvalg for musikklokaler Rapport fra Akustikk-måling Etnedal skule, Samfunnssal Etnedal kommune i Oppland Hedmark og Oppland musikkråd, 29.10.2013 Gymsal/samfunnssal i Etnedal skule, som er i bruk både til skolens undervisning, og til kulturaktiviteter utenom skoletiden. Rommet er målt for å få et utgangspunkt for en eventuell oppgradering til kulturformål (teater/musikk) i tillegg til fysisk aktivitet. Brukerne melder om utfordringer med å få lyd fra scenen til å nå fram i hele lokalet. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
ØNSKET BRUKSOMRÅDE FOR ROMMET Etter at ny idrettshall er bygd i nærheten, er bruksfrekvensen for idrettsaktivitet i salen blitt lavere, og en tilpasning til kulturformål kombinert med gymnastikkundervisning for skolen skal vurderes. Prioriterte aktiviteter vil være korøving, teater og andre kulturarrangementer. Siden dette er aktiviteter med ulike krav til romakustikk, må det gjøres et bevisst valg, enten ved å prioritere en aktivitet ved valg av løsning, eller ved å tilrettelegge for variabel akustikk. NORSK MUSIKKRÅDS NORMER Om rommets volum og størrelse: Norsk musikkråds norm for øverom for lydsvake grupper (f eks kor og mindre, akustiske ensembler) er 25 m 3 romvolum per person, dog minimum 750 m 3. Scenestørrelse for kor skal være minst 10 m 2 + ½ m 2 pr sanger - i alt minst 50 m 2. Dette er viktig for å unngå at sangere plasseres for tett på hverandre eller nær vegger. Minimum netto takhøyde er 5 meter. Om etterklang og bakgrunnsstøy: I et rom på ca 800 m 3, slik denne salen er, bør etterklangen være 1,2-1,7 sek for korøving. Bassfaktoren (forholdet mellom etterklang i bassområdet og mellomtoneområdet), bør være 1,3 eller høyere for akustisk musikk. Bakgrunnsstøyen skal ikke overstige 25 dba i rom som brukes til musikkframføring (relevant for dette rommet, som også kan brukes til skolens DKSforestillinger). SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Variable etterklangstider - spesielt i frekvensområdet opp til 500 Hz. På scenen måles noe kortere etterklang enn i salen. Etterklangstidene øker opp mot 1250 Hz, noe som gir lav bassfaktor, og en diskantisk klang i lokalet. Tydelig bakgrunnsstøy i lavere frekvenser (opp til 250 Hz), som kommer fra ventilasjon eller annen motor i bygget. Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Side 2 av 11 Dato: 5/2/2013
KONKLUSJON Rommets volum og grunnkonstruksjon er et greit utgangspunkt for en god sal for akustisk musikk. Den beskjedne åpningen mellom scene og sal skaper problemer for å få lyden ut i salen uten hjelp av PA. Proscennieåpningen bør utvides dersom eksisterende løsning med oppbygd scene skal beholdes. Gjennomsnittlig etterklangstid er i følge Norsk musikkråds normer og anbefalinger passe til lydsterk akustisk musikk, men den kan med fordel dempes fra 250Hz og oppover, slik at forholdet mellom etterklang i bassen og diskanten blir mer gunstig (bassfaktor bør være min 1,3 for akustisk musikk). Dette vil gi gi en fyldigere klang i lokalet. Det utnyttbare arealet på scenen er meget lite (16-20 m 2 ), og vil i praksis kun fungere for meget små grupper. Vi vil anbefale at fagakustiker med erfaring fra romakustikk og musikk kontaktes for å gi råd om målrettet tilpasning til ønsket bruksområde. Slik plasseres denne salen ift Norsk musikkråds normer og anbefalinger for musikklokaler (NB Normene er for konsertlokaler, for øvingsformål reduseres anbefalt etterklangstid med 0,2-0,4 sek): X Gymsalen Side 3 av 11 Dato: 5/2/2013
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 0541_02 Dato for målingen 02.05.2013 Oppdragsgiver Etnedal kommune Utarbeidet av Trond Eklund Johansen Sign Kontrollert av Solveig Rønningen Sign Godkjent av Kåre Haugli Sign Kommune, fylke Etnedal, Oppland Hus Etnedal skule Rom Samfunnssal Type Gymsal Publikumskapasitet 250 Antall konserter/år 12 Sjanger Alle Hovedbruksformål Gymnastikkundervisning, teater, konserter og offentlige fester med levende musikk. Volum 810 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 15,7 x 9,4 x 5,5 m Scene 4,0 x 9,4 x 4,6 m Beskrivelse av lokalet Rektangulært gymsal i skolebygg, med oppbygd scene (med lager under) i den ene kortenden. 4 tverrgående betongdragere (60 cm dype), og vindusrekke (h = 2,2 m) langs den ene langveggen. Stort lagerrom med dobbelt dør på motsatt langvegg. Titteskapscene 90 cm over salsgulvet. Proscennieåpningen er 5,4*2,9 m, som tilsvarer 36% av tverrsnittet av veggen. Den beskjedne åpningen gjør at lyd ikke når godt ut i salen. Scenevolumet er derfor ikke regnet med i salens totalvolum. Enkel inndekning med tepper er montert (se tegning). Overflate Tak: Spaltepanel med isolasjon bak (steinull). Vegger: Malt betong opp til 3,2 m, og trepanel over. Gulv: Lakkert parkett. Etterklangstid, tom sal 1,17 sek Bassfaktor 1: 0,91 Bassfaktor 2: 0,74 Kommentar til Ingen spesielle. etterklangtid Bakgrunnstøy 48 dba Kommentar til bakgrunnstøy Enkelte målinger kan ha blir påvirket av støy i naborommet, i tilfelle kun marginalt. Kommentarer vedr Temperatur 21 grader. målingen Øvrige kommentarer Ingen spesielle. Side 4 av 11 Dato: 5/2/2013
Side 5 av 11 Dato: 5/2/2013
FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 6 av 11 Dato: 5/2/2013
FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 0,97 0,93 0,89 0,82 0,87 0,90 0,89 0,95 1,02 1,06 1,16 1,25 1,26 1,27 1,22 1,13 1,04 0,94 0,81 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 48 44 40 39 36 34 32 27 27 41 40 39 38 37 36 35 34 33 32 Side 7 av 11 Dato: 5/2/2013
BILDER Salen, sett fra side ved scene, utgang til naborom i hjørnet Deler av langvegg, lagerrom bak dobbelt dør Side 8 av 11 Dato: 5/2/2013
Sceneåpningen og inndekningen, rom under scene er lager Detaljer av drager, vegg- og takpanel Side 9 av 11 Dato: 5/2/2013
TEGNINGER Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy, H = høyttalerposisjon Side 10 av 11 Dato: 5/2/2013
Utvalg for musikklokaler Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010, og revidert i desember 2012. www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no