TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2000 F/F "Michael Sars" tokt nr: 2000105 Periode: 26. april- 9. mai 2000. Område: Nordlige Nordsjøen. Formål: Kartlegge utbredelse og mengde av O-gruppe sei. Hydrografi. Personell: Asbjørn Borge, Hildegunn Græsdal, Berit Hoffstad, Odd Smedstad (toktleder), Lisbet Solbakken Instr.pers.: Jan-Erik Nygaard INNLEDNING Kartlegging av O-gruppe sei ble gjennomført i perioden 1985-1993. Innsamlingen ble foretatt med Harstad trål. men det var mye som tydet på at denne redskapen var for grov for de små postlarvene. I 1993 fikk vi en ny lettere yngeltrål med en åpning på 100m 2 (loxlom). Undersøkelsene ble imidlertid avsluttet i 1993 hovedsakelig fordi resultatene ikke så ut til å stemme overens med andre observasjoner, særlig da i bestanden nord for Stadt. Ved sammenligning av resultatene fra Nordsjøen med årsklasseestimater fra den nogenlunde konvergerte del av VPA ser det ut til at O-gruppe indeksene gir ganske gode signaler på årsklassestyrke. Bestandsberegningene og særlig prognosene på sei lider under manglende data for rekrutterende arsklasser. 0-gruppeundersøkelsen i Nordsjøen ble derfor gjenopptatt i 1998. Imidlertid ble toktet i I9?8 avsluttet hal veis p.g.a. algeinvasjonen som så ut til å komme, og båten ble omdisponert. Arets tokt er derfor det andre i den nye tidsserien. GJENNOMFØRING Kartleggingen startet ved Stadt 26. april og ble avsluttet 9.mai (Figur l og 2). Vi hadde vindstille og flatt hav hele perioden bortsett fra den første dagen da vi hadde en liten kuling. l
METODER Tegning av yngeltrålen er vist i Figur 3. Vi brukte 21 stk. 11" kuler og 28 kg ekstravekt på hver ving. Vi brukte 65 kg aluminium tråldører på 2m 2 Sveiplengden var totalt 85 m. For å få trålen til å gå i overflaten lengst mulig bak båten ble det spolt 300 m med l O mm wire på trålwinsjene. Trålforsøkene viste at vi hadde trålen i overflaten med l 00 m wire ute. Et standard trålhal ble definert som følger: Warplengde 100m 135m 170m 205m 240m 275m Dyp Om lom 20m 30m 40m 50m Tauetid Tauehastighet 5 min. 2,5 knop 5 min. 2, l knop 5 min. 2, l knop 5 min. 2, l knop 5 min. 2,1 knop 5 min. 2,1 knop Synketiden er inkludert i taue tiden. Hele trålhalet vil da ta 30 minutter og det taues totalt l, 1-1,3 nm. Det vil være en stor fordel om hastighetsmåler kan monteres på trålen. Dette vil sikre at trålhalene blir mest mulig like. I 1993 ble det tauet l O minutter i overflaten. Ekkolodd og integrator gikk kontinuerlig. Alle akustiske data ble som vanlig lagret på tape, men de ble ikke vurdert. Hydrografisk sondestasjon (CTD) ble tatt på hver trålstasjon. Trål geometri Under forsøkene i 1993 viste yngeltrålen en meget stabil geometri på de forskjellige dyp. I overflaten hadde vi en vertikalåpning på 8 til9 meter, mens i alle andre dyp var åpningen ca. lo m. Spredningen var i alle dyp ca l O m. Utregning av indeks Volumet av et trålhal: V 1 = (10/1852) nm x (1011852) nm x (tauelengde) nm Arealet av en rute på 30'N x 30'0 vil variere med breddegrad. På 60 N er dette arealet 446,5 nm 2 Dersom vi regner at trålen fisker ned til 60 m, vil volumet på en rute bli: Årsklasseindeksen blir da: V 2 =Ai nm 2 x (60/1852) nm = (14,47 nm 3 ved 60 N) ~ er antall yngel fanget på stasjon i. En enklere indeks er_ Xi, eller også_ X/antall stasjoner. Alle tre indekser vil bli presentert. RESULTATER Hydrografi Figurene 4, 5 og 6 viser temperaturen i henholdsvis O meter, 25 meter og 50 meter dyp. Figur 7 2
viser saltholdigheten i 25 meter, og Figurene 8 og 9 viser snittene Feie-Shetland og vest av Utsira. Det ble fanget vesentlig mer sei yngel i år enn i fjor. Fordelingen av seiyngel er vist i Figur 11. Lengdefordelingen er vist i Figur 10. På grunn av den korte tidsserien er det vanskelig å klassifisere årsklassene som god eller dårlig, men mye kan tyde på at 1999 er godt under middels og 2000 godt over middels. Teksttabellen under viser årsklasseindeksene av seiyngel for perioden 1987-1993 og i 1999: Undersøkelses år 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1999 2000 Sør for 62 00'N Indeks x 10 6 89 63 132 41* 409 3288 Antall fanget 982 8087 Fangst/trålhal 11.2 85,13 Gj.snittslengde 21.47 24,55 Y ngeltrålindeks 61 * Y ngeltrålindeks/19,88 + + **I 1993 var tauetid i Om 10 minutter. 813** Også av torsk ble det fanget mye yngel. Utbredelsen av torskelarver er vist i Figure 12, og lengdefordelingen i Figur l O. Arsklasseindeksene er: 1999 2000 Y ngeltrålindeks 120 17506 286 39010 Fangst/trålhal 3.25 410,63 Gj.snittslengde 24,64 24,08 Antall fanget Toktet dekker bare en liten del av torskens utbredelsesområde, så det er vanskelig å si noe om årsklassenes styrke. At så mye er fanget nær kysten kan imidlertid tyde på at en del av yngelen er kysttorsk. Det må også nevnes at de minste individene kan være feilbestemt til torsk, og at de egentlig er øyepål. Det ble også fanget mye hyse. pen horisontale utbredelsen er vist på Figur 13, og lengdefordelingen i Figur l O. Arsklasseindeksene er: 1999 2000 Yngel trål indeks 139 1099 322 2390 F angst/trålhal 3,66 25.16 21.49 24,38 Antall fanget Gj.snittslengde Øye p ål Det ble registrert lit~ øyepål. Figur 14 viser utbredelsen av øyepålyngel, og Figur l O lengdefordelingen. Arsklasseindeksene er: 1999 2000 Y ngeltrålindeks Antall fanget Fangst/trålhal 8030 19776 224,73 213 510 5,37 17,54 18,63 Gj.snittslengde 3
Sil (tobis) Utbredelsen er vist på Figur 15, og lengdefordelingen i Figur 10. Årsklasseindeksene er: 1999 2000 Yngeltrålindeks 1890 2669 Antall fanget 4453 5734 Fangst/trålhal 50,60 60,36 Gj.snittslengde 28,29 35,19 Totalmengden va omtrent som i fjor, men de ble fanget mer sprett og de var større. Den horisontale fordelingen av sildelarver er vist i Figur 16. Lengdefordelingen er vist på Figur l O. Årsklasseindeksene er: Indeks x 10 6 Y ngeltrålindeks Antall fanget 1987 102 Fanost/trålhal Gj.snittslengde * Y ngeltrålindeks/2, 70 1988 1989 524 59 **I 1993 var tauetid i Om 10 minutter. U ndersøkelsesår Det ble altså fanget meget få sild sammenlignet med 1999. 1990 1991 1992 1993 l 5 2 540* 1459** 1999 3910 8170 92 8 43.13 2000 24 54 057 40.20 4
Gråsteinbit Utbredelsen av gråsteinbityngel er vist i Figur 17, og lengdefordelingen i Figur 10. Årsklasseindeksene er: U ndersøkelsesår 1990 1991 1992 1999 1987 1988 1989 Indeks x 10 6 9 4 3 Y ngeltrålindeks Antall fanget Fangst/trålhal Gj.snittslengde * Yngeltrålindeks/5,1 **I 1993 var tauetid i Om lo minutter l 6 10 1993 18* 93** 67 154 1,75 38,71 2000 56 123 1.29 40,72 Krystallkutling Utbredelsen er vist på Figur 18, og lengdefordelingen i Figur 10. Årsklasseindeksene er: 1999 2000 Y ngeltrålindeks 578 356 Antall fanget 1352 792 F angst/trålhal 15,36 8,34 Gi.sni ttslengde 33,80 37,29 5
2oVV oo 2oE Fig. l. Kurser og stasjoner for CTD. l ~ ' 229 219 Fig:2'. Kurser ognstasjoner forpelagisk trål. n.- 6
RIGGEPL1tt1 ~ ~ ~1'1t.HASJ!U!!!(..,.. r-a [ l1t'lt i :t'nhfi Fig.3. Tegning og rigging av "Yngeltrål" Fire like paneler. 7
E7 E8 E9 FO Fl F2 F3 F4 FS F6 F7 F8 F9 L 52 51 50 49-48 45 /"_ /~.~,/44,.. -J::.I""" 43 Fig.5. Fordeling av temperatur i 25 meters dyp. 6't 40 '*39 ~~ 8
Fig.6. Fordeling av temperatur i 50 meters dyp. E7 E8 E9 FO F I F2 F3 F4 FS F6 F7 F8 F9 L 52 Sl 50-49 - 48 4s Fig.7.Saltinnhold i 25 meters dyp. *39 40 s~ 9
Trålstasjon 16 7 Antall sei 6 166 30 165 17 164 42 163 86 162 392 161 48 160 116 15 2~ l l Cll~lCI~JVII f 0 { Antall sei 6 100 30 100 17 104 42 10.1 86 JOL 392 JO l 48 IOU 116 10::1 281-50 -100-200 -250-300 -350. Fig.8. Temperatur og salt. Feie-Shetland (60 45'N) lo
Trålstasjon 200 Antall sei 197 199 41 198 6 197 1 196 5 195 3 194 13 193 o 192 4 191 1 ralstasjon :wu Antall sei 197 H:l~ 41,~~ 6 1~/ 1 1~0 5 1~0 3 1 ~4 13 1~;:! o l~:.! 4 l ~l 1-5 -100-150 -200-250,. ) ~ :;5~- Fig.9. Temperatur og salt, vest av Utsira (59 15'N) 11
"iii 1000 800 ~ 600 SB 400 200 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 Lengde mm TORSK 5000.-------------------------------~ 4500 4000 3500 s 3000.:i 2500 2000 1500 1000 500 O+n~~~rnTnTM~~~~~Tn~~~~~ 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 Lengde mm HYSE ØYEPAL 300 ~ 250 200 <1: 150 100 50 120 100 "iii 80 c et 60 40 20 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 Lengde mm 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 Lengde mm SILD TOSIS o~~~~~~~h4~~~~~~~~~~~ 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 500,------------------------------------~ 450 400 350 300 250 200 150 100 50 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 10 9 6 4 2 SlEIIIBIT 120 100 80 60 40 20 f(ryst AL LKUTLIN3 O.j..,...,..,..,..,..."...,.-ri..,..,...,-H-.,...,...,.."f.,...,..,...,...,..,...,...,.,...,...,..,..,..,...,..,...,.+,...,+,..,...,...,.-,-i 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 Fig.l O. Lengdefordelinger. 0-h-,..,..,...~...-.-~~... ~~...-.-.,...,...,~... ~.,...,...,..,..,...~ 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 12
E7 E8 E9 FO F l F2 62.J l l l l 61 - o \1 o~~:~~~~ F8 F9 l l L 52 51 50 49 48 47 5<7 :~, /- 56 ~~:. 55 \ ' Cl Sei osoo o 100 oooo 3b 26 1 b ob 1 b 2d 3 6 4 6 5! 6 6 7d Fig. l l. Antall seiyngel fanget på.hver trålstasjon. Stasjoner uten fangst er bare markert. 45 44 43 6..,0 -..J E7 E8 E9 FO Fl F2 F3 F4 FS F6 F7 FS F9 Ul<>; OP Fig.12. Antall torskeyngel fanget på hver trålstasjon. Stasjoner uten fangst er bare markert 40 ~39 4~ 13
E7 E8 E9 FO Fl F2 F3 F4 F5 F6 F7 F8 F9.. '~. L 52 51-50 49. o. o 48 47 }!> 3~ 6~ Fig.14. Antall øyepålyngel fanget på hver trålstasjon. Stasjoner uten fangst er bare markert. 14
E7 E8 E9 FO Fl F2 F3 F6 F7 F8 F9 L 52 51 50-49 - 48 l. oo< _; -= -2 -_ ~ _e_o o.. - {~ -'~~-~ ';,.d...,., 57 - -2 j V - ~-~r: j~~: ::~-~-};. ' ', jl=> 2P 1 P OP Il' 2'1 Fig.16. Antall sildeyngel fanget på hver trålstasjon. Stasjoner uten fangst er bare markert. 43 40 *39 s~ 15
6 ')0 - _J E7 E8 E9 FO Fl F2 F3 F4 F5 F6 F7 F8 F9 Q ~j ' o L 52 51 50-49 - 48 47 Fig.18. Antall krystallkutling fanget på hver trålstasjon. Stasjoner uten fangst er bare markert. 40.;f39 4~ 16