Skinnelåna kraftverk, Eigersund/Bjerkreim kommune, Rogaland fylke

Like dokumenter
Endring av søknad etter befaring

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk

TILLEGG TIL SØKNAD OM BYGGING AV MÅRBERGET KRAFTVERK

BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE. Søknad om planendring

TROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET INSTALLASJON NVE REF

Konsesjonssøknad for Dalsfos kraftverk. Endringer november 2016

KRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE

Søknad om konsesjon for bygging av Hofoss kraftverk

KRAFTVERK RABBELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE

Tilleggsinformasjon konsesjonssøknad Malme og Røshol kraftverk

Blåfall AS Søknad om planendring for bygging av småkraftverk i Bergselvi i Luster kommune, Sogn og Fjordane - NVEs vedtak

Nevervatn Kraft AS. Nevervatn kraftverk planendringssøknad. NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen 28. nov

Meldingsskjema for vurdering av konsesjonsplikt

Kvinesdal kommune Rådmannen

Kvinesdal kommune Rådmannen

Bakgrunn for vedtak. Tverrdøla kraftverk. Sogndal kommune i Sogn og Fjordane fylke

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER

Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring

BLÅFALL AS STØLSDALSELVA KRAFTVERK JONDAL KOMMUNE, HORDALAND FYLKE

BLÅFALL AS BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE FYLKE

NTE Energi AS - Søknad om tillatelse til bygging av Ekorndalselva kraftverk i Namsos kommune. Høringsuttalelse.

Lauvstad Kraftverk. Endringsbeskrivelse mai Søker: Fossberg Kraft AS

Deres Ref.: Vår Ref.: Dato: Vesleåe - NVE but - Kommentarer til høringsuttalelser -jne 8. aug. 2013

Klage til OED pa konsesjonsvilka r gitt av NVE

Sørfold kommune Sørfold kommune

Kvinesdal kommune Rådmannen

Tilleggsutgreiing. for. Geitåni kraftverk. Voss kommune. Hordaland fylke

Kvinesdal kommune Rådmannen

Deres ref: Vår ref. NVE saksnummer Dato:

Vår ref : Arkivkode Saksbehandler Dato 2015/ S10 Marit Røstad

NGK Utbygging AS søknad om Fjelldalselva kraftverk i Brønnøy kommune i Nordland - vedtak

Statkraft VIGDØLA KRAFTVERK - SØKNAD OM PLANENDRING

Melding om å bygge Harbakk mikrokraftverk i sidebekk til Lygnavassdraget, Hægebostad kommune i Vest-agder fylke

Snåasen tjïelte/snåsa kommune

Endringsmelding Synnøvjordkraftverk

KLOVEFOSS OG STØYLDALEN KRAFTVERK

Rapport_. Ekorndalselva kraftverk. NTE Energi AS. Planendring til konsesjonssøknad OPPDRAGSGIVER EMNE

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk

Høringsuttalelse småkraftanlegg i Tokheimsvassdraget.

Bakgrunn for vedtak. Botna kraftverk. Sogndal kommune i Sogn og Fjordane

Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk

Kvannelva og Littj Tverråga

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT

MOTTATT 15 SEPT. 2010

Skeidsflåten kraftverk

Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Klassifisering av trykkrør

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Kleppconsult AS. Kleppconsult AS SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1.

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Oversikt over grunneiere Biologisk mangfold-rapport fra Sweco Norge AS

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Søknad om auka slukeevne ved Grøvla kraftverk

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED KRAFTVERK I RISØR OG GJERSTAD KOMMUNER

Saksfremlegg. Arkivsak: 16/319 Sakstittel: HØRING - SØKNAD TILLATELSE TIL BYGGING OG DRIFT, OG KONSESJON FOR BELNESELVA KRAFTVERK

StorefossKraftverk AS- Søknad om løyve til å byggjestorefosskraftverk i Øystre Slidre kommune - Høyring

Vaksvik og Kverve kraftverk - Beskrivelse av planendring

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen

Småkraft AS Bygging av Grøno og Middalen kraftverk NVEs vurdering av endrede planer

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS).

SØKNAD OM PLANENDRING FOR OVERFØRING AV VESTRE MELRAKTJØDN TIL HEIMRE FLOGEVATN - SPERREDAM OG RØR I SKJÆRING

Tverrdalselvi kraftverk

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

NOTAT Konsesjonssøknad Raukforsen kraftverk

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Økonomi- og planutvalget 54/ Kommunestyret 32/

Høringsuttalelser for Tverrelva kraftverk i Bardu kommune, Troms fylke

Svar på høringsuttalelser vedr. søknad om bygging av Selura kraftverk

Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor.

Veg fra Elvedammen til Valedalsvatn

HØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE SØKNAD OM KONSESJON FOR LØDØLJA KRAFTVERK

Nore og Uvdal kommune

Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkesutvalget /18

Høring - søknad om bygging av Nylandselva kraftverk - Leirfjord kommune

Konsesjonspliktvurdering - tilbakeføring av avløp fra Vestisen, Hemnes kommune i Nordland fylke

VEDLEGG 8. Hydrologirapport. Hydrologiske beregninger for Smoltanlegg i Nusfjord til Nordlaks Smolt AS. (Vassdragsnr. 181.

Oversikt over grunneiere Biologisk mangfold-rapport fra Sweco Norge AS

Mårberget kraftverk Beiarn kommune

Søknad om tillatelse til Tossevikelva kraftverk i Ringerike kommune, Buskerud fylke

Høie mikro kraftverk. Vedlegg

Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser

Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling.

Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft. Prosjekter i Sulitjelma

Jølstra Kraftverk. Befaring med Olje- og Energidepartementet

Klassifisering av trykkrør

Bakgrunn for vedtak. Vannuttak fra Grøtneselva til drikkevann og industri. Kvalsund kommune i Finnmark fylke

SØKNAD OM PLANENDRING FOR ØVRE RUSSVIK KRAFTVERK

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk

Klage på vedtak om avslag for konsesjon på Steinsvassåne kraftverk og regulering av Steinsvatn

Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

0301 Oslo Grong/Namsskogan

JUSTERING AV PLANENDRING FOR OVERFØRING AV KNABEÅNA OG SOLLIÅNA TIL HOMSTØLVATN

Innspill fra UNIKRAFT AS på Regional plan for Vefsna.

ØSTRE- VESTRE- OG NEDRE NESET KRAFTVERK

Planendring av Ritaelva og Sveingard kraftverk, Tromsø kommune. Innstilling

Søknader om 9 småkraftverk i Lurøy, Leirfjord, Nesna, Vevelstad, Brønnøy og Vefsn kommuner i Nordland - høring

Transkript:

Norges vassdrag- og energidirektorat Att: Martine Sjøvold Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Småkraft AS Postboks 7050, 5020 Bergen Telefon: 55 12 73 20 Telefax: 55 12 73 21 www.smaakraft,no Org.nr.: NO984 616 155 Bergen 30.6.2014 Skinnelåna kraftverk, Eigersund/Bjerkreim kommune, Rogaland fylke Viser til sluttbefaring av Skinnelåna september 2012, og beskriver som avtalt de alternative utbyggingsløsninger som fremkom under/etter befaring. I hovedsak var det følgende momenter som var gjenstand for endring: -Plassering av kraftverk -Alternativ løsning med inntak litt høyere opp i elva -Fremføring av rørgate i sidebratt terreng -Verdivurdering av gammel ferdavei Plassering av kraftverk (søknad kap. 2.2.4) Alle parter som var til stede under sluttbefaring var enig i at det vil være en bedre plassering av kraftverk å flytte det ca. 150 meter lenger øst. Dette primært begrunnet i nye planer for riksveien. Ny plassering er vist i vedlagt kart (Vedlegg 1). Ny plassering vil ikke gi noen nevneverdig konsekvens på kostnad, produksjon eller biologi, men vil være bedre for vei/veiomlegging og landskapsmessig inntrykk. Bildet viser skråning for nederste del av vei/rørgate og evt. tunell-påhugg, og ned mot kraftstasjon/riggområde.

2 Vegomlegging er nå under arbeide (se bilde under), med stikkrenne plassert for avløp fra evt. kraftverk. Omtrentlig plassering av kraftverk indikert med brun firkant. Alternativ løsning med inntak litt høyere opp i elva Løsningen fremkom under befaringen og har sin bakgrunn i både bratthet for rørgate utfra foreslått inntak, og (i tilfelle tunell-løsning) mangel på synlig fjell ved foreslått inntak. Å flytte inntak lenger opp i elva innebærer at man kommer innpå ny grunneier, og inn i Bjerkreim kommune. Det innebærer også at Stølsbekken må overføres inn til nytt inntak (i samme rørtrase som rør til kraftstasjon). Småkraft AS har, i etter tid av befaring, diskutert dette med både ny grunneier, og med eksisterende grunneier. Begge er positiv til denne løsningen, og ny grunneier har inngått avtale med Småkraft om tiltaket. Grunneier i Bjerkreim kommune er Sverre T. Løvbrekke, gard. nr. 12, bruk. nr. 2. (ref. søknad pkt. 2.5)

3 Beskrivelse av overføring og inntak Overføring Stølsbekken utgjør ca 40% av vannføringen til prosjektet, som utgjør 6,8 GWh. Bekken overføres til hovedinntaket via et nedgravd rør med 400 mm diameter og ca. 370 meters lengde, se vedlagt kart for detaljer. Røret følger trase for hovedvannvei ca. halve strekningen. Røret vil ligge nedgravd, i hovedsak i løsmasser, men de siste 50 meter til inntaket i Stølsbekken må man påregne fjellgrøft. Inntaket utformes som et enkelt overføringsinntak, med grovrist, med en lav betongterskel (max. 2 meter høy på det høyeste), og en kulp på ca. 50-100 m2. Bildet viser inntaksområde for overføring av Stølsbekken. Bildet viser terreng for overføring av Stølsbekken

4 Beskrivelse av inntak (2.2.2) Inntaket plasseres nedstrøms myrområde, og er planlagt som et inntak i løsmasser. Selve inntaksdammen tenkes bygd som en løsmassedam. Total damlengde vil bli om lag 30 meter, og damhøyden blir på det høyeste om lag 2 meter. Vannspeilet i inntaksbassenget blir 0,5 da. Elvebunnen ved dam-aksen består av grove løsmasser, og det må ryddes/graves i elvebunnen ned til tette masser. Det installeres en bunntappeluke for å kunne tappe ned inntaksbassenget for inspeksjon og vedlikehold av dam, inntak og tilløpsrør, samt for å fjerne sedimenter. Det anlegges trykkrør gjennom dammen. Det installeres inntaksrist, bjelkestengsel og eventuelt stengeventil/luke i forbindelse med inntaket. Inntaksanordningen må dykkes minimum 1,5 meter slik at driftsforholdene i kraftverket blir tilfredsstillende, og det lages i den forbindelse en kulp med ca. 4 meters dyp.. Det vil bli etablert anordning for slipp og logging av minstevannføring. Selve inntaksarrangementet blir liggende på østsiden av elva. Inntaksdammen får et overløp på kote 450 moh. I direkte tilknytning til inntaksområdet vil det bli aktuelt å bruke et begrenset areal til riggområde for midlertidig bruk i anleggsperioden for lagring av utstyr og materiell. Detaljtegninger vil bli utarbeidet i forbindelse med detaljprosjektering av anlegget. Bildet viser myrområdet oppstrøms inntakskulp. Dette området blir upåvirket av tiltaket.

5 Bildet viser område for inntakskulp i Skinnelåna Vannvei (2.2.3) Tilløpssystemet får en total lengde på om lag 1680 meter. Brutto fallhøyde er 277 meter, fra kote 450 moh til kote 173 moh. Trykkrøret får en diameter på 1,0 meter og vil bli nedgravd/tildekket i hele sin lengde. Anleggsområdet er beregnet å bli inntil 20 meter bredt langs rørtraseen. Øvre del av Rørgatetrase går i et terreng som er blanding av grusbakker og fjell. Det vil derfor være behov for mindre terrengjusteringer i form av både sprenging av knauser, og små fyllinger der man trenger å bygge terrenget opp. Fra inntak og et stykke nedover vil det være behov for å sikre rørgatetrase mot at elva undergraver trase. Man vil her legge en fyllingsfot med grovere stein som «Plastring» i elva, og legge rørgatetrase opp på denne. Dette vil samordnes med bygging av inntaksdam. Kryssing av Stølsbekken gjøres ved å legge rørgaten under bekkeløpet. Bekkeløpet reetableres over rørgaten, og tettes for å hindre innsig av vann i grøft for rørgaten. Man oppnår derved en robust kryssing med tanke på utvasking, samt at rørgate viser lite igjen i terrenget etter en utbygging. Dette er et kryssingspunkt både for folk og fe, som ble noe ødelagt av ras for noen år siden. Elvekryssingen med rørgaten vil reetablere, og sikre, dette vadestedet. Vannveien nederste del er dekket av beskrivelse i vedlagt konsesjonssøknad og kart. Det må anlegges anleggsvei langs rørtraseen fram til Stølsbekken. Vegen er godkjent som jordbruksvei, og skal bestå etter endt anleggs-utførelse. Vegen vil erstatte «krøtterstien» på denne strekningen, og vil ikke minst sikre passasje for folk og fe ved flere bekkekryssinger opp gjennom dalen..

6 Bildet viser terreng nedenfor inntakskulp, der rørgate vil gå oppe i terrenget på høyre side. Bildet viser området der rørgaten krysser Stølsbekken. Her ligger ennå en del stein som kom med sørpeskredet for noen år tilbake.

7 Fremføring av rørgate i sidebratt terreng Dette er beskrevet i konsesjonssøknad, mens kartet er oppdatert for å illustrere hvilke arealbeslag man vil ha i anleggsperioden. Etter anleggsperioden vil man «rydde opp» og kun rørgaten og veien vil ligge igjen som varig inngrep. Veien er godkjent av Eigersund kommune som landbruksvei (Vedlegg 3), og rørgaten vil i all hovedsak følge veitrase. Ved å legge inntak høyere opp unngår man det ene av de vanskelige partiene for rørgaten. For hele rørtraseen er arealbeslagene markert på vedlagt kart. Det smaleste partiet rundt nederste bekkekryssing er det mest utfordrende, men med godkjent landbruksvei vil det være lite ekstra inngrep med å legge rørgate i veiskulder. Legging av rørgate i bekke-kryssinger sikrer veien for utrasing i flom, og vil også her bidra til sikrere vadestedene for folk og dyr i fremtiden. Nytt alternativ for tunell (3.18). Ved inntak høyere oppe i elva vil øvre påhugg for tunell kunne flyttes nedover. Dette fordi terrenget for rørgate på øvre del ikke er særlig krevende, og påhugg legges derfor like overfor område med mer krevende terreng. Vedlagt kart (vedlegg 1) viser også tunell-alternativ. Tunell er 400 meter kortere enn tunell for opprinnelig søknad, det blir derfor mindre masseoverskudd fra tunell. I tillegg er det med løyve til landbruksvei mulig å kjøre maskiner opp til inntaksområdet, så man kan lage dette som tunell/sjakt, som også er med på å redusere tunellmasser/ kostnad. Masser vil brukes som toppdekke på veier, og ellers for omfyllingsmasse til rørgate, og masse for terrengjusteringer. Eventuelle overskuddsmasser vil deponeres som vist på vedlegg 1. Tabell nedenfor viser oppdaterte produksjon- og kostnads-anslag for de 2 alternativ, og anslag fra opprinnelig konsesjonssøknad. Kostnad (mill. kr) Produksjon (GWh) Utbyggingspris (kr/kwh) Befart Vannvei i nedgravd grøft 46,01 14,2 3,24 løsning Vannvei i tunell 60,79 14,2 4,28 Nytt Vannvei, nedgravd rør 47,03 17 2,77 alternativ Vannvei i tunell/sjakt 58,49 17 3,44 Tabell 1 pris/produksjon ved de forskjellige alternativ. Verdivurdering av gammel ferdavei I Fylkesmannens høringsuttalelse og på befaringen var det spørsmål om den gamle ferdaveien var ett kulturminne. Da grunneier søkte kommune om landbruksvei, var kulturetaten i Fylket høringspart, og dette punktet er dermed avklart i og med løyve er gitt. Løyve for landbruksvei er kun gitt til Stølsbekken, og fra Stølsbekken til inntaket vil det derfor kun bli midlertidig vei langs rørtrase i anleggsfasen. Etter anleggsfase vil terrenget tilbakeføres ihh- til detaljplaner godkjent av Miljøtilsynet NVE.

8 Hoveddata for opprinnelig og nytt alternativ (2.1) SKINNELÅNA KRAFTVERK, HOVEDDATA TILSIG Opprinnlig søknad Revidert alternativ Nedbørfelt km 2 11,2 10.9 Årlig tilsig til inntaket mill. m 3 37,3 36,5 Spesifikk avrenning l/s/km 2 105 106 Middelvannføring m 3 /s 1,18 1,16 Alminnelig lavvannføring m 3 /s 0,05 0,05 5-persentil sommer (1/5 m 3 /s 0,06 0,06 30/9) 5-persentil vinter (1/10 30/4) m 3 /s 0,06 0,06 Restvannføring m 3 /s 0,18 0,16 KRAFTVERK Inntak m.o.h 405 450 Magasinvolum m 3 Ca 500 Ca. 500 Avløp m.o.h 173 173 Lengde på berørt m 1400 1700 elvestrekning Brutto fallhøyde m 232 277 Midlere energiekvivalent kwh/m 3 0,5 0,6 Slukeevne, maks m 3 /s 2,4 2,35 Slukeevne, min m 3 /s 0,2 0,15 Planlagt minstevannsføring, m 3 /s 0,05 0,05 sommer Planlagt minstevannsføring, m 3 /s 0,05 0,05 vinter Tilløpsrør, diameter millimeter 1000 1000 Tilløpsrør, lengde m 1300 1680 Installert effekt, maks MW 4,75 5,4 Brukstid t 2900 3100 REGULERINGSMAGASIN HRV moh - PRODUKSJON Produksjon vinter (1/10 GWh 8,1 9,7 30/4) Produksjon sommer (1/5 GWh 6,1 7.3 30/9) Produksjon årlig middel GWh 14,2 17 DATA FOR ØKONOMI Utbyggingskostnad * mill.kr 46 47 Utbyggingspris * kr/kwh 3,3 2,8 *Se tabell 1 for alternativer med tunell.

9 SKINNELÅNA KRAFTVERK, ELEKTRISKE ANLEGG GENERATOR Opprinnlig søknad Nytt alternativ Ytelse MVA Ca 5,3 Ca. 6,7 Spenning kv 6,6 kv 6,6 kv TRANSFORMATOR Ytelse MVA Ca 5,8 Ca. 7,0 Omsetning kv/kv >1 / 22 6,6/22 NETTILKNYTNING Lengde (jordkabel) Nominell spenning km 1,0 1,0 kv 22 22 Med vennlig hilsen Småkraft AS Steinar Hansen Martin Vangdal 4 vedlegg