rt Bergvesenet Postboks3021, N-744I Trondheun Rapportarkivet Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarkivnr Rapportokalisering Gradering 2369 312/60 Kommerfra..arkiv Ekstemrapportnr Oversendtfra Fortroligpga Fortroligfradato: Nordlandske Nordlandske Tittel Sammenstillende rapport over de hittil utførte arbeider innen feltspatforekomstene rundt Drag- Innhaver, Nordland fylke Forfatter Sverdrup, Thor L. Dato Ar 19.april 1960 Bedrift(Oppdragsgiverogfelleroppdragstaker) NGU Kommune Fylke Bergdistrikt 1:50 000kartblad 1:250000kartblad Tysfjord Nordland 12312 21301 Narvik Fagområde Forekomstbeskrivelse Analyser Oppredning Råstoffgruppe Industrimineral Dokumentype Råstofftype Feltspat Kvarts Forekomster(forekomst,gruvefelt,undersøkelsesfelt) Innhavet Karlsøy,Håkonhals,Otterå, Lagmannsvik, Drag Lapplegret, Jennyhaugen, Øyvold -Sammendrag, innholdsfortegnelsellerinnholdsbeskrivelse Rapport til Utbyggingsfondet for Nord-Norge. sdet summeres opp at det i 3 forekomster på Drag (Jennyhaugen, Lapplegret, Øyvold) har en resrve knyttet til 4feltspat på ca. 1,1 mill tonn. Tilsvarende rundt innhavet har 4 forekomster et potensiale på ca. 105 000 tonn pr. m. avsenkning Kvaliteten synes god med < 0,2 % Fe203. Orienterende flotasjonsforsøk viser det er mulig å fremastille brukbare feltspatkonsentrater. Det foreslås videre undersøkelser. Disse er flotasjonsforsøk og forsøk med magnetseparering. Det er nødvendig å bekrefte forkomstene ved Innhavet med noen borhull.
c)45.4.0 19. arril1960 Sametillenderappoxtoverde hittilutforte arbeiderinnenfeltepattorskomatene rundtdrag- Innhavet.Nordland
skr.j.1)60 Industridepartementet, Bergverkakontoret. UbbyccningefonCiat for NordsWorge. Tyafjordkom:une, Nardlandaksjar aterembete. Utbygghingafondet Sor liord-norgs bevi16etponmeren 1955gjennomladuatridepartenentst kr. 0. 800...for under adkuleara, fefloputfore..comntune rundtdrat,ityofjord.under. eakelsenetok siktepå å masseberøgnegjø,atåendemengderev fel-jepatfor oventuellfeltapabflolaajon, prøvea op,aporsnye drivverdigepegmatittc-r, eventueltanbafaleny drilt1 tide licuredrevetepegmatitør og ftnniereakakvalltetoneav itørt rågodnetaan ldagfinrer. 'odeme d Oppmålingav dumpenevu~:utfortaommeren1957 og bergmeatarvenfiberc har oppgittat diesevar børelnattll 2.000tonn. sommøren1958 ble forekometenerundtdragkartlawt (serapportfra aa1 1959). Av rapportengår det tydeligfzim at det her er tre storefeltepatområdersom tileammenvil kunnegi vel 1.000.000tnn rågode. 1. iennyhangenoa. 602. 500 tann Lapplagret 510. 000 " Uvolden (5 forakomater)
Sommeren1959ble underiesteleens lagt til Innm havst-områdetnos lengersyd. Rer ør det fireeterre føltepatområdør. Lagmankevikfeltmpatforekomet20. 000 tonn pr.m.avsønkning Karlsøy 11O. glo 14. 130 " * * 3 Heakonhals 63. 000 0ts 4. Otter& 41, n4/ip 8 n 6.m.a Ved en gjønnomsnittedybde på 10 m vil ognå dissefons kometenegi vel 1 001)1,000 tonnrågods. For å få av ori dettevil del imidl id vmre vendi7å setteno r borehnll. I tillegdtil disseforekomøtenehar man så nere mindreområdørsom ka betrakte som røserver(øørapportene). Kvalitetenav rt deet For å A hestemtkvaliteteneav de feltspatmengder som atår tilbakehar det blittutførten rekkekjwilske analyser. OlavAndereenhar oppaattkravenefor et L.;odt felt epatprodukt1.beiltspeti (1926).aø også egenrapportav mal 1959 eide 30. Fra samtllgeav dø ovenfornevnteforekomsterv/1 en oppnået produktetterflotasjonog magneteeparering 9om tilfredatillørde oppeattekrev. Greraenfor 0a0 er satttil ett par %. Alle de ntfortea-alyeerliaer under dennegrensen og Karlesyfeltepatforøkomet wr den enestesom har 0a0
inhhold > 1 %. Gronsenfor Pe20,er satttil 1 %. Danneer vel i heyestelaget,men de flesteanalyeerligger hør under0.2 % med høyestegehaltm 0.58% (analysefra Jennret haugen).så jern akullehellerikkeby p noen vanskel1ge. heter. llotaajonskonsentrat (mottattav ingenier N.T.B.)fra dennyhaugenviserfølgendeanalyeet Analyse1. Plotert knelyse2. Plctertog masnetseparert 3102 3a20 120 0a0 Pe203 66.10% 5,41$ 8.70%0.32% 0.20% 66.24% 5.45% Pletasoneforeøk. 8.641/4 0.26% 0.07% Bøsten1959 ble det til Oppredningelaboratoriet Trondheimsendtinn materialetil N.T.H.for flotaajonsforeøk.rapportover undereøkelseneforeliggerfra profeesorm. Morteneon22-2-60.I sin kommentartil rapportenskriverprofeseorm. Igiorteneon: " Poraøkene eom er av orienterendeart vieårat det er muligå fremstille et brukbartfeltspat-konsentrat. Jkal in imidlertidbedamms mulighetfor an teknisk-ekonomiekutnyttelseav feltet, må der gjennomføresan langtvideregåen de undersøkelse". Forøvrighenvisestil rapporten. Betinelserfor floteajoneverk. Etterknusingav materialefor flotaajonmå an rermemed ca 15';;avgang(elamtapeto.).Det totaletap kan settestil ca 29 %. Viderekan en settefotholdet feltspat-kvarts m 5-1. Detteer et etatistiektall.av påsattgodevil en såledesfå mellom50 og 60 1. sort
- 4 feltspatog os. 20% 31.02(kvarts).Kvartsenør det et stort spersmålom øn får levert. 1. sortfeltspatmelskullekunnebetalesmed oa kr. 150.-til 160.-pr. tonn. Ved sal&:av flotesjonsgods(oa.20 meeb3)vil prisen ligge på ca. kr. 120.-pr. tonn. Skal et flotasjonsverkvmre ekonomiskforsvarlig må øn regnemed en årlig produksjonpå 20-50.000tonn feltspat.letvil ei at ca. 50.000tonn rågodemå brytes Ved nedskrivningover 20 Ikrar det såledesnadven.. dig med mintmum1.000.000tonn rågods.som det vil fremgå av rapporten ekulledet vere påsettningegods tiletede både Drag og rundt Innhavet. Deli:zgehhet. Når det gjelderet vers plaseringer det nødvendig å trekkesamtligeforekometerinn i bildet.det gjelder a få flestmulig storeforekomstermed uten at transporten blirfor lang.splveldrag som Innhavethar godehavneforhold, elektriettethae p& bec:gestederog vann vil ogøå vmre tilgjengelig. tieda leegeverkettil Drag vil iuidlertidforøkomstørsom Haakonhalsog iiarlsøyfå me6etlang tranaport. (Baakonhalsa. 3.5 u11). Ved å lesze verkettil Innhavet vil ingenfore-. komsterliggemere enn 2 mil vekk.samtidigkan en legge det i forbindeleemed den ene av de stern forekomstene, nemliglagmannsvik.det må imidlertidbemarkesat en idag ikkehar veg til Baakonhals,Karlseyog Otterå,men denne er underanleggtra Innhavet.
- 5 Videreundersøkelgør. Når det gjelderforekomatenepå Draghar såvidt mangeav diseevmxt i drtftat en med etorsikkerhet kan faetslåen minimaledybdeog dermeden sikkermlnimum8ean(49av rågods. Det eamme er ikke tilfellefor forekometenetundt Innhavet.flerer det beremuligå angim2 utgåendeav pegmatithene.de dettearealeter megetetortvil det vmte av megetstorbetydningå fb.eattnoen boringeri fore komstene for dermedå fastellmaktighataaatet dyperenivå. førsterekkebør slikeboringerforetaapå Lagmannevik og Otterk, menogså i haakonhalebør-detsettesnoenhull. Por å få en overeiktoverhva flotaajonog magnete separeringvil koste 1 industriellmålestokker det 1 følge profeseorm. Mortensonnødvendigmed langtvideregående undersøkelserenn de han hittilhar fåttutført.d.v.a. at en mindreprevedriftfaktiekmåtte settes igang. Pør et eliktstørreprosjektblir planlast711?, det imidlertidutføreegrundigmarkedeanalyeer. Man må ha garantertat det er aveettningsmuligheter for de 20-30000 tonn feltspatmelsom leggespå markedetårlig. tjettekan vel bli an av de vanskellgeteoppgavene A lese.i den fortindelsema man vmre klar over at det arbeidesmed sakenogsåandrestederi landet.således ar Auet-Agderinnepå tankenå byggeflotasjoneverkog Hyfylkethar også vert et aktteltområde. Mn laveretrenspottomkostning til kontinentetvil her favorieerede sydligersområdene.
Ssm det ber g4 frem av det ovenfornevnteer det mange problemersom ennåmå løses. Det som vi i førsterekkeken hjelpetil med idieg er å tilretteleggedo eventuelleboringsrfor å få en sikrererågodemenglefor forekomatenerundt Innhavet. Viderevil vi aelvfølgeligkunnepeke ut områderhvor materialetbør hentesom størreflotsajonsforsøk settea tgang. Por Norgesgeologiskeundersøkelse 411.11 d4f(4!ktl Icille444 \ T:nL usu år L. Sverdrup stetegeolog.