FLOMFREKVENSANALYSER FOR VESTLANDET

03 1995 NVE NORGES VASSDRAGS OG ENERGIVERK Lars-Evan Pettersson FLOMFREKVENSANALYSER FOR VESTLANDET HYDROLOGISK AVDELING NORGES VASSDRAGs.- OG ENERGIDIREKTORAT BIBUOTEK

TITIEL NVE NORGES VASSDRAGS OG ENERGIVERK FLOMFREKVENSANAL YSER FOR VESTLANDET RAPPORT 3-95 SAKSBEHANDLER Lars-Evan Pettersson Hydrologisk avdeling, Seksjon Vannbalanse OPPDRAGSGIVER Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap DATO 16.01.1995 RAPPORTEN ER åpen OPPLAG 15 SAMMENDRAG Det er utført flomfrekvensanalyser for 34 avløpsstasjoner på Vestlandet. Resultatene fra disse flomfrekvensanalyser for deler av Vestlandet kan benyttes i forbindelse med forskjellige typer av flomberegninger i landsdelen. Ved flomberegning med annen metodikk, f.eks. ut fra nedbørdata og bruk aven hydrologisk modell, kan rimeligheten av resultatene kontrolleres mot hva flomfrekvensanalysene tilsier at flomstørrelsene bør være. Ved enkelte flomberegninger kan det kanskje være tilstrekkelig å ta utgangspunkt i flomfrekvensanalysenes resultater direkte. Det er store variasjoner i spesifikke flomstørrelser på Vestlandet, både avhengig av feltenes beliggenhet og feltenes karakter. Enhver vurdering av beregnede flomstørrelsers rimelighet i forhold til resultatene fra flomfrekvensanalysene, krever at man tar i betraktning forskjeller og likheter når det gjelder de enkelte felts karakter og beliggenhet. I grove trekk ga flomfrekvensanalysene følgende resultater: Årsflommer har middelflomverdier mellom 800-1500 l/s*km 2, og forholdstall Q1000/QM mellom 2.4-3.3, med 2.9 som gjennomsnitt. Vårflommer Ganuar-juli) har middelflomverdier mellom 340-550 l/s*km 2, og forholdstall QI000/QM mellom 2.0-3.0, med 2.3 som gjennomsnitt. Høstflommer (august-desember) har middelflomverdier mellom 400-800 l/s*km 2, og forholdstall Ql000/QM mellom 2.0-4.2, med 3.1 som gjennomsnitt. EMNEORDISUBJECf TERMS OPPDRAGS RAPPORT ANSVARLIG UNDERSKRIFT ~<~- Arne Tollan Avdelingsdirektør NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT BIBLIOTEK Kontoradresse. Middelthunsgate 29 Postadresse.' Postboks 5091. Mal 0301 Oslo Telefon. 22959595 Telefax. 22959000 Postgiro. 08035052055

55'b{(5) exl

FORORD Etter en bestilling fra Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK) er det utført flomfrekvensanalyser for aktuelle målestasjoner i det område som BKK har egne reguleringer, og som BKK utfører flomberegninger etter bestemmelsene i "Forskrifter for dammer" for. Det aktuelle området er stort sett mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden. For å få et tilstrekkelig godt datagrunnlag er det ved disse flomfrekvensanalyser også tatt med noen stasjoner like nord for Sognefjorden og like sør for Hardangerfjorden. if (/ ~ -~ ~ ell Re seksjonssjef Oslo, januar ~9

INNHOLD Side 1. INNLEDNING 3 2. ÅRSFLOMMER 4 2.1 Målestasjoner 4 2.2 Flomfrekven sanaly ser 5 2.3 Sammendrag 6 3. V ÅR- OG HØSTFLOMMER 9 3.1 Målestasjoner 9 3.2 Flomfrekvensanalyser 10 3.3 Sammendrag 12 3.3.1 Vårflommer 12 3.3.2 Høstflommer 13 4. STORE FLOMMER 13 5. KONKLUSJON 14 6. LITTERATUR 15

3 1. INNLEDNING F10mfrekvensanalyser utføres for å bestemme middelflom, QM, og frekvensfordeling, som beskriver forholdet mellom flommer med forskjellige gjentaksintervall, QT, og QM. Middelflom beregnes som midlet av de høyeste flommene hvert år, eller i hver sesong, i hele uregulerte observasjonsperioden. Vanligvis kreves det minst 10 års observasjoner for at middelflom skal kunne beregnes fra observert dataserie. For å kunne beregne forholdet mellom flom med gjentaksintervall 1000 år, Q1ooo, og middelflom kreves det vanligvis en observasjonsserie på minst 30 år. Også dette kan være for kort serie hvis observasjonsperioden ikke er tilstrekkelig representativ. Ved beregning for sjeldne gjentaksintervall bør regionale metoder benyttes. Q1000 er den flom som skal legges til grunn ved beregning av dimensjonerende flom etter bestemmelsene i "Forskrifter for dammer". For andre formål kan det være aktuelt å kjenne forholdstallet mellom en flom med kortere gjentaksintervall og middelflom. Det gjelder blant annet i forbindelse med vurdering om flomforholdene nedstrøms en dam kan ha blitt forverret etter reguleringen. I slike tilfeller legges vanligvis flom med gjentaksintervall 10 år, QlO, til grunn. Ved foreliggende flomfrekvensanalyser er det beregnet middelflom for alle aktuelle målestasjoner som har minst 10 års observasjoner. Forholdstall mellom hhv QlO, QlOO, Qlooo og middelflom er beregnet for alle målestasjoner med minst 20 års observasjoner. Flomfrekvensanalysene utføres ved dataprogrammet EKSTREM ved Hydrologisk avdeling. I programmet kan det velges mellom mange forskjellige frekvensfordelinger. I disse analyser er det først og fremst sett på General Extreme Value fordelingen (GEV), som er en tre-parameterfordeling, og Log Normal 2 fordelingen, som er en to-parameterfordeling. I grove trekk kan sies at tre-parameterfordelinger tilpasses datagrunnlaget bedre, større krumning av fordelingskurven, enn to-parameterfordelinger, og at de tar større hensyn til de mest ekstreme dataene. Det datamaterial som finnes på Hydrologisk avdelings database er dels døgnmiddelverdier og dels data med fmere tidsoppløsning, vanligvis timesverdier. Dataserier med timesverdier er forholdsvis korte og det er ikke utført noen analyser på disse her. Det er heller ikke utført analyser på flommer med flere døgns varigheter. Resultatene i denne rapport gjelder altså døgnverdier (24-timers verdier). Det skilles mellom to typer flommer, vårflommer og høstflommer. Vårflommer er fremst forårsaket av snøsmelting, mens høstflommer er hovedsaklig forårsaket av regn. Disse må statistisk behandles adskilt, på grunn av forskjellige statistiske egenskaper. Vårflommer er her defmert som flommer i sesongen januar-juli, mens høstflommer er defmert som flommer i sesongen august-desember. I kystnære vassdrag, hvor vårflommen ikke er årviss, kan store flommer opptre til enhver årstid. Ved slike målestasjoner er det derfor ikke benyttet sesongoppdeling, men årsflommer er analysert. Oppdragsgiveren, Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap, er fremst interessert i flomdata for området mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden. For å få et tilstrekkelig stort datagrunnlag er det imidlertid også tatt med noen stasjoner nord for Sognefjorden og sør for Hardangerfjorden ved disse analyser.

4 2. ÅRSFLOMMER 2.1 Målestasjoner Aktuelle målestasjoner i kystnære vassdrag hvor årsflommer analyseres er vist på kartet i figur 1 og i tabell 1. I tabellen benyttes de nye stasjonsnumrene som er tatt i bruk ved Hydrologisk avdeling. Første del av nummeret er likt vassdragsnummeret, annen del er et løpenummer i vassdraget. Det gamle stasjonsnummeret er tatt med i denne tabellen som informasjon. Stasjonshøyden er tatt ut fra topografisk kart, og er nødvendigvis ikke helt eksakt. Det hadde vært av større interesse å kjenne feltets middelhøyde, men denne verdi foreligger ikke alltid på databasen, og krever ganske mye arbeid å finne. Det samme gjelder effektiv sjøprosent, hvor det er gjort en grov vurdering, slik at kommentaren lav betyr < ca 1 %, og høy > ca 1 %. Tabell 1. Målestasjoner, årsflommer, med feltparametre og observasjonsperioder Stasjonsnurnmer Navn Felt- Stasjons- Effektiv Observasjonsnytt ganunelt areal høyde sjøprosent periode km 2 ro o.h. % 42.2 1427 Djupevad 30.3 90 0.65 1964-1993 47.3 1991 Brakhaug 9.00 150 lav 1974-1993 55.4 925 Røykenes 50.0 53 4.05 1935-1993 55.5 2205 Dyrdalsvatn 3.18 436 4.24 1978-1992 55.7 2332 Eikelandsosen 42.1 40 høy 1981-1993 61. 7 1091 Sedal 11.1 170 lav 1945-1978 65.1 1961 Hundvinvatn 2.56 21 høy 1966-1983 68.1 603 Kløvtveitvatn 4.29 410 21.3 1923-1993 80.3 841 Bøvatn 35.0 318 høy 1938-1983 81.1 931 Hersvikvatn 7.04 24 17.4 1935-1991 82.1 614 Nautsundvatn 220 47 2.12 1909-1992 82.3 818 Håland bru 53.8 70 høy 1927-1979 Det kan være av interesse når man vurderer flomstørrelser, å vite hva normalavløpet i feltet er og hva som er normal nedbør, for å se i hvilken klimasone som de enkelte stasjoner ligger. Derfor er normalavløp og normalnedbør for perioden 1930-1960 listet i tabell 2. Normalavløpet er tatt fra Hydrologisk avdelings isohydatkart og normalnedbøren er fra DNMI's normalnedbørkart. Normalnedbøren er tatt ut etter beste skjønn og gir kun et grovt anslag. Uoverensstemmelser med avløpet skyldes stort sett at nedbørstasjonene ligger i lavlandet og ekstrapolering til nedbør i høyere nivåer er meget vanskelig. I tabellen er også DNMI's beregnede M5-verdier listet. M5 er defmert som 24-timersnedbør med gjennomsnittlig gjentaksintervall en gang i løpet av 5 år. M5-verdiene er tatt fra kart i DNMI's rapport 21-92 "Manual for beregning av påregnelige ekstreme nedbørverdier", hvor presenterte verdier gjelder for tidsrommet 1957-1990. De uttatte M5-verdiene gir kun et grovt anslag.

5 Tabell 2. Målestasjoner, årsflommer, med normalavløp, normalnedbør og M5-nedbør Stasjon Nonnalavløp Nonnalnedbør M5-nedbør 1/s*km 2 mm mm 42.2 Djupevad 47.3 Brakhaug 100 80 2400 2600 90 90 55.4 Røykenes 92 3000 80 55.5 Dyrdalsvatn 99 3200 90 55.7 Eikelandsosen 90 2800 95 61.7 Sedal 102 3100 125 65.1 Hundvinvatn 47 2500 70 68.1 Kløvtveitvatn 132 3200 120 80.3 Bøvatn 79 3000 110 81.1 Hersvikvatn 60 2000 85 82.1 Nautsundvatn 88 3100 120 82.3 Håland bru 96 3000 120 2.2 Flomfrekvensanalyser Resultatene av flomfrekvensanalysene er presentert i tabell 3. Tabellen viser middelflomverdier i m 3 /s og i lis*km 2, for flommer med varighet ett døgn. Videre viser den forholdstallet mellom flommer med gjentaksintervall hhv 10 år, 100 år og 1000 år, og middelflom. For dataserier kortere enn 20 år er ikke forholdstallet QlO00/QM vist. For 82.3 Håland bru finnes data for perioden 1927-1979, men den representerer data fra tre stasjoner med tilnærmelsesvis samme feltareal. Det er imidlertid kun den lengste av disse tre serier, perioden 1936-1971, som er analysert. Data fra 68.1 Kløvtveitvatn er tvilsomme før 1972 når målestasjonen ble utstyrt med limnigraf, og kun perioden etter dette tidspunkt er tatt med i analysen. Tabell 3. Resultater fra flomfrekvensanalyser, januar-desember Stasjon Areal Antall Middel flom, QM Q1Q 0100 01000 km 2 år m 3 /s 1/s*km 2 QM QM QM 42.2 Djupevad 30.3 30 42.4 1399 1.4 1.9 2.5 47.3 Brakhaug 9.00 20 9.8 1085 1.3 1.7 2.0 55.4 Røykenes 50.0 59 50.7 1013 1.4 2.4 3.6 55.5 Dyrdalsvatn 3.18 15 3.9 1223 1.4 2.0 55.7 Eikelandsosen 42.1 13 24.0 571 1.6 2.6 61. 7 Sedal 11.1 33 21.3 1916 1.7 2.6 3.4 65.1 Hundvinvatn 2.56 18 0.8 320 1.5 2.2 68.1 Kløvtveitvatn 4.29 22 2.1 495 1.2 1.5 1.7 80.3 Bøvatn 35.0 46 29.8 850 1.4 1.9 2.4 81.1 Hersvikvatn 7.04 55 1.6 225 1.3 1.6 1.9 82.1 Nautsundvatn 220 84 218.1 991 1.6 2.4 3.3 82.3 Håland bru 53.8 36 44.8 833 1.6 2.6 3.6

6 I tabell 4 er høyeste observerte flom ved hver målestasjon vist. Det er også beregnet dens størrelse i forhold til middelflom. Tabell 4. Høyeste observerte flom Stasjon Høyeste observerte flom Forholdstall maks.flom/middelflom dato m 3 /s 1/s*km 2 42.2 Djupevad 11. Ol. 92 81.4 2685 1.92 47.3 Brakhaug Ol. Ol. 80 15.0 1668 1.54 55.4 Røykenes 10.10.53 144.1 2881 2.84 55.5 Dyrdalsvatn 26.10.83 6.4 2003 l. 64 55.7 Eikelandsosen 27.10.83 42.2 1003 l. 76 61. 7 Sedal 28.10.69 49.2 4430 2.31 65.1 Hundvinvatn 09.11. 73 2.1 816 2.55 68.1 Kløvtveitvatn 25.09.75 2.8 653 1.32 80.3 Bøvatn 09.01.57 56.0 1600 l. 88 81.1 Hersvikvatn 15.12.83 2.4 341 1.52 82.1 Nautsundvatn 26.11.40 544.8 2477 2.50 82.3 Håland bru 26.11.40 90.6 1684 2.02 2.3 Sammendrag Middelflomverdiene for årsflommer varierer mye, mellom 225-1916 lis*km 2 Det settes et spørsmålstegn ved dataene for 61. 7 Sedal, som viser en middelflom på 1916 lis*km 2 De høyeste observerte flommene er også meget ekstreme, det er observert syv flommer større enn 3000 lis*km 2, hvilket virker noe urimelig. Det kan være at vannføringskurven er for dårlig på slike høye vannstander. Stasjonens beliggenhet tilsier allikevel at det er rimelig å vente seg meget høye flommer akkurat i dette område. Dette viser ikke minst nedbørverdiene for området. De laveste middelflomverdiene skyldes stort sett at de aktuelle stasjonene har meget store sjøprosenter og at flommene derfor er dempet i høy grad. Ved målestasjoner som ligger i vatn, kan det være av interesse å beregne tilløpsflommer. Dette vil være mulig siden målestasjonen både kan fungere som avløpsstasjon og magasinstasjon ved en slik beregning. Ut fra flomfrekvensanalysene er det rimelig å anta at middelflom i området vil ligge i intervallet 800-1500 lis*km 2 i felt uten altfor stor sjøprosent. Middelflomverdien styres av dels feltets beliggenhet i forhold til hvor utsatt det er for nedbør, og dels feltets karakter. De viktigste feltparametrene er feltstørreise, effektiv sjøprosent og feltets helning. Små felt, innsjøfattige felt og bratte felt gir større spesifikke flommer en store felt, innsjørike felt og felt uten store høydegradienter. Også forholdstallet Ql000/QM varierer forholdsvis mye i datamaterialet, mellom 1.7 og 3.6. Det nevnes at det høye forholdstallet ved 5.5.4 Røykenes, 3.6, skyldes to meget ekstreme flommer. Med en to-parameterfordeling blir forholdstallet 2.6. Det er vanskelig å anslå en generell verdi for forholdstallet for hele området, men analysene viser at det mest sannsynlige

7 er at det vil ligge i intervallet 2.4-3.3. Et midlere forholdstall, beregnet ved vekting etler antall observasjonsår, blir ca 2.9. Figur l. Avløpsstasjoner, årsflommer

Figur 2. Avløpsstasjoner, sesongflommer 8

9 3. v ÅR- OG HØSTFLOMMER 3.1 Målestasjoner Aktuelle målestasjoner i vassdrag hvor sesongflommer analyseres er vist på kartet i figur 2 og i tabell 5. Nonnalavløp og nonnalnedbør for perioden 1930-1960 er listet i tabell 6. Se generelle kommentarer i avsnitt 2.1. Tabell 5. Målestasjoner, sesongflommer, med feltparametre og observasjonsperioder Stasjonsnummer Navn Felt- Stasjons- Effektiv Observasjonsnytt garrunelt areal høyde sjøprosent periode krn 2 m o.h. % 46.3 962 Øyreselv 82.8 100 1.10 1923-1973 46.4 1426 Bondhus 63.6 20 lav 1964-1993 47.1 590 Eidevatn 80.3 67 lav 1909-1988 47.7 1449 Fodnastøl 41.5 560 høy 1964-1993 51.2 1066 Austdalsv. øv. 88.7 1040 1.10 1944-1981 51.3 1320 Osseter 26.2 530 høy 1963-1980 62.4 288 Rjoande 139 650 lav 1964-1985 62.5 598 Bulken 1102 47 0.87 1893-1990 62.6 599 Austmannhølen 293 550 lav 1909-1975 62.10 1734 Myrkdalsvatn 156 229 høy 1966-1993 62.12 1794 Hielva 9.35 260 1.20 1972-1993 62.13 1985 Årmot 88.1 440 lav 1973-1993 62.14 2469 Slondalsvatn 40.9 751 høy 1984-1993 62.15 2543 Kinne 509 90 lav 1984-1993 63.1 601 Nese 342 255 0.33 1909-1971 63.2 929 Brakestad 220 490 0.94 1935-1971 63. 3 930 Fosse 257 410 lav 1935-1971 64.2 1801 Steinslandsv. 243 120 1. 84 1946-1974 70.7 1728 Tistel 15.6 350 lav 1970-1988 71.1 1712 Skjerping 267 60 lav 1909-1938 77.3 1389 Sogndalsvatn 111 395 1. 96 1963-1992 83.2 615 Viksvatn 505 146 3.45 1904-1992 Tabell 6. Målestasjoner, sesongflommer, med normalavløp, normalnedbør og MS-nedbør Stasjon Normalavløp Normalnedbør MS-nedbør l / s*krn 2 mm mm 46.3 Øyreselv 124 2700 100 46. 4 Bondhus 96 2700 100 47.1 Eidevatn 79 2400 95 47.7 Fodnastøl 90 1900 95 51.2 Austdalsv.øvre 75 1600 80 51.3 Osse ter 75 1700 80 62.4 Rjoande 53 1600 80 62.5 Bulken 58 1700 80 62.6 Aus tmannhø l en 63 1600 80 62.10 Myrkdalsvatn 69 1800 80 62. 12 Hielva 70 2000 80 62.13 Årmot 75 1800 80 62.14 Slondalsvatn 65 1600 80 62.15 Kinne 50 1600 80 63.1 Nese 86 2400 80 63.2 Brakestad 83 2200 80 63.3 Fosse 85 2300 80 64.2 Steinslandsvatn 96 2600 110 70.7 Tistel 45 1100 70 71.1 Skjerping 60 1300 65 77.3 Sogndalsvatn 6 6 1300 65 83.2 Viksvatn 79 2300 85

10 3.2 Flomfrekvensanalyser Resultatene av flomfrekvensanalysene er presentert i tabell 7 for vårflommer (januar-juli) og tabell 8 for høstflommer (august-desember). Tabellene viser middelflomverdier i m 3 /s og i 1/s*km 2, for flommer med varighet ett døgn. Videre viser de forholdstallet mellom flommer med gjentaksintervall hhv 10 år, 100 år og 1000 år, og middelflom. For data serier kortere enn 20 år er ikke forholdstallet Qlooo/QM vist. Målestasjonen 62.6 Austmannbølen hadde et opphold i observasjonene i perioden 1947-1961. For 62.10 M yrkdalsvatn ftnnes data for perioden 1966-1993, men den representerer data fra to stasjoner med tilnærmelsesvis samme feltarea1. Det er imidlertid kun den lengste av disse to serier, perioden 1971-1993, som er analysert. Tabell 7. Resultater fra flomfrekvensanalyser, januar-juli Stasjon Areal Antall Middelflom,QM Q1Q 0100 QlQQQ km 2 år m 3 Is 1/s*km 2 QM QM QM 46.3 øyreseelv 82.8 51 52.2 631 1.3 1.7 2.1 46.4 Bondhus 63.6 29 25.3 397 1.8 3.2 5.0 47.1 Eidevatn 80.3 80 32.1 400 1.6 2.4 3.3 47.7 Fodnastøl 41.5 29 12.7 305 1.6 2.2 2.7 51.2 Austdalsv.øvre 88.7 37 43.2 487 1.4 1.7 2.0 51.3 Osseter 26.2 15 12.8 488 1.6 2.8 62.4 Rjoande 139 22 83.5 600 1.6 2.3 2.9 62.5 Bulken 1102 98 286.1 260 1.3 1.8 2.1 62.6 Austmannhølen 293 52 124.9 426 1.4 2.0 2.7 62.10 Myrkdalsvatn 156 23 82.3 527 1.4 2.0 2.5 62.12 Hielva 9.35 21 2.3 242 1.5 2.3 3.1 62.13 Årrnot 88.1 20 72.6 824 1.6 2.5 3.5 62.14 Slondalsvatn 40.9 10 20.8 507 1.5 1.9 62.15 Kinne 509 10 175.3 344 1.3 1.9 63.1 Nese 342 63 182.5 534 1.3 1.8 2.1 63.2 Brakestad 220 37 109.9 500 1.3 1.6 2.0 63.3 Fosse 257 37 140.3 546 1.4 1.8 2.1 64.2 Steinslandsvatn 243 29 89.9 370 1.2 1.5 1.7 70.7 Tistel 15.6 15 5.4 349 1.4 2.0 71.1 Skjerping 267 30 105.4 395 1.3 1.7 2.0 77.3 Sogndalsvatn III 30 59.9 540 1.5 2.3 3.1 83.2 Viksvatn 505 89 142.9 283 1.3 1.5 1.6

11 Tabell 8. Resultater fra flomfrekvensanalyser, august -desember Stasjon Areal Antall Middelflom,QM Q1.Q 0100 01000 km 2 år m 3 /s 1/s*km 2 QM QM QM 46.3 øyreseelv 82.8 51 65.1 787 l.s 2.3 3.3 46.4 Bondhus 63.6 29 38.7 608 1.6 2.6 3.7 47.1 Eidevatn 80.3 80 52.0 648 l.s 2.5 3.8 47.7 Fodnastøl 41.5 29 13.4 322 1.6 2.4 3.1 51.2 Austdalsv.øvre 88.7 37 37.2 419 1.6 2.1 2.4 51.3 Osseter 26.2 15 10.3 393 1.6 2.2 62.4 Rjoande 139 22 78.7 566 1.6 2.7 3.9 62.5 Bulken 1102 98 294.8 268 1.4 1.9 2.4 62.6 Austmannhølen 293 52 149.9 512 1.8 3.3 5.1 62.10 Myrkdalsvatn 156 23 77.9 500 1.6 2.4 3.3 62.12 Hielva 9.35 22 3.0 321 1.6 2.5 3.4 62.13 Årmot 88.1 21 66.7 757 1.7 2.7 3.8 62.14 Slondalsvatn 40.9 10 21.0 514 l.s 2.1 62.15 Kinne 509 10 162.1 318 1.4 1.8 63.1 Nese 342 63 244.4 715 1.4 2.4 4.0 63.2 Brakestad 220 37 133.0 605 1.4 1.8 2.2 63.3 Fosse 257 37 166.2 647 1.4 1.8 2.2 64.2 Steinslandsvatn 243 29 103.3 425 1.4 1.8 2.2 70.7 Tistel 15.6 16 6.1 392 l.s 2.2 71.1 Skjerping 267 30 131.1 491 l.s 2.3 3.1 77.3 Sogndalsvatn 111 30 67.5 608 1.6 2.5 3.5 83.2 Viksvatn 505 89 148.4 294 1.4 1.7 2.0 I tabell 9 er høyeste observerte vårflom ved hver målestasjon vist, og i tabell loer høyeste observerte høstflom ved hver målestasjon vist. Det er også beregnet flommenes størrelser i forhold til respektive middelf1om. Tabell 9. Høyeste observerte vårflom Stasjon Høyeste observerte flom Forholdstall maks.flom/middelflom dato m 3 /s 1/s*km 2 46.3 Øyreselv 29.07.33 88.7 1072 l. 70 46.4 Bondhus 29.01.89 99.6 1566 3.94 47.1 Eidevatn 26.07.21 117.2 1460 3.65 47.7 Fodnastøl 08.07.73 27.2 656 2.15 51.2 Austdalsv.øv. 09.06.50 66.1 745 l. 53 51.3 Osseter 06.06.79 49.0 1870 3.83 62.4 Rjoande 29.05.71 144.7 1041 l. 73 62.5 Bulken 27.06.89 550.6 500 l. 92 62.6 Austmannhølen 26.07.21 251. 6 859 2.01 62.10 Myrkdalsvatn 27.06.89 163.7 1049 1.99 62.12 Hielva 26.06.89 7.2 768 3.17 62.13 Årmot 26.06.89 235.1 2669 3.24 62.14 Slondalsvatn 26.06.89 39.5 965 1.90 62.15 Kinne 26.06.89 269.4 529 1.54 63.1 Nese 30.05.71 289.3 846 1.59 63.2 Brakestad 03.07.52 171.9 781 1.56 63.3 Fosse 10.01.71 235.9 918 l. 68 64.2 Steinslandsv. 24.06.61 119.2 491 l. 33 70.7 Tistel 10. Ol. 71 9.0 578 l. 66 71.1 Skjerping 05.05.34 HP.4 556 1.41 77.3 Sogndalsvatn 26.06.89 208.3 1877 3.48 83.2 Viksvatn 15.05.81 213.2 422 1.49

12 Tabell 10. Høyeste observerte høstflom Stasjon Høyeste observerte flom Forholdstall maks.flomfmiddelflom dato m 3 fs lfs*km 2 46.3 Øyreselv 07.09.66 169.4 2046 2.60 46.4 Bondhus 07.09.66 1.09.6 1.724 2.83 47.1 Eidevatn 03.12. 86 141.3 1760 2.72 47.7 FOdnastøl 03.11. 71 27.8 669 2.08 51.2 Austdalsv.øv. 04.1.1.71 78.1 881 2.10 51.3 Osseter 06.09.66 19.7 753 1.92 62.4 Rjoande 03.1.1. 71 1.81. 4 1305 2.31. 62.5 Bulken 10.10.18 598.5 543 2.03 62.6 Austmannhølen 10.10.18 539.6 1842 3.60 62.10 Myrkdalsvatn 03.11. 71 189.8 1217 2.44 62.12 Hielva 07. 08.72 4.3 464 1.45 62.l3 Årmot 01.10.85 l34.1 1522 2.01 62.14 Slondalsvatn 31.08. 84 33.3 813 1.58 62.15 Kinne 01.10.85 221.3 435 l. 37 63.1 Nese 11.10.18 575.9 1684 2.36 63.2 Brakestad 06.10.43 214.9 977 l. 62 63.3 Fosse 06.10.43 276.0 1074 l. 66 64.2 Steinslandsv. 03.12.53 153.3 631 l. 48 70.7 Tistel 04.09.73 10.7 685 l. 75 71.1 Skjerping 26. 09.19 291.4 1091 2.22 77.3 Sogndalsvatn 01.10.85 189.1 1704 2.80 83.2 Viksvatn 29. 09.1.7 254.2 503 l. 71 3.3 Sammendrag 3.3.1 Vårflommer Middelflomverdiene for vårflommer varierer mellom 242-824 Vs*km 2, med hovedtyngden mellom 340-550 Vs*km 2 Tre stasjoner har spesifikk middelflom høyere enn 550 Vs*km 2 Det er 46.3 Øyreselv, som også har meget høyt nonnalavløp og høy nonnalnedbør, og to stasjoner øverst i Vossa, Rjoande og Ånnot. Høyeste observerte flom i Ånnot skiller seg ut som meget ekstrem i forhold til høyeste observerte flom ved andre målestasjoner, og det kan være grunn til å være skeptisk til vannføringskurvens riktighet ved meget høye vannstander. Fire stasjoner har spesifikk middelflom lavere enn 340 Vs*km 2 To av disse har store nedbørfelt, 62.5 Bulken og 83.2 Viksvatn, hvilket forklarer de relativt lave middelflomverdiene. 62.12 Hielva har overraskende lav middelflom. Feltet er meget lite og man kunne forventet seg høyere spesifikk middelflom. 47.7 Fodnastøl har også lav middelflom, tross at målestasjonen ligger i et område med stor nedbør. Relativt stor sjøprosent kan ha betydning for de forholdsvis lave flomstørrelsene ved Fodnastøl. Ut fra flomfrekvensanalysene er det rimelig å anta at midlere vårflom i området vil ligge i intervallet 340-550 l/s*km 2 I små vassdrag, særlig de med lav sjøprosent, kan middelflomverdien være noe høyere, men neppe særlig mye over 800 l/s*km 2 I store eller innsjørike vassdrag i området kan midlere vårflom være lavere enn 340 Vs*km 2, men neppe noe særlig under 250 l/s*km 2

13 Forholdstallet Q1OOO/QM varierer forholdsvis mye i datamaterialet, mellom 1.6 og 5.0. Det høye forholdstallet ved 46.4 Bondhus, 5.0, skyldes en meget ekstrem flom i slutten av januar, som egentlig burde vært klassifisert som høstflom. Flere av de lengste observasjonsseriene har forholdstall Qlooo/QM på litt over 2, men det fmnes også eksempler på avvik fra dette, 83.2 Viksvatn med 89 års data har et forholdstall på 1.6, mens 47.1 Eidevatn med 80 års data har forholdstallet 3.3. Forholdstallet Qlooo/QM for vårflommer i området vil stort sett ligge mellom 2.0-3.0. Et midlere forholdstall, beregnet ved vekting etter antall observasjonsår, blir ca 2.3. 3.3.2 ILøstflo0101er Middelflo01verdiene for høstflo0101er varierer Dle110m 268-787 lis*km 2 Ved de fleste stasjoner er Dliddelflo01 001 høsten høyere enn O1iddelflo01 001 våren. De stasjoner som har høyere O1iddelflo01 001 våren ligger helt øst i o01rådet eller øverst i Vossas nedbørfelt. De stasjoner SOO1 har forholdsvis lav middelflom om høsten, under ca 400 lis*km 2, er de O1ed store nedbørfelt, 62.5 Bulken, 62.15 Kinne og 83.2 Viksvatn. I tillegg har 47.7 Fodnastøl og 62.12 Hielva forholdsvis lav Dliddelflo01 001 høsten SOO1 001 våren. Ut fra flo01frekvensanalysene er det rimelig å anta at Dlidlere høstfloo1 i o01rådet vil ligge i intervallet 400-800 lis*km 2 I s01å vassdrag, særlig de O1ed lav sjøprosent, kan middelflomverdien være noe høyere, O1en neppe over 1000 lis*km 2 I store eller innsjørike vassdrag i området kan O1idlere høstfloo1 være lavere enn 400 lis*km 2, O1en kun i unntakstilfeller under 300 lis*km 2 Forholdstallet Q1oo0/QM varierer Dle110m 2.0 og 4.2. Ved alle stasjoner, unntatt 46.4 Bondhus, er forholdtallet Qlooo/QM større for høstflommer enn for vårflommer. En tredjedel av stasjonene har forholdstall i intervallet 2.0-2.4, mens to tredjedeler har i intervallet 3.1-4.2. Det er ikke O1ulig å se noe spesielt mønster ved denne fordeling. Et midlere forholdstall, beregnet ved vekting etter antall observasjonsår, blir ca 3.1. 4. STORE FLOMMER Noen av de største flomsituasjonene i o01rådet skal nevnes spesielt. Sør for Hardangerfjorden, på Folgefonnhalvøya, er det 6 stasjoner med i analysen. Den eneste flomsituasjonen som skiller seg ut ved å være ekstrem på flere stasjoner er flommen i september 1966, som er den største observerte både ved 46.3 Øyreselv og 46.4 Bondhus. Denne flommen er ikke spesielt ekstredl ved andre målestasjoner enn ved to stasjoner langt nord i o01rådet, ne01- lig ved 77.3 Sogndalsvatn og 83.2 Viksvatn, hvor den er hhv 3.største og 5.største observerte.

14 Ved målestasjoner i ytre strøk er det to flommer som skiller seg ut. Den ene er flommen i oktober 1953, som er den klart største ved 55.4 Røykenes, 2.84 * middelflom. Den er også den største observerte ved 68.1 KIøvtveitvatn, også om observasjonene i den perioden er noe usikre. Flommen hadde stor utbredelse, den er en av de fire-fem største ved 83.2 Viksvatn i nord og 46.3 Øyreselv og 47.1 Eidevatn i sør. I tillegg er 1953-flommen den nest største observerte ved. 51.2 Øvre Austdalsvatn langt øst i området. Den andre flommen som er stor i ytre områder er flommen i november 1940. Den er den største ved 82.1 Nautsundvatn og 82.3 Håland bru. Den er samtidig den nest største ved 55.4 Røykenes, 46.3 Øyreselv, 47.1 Eidevatn og 63.3 Fosse. I indre strøk er det særlig flommen i oktober 1918 som markerer seg. Den er den største observerte ved den nesten 100 år lange observasjonsserien fra 62.5 Bulken. Den er også den største ved 62.6 Austmannhølen, 62.3 Rjoande, en eldre stasjon i Rjoande som ellers ikke er tatt med i datamaterialet her, og ved 63.1 Nese. En annen stor flom i indre strøk som bør nevnes er flommen i juni 1989. Den er den klart største vårflommen i Vossa, samtidig som den ved flere stasjoner også er den største totalt. Ved 62.5 Bulken er den faktisk den nest største observerte totalt, etter 1918-flommen. Flommen i juni 1989 er den totalt største observerte også ved 77.3 Sogndalsvatn. 5. KONKLUSJON Resultatene fra disse flomfrekvensanalyser for deler av Vestlandet kan benyttes i forbindelse med forskjellige typer av flomberegninger i landsdelen. Vedflomberegning med annen metodikk, f.eks. ut fra nedbørdata og bruk aven hydrologisk modell, kan rimeligheten av resultatene kontrolleres mot hva flomfrekvensanalysene tilsier at flomstørrelsene bør være. Ved enkelte flomberegninger kan det kanskje være tilstrekkelig å ta utgangspunkt i flomfrekvensanalysenes resultater direkte. Det er store variasjoner i spesifikke flomstørrelser på Vestlandet, både avhengig av feltenes beliggenhet og feltenes karakter. Enhver vurdering av beregnede flomstørreisers rimelighet i forhold til resultatene fra flomfrekvensanalysene, krever at man tar i betraktning forskjeller og likheter når det gjelder de enkelte felts karakter og beliggenhet. I grove trekk ga flomfrekvensanalysene følgende resultater: Årsflommer har middelflomverdier mellom 800-1500 Vs*km2, og forholdstall Q1000/QM mellom 2.4-3.3, med 2.9 som gjennomsnitt. Vårflommer (januar-juli) har middelflomverdier mellom 340-550 Vs*km 2, og forholdstall Q1000/QM mellom 2.0-3.0, med 2.3 som gjennomsnitt.

15 Høstflommer (august-desember) har middelflomverdier mellom 400-800 1/s*km 2, og forholdstall QIOOO/QM mellom 2.0-4.2, med 3.1 som gjennomsnitt. 6. IlTI'ERA TUR OED/NVE: 1981: DNMI: 1992: NVE: 1978: NVE: 1986: NVE: 1994: Forskrifter for dammer. Universitetsforlaget. Manual for beregning av påregnelige ekstreme nedbørverdier. Rapport nr. 21. KLIMA. Regional flomfrekvensanalyse for norske vassdrag. Rapport nr.2. Hydrologisk avdeling. Beregning av dimensjonerende og påregnelig maksimal flom. Retningslinjer. V-publikasjon nr. l. Vassdragsdirektoratet. Regional flomfrekvensanalyse. Sambandet mellom momentanflom og døgnmiddelflom. Rapport nr.l. Hydrologisk avdeling.

Denne serien utgis av Norges vassdrags- og energiverk (NVE) Adresse: Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo 11995 ER FØLGENDE RAPPORTER UTGITT: Nr 1 Nr 2 Nr 3 Lars-Evan Pettersson: Flomberegning Fossheimselva (087.B1Z). (11 s.) Jim Bogen og Rolf Tore Ottesen: Suldalslågens sedimentkilder. (17 s.) Lars-Evan Pettersson: Flomfrekvensanalyser for vestlandet. (15 s.)