Innhald 3 Kjære lesar 4 Årskavalkade 6 Tørr juni og fleire skogbrannar på sør-austlandet 8 Draumevinter for skifrelste søringar 1 Året då vassføringa var normal 12 Fornying av det hydrologiske målestasjonsnettet 14 Sedimenttransporten i Numedalslågen 16 Markvasstilhøve på Svalbard vert overvaka 18 Breane i Sør-Noreg vaks i 28 2 Isbreane trekk seg framleis tilbake 22 Varierande isforhold 24 Kaldt i elvene og innsjøane i Finnmark 26 Eit tilbakeblikk: Femti- og hundreårsminner 28 Internasjonalt samarbeid 3 Kontaktinformasjon 31 Vatnet sitt krinslaup vatnet vårt er utgjeve av: Noregs vassdrags- og energidirektorat Hydrologisk avdeling, postboks 591, 31 Oslo opplag: 3. rapporten er tilgjengeleg på: www.nve.no redaksjon: Sverre Sivertsen (ansvarleg redaktør), Hanne Nordang Solum og Knut Ola Aamodt (redaktørar), Margrethe Elster, Bjarne Kjøllmoen, Lars A. Roald og Vibeke Svenne grafikk: Rune Stubrud og Neue Design Studio andre bidragsytarar: Liss Marie Andreassen, Hervé Colleuille, Kristoffer Dybvik, Hallgeir Elvehøy, Miriam Jackson, Morten Johnsrud, Ånund Kvambekk, Elin Langsholt, Kjetil Melvold og Heidi B. Stranden omslagsfoto: www.veer.com Bilder der fotograf ikkje er angitt, er tatt av NVE rådgjeving & design: Neue Design Studio produksjon: Fladby Grafisk rådgivning og produksjon AS
Kjære lesar! vatnet vårt 3 «Vatnet vårt» er ein årleg publikasjon som skal gi eit bilete av aktivitetsnivå og viktige hydrologiske hendingar i løpet av året vi har lagt bak oss. Som nasjonal faginstitusjon for hydrologi har NVE etablert og opererer eit omfattande hydrologisk målenett. Om lag 4 millionar enkeltdata blir årleg lagra i NVE si hydrologiske database. Store delar av denne informasjonsmengda blir kvalitetssikra av hydrologane våre og lagt opent tilgjengeleg for alle interesserte brukargrupper. Vi i NVE opplev at interessa for faktainformasjon om vatn, brear og tilhøva i og langs vassdraga våre er aukande. Brukargruppene våre spenner frå kraftselskap og rådgjevande ingeniørselskap til frilufts - folk som elvepadlarar og flugefiskarar. Målet vårt er å tene alle brukargrupper på best mogleg måte. Ein av NVE sine viktigaste oppgåver innan hydrologi er til ei kvar tid å observere og dokumentere den hydrologiske utviklinga i Noreg, inkludert Svalbard. Lange og gode måleseriar av vassføring, grunnvatn, snø- og istilhøve og brear vil gje ein god dokumentasjon av endringar i klimaet. Basert på framtidige scenariar frå anerkjende meteorologiske og klimatologiske institutt har NVE utarbeida scenariar for korleis moglege og sannsynlege klimaendringar vil verke inn på norske vassresursar. Dette er informasjon som kan vere viktig innan arealplanlegging og tiltak for tilpassing til eit endra klimaregime. Forutan ein kalender over kva som skjedde i norsk vassnatur i 28 inneheld «Vatnet vårt» temaartiklar om dei ulike hydrologiske elementa. Vi håpar at publikasjonen vil vere nyttig og interessant og ønskjer deg god lesing. Agnar Aas Vassdrags- og energidirektør
4 vatnet vårt Kalenderen 28 1 Skeikampen massebalanse-workshop. Foto: Hallgeir Elvehøy. 2 Utløpet av Øvre Heimdalsvatn. Foto: John Brittain. 3 Austenå i Tovdalsvassdraget. Foto: Vibeke Svenne. 4 Statsråd Terje Riis-Johansen deltok på vassføringsmåling i Drammenselva. Foto: Hilde Totland Harket. 5 Nedrima meteorologisk stasjon på Svartisen. Foto: Vibeke Svenne. 2 1 3 Januar 5.-6. Stort snøfall på Sørlandet. 15.-16. Flaum i mange kystvassdrag på Sørlandet og nær Oslofjorden. 25. Ekstremvêret Sondre ramma kysten av Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. 26.-27. Alle fjellovergangar stengt mellom Austlandet og Vestlandet. Mange snøskred. 29. Flaum i kystvassdrag i Hordaland og ytre Sogn. 31. Ekstremvêret Tuva ramma Vestlandet. Februar 17. Storm og lokal flaum i Molde. Fiskåbygda på Sunnmøre fekk 12 mm regn. Stort nedbøroverskot i Sør-Noreg. Mars 12. Jordskred sperra E-18 i Kobbvikdalen etter 44 mm regn. April 14. Snøkart viser rekordmykje snø i fjellet. Mai Vårflaumen vart ingen storflaum som venta. Det vart målt store snømengder på mange av breane. Juni 9.-15. Skogbrannkatastrofe i Froland. Juli 5.-7. Fleire flaumar på Austlandet (urbane strøk) som følgje av kraftige regnbyer.
vatnet vårt 5 4 5 August 6. Regnflaum i Oltedal i Rogaland etter 121 mm regn. 13.-14. Lokale regnflaumar i Møre og Romsdal som følgje av torevêr. 22.-23. Lokale regnflaumar i Oslo og Akershus. Delar av Aust- og Sørlandet fekk over 2 % av normal nedbør for månaden. September Uvanleg tørt frå Hordaland til Troms i første del av månaden. Oktober 4.-5. Kraftig vind og nedbør ramma Østfold og Vestfold, kanskje som følgje av restar av den tropiske stormen Laura. 19.-2. Nedbør og regnflaum på Vestlandet. Steinskred sperra RV 13 mellom Odda og Tyssedal. 24.-25. Lokale regnflaumar frå Vest- Agder til Midt-Noreg som følgje av ekstremvêret Ulrik. November 2. Snøfall i kystnære område frå Trøndelag til Nordland som følgje av ekstremvêret Vera. 26.-27. Flaum frå Hordaland til Nordmøre som følgje av snøsmelting og regnvêr. Store snømengder på breane. Desember 3.-31. Ekstremvêret Yngve ramma Nord- Noreg frå Salten til Lofoten. Uvêr i fjellet før jul med snøkaos og stengde vegar.
6 vatnet vårt Skogbrann i Mykland i 1 Agder. Foto: Åshild Lund, Agderposten. Tørr juni og fleire skogbrannar på sør-austlandet Den mest dramatiske hendinga orsaka av vêret sist år var den store skogbrannen i Froland i juni. I år med lite nedbør om våren og sommaren har det vore fleire store skogbrannar slik den som herja 27 mål i fjor. I år med lite nedbør og høg temperatur blir gjerne vassføringa i mindre elver låg. Grunnvasstanden synker, og faren for brannar i skog og utmark aukar moneleg. Meterologisk institutt utarbeidar ein indeks som eit mål på skogbrannfare, sjå eigen tekstboks. årets skogbrannar Froland ligg i Tovdalsvassdraget. Diagrammet på neste side viser dagleg vassføring ved Tveitdalen frå 4. mai til 23. juni i fjor. Figuren viser dessutan den lågaste vassføringa som er målt frå 1972 til 27, og 25- og 5-persentilane for desse åra. Tidleg i mai var vassføringa høg, men den sank raskt i løpet av mai etter at snøen smelta. I juni var vassføringa på det lågaste då brannen starta 9. juni. Brannen varte frå 9. til 23. juni, men var verst fram mot 18. juni då det kom noko nedbør som førte til aukande vassføring. Det var også andre skogbrannar i Søraust-Noreg på same tid som brannen i Froland. Det brann ved Felle i Nissedal, Konnerud nær Drammen og i Råde i Østfold. Tabellen viser tørrår med store skogbrannar i Noreg etter krigen. følgjene av klimaendringar Klimascenario for framtida viser at somrane truleg vil bli tørrare enn det har vore tidlegare. Snømengda vil minke i dei fleste åra framover, særleg i låglandet, og snøsmeltinga vil slutte tidlegare. Det er difor grunn til å frykte at det kan bli meir vanleg med skogbrannar i Noreg i framtida, slik ein har sett mange døme på dei siste åra i Sør-Europa, i California og seinast i Australia. større skogbrannar etter krigen Felles for desse åra er at det var langvarig tørke og varmt vêr År Dato Stad Omfang 1948 21/5 Stor-Elvdal 1959 Tingelia i Rendalen 5 daa 1959 Deset i Åsnes 15 daa 1972 Juli Finnmark 1976 3/6 Elverum 94 daa 1976 28/7 Gjerstad i Aust-Agder 1 daa 1976 23/8 Hynnekleiv i Aust-Agder 585 daa 1976 27/8 Heddal vest for Notodden 4 daa 1992 Sveio 3 daa 1992 Lisleherad 225 daa 1992 Maridalen i Oslo 385 daa 1992 9/6 Svalerødkilen ved Halden 1992 1/6 Bandak i Telemark 1992 1/6 Lier ved Holsfjorden 26 11/5 Vindafjord 2 daa 26 Kommuneskogen i Våler 24 daa 26 Romedal i Stange 17 daa
vatnet vårt 7 1 12 1 8 6 4 2 Tveitdalen i 28 m³/s 4/5 9/5 14/5 19/5 24/5 29/5 3/5 8/5 13/5 18/5 23/5 28 Median 25 % Minimum Skogbrannindeksen til met.no reknast frå dagen bakken er snøbar og tar omsyn til vassdampinnhaldet i lufta som eit mål for uttørkinga. Dessutan inngår tilstanden til bakken og tidspunktet for lauvsprett på bjørka. Indeksen summerast opp dag for dag gjennom tørkeperioden. Dersom det fell regn, blir indeksen redusert. Indeksane ligg ute på yr.no under spesialvarsel. Graden av skogbrannfare er gitt av verdiane i tabellen nedanfor: Indeks Brannfare Ingen 5 2 Liten 21 4 Middels 41 7 Stor Over 7 Meget stor
8 vatnet vårt Draumevinter for skifrelste søringar vinteren 28 Året starta med lite snø i Nord-Noreg og på Sør-Austlandet, medan det i Langfjella var omkring normalt med snø. Eit kraftig snøfall heilt i byrjinga av januar ga snørekordar på Sørlandet, og snøforholda her endra seg betrakteleg. I løpet av januar snødde det jamt i fjellet i Sør-Noreg, og ved utgangen av januar såg vinteren i Langfjella ut til å bli særdeles snørik. Ved alle snøputene våre i Sør-Noreg vart det målt meir snø enn normalt i løpet av vinteren. Til dømes vart det registrert 736 mm vassekvivalentar på snøputa på Bakko like før smeltinga tok til. Det er det høgaste som er målt der. I ytre delar av Troms og Finnmark og i nordlege delar av Nordland var det mindre snø enn normalt, medan det stort sett var meir snø enn normalt i indre strøk i Troms og Finnmark, sør i Nordland og i Trøndelag. Snøforholda i Sør-Noreg denne vinteren førte til at det var større risiko enn normalt for stor vårflaum. I byrjinga av mai smelta snøen i lågareliggande fjellområde, og det var noko tidlegare enn normalt. Kaldt vêr førte til at snøsmeltinga høgare til fjells stoppa opp i midten av mai, og først i juni starta snøsmeltinga i fjellet for alvor. Sjølv om dei to periodane med snøsmelting skapte flaumar, vart ikkje vårflaumen så stor som frykta. tidleg forsmak på vinteren i sør-noreg På Austlandet kom det første snøfallet allereie fyrste helga i oktober. Snøen la seg ned mot 6-9 meters høgde. I slutten av oktober la snøen seg stadvis heilt ned til havnivå i Sør-Noreg, noko som er betydeleg lågare enn normalt. Om lag samtidig la snøen seg ned til havnivå i Finnmark, noko som er langt seinare enn normalt. Ved årsskiftet 28/9 var det bart langs kysten heilt nord til Troms. I lågareliggande område i Sør-Noreg og i store delar av Nord-Noreg var det mindre snø enn normalt. I Langfjella var det tilnærma normalt med snø ved utgangen av 28.
vatnet vårt 9 2 1 Mot slutten av juni hadde mykje av snøen i fjellet smelta, som f.eks. her ved Finse, og utover sommaren var det tilnærma normalt med snø i fjellet. Foto: Yulia Kuznetsova. 2 Slik kan vinteren være i Oslo. Foto: Tom Stensaker. 1 mm 8 7 6 5 4 3 2 1 1/9 1/1 1/11 1/12 1/1 1/2 1/3 1/4 1/5 1/6 1/7 1/8 1/9 Snømengde 1. april 28 i % av median (1971-2) Snø, normalt barmark Over 3 2-3 13-2 11-13 9-11 7-9 5-7 1-5 Under 1 Barmark, normalt snø Barmark normalt barmark Min (1966-25) Max (1966-25) Median (1966-25) 27/28 Snøputa på Bakko i Hol kommune viste på det meste 736 mm vassekvivalentar vinteren 28. Det er det meste som nokon gong er målt på denne staden. Kartet viser snøforholda per 1. april 28. Det var stort sett meir snø enn normalt i Sør-Noreg. I delar av Vest-Telemark var det meir snø enn det kartet viser.
1 vatnet vårt 1 Året då vassføringa var normal Sjølv med innslag av ekstremvêr her og der vart året nokså normalt over det meste av landet. 2 I Finnmark skilde ikkje vassføringstilhøva seg særleg frå det normale. Frå Troms til Trøndelag smelta snøen som vanleg, men utover sommaren blei vassføringa ganske låg. På Sør- og Austlandet var vintervassføringane høge, men etter at vårflaumen hadde kulminert såg ein ikkje meir til høge vassføringar i dei større vassdraga. Sommaren gav ganske låge vassføringar dei fleste plassar i Sør-Noreg, men på Austlandet førte kraftige lokale regnbyger til store lokale flaumar i slutten av august. Dette var særleg tydeleg i urbane strøk i Oslo og Akershus, der mykje av regnet måtte renne av oppå bakken. Det er grenser for kor mykje vatn kummar og røyrsystem for overløpsvatn kan leia vekk under bakken, og dermed hende det at vegar vart stengde og at folk fekk vatn i kjellarar. Ikkje før godt ut i september kom det skikkeleg med nedbør igjen på Vestlandet, og dette auka på utover i oktober. Det toppa seg med uvêret Ulrik, som gav ein solid haustflaum langs det meste av kysten frå sør til nord. Sjølv med ei rad uvanlege hendingar vart 28 eit ganske normalt år. Årsmiddelvassføringa var nær normalen dei fleste stader, men noko lågare enn normalt i Trøndelag og noko høgare enn normalt lengst i sør.
vatnet vårt 11 1 Nedre del av Nidelva. Foto: Yulia Kuznetsova. 2 Sognsvann. Foto: Yulia Kuznetsova. 1 2 Middelvannføring i høve til normalt ved utvalde målestasjoner 4 3 5 6 9 1 8 7 1 Leirbotnvatn i 4 Øyungen i Årgårdselv 7 Møska i Lygna 1 Leirbotnelv (Finnmark) (Nord-Trøndelag) (Vest-Agder) 3, 3, 3, 15, Magnor i Vrangselv (Hedmark) 22,5 22,5 22,5 11,25 15, 15, 15, 7,5 7,5 7,5 7,5 3,75 j f m a m j j a s o n d j f m a m j j a s o n d j f m a m j j a s o n d j f m a m j j a s o n d Observasjonsperiode: 1961-28 Observasjonsperiode:198-28 Observasjonsperiode: 1978-28 Observasjonsperiode: 1911-28 2 Øvrevatn i Salangselv 5 Øye i Bygdaelv 8 (Troms) (Møre og Romsdal) 7, 52,5 35, 17,5 9, 3, 22,5 15, 7,5 j f m a m j j a s o n d j f m a m j j a s o n d j f m a m j j a s o n d Observasjonsperiode: 1914-28 Observasjonsperiode: 1916-28 Observasjonsperiode: 198-28 15, 11,25 3 Fustvatn i Fusta 6 Bulken i Vosso 9 (Nordland) (Hordaland) 2 7,5 3,75 8 Gjerstad i Gjerstadelv (Aust-Agder) Losna i Gudbrandsdalslågen (Oppland) Middelvassføring for kvar enkelt månad i 28. Middelvassføring for kvar enkelt månad i perioden 1978 27. Enheten på den vertikale aksen er m³/s. 67,5 45, 22,5 15 1 5 6 4 2 j f m a m j j a s o n d j f m a m j j a s o n d j f m a m j j a s o n d Observasjonsperiode:198-28 Observasjonsperiode: 1892-28 Observasjonsperiode: 1896-28
12 vatnet vårt 1 2 Fornying av det hydrologiske målestasjonsnettet Hydrologisk avdeling i NVE har lang tradisjon for å samle inn data om vassstand, vassføring, snø, is og brear, vatnet i grunnen, vasstemperatur, erosjon og sedimenttransport. Dei eldste seriane for vassføring går attende til 185-talet. Desse lange data seriane er svært viktige i samband med overvaking av effektar av klimaendringar. eit omfattande stasjonsnett Stasjonsnettet består i dag av omlag 6 vassføringsstasjonar, 26 snø puter, 78 grunnvasstasjonar (inkludert 16 mark fuktstasjonar) og ni urbanstasjonar. NVE eig om lag ein tredel av målestasjonane for vassføring, medan vassdragsregulantar driv resten av stasjonane. Alle innsamla data vert kvalitetssikra av NVE. Noreg er eit langstrakt land med store forskjellar i avrenning både regionalt og lokalt. Eit godt stasjonsnett må fange opp mest mogleg av desse variasjonane, og det krev mange målestasjonar. Fleire nye stasjonar er derfor etablert dei siste åra i område der det var manglande hydrologiske data. data i sanntid For flaumvarsling og overvaking av vassressursane er det viktig å få inn data i sanntid. Mange av måle stasjonane i det hydrologiske måle nettet har dessutan hatt behov for ei omfattande oppgradering. Det er spesielt instrumenteringa på måle stasjonane som har blitt for gammal. Sidan 23 har NVE fått øyremerka midlar til oppgradering av stasjonsnettet. 27 målestasjonar har fått moderne instrumentering. Stasjonane er utstyrt med batteridrift støtta av solcellepanel. Doble sensorar sikrar mot målefeil, og data vert overført dagleg til NVE via GSM-nettet. I ein flaum situasjon kan stasjonane omprogrammerast til å levere data så ofte som naudsynt. Du kan finne vassføringa i dag ved mange av målestasjonane våre på NVE sine internettsider. Du kan også sjekke vassføringa på wap: wap.nve.no.
vatnet vårt 13 1 Oppgradering av instrumenteringa på Skauvoll i Nordland. Foto: Viggo Moe. 2 Stasjonen på Dalavatn vart oppgradert og fjernoverført ved hjelp av satellittoverføring i 27. Dette er ein viktig stasjon for bl.a. isredusering av nærliggande stasjonar. Foto: Bjørg Lirhus Ree. 3 Montering og instrumentering av snøpute på Bakko. Foto: Elise Trondsen. 3 Vassføringsstasjonar på NVE sine internettsider Oppdatert siste 24 timar Oppdatert siste veke Oppdatert siste 6 dagar Ikkje oppdatert fakta I 28 oppgraderte NVE 37 vassføringsstasjonar, fem snøputer og fire grunnvasstasjonar/markvasstasjonar. Fire nye vassføringsstasjonar vart etablert for å gje betre dekning av måledata frå det hydrologiske nettverket. Data frå alle desse målestasjonane vert fjernoverført dagleg til NVE via mobilnettet. 4 35 3 25 2 15 1 5 fakta Dei ulike målestasjonane Vassføringsstasjonar, også kalla avløpsstasjonar, måler vasstand og vassføring. Grunnvasstasjonane overvakar grunnvasstilstand og grunnvasstemperatur. Markvassparametrane som målast ved nokre av desse stasjonane er jordtemperatur, markfuktigheit og teledjup. Urbanstasjonar overvakar vassføring, korttidsnedbør, lufttemperatur og i nokre tilfelle snøsmelting. Snøputer måler vekta av snøen, som reknast om til vassekvivalent. Dei overvakar i tillegg lufttemperatur og snødjup. 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28
14 vatnet vårt Sedimenttransporten i Numedalslågen Numedalslågen fører med seg mykje sediment til Skagerrak. I 28 vart det målt relativt høge sedimentkonsentrasjonar under vårflaumen. Avløpet var stort også dette året, særskilt under vårflaumen, men utan dei største flaumtoppane. nedbørfeltet Numedalslågen er ei av dei lengste elvene i Noreg, 352 km lang. Den har eit nedbørfelt på omlag 55 km² og renn frå Hardangervidda til Larvik. Den nedre delen av Lågendalen har forholdsvis flat dalbotn med ein del jordbruksland kanta med skogkledde dalsider og åsar. Nord for Kongsberg er lausmassane i dalen morene og glasifluvialt materiale. Nedstraums ligg dalbotnen under marin grense. Etter siste istid var Lågendalen ein fjord, og det vart avsett tjukke lag med leire i dalbotnen. Elva har grove seg ned i sedimenta. Derfor er desse delane av vassdraget særskilt utsette for erosjon og utrasing. I nedre delar av vassdraget er det også stadvis markerte elvesletter som er utsette for erosjon når vassføringa er høg. målingar NVE har målt sedimenttransporten ved Holmfoss bru i Numedalslågen frå hausten 2. Målingane viser at sedimenttransporten varierer mykje frå år til år. Sedimentkonsentrasjonane er størst under og etter store flaumar. I oktober/november i 2 var det ein markert og langvarig flaum med høge sedimentkonsentrasjonar, som også førte til stor sedimenttransport under vårflaumen året etter, sjølv om vassføringa under denne flaumen ikkje var særskilt stor. Årsaka er at haustflaumen i 2 grov ut masser som blei frakta med elva når vassføringa auka. I juli i 27 var det storflaum i Numedalslågen med overflauming og stor sedimenttransport i elva. I 28 vart det også målt relativt høge sedimentkonsentrasjonar under vårflaumen. Avløpet var stort også dette året, særskilt under vårflaumen, men utan dei største flaumtoppane. økologisk påverknad Numedalslågen er ei av dei viktigaste elvene for sedimenttransporten ut i Skagerrak. Partiklar som er frakta med elva spreier seg utover langs kysten og påverker økologien i havet. Den marine vegetasjonen langs Skagerrakkysten er i endring. Undersøkingar som NIVA har gjort viser at sukkertaren forsvinn, og det kjem inn små tråd- og buskforma algar. Det er peika på at ei auke i havtemperaturane kombinert med auka sedimenttransport i nyare tid, er viktige faktorar i denne samanheng.
vatnet vårt 15 1 Erosjonskant i Numedalslågen. Foto: Halfdan Benjaminsen. 2 Bildet viser spreiing av sediment frå Numedalslågen utover i Larviksfjorden og vidare ut i Skagerrak. Kjelde: www.norgeibilder.no 3 Kart over Numedalslågen med nedbørfeltgrenser. Målestasjon ved Holmfoss er markert med raudt. 3 1 2 16 Tonn pr. år Million m³ pr. år 4 14 35 12 3 1 25 8 2 6 15 4 1 2 5 21 22 23 24 25 26 27 28 Uorganisk materiale Størst sedimenttransport vart målt i 21 og 27. Avløpet var relativt stort i 28, medan sedimenttransporten var moderat. Sedimenttransport Avløp
16 vatnet vårt 1 Markvasstilhøve på Svalbard vert overvaka I august 28 etablerte NVE ein permanent målestasjon for markvatn og grunnvatn på Svalbard. Stasjonen ligg i Ny-Ålesund nær fortøyingsmasta til Roald Amundsen sitt luftskip, og er etablert i samarbeid med m.a. Universitetssenteret i Svalbard (UNIS), met.no og Norsk polarinstitutt. På heile Svalbard er det evig is i bakken, 1 meter tjukk ved kysten og 4-5 m tjukk under fjella. Berre nokre få meter i overflata er tint om sommaren, og det er dette «aktive laget» NVE har overvaka sidan august 28. Endringane i det aktive laget over tid er ein viktig klimaindikator, og data som vert registrerte på timebasis (flytande vassinnhald (inntil 2,5 m), jordtemperatur (inntil 1 m), teledjup, lufttemperatur, grunnvasstand og vasstemperatur) gir auka forståing for konsekvensen av klimaendring og hjelp til å utvikle hydrologiske modellar. Undersøkingar av slike endringar i permafrosten er verdifulle supplement til meir tradisjonelle klimastudium. Oppvarming av bakken med tining av permafrost kan ha alvorlege konsekvensar for samfunnet. Det fører til ustabilitet i jord og skaper utfordringar for all busetnad og infrastruktur på Svalbard (setningsskader, jordras, erosjon). Kunnskap om fryseog tineprosessane i det aktive laget er òg viktig for bærekraftig utnytting av ressursane i polarområda.
vatnet vårt 17 1 Etablering av måle stasjon ved Ny-Ålesund: Foto: Knut Møen. 2 Ny-Ålesund frå Kongsfjorden. Foto: Hervé Colleuille. 3 Måling av grunn vasstand på Abrahamsvoll ved Aursunden. Foto: Hervé Colleuille 2 3 Normalt år med stor lokal variasjon Slutten av vinteren 28 var prega av høg grunnvasstand i kystnære og lågareliggande område i Sør-Noreg, Nordland og Finnmark som følgje av ein nedbørrik vinter og varmare vêr enn normalt. I fjelltraktene i Sør-Noreg der nedbøren kom som snø, var grunnvasstanden derimot normal eller låg. Lite nedbør førte til låg grunnvasstand i delar av Trøndelag og Nordland midt på sommaren. Seint på sommaren var vassnivået også lågt på Vestlandet. Grunnvassnivået var derimot middels til høgt på Sør- og Austlandet i heile sommarperioden. Året slutta med normal grunnvasstand i det meste av landet men generelt høgare i Trøndelag, Nordland og Finnmark. Grunnvasstand i forhold til normalt Karta viser utviklinga av grunnvasstilhøve 15. mars, 15. august og 31. desember. Fargane i bakgrunnen er baserte på berekningar med hydrologisk modell, mens punkta representerer verkelege observasjonar. Referanseperioden er frå 199 til 28. Mykje høgare Høgare Normal Lågare Mykje lågare
18 vatnet vårt Breane i Sør-Noreg vaks i 28 Vinteren 27/28 kom det meir snø enn normalt på breane i Sør-Noreg, men mindre enn normalt lengst i nord. Sommaren var litt varmare enn normalt i sør og kjøligare enn normalt lengst nord. Dette førte til at fleire av breane i Sør- Noreg la på seg i 28. 1 I 28 vart det gjort massebalansemålingar på 14 brear i Noreg; 12 i Sør-Noreg og to i Nord-Noreg. Seks av breane i Sør-Noreg har vore målt i 46 år eller meir. I Nord-Noreg er det Engabreen som har den lengste måleserien med 39 år. mild og snørik vinter Vinteren 27/28 var mild og snørik i Sør-Noreg. Vinterbalansen vart større enn normalt på dei målte breane i landsdelen. For breane på Vestlandet som har lange måleseriar, dvs. meir enn 2 år, var vinterbalansen mellom 18 og 126 prosent av gjennomsnittet. Nigardsbreen hadde den relativt største vinterbalansen med 126 prosent. I Nord- Noreg var også vinteren mild, men snømengda var omlag som normalt. Vinterbalansen var litt mindre enn normalt på Engabreen. Langfjordjøkelen i Vest-Finnmark hadde den fjerde minste vinterbalansen (78 prosent) sidan målingane starta i 1989. varierande sommar Sommaren 28 var litt varmare enn normalt i heile Sør-Noreg. Sommarbalansen var om lag som normalt på breane i landsdelen. Breane på Vestlandet med lange måleseriar hadde sommarbalanse mellom 92 og 18 prosent av gjennomsnittet. I Nord-Noreg var sommaren omtrent som normalt i Nordland, og kjøligare enn normalt i Troms og Finnmark. Sommarbalansen på Engabreen var litt større enn normalt (19 prosent), medan Langfjordjøkelen hadde den minste (66 prosent) sommarbalansen som er målt i perioden 1989-28. mange av breane i sør la på seg Ein snørik vinter og normal sommar førte til at fleire av dei målte breane i Sør-Noreg la på seg i 28. Som vanleg var det breane på Vestlandet som auka mest. Blomstølskardsbreen (+1,3 m vassekvivalentar), Svelgjabreen (+,8 m), Nigardsbreen (+1,1 m) og Ålfotbreen (+,7 m) fekk dei største overskota. I Nord-Noreg var Engabreen om lag i balanse, medan Langfjordjøkelen hadde eit lite underskot (,3 m). Langfjordjøkelen hadde underskot for tolvte året på rad.
vatnet vårt 19 1 På slike fagverkstårn, som her på Austdalsbreen, målast både smelting og nysnømengde om hausten. Foto Miriam Jackson. 6 år med målingar av massebalansen på Storbreen Kartet viser hvilke brear NVE utførte massebalansemålingar på i 28 1 Ålfotbreen og Hansebreen 2 Nigardsbreen 3 Austdalsbreen 4 Rembesdalsskåka 5 Gråfjellsbrea, Breidablikkbrea, Svelgjabreen og Blomstølskardsbreen 6 Storbreen 7 Hellstugubreen 8 Gråsubreen 9 Engabreen 1 Langfjordjøkelen Dei første massebalansemålingane i Noreg starta på Storbreen i Jotunheimen våren 1949. Olav Liestøl var nytilsett glasiolog i Norsk Polarinstitutt, og han starta målingane for å gjere detaljerte og nøyaktige undersøkningar av ein bre. Valet fall på Storbreen fordi han er passe stor (5,4 km²) og fordi det var lett å komme til breen. I dei fyrste åra var målingane på Storbreen svært omfattande med opptil 6 sonderingar av snødjup og rundt 3 målestakar. Med aukande kunnskap om massebalansen vart måleopplegget gradvis redusert. I dag brukar vi åtte målestakar og snødjupet vert målt i 1-15 punkt. Måleåret 27/28 er det 6. året med massebalansemålingar på breen. Sidan 1949 har Storbreen smelta tilbake omlag 5 meter, og breen har mista masse som tilsvarar eit vasslag på 17 meter jamt fordelt over breflata. Massebalanseserien på Storbreen er den nest lengste i verda av sitt slag. Berre Storglaciären i Sverige har ein lengre serie. Der starta målingane i 1946. 5 4 3 2 1-1 Massebalansen i 28 for ni brear i Sør-Noreg ordna frå vest mot aust Balanse (m vassekvivalentar) Vinterbalanse Sommarbalanse Nettobalanse Massebalansen for 28 på ni av dei målte breane i Sør-Noreg. Breane er ordna frå vest mot aust. Både vinter- og sommarbalansen minkar austover. Balansen er gitt i meter vassekvivalentar, det vil si kor tjukt vasslag massebalansen tilsvarar dersom den er jamt fordelt over heile breflata. -2-3 -4 Ålfotbreen Hansebreen Svelgjabreen Blomstølskardsbreen Breidablikkbrea Gråfjellsbrea Nigardsbreen Austdalsbreen Rembesdalsskåka
2 vatnet vårt 1 Frå 1998 (øvste bilete) til 28 (nedste bilete) smelta Engabreen attende omlag 25 meter. Foto: Hallgeir Elvehøy. 2 Briksdalsbreen smelta attende 46 meter frå 1996 til 28. Bretunga har ikkje stått så langt tilbake på fleire hundre år. Foto Hallgeir Elvehøy. Isbreane trekk seg framleis tilbake Frontposisjonendring vart målt ved 32 brear i 28. Åtte av dei ligg i Nord- Noreg. Det vart målt tilbakegang for 22 av breane. Midlare frontposisjonendring for alle breane var tilbakegang på 14 meter. Til samanlikning var midlare tilbakegang i 27 heile 32 meter. Dei målte breane utgjer omlag 16 prosent av brearealet i Noreg. 1 Tilbakegangen til brefrontane heldt fram i 28, men var mindre enn i 27 i alle breområda. Dei breane som trekte seg mest tilbake i 28 var Brenndalsbreen og Fåbergstølsbreen som er utløparar frå Jostedalsbreen. Dei gjekk tilbake høvesvis 56 og 6 meter i 28. Buerbreen, ein utløpar frå Folgefonna gjekk tilbake 5 meter. Brear som hadde framstøyt på 199-talet har trekt seg tilbake opp til 5 meter sidan årtusenskiftet. Til samanlikning har nokre brear trekt seg tilbake opp til 2,4 km sidan førre århundreskiftet. Medan mange brear på Vestlandet og i Nordland hadde markerte framstøyt på 199-talet, har tendensen vore til dels rask tilbakegang etter år 2. På 199-talet var dei norske breane eit unnatak i verdssamanheng, medan utviklinga for breane no samsvarer med utviklinga i resten av verda. Målingar vart tekne opp att ved tre brear. Ved Tunsbergdalsbreen, ein utløpar frå Jostedalsbreen som vart målt i perioden 19-197, har Norsk Bremuseum i Fjærland tatt opp att målingane. NVE har tatt opp att målingane ved to Trollkyrkjebreen (1944-1974) og Finnanbreen (195-1974) ved Trollstigen i Møre og Romsdal. Kartlegging av nord-norske brear i polaråret Tre brear i Nord-Noreg vart nykartlagt i 28. Det var Langfjordjøkelen i Finnmark og Engabreen og Storglombreen i Nordland. Kartlegginga vart gjort med laserskanning som er ein avansert kartleggingsmetode som gir svært nøyaktig terrenghøgde. Dei nye karta skal brukast som grunnlag for utrekning av massebalansen og til å rekne ut volumendring av breane sidan førre kartlegging. Kartlegginga av dei tre breane er eit av NVE sine bidrag knytta til Det internasjonale polaråret 27-29 gjennom prosjektet Glaciodyn. www.polararet.no/prosjekter/glaciodyn 1
vatnet vårt 21 2 4 Figuren viser frontposisjonendringa til sju utvalde brear Meter 3 Fram 2 1-1 Attende -2-3 1982 1984 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 Briksdalsbreen, Jostedalsbreen Nigardsbreen, Jostedalsbreen Buerbreen, Folgefonna Midtdalsbreen, Hardangerjøkulen Engabreen, Svartisen Stegholtbreen, Jostedalsbreen Hellstugubreen, Jotunheimen
22 vatnet vårt Varierande isforhold 1,2,3 Etter isgang i Bringselva ved Skotselv i Øvre Eiker kommune i februar. Foto: Kjetil Melvold islegging Hausten 27 var varmare enn normalt, men i løpet av november starta islegginga i høgareliggande strøk i sør og i dei nordligaste fylka. Ved inngangen til 28 var det mindre is enn normalt over heile landet, og det var farbar is berre i dei indre og høgareliggande områda. Vekslande vêrforhold med mykje mildvêr førte til usikker is i dei kystnære og lågastliggande vatna frå Nordland og sørover. Til tross for mildvêr utover i januar og februar var det framleis stabile og gode isforhold dei fleste stadane i innlandet og på fjellet. Dei store og djupe innsjøane var derimot isfrie, eller hadde svært varierande isforhold. Mildvêrsinnslag om vinteren kan føre til isgang i enkelte elver slik som i Bringselva ved Skotselv i Øvre Eiker kommune. Ofte fører slikt til skader langs elvebredda og overflauming i nær liggande kjellarar. Kaldare vêr utover i mars førte til betring av isforholda slik at også dei store innsjøane i høgfjellet var farbare ved påsketider. isløysing Frå starten av april starta isløysinga, først i sør og langs kysten, og så etter kvart i høgare strøk og nordover. I løpet av mai vart det isfritt dei aller fleste stadar, og i slutten av månaden var det farbar is berre i høgfjellet i sør. 1 2 Fleire forhold påverkar isen Det er ikkje berre lufttemperaturen som avgjer tida for islegging. Også vind og nedbør spelar inn. Om våren vil i hovudsak lufttemperatur og snømengde avgjere når isen går i oppløysing. Vinteren 27-8 var svært mild på Austlandet, men likevel var det normal lengde på issesongen på Hurdalssjøen. O N D J F M A M År 1995-96 1996-97 1997-98 1998-99 1999-2-1 21-2 22-3 23-4 24-5 25-6 26-7 27-8 O N D J F M A M Figuren viser tidspunkt for islegging og isløysing på Hurdalssjøen. Stipla line tyder manglande observasjonar.
vatnet vårt 23 3 Kartlegging av is på innsjøar med satellittbilde Vinteren 27 og 28 vart satellittbilde brukt til kartlegging av isforhold på nokre store innsjøar. Hensikta er å finne meir grunnlagsinformasjon for ismeldingane (www.nve.no/ismelding). Figuren viser utsnitt av satellittbilde frå 28. mai 28 og 4. juni 28. Lilla strek viser omrisset til innsjøar som er større enn 1 km², medan tynn grå strek viser innsjøar med areal mindre enn 1 km². Det er ein gradvis overgang i farge frå kvit via gråkvit, gråkvit med rosa skjær til svart som tilsvarar overgang frå is- og snødekt overflate til snøfri is og til slutt opent vatn. Tilsvarande for terrenget utanom innsjøane er det ein gradvis overgang i farge frå kvit via gråkvit og grågrønt ettersom snødekninga minkar til mørkegrønt når terrenget vert snøfritt. Isfrie innsjøar er svarte slik som Vangsmjøsi var både den 28. mai og 4. juni. Gjende var delvis islagt den 28. mai, men var isfri den 4. juni. Tilsvarande kan ein sjå at Tyin samstundes var islagt og på Bygdin var isen og snøen i ferd med å smelte. 28. mai 28 4. juni 28 Ver merksam på isen i elveos og sund! Det vil alltid vere dårleg is i elveosar og sund. Storleiken på slike område varierar med vêrforholda og isforholda generelt.
24 vatnet vårt Kaldt i elvene og innsjøane i Finnmark Heile sommaren var vasstemperaturen 1-3 C kaldare enn normalt i Finnmark. Elles i landet var det omlag som normalt. elvane Finnmark og nordlege Troms var dei einaste områda som hadde uvanleg låge vasstemperaturar i både juli og august. Elvevatnet var 1-3 grader kaldare enn gjennomsnittet i perioden 1998-27. I Nordland og Trøndelag var det lite nedbør på sommaren, og i juli var vasstemperaturen opptil 2 grader varmare enn i samanlikningsperioden. Resten av Sør-Noreg var berre litt varmare i juli. August var inntil ein grad kaldare enn i perioden 1998-27 frå Saltfjellet og sørover, med unntak av nordre Nordland og Vestlandet som hadde litt varmare elver enn vanleg. Målingane i Pasvikelva i Aust-Finnmark viser den kalde sommaren i nord. brevassdrag I elver med bretilsig eller stor snøs melting fører høg lufttemperatur til tilførsel av meir kaldt smeltevatn, medan det i kalde somrar vert mindre smeltevatn. Vass temperaturen har derfor mindre variasjonar frå år til år i breelver. Rundt Jostedalsbreen var breelvene i 28 mindre enn ein halv grad varmare enn i 1998-27. innsjøane Lufttemperaturen verkar også inn på temperaturen i innsjøane, men her er spesielt vinden ein viktig faktor for å få blanda det varme overflatevatnet med underliggande kaldare vatn. I Lygne i Vest-Agder ser vi at vasstemperaturen i dei øvste 15 meter var nær middelet for 1998-27, medan djupare enn 15 meter var denne sommaren den kaldaste i perioden. Årsaka var at det var få tilfelle av sterk vind som er nødvendig for å få blanda det varme overflatevatnet med underliggande kaldare vatn. 1
vatnet vårt 25 1 Bilde er av Engsetelva på Sunnmøre. Foto: Bjørn Lytskjold, NVE. -3 til -2 C -2 til -1 C -1 til - C til 1 C 1 til 2 C Forskjell i vasstemperatur i elvene mellom 28 og perioden 1998-27 for månadene juli (venstre) og august (høgre). 2 19 18 17 16 15 Vasstemperatur i Pasvikelva ved Skogfoss Vasstemperatur ( C) Pasvikelva 28 Pasvikelva 1998-27 Døgnmiddel for vasstemperaturen i Pasvikelva ved Skogfoss kraftstasjon i 28 plotta saman med gjennomsnittlege 5 døgnsmiddel i perioden 1998-27. Elva var relativt kald heile sommaren. 14 13 12 11 1 1/7 6/7 11/7 16/7 21/7 26/7 31/7 5/8 1/8 15/8 2/8 25/8 3/8 Vasstemperatur ( C) 2 4 6 8 1 12 14 16 18 2 22 24-1 -2-3 Vasstemperatur i Lygne i Vest-Agder Djup (m) 12. august 28 August 1998-27 Vasstemperaturen i Lygne i Vest-Agder på seinsommaren. Overflatetemperaturen var nær middelverdien av somrane i perioden 1998-27, men djupare enn 15 meter hadde 28 den lågaste temperaturen målt i perioden. Årsaka kan vere få dagar med kraftig vind som er viktig for omrøring av vatnet. -4-5 -6
26 vatnet vårt Eit tilbakeblikk 1998 9. og 19. februar Regnflaumar lokalt på Vestlandet. påska Katastrofeflaum i England 22. november Stor flaum i Gulen etter eit to-døgers regnvêr med 287 mm på Takle. 1988 vinteren Mildvêr i låglandet, men uvanleg mykje snø i fjellet på Austlandet. Likevel ingen stor vårflaum. 2.-4. september Stor regnflaum på Romerike, Toten, Gausdal og i Østfold. 1978 28.-29. mai Stor vårflaum i mindre elver på Austlandet. 1968 3.-4. juli Stor vårflaum i Jotunheimen og i Rauma. 1958 1. februar Flaum på kysten av Helgeland. 26.-27. mai Flaum i lågfjellet som fylgje av snøsmelting og regn førte til skade på veger, jernbane og hus i Østerdalen og Gudbrandsdalen 3. juni-3. juli Stor vårflaum i fjellet i Sør- Noreg både på vestsida og austsida av fjellet. Største kjente flaum sidan 1912 i Rauma og sidan 1917 i Reinsnosvatn i Austdøla i Hardanger. Tredje største flaum sidan 1914 i Otta ved Lalm. Flaumen nådde toppen 1. juli og fell saman med toppen av ein varmebølgje. Det var ikkje nedbør under flaumtoppen. 1938 29. august-2. september Storflaum i Otta, den største sidan 186. 25 menneske vart evakuerte til prestegarden på Vågåmo den verste natta. Også storflaum i Telemark. 1928 9. februar 1 til 2 meter snø i januar og fram til 8. februar. Mykje regn den 9. februar og flaum i mindre elvar i Hordaland og Sogn. Mange sørpeskred og 21 menneske omkom. Bergensbana vart stengt i 14 dagar. 8 store hus vart øydelagt i Hordaland og 7 i Sogn. 1918 24.-25. juni Storflaum i Gaula, største målte etter 194-flaumen. 1.-11. oktober Storflaum i Vosso, største sidan før 1892. 198 3. juni Kraftig regnvêr gav flaum på Rjukan og i Notodden. Bru på Rjukanbana vart øydelagt. 26. mai Fjellskred frå Keipen i Norangsdalen på Sunnmøre demte opp Lyngstølvatnet. midt i august Ras førte til oppdemming i Gokra. Oppdemminga brast og førte til flaum i Visa i Bøverdalen. Tok saga i Visdalen. 4. oktober Flaum i Lovatn og Oldevatn. Flaumen i Lovatn var den femte største i åra frå 191-27 og hadde eit gjentaksintervall på 3-4 år. Desse vassdraga har meir enn 3 prosent bre. Varmluft frå sør/sørvest førte til smelting av snø på breane forsterka av eit nedbørsområde frå vest som gav 89 mm regn over 4 døgn i Briksdal. 24 Vårflaumen i Rauma i 1958 Nedbør (mm) Vassføring (m³/s) 6 8 Haustflaum i Loen og Olden i 198 Nedbør (mm) Vassføring (m³/s) 16 2 16 5 4 7 6 5 14 12 1 12 3 4 8 8 4 2 1 3 2 1 6 4 2 11/6 16/6 21/6 26/6 1/7 6/7 11/7 16/7 27/9 1/1 5/1 9/1 13/1 17/1 21/1 Åndalsnes Verma Rauma Myklebust Briksdal Oppstryn Olden Loen
vatnet vårt 27 1 Fjellskred frå Keipen i Norangsdalen på Sunnmøre demte opp Lyngstølvatnet. Foto: Lars A. Roald. 1858 12.-13. april Mange snøskred i Møre og Romsdal etter kraftig snøfall. 34 menneske omkom. 7. juli Sterkt regnvêr førte til storflaum i Snarumselva, Simoa, Tinne, Måna og Sitjeåen i Fyresdal. Flaumen orsaka 46 skred i Tinn. 17.-18. juli Nytt regnvêr ramma Nidelva. I Nisserelva var flaumen større enn storflaumen i 1855. 188 Mykje snø om vinteren. våren Stor flaum i Glomma, Drammenselva og Skiensvassdraget. Flaumen var litt mindre enn flaumen i 1827. 21.-22. juni Regnflaum i Hørteelva i Telemark tok jernverket på Hørte. 1758 Kald vinter og mykje snø. 178 22. mai Fjellskred tok hus på Vetrhus i Suldal. Flom i Bøvra i Lom. 1657/1658 Kald vinter og islagt Øresund førte til at Karl X Gustaf gikk over isen og kringsette København. Dette førte i 1662 til eineveldet i Noreg. 168 Kald vinter og mykje snø. 1
28 vatnet vårt Internasjonalt samarbeid Etiopia NVE har ytt hjelp til Etiopias Ministry of Water Resources (MoWR) med hydrologiske undersøkingar i elva Abbay, eller Den Blå Nilen, i samband med planlegging av vasskraftutbygging. Halfdan Benjaminsen, Demissew Kebede Ejigu og Kristoffer Dybvik var i Etiopia i perioden 21. juni til 7. juli 28 og bidrog med utstyr og kompetanse. Det vart målt vassføring og sedimentkonsentrasjonar på to stader, og det vart oppretta ein ny hydrologisk målestasjon. MoWR heldt fram med måleprogrammet ut flaumsesongen, det vil seie til midten av oktober. Dei gjorde 41 vassføringsmålingar og 39 sedimentprøvetakingar. 1 2 Bhutan NVE samarbeider med Bhutans Department of Energy om styrking av energisektoren i Bhutan. Tre personar frå hydrologisk avdeling var i Bhutan i september 28 for å sjå på det hydrologiske og meteorologiske stasjonsnettet og for å diskutere med Hydromet i Department of Energy korleis stasjonsnettet kan styrkast. Ein av dagane var Miriam Jackson og Leif Johnny Bogetveit på ein kombinert rundreise/arbeidsreise og besøkte både målestasjonar og tempel. 3
vatnet vårt 29 1 Sjøsetting av båt og utstyr ved Kessie Bridge (Abbay River). Fargen på vatnet viser at det er svært høg sedimentkonsentrasjon. Dette er i starten av regntida. Foto: Halfdan Benjaminsen. 2 Måling av sedimentkonsentrasjon ved Bure Bridge (Abbay River). Demissew Kebede Ejigu (NVE) og Haile Gabriel (MoWR). Det er 4 meter frå brudekket ned til elva. Foto: Halfdan Benjaminsen. 3 Kart fra Wikipedia over Etiopia og Den Blå Nilen. Forsterkede farger på elvene. 4 Guidane våre og Leif Johnny Bogetveit ved Punakha Dzong. To store elver, Mho Chu og Pho Chu, møtest her. Foto: Miriam Jackson. 5 I Beograd møtast dei store elvene Donau og Sava. 6 Delar av prosjektgruppa samla hos Republic Hydrometeorological Service of Serbia. NVE held fram samarbeidet med land på Balkan 4 NVE leier oppbygginga av eit system for flaumvarsling i små og middels store vassdrag i Serbia. Prosjektet skal gå over 3 år og vert finansiert av Utanriksdepartementet. Eit moderne hydrologisk informasjons system og hydro logiske modellar er to av hovudkomponentane i flaumvarslingssystemet. Dette er ei oppfølging av eit fleirårig samarbeid om utvikling av hydro logiske stasjonsnett på Balkan. I samband med prosjektet skal det arrangerast ein regional workshop om flaumvarsling i Dubrovnik, Kroatia i mai 29. 5 6
3 vatnet vårt Har du spørsmål om hydrologi? ta kontakt med nve hydrologisk avdeling på: Telefon 22 95 93 32 Telefax 22 95 92 1 E-post hydrology@nve.no NVE Region Nord Narvik NVE Region Midt-Norge Trondheim NVE Region Vest Førde NVE Region Øst Hamar Hovedkontor Oslo NVE Region Sør Tønsberg norges vassdrags- og energidirektorat (nve) region midt-norge Trekanten Vestre Rosten 81, 775 Tiller region sør Anton Jenssens gate 5 Pb. 2124, 313 Tønsberg region Øst Vangsveien 73 Pb. 4223, 237 Hamar hovedkontor Middelthuns gate 29 Pb. 591 Majorstuen 31 Oslo Telefon 22 95 95 95 Telefaks 22 95 9 www.nve.no Telefon 72 89 65 5 Telefaks 72 89 65 51 E-post rm@nve.no region nord Kongensgate 14-18 Pb. 394, 855 Narvik Telefon 33 37 23 Telefaks 33 37 23 5 E-post rs@nve.no region vest Naustdalsvn. 1b Pb. 53, 681 Førde Telefon 62 53 63 5 Telefaks 62 53 63 51 E-post ro@nve.no Telefon 76 92 33 5 Telefaks 76 92 33 51 E-post rn@nve.no Telefon 57 83 36 5 Telefaks 57 83 36 51 E-post rv@nve.no
fordamping fra innsjøene retur til land retur til land fordamping fra elver fordamping fra elver transpirasjon fra vegetasjon Småkraft er kraft produsert fra kraftstasjoner med mindre enn 1 MW Småkraft er kraft proeffekt. Vi snakker også dusert fra kraftstasjoner om minikraftverk med mindre enn 1 MW (1-1 kw) og mikroeffekt. Vi snakker også kraftverk (<1 kw). om minikraftverk Norske småkraftverk (1-1 kw) og mikroproduserer vel 4TWh årlig. kraftverk (<1 kw). Norske småkraftverk produserer vel 4TWh årlig. fordamping fra fordamping retur innsjøene fra jord til havet Overflatefordampingavrenning retur fra jord til havet Overflatetranspirasjon avrenning fra vegetasjon fordamping fra hav fordamping fra hav retur til hav vanndamp fra havet til land vanndamp retur til hav fra havet til land Våre breelver er vann- og slamrike under smelte- er Våre breelver perioden. vann- og slamrike under smelteperioden. vann i elveløp, tidvis tørre fosser, veier fører med seg en rekke inngrep i landskapet, Kraftutbyggingen som demninger, fører med seg enmindre rekke vann i elveløp, tidvis inngrep i landskapet, tørre fosser, veier som demninger, mindre Kraftutbyggingen landområdet som leverer vann til et punkt i en elv. Nedbørfelt kalles det Nedbørfeltene er landområdet som leverer begrenset av et vann til et punkt i en elv. vannskille. Nedbørfeltene er begrenset av et vannskille. Nedbørfelt kalles det Målestasjoner settes opp for å samle hydrologiske data. Målestasjoner Datainnsamlingen skjer settes opp for å samle ofte kontinuerlig, og hydrologiske data. data kan overføres Datainnsamlingen skjer umiddelbart på telelinjer ofte kontinuerlig, og eller via satellitt til et data kan overføres sentralt mottak. umiddelbart på telelinjer eller via satellitt til et sentralt mottak. Badeliv og Fisketrapper bygges for å hjelpe fisk forbi vandringsfisketrapper hindre som er bygges for å hjelpe kommet på grunn fisk forbi vandringsav kraftverket. hindre som er Stort sett dreier det kommet på grunn seg om tørrlagte stryk av kraftverket. og fall. Stort sett dreier det seg om tørrlagte stryk og fall. lerte vassdrag for å bøte på problemer for livet i Terskler bygges i reguelvene, og for å gi en lerte vassdrag for å bøte bedre synsopplevelse av på problemer for livet i vassdrag med minsket elvene, og for å gi en vannføring. Dette er ett bedre synsopplevelse av av flere tiltak man kan vassdrag med minsket bruke for å bedre miljøvannføring. Dette er ett forholdene. av flere tiltak man kan bruke for å bedre miljøforholdene. rekreasjon er viktige for vår trivsel, og Badeliv og vi må derfor beskytte rekreasjon er viktige vannkvaliteten i våre for vår trivsel, og vassdrag mot forurensvi må derfor beskytte ning og forsøpling vannkvaliteten i våre vassdrag mot forurensning og forsøpling Vannet føres i tunneler fra magasinet til kraftstasjonen, som Vannet føres i tunneler også ofte ligger inne i fra magasinet til fjellet. kraftstasjonen, som Utløpet fra kraftstasjonen også ofte ligger inne i er enten lengst ned fjellet. i elva eller ute i fjorden Utløpet fra kraftstasjonen utenfor deltaområdet. er enten lengst ned i elva eller ute i fjorden utenfor deltaområdet. Terskler bygges i regu- vi kunne produsere Vann må elektrisitet om magasineres, skal vinteren, derfor vi kunne produsere etableres magasiner. elektrisitet om For å få stor fallhøyde, vinteren, derfor er magasiner i etableres magasiner. høyfjellet gunstig. For å få stor fallhøyde, er magasiner i høyfjellet gunstig. magasineres, skal Vann må transpirasjon fra vegetasjon Grunnvann kalles vannet under bakken når det fyller alle porer. Over Grunnvann kalles grunnvannet ligger en vannet under bakken når sone med markvann, der det fyller alle porer. Over bakken ikke er mettet grunnvannet ligger en med vann. Grunnvann sone med markvann, der utgjør 97 % av alt flytende bakken ikke er mettet ferskvann på jorda. med vann. Grunnvann utgjør 97 % av alt flytende ferskvann på jorda. fordamping fra innsjøene transpirasjon fordamping fra fra vegetasjon innsjøene transporterer elektrisiteten Kraftledningene fra kraftstasjonen og transporterer ut til brukeren. elektrisiteten Enkelte steder føres fra kraftstasjonen og elektrisiteten i kabelen ut til brukeren. under bakken Enkelte steder føres av miljøhensyn. elektrisiteten i kabelen under bakken av miljøhensyn. Kraftledningene vat n e t vå r t 31 Rune Stubrud, Rune Stubrud, NVE 26 NVE 26
hovedkontor Middelthuns gate 29 Pb. 591 Majorstuen 31 Oslo Telefon 22 95 95 95 Telefaks 22 95 9 www.nve.no