Drammen Akvarieklubb SJØHESTEN Klubbmøte 9. juni 2011 Kl. 19.00 Nr. 6-2011 utkommer dann og vann
SJØHESTEN NR. 6 2011 Organ for Drammen akvarieklubb Utkommer med 10 nummer pr. år. Blir sendt til alle betalende medlemmer i DAK og til alle klubbens annonsører. Opplag ca. 70 eksemplarer. STYRET I DRAMMEN AKVARIEKLUBB 2011 Leder: Per Rasmussen, Collettsgt. 39, 3043 Drammen E-mail: per-rasm@online.no Nestleder: Kjetil Eilevstøl Østlia 3, 3400 Lier (Oppdrettskampanjen) Tlf: 97 55 77 06 E-mail: kjetil@eilevstol.com Sekretær: Geir Bakken Skarpsnoveien 3A, 3055 Krokstadelva Tlf: 32 98 87 16 E-mail: geir.bakken@ebnett.no Kasserer: Sigurd Johannesssen Tlf: 93 43 94 12 Eikefaret 13, 3647 Hvittingfoss E-mail: sjoha2@online.no Redaktør: Robin F. Martin Roligheten 32, 3029 Drammen Tlf. 32 82 38 41 E-mail: robin@sgrafisk.no Styremedl.: Jens Petersen Blektjernveien 14, 3046 Drammen Tlf. 32 89 05 94 Styremedlem Roar Hellerud Prof. Smiths allé 27, 3048 Drammen E-mail: rheller@online.no Tlf: 93 09 99 77 Varamedl.: Asle W.Pedersen Tollefshagen 12, 305 Solbergelva Tlf: 32 87 08 65 E-mail: aspeders@online.no Varamedl.: Leif Johansen Engebråten 2, 3090 Hof E-mail: leifejohansen@gmail.com Tlf: 99 44 67 03 Varamedl.: Per Gunnar Stenersæter Gabbroveien 25, 3070 Sande E-mail: PGU-sten@online.no Tlf: 95 92 88 55 Klubbens direkteadresssen til sider under NAF: www.akvarieklubb.org/klubber/drammen Stoff til Sjøhesten sendes redaktøren. Klubbens postgirokonto: 0530 42 70286 Kontingent for 2010: Seniorer kr. 300, pr. år. Juniorer/pensjonister/uføretrygdede kr. 150, pr. år. Familier kr. 350, pr. år. Klubben har medlemsmøtet andre torsdag i måned med unntak av juli og august. I januar blir møtedatoen annonsert spesielt p.g.a. genralforsamlingen. Medlemsmøtene holdes i Ungdommenes Hus, Colletsgt.10 på Strømsø i Drammen. Vi har eget klubblokale i 3.etg. Forsidebilde: Gro
3
4
Refera at fra m ai møtet. Av Geir Bakken Om det var det fine været eller mangel på foredrag som gjorde at det kun ble 20 akvarister som møtte på mai møtet vet jeg ikke. Det er litt synd da saken om medlemskap i No rsk akvarieforbund skulle debatteres. E n til dels livlig debatt ble det allikevel. Per var ordstyrer og det kom argumenter både for og mot klubbens medlemskap i NAF. Både de som v ar for og i mo t medlemskap uttrykte kritikk mot måten NAF var blitt drevet på, spesielt det siste året. Momenter som gikk igjen i diskusjonen var oppdrettskampanjen og Norsk akvarieblad. Det ble stilt spørsmål om hva Drammen akvarieklubb får igjen for medlemskontingenten til NAF. For tiden er den på kr. 100, -pr medlem, noe so m for Drammen AK sin del utgjør ca. 6000, - pr. år. Gro Lervik, som sitter i NAF styret, svarte på en del av den kritikken som kom. Hun fortalte at utsending av Norsk akvarieblad er en stor kostnad for NAF. Det vil derfor bli vurdert o m bladet kun skal utgis elektronisk pr. e-post. Hun f ortalte også at Alf St alsberg, som nå fungerer som ressursperson for NAF, vil ble foreslått som ny leder av Norsk akvarar ieforbund. Alf er en nestor i akvariehobbyen i Norge, tanken er at han skal kunne virke samlendee og sørge for et v elfungerend e NAF styre. Når det gjelder op pdrettskampanjen har NAF behov for noen nye ildsjeler som kan legge ned den arbeidsmengden som er nødvendig for å få kampanjen til å fungere. Alt dette vil bli tatt opp under NAF sitt landsmøte som er planlagt i 5
6
Drammen akvarieklubb sine lokaler 5-6 juni 2011. Til slutt vil jeg minne om at NAF er en paraplyorganisasjon for akvarieklubbene i Norge. NAF er drevet på frivillig basis av akvarister. Når vi kritiserer NAF kritiserer vi også indirekte oss selv, det er oss, dvs. akvarieklubbene, som er NAF. Ønsker vi endring må vi velge inn personer vi mener er i stand til å drive NAF slik vi ønsker. Møtet ble avsluttet med ett lite lotteri etterfulgt av en forholdsvis rikholdig auksjon selv om prisene ble lave på grunn av få kjøpere. Neste medlemsmøte satser vi på å tenne grillen utenfor ungdommens hus hvis værgudene er med oss. Alternativt blir det et vanlig medlemsmøte i klubblokalet. Selv om akvariehobbyen begynner å gå inn i feriemodus i juni anbefaler vi medlemmene å ta med seg mat og drikke og stille på grillmøtet. Det er faktisk svært hyggelig. Vel møtt! 7
8
Fiske børsen Auksjonsbørs fra mai møtet. Fisk Planter Corydoras Duplicareus 10 stk rødmunntetra 10 stk keisertetra 10 stk keisertetra Guppy viltform 12 stk Mikke Mus Platy 6 stk Scalare 1 stk Sverdrager r viltform A p. Macmasteri Javamose Najas stengelplante Salvinia Sve rdplante sto r Javabregne Anubias Cryptocoryne Gaffelmose 200,- 50,- 40,- + 50, - 50,- 30,- 60,- 80,- 20,- 130,- 20,- + 30, - + 10,- 20,- 20,- + 10, - 50,- 20,- + 30, - 20,- + 20, - 10,- 20,- Annet Hjørnefilter Micromark kultur Flakfor (åpnet boks) 40,- 20,- 10,- 9
10
Flyteplanter Pest eller pryd? Vel det enkle svaret på dette er nok om du ufrivillig har fått eller blitt pådyttet flyteplanter eller selv bevist har valgt å ha de. Dernest kommer selvsagt hvor voksevillige de er og om man da kan kontrollere de slik man vil. Plantegruppen som hovedsakelig har fått folk til å være negative til flyteplanter er vel Andemat familien (Lemnaceae). Med sine 4 undergrupper, Lemna (Andemat), Spirodela (Stor Andemat), Wolffia og Wolfiella med til sammen 30 arter med vegetativ formering, svært hurtigvoksende ofte meget små som fyller vannoverflaten raskt. Disse kan selvsagt fort bli en plage om man ikke har fisk som spiser av disse eller bruker de som redemateriale etc. Problemet er oftest at de stjeler alt lyset fra de andre plantene, de kan kvele seg selv og lage mye råtnende plantematerial i karet på kort tid. MEN man skal ikke glemme at de også tjener til å fjerne avfallstoffer fra karet, de krever næring for å vokse og dette er oftest næringssalter som kommer fra overforing og avføring fra fisk. Vokser de eksplosivt kan dette fortelle deg noe om vannkvaliteten din. En annen positiv ting er jo at om du har fisk og kar som trenger skyggefulle partier så kan de jo lett gi deg dette, selv om man oftest da vil velge større flyteplanter som er enklere å kontrollere. Jeg nevnte redemateriale, ja det er jo slik at mange av våre labyrintfisker er redebyggende og for mange av dem er plantedeler sammen med skumbobler det som danner redet. Her kommer mindre flyteplanter til sin rett, disse er lette å bruke som redemateriale, spesielt for de mindre fiskeartene. Men her er det ikke kun som redemateriale det er verdsatt, det å kunne forankre redet til en plantedekket overflate er en stor fordel om man bruker planter i byggingen eller ikke. Dette gjør det stabilt og gir mindre behov for vedlikehold av redet. Så er det jo en annen ting som er svært viktig med flyteplanter dette kan gi svært god beskyttelse og oppvekst forhold og da ikke kun for fiskeyngel. Nei her er det en glimrende plass for alle typer mikroorganismer og svært mange av disse er ideelle som startfor for fiskeyngel som tilbringer sine førte levedager i karets overflate. Vel flyteplanter som næringsfiltre, som lyskjærmere, som hjemmesteder for fisk og fordyr er ikke noe som kun er forbeholdt de minste artene og for de større kan vi vel også legge til at de kan selv være svært dekorative brukt på den rette måten. Før jeg går over til de større artene vil jeg ta med to mindre arter som ikke kun er på overflaten men som allikevel flyter fritt. Utricularia og Riccia (Gaffelmose). Begge kan danne tette snar, og er svært gode skjulesteder for fordyr og yngel og spesielt Riccia er elsket som redemateriale av flere typer labyrintfisk, da dets flikede blad gjør det lett å få redet til å bli robust. La oss da gå til den andre enden av skalaen til Eichhornia crassisepes (Vannhyasinten). Denne har flottører nederst på bladstilken slik at både blad og blomst stikker godt ut av vannet. Den er majestetisk stor og vakker men på ingen måte egnet i akvariet. Det eneste du ser er røttene og du kan selvsagt ikke ha et dekk- 11
glass og avstanden til lyskilden må være tilstrekkelig stor. Har du et større akvaterrarie ja da er dette planten. En annen plante som vi ofte bruker, men som også kan bli svært stor og ikke liker dekkglass fordi bladene er myke og hårete og ikke tåler vann på overflaten er Pistia Stratiotes. Denne kan ha bladrosetter på hele 20 cm og blomstrer med små hvite kalalignende blomster i bunden av rosetten. Denne har også et dekorativt kraftig rotnett som kan nå hele 20 cm ned i karet. Ved siden av å være dekorative gir også dennes røtter god beskyttelse til yngel og mindre fisk. Planten er villig og selv om den ikke gir de største bladene kan den om man har god avstand til et ikke alt for tett dekkglass ha mye glede av denne planten, som jo er langt lettere å kontrollere enn de minste artene. Her kan man med enkle hjelpemidler avgrense plantene til områder hvor man bevist ønsker å oppnå skyggepartier. En annen av de noe større flyteplantene som er enklere å få til i kar med dekkglass er Limnobium. Her finnes 3 kjente arter hvorav kun 2 er kultiverte, Limnobium Lavigatum og Limnobium Stoloniferum. Bladene er 2,5 5 cm i diameter og er ca. 5 mm tykke, svampete med har glatt overflate som gjør at de ikke er særlig utsatt for dryppvann fra dekkglass. Rotverket er langt hvit og dekorativt og ikke fullt så tett som på Pistia, men gir allikevel god beskyttelse for yngel og små fisk. Grunnet bladenes form er det flere labyrintfisker som liker å bygge redet sitt under og mellom Limnobium. Som for Pistia kan du med enkle grep holde plantene på plass der du ønsker å dra nytte av dens skygge og røttenes dekoratrive virkning. Siden disse plantene er forholdsvis store sier det seg selv at de krever til dels mye næring og derfor er de svært effektive nærings filtre og sørger for god vannkvalitet. Snakker vi om mindre kar som leks og yngel kar ja da er vel plantene i familien Salvinia de mest egnede. Her er det 12 arter men det er vel 4 av disse som vanligst forekommer i våre akvarier. Salvinia Auriculata, Salvinia Natans, Salvinia Rotundifolia og Salvinia Minima er de fire vanligst forekommende og S.Auriculata og S. Minima er nok de aller vanligste. Salvinia Minima har de minste bladene men begge artene former store tepper i akvariets overflate. Her er ideelle forhold for fordyr og yngel og som redemateriale for redebyggende fisk. Plantens hurtige vekst gjør at opptak av næringsalter fra vannet er stort og de gjør derfor en utmerket jobb i akvarier hvor man av hensyn til yngel ikke kan bruke de store filtrene. Selv om de vokser fort er de ikke så vanskelig å fjerne og derved kontrollere som Andematen og er derfor å foretrekke. Det finnes selvsagt mange andre flytende planter både bregnelignende og stengelplanter som for eksempel Ceratopteris pteroides og Ceratophyllum demersum og mange flere. Alle gjør nytte spesielt på vannkvaliteten, fordi de er hurtigvoksende og derfor tar mye næring ut av vannet. De gir god beskyttelse til fordyr, yngel og småfisk, MEN de er også ALLE konkurrenter til våre øvrige akvarieplanter når det gjelder lys og næring og kan derfor fort bli til besvær om man ikke kontrollerer de. Til slutt vil jeg nevne en annen liten fordel med disse plantene og det er som algebekjempere. Alger er også planter med samme behov til næring og lys, men de er som regel mye hurtigere til å vokse enn de fleste av våre rotfaste planter. Har vi mer næring og lys enn våre planter kan oppta ja da kan det fort bli en oppblomstring av alger. Det er da man med stort hell skal tilføre karet flyte- 12
planter som raskt starter konkurransen om næring og lys og oftest vinner kampen over algene. Men husk at om lysoverskuddet kommer som innfallende sollys så må du bruke planter som Ceratophyllum som da kan søke mot denne lyskilden. Vel pest eller pryd, glede eller irritasjon kommer nok mest av om ting er tilsiktet eller ikke, og så skal vi jo ikke bare tenke på akvariet som et prydmøbel for vårt øye men en trygg og god plass for alle de som er henvist til å bo der. Knut Erik Akvaristisk kalender 2011. 5-6 juni Landsmøte Norsk akvarieforbund. 9. juni Medlemsmøte Drammen akvarieklubb 1. september Medlemsmøte Oslo akvarieklubb 8. september Medlemsmøte Drammen akvarieklubb 25. september Maratonauksjon Drammen akvarieklubb 6. oktober Medlemsmøte Oslo akvarieklubb 13. oktober Medlemsmøte Drammen akvarieklubb 15. oktober Storauksjon Oslo akvarieklubb 22. oktober Busstur l Göteborg med Drammen akvarieklubb 3. november Medlemsmøte Oslo akvarieklubb 10. november Medlemsmøte Drammen akvarieklubb 8. desember Medlemsmøte Drammen akvarieklubb 13
Oppdrett av Keisertetra (Nematobrycon Palmeri) av Erik Steenberg Jonassen De fleste kan vel være enig om at det er noe spesielt med en liten stim Keisertetra i et godt beplantet selskapskar. Spesielt i litt dunkel belysning kommer den virkelig til sin rett. Den stimer godt og er ikke lettskremt, heller litt bedagelig. Denne flotte lille fisken hvor den største hannen svømmer majestetisk rundt i karret lik en løve som vokter over haremet sitt. Enhver annen hann som viser for mye oppmerksomhet ovenfor lederens damer blir resolutt jaget bort. Han er ikke langsint og snart svømmer de side om side igjen. Ønsker man flere av denne flotte Tetra, behøver du ikke tømme lommeboka i forretningene. Kjøp 1 hann og 2 hunner, plasser de sammen i et godt beplantet akvarium, gi de godt med mat og du har snart en stim! Jeg har gjort det på følgende måte: I et av mine 63l akvarium vokser av en eller annen grunn Javamosen ekstremt bra i forhold til i de andre karene. Her plasserte jeg 1 hann og 2 hunner. De ble foret godt med frossen artemia, frossen rød mygg og nyklekt artemia, samt noe tørrfor i ny og ne. Temperatur varierte mellom 24-28 grader. Snart viste de første ynglene seg. Til å begynne med var de ikke mange. Jeg så foreldrene snappe en og annen når yngelen var nyklekt. Så fort de var en drøy uke gamle, mistet foreldrene interessen og lot de være. Jeg var ikke interessert i å fjerne foreldrene så hvordan skulle jeg få flere yngel til å vokse opp? Jeg begynte å pøse på med nyklekt artemia. Foreldrene elsker det og alle de små nyklekkede yngel som lå gjemt inne i Javamosen, fikk 14
nok mat og vokste fort. Jo flere yngel som kom frem, jo mindre interessert var foreldrene i de minste som mat. Snart hadde jeg bortimot 80 små Keisertetra. Har man aldri drettet Tetra er dette nybegynner fisken. Gi de rikelig med mat og særlig nyklekt artemia, og de vil leke uten noe mer hokus pokus. Husk å ha et godt beplantet akvarium. Snart har du en stor stim av denne vakre lille fisken. Skulle du få for mange er det vel ikke negativt at den er veldig lett å bli kvitt på auksjoner! 15
16
Hva med akv ariene i ferien? Av Geir Bakken E t spørsmål som ofte dukker opp på d enne tiden er hva med akvariet i ferien? Når sommeren kommer og ferien nærmer seg vil vi gjerne bruke mer avfritiden vår til andre ting enn akvariene våre. Hva bør man gjøre for å komme gjennom sommeren u ten død og fordervelse? Når det gjelder et velfungerende selskapsakvararium med planter og et fornuf tig antall fisk vil k unne klare seg 2-3 uker uten stell. Dette forutsetter automatikk som skrur lyset av og på, men d et er vel noe alle har i dag. I disse karene vil fiskene alltid finne noe å spise i form av små o rganismer og alger. En forautomat kan være en god in vestering. Etter hvert har disse blitt til å stole på. Uansett er det viktig å ta en rengjøring av karet før ferien med slamsuging av bunnlaget, se over filteret o.l. Hjelp av en nabo er alltid greit forutsatt at naboen blir satt grundig inn i hva han skal gjøre. Overforing er som kjent verre enn for lite for. Kar med yn gel er det dessverre vanskeligere å h åndtere i ferietiden. Litt avhengig av art skal yngelen helst fores flere ganger hver dag. Mangebru ker artemia som for og det er jo ik ke like enkelt for den s nille naboenn! Anbefalingenn her blir at man bør planlegge o ppdrettene slik at man ikk e er avhen gig av å stelle yngelkar i ferien. 17
Pl antesiden Av Geir Bakken Gaffelmose(Ric cia Fluitans) Gaffelmosen kan holdes som vanlig flyteplante der den danner beskyttelse for fiskey ngel under o verflaten. Japaner Takashi Amano har inspirert mange akvarister til å holde Riccia Fluitans under vann i akvarier. Den holdes nede ved å binde den fast til en sten eller en rot med fiskesnøre eller lignende. Nye skudd vil søke mot overflatee n. Under vann trives Riccia best ved tilførsel l av CO2. Når vekstbetingelsenee er gode vil det dannes små luftbobler på blad ene Fakt a: Familie Høyde Bredde Temperatur PH Lysmengde Veksthastighet Letth et - Ricciaceae - 1cm 4 cm. - 5cm 10cm. - 10 28* C - 5 8 - lav til middels - Middels - Mid dels Gaffelmose er en plante som stadig dukker opp på våre auksjoner. En meget dekorativ plante i neddykket tilstand, men kan være litt utsatt for alge angrep. 18
B Returadresse; Drammen Akvarieklubb C/o Geir Bakken Skarpsnoveien 3A, 3055 Krokstadelva Bli akvarist!! Et stykke natur i din egne stue! En vakker dekorasjon Allergivennlig! Interessert? Ta kontakt med en akvarieklubb! Drammen Akvarieklubb Per Rasmussen, tlf. 32 81 91 08