INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Like dokumenter
Velkommen til MAT1030!

MAT1030 Diskret Matematikk

Dagens plan INF3170 Logikk. Obliger og eksamen. Forelesning 1: Introduksjon, mengdelære og utsagnslogikk. Christian Mahesh Hansen og Roger Antonsen

INF1800 Logikk og beregnbarhet Forelesningsnotater Høsten 2008

INF3170 Forelesning 1

Dagens plan. INF3170 Logikk. Obliger og eksamen. Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle. Arild Waaler. 21.

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle Arild Waaler januar 2008

INF1800. Logikk og Beregnbarhet

Forelesning januar 2006 Introduksjon, mengdelre og utsagnslogikk. 1 Praktisk informasjon. 1.1 Forelesere og tid/sted. 1.2 Obliger og eksamen

Praktisk informasjon INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 5: UTSAGNSLOGIKK. Endringer i undervisningen. Spørreskjemaet.

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Sekventkalkyle for utsagnslogikk

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

INF1800 Forelesning 4

Dagens plan. INF3170 Logikk

Dagens plan. INF3170 Logikk. Syntaks: Utsagnslogiske formler. Motivasjon

Hvis Ole følger inf3170, så liker Ole logikk. Ole følger inf3170, og Ole følger ikke inf3170. Ole følger inf3170, eller Ole følger ikke inf3170.

Definisjon 1.1 (Sunnhet). Sekventkalkylen LK er sunn hvis enhver LK-bevisbar sekvent er gyldig.

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Kompletthet av LK. INF3170 Logikk. Overblikk. Forelesning 9: Mer sekventkalkyle og kompletthet. Roger Antonsen

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave 3 INF1800 Logikk og beregnbarhet, høsten 2009

Emnebeskrivelser for emner tatt ved Universitetet i Oslo. Presentasjon laget av Joakim Hjertås

INF1800 Forelesning 17

INF3170 Logikk. Forelesning 3: Utsagnslogikk, semantikk, sekventkalkyle. Roger Antonsen. Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

INF109 (kun et utvalg av kommentarene er med i denne rapporten)

Dagens plan. INF3170 Logikk. Induktive definisjoner. Eksempel. Definisjon (Induktiv definisjon) Eksempel

Kapittel 4: Logikk (utsagnslogikk)

MAT1030 Diskret Matematikk

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken Rom 1033, Niels Henrik Abels hus

Dagens plan. INF3170 Logikk. Resolusjon: regel og utledninger. Overblikk. Definisjon. Forelesning 14: Avanserte emner. Christian Mahesh Hansen

Forelesning 1: Introduksjon og mengdelære Christian Mahesh Hansen januar Praktisk informasjon. 1.1 Forelesere og tid/sted

INF4170 { Logikk. Forelesning 1: Utsagnslogikk. Arild Waaler. 20. august Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

INF1800 Forelesning 15

Logiske symboler. Ikke-logiske symboler. Konnektiver Kvantorer Har fast tolking

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken Rom 1033, Niels Henrik Abels hus

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Vi som skal undervise. MAT1030 Diskret matematikk. Hva er diskret matematikk? Hva er innholdet i MAT1030?

TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning

Dagens plan. INF3170 Logikk. Semantikk for sekventer. Definisjon (Motmodell/falsifiserbar sekvent) Definisjon (Gyldig sekvent) Eksempel.

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Repetisjon og noen løse tråder

Litt mer mengdelære. INF3170 Logikk. Multimengder. Definisjon (Multimengde) Eksempel

Velkommen til INF115

VELKOMMEN TIL MAT-INF 1100

Metode for a avgjre gyldighet av formler. En av verdens raskeste teorembevisere, Vampire, bruker resolusjon.

Intuisjonistisk logikk

INF3170 Logikk. Forelesning 11: Intuisjonistisk logikk. Roger Antonsen. 27. april Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

Kapittel 4: Logikk. MAT1030 Diskret Matematikk. Oppsummering. En digresjon. Forelesning 6: Utsagnslogikk og predikatlogikk.

VELKOMMEN TIL MAT-INF 1100

Merk: kopieringen av hovedformelen i γ-reglene medfører at bevissøk i førsteordens logikk ikke nødvendigvis behøver å terminere!

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

INF3170 Forelesning 4

Dagens plan. INF3170 Logikk. Negasjon som bakgrunn for intuisjonistisk logikk. Til nå i kurset. Forelesning 9: Intuisjonistisk logikk.

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Førsteordens sekventkalkyle

INF112(kun et utvalg av kommentarene er med i denne rapporten)

Velkommen. Velkommen til INF2270. Datamaskinarkitektur. Motto: Datamaskinen på tvers

Velkommen! Utsagnslogikk. Andreas Nakkerud. 20. august 2015 INF3170 / INF4171. Andreas Nakkerud. Syntaks og semantikk. Utsagnslogikk.

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 og MAT-INF1105. Knut Mørken Rom Ø368, Fysikkbygget

MAT1030 Forelesning 6

Forelesning 9: Frsteordens logikk { kompletthet Roger Antonsen mars 2006

Velkommen til. IN1010 Objektorientert programmering Våren 2018

INF2820 Datalingvistikk V2016. Jan Tore Lønning

INF2270 Datamaskinarkitektur

Førsteordens sekventkalkyle

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 og MAT-IN1105

INF3170 Forelesning 11

Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen januar 2007

INF1070. Velkommen til. Datamaskinarkitektur. Motto: Hvordan bygger man en datamaskin? INF1070

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

INF3170 Forelesning 2

INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Introduksjon

INF101 (kun et utvalg av kommentarene er med i denne rapporten)

MAT1030 Diskret Matematikk

INF4170 Logikk. Forelesning 12: Automatisk bevissøk IV matriser og koblingskalkyle. Bjarne Holen. Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

Kort om kursene IN1900, MAT-IN1105, IN-KJM1900

Ny 0 0,0% Distribuert 64 66,7% Noen svar 1 1,0% Gjennomført 31 32,3% Frafalt 0 0,0% I alt ,0%

Generell induksjon og rekursjon. MAT1030 Diskret matematikk. Generell induksjon og rekursjon. Generell induksjon og rekursjon.

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

Fortsettelse. INF3170 Logikk. Eksempel 1. Forelesning 8: Mer sekventkalkyle og sunnhet. Roger Antonsen

INF3170 Logikk. Forelesning 8: Mer sekventkalkyle og sunnhet. Roger Antonsen. 6. april Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

INF3110 Programmeringsspråk. Velkommen til kurset INF 3110/4110. Programmeringsspråk 1/24

INF 3110/4110. Velkommen til kurset. Programmeringsspråk. Først det praktiske

Sammensatte utsagn, sannhetsverditabeller. MAT1030 Diskret matematikk. Sammensatte utsagn, sannhetsverditabeller

Repetisjon: Førsteordens syntaks og semantikk. 2 Førsteordens sekventkalkyle. 3 Sunnhet av førsteordens sekventkalkyle. 1 Mengden T av termer i L:

Forelesere VELKOMMEN TIL MAT-INF Forelesere MAT-INF /8-2005

Repetisjonsforelesning

INF1800 Forelesning 18

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Mer om førsteordens logikk

INF2820 Datalingvistikk V2014. Jan Tore Lønning

Førsteordens logikk - syntaks

MAT1030 Diskret matematikk

Mengdelære INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 2: MENGDELÆRE. Læreboken. Mengder. Definisjon (Mengde) Roger Antonsen

Forelesning 3-6. februar 2006 Utsagnslogikk sekventkalkyle og sunnhet. 1 Mengdelære III. 2 Utsagnslogikk. 1.1 Multimengder. 2.

Transkript:

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 1: INTRODUKSJON Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 19. august 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-03 12:35)

Velkommen til INF1800!

Introduksjon Velkommen til INF1800: Logikk og beregnbarhet! Plan for i dag: Praktiske opplysninger Innholdet i kurset Litt om logikk (Roger) Litt om beregnbarhet (Lars) Før vi begynner: Det er lov å stille spørsmål. Dette vil bli lagt ut på kursets hjemmeside. Vi begynner kvart over. Spørsmål, kommentarer eller bemerkninger?

Praktiske opplysninger

Forelesere, tid og sted Roger Antonsen <rantonse@ifi.uio.no> Lars Kristiansen <larsk@math.uio.no> Tirsdag kl. 14:15 16:00, Store auditorium Onsdag kl. 09:15 10:00, Store auditorium 15 uker 3 (timer / uke) = 45 timer Logikkdelen: Roger Beregnbarhetsdelen: Lars

Gruppelærere og gruppeundervisning Xiang He Kong <xianghek@student.matnat.uio.no> Alfred Bratterud <alfredb@student.matnat.uio.no> 15 uker 3 (timer / uke) = 45 timer Se kursets hjemmeside for tidspunkt og grupper. Bruk gruppelærerene og gruppeundervisningen! Veldig viktig for læringen.

Obligatoriske oppgaver og eksamen Kurset har fire obligatoriske oppgaver. Fredag 12. september: Innlevering av oblig 1 Fredag 3. oktober: Innlevering av oblig 2 Fredag 24. oktober: Innlevering av oblig 3 Fredag 14. november: Innlevering av oblig 4 Oppgavene vil legges ut senest 14 dager før. Bedømmes til bestått/ikke bestått. Alle obligene må bestås for å kunne gå opp til eksamen. Skriftlig eksamen, 3 timer, uten hjelpemidler. Mandag 15. desember kl. 0900

Oversikt over semesteret Uke Ma Ti On To Fr Lø Sø 34 18 19 20 21 22 23 24 35 25 26 27 28 29 30 31 36 1 2 3 4 5 6 7 September 37 8 9 10 11 12 13 14 38 15 16 17 18 19 20 21 39 22 23 24 25 26 27 28 40 29 30 1 2 3 4 5 Oktober 41 6 7 8 9 10 11 12 42 13 14 15 16 17 18 19 43 20 21 22 23 24 25 26 44 27 28 29 30 31 1 2 November 45 3 4 5 6 7 8 9 46 10 11 12 13 14 15 16 47 17 18 19 20 21 22 23 48 24 25 26 27 28 29 30 49 1 2 3 4 5 6 7 Desember 50 8 9 10 11 12 13 14 51 15 16 17 18 19 20 21

Pensum og lærebok Pensum defineres av forelesningene. Vi har også en lærebok James L. Hein Discrete Structures, Logic, and Computability (2. edition) Jones and Bartlett Publishers (2002) ISBN: 0-7637-1843-2

Pensum og lærebok De delene av boken som er relevant og som er pensum vil defineres presist etter hvert. Boken inneholder bakgrunnsstoff som strengt tatt ikke er nødvendig, men som kan komme godt med. Boken går også langt utover pensum, og inneholder mye bra for spesielt interesserte. Bruk boken som en ressurs. (Ikke les hele; det vil sannsynligvis ta for lang tid.)

Om kurset INF1800

Generelt Kurset har en lang tradisjon ved UiO. Litt om logikkmiljøet ved UiO. Temaet er formelle språk og hvordan vi kan manipulere og gjøre beregninger med slike.

Kort om emnet (fra kursbeskrivelsen) Innføring i utsagnslogikk og predikatlogikk. Bruk av logikk som språk for kunnskapsrepresentasjon og spesifikasjon, og metoder for påvisning eller avkrefting av logisk gyldighet ved hjelp av beviskalkyler og modellkonstruksjon. Formelle modeller for beregninger, som endelige automater, stakkautomater og turingmaskiner, og den elementære teorien for disse.

Hva lærer du? (fra kursbeskrivelsen) Å kunne bruke utsagnslogikk og predikatlogikk som formelle språk. Å kunne vise hvordan en kan argumentere for logisk gyldighet, eller vise ved falsifikasjon at noe ikke er logisk gyldig. Kjennskap til metoder knyttet til beregnbarhetsmodeller.

Et nyttig kurs Man lærer mye som er nyttig å kunne til senere. Grunnleggende notasjon og begrepsdannelse. Resonnering og presis argumentasjon. Man får skjerpet språkbruk og klarere tankegang. Introduksjon til matematisk resonnering. Men... ikke uten egeninnsats!

Begreper og temaer som vi skal lære å kjenne utsagnslogikk første-ordens logikk syntaks semantikk formler konnektiver kvantorer logiske symboler sekventer gyldighet oppfyllbarhet sunnhet kompletthet mengdelære konsistens bevisbarhet sannhetsverdier normalformer presedensregler skopregler åpne formler lukkede formler sannhetstabeller sekventkalkyle modeller språk

Begreper og temaer som vi skal lære å kjenne grammatikker automater deterministiske automater ikke-deterministiske automater regulære uttrykk regulære grammatikker pumpelemmaet kontekstfrie språk Turingmaskiner...

Litt om logikk

Språk og representasjon Logiske språk kan brukes til å beskrive verden. Når man har beskrivelsen, så kan man regne på den. Det er en veldig kraftfull idé. Man representerer og bruker representasjonen. Forskjellige språk har forskjellig uttrykkskraft. Utsagnslogikk Første-ordens logikk Uttrykkskraft, beregnbarhet og kompleksitet står i et forhold til hverandre.

Representasjon (eksempler) Musikk og noter Matematikk (funksjoner, grafer, integraler,... ) Modellering Egenskaper ved programmer Navigasjon, romlig beskrivelse, GPS Kunnskapsrepresentasjon Statistikk og sannsynlighet Notasjonssystemer (sjonglering, skolisser, kirkeklokker)...

Logikk er et stort fag Filosofi og filosofisk logikk Matematikkens fundamenter Logiske paradokser og feilslutninger Matematikk og matematisk logikk Bevisteori, modellteori og mengdelære Rekursjonsteori, beregnbarhet Informatikk Programvareverifikasjon, modellsjekking, debugging Spesifikasjonsspråk, formelle semantikker for programmeringsspråk Logiske kretser Teorembevisere, kunstig intelligens Distribuerte prosesser Semantiske verktøy, semantic web Logikker: Modallogikk, temporallogikk, beskrivelseslogikker, epistemisk logikk, deontisk logikk, fuzzy logikk