Profilhåndbok for Kriminalomsorgen

Profilhåndbok for

Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING - Forord - Om - organisering - Betegnelser på enhetene i 2 GRAFISK PROFIL - s grafiske profil - Farger - Typografi 3 LOGOBRUK - Logo - Sentralt nivå - Regionalt nivå - Lokalt nivå 4 POSTALE ELEMENTER - Brevark - Konvolutter - Visittkort 5 SKILT - Utvendig skilting - Innvendig skilting 6 PUBLIKASJONER - Generellt om publikasjoner - Brosjyrer og hefter - Enkel brosjyremal i Word Format - Typografi 7 ANNONSER - Annonsemaler 8 ELEKTRONISKE MALER - Intranett og Internett - PowerPoint- og lysarkmaler 9 BEKLEDNING 10 DIVERSE 0

Profilhåndbok for Innledning

Forord I utviklingsarbeid på en arbeidsplass er det viktig å skape felles identitet hos de som arbeider der. Felles forståelse av målsettinger, prioriteringer og oppgaver gjør oss samkjørte og sterke. Et felles merke er et element i det å skape fellesskap, det er også et signal til omverden. Organisasjoner som har lykkes i å bygge merkeidentitet vet at folk kjenner igjen merket når de ser det, vet hvem som står bak det og hva de representerer. Et godt eksempel er Røde Kors. Gjennom flere år har kriminalomsorgen fornyet og forbedret seg: Vi har fått avklart straffegjennomføringspolitikken og dermed oppdraget vi har fra Storting og Regjering. Vi har endret arbeidsprosessene og hevet kvaliteten i straffegjennomføringen ved f eks kontaktbetjentordning, programarbeid og fremtidsplanlegging. Vi har hevet kompetansenivået i etaten ved omfattende kurs- og etterutdanningsopplegg og et godt innhold i grunnutdanningen ved fengselsskolen. Vi har omorganisert etaten og fått en bedre og riktigere oppgavefordeling. Vi har fått ny straffegjennomføringslov som gir oss hensiktsmessige rettslige rammer rundt det faglige arbeidet og felles ledelse for friomsorgen og fengselsvesenet. Forhåpentligvis klarer vi å synliggjøre forbedringene. Det vi viser er med på å bygge samfunnets bilder av oss. Å vise uniformerte fengselsbetjenter i programarbeid, friomsorgsansatte i promilleprogram-gjennomføring og som følger opp bruddsaker, regionledelse med helhetsperspektiv osv vil forhåpentlig gi samfunnet et bilde av en seriøs etat med høye kvalitetskrav og ambisjoner. Underveis i utviklingsprosessen fikk vi behov for å vurdere ny etatslogo. Gjennom en lang prosess har vi vurdert hvordan de nye tingene kunne samles i et merke som kan være felles for hele etaten samtidig som det symboliserer verdiene vi står for. Vi har laget et etatsmerke som balanserer disse hensynene: Vi skal være moderne, men fortsatt stå for offentlig myndighetsutøvelse. Vi skal være et maktapparat, men også ha med oss et verdigrunnlag om respekt for menneskeverdet og humanitet. Vi forsøker å skape endring og utvikling hos straffedømte gjennom adferdspåvirkning, dvs dynamikk. Vi kan aldri klare å finne et merke hvor alle ansatte umiddelbart ser den samme symbolikken. Vi kan heller ikke regne med at alle vil være enige i utformingen. Nå har vi valgt ny logo for kriminalomsorgen og håper at vi kan bygge en merkeidentitet for oss som jobber i etaten og for samfunnsborgerne rundt oss. Dette er vårt symbol nå gjør det kjent og la det bli et godt symbol for kriminalomsorgen. Oslo, september 2001 Erik Lund-Isaksen ekspedisjonssjef 1

Om KRIMINALOMSORGENS VISJON Aktiv kriminalomsorg tryggere samfunn. KRIMINALOMSORGENS VIRKSOMHETSIDÉ er samfunnets straffegjennomføringsapparat. Straffen skal gjennomføres på en måte som sikrer samfunnet og gir domfelte best mulige forutsetninger for en kriminalitetsfri tilværelse. Arbeidet i kriminalomsorgen skal være preget av rettssikkerhet og høy faglig standard. KRIMINALOMSORGENS HOVEDMÅL 1. Gjennomføre de reaksjoner som fastsettes av påtalemyndigheten eller idømmes av domstol straks de er rettskraftige. 2. Legge forholdene til rette for at lovbryteren skal kunne gjøre en egen innsats for selv å motvirke et kriminelt handlingsmønster. KRIMINALOMSORGENS VERDIER Strafferettslige reaksjoner skal gjennomføres på en for samfunnet betryggende måte. Domfelte skal være beskytttet mot overgrep og vilkårlighet. Fullbyrdingen skal bygge på individuelle behov og forutsetninger og støtte domfeltes vilje til å bryte med kriminaliteten. Straffelovgivning, rettspraksis og fullbyrding bygger på humanitet, rettssikkerhet og likebehandling. KRIMINALOMSORGENS PRINSIPPER Domfelte skal sikres de rettigheter alle borgere har etter lovgivningen. Domfelte skal ikke pålegges andre begrensninger eller fullbyrde under strengere forhold enn det som følger av sanksjonene. Domfelte skal sikres en tilfredsstillende fullbyrdingsstandard. skal stimulere domfeltes vilje til å ta ansvar for sitt eget liv. Dagliglivet i fengslene skal preges av aktivt samvirke. De tilsatte er kriminalomsorgens viktigste ressurs. s administrative og organisatoriske ordninger skal sikre en optimal ressursansvendelse. HISTORIKK I de eldste tider var den enkeltes hevnfølelse grunnlaget for straffen. Senere ble straffen et samfunnsanliggende hvor man bygget på prinsippet om rettferdig gjengjeldelse. Opprinnelig var fengselsdriften ledet ulike myndigheter, blant annet festningskommandanter og embetsmenn i amtene. I 1814 ble legemsstraffen avskaffet. Straffeanstaltkommisjonens innstilling fra 1841 foreslo at festningene og slaveriene måtte nedlegges og at det i stedet burde det bygges sentralanstalter i form av cellefengsler. Det første fengselet, Botsfengslet i Oslo, sto ferdig i 1851. I 1875 ble det opprettet en egen avdeling i Justisdepartementet for Straffanstalt og Fengselsvæsenet, i dagligtalen kalt Fængselsstyrelsen. 1

I 1980 ble friomsorgens sentrale oppgaver overtatt av Justisdepartementet/Fengselsstyret som ble omorganisert og fikk navnet Kriminalomsorgsavdelingen. I 1849 ble den første forsorgsforening stiftet for å ta seg av løslatte fra Kristiania. Etter initiativ fra Justisdepartementet ble fengselsselskaper dannet fra midt på 1870-tallet. Økonomisk bistand og hjelp til å skaffe arbeid til løslatte fanger var oppgavene. Etter hvert også tilsyn med personer som hadde begått relativt lite graverende lovbrudd og derfor holdt utenfor fengsel gjennom bestemmelsene om påtaleunnlatelse og betinget dom. Foreningene gikk i 1917 sammen i De norske forsorgsforeningers landsforbund. Fra 1939 het organisasjonen Norges Vernesamband. 1. januar 1980 overtok staten virksomheten. Vernelagene ble til kriminalomsorg i frihet. STORTINGSMELDING NR 27 Regjeringen fremmet Stortingsmelding nr 27 (1997-98) Om kriminalomsorgen våren 1998. s virksomhetsidé, verdier og prinsipper er basis i meldingen. Omorganisering av etatens virksomhet med nytt felles regionalt ledd for fengselsvesenet og friomsorgen og vekt på kontaktbetjent og soningsplaner er andre førende elementer i meldingen. Stortinget ga sin tilslutning til meldingen samme høst, og ba om at det ble utarbeidet en egen lov for kriminalomsorgens virksomhet. STRAFFEGJENNOMFØRINGSLOVEN Den første samlede fengselslov kom i 1903, den neste i 1958. 13.oktober ble Ot.prp. nr. 5 (2000-2001) Om lov om gjennomføring av straff, Straffegjennomføringsloven, behandlet i Statsråd og oversendt Stortinget. Justiskomiteen leverte sin innstilling om lovproposisjonen 22. mars. Loven ble behandlet i Odelstinget 4. april og trer i kraft i løpet av 2001. Loven regulerer gjennomføring av fengselsstraff, strafferettslige særreaksjoner, varetekt og samfunnsstraff. Den legger til rette for omorganiseringen av kriminalomsorgen ved at myndighet legges til et regionalt nivå. Lovforslaget bygget på fengselslovutvalgets innstilling (NOU 1988: 37), friomsorgsutvalgets innstilling (NOU 1993: 32), Stortingsmelding nr. 27 (1997-98) Om kriminalomsorgen og Tiltaksplan mot narkotika som Justisdepartementet la frem for Stortinget i september 1998. Straffegjennomføringsloven er første felles lov for fengselsvesenet og friomsorgen. Den forventes å gi et bedre grunnlag for helhetlig arbeid og dermed være et bedre bidrag til å redusere kriminalitet i samfunnet. Alle brudd på straffegjennomføring skal bli møtt med raskere og mer effektive reaksjoner, samtidig gir loven rammer og mulighet for mer målrettet rehabiliteringsarbeid. 1

organisering Justisdepartementet/Kriminalomsorgsavdelingen s sentrale forvaltning KITT KRUS Region øst Region nordøst Region sør Region sørvest Region vest Region nord Oslo Lillestrøm Tønsberg Sandnes Bergen Trondheim Oslo Akershus Buskerud Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Østfold Hedmark Vestfold Vest-Agder Sogn og Nord-Trøndelag Oppland Telemark Aust-Agder Fjordane Norland Møre og Troms Romsdal Finnmark Sentralt nivå: Justisdepartementet og s sentrale forvaltning. Sentralt nivå er etatsleder for kriminalomsorgen og ivaretar følgende funksjoner: Utformer policy, hovedmål, resultatmål, regelverk og retningslinjer for alle fagområder og støttefunksjoner innenfor etaten. Utarbeider forslag til St.prp. nr 1 og fordeler bevilgede midler til regionene, s utdanningssenter og s IT-tjeneste med resultatkrav og prioriteringer. Har overordnet tilsyn med den totale virksomhet. Behandler klagesaker i avgjørelser fattet på regionalt nivå. Regionalt nivå: Seks regioner Regionalt nivås funksjoner: Utforme regionale mål, resultatmål og retningslinjer for alle fagområder og støttefunksjoner innenfor regionen i henhold til sentrale føringer. Fordele midler til lokale enheter sammen med prioriteringer og resultatkrav. Sørge for at regionen gjennomfører straffefullbyrding etter regler, krav og forutsetninger. Sørge for at regionens ressurser nyttes mest mulig effektivt. Behandle klagesaker i avgjørelser fattet på lokalt nivå. Føre tilsyn med lokale enheter. Lokalt nivå: Driftsenhetene Lokalt nivå består av fengslene og friomsorgskontorene. På dette nivået utføres kriminalomsorgens hovedoppgave, straffegjennomføring, i form av samfunnsstraff eller fengselsstraff. Varetekt og sikring, foruten utarbeiding av personundersøkelser er også oppgaver som ivaretas. 1

Betegnelser på enhetene i SENTRALT NIVÅ Justisdepartementet, Kriminalomsorgsavdelingen s sentrale forvaltning s utdanningssenter KRUS s IT-tjeneste KITT s IT-tjeneste KITT, Horten avdeling REGIONALT NIVÅ region øst region nordøst region sør region sørvest region vest region nord LOKALT NIVÅ Driftsenhetene region øst Bredtveit fengsel og sikringsanstalt Bredtveit fengsel og sikringsanstalt Østensjø avdeling Oslo fengsel Trøgstad fengsel Eidsberg fengsel Moss fengsel Fredrikstad fengsel Sarpsborg fengsel Sandaker overgangsbolig Arupsgate overgangsbolig Tilhører øst fra 01.01.02 Driftsenhetene region nordøst Ila fengsel og sikringsanstalt Ullersmo fengsel Ullersmo fengsel Kroksrud avdeling Hamar fengsel Kongsvinger fengsel Ilseng fengsel Gjøvik fengsel Vestre Slidre fengsel Akershus friomsorgskontor Akershus friomsorgskontor Ski underkontor Oslo øst friomsorgskontor Oslo sentrum friomsorgskontor Oslo nord friomsorgskontor Østfold friomsorgskontor Østfold friomsorgskontor Moss underkontor Akershus friomsorgskontor Sandvika underkontor Hedmark friomsorgskontor Hedmark friomsorgskontor Kongsvinger underkontor Oppland friomsorgskontor Oppland friomsorgskontor Lillehammer underkontor 1

Betegnelser på enhetene i LOKALT NIVÅ Driftsenhetene region sør Ringerike fengsel Sandefjord fengsel Vestfold friomsorgskontor Drammen fengsel Hassel fengsel Hof fengsel Horten fengsel Bastøy fengsel Berg fengsel Sem fengsel Larvik fengsel Skien fengsel Kragerø fengsel Drammen overgangsbolig Buskerud friomsorgskontor Buskerud friomsorgskontor Hønefoss underkontor Buskerund friomsorgskontor Kongsberg underkontor Vestfold friomsorgskontor Horten underkontor Vestfold friomsorgskontor Sandefjord underkontor Telemark friomsorgskontor Telemark friomsorgskontor Notodden underkontor Telemark friomsorgskontor Kragerø underkontor Driftsenhetene region sørvest Arendal fengsel Åna fengsel Vest-Agder friomsorgskontor Arendal fengsel Kleivgrend avdeling Kristiansand fengsel Stavanger fengsel Haugesund fengsel Sandeid fengsel Auklend overgangsbolig Aust-Agder friomsorgskontor Aust-Agder friomsorgskontor Grimstad underkontor Vest-Agder friomsorgskontor Mandal underkontor Rogaland friomsorgskontor Rogaland friomsorgskontor Haugesund underkontor 1

Betegnelser på enhetene i LOKALT NIVÅ Driftsenhetene region vest Bergen fengsel Bergen fengsel Osterøy avdeling Vik fengsel Molde fengsel Ålesund fengsel Hordaland friomsorgskontor Hordaland friomsorgskontor Stord underkontor Hordaland friomsorgskontor Odda underkontor Sogn og Fjordane friomsorgskontor Sogn og Fjordane friomsorgskontor Sogndal underkontor Møre og Romsdal friomsorgskontor Møre og Romsdal friomsorgskontor Ålesund underkontor Møre og Romsdal friomsorgskontor Kristiansund underkontor Driftsenhetene region nord Trondheim fengsel Trondheim fengsel Leira avdeling Bodø overgangsbolig Sør-Trøndelag friomsorgskontor Nordland friomsorgskontor Narvik underkontor Troms friomsorgskontor Trondheim fengsel Kongensgate avdeling Verdal fengsel Mosjøen fengsel Bodø fengsel Tromsø fengsel Vadsø fengsel Nord-Trøndelag friomsorgskontor Nord-Trøndelag friomsorgskontor Namsos underkontor Nordland friomsorgskontor Nordland friomsorgskontor Rana underkontor Nordland friomsorgskontor Svolvær underkontor Troms friomsorgskontor Harstad underkontor Finnmark friomsorgskontor Finnmark friomsorgskontor Kirkenes underkontor Finnmark friomsorgskontor Karasjok underkontor Betegnelsene/navnene på alle enheter er like på bokmål og nynorsk. 1

Profilhåndbok for Grafisk profil

s grafiske profil EN GRAFISK PROFIL VOKSER FREM Det norske riksvåpen er blant de eldste i Europa, det ble tatt i bruk på 1100-tallet. Det er Hoffet, Stortinget, Regjeringen, departementene, domstolene, Riksrevisjonen og fylkesmennene som er berettiget til å benytte Riksvåpenet. Underliggende etater kan benytte riksvåpenet eller særskilt etatsmerket heter det i forskriftene for Riksvåpenet av 1927. Etter annen verdenskrig har det vært en voldsom økning i statlig myndighet og det er opprettet stadig flere statsinstitusjoner. Mange av disse ønsket å få sine egne, men kronede merker. Direktorater og andre underliggende statsinstitusjoner har i økende grad fått egne emblemer. Fengselsvesenet var en av instansene som ønsket å fremstå under eget merke. Valknuten ble godkjent som etatslogo for fengselsvesenet 18.12.1964. Ved omorganiseringen av kriminalomsorgen 01.01.2001 ble fengselsvesenet og friomsorgen organisert under en nyopprettet felles regional ledelse. s nye logo er utarbeidet som et felles merke for regionadministrasjonen, etatens sentrale ledelse i Justisdepartementet og lokalt nivå. Etatsmerket er et kronet emblem basert på Riksvåpenet. s logo er dermed utformet etter de heraldiske regler for innhold, form og farge og for å oppfylle de strenge godkjenningsprosedyrer som gjelder for denne type merker og som ivaretas av Det kongelige Utenriksdepartement. Logoen for kriminalomsorgen ble godkjent 29.03.2001. Den er designet for å gi den nye kriminalomsorgen en klar profil og virke som identitetsbygger for den nye straffegjennomføringen. Etatsmerket skal signalisere visjonen aktiv kriminalomsorg tryggere samfunn. Kongekronen i gull og skjoldet fra Riksvåpenet viser statlig autoritet og myndighet. Bildet inne i skjoldet er designet i en moderne form. Mønsteret symboliserer visjonen om utslusing fra noe og til noe, armene favner om en sirkel og ivaretar både kontroll og omsorg. Fordi Riksvåpenet er en sentral del av av den grafiske formen, har man vært henvist til å benytte de heraldiske fargene som er spesifikke nyanser av rødt, gult og grønt og metallene gull og sølv. Begrensningene gir merket en sterk og ren grafisk form. Merket egner seg for bruk i stor og liten målestokk og det finnes også i en sort/- hvitt-variant og i en strekvariant. Designprogram viser hvordan etatsmerket skal brukes i ulike sammenhenger slik at kriminalomsorgen nå er forankret i en grafisk helhet. 2

s grafiske profil HVA OMFATTES AV DESIGNPROGRAMMET Designprogrammet omfatter bruk av etatens logo på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Programmet gir retningslinjer for designelementer, farger og logobruk i alle sammenhenger, for eksempel postale trykksaker, lysark, publikasjoner og skilt. Designhåndboken er delt opp i kapitler som skal gjøre det lett å finne frem til nye bruksområder. Løse ark som settes inn i permen gjør det enkelt å supplere det antall sider som sendes ut i denne omgang og eventuelt justere/oppdatere de foreliggende. Permen gir også plass til at man kan sette inn konkrete eksempler på hvordan man bruker den på det enkelte tjenestested. Etatsmerket foreligger i digital form og på elektroniske maler som forenkler tilgjengeligheten og sikrer korrekt gjengivelse. s IT-tjeneste, KITT, står for distribusjon av elektroniske maler. BRUK AV DESIGNHÅNDBOKEN I designhåndboken finnes retningslinjer for og forklaring på hvordan de ansatte på hvert av de tre nivåene i kriminalomsorgen skal benytte kriminalomsorgens grafiske profil. Designhånboken skal bidra til å gjøre den visuelle profilen kjent på en konsekvent og gjennomarbeidet måte. Den består av mange enkeltelementer som danner en helhet. Det er viktig at eksemplene følges for å styrke som institusjon. ORD OG UTTRYKK I PROFILHÅNDBOKEN Logo er etatens navnetrekk, dvs. skjoldet og etatens navn. Heading er det samme som tittel. Subheading betyr mellomtittel. Brødtekst er den vanlige teksten i en trykksak. Typografi er formidling av et budskap gjennom tekst og evt. bilder. Typografi er et skriftbilde hvor valget av fonter danner den visuelle presentasjonen. Font betyr skrifttype. Innenfor skrifttyper finner vi antikva og grotesk skrift. Eksempler på antikva skrifter er Century Old Style og Times New Roman. Eksempler på groteskskrifter er Helvetica, Arial og Verdana. Punkt/pt. angir skriftstørrelse og linjeavstand. Skutt/skytning står ofte i sammenheng med punktstørrelsen på fonter. Det betyr linjeavstand og er mye brukt i den grafiske bransjen. Eks: Teksten er satt i 9 pt., skutt 14 pt., eller 9/14 pt. PMS, Pantone Matching System er spesialfarger. Fargene spesialtrykkes og blir ikke rasterert som 4-farger gjør. Benyttes ofte som ekstrafarge, 5. farge, eller ved færre farger enn 4. Trykkprosessen er mer kostbar enn 4-farger trykk. PMS er en internasjonal benevnelse. CMYK er prosessfarger som benyttes i en 4-fargerproduksjon. Fargene bygges opp av ulike kombinasjoner av cyan (C), magenta (M), gul (Y) og sort (K). Brukes alltid når det trykkes foto/ dias. CMYK er en internasjonal benevnelse. Mal er en grunnform for et dokument. Alle elektroniske dokumenter er basert på maler og innstillingene i malen bestemmer hvordan dokumentet skal se ut. 2

Gull = Pms 873 = cyan 20 / magenta 25 / yellow 60 Sølv = Pms 877 = sort 34 Blå = Pms 280 = cyan 100 / magenta 72 / sort 19 Rød = Pms 185 = magenta 91 / yellow 76 Sort = Pms Black = sort 100 Farger Bruk av farger Fargene i logoen skal alltid gjengis korrekt. De spesifiserte fargeverdiene må derfor alltid oppgis når logoen skal reproduseres. Ulike gjengivelsesmåter, f.eks papir eller metall, krever sine egne fargekoder. Trykksakproduksjon Fargene gjengis i spesialfarger (PMS) eller prosessfarger (CMYK). Trykkvaliteten på spesialfarger vil alltid være bedre enn på prosessfarger, men prosessfarger er rimeligere å trykke. 4-fargerproduksjon CMYK, dvs prosessfarger, benyttes i en 4-fargerproduksjon. Fargene bygges opp av ulike kombinasjoner av cyan (C), magenta (M), gul (Y) og sort (K). Ulik papirstruktur eller -fargetone vil gi fargeavvik. Det er ingen begrensning i bruk av farger på trykksaker ut over det som gjelder for bruk av farger i logoen til og at logoen alltid skal tre tydelig frem. 2

Verdana abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå 123456789 ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Verdana Bold abcdefghijklmnopqrstuvwx yzæøå 123456789 ABCDEFGHIJKLMNOPQ RSTUVWXYZÆØÅ Arial Verdana Kursiv abcdefghijklmnopqrstuvwx yzæøå 123456789 ABCDEFGHIJKLMNOPQ RSTUVWXYZÆØÅ abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå 123456789 ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Arial Bold abcdefghijklmnopqr stuvwxyzæøå 123456 ABCDEFGHIJKLMNOP QRSTUVWXYZÆØÅ Arial Italic / Kursiv abcdefghijklmnopqr stuvwxyzæøå 123456 ABCDEFGHIJKLMNOP QRSTUVWXYZÆØÅ Times New Roman abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå 123456789 ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Times New Roman Bold abcdefghijklmnopqrstuv wxyzæøå 123456789 ABCDEFGHIJKLMNO PQRSTUVWXYZÆØÅ Times New Roman Italic abcdefghijklmnopqrstuvwx yzæøå 123456789 ABCDEFGHIJKLMNOPQ RSTUVWXYZÆØÅ Typografi Verdana, Arial og Times New Roman er valgt til s typografi. De er standard for PC og lett tilgjengelige. Til postale elementer benyttes wordmaler som KITT distribuerer til serverne i etaten. Retningslinjer for oppsett, se under avsnittet for postale elementer. Fontene finnes også for Mac og kan bestilles hos fontleverandører. Arial Bold er headingfont i brosjyrer og andre publikasjoner. Times New Roman brukes i brødtekster. Se retningslinjer gitt for publikasjoner. Verdana Bold benyttes bl.a. i logonavnet, bunntekst på brev og til skilting. 2

Profilhåndbok for Typografi Logobruk

1 2 s sentrale forvaltning s sentrale forvaltning 3 s utdanningssenter KRUS s utdanningssenter KRUS s IT-tjeneste KITT s IT-tjeneste KITT Logo sentralt nivå 1. Overordnet logo etatsmerke Etatsmerket er overordnet logoen i versjonene for sentralt-, regionalt- og lokalt nivå. Etatsmerket benyttes i tråd med rettningslinjene i profilhåndboken på etatens brosjyrer, trykksaker, skilt, etc. 2. s sentrale forvaltning Logoen i denne utforming benyttes av s sentrale forvaltning. 3. KRUS og KITT Logo i denne utforming benyttes av KRUS og KITT. På postale trykksaker skal logoen settes på en linje, utover dette er det ikke satt føringer på bruk av en eller to linjer. 3

1 2 s sentrale forvaltning s sentrale forvaltning 3 s utdanningssenter KRUS s utdanningssenter KRUS s IT-tjeneste KITT s IT-tjeneste KITT s utdanningssenter KRUS s utdanningssenter KRUS Logo sentralt nivå sort/hvitt 1. Overordnet logo etatsmerke Etatsmerket er overordnet logoen i versjonene for sentralt-, regionalt- og lokalt nivå. Etatsmerket benyttes som etatsidentifisering på fakser, s/h originalmateriell og annonser. Logoen i strek kan benyttes på alle nivåer til elementer som trenger en enkel strek, f.eks. til stempel. 2. s sentrale forvaltning Sort/hvitt logoen i denne utforming benyttes på s/h trykksaker fra s sentrale forvaltning. 3. KRUS og KITT Logo i denne utforming benyttes på s/h trykksaker fra KRUS og KITT. Det er ikke satt føringer på bruk av sort/hvitt logo på en eller to linjer. Logo i strek kan benyttes på egnede elementer. 3

region øst region øst region nordøst region nordøst region sør region sør region sørvest region sørvest region vest region vest region nord region nord Logo regionalt nivå Logoen benyttes av s regionale kontorer. På postale trykksaker skal logoen settes på en linje, utover dette er det ikke satt føringer på bruk av en eller to linjer. 3

region øst region øst region nordøst region nordøst region sør region sør region sørvest region sørvest region vest region vest region nord region nord Logo regionalt nivå sort/hvitt Logoen i s/h benyttes på fakser, s/h originalmateriell og annonser. På postale trykksaker skal logoen settes på en linje, utover dette er det ikke satt føringer på bruk av en eller to linjer. 3

Ullersmo fengsel Ullersmo fengsel Ullersmo fengsel Kroksrud avdeling Ullersmo fengsel Kroksrud avdeling Buskerud friomsorgskontor Buskerud friomsorgskontor Buskerud friomsorgskontor Ringerike underkontor Buskerud friomsorgskontor Ringerike underkontor Verdal fengsel Logo lokalt nivå Over vises eksempler på 4-farger og s/h logo på lokalt nivå. Disse benyttes i tråd med retningslinjene i profilhåndboken på postale trykksaker, annonser etc. Streklogo kan benyttes på alle nivåer når man trenger en enkel strek. 3

Profilhåndbok for Postale elementer

Brev, konvolutter og visittkort På de neste sidene vises eksempler på de postale elementene. Brevark fortrykkes med skjoldet i 4-farger. Det er også utviklet maler for utkjøring fra printer med skjoldet i sort/hvitt. Wordmalene til brevarkene er formidlet til serverne i. Det er gjort i både bokmål og nynorsk versjon. På brev settes saksoverskrifter etc. i Times New Roman Bold. Fontstørrelsen bør være 2 pt. større enn brødteksten. Brødteksten settes i Times New Roman. Ideell fontstørrelse er 12 pt. Bunnteksten som settes inn på wordmalene, er i Verdana 8/10 pt. Det er valgfritt om man vil benytte ark med fortrykte logoskjold i 4-farger eller s/h brevhode til utkjøring på printer. Komplette s/hv maler for telefaks, notat m.m. er formidlet til serverne. 4

10 mm fra topp 18 mm fra topp 22 mm fra topp 24 mm fra side s sentrale forvaltning 42 mm fra side. Headline Mottaker Strategisk Design as Pontoppidansgate Adresse 7 0462 Postboks Oslo Att: Cecilie Bryn. De faste oppsett for brev er formidlet til serverne i. Følgende spesifikasjoner er brukt: Logoskjold fortrykkes i 4-farger. Logonavn i Verdana 10 pt. 100% sort tekst. Strek under kriminalomsorgen i 0,5 pt. Hvis det er flere linjer i logoen, settes første linje etter strek med 15 pt. linjeavstand. Påfølgende linjer settes med 11 pt. linjeavstand. Deres ref: Vår ref: Dato: 2000/3366 2000/04721-1 9. mai 2001 Sort strek ligger i malen Vedr.: Lorem ipsum dolor sit amet, dolore magna aliquam Ut wisi enim ad minim veniam, quis nostrud exerci Deres tation ref., ullamcorper vår ref. og dato suscipit ligger lobortis i malen nisl i ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis autem vel eum iriure dolor in hendrerit in vulputate velit esse molestie consequat, vel illum dolore eu Saksoverskrift feugiat nulla starter facilisis 105 at vero mm eros fra toppen et accum- og gait nulla facilisi. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat. Ut suscipit lobortis nisl ut aliquip ex ea commodo consequat. Verdana 9 pt. Selve referansene og datoen settes i Times New Roman 10 pt. 30 mm fra venstre side. Typografi: 14 pt Times New Roman Bold All tekst i 100% sort. Brødtekst settes i Times New Roman, 12 pt. Duis autem vel eum iriure dolor in hendrerit in vulputate velit esse molestie consequat, vel illum dolore eu feugiat nulla facilisis at vero eros et accumsan et iusto odio dignissim qui blandit praesent luptatum zzril delenit augue duis dolore te feugazim placerat facer possim assum. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat. Ut suscipit lobortis nisl ut aliquip ex ea commodo consequat. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet. Vennlig hilsen Grethe R. Fodstad rådgiver Sort strek settes i 0,5 pt. 273 mm fra topp og 20 mm fra venstre side. Lengde: 170 mm. Postale opplysninger settes i Verdana 8 pt med 10 pt. linjeavstand. 275 mm. fra topp. Tabulatorer er satt i venstre med h.h.v. 42 mm, 57 mm, 89 mm og 135 mm. Postadresse: Kontoradresse: Telefon: 22 24 55 01Saksbehandler: Postboks 8005 Dep. Akersgaten 42 Telefaks: 22 24 55 90 Grethe R. Fodstad 0030 Oslo Org.nr. 972 417 831 jd-arkiv-kriminalomsorgsavd@jd.dep.no Tlf. 22 24 55 88

22 mm 12 mm region sør Postboks 2166. 3103 Tønsberg. Rogaland friomsorgskontor Haugesund underkontor Postboks 481. 5501 Haugesund. Ullersmo fengsel Postboks 2. 2040 Kløfta. Konvolutter På alle konvolutter, uansett type, format eller nivå skal logoen plasseres 22 mm fra venstre side og 12 mm fra topp. Det er ikke lagt føringer på bruk av 4-farger eller s/h logo på konvolutter. 4

s utdanningssenter KRUS Oslo fengsel HARALD FØSKER direktør ARE HØIDAL direktør Postboks 6138 Etterstad, 0602 Oslo. Besøksadresse: Teisenvn. 5 Tlf 23 06 71 00. Faks 23 06 71 02. E-post harald.foesker@krus.no Postboks 9292 Grønland, 0134 Oslo. Besøksadresse: Åkebergvn. 11 Tlf 23 30 15 00. Faks 23 30 15 99. E-post region øst ELLINOR HOUM direktør Møre og Romsdal friomsorgskontor Kristiansund underkontor ANNE-MARGRETHE WAALER leder Postboks 9006 Grønland, 0133 Oslo. Besøksadresse: Urtegt. 9 Tlf 23 30 49 51. Faks 23 30 49 99. E-post Postboks 823, 6501 Kristiansund. Besøksadresse: Storkaia 9 Tlf 71 67 75 55. Faks 71 67 58 08. E-post region vest Horten fengsel Vadsø fengsel ANITA JENSRUD inspektør SIGMUND KORVANEN inspektør Langgt. 1, 3187 Horten. Tlf 33 07 18 00. Faks 33 07 18 01. E-post region sør Postboks 23, 9801 Vadsø. Besøksadresse: Dr. Skogholmsgt. 2 Tlf 78 94 11 00. Faks 78 95 14 78. E-post region nord Visittkort Visittkortene trykkes i 4-farger. Skjoldet er i 80% størrelse av originallogo og sentralt, regionalt og lokalt nivå settes i Verdana 9/13 pt. Utover 2 linjer er linjeavstanden 10 pt. Navn settes i Times New Roman Bold 9 pt. og tittel i Times New Roman kursiv 7 pt. skutt med 9 pt. Andre opplysninger settes i Verdana 6 pt. skutt med 8 pt. Visittkortets størrelse er 85 mm x 55 mm. 4

Profilhåndbok for Skilt

Skilt Utvendig skilting Utvendige skilt skal identifisere tjenestestedene i kriminalomsorgen. Skiltingen skal utføres i tråd med den grafiske profilen, dvs at etatsmerket og navn alltid følger malene som er utarbeidet for logo og tilhørende grafisk utforming av betegnelsene på enhetene i kriminalomsorgen. Etatsmerket finnes som original på CD som vedlegges en del av profilpermene. Kontakt evt. regionskontoret. holder til i svært varierte bygningsmessige lokaliteter og bygningene har ulik arkitektonisk utforming, karakter, størrelse og alder. Derfor må det tas nødvendige hensyn til lokale bygningsmessige forhold, dvs om skiltet skal plasseres på mur, gittergjerde, trehus, er plassert på egen bygning eller i bygning sammen med andre instanser, osv. Størrelsen på skilt må også tilpasses den enkelte fasade. Etatsmerket i metall kan være frittsående eller del av en metallplate. Logoskjoldet skal være uthevet fra bakgrunnen på store fasadeskilt, men kan trykkes på flat bakgrunn på enklere skilt. Fargene på etatsmerket følger retningslinjene i profilpermen: Gull Pms 873, Sølv Pms 877, Blå Pms 280, Rød Pms 185 og sort Pms Black. Bokstavene utformes i Verdana Bold, sort Pms Black. Platen utarbeides i børstet stål og må overflatebehandles for utendørs bruk. På de neste sidene finnes eksempler. Innvendig skilting Logo skal ikke benyttes på veivisningsskiltene inne i anstalten. Ved nye orienteringsskilt inne i anstaltene skal bokstavene utformes i Verdana Bold i sort på børstet stål eller stål bakgrunn. Sølv farge Pms 877 kan brukes i tilfeller der skiltet skal trykkes på papir. 5

Profilhåndbok for Publikasjoner

Generelt om publikasjoner Designmanualen gir føringer på en enhetlig profil på brosjyrer og foldere som utarbeides innen. Det typografiske uttrykket tilkjennegis med s overordnede logo og riktig fontbruk i headinger og i brødtekst. Farger og bilder kan brukes fritt så lenge logoen trer tydelig frem mot bakgrunnen. Når omfavnelsen fra skjoldet benyttes, skal den ikke gjengis i logofarger. s overordnede logo skal alltid vises på forsiden. I heading, eller på baksiden, skal det fremkomme hvem som er utgiver, f.eks. hvilken region eller hvilket fengsel. De følgende sider viser eksempler på utforming av brosjyrer, foldere, hefter og enkle brosjyreark. 6

Logoen plasseres minimum 15 mm fra toppen og i 100% størrelse på brosjyrer fra A5 og oppover. Denne bakgrunnen er satt med 10% sorte streker i 1 pt. på hvit bunn. Avstand mellom strekene er 1 mm. Omfavnelsen kan brukes som illustrasjonsbegrensning, som her. Forside Brosjyrer og hefter s overordnede logo skal alltid vises på forsiden. I heading, eller på baksiden, skal det fremkomme om trykksaken er utgitt av sentralt-, regionalt eller lokalt nivå, dvs. hvilken enhet. Heading settes i Arial Bold, fortrinsvis sentrert på arket. Annen tekst på forsiden settes i Arial Bold eller Normal i tydelig mindre punktstørrelse enn heading. Teksten på baksiden settes i Times New Roman. Unntaket er hvis teksten settes negativt, da brukes Arial. Brødteksten settes i Times New Roman. Overskrifter/titler og mellomtitler settes i Arial Bold. Når omfavnelsen brukes som symbol må den velges i andre farger enn logofargene. På de neste sidene vises eksempler på designutforming av brosjyrer og hefter. 6

Bakside Logoen plasseres minimum 15 mm fra toppen og i 80 % størrelse på brosjyrer mindre enn A5. Headingen er satt i Arial Bold, sentrert på siden. Omfavnelsen kan fylles med farger, som her. Logofargene kan ikke benyttes i illustrasjonen. Baksidetekst i Times New Roman viser hvem som er utgiver, dvs hvilken region, hvilket fengsel eller friomsorgskontor. Navn, evt. bestillingsnummer, og hvor man kan få flere eksemplarer opplyses også. Forside

På hefter plasseres logoen minimum 15 mm fra toppen. Heading settes i Arial Bold. Annen tekst settes i Arial med mindre skriftstørrelse enn heading. Bakgrunnen kan variere i farge, men da må skriftfargene følge fargeserien. Utgivelsesnummer og avsender settes på bånd, som vist her.

Logoen plasseres minimum 15mm. fra toppen. Logoen er i s/h og finnes på mal hos KITT. Heading settes i Arial Bold. Bilder må legges minimum 10 mm. inn fra sidene og bunn. Bildetekst settes i Arial med tydelig mindre skriftstørrelse enn heading. Enkel brosjyremal i Word format Det er laget en mal for utskrifter i sort/hvitt for Word. s overordnede logo skal alltid vises på forsiden. Det skal tydelig fremkomme hvilket nivå/hvilken enhet som er utgiver. Heading settes i Arial Bold, fortrinsvis sentrert på arket. Billedtekst, eller annen tekst på forsiden settes i Arial Bold eller Normal i tydelig mindre punktstørrelse enn heading. Mellom- og undertitler settes i Arial Bold. Brødteksten settes i Times New Roman. 6

Arial abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå 789 ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Arial Bold abcdefghijklmnopqr stuvwxyzæøå 123456 ABCDEFGHIJKLMNOP QRSTUVWXYZÆØÅ Arial Italic / Kursiv abcdefghijklmnopqr stuvwxyzæøå 123456 ABCDEFGHIJKLMNOP QRSTUVWXYZÆØÅ Times New Roman abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå 123456789 ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Times New Roman Bold abcdefghijklmnopqrstuv wxyzæøå 123456789 ABCDEFGHIJKLMNO PQRSTUVWXYZÆØÅ Times New Roman Italic abcdefghijklmnopqrstuvwx yzæøå 123456789 ABCDEFGHIJKLMNOPQ RSTUVWXYZÆØÅ Typografi For s trykksaker, dvs. brosjyrer, rapporter, etc, er det valgt ut standarfonter for PC. Titler og undertitler settes i Arial. Fontstørrelsen kan variere og kan godt sperres på bredden. Brødtekst og utheving av tekst settes med Times New Roman. Ideel fontstørrelse for brødtekst er 12 pt. Brødteksten i profilpermen er i Times New Roman 12 pt. Headingen på denne siden er i Optima Bold 18 pt. 6

Profilhåndbok for Annonser

1 s utdanningssenter KRUS Aspirantopptak Lorem ipsum dolor sitam et, consectetuer adipiscin elit, sed diamnonummy nibh euismod tincidunt ut. Logoskjold i s/hv 80% størrelse. Dolore magna aliquam, consectetuer adipiscing Logonavn settes elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laore i Verdana, 8/10 et pt. dolore magna aliquam erat volutpat. elit, sed diam 100% sort tekst. nonummy nibh euismod tincidunt ut laore Strek under logotekst i 0,5 pt. Ouis nostrud exerci tation ullamcorper suscipit lobortis nisl ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis autem vel eum iriure dolor in hendrerit in vulputate velit esse molestie consequat, vel illum dolore eu feugiat nulla facilisis at vero eros et accumsan et iusto odio dignissim qui blandit praesent luptatum zzril delenit augue duis dolore te feugait nulla Brødtekst settes facilisi. i Times New Roman, 9/11 pt. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat. Accumsan et iusto odio dignissim qui blandit praesent luptatum. s utdanningssenter KRUS Adresse: Teisenveien 5. Postboks 6138 Etterstad, 0602 Oslo. Tlf 23 06 71 00. Faks 23 06 71 02. Avsender settes i Arial Bold 8 pt, adressefeltet settes i Arial 7,5/9 pt. Sett en fin strek for å skille linjene. 100% sort ramme i 1 pt tykkelse Ingress settes i Times New Roman Bold, 8/10 pt. Heading settes i Arial Bold. 2 region nordøst Aliquam erat amet, conse ctetuer adipiscing elit, sed diam nonummy nibh euism tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat. Fengselsbetjent Ouis nostrud exerci tation ullamcorper suscipit lobortis nisl ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis autem vel eum iriure dolor in hendrerit in vulputate velit esse molestie consequat, vel illum dolore eu feugiat nulla faci lisis at odio dignissim qui blandit praesent luptatum zzril delenit augue duis dol. region nordøst Adresse: Skedsmogt. 5, Postboks 151, 2001 Lillestrøm. Tlf 64 84 71 50. Faks 64 84 71 99. Annonsemaler I annonser for f.eks. ledige stillinger eller aspirantopptak benyttes logo, skrifttyper og plassering som skissert i designmanualen. Fra og med 1. oktober 2001 overtar s regioner ansvaret for utlysing av ledige, uniformerte stillinger i fengslene. 7

Profilhåndbok for Elektroniske maler

#CCCC99 #CCCCCC #000099 #FF0000 #DACC6D #999999 #000066 #CC0000 Intranett og Internett s Intranett og de offisielle presentasjoner på Internett er under utvikling. Det benyttes logoer modifisert for bruk på elektroniske dokumenter. Fargene som er vist i bildet over er såkalte websikre og brukes kun på Internett og Intranett. Disse fargene egner seg ikke til trykking og vil derfor ikke være korrekt vist opp mot skjerm. Utforming av websidene skal alltid følge malen i designhåndboken når det gjelder logobruk, betegnelser og typografi. 8

PowerPoint- og lysarkmaler På PowerPoint- og lysarkmaler skal s overordnede logo alltid stå øverst til venstre. Avsender dvs. hvilken region eller enhet, settes inn på masterdokumentet. Bildebruk er valgfritt og teksten settes inn etter mastermalen. Bakgrunnen foreligger i 2 utgaver. En utgave har omfavnelsen på lys grå bunn og en har kun hvit bunn. Bakgrunnene og PowerPoint filer for distribueres via CD og fordeles fra regionene. 8

Profilhåndbok for Bekledning

Alle streker i skjold i sort Pull inni krone i rødt Arm og bakgrunn i sølv Krone og arm i gull Tekst og bunn i blått Bekledning Fengselsvesenets uniformsordning rammestyres av Uniformsreglementet. I henhold til det reglementet er det opprettet et uniformsutvalg som koordinerer gjennomføringen av etatens uniformsordning. Dagens uniform og uniformsmerke videreføres inntil videre. Spørsmål knyttet til nytt etatsmerke på uniform skal utredes. Det er derfor ikke avgjort om den nye etatslogoen også skal tas i bruk på uniformene. Vi viser over en illustrasjon av hvordan det nye etatsmerket kan se ut på stoffmerke. Logoen til settes på sølvgrå bunn omringet av en gullkant. Når merket syes på uniformene skal det brukes en tråd som har samme farge som sølvbunnen, og som syes så tett til gullkanten som mulig. Ved produksjon skal fargene på stoff og tråd være tilnærmet lik logofargene. Fargene som benyttes i logoen er: Gull = Pms 873 = cyan 20 / magenta 25 / yellow 60 Sølv = Pms 877 = sort 34 Blå = Pms 280 = cyan 100 / magenta 72 / sort 19 Rød = Pms 185 = magenta 91 / yellow 76 Sort = Pms Black = sort 100 9

Profilhåndbok for Diverse