Retningslinjer for Universitetet i Agders visuelle profil

Transkript

1 Manual Retningslinjer for Universitetet i Agders visuelle profil 1. utgave august 2007

2 d Gru n n e le m e n t e r Spørsmål om Universitetet i Agders visuelle profil kan rettes til universitetets formidlingsavdeling. Avdelingen gir også informasjon om maler og annet tilgjengelig materiell.

3 Forord Universitetet i Agders visuelle profil skal reflektere det nye universitetets særpreg og verdier på en samlet og helhetlig måte. Den visuelle profilen skal være en ramme for hvordan universitetet skal kommunisere eksternt og internt. 1 Universitetet i Agder er et nytt universitet, nyskapende, preget av mangfold og åpenhet. Den visuelle profilen skal reflektere institusjonens rolle som et moderne europeisk universitet, en utdannings- og forskningsinstitusjon med et bredt fagmiljø med regional forankring og internasjonal orientering. Universitetets profil skal være tydelig, både innad og utad. En tydelig og sterk identitet vil bidra til å skape engasjement og stolthet for institusjonen. Denne profilmanualen gir retningslinjer for de visuelle rammene for universitetets kommunikasjon. Ved Universitetet i Agder skal alle avdelinger og enheter følge retningslinjene for den visuelle profileringen, for å signalisere ryddighet og kvalitet, enhetlig og konsekvent kommunikasjon. Torunn Lauvdal rektor

4 Ordliste A4 Standardformat for de fleste kontortrykksaker (brevark, telefaks, osv.). Mål: 210 x 297 mm. A5 Halvparten av A4. Mål: 148 x 210 mm Brødtekst Skrifttypen som benyttes til hovedmengden av tekst. CMYK Fargene cyan, magenta, gul og sort benyttet for å gjengi «alle» farger i 4-fargetrykk. Font Generell benevnelse for skriftfamilier. Eks. Times, Helvetica osv. Grid Underliggende riss eller aksenett av hjelpelinjer som teksten og grafikken plasseres i forhold til. Grunnelementer Byggeklossene i profilprogrammet. Hex (#) Tallsystem for angivelse av farge på skjerm. Brukes oftest i forbindelse med internett. Ingress Sammenfatning som innleder hovedtekst. Som oftest uthevet i forhold til brødteksten. Layout Plassering av bilder og tekst i forhold til hverandre. Linjeavstand Avstand mellom linjene i en tekst, målt i punkter. Logo Navnetrekk eller kombinasjon av symbol og navnetrekk, med unik utforming, som formidler bedriftens navn og identitet. Logoen er den viktigste visuelle identifikasjonen av en bedrift og gir hurtig gjenkjennelse. Mal Retningslinjer for plassering av elementer og bruk av typografi. Navnetrekk Navnetrekk er det offisielle og juridiske navn på universitetet, skrevet eller utformet på en bestemt måte. Oppløsning Angir hvor mange bildepunkter (piksler) det er på et oppgitt mål. Ofte angitt som dpi (dot per inch). Et lavoppløslig bilde vil ha 72 dpi eller 96 dpi (skjermoppløsninger). Et bilde som skal benyttes til en trykksak bør ha 300 dpi. PMS Pantone Matching System et fargesystem som benyttes i grafisk produksjon. Profil Alle elementer som tilsammen utgjør en grafisk identitet. Punkt Måleenhet for å beskrive skriftstørrelser. Et punkt tilsvarer ca 0,35 mm. RGB Tre-fargersystem med lys (Rødt Grønt Blått) for fremstilling av farge på skjerm, f.eks i PowerPoint, Word, Excel. RGB-farger bør ikke benyttes i trykksaker, da fargene ikke vil vises korrekt. Satsspeil Området på trykksaken som er satt av til bilder og tekst. Skriftgrad Skriftstørrelse oppgitt i punkter, ofte i kombinasjon med linjeavstand, f.eks. 10/12 pkt. = 10 punkts skriftstørrelse med 12 punkts linjeavstand. Skriftsnitt Det norske ordet for font, men benyttes også som generell betegnelse på de forskjellige «medlemmene» av en font/skrift-familie. Eks. bold, kursiv, normal etc. Spalte Kolonne eller rubrikk som kan benyttes til bilder og tekst. Sperring Ekstra avstand mellom hver enkelt bokstav eller tegn. Symbol Illustrert del av logoen (søyle og bølge). Utfallende Bilde- eller fargeflater som går helt ut til kanten av papiret/formatet. Vekt Skriftens tykkelse i forhold til høyden. Beskrives som oftest med de engelske betegnelsene Light, Book, Medium og Bold. Versaler STORE bokstaver.

5 Innhold Del 1) Om profilen Profil- og kommunikasjonshierarki > side 6 Del 2) Grunnelementer Symbol > side 9 Navnetrekk > side 10 Logo > side 11 Logo, tillatte variasjoner > side 12 Logo, spesialbruk > side 13 Avsenderhierarki, samarbeidsprosjekter > side 14 Farger > side 16 Typografi > side 18 Layoutsystem > side 20 Papir > side 22 Del 3) Profilelementer Bildebruk > side 24 Grafiske elementer > side 26 Del 4) Kontortrykksaker Brevark > side 30 Telefaks > side 33 Notat > side 36 Referat > side 39 Visittkort > side 42 Konvolutter > side 44 Mappe > side 46 Fortrykte ark > side 47 Master- og bacheloroppgaver, omslag > side 48 Vitnemål > side 50 Vitenskapelige poster > side 52 Del 5) Kommmunikasjonstrykksaker Hovedbrosjyre > side 56 Småbrosjyre > side 58 Forskningsrelatert publikasjon > side 60 Del 6) Annonser Stillingsannonse > side 68 Merkevareannonse > side 70 Enkeltstudier > side 71 Generell studierekruttering > side 72 Konserter/arrangementer > side 73 Del 7) Skjermbasert kommunikasjon Internett > side 75 PowerPoint > side 76 Del 8) Andre profilbærende elementer Stand > side 78 Roll-up > side 79 Nøkkelkort > side 80 Profilartikler > side 81 Skilting > side 82 3

6

7 Del 1 Om profilen Den visuelle profilen må ivareta det seriøse, men også formidle verdiene toleranse, dialog, inkluderende, åpenhet og mangfold. En konsekvent bruk av profilmanualen vil bidra til å skape en helhetlig visuell profil. De presenterte retningslinjene viser hvordan dette best gjøres. Manualen er ingen tvangstrøye, men et verktøy med mange muligheter. En fornuftig bruk av retningslinjene vil åpne kreative muligheter.

8 Profil- og kommunikasjonshierarki 6 Om P rof ile n Målgrupper Universitetet i Agder har ulike målgrupper og ulike avsendere. Hovedmålgruppen er utdanningssøkende ungdom og deres foresatte, samt studentene ved universitetet. Kommunikasjon som rettes mot denne målgruppen skal preges av modernitet og dynamikk, samtidig skal den vitenskapelig tyngden ivaretas. Kommunikasjonen mot ansatte, forskere og samarbeidspartnere bør i særlig grad underbygge faglig tyngde. Universitetet i Agder skal generelt være preget av at det er et nytt universitet, mer opptatt av fremtid enn fortid, og av det moderne, ungdommelige og urbane. Utforming av alt markedsmateriell skreddersys mot den aktuelle målgruppen. Målgrupper: Marked Utdanningssøkende ungdom og foresatte (hovedmålgruppe) Studenter ved universitetet (hovedmålgruppe) Samarbeidspartnere Ansatte Medarbeidere Potensielle ansatte Samfunn Allmennheten/arbeidsliv Media Eiere Forvaltningsorganer/ beslutningstakere Profil- og kommunikasjonshierarki Profilhierarkiet gir struktur til de ulike kommunikasjonsflatene i henhold til formål, målgrupper og målsetning. De tilgjengelige ressursene utnyttes effektivt i forhold til et slikt hierarki. Det er ikke alltid nødvendig med kostbare løsninger når en enklere publikasjon kan formidle budskapet like godt. På denne måten styres ressursene til virksomhet der en større satsing og målretting er nødvendig. Bekreftende funksjon Kommunikasjonsflatene som bekrefter Universitetet i Agder som avsender skal ha en nøktern utforming og baseres på faste maler. Bildebruk er en del av et fast oppsett eller brukes som informativ illustrasjon til teksten. Promoterende funksjon Der kommunikasjonen skal overbevise og begeistre viktige målgrupper, må den dramatiseres og målrettes. Konsept og dramatisering av denne utvikles i henhold til målsettinger og målgrupper. Overordnede retningslinjer for profilen følges, men det legges opp til fleksibilitet i dramatisering, virkemidler og utforming. Hovedformålet med denne type kommunikasjon er å gi posisjon til Universitetet som et foretrukket studiested, samarbeidspartner eller kompetansemiljø. Publikasjonshierarki Grupper av brosjyremateriell med like bruksområder kan ha behov for å vise slektskap. En del av planleggingsfasen for alle brosjyrer bør være å vurdere plassen i publikasjonshierarkiet, og hvordan brosjyren forholder seg til annet markedsrettet materiale.

9 Bekreftende Promoterende 7

10 Del 2 Grunnelementer En visuell profil er et sett med enkeltelementer som benyttes i samspill med hverandre. Grunnelementene består av logo og logobruk, farger, typografi og grid. Merkevarestruktur og avsenderhierarki er også viktige deler av profilens grunnelementer. Retningslinjene skal sikre at grunnelementene benyttes konsekvent. Profilens gjennomslagskraft er avhengig av at brukerne setter seg inn i hvordan profilen anvendes.

11 Symbol Symbolet til Universitetet i Agder er en videreutvikling av Høgskolen i Agders tidligere symbol. Det består av to elementer: søylen og bølgen. Søylen Symbolets søyle er en forenkling av en jonisk søyle. Den joniske søylen ble utviklet i det østlige Hellas; de eldste kjente eksemplarene er fra Smyrna, omlag 600 f.kr. Søylen symboliserer det opphøyde, kunnskap og vitebegjær, og føyer seg inn i det tradisjonelle universitetets uttrykk. Søylen er solid og står støtt. 9 Gru n n e le m e n t e r Bølgen I kontrast til den solide søylen står bølgen. Bølgen symboliserer kraft og dynamikk, og underbygger de brytningene som skal finnes ved et universitet. Bølgen knytter også an til regionens tilknytning til havet og dens internasjonale orientering. Navnet Agder Symbolet henter også innhold fra den historiske betydningen av navnet Agder. Man finner det i ordet «egede» (gl. eng./gl. tysk) som betyr harv eller kant, eller i overført betydning: landet som springer fram, landet som pløyer havet. Betydningen står også å finne i ordet «agi» (gl. norsk) som betyr uro eller sjøgang: Agder landet som pløyer det urolige havet. Farger Symbolets røde farge er valgt med tanke på verdiene dynamikk og drivkraft. Samtidig bygger den dyp røde tonen på en lang tradisjon innenfor universitetsverdenen, der røde segl historisk har fått stå som det ytterste symbol på en utdanningsinstitusjon.

12 Navnetrekk 10 Gru n n e le m e n t e r Navnetrekk er det offisielle og juridiske navn på universitetet, skrevet eller utformet på en bestemt måte. Navnetrekket skal alltid anvendes sammen med symbolet. Fonten benyttet i navnetrekket heter Conduit. Conduit er tegnet i nyere tid, og er valgt for å harmonere med symbolet. Navnetrekket er satt i versaler for å underbygge symbolets soliditet og kraft. Fonten Conduit vises i sin helhet på side 19. Navnetrekket er satt i en nøytral gråtone. Fargen komplimenterer symbolet og fremhever det. Se side 17 for korrekte fargeverdier.

13 Logo Symbolet og navnetrekket kalles logo. Logoens viktigste funksjon er rask og effektiv identifikasjon av universitetet. Effektiviteten vil være avhengig av konsekvent og korrekt bruk av logoen. Logoens utseende, proporsjoner og farger skal ikke endres, og det er kun variantene vist på side 12 som kan benyttes. Dette gjelder også avstanden mellom symbolet og navnet, og mellom de enkelte bokstavene i navnet. Hovedregelen er at symbolet og navnet aldri skal skilles fra hverandre. 5 mm 15 mm 10 mm 11 Gru n n e le m e n t e r Prinsipp for plassering og størrelse av logo Logoen skal alltid vises på forsiden av trykksaken. Som grunnregel plasseres den i det øvre venstre hjørnet, med en avstand på 5 mm til venstrekant/fals og 15 mm til toppen av siden. Hvitt omriss på symbolet skal medregnes. Logoen har en fast størrelse (10 mm i høyden) på formatene mellom A4 og A5. På noen applikasjoner, som f.eks. postale trykksaker, gjelder egne regler for plassering av logo. På mindre formater, som f.eks. annonser og nøkkelkort, er logoen skalert ned i størrelse for å harmonisere med øvrige elementer. Spesifikasjoner for de enkelte applikasjonene presenteres på aktuell side og ligger definert i malene. Beskyttelsesområde Logoen har et definert beskyttelsesområde hvor det ikke skal forekomme andre elementer. Området tar utgangspunkt i høyden på bokstavene i navnetrekket. Høyden kalles x. Minimumavstanden til tekst og andre elementer skal ikke være mindre enn 1 x. x x Beskyttelseområdet rundt logoen skal ikke være mindre enn høyden på bokstavene (merket x) x

14 logo Tillatte varianter 12 Gru n n e le m e n t e r Såfremt det er mulig skal logo alltid vises i farger. Der antall farger er begrenset, er det likevel tillatt å benytte de variantene som er vist her. Disse variantene skal kun vises på ensfarget bakgrunn. Der positiv logo benyttes skal det alltid være på lys, fortrinnsvis hvit, bakgrunn. På bilde og på profilfargene benyttes i hovedsak negativ versjon av logoen. Det er ikke tillatt å vise logoen i toner av fargene eller i gråtoner. Dersom bruksområdet gjør det vanskelig å gjengi logoen som spesifisert, ta kontakt med universitetets formidlingsavdeling. Monolittisk struktur Monolittisk visuell identitiet innebærer at alle organisasjonens enheter flagger samme symbol. Differensiering skjer kun ved tekst. Det er utarbeidet et eget oppsett for logo med fakultetsnavn Logo nivå 2. Disse skal brukes for å synliggjøre fakultetene. Logo nivå 2 finnes tilgjengelig som varianter i farger og sort. Alle tillatte varianter av logo er også tilgjengelig som engelsk utgave. Bruk av logo Logoen skal benyttes på materiell som inneholder offisiell informasjon og som i tjenestesammenheng gjøres tilgjengelig av ansatte som opptrer på vegne av Universitetet i Agder. Studenter kan benytte universitetets logo etter spesiell tillatelse. I tvilstilfeller kontaktes formidlingsavdelingen. positiv > til bruk på hvit eller lys bunn negativ > til bruk på farget (mørk) bunn svart/hvit I positiv > til bruk på hvit eller lys ensfarget bunn svart/hvit I negativ > til bruk på mørk ensfarget bunn nivå 2 I med fakultetsnavn > til bruk ved synliggjøring av fakulteter

15 logo spesialbruk Det er utarbeidet en versjon av logoen i Grå PMS 430 til spesialbruk på profilartikler. Denne benyttes som et ensfarget alternativ hvor det er ønskelig med en dempet produktmerking. Det finnes også en spesialversjon av logoen i ensfarget hvit som lar bakgrunnsfargen skinne gjennom. Denne benyttes kun på mørk ensfarget bakgrunn. Disse variantene av logoen bør brukes med måtehold og kun etter godkjenning fra formidlingsavdelingen. grå PMS 430 > til spesialbruk på lys ensfarget bunn 13 Gru n n e le m e n t e r ensfarget I Hvit > til spesialbruk på mørk ensfarget bunn

16 Avsenderhierarki samarbeidsprosjekter 14 Gru n n e le m e n t e r For å sikre avsenderens tydelighet og rolle er det utarbeidet retningslinjer for samarbeidspartnere. Universitetet i Agder som hovedavsender Der Universitetet i Agder er hovedavsender skal publikasjonen følge universitetets visuelle profil. Her benyttes kun universitetets logo. Samarbeidspartner vises som underordnet og settes i kontekst, f.eks. i en kort forklarende tekst på baksiden eller i kolofonen. Universitetet i Agder som likeverdig partner Der Universitetet i Agder er likeverdig partner skal publikasjonen/prosjektet ha en egen identitet. Her er det prosjektet som skal profileres. Samarbeidspartnernes profiler skal derfor ikke benyttes, men samarbeidspartneres logoer skal likestilles. Universitetet i Agder som bidragsyter Der Universitetet i Agder er bidragsyter skal universitetet underordnes samarbeidspartners profil, men regler for reproduksjon av Universitetet i Agders logo følges. Universitetet i Agder som hovedavsender

17 Universitetet i Agder som likeverdig partner Samarbeidsprosjekt med likeverdige partnere hvor prosjektet profileres er ikke inn under AU eller samarbeidspartners profil 15 Gru n n e le m e n t e r

18 Farger 16 Gru n n e le m e n t e r Fargepaletten til Universitetet i Agder skal anvendes etter bestemte regler i all utadrettet virksomhet. Dette bidrar til å skape en gjenkjennbar identitet for universitetet. Logofarger Logofargene benyttes kun på logoen og er valgt for å underbygge logoens tyngde og seriøsitet. Profilfarger Universitetet i Agders profilfarger er med på å skape et særeget og naturlig uttrykk. Fargene bør velges i samspill med foto, og fargekombinasjoner lages ved å sette sammen nøytrale toner med sterkere farger. Tilleggsfarger Det er utviklet en tilleggspalett som består av lysere nyanser av fire av profilfargene. Disse benyttes i henhold til gjengitte prosenter for å komplementere profilfargene. Fargegjengivelse Riktig fargegjengivelse er viktig for gjenkjennelse av profilen. Dette sikres gjennom bruk av internasjonale systemer. For trykkprosesser som offsett- og silketrykk benyttes Pantone Matching System (PMS) og 4- farge trykk (CMYK). PMS brukes i hovedsak for en- og tofargetrykk. For bruk på skjerm gjelder RGB og Hexpaletten. De forskjellige systemene vil ikke frembringe nøyaktig de samme fargenyansene, men utvalget er gjort med omhu for å gi en så jevn opplevelse av fargene som mulig. Eksempel på fargekombinasjoner. Nøytrale toner settes sammen med sterkere farger.

19 LOGOFARGER 17 Gru n n e le m e n t e r Logo-rød PMS 187 CMYK 8/100/79/28 RGB 167/25/48 HEX A71930 Logo-grå PMS 430 CMYK 33/18/13/40 RGB 129/138/143 HEX 818A8F PROFILFARGER Blå PMS 7468 CMYK 90/18/7/29 RGB 0/117/154 HEX 00759A Blågrå PMS 5435 CMYK 31/8/6/11 RGB 166/188/198 HEX A6BCC6 Brun PMS 7504 CMYK 17/36/47/38 RGB 145/120/91 HEX 91785B Orange PMS 716 CMYK 0/63/99/0 RGB 236/122/8 HEX EC7A08 Rød PMS 186 CMYK 2/100/82/6 RGB 198/12/48 HEX C60C30 Tilleggsfarger 50% 60% 50% 50% 25% 30% 25% 25% 10% 15% 10% 10% Blå lyse toner Brukes i 50%, 25% eller 10% Blågrå lyse toner Brukes i 60%, 30% eller 15% Brun lyse toner Brukes i 50%, 25% eller 10% Orange lyse toner Brukes i 50%, 25% eller 10%

20 Typografi 18 Gru n n e le m e n t e r For å oppfylle både tekniske og profilerende krav benyttes tre skrifttyper i universitetets profilprogram: Conduit, Times og Verdana. Profilfont For å skape en sterk profil er det valgt å bruke Conduit som den profilerende fonten. Denne skrifttypen brukes i produksjon av kataloger, brosjyrer, annonser osv. Conduit er ikke en standard PC-font, den må kjøpes inn av de miljøer som produserer eksternt markedsmateriell. Conduit Conduit ble designet i 1997 av Mark van Bronkhorst og er utviklet med utgangspunkt i tradisjonell skilttypografi. Conduit er en høyt lesbar sans serif skrifttype. Vektene som benyttes er Bold og Light, i tillegg kan Light Italic brukes ved behov. For å tilføre særpreg og modernitet til profilen skal hovedtitler settes i versaler. Når versaler benyttes bør det legges inn noe sperring i typografien for å oppnå god lesbarhet. Erstatningsfonter Times Til bruk i interne maler og korrespondansemateriell (word) benyttes Times. Fontene benyttes også som brødtekst i skriftserien og andre bøker for å sikre optimal lesbarhet for lengre tekster. Denne skriftypen er tilgjengelig for alle ansatte på universitetet. Verdana Til bruk i elektroniske publikasjoner benyttes Verdana. Denne skriftypen er tilgjengelig for alle ansatte på universitetet. Verdana er tegnet med tanke på maksimal lesbarhet på skjerm og benyttes på internett, intranett og i PowerPoint.

21 Profilfont abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå Conduit Bold abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå Conduit Light abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå Conduit Light Italic 19 Gru n n e le m e n t e r Erstatningsfonter abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå Times Bold abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå Times abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå Times italic abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå Verdana Bold abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå Verdana

22 LAyoutsystem 20 Gru n n e le m e n t e r Et system er utarbeidet for konsekvent plassering av elementer. Dette tar utgangspunkt i en hvit T-form som deler formatet i to flater. Disse flatene benyttes til bilder eller farger og som bakgrunn for typografi. Størrelsen på T-formen tilpasses etter formatet på den aktuelle applikasjonen, men det innbyrdes forholdet mellom de hvite stolpene i T-formen skal ikke forandres. 10 mm 3 mm Konsekvent bruk av layoutsystemet gir høy gjenkjennelseseffekt av universitetets materiale. Typografi Titler og annen profilbærende tekst kan brukes horisontalt eller vertikalt. Egne spesifikasjoner gjelder for plassering av disse. Det er utarbeidet et fleksibelt system for plassering av horisontal typografi på forskjellige type formater. Se regler for dette på motsatt side. Logoplassering Logoen plasseres konsekvent på forsiden av alle UiAs publikasjoner. Så sant det er mulig benyttes logoen i farger og i standard størrelse (10 mm i høyden). For mer utfyllende prinsipper for plassering og størrelse av logo, se side 11. Tykkelse på hvite striper. 15 mm Logohøyde: 10 mm 5 mm Plassering av logo.

23 21 8 mm 15 mm Gru n n e le m e n t e r Plassering av vertikal tittel. 5 mm Plassering av horisontal tittel. Trekk diagonaler til midten av formatet. Trekk diagonalen for hele formatet. En vannrett linje i skjæringpsunktet mellom diagonalene er utgangspunktet for plassering av tekst.

24 papir 22 Gru n n e le m e n t e r For å oppnå best mulig fargegjengivelse på trykksakene, er papirvalget viktig. Anbefalt papir skal brukes i størst mulig grad. I tilfelle dette ikke lar seg gjøre kontaktes formidlingsavdelingen for godkjenning av alternativ. I produksjon av trykkmateriell til Universitetet i Agder skal det fortrinnsvis benyttes hvitt papir med en matt bestrøket overflate. Denne typen papir gir en god gjengivelse av farger og bilder, samtidig som teksturen ikke oppleves som glatt og glanset. Her anbefales papiret Artic the Volume. Hovedbrosjyre: innmat 100 gram, omslag 200 gram. Småbrosjyre: 150 gram. Postale trykksaker trykkes på ubestrøket papir. Her bør det velges en hvit nøytral papirkvalitet. Det anbefalte papiret er Munken Polar. Brevark og fortrykte ark: 100 gram. Visittkort: 240 gram. Omslag masterog bacheloroppgaver: 150 gram. Miljømerking Universitetet i Agder ønsker å ha en miljøvennlig profil og har tatt hensyn til dette i valg av anbefalte papirtyper. Ved valg av leverandører og materialer bør det så langt som mulig sikres at krav til miljømerking oppfylles.

25 Del 3 Profilelementer Profilelementene gir særpreg til de enkelte publikasjonene. Viktige profilelementer vil være bildebruk og dramatisering. Kjernen i dramatiseringen er sammenstillingen av bilder. Disse bør utfylle hverandre og gi assosiasjoner til historier.

26 Bildebruk 24 P rof ile le m e n t e r Universitetet i Agder bygger opp en egen bildesamling. Formidlingsavdelingen kontaktes ved behov for bilder fra samlingen. Fotostil Fotostilen skal reflektere Universitetet i Agders verdier og sikre at institusjonen oppnår et unikt og gjenkjennelig uttrykk. Det skal legges vekt på ekte, ærlige og uformelle bilder med sterk komposisjon, hvor motivet er enkelt og miljøet naturlig. All bildebruk skal gi et tydelig budskap. Utradisjonelle utsnitt kan gi inntrykk av dynamikk og bevegelse. Drama kan skapes gjennom å sette bilder mot hverandre. Dypetsede bilder kan benyttes for å skape en kontrast og bevegelse i layouten. Dramatisering Det grafiske oppsettet tilrettelegger for historiefortellinger og gir rom for dramaturgi i løsningene. Historier skapes ved å bruke bilder med en uventet komposisjon, la bildet fortsette fra en side over til den neste, eller ved å sette bilder opp i mot hverandre. Ved å spille på kontraster, nært mot fjernt, skarpt mot uskarp, skapes dynamikk. Uventede løsninger vil skape nysgjerrighet hos mottakeren og skape engasjement.

27 25 P rof ile le m e n t e r Eksempel på bilder som benytter utradisjonell komposisjon. Ved å spille på kontraster, nært mot fjernt, skarpt mot uskarp, skapes dynamikk. Eksempel på uformelle bilder med sterk komposisjon, hvor motivet er enkelt og miljøet naturlig. Ved å bruke bilder med en uventet komposisjon, la bildet fortsette fra en side over til den neste eller sette bilder opp i mot hverandre kan vi skape historier

28 grafiske elementer 26 P rof ile le m e n t e r Det er utviklet profilelementer som i kombinasjon med bilder, farger og typografi gir særpreg til de enkelte produktene og binder dem sammen visuelt. På neste side vises eksempel på dette. Klammer, piler og store tall kan benyttes for å strukturere innhold og markere informasjon. Det er kun elementer fra profilfonten Conduit som skal benyttes til dette. Streker gir assosiasjoner til presisjon og nøyaktighet. Disse kan brukes til å markere viktig tekst eller dele opp informasjon.

29 STUDERE PÅ SØRLANDET? 27 Ut wisi enim minim veniam, quis nostrud exerci tation ullamcorper suscipit lobortis nisl ut aliquip commodo. P rof ile le m e n t e r Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat. Ut wisi enim ad minim veniam, quis nostrud exerci tation ullamcorper suscipit lobortis nisl ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis autem vel eum iriure dolor in hendrerit in vulputate velit esse molestie consequat, vel illum dolore eu feugiat nulla facilisis at vero eros et accumsan et iusto odio dignissim qui blandit praesent luptatum zzril delenit augue duis dolore te feugait nulla facilisi. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat.

30 diagrammer 28 Diagrammer, tabeller og grafiske fremstillinger benyttes ofte og er derfor viktige elementer i profilen. Utformingen tar utgangspunkt i grunnelementene og benytter de samme virkemidler som øvrige grafiske elementer. Graderinger, skyggeeffekter eller 3D-effekter skal ikke benyttes. P rof ile le m e n t e r Farger Profilfargene eller definerte toner av disse skal alltid benyttes i fremstillingene. Se side 17 for fargespesifikasjoner. Typografi I brosjyrer, kataloger og tilsvarende trykket materiell skal profilfonten Conduit benyttes. På PowerPoint, internett og andre elektroniske dokumenter brukes Verdana. For internt bruk er det utarbeidet Excel-maler for utforming av diagrammer.

31 29 Gru n n e le m e n t e r Del 4 Kontortrykksaker Alt forhåndstrykket materiell, og alle malbaserte dokumenter som benyttes til korrespondanse, kaller vi kontortrykksaker. Kontortrykksaker bestilles sentralt. Kontakt formidlingsavdelingen.

32 brevark 30 Brevark skal gjenspeile seriøsitet og tydelighet. All informasjon skal fremtre enkelt og logisk, og være så selvforklarende som mulig. Med dette menes at mottakeren raskt forstår innhold og avsender. Kon tortry k k s a k e r På påfølgende sider finnes eksempel på brevark side 1 og 2 med spesifikasjoner for tekstoppsett. Maler for tekstbehandling Brevarket er tilgjengelig som maldokument for tekstbehandling. Det er utarbeidet to varianter av malen: norsk brevark og engelsk brevark med logo nivå 1. Malene kan skrives ut på forhåndstrykket brevark eller med forhåndsdefinert logo i word. Fortrykte brevark Fortrykte brevark skal trykkes med farger i Pantone Matching System (PMS). Maler for produksjon av disse finnes hos formidlingsavdelingen.

33 brevark side 1 30 mm 115 mm 160 mm 181 mm 31 Kon tortry k k s a k e r Navn og Etternavn Times Roman 11/14 pkt. Gateadresse og nummer Postnummer og By En blanklinje Land og kode Dato: 13. november 2006 Deres ref.: AEH Vår ref.: HH / En blanklinje Saksbehandler: Navn O Etternavn epost@uia.no Besøksadresse: Gimlemoen 25A Direkte Faks Times Roman 8/10 pkt. 40 mm Dette er en tittel Times Bold 11/14 pkt. En blanklinje Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat. Ut wisi enim ad minim veniam, quis nostrud exerci tation ullamcorper suscipit lobortis nisl ut aliquip ex ea commodo consequat. En blanklinje mellom avsnitt Duis autem vel eum iriure dolor in hendrerit in vulputate velit esse molestie consequat, vel illum dolore eu feugiat nulla facilisis at vero eros et accumsan et iusto odio dignissim qui blandit praesent luptatum zzril delenit augue duis dolore te feugait nulla facilisi. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat. 94 mm Ut wisi enim ad minim veniam, quis nostrud exerci tation ullamcorper suscipit lobortis nisl ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis autem vel eum iriure dolor in hendrerit in vulputate velit esse molestie consequat, vel illum dolore eu feugiat nulla facilisis at vero eros et accumsan et iusto odio dignissim qui blandit praesent luptatum zzril delenit augue duis dolore te feugait nulla facilisi. Ut wisi enim ad minim veniam, quis nostrud exerci tation ullamcorper suscipit lobortis nisl ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis autem vel eum iriure dolor in hendrerit in vulputate velit esse molestie consequat, vel illum dolore eu feugiat nulla facilisis at vero eros et accumsan et iusto odio dignissim qui blandit praesent luptatum zzril delenit augue duis dolore te feugait nulla facilisi. Times Roman 11/14 pkt. To blanklinjer Med vennlig hilsen Tre blanklinjer Navn og Etternavn Tittel En blanklinje Enhet for utdanning 263 mm UNIVERSITETET I AGDER SERVICEBOKS KRISTIANSAND TELEFON FAKS ORG.NR MVA postmottak@uia.no

34 brevark side 2 30 mm 181 mm 32 Kon tortry k k s a k e r Fortsettelse fra førrige side Times Roman 11/14 pkt. En blanklinje mellom avsnitt Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat. Ut wisi enim ad minim veniam, quis nostrud exerci tation ullamcorper suscipit lobortis nisl ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis autem vel eum iriure dolor in hendrerit in vulputate velit esse molestie consequat, vel illum dolore eu feugiat nulla facilisis at vero eros et accumsan et iusto odio dignissim qui blandit praesent luptatum zzril delenit augue duis dolore te feugait nulla facilisi. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat. 40 mm 263 mm UNIVERSITETET I AGDER SERVICEBOKS KRISTIANSAND TELEFON FAKS ORG.NR MVA postmottak@uia.no

35 Telefaks På grunn av tekniske krav til overføring brukes logoen og skriften i sort på telefaks. På påfølgende sider finnes eksempel på telefaks side 1 og 2 med spesifikasjoner for tekstoppsett. Maler for tekstbehandling Telefaksen er tilgjengelig som maldokument for tekstbehandling. Det er utarbeidet maler for norsk og engelsk variant. 33 Kon tortry k k s a k e r

36 Telefaks side mm 115 mm 160 mm Tekstmarg. 176 mm Kon tortry k k s a k e r 10 mm 10 mm Til Navn og Etternavn Times Roman 11/14 pkt. Intsitutt/firma Faks: En blanklinje Fra Navn og Etternavn Avdeling/institutt Direkte: Faks: epost@uia.no Dato: 13. november 2006 Deres ref.: AEH Vår ref.: HH / Times Roman 8/10 pkt. Saksbehandler: Navn O Etternavn epost@uia.no 40 mm 99 mm 104 mm Antall sider inkludert denne: 1 Strek: 0,3 pkt. svart Dette er en tittel Times Bold 11/14 pkt. En blanklinje Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat. Ut wisi enim ad minim veniam, quis nostrud exerci tation ullamcorper suscipit lobortis nisl ut aliquip ex ea commodo consequat. En blanklinje mellom avsnitt Duis autem vel eum iriure dolor in hendrerit in vulputate velit esse molestie consequat, vel illum dolore eu feugiat nulla facilisis at vero eros et accumsan et iusto odio dignissim qui blandit praesent luptatum zzril delenit augue duis. Times Roman 11/14 pkt. TELEFAKS 101 mm 263 mm UNIVERSITETET I AGDER SERVICEBOKS KRISTIANSAND TELEFON FAKS ORG.NR MVA postmottak@uia.no Side 1 Times Roman 11/14 pkt. 10 mm 183 mm 180 mm 200 mm

37 Telefaks side 2 30 mm 115 mm 160 mm Tekstmarg. 176 mm mm 40 mm Strek: 0,3 pkt. svart 10 mm Fortsettelse fra forrige side Times Roman 11/14 pkt. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat. Ut wisi enim ad minim veniam, quis nostrud exerci tation ullamcorper suscipit lobortis nisl ut aliquip ex ea commodo consequat. En blanklinje mellom avsnitt Duis autem vel eum iriure dolor in hendrerit in vulputate velit esse molestie consequat, vel illum dolore eu feugiat nulla facilisis at vero eros et accumsan et iusto odio dignissim qui blandit praesent luptatum zzril delenit augue duis dolore te feugait nulla facilisi. Lorem ipsum TELEFAKS 10 mm 37 mm Kon tortry k k s a k e r 263 mm UNIVERSITETET I AGDER SERVICEBOKS KRISTIANSAND TELEFON FAKS ORG.NR MVA postmottak@uia.no Side 2 Times Roman 11/14 pkt. 10 mm 183 mm 180 mm 200 mm

38 Notat 36 Kon tortry k k s a k e r På påfølgende sider finnes eksempel på notat side 1 og 2 med spesifikasjoner for tekstoppsett. Maler for tekstbehandling Notat er tilgjengelig som maldokument for tekstbehandling.

39 Notat side 1 30 mm 160 mm Tekstmarg. 176 mm mm 10 mm Kon tortry k k s a k e r 99 mm 104 mm Fra Navn og Etternavn Times Roman 11/14 pkt. Intsitutt/firma Telefaksnummer En blanklinje Til Navn og Etternavn Avdeling/institutt Direkte innvalg En blanklinje Kopi til Formnavn Etternavn En blanklinje Antall sider inkludert denne 1 Dette er en tittel Times Bold 11/14 pkt. En blanklinje Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat. Ut wisi enim ad minim veniam, quis nostrud exerci tation ullamcorper suscipit lobortis nisl ut aliquip ex ea commodo consequat. En blanklinje mellom avsnitt Duis autem vel eum iriure dolor in hendrerit in vulputate velit esse molestie consequat, vel illum dolore eu feugiat nulla facilisis at vero eros et accumsan et iusto odio dignissim qui blandit praesent luptatum zzril delenit augue duis. Times Roman 11/14 pkt. Dato: 13. november 2006 To blanklinjer Sak nr 1234 Arkiv nr 567 Times Roman 11/14 pkt. Strek: 0,3 pkt. svart NOTAT 40 mm 101 mm 263 mm UNIVERSITETET I AGDER SERVICEBOKS KRISTIANSAND TELEFON FAKS ORG.NR MVA postmottak@uia.no Side 1 Times Roman 11/14 pkt. 10 mm 183 mm 180 mm 200 mm

40 Notat side mm 115 mm 160 mm Tekstmarg. 176 mm Kon tortry k k s a k e r 35 mm 40 mm Strek: 0,3 pkt. svart 10 mm Fortsettelse fra forrige side Times Roman 11/14 pkt. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat. Ut wisi enim ad minim veniam, quis nostrud exerci tation ullamcorper suscipit lobortis nisl ut aliquip ex ea commodo consequat. En blanklinje mellom avsnitt Duis autem vel eum iriure dolor in hendrerit in vulputate velit esse molestie consequat, vel illum dolore eu feugiat nulla facilisis at vero eros et accumsan et iusto odio dignissim qui blandit praesent luptatum zzril delenit augue duis dolore te feugait nulla facilisi. Lorem ipsum NOTAT 10 mm 37 mm 263 mm UNIVERSITETET I AGDER SERVICEBOKS KRISTIANSAND TELEFON FAKS ORG.NR MVA postmottak@uia.no Side 2 Times Roman 11/14 pkt. 10 mm 183 mm 180 mm 200 mm

41 referat På påfølgende sider finnes eksempel på referat side 1 og 2 med spesifikasjoner for tekstoppsett. Maler for tekstbehandling Referat er tilgjengelig som maldokument for tekstbehandling. 39 Kon tortry k k s a k e r

42 referat side mm 27 mm 160 mm 30 mm Tekstmarg. 176 mm Kon tortry k k s a k e r 10 mm Fra møte i Arbeidsutvalget Times Roman 11/14 pkt. Møtedato: En blanklinje Til stede: Navn og Etternavn, Navn Etternavn En blanklinje Forfall: Navn Navn Referent; Navn og Etternavn Times Roman 11/14 pkt. 10 mm 40 mm Strek: 0,3 pkt. svart 99 mm 104 mm Merknader til saklisten: Ingen Times Roman 11/14 pkt. En blanklinje Saksliste Times Bold 11/14 pkt. En blanklinje 01/06 Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat. Ut wisi enim ad minim veniam. En blanklinje mellom avsnitt 02/06 Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat. Ut wisi enim ad minim veniam, quis nostrud exerci tation ullamcorper suscipit lobortis nisl ut aliquip ex ea commodo consequat. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing eli. REFERAT 101 mm 03/06 Al ut aliquip ex ea commodo consequat. Times Roman 11/14 pkt. Kari Nordmann mm UNIVERSITETET I AGDER SERVICEBOKS KRISTIANSAND TELEFON FAKS ORG.NR MVA postmottak@uia.no Side 1 Times Roman 11/14 pkt. 10 mm REFERAT side mm 180 mm 200 mm

43 referat side 2 10 mm 27 mm 30 mm 115 mm 160 mm Tekstmarg. 176 mm mm 40 mm Sak 01/06 Sak 02/06 Sak 03/06 Strek: 0,3 pkt. svart 10 mm Fortsettelse fra forrige side Times Roman 11/14 pkt. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat. Ut wisi enim ad minim veniam, quis nostrud exerci tation ullamcorper suscipit lobortis nisl ut aliquip ex ea commodo consequat. En blanklinje mellom avsnitt Duis autem vel eum iriure dolor in hendrerit in vulputate velit esse molestie consequat, vel illum dolore eu feugiat nulla facilisis at vero eros et accumsan et iusto odio dignissim qui blandit praesent luptatum zzril delenit augue duis dolore te feugait nulla facilisi. Lorem ipsum REFERAT 10 mm 37 mm Kon tortry k k s a k e r 263 mm UNIVERSITETET I AGDER SERVICEBOKS KRISTIANSAND TELEFON FAKS ORG.NR MVA postmottak@uia.no Side 2 Times Roman 11/14 pkt. 10 mm 183 mm 180 mm 200 mm

44 visittkort 42 Kon tortry k k s a k e r Visittkortet er en viktig del av profilen. Det representerer både Universitetet i Agder og kortets innehaver. Kortet uttrykker seriøsitet og nøkterhet, og inneholder den mest nødvendige informasjonen om universitet og person. Informasjonen begrenses til det mest nødvendige, slik at det ikke svekker kortets oversikt og eleganse. Kortets innhold er delt i to, personlig informasjon og universitetsinformasjon. Universitetsinformasjonen skal alltid stå nederst på kortet. Kortene er tosidige. Forsiden er hvit og har opplysninger om person og universitet, mens baksiden brukes til oppsett av bilder og/eller fargeflater i profilens T-form. Det er i tillegg mulighet til å velge tospråklig kort med en norsk og en engelsk side. Maler for produksjon av visittkort finnes hos formidlingsavdelingen.

45 43 HELGE SIMON MØLL SENIORRÅDGIVER MOB STUDIESEKSJONEN TEL FAKS GIMLEMOEN 25A SERVICEBOKS 422 NO-4604 KRISTIANSAND Logo 100 % Conduit Bold og Light 8/10 pkt sperret 30/1000 em En blanklinje mellomrom Ved lange linjer som i adressen kan sperringen sløyfes (vist her) Kon tortry k k s a k e r 5 mm 5 mm 19 mm HELGE SIMON MØLL SENIOR ADVISOR MOB helge.s.moll@uia.no DEPARTMENT OF STUDENT AND ACADEMIC AFFAIRS TEL FAKS GIMLEMOEN 25A SERVICEBOKS 422 NO-4604 KRISTIANSAND 19 mm 90 mm 7 mm Foto og fargeflater kan bytte plass. Farger hentes fra profilfarger side mm 2 mm 30 mm

46 Konvolutter 44 Kon tortry k k s a k e r Konvolutter fortrykkes. Logoen plasseres øverst til venstre som anvist, avsenderadresse plasseres til høyre i tonet felt. Lesningsfeltet nederst på konvolutten skal være fri for informasjon. Typografi skal brukes som spesifisert på neste side. Farger Konvolutter skal trykkes med farger i Pantone Matching System (PMS). Formater Det er laget maler for konvolutter i formaten E65, C5 samt liggende og stående C4. Disse kan brukes ved trykk på konvolutter med eller uten vindu. Oppsett for merking av B-post ligger også tilgjengelig i malene. Det er utarbeidet ferdige originaler for produksjon av konvolutter. Maler finnes hos formidlingsavdelingen.

47 17,5 mm 80 mm 20 mm Conduit Bold 42 pkt. Logo-grå 50% B Bakgrunn: Gråblå 10% Tekst: Conduit Light 8/10 pkt. versaler, sperring: 8 Logo-grå 100% SERVICEBOKS 422 NO-4604 KRISTIANSAND 10 mm 40 mm 45 Kon tortry k k s a k e r

48 mappe 46 Kon tortry k k s a k e r Mapper og annet presentasjonsmateriell skal følge de overordnede retningslinjene for profilen. Dramatisering og bildebruk tilpasses målgrupper og funksjon. Det er utarbeidet en generell presentasjonsmappe som kan benyttes som utgangspunkt for nye mapper. Mal for produksjon av mappe finnes hos formidlingsavdelingen.

49 Fortrykte ark Fortrykte ark til generell bruk skal følge de overordnede retningslinjene for profilen. Design og bildebruk skal være generell nok til å kunne ha en vid bruk. Alle profilfargene kan benyttes, men bakgrunnen bør settes i den lyseste tonen for å ikke gå utover lesbarheten. Feltet til høyre benyttes til ton i ton bilde. 47 Kon tortry k k s a k e r Formater A3 liggende A4 liggende A4 stående

50 master- og Bacheloroppgaver Omslag 48 Kon tortry k k s a k e r Det er utviklet fortrykte omslag til bachelor- og masteroppgaver. Det er lagt vekt på at designet skal være fleksibelt slik at det kan ha en vid bruk. Alle profilfargene kan benyttes ved utvikling av nye omslag, bildebruk bør være abstrakt og generell nok til å dekke et vidt spekter av fagfelt. Maler for tekstbehandling På motsatt side finnes eksempel med spesifikasjoner for tekstoppsett. Fortrykte ark Maler for produksjon av fortrykte ark finnes hos formidlingsavdelingen. Bakside Masteroppgave Forside Masteroppgave Bakside Bacheloroppgave Forside Bacheloroppgave

51 49 Kon tortry k k s a k e r MASTEROPPGAVE HER KOMMER EN TITTEL SOM KAN GÅ OVER FLERE LINJER ELLER IKKE HER KOMMER EN UNDERTITTEL SOM KAN GÅ OVER FLERE LINJER ELLER IKKE Påfølgende rader: 16/22,5 pkt Forfatternavn Etternavn Conduit Bold 10,5/16,5 pkt. Fakultet for xxxxxxxxxxxxx, Agder universitet 20XX Conduit Light 10,5/12 pkt. Masteroppgave i xxxxxxxxxxxxx Conduit Bold 30/31 pkt. Versaler Sperring: 0,2 pkt. Conduit Light 16/22,5 pkt. Versaler Sperring: 0,2 pkt. 198 mm 11 mm 15 mm 140 mm

52 Vitnemål 50 Kon tortry k k s a k e r Vitnemålet skal ha et offisielt og elegant preg. Mønster og fargetoner kan benyttes i bakgrunnen for å vanskeliggjøre forfalskning. Samme effekt vil bruk av preg, lakk og spesialeffekter ha. Dette underbygger i tillegg det offisielle preget. NAVN FØDT VITNEMÅL Det er utarbeidet original på norsk og engelsk. Teksten ettertrykkes. Se spesifikasjoner på neste side. HAR FULLFØRT UTDANNING SOM GIR GRADEN BACHELOR MED FORDYPING I ENGELSK STED DATO KRISTIANSAND REKTOR STUDIEADMINISTRASJONEN

53 Eksempel med spesifikasjoner på tekstoppsett 51 NAVN FØDT VITNEMÅL Kon tortry k k s a k e r HAR FULLFØRT UTDANNING SOM GIR GRADEN BACHELOR MED FORDYPING I ENGELSK Conduit Light 16/22,5 pkt. Versaler. Sperres Conduit Bold 30/31 pkt. Versaler. Sperres Conduit Light 16/22,5 pkt. Versaler. Sperres 89 mm STED DATO KRISTIANSAND Conduit Light 8/10 pkt. Versaler. Sperres REKTOR STUDIEADMINISTRASJONEN 232 mm 30 mm 110 mm NB! All tekst som ettertrykkes skal sperres tilsvarende Character Spacing Expanded 0,2 pkt. i Microsoft Word. Bildet over kan brukes som en visuell referanse.

54 FIGURE 2. Clubhead velocity measurement apparatus FIGURE 3: Preparing for drive and clubhead velocity quantification FIGURE 1: The core cylinder and key global and local muscles contributing to proximal stability. EXERCISE 1 Starting Position Finish position More unstable EXERCISE 2 Starting Position Finish position More unstable EXERCISE 3 Starting Position Finish position More unstable EXERCISE 4 Starting Position Finish position More unstable EXERCISE 5 Starting Position Finish position More unstable EXERCISE 6 Starting Position Finish position More unstable REFERENCES 1. Kibler, W.B., Press, J, and Sciascia, A. The role of core stability in athletic function. Sports Medicine. 36(3), , Akuthota, V, Nadler, S.F. Core Strengthening. Arch. Phys. Med Rehab. 85(3 suppl1), S86-92, Richardson, C., Jull, G., Hodges, P, Hildes, J. Therapeutic exercise for spinal segmental stabilization in low back pain: scientific basis and clinical approach. Edinburgh (NY): Churchill Livingstone; ACKNOWLEDGEMENT: The Sling Exercise training equipment used in this study was provided by Nordisk Terapi AS. ( FIGURE4: Within and between days stability of maximal club head velocity measurements. Ten subjects completed 10 consecutive trials on two occasions separated by 21 days. The within-days Coefficient of Variation was 1.6%. Average club head velocity (10 subjects x 10 trials) on days 1 and 2 were virtually identical ( and m.s-1). Individual club head velocities varied between 33 and 47 m.s- 1among the 10 subjects. FIGURE 5: Pre post changes in maximal club head velocity after Sling Exercise Training (n=10) and standard strength training (n=10). The SET group increased driver velocity % vs. a % improvement in the CON group (p = for SET vs. CON). The standard deviation for club head velocity was 4.1 m.s-1 in SET and 5.6 m.s-1 in CON (not shown in figure for clarity). FIGURE 6: Individual club head velocity performance changes after training in SET (n=10) and CON (n=10) training groups. Vitenskapelig poster 52 Kon tortry k k s a k e r Vitenskapelige postere skal først og fremst formidle informasjon om et fag eller et tema. De vitenskapelige posterne skal lages i faste maler, hvor tekststørrelser, spalteanvisninger og logoplassering er fastlagt. Alle profilfargene kan benyttes, men bakgrunnen bør settes i den lyseste tonen for ikke å gå utover lesbarheten. Feltet til høyre kan benyttes til bilde, ton i ton bilde eller fargeflate. Maler for produksjon av vitenskapelig poster finnes hos formidlingsavdelingen. EFFECTS OF SLING EXERCISE TRAINING ON MAXIMAL CLUBHEAD VELOCITY IN JUNIOR GOLFERS ABSTRACT BACKGROUND INTRODUCTION PART 2 TRADITIONAL STRENGTH TRAINING (CON): EXERCISES RESULTS CONCLUSIONS Stephen Seiler FACSM Per Thomas Skaanes Gitle Kirkesola Faculty of Health and Sport, Agder University College, Kristiansand, Norway. Purpose: To determine the impact of a Sling Exercise Training (SET) core stability program on maximal club-head velocity in competitive junior golf players. Methods: 2 teams of junior golfers (SET 15+2 yr, 13 handicap, CON 15+3 yr, 6 handicap) performed either 9 wks x 2.wk-1 specific core and rotational stability training (SET, n=10), or standard strength training 2.wk-1 (CON, n=10). Maximal club-head velocity was measured over 10 trials before and after the intervention period using a dedicated velocity measurement system. Results: Preliminary within-days learning effects trials showed very stable stroke to stroke velocity (CV 1.6%). Between days (~7 days) reliability for maximal clubhead velocity was also excellent (r= 0.99, mean diff= 0.1 m.sec-1). Baseline performance was similar in both groups (SET m.s-1, CON m.s-1). However, at post-test SET increased club head velocity 3.8% (95% CI %, p< 0.001) compared to 1.2% in CON (95% CI %, p=0.05). Standing balance in the golf swing position was also measured using a computerized balance platform. However, no significant balance changes were observed in either group. Conclusions: A unique functional stability program consisting of progressively unstable, closed kinetic chain exercises for the hips and torso appears to improve rotational power in a highly specific performance task. The magnitude of the improvement (Effect Size= 0.4) is small but meaningful from a performance standpoint (equivalent to 10-15m increase in drive distance). This is to our knowledge one of the first studies to demonstrate a transfer of generalized core stability training to a specific performance task. Core stability training has become popular and is frequently recommended as a almost all whole body sports movements, Muscular activity in the core is central to training method in such as kicking, throwing, or a golf stroke. rehabilitation, injury prevention and, and Keebler (1) has argued that since the performance enhancement (1,2). The core is central to almost all kinetic chains musculoskeletal core of the body of sports activities, control of core includes the spine, hips and pelvis, proximal lower limb, and abdominal structures mize all kinetic chains of upper body and strength, balance, and motion will maxi- (1). The core musculature lower extremity function. Surprisingly, has been described as a box with the there is little or no research available abdominals in the front, paraspinal and specifically examining the effects of a gluteal musculature in the back, the diaphragm as the roof, and the pelvic floor mance in a task involving a clear demand core strengthening program on perfor- and hip girdle musculature as the bottom for segmental summation along the (Figure 1) (3). kinetic chain. Purpose The purpose of this study was to compare the effect of a unique core stability training program with that of traditional strength training on changes in maximal golf club-head velocity in experienced junior golfers. Methods Subjects: Two teams of junior male golfers from different golf clubs in the region The core musculature plays a critical role were recruited to participate. in stabilizing the spine and pelvis during The Sling Exercise Training (SET, n=10) activities where energy is generated and group averaged years old with a 13 transferred from one body segment to the handicap. The control group (CON, n=10) other and segmental velocities are summated. The core musculature are cen- While SET performed a specialized core averaged yrs with a 6 handicap. trally positioned to provide stability so stability training program 2 days/wk, the that distal limbs can perform their specific function with a high degree of con- training exercises 2 d/wk. Both groups CON group engaged in traditional strength trol. This function is often summarized as trained for 9 weeks. proximal stability for distal mobility. Sling exercise training (SET): The SET training program consisted primarily of closed kinetic chain exercises performed in a dedicated system of adjustable slings (Nordisk Terapi AS, Kilsund, Norway) (see picture series 1 through 8). Throughout the training period exercises were progressed in difficulty by 1) lengthening the resistance arm and 2) increasing the degree of instability. The SET program included 8 exercises shown in the picture series. Two sets of 5 (progressing to10) repetitions were performed for each exercise. Subjects trained 2 d.wk-1 for 9 weeks. The CON group performed the standard strength training program designed by their coach. This program consisted of 2 to 3 d.wk-1 performing the following exercises: Bench Press: 3 sets x 12 repetitions Squats: 3 x 10 reps (20kg) Biceps curls: 2 x 10 reps Dips with bodyweight: 3 x 6 reps Back extensions: 3 x 12 reps 1 arm row: 2 x 10 reps Sit-ups: 3 x 30 reps Seated medicine ball rotations (side to side): 3 x 10 reps Load progressions were individualized by the coach. Clubhead velocity measurements: Maximal clubhead velocity was measured during a stroke for maximal distance using a wood driver. A dedicated system (Miya Speed Meter model M88-308, Figures 2 and 3) was used to measure clubhead velocity. The system was factory calibrated. Prior to starting the training study, a pilot study was performed to quantify test-retest reliability and possible learning effects. Ten subjects performed 10 repeat trials on two occasions separated by 3 weeks. These results are presented in Figure 4. The results of the pilot study demonstrated that the trial to trial variability in stroke velocity was quite small at 1.6% with no between-days learning effects evident. Preliminary and post-training testing consisted of a 15 minute general warmup, a specific warm-up consisting of practice strokes as required, followed by 10 golf strokes with the goal of achieving maximal drive distance (clubhead velocity). As figure 4 indicates, maximal clubhead To our knowledge this is the first controlled trial quantifying the impact of a velocity was highly repeatable from trial to trial and stable across days. Both SET specific core stability training program on and CON increased maximal clubhead golf driving performance, a movement velocity significantly after the 9 week involving segmental summation of velocity. A golf stroke, like a throwing move- training period. The increase in velocity averaged 1.2% for CON and 3.7% for SET. ment or a kicking movement requires The improvement observed in the SET segmental transfer of forces combined group was significantly greater than that with powerful rotation of the hips and observed in the CON group (p<0.01). torso. Based on the concept of proximal Group and Individual results are presented in Figures 5 and 6. The 95% confi- movements place high demands on core stability for distal control, these types of dence interval for the magnitude of improvement in maximal clubhead velocity stability. after sling exercise training was 2.6 to In the present study we employed a 4.8%. The corresponding 95% CI for the unique core stability training modality magnitude of improvement after traditional strength training was %. Terapi AS, Kilsund, Norway) that is based called Sling Exercise Training ( Nordisk on the use of adjustable slings that force independent stabilization of each limb and place high demands on local joint stabilization. The SET system allows for closed kinetic chain exercises with progressive increases in the rotational moments about the joints and the degree of instability. This training method was compared with a standard whole body strength training program based on free weight and bodyweight exercises. This program also included medicine ball rotation and sit-up exercises for the torso. We observed a significantly greater enhancement in performance in the Sling Exercise based core stability training group. The ~4% increase in maximal clubhead velocity observed in the SET group represents a meaningful performance enhancement given the high degree of performance stability observed in reliability testing. This change would be expected to give a meaningful increase in driving distance on the golf course. It should be noted that the training program was performed during the winter off-season period, a time when the subjects were playing very little golf except for indoor simulation. Therefore, the changes observed are not likely to have been due to improved technique It appears that sling exercise training is an effective method of improving core stability and in turn that improved core strength can result in small but meaningful improvements in performance power. UNIVERSITETET I AGDER GIMLEMOEN 25 A, SERVICEBOKS 422 NO-4604 KRISTIANSAND TEL FAKS ORG.NR MVA post@uia.no