FOLKE- OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 980 0536 SØNDRE LAND STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 98 ISBN 8-537-655-9
FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 980 var å gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet ved å se opplysninger om alder, kjonn, yrke, arbeid, inntekt, utdanning, boforhold o.l. i sammenheng. Et annet viktig formal var å gi statistikk for mindre geografiske områder, som kommuner og deler av kommuner. De statistiske kommuneheftene gir de forste resultatene fra tellingen for å dekke dette formålet. Flere resultater for den enkelte kommune i form av et sett upubliserte tabeller (en "tabellpakke"), vil foreligge kort tid etter at heftene er utgitt. Tabellene vil bli levert som utskrift på papir eller micro-fiche, etter brukerens Ønske. Når kommuneheftene for alle kommuner i et fylke er publisert, vil det bli laget et sammendrag for hele fylket med tabeller som svarer til dem som finnes i kommuneheftene. Når hele landet er dekket med kommunehefter, vil det også bli laget et sammendrag for hele landet. Tilsvarende sammendrag for fylkene og nele landet vil bli laget av den "tabellpakke" som er nevnt foran. Resultatene fra Folke- og boligtelling 980 vil ellers bli gitt i tabellpublikasjoner som vil kaste lys over spesiefle emner, bl.a. sysselsetting, boligforhold, familier og husholdninger. Resultatene vil også bli vist i kart og diagrammer. Bl.a. vil det bli laget bosettingskart tilsvarende de som ble laget i samband med Folke- og boligtelling 970. Statistisk Sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 9. mars 98 Arne Oien Johan-Kristian TOnder
INNHOLD Side Tabellregister 7 Tekstdel. Opplegg og gjennomforing 8.. Omfang 8.. Grunnlag for statistikken 8.3. Datainnsamling 8. Feilkilder 9 3. Begreper og kjennemerker 9 3.. Personkjennemerker 9 3.. Familie- og husholdningstype 4 3.3. Boligkjennemerker 5 3.4. Inndelingen i grunnkretser 7 4. Bruk av tabellene 7 5. Merknader til tabellene 8 Tabelldel 9 Vedlegg. Grunnkretser i 980 og tellingskretser i 970. Endringer i kommuneinndelingen fra 970 til 980 37. Kart over grunnkretsinndelingen 39 3. Kart over tettsteder 4 4. Personskjema 43 5. Boligskjema 45 Standardtegn i tabeller : Tall kan ikke offentliggjøres - Null
7 TABELLREGISTER. Folkemengden ved folketellingene 80-980 9. Folkemengden etter kjonn, ekteskapelig status og alder. / 980 9 3. Folkemengden etter trossamfunn/viktigste kilde til livsopphold, kjonn og alder. / 980 A. Personer 6-66 år etter yrkesaktivitet, arbeidstid, kjønn og hoyeste utdanning. /-79-3/0-80 5. Personer 6 år og over, etter yrkesaktivitet, arbeidstid, kjønn og alder. /-79-3/0-80 6. Yrkesaktive 6 år og over, etter alder og næring. /-79-3/0-80 7. Yrkesaktive 6 år og over, etter kjønn, arbejdstid og næring/yrkesfelt. / - 79-3/0-80 8. Yrkesaktive 6 år og over i arbeid i uka 5/0-3/0 980, etter kjonn, arbejdstid i uken og næring/yrkesfelt 9. Yrkesaktive 6 år og over med fast opprnoteplass på arbeid i uka 5/0-3/0 980, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/oppmoteplass 0. Yrkesaktive 6 år og over med fast arbeidsreise i uka 5/0-3/0 980, etter re jsemate, oppmoteplass, tallet på arbeidsreiser og reisetid. Boliger etter hustype og tallet på rom. Bosatte etter tallet på rom i boligen. / 980. Boliger etter husets byggeår og hustype/eie-/leieform. Bosatte og rom, etter husets byggeår. / 980 6 3. Boliger etter viktigste kilde til oppvarming og byggeår/installasjon av pipe. Bosatte etter boligens viktigste kilde til oppvarming. / 980 7 4. Boliger etter sanitærutstyr og tallet på rom. Bosatte etter boligens sanitærutstyr. / 980 7 5. Boliger, rom og bosatte, etter hustype. / 980 8 6. Boliger etter eie-/leieform og areal. Bosatte etter eie-/leieforhold til boligen. / 980 8 7. Boliger, bosatte og rom, etter bosatte pr. rom i boligen. / 980 8 8. Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte. / 980 9 9. Familier og personer, etter familietype, husholdningstype og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i familien. / 980 9 0. Familier og personer i privathusholdninger, etter familietype og eie-/leieforhold til boligen/tallet på rom i boligen. / 980 30. Tallet på privathusholdninger med utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bosatte i slike husholdninger, etter alder. / 980 30. Folkemengden etter alder, kjønn og type boligstrok/grunnkrets. / 980 3 3. Yrkesaktive 6 år og over, etter næring, kjønn og type boligstrok/grunnkrets. / 980 33 4. Tallet på privathusholdninger med utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. BoligstrOk/grunnkrets. / 980 35 Side 9 0 3 4 5 6
8. OPPLEGG OG GJENNOMFORING.. Omfang Folke- og boligtelling 980 omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som ifolge Forskrifter om føringen og ordningen av folkeregistrene fastsatt av Statistisk Sentralbyrå den 6. november 979, var registrert bosatt i Norge på tellingstidspunktet den. november 980. Boligtellingen har med alle privatboliger (private leieligheter mv.) hvor minst en person var registrert bosatt den. november 980. Boliger som var ubebodd eller som var bebodd bare av midlertidig tilstedeværende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrenes hjem på grunn av skolegang, studier), omfattes ikke av tellingen. Det er heller ikke innhentet opplysninger om boliger for forpleide i aldershjem, pleiehjem, barnehjem og andre fellesinstitusjoner. Enheten hus omfattes ikke av tellingen denne gang. Det gis likevel enkelte opplysninger om det huset som boligen ligger i. I avsnitt 3 er det gjort nærmere rede for bostedsbegrepet (det sted en person skal regnes som bosatt) og boligbegrepet... Grunnlag for statistikken De fleste opplysninger i folke- og boligtellingen bygger på oppgaver gitt direkte av oppgavegiverne på egne skjemaer. Personskjema ble sendt til alle personer som hadde fylt 6 år eller fylte 6 år i lopet av 980, (se vedlegg 4). For personer under 6 år fikk Statistisk Sentralbyrå de nødvendige opplysninger fra folkeregisteret i den enkelte kommune. Opplysningene om den enkelte privatbolig er gitt på eget boligskjema, (se vedlegg 5). Oppgavene over befolkningens utdanningsbakgrunn er hentet fra utdanningsopplysningene gitt i folketellingen 970 og "Arkivet for påbegynt og avsluttet utdanning" i Statistisk Sentralbyrå som inneholder alle utdanninger som en person har avsluttet i Norge i perioden 970-980. I tillegg kommer oppgaver over utenlandsk utdanning gitt i folketellingen 980. Oppgaver over alder, kjonn og andre demografiske kjennetegn er hentet fra Det sentrale personregister i Statistisk Sentralbyrå. Nødvendige oppgaver over de vernepliktige og sivile tjenestepliktige er innhentet gjennom Forsvarets overkommando og Administrasjonen for sivile tjenestepliktige. Folke- og boligtelling 980 ble gjennomfort med hjemmel i Statistikkloven av 5. april 907 og Stortingsvedtak av 6. november 978..3. Datainnsamling Ved folketellingen i 980 ble skjemaene sendt i posten direkte til den enkelte person. FOr utsendingen tok til, ble navn og adresse påfort skjemaene. Det var Det sentrale personregister som dannet grunnlaget for denne påforingen. Hver person fikk tilsendt sitt eget personskjema sammen med en rettledning. I tillegg fikk den eldste personen i familien et boligskjema. Med boligskjemaet fulgte også en svarkonvolutt. Utfylte personskjema fra alle som bodde i boligen sammen med ett boligskjema ble sendt samlet tilbake i svarkonvolutten. Dersom det bodde flere familier i samme boligen, nyttet familiene samme svarkonvolutt og bare ett boligskjema ble utfylt. Innsamlingsmetoden gav derfor grunnlag for å danne bohusholdninger (se nedenfor) i folke- og boligtellingen. Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den bolig hvor vedkommende var registrert bosatt i folkeregisteret. november 980. Innsamlingen av opplysningene viste at enkelte personer bodde i en annen bolig enn der de var registrert bosatt i folkeregisteret. Dette gjaldt bl.a. ugifte studenter og skoleelever som bodde på hybel og som sendte sitt personkjema i samme svarkonvolutt som hybelverten. Dette gjaldt også personer som hadde flyttet kort tid for. november 980 og
9 som gav opp boligopplysninger på den nye adressen, mens flyttingen forst ble registrert i folkeregisteret etter. november 980. I slike tilfelle ble personene likevel regnet som bosatt i den boligen/ adressen de var registrert på i folkeregisteret. november 980. I avsnitt 3 er det gjort rede for hvilket sted en person skal regnes som bosatt. I samme avsnitt er det også gjort rede for begrepet "bohusholdning". De personer som ikke hadde svart på folketellingsskjemaene til rett tid, fikk tilsendt en adressert purring. De som ikke svarte på den adresserte purringen, ble oppsokt av tellere som krevde inn oppgavene.. FEILKILDER Under gjennomforing og bearbeiding av en statistisk telling vil det alltid kunne oppstå ulike fell som kan gi utslag i tellingsresultatene. De fleste fejlene oppstår vanligvis under oppgaveinnhentingen og kommer av uriktige svar eller mangelfullt utfylte skjemaer. Fell som oppstår under bearbeidingen er forst og fremst knyttet til koding av opplysninger, i vart tilfelle spesielt opplysningene om næring og yrke. For å få et grunnlag til å vurdere hvor omfattende fejlene er, ble det gjennomfort en kvalitetskontrollundersokelse i samband med tellingen. Resultatene fra denne undersokelsen blir publisert i serien Statistiske analyser. Resultatene er ventet å foreligge i lopet av 98 og vil ta for seg sentrale kjennetegn fra boligdelen av tellingen, og kjennetegn for sysselsetting og arbejdsmarked. 3. BEGREPER OG KJENNEMERKER 3.. Personkjennemerker Når ikke annet er nevnt, refererer personopplysningene seg til. november 980. Bosted Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt i folkeregisteret den. november 980. Hovedregelen er at en person skal registreres som bosatt der vedkommende regelmessig tar sin dognhvile. De viktigste registreringsreglene er ellers: Bostedsforhold Gift person som pga. arbeid, studier, avtjening av verneplikt e.l. oppholder seg utenom ektefellenes felles bolig Ugift person som pga. studier, skolegang eller avtjening av verneplikt oppholder seg utenom foreldrenes/forsorgers bolig Ugift person med eget arbeid og som vanligvis ikke bor hos foreldre/forsorger Person som pga. ferie, besk hos kjente, forretningsreise e.l. er fraværende fra boligen der vedkommende vanligvis bor Person som er forpleid i barnehjem, aldershjem, pleiehjem eller er satt bort i privat pleie Person som er innlagt på sykehus eller anbrakt på arbeidsskole, arbeidsanstalt eller i fengsel Skal registreres som bosatt i Ektefellenes felles bolig Foreldrenes/forsOrgers bolig Boligen der personen vanligvis bor Boligen der personen vanligvis bor Barnehjemmet, aldershjemmet, pleiehjemmet eller boligen hvor personen er i pleie Boligen der personen var bosatt for innleggelsen eller anbringelsen
0 Personer som ikke kan henføres til en bestemt bolig, er regnet til gruppen "Uten fast bopel". Personer uten fast bopel er som regel registrert som bosatt i den kommunen hvor de sist hadde fast bosted. I det følgende er begrepet "Bosatt" brukt i samme betydning som begrepet "Registrert bosatt". Det er ikke innhentet opplysninger om midlertidig bosted. Det kan derfor ikke gis oppgaver over den tilstedeværende befolkning. Opplysningene fra Folke- og boligtelling 980 er ikke brukt til a justere opplysningene i folkeregistrene. Alder I fordelingen etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr. 3. desember 980 (Alder = 980 - fødselsår). Ekteskaeia status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, skilte og. enker/enkemenn. Samboende Med samboende menes personer som lever sammen (i ekteskapsliknende forhold) uten å ha inngått formelt ekteskap. I gruppen samboende er regnet bare de personer som er registrert bosatt på samme adresse i folkeregisteret. november 980. Trossamfunn Det er brukt tre grupperinger etter trossamfunn, nemlig "Den norske kirke", "Trossamfunn utenfor den norske kirke" og "Ikke tilsluttet trossamfunn". Personer under 6 år er som regel gruppert sammen med sine foreldre. I de tilfelle foreldrene ikke tilhorer samme gruppe, er imidlertid barna fort til gruppen for uoppgitt. Utdannina normal varighet. Oppgavene over utdanning omfatter enkeltutdanninger på hel- eller deltid av minst 5 måneders For personer med flere enkeltutdanninger, er den utdanning som har lengst samlet varighet (normal varighet av enkeltutdanningen tillagt varigheten av den forutdanning som kreves) regnet som høyeste utdanning. Av utdanninger med hk samlet varighet, er den som antas å være av storst yrkesmessig betydning, oppfattet som personenes høyeste utdanning. Utdanningsgrupperingen er foretatt etter 973-utgaven av Standard for utdanningsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker nr. 8). Standarden er bygd opp som 'et pyramidisk klassifikasjonssystem. Enkeltutdanningene er først ordnet i grove grupper som i standarden kalles utdanningsnivåer. Innenfor hvert nivå er det først foretatt en sortering etter fagfelt, dernest en finere sortering i faggrupper. Inndelingen i nivåer eller hovedgrupper er foretatt på denne mate: O. Ingen utdanning og utdanning på førskoleniva (utdanning for 6-åringer og mindre barn). Utdanning på barneskolenivå (-6 år, forskoleutdanning ikke medregnet). Utdanning på ungdomsskolenivå (7-9 år) 3. Utdanning på gymnasnivå I (0 år) 4. Utdanning på gymnasnivå II (- år) 5. Utdanning på universitets- og hogskolenivå I (3-4 år) 6. Utdanning på universitets- og hogskolenivå II (5-6 år) 7. Utdanning på universitets- og hogskolenivå III (7-8 AO 8. Utdanning på forskernivå (over 8 AO 9. Uoppgitt utdanning.
I tabellene over personenes hoyeste utdanning fra folketellingen er gruppene 0 og 9 slått sammen til en gruppe. Fagfelt er i standarden spesifisert slik:. Allment fagfelt. Humaniora og estetikk 3. Undervisning 4. Administrasjon, Okonomi, samfunnsvitenskap og jus 5. Industri, håndverk, naturvitenskap og teknikk 6. Samferdsel 7. Helsevesen 8. Jordbruk, skogbruk og fiske 9. Tjenesteyting og forsvar. I tabellene fra folketellingen er bare de viktigste fagfeltene under de forskjellige nivåeller hovedgruppene spesifisert. De andre fagfelt er slått sammen til en gruppe. I folketellingen 970 ble det foretatt en tre-deling av standardens gymnasnivå etter utdanningsvarighet på henholdsvis 0 år, år og år. I folketellingen 980 folger inndelingen standardens gruppering, nemlig en gruppering på henholdsvis 0 år og - år. Fagutdanninger avsluttet for 97/73 og som ikke bygger på examen artium, kodes i tellingen 980 med 8 års allmennutdanning som grunnlag. Fagutdanninger avlagt etter 97/73 kodes med 9 år som grunnlag. Viktipte kilde til livsouhold Personer 6 år og over er gruppert etter den kilde til livsopphold som var viktigst de siste månedene for tellingstidspunktet, dvs. fra. november 979 fram til. november 980. For personer under 6 år bosatt i privathusholdninger er inntekt fra andre personer alltid regnet som viktigste kilde til livsopphold. For personer under 6 år bosatt i felleshusholdninger er pensjon, trygd regnet som viktigste kilde til livsopphold. Med "inntekt av eget arbeid" er ment inntekt av egen yrkesaktivitet. "Pensjon, trygd" omfatter syketrygd, arbeidsloshetstrygd, forsorgertrygd, uforetrygd, alderstrygd, yrkesskadetrygd, krigspensjon, bedriftspensjon o.l. Som "stipend, lån, formue, foderåd, leieinntekt eller annen formuesinntekt" regnes også utbetalinger i forbindelse med livsforsikring eller individuell pensjonsforsikring. Underhold fra andre eon privatpersoner (f.eks. stonader fra det offentlige, institusjoner eller bedrifter), unntatt pensjon og trygd regnes også med her. Personer som har andre personers inntekt som viktigste kilde til livsopphold er gruppert under "inntekt av eget arbeid eller andre personersarbeid/inntekt". Dette gjelder uansett om inntekten kommer fra arbeid, pensjon, trygd eller stipend, lån mv. Yrkesaktivi tet I Folke- og boligtelling 980 er det innhentet oppgaver om yrkesaktiviteten både for de siste manedene for tellingstidspunktet og den siste uka for tellingstidspunktet. Som yrkesaktivitet er regnet alt arbeid som blir utfort mot betaling i form av lonn, inntekt av egen bedrift, provisjon, honorarer o.l. Arbeid som familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift (f.eks. gårdsbruk, butikk) og verneplikts-/siviltjeneste er også regnet som yrkesaktivitet. Som yrkesaktive de siste Umånedene er regnet personer 6 år og over som utforte yrkesaktivitet av minst 00 timers varighet i denne perioden. Som yrkesaktive den siste uka for tellingstidspunktet er regnet personer 6 år og over som utforte yrkesaktivitet av minst times varighet i denne uka. Personer som var midlertidig borte fra arbeidet hele uka på grunn av sykdom, permisjon, ferie e.l. er ikke regnet med blant de yrkesaktive.
Arbejdstid Det er innhentet oppgaver over arbeidstida både for de siste månedene for tellingstidspunktet og den siste uka for tellingstidspunktet. Arbeidstida omfatter all tid som er medgått til yrkesaktivitet. Arbejdstid som har gått med til forberedelse i tillegg til ordinær arbeidstid, er også regnet med (f.eks. forberedelser i tillegg til ordinær undervisningstid for lærere). Tid som er brukt til skolearbeid, studier og husarbeid for egen familie, er ikke regnet med. Fravær på grunn av sykdom, permisjon, ferie e.l. er heller ikke regnet med i arbeidstida. Generelt om grupperingen etter næring, xrke og xrkesstatus Personer 6 år og over med yrkesaktivitet er gruppert på næring etter arten av virksomheten til den bedrift der den enkelte arbeidde hele tiden eller lengst tid de siste månedene for tellingstidspunktet. Disse personene er videre gruppert på det yrke og den yrkesstatus som de hadde hele tiden eller lengst tid i denne bedriften i -månedersperioden. Personer 6 år og over med yrkesaktivitet siste uka for tellingstidspunktet er gruppert etter den næring og det yrke vedkommende oppgav å ha hatt i den bedriften som den enkelte arbeidde hele tiden eller lengst tid de siste månedene for tellingstidspunktet. Det er således ikke innhentet særskilte oppgaver om de yrkesaktives næring og yrke for den siste uka for tellingstidspunktet. Næring Næringsgrupperingen er foretatt etter 978-utgaven av Standard for næringsgruppering i offent- g norsk statistikk (Statistisk Sentralbyrå's Håndbøker nr. 9). Denne standarden er i samsvar med International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC). I standarden er grupperingssystemet utformet som et femsifret pyramidisk system hvor hvert siffer angir et grupperingsnivå. De fem nivåene er gitt folgende betegnelser: Næring -sifret kode Næringsområde -sifret kode Næringshovedgruppe 3-sifret kode Næringsgruppe 4-sifret kode Næringsundergruppe 5-sifret kode Næringene på -sifret nivå har følgende 9 inndelinger:. Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. Bergverksdrift 3. Industri 4. Kraft- og vannforsyning 5. Bygge- og anleggsvirksomhet 6. Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 7. Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 8. Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting. 9. Offentlig, sosial og privat tjenesteyting. En oversikt over den videre inndeling i næringsområder mv. finnes i Standard for næringsgruppering. Næringsgrupperingen i 980-tellingen er ikke direkte sammenliknbar med næringsgrupperingen i 970-tellingen. Arsaken til dette er overgangen til ny standard for næringsgruppering i 97. I folketellingen 970 ble næringsgrupperingen foretatt etter 960-utgaven av Standard for næringsgruppering. Tabeller med sammenliknbare tall mellom tellingene i 970 og 980 vil bli publisert en tid etter kommuneheftene i de såkalte "tabellpakkene". Næringsoppgaver med resultater fra 970-tellingen gruppert etter 978-utgaven av Standard for næringsgruppering, vil da bli gitt. I folketellingen 980 gis det næringsoppgaver ned på næringsgruppe (3-sifret kode).
3 Yrke Yrkesgrupperingen er foretatt etter Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 965). Standarden folger i prinsippet 958-utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO). Standarden er bygd opp slik at nær beslektede yrker er fort sammen til såkalte yrkesgrupper, som igjen danner yrkesområder. Disse yrkesområdene er fort sammen til yrkesfelt. Hvert yrke i klassifiseringen er betegnet med 5-sifret kodenummer: forste siffer angir yrkesfeltet forste og annet siffer angir yrkesområde forste - tredje siffer angir yrkesgruppe forste - femte siffer angir yrke. Til folketellingen 980 har Statistisk Sentralbyrå fort nye yrker inn i denne standarden. Den. inndelingen i yrkesgrupper som er brukt i 965-utgaven, er stort sett brukt også her. Videre er en del yrkesgrupper slått sammen og noen er splittet i flere grupper. En ny 3-siffergruppe er tatt med for olje- og gassarbeid. Dessuten er ledende tjenestemenn i kommunal- og fylkeskommunal administrasjon og forvaltning skilt ut som ny gruppe. Yrkes status Gruppene "Lærere" og "Faglærere i praktiske yrker" er slått sammen til en gruppe. Oppgaver over yrke er i tellingen gitt med på yrkesgruppe (3-sifret kode). I tellingen er det brukt følgende tre grupperinger etter yrkesstatus:. Fast eller midlertidig ansatt. Selvstendig 3. Familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift. Personer (også medeiere) som arbeidde i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig dersom vedkommende drev virksomhet alene for egen regning eller sammen med andre med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). Gruppen "Familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift" omfatter personer som arbeidde i familievirksomhet uten fast avtalt lonn og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lonn kan imidlertid ha vederlag for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.l. I de tilfelle hvor ektefeller arbeidde i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk) som ikke var organisert som aksjeselskap e.., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift, med mindre begge ektefellene var registrert som eiere av virksamheten. Generelt om oumøteelass, reisehmiahet, reisetid o transprtmåte Kjennemerkene gjelder personer 6 år og over med yrkesaktivitet i siste uka f r tellingstidspunktet. Reisehyppighet, reisetid og transportmåte gjelder yrkesaktive personer med fast oppmoteplass (se oppmoteplass). Reisetid og transportmåte gjelder yrkesaktive personer med fast arbeidsreise (se reisehyppighet). 0mOteplass Med oppmoteplass forstår en det stedet hvor vedkommende motte fram ved arbeidsdagens start. Personer 6 år og over med yrkesaktivitet siste uka for tellingstidspunktet er gruppert etter kommunen den faste oppmoteplassen lå i (rute og i personskjemaet). Personer som i denne uka motte på ulike arbeidssteder, var til sjos e.., er ikke regnet å ha fast oppmoteplass (rute 3 i personskjemaet).
4 Reisehmighet Med reisehyppighet forstår en det antall ganger vedkommende rejste fra hjemsted til arbeidssted den siste uka for tellingstidspunktet. Hjemsted er alltid regnet som den boligadresse vedkommende er registrert bosatt på i folkeregisteret. For personer som bodde midlertidig på f.eks. hybel eller brakke i denne uka, er reisen mellom hybel, brakke og arbeidssted ikke medregnet. For personer som var registrert bosatt på arbeidsstedet er det regnet hvor mange dager vedkommende var på arbeid siste uka for tellingstidspunktet. Med "fast arbeidsreise" menes personer med fast oppmoteplass og som rejste minst en gang fra hjemsted til arbeidssted i uka for tellingstidspunktet. Reisetid Reisetid er reisetiden fra hjemsted (registrert boligadresse) til arbeidssted. Reisetiden er regnet en vej. I reisetiden er gangtid og ventetid under reisen tatt med. Det samme gjelder faste gjoremål som f.eks. å bringe barn til barnehage, dagmamma e.l. Tilfeldige gjoremål og forsinkelser er ikke regnet med. For pendlere som bodde midlertidig på f.eks. hybel, brakke e.., er reisetiden regnet fra hjemstedet og fram til arbeidsstedet. Transortmåte Med transportmåte forstås de transportmidler vedkommende til vanlig nyttet en vej fra hjemsted til arbeidssted siste uka for tellingstidspunktet. For personer som ikke reiste på samme måte hver dag, er det regnet med den reisemåten vedkommende nyttet flest dager. 3.. Familie og husholdningstype Grupperingene på familie og husholdningstype refererer seg til tellingstidspunktet den. november 980. Familie Til en og samme familie er regnet:. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, e.l.. Far/mor med ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l. 3. Hver enkelt person som ikke horer inn under noen av de to gruppene som er spesifisert ovenfor (bl.a. personer uten fast bopel). Disse personene danner således hver for seg egen familie (familie med en person). I familier med ektepar er også tatt med eventuelle ugifte barn av bare den ene ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn. Av reglene som er nevnt foran går det fram at personer (f.eks. ektefeller) som ikke var registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, e.l., aldri er gruppert under samme familie. Videre går det fram at gifte, separerte, skilte, enker og enkemenn ikke i noen tilfelle er regnet til samme familie som foreldrene. Når f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt datter, danner ektefellene egen familie og datteren egen familie. Ellers kan nevnes at ugifte sosken som har felles bolig, der ingen av foreldrene er bosatt, hver for seg er regnet som særskilt familie. Husholdningstue Det er skilt mellom to husholdningstyper, nemlig privathusholdning og felleshusholdning.
5 Gruppen "Privathusholdning" omfatter personer som var registrert som bosatt i privat bolig. Denne husholdningstypen er videre splittet opp etter tallet på familier i husholdningen. Som husholdningsenhet er her regnet bolighusholdning. Denne omfatter alle bosatte i samme bolig. Av dette folger at antall privathusholdninger er det samme som antall boliger i tellingen. Til felleshusholdning er regnet forpleide som var registrert bosatt i aldershjem, barnehjem, pleiehjem e.l. Betjeningspersonale bosatt ved felleshusholdninger er alltid gruppert under privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som var bosatt i militærforlegning. 3.3. Boligkjennemerker Boligkjennemerkene refererer seg til den boligen der den enkelte var registrert bosatt. november 980. Bolig (leilighet mv.) Med leilighet menes f.eks. rekkehusleilighet, leilighet i tomannsbolig, leilighet i leiegård, blokkleilighet, hybelleilighet og hybel med egen inngang. Enebolig regnes også som leilighet. Hybler uten egen inngang er som hovedregel ikke regnet som egen leilighet. I hybelbygg er imidlertid hver enkelt hybel alltid regnet som leilighet. Dette gjelder også når flere hybler har felles gang, hall, bad og/eller kjokken. Videre er hybler for sykepleiere, legeboliger og rom som disponeres av privathusholdninger i sykehus, militærforlegninger eller felleshusholdninger, alltid regnet som egne leiligheter. Til en bolig er som hovedregel regnet rom som er bygd (eller ombygd) til bruk for en eller flere personer med fellesskap i kost og losji, og hvor det er adkomst til rommene (rommet) uten at en må gå gjennom en annen bolig. En bolig vil derfor som regel falle sammen med begrepet leilighet. I enkelte tilfelle vil en bolig omfatte mer enn en leilighet. Dersom f.eks. ugifte barn bor i egen leilighet (hybel med egen inngang e..), men på samme adresse som foreldrene, er som hovedregel barna regnet å hore til samme bolig som foreldrene. I dette tilfelle utgjores boligen av leiligheten som foreldrene bor i og leiligheten barna bor i. Bare dersom barna er registrert som egen familie folkeregisteret, er leilighetene regnet som særskilte boliger. Hybler uten egen inngang som ikke ligger i hybelbygg, institusjon e.l. og som bebos av personer som er registrert i folkeregisteret på vedkommende adresse, er alltid regnet til samme bolig som hovedleiligheten. Med privatbolig er ment boliger som ikke er bebodd av forpleide i aldershjem, barnehjem og andre felleshusholdninger. Boliger for ansatte (f.eks. sykepleiere) ved institusjoner er således regnet som privatboliger. Det samme gjelder boliger for befal mv. i militærforlegninger. Det er ikke innhentet oppgaver for boliger som ikke er privatboliger. I tabellene er "privatboligene" for enkelthets skyld kalt "boliger". Rom Oppgavene over tall på rom refererer seg til boliger som er med i tellingen, og omfatter beboelsesrom på 6 m eller mer, og som kan nyttes året rundt. KjOkken, bad, entre, hall, alkove, hems, trimrom, vaskeram og rom som bare nyttes til næringsvirksomhet (f.eks. kontor) er ikke med. I 980-tellingen er det ikke innhentet spesifiserte oppgaver over antall rom i boliger med "mer enn 8 rom", slik som det ble gjort i tellingen i 970. I oppgavene for "rom i alt" er tallene for antall rom i boliger med mer enn 8 rom derfor beregnet. For hver enkelt kommune er det laget gjennomsnittstall fra 970-tellingen, (dvs. gjennomsnittlig antall rom i boliger med mer enn 8 rom). Dette gjennamsnittstallet er brukt for å fastlegge antall rom for boliger med mer enn 8 rom i 980-tellingen.
6 Areal Med boligens areal er ment nettoareal. I tillegg til beboelsesrom på 6 m eller mer er også tatt med kjokken, bad, entre, hall o.l. Rom som er felles for to eller flere boliger, f.eks. felles gang, hall, bad e.l., er ikke regnet med i arealet. Eie-/leieform Som eiere er også regnet personer som eier aksje eller andel som gir borett. Med "vanlig leiekontrakt" menes at vedkommende leier en bolig av en eier etter de regler og avtaler som folger av husleieloven. Vanlig leieforhold uten skriftlig kontrakt er også regnet med her. KiOkken Med kjokken menes i tellingen en del av boligen som er avgrenset fra andre deler av den, og hvor det er installert utstyr til matlaging for beboerne. KjOkkenet kan være et eget rom, men trenger ikke være det. Dersom flere boliger har felles kjokken, f.eks. hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet å være uten kjokken. I storrelsen på kjokkenet er også medregnet gulvplass til benker, skap o.l. ViktiEste kilde til opparming Dersom to eller flere kilder er like viktige for boligens oppvarming, er begge (alle) disse regnet med. Husholdningen disponerer bil Med å disponere bil menes i tellingen å eie/leie bil eller å ha mulighet til privat bruk av f.eks. firmabil. Stasjonsvogn og varevogn er regnet som personbil bare dersom den brukes også til privatkjoring. Hustype Som hus er som hovedregel regnet bygninger som fra kjeller til loft er atskilt fra andre bygninger. Hver enkelt blokk er derimot regnet som ett hus, selv om det fra kjeller til loft er skillevegg(er) uten gjennomgang i blokken. I rekkehus er hele rekken av boliger regnet som ett hus. Som frittliggende enebolig er regnet enebolig med minst en halv meters avstand til nærmeste hus. Som hustype "enebolig" er også regnet frittliggende eneboliger som inneholder en hybelleilighet, og/eller der ett eller flere rom er brukt som hybel. Rekkehus er hus med leiligheter som har minst en vegg eller en del av en vegg felles med en annen leilighet. Hus i kjede er hus som er forbundet med et annet hus med garasje, carport, svalgang o.l. Terassehus er hus med leiligheter som er bygd sammen i en bakkeskråning, og der flere av leilighetene har hele eller deler av taket til leiligheten under som terasse. Horisontalt delt tomannsbolig er hus med to vanlige leiligheter (som kan ha ulik storrelse) og hvor den ene leiligheten ligger i en etasje over den annen. Annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer omfatter også eneboliger med mindre enn en halv meters avstand mellom husene. Gruppen "forretningsbygg mv." omfatter hus hvor halvparten eller mindre av golvarealet nyttes til privatbolig. Som bygg for felleshusholdning er regnet hus hvor det for bosatte og/eller midlertidig tilstedeværende er organisert felleshusholdning. Oppgaver over tall på boliger, rom og bosatte i bygg for felleshusholdning omfatter bare privatboliger, rom og bosatte i disse boligene.
7 Pupa/. Med byggeår menes det året da minst halvparten av boligene i huset var ferdig til innflytting. Hus som er ombygd, er gruppert etter opprinnelig byggeår. Giennomsnittstall Bosatte pr. bolig er hk tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på privatboliger. Rom pr. bolig er hk tallet på rom (kjokken ikke medregnet) i priliatboliger dividert med tallet på disse boligene. Bosatte pr. rom er hk tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på rom (kjokken er ikke medregnet) i privatboliger. 3.4. Inndelingen i grunnkretser Grunnkretsinndelingen til bruk i folketellingen er foretatt av Byrået i samarbeid med kommunene og brukere av statistikk på regionalt nivå. Følgende kriterier er lagt til grunn for utarbeidingen av grunnkretsene:. Utgangspunktet for grunnkretsinndelingen er som regel inndelingen i folketellingskretser i 970. Dersom inndelingen fra 970 er endret, er det lagt vekt på at grupper av grunnkretser kan sammenliknes med en eller flere tidligere folketellingskretser.. Grunnkretsene er utformet slik at de kan være stabile over en rimelig tidsperiode. 3. Grunnkretsene skal bestå av et sammenhengende geografisk område. 4. Grunnkretsene bor være mest mulig ensartet når det gjelder natur- og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. 5. Folketall og areal bor ikke variere for sterkt. Folketallet kan variere fra under 00 i sterkt spredtbygde strok til over 000 i de tettest utbygde byområdene. Fordi grunnkretsinndelingen skal være mest mulig stabil, er den ikke knyttet sammen med en avgrensning av tettbygde strok, da disse grensene stadig må endres. Tettstedsavgrensningen er Urt videre uavhengig av grunnkretsinndelingen. Retningslinjene for tettstedsavgrensningen folger i store trekk den som ble praktisert i 960 og 970. Hovedkriteriet ved avgrensningen av tettsted er at avstanden mellom husene i en husklynge ikke skal være over 50 meter, men det er tillatt skjønnsmessige avvik for områder som ikke kan eller skal bebygges som f.eks. lagerplasser, idrettsanlegg, parker o.l. Området må ha minst 00 bosatte på tellingstidspunktet. Det er ikke stilt noe krav om at grensene for grunnkretsene skal falle sammen med grensene for kirkesogn, skole- eller valgkretser. Oppgaver over grunnkretser grupperes også til delområder (bydeler/bygdelag). Disse delområdene består vanligvis av 000-3 000 personer i spredtbygde strok og 3 000-5 000 personer i tettbygde strok. Et delområde kan f.eks. være et område som sogner til et lokalt sentrum i en kommune. En oversikt somviserforholdetmellomgrunnkretser i 980 og tellingskretser i 970, ervist ivedlegg. Kart som viser omfanget av grunnkretsene og tettstedsavgrensningene som det blir gitt resultater for i dette heftet, er vist i vedleggene og 3. For en nærmere orientering om grunnkretsene mv. vises til heftete "Grunnkretser og tettsteder. Dokumentasjon 980". 4. BRUK AV TABELLENE Dette heftet inneholder tabeller for den enkelte kommune. Tabellene i kommuneheftene er inndelt i seks hovedgrupper. Tabellene -3 gir resultater for enkelte demografiske kjennetegn. Tabellene 4-0 gir hovedresultater for utdanning, yrke, næring, arbeidstid mv. Tabellene 4-7 refererer seg til de siste lmånedene for tellingstidspunktet. Tabellene 8-0 gir oppgaver for kjennemerker som knytter seg til siste uka for tellingstidspunktet. Tabellene -8 gir resultater for boligdelen av tellingen. Tabellene 9- gir resultater for familier og privathusholdninger. Tabellene -4 gir hovedresultater for befolkning, yrkesaktivitet og boliger på grunnkrets.
8 5. MERKNADER TIL TABELLENE Tabell : I tabell har en generelt tatt sikte på a gi tall tilbake til 80 etter kommuneinndelingen i 980. Over et så langt tidsrom har det imidlertid skjedd så mange endringer i kommuneinndelingen at det ikke er mulig å gi en sammenliknbar tallserie for hele perioden. Søndre Land ble eget herred i 847 ved deling av Land herred i to herreder - Søndre Land og Nordre Land. I 94 ble Fluberg skilt ut som eget herred fra Søndre Land. I 96 ble en del av Fluberg slått sammen igjen med Søndre Land, mens resten ble overfort til Nordre Land. I tabell omfatter tallene for 946 og tidligere også folketallet (i alt 94 personer pr.. november 960) i den delen av Fluberg som ble overfort til NOrdre Land.
0536 9 TABELL I. FOLKEMENGUEN VED FOLKETELLINGENE 80 980 AR FOLKE FOLKE FOLKE FOLKE FOLKE FOLKE- MENGDE AR MENGDE AR MENGDE AR MENGDE AR MENGDE AR MENGDE 80... 835.. 865.. 584 900.. 5790 930.. 605 960.. 6430 85.... 845.... 875.. 4580 90.. 540 946.. 650 970.. 6387 85..... 855. 4604 890.. 4803 90.. 5758 950.. 634 980.. 6407 TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER KJONN, EKTESKAPELIG STATUS OG ALDER. / 980 MENN KVINNER ALUER I ALT SEPARERTE SEPARERTE I ALT UGIFTE GIFTE ENKEMENN OG SKILTE I ALT UGIFTE GIFTE ENKER OG SKILTE I ALT 6407 306 470 55 7 58 30 0 550 380 70 0 6 AR 504 43 43 6 6 7-5 a. 83 46 46 397 397 6-9 " 380 97 97 83 8 0-4 ". 45 7 95 08 8 75 4 5-9 " 45 0 99 7 4 05 56 4 8 30-39 " 83 430 9 39. 8 393 49 3 4 9 40-49 " 63 99 50 33 3 3 33 6 90 9 7 50-59 " 76 400 59 39 9 3 36 7 97 39 9 60-66 n 638 305 43 44 3 5 333 35 4 67 7 67-69 ". 05 04 7 77 0 0 7 58 34 70-79 " 54 5 37 67 44 4 90 34 80 AR OG 6 40 OVER 49 3 3 53 46 36 0 6 86 4 TABELL 3. FOLKEMENGOEN ETTER TROSSAMFUNN/VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHULD, KJONN OG ALDER. / 980 TROSSAMFUNN... VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD KJONN TROS INNTEKT AV OG I ALT DEN SAMFUNN IKKE TIL UOPP EGET ELLER STIPEND, VERNE UOPPGITT ALOER NORSKE UTENFOR SLUTTET GITT ANDRE PENSJON/ LAN, PLIKTS/ KILDE TIL KIRKE OEN NORSKE NOE TROS TROS PERSONERS TRYGO FORMUE SIVIL LIVSOPP- KIRKE SAMFUNN SAMFUNN AR8EID E.L. TJENESTE HULD ALT 6407 6044 47 9 4 433 567 86 40 40 MENN 306 3007 5 54 30 56 70 49 40 4 0 b AR 43 0 8 4 43 7-5 n 46 384 40 46 6-9 n 97 93 3 6 4 6 3 0-4 " 7 04 6 6 4 0 0 3 5 5-9 " 0 00 3 7 89 0 3 6 30-39 n 430 395 4 6 5 365 47 5 40-49 n 99 90 7 4 38 0 50-59 " 400 39 9 306 65 6 60-66 " 305 95 7 68 0 4 67-69 " 04 97 4 84 6 70-79 n 5 37 5 3 7 40 8 80 AR OG OVER 3 0. KVINNEK 30 3037 3 38 94 057 847 0 6 AR 6 37 3 0 6 37 60 7-5 " 397 37 4 9 397 6-9 " 83 8 5 4 5 0-4 " 08 95 3 7 3 63 5 9 5-9 " 05 88 4 48 3 7 9 30-39 393 368 6 0 9 33 4 37 40-49 " 33 35 I 4 67 34 3 50-59 " 36 354 8 3 7 58 60-66 " 333 3 9 7 5 4 6 67-69 " 0 94 5 6 88 6 70-79 90 78 0 77 80 AR OG OVER 36 4 0 8 6
0536 0 TABELL 4. PERSONER 6-66 AR ETTER YRKESAKTIVITET, ARBEIDSTIO, KJØNN OG HOYESTE UTDANNING. / 79 3/0 80...a... r.w.s.... +. i..... rn.......... IKKE YRKESAKTIVE YRKESAKTIVE 00-499 500-999 000 TIMER KJONN OG HØVESTE UTDANNING I ALT TIMER TIMER OG OVER AV -------- GITT I ALT DETTE I ALT AV AV AV AR8. GIFTE I ALT DETTE I ALT DETTE I ALT DETTE TIJ GIFTE GIFTE GIFTE I ALT... O...... 4084 8 697 866 443 8 363 38 9 36 38 MENN I ALT... 068 37 35 696 3 37 09 36 38 995 74 BARNESKOLENIVA, -6 AR tingoomsskoleniva, 7-9 AR, I ALT 5 4 8 00 73 7 60 7 83 66 55 FOLKESKOLEUTDANNING... 6 54 98 458 6 3 6 380 39 34 9ARIG UNGDOMSSKOLE.... 39 38 0 3 6 5 9 UNGOOMSSKOLENIVA ELLERS... 474 3 0 44 il 38 98 9 GYMNASNIVA I. 0 AR, I ALT 369 37 9 33 5 4 69 94 a AILMENT FAGFELT... 7 5 3 4 5 9 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 0 3 0 9 77 7 5 SAMFERDSEL 7 5 3 0 HELSEVERN 7 7 7 6 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 49 6 43 40 37 TJENESTEYTING OG FORSVAR 3 9 3 6 GYMNASNIVA I ELLERS... 5 _ 4 _ GYMNASNIVA II, - AR, I ALT 3 9 5 3 5 3 59 85 6 ALIMENT FAGFELT... 8 3 78 5 50 30 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 9 8 6 8 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 96 3 84 9 7 65 3 3 SAMFERDSEL... : :. : : ' : : : : :- HELSEVERN : : : : : : : :. JORD8RUK, SKOGBRUK OG FISKE 4 / 0 8 0 TJENESTEYTING OG FORSVAR a 5 GYMNASNIVA II ELLERS UNIVERSITETS OG HOGSKOLENIVA Is 3-4 AR I ALT........ 80 79 7 7 63 4 UNDERVISNING 6 6-4 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 3 3 7 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 4 4 3 HELSEVERN 5 5 5 4 UNIV. OG HOGSKOLENIVA I ELLERS 4 3 4 UNIV. OG HOGSKOLENIVA II, III OG FORSKERNIVA, OVER 4 AR, I ALT 64 6 4 3 4 3 5 45 UNDERVISNING 36 36 3 3 3 3 30 7 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 5 _ 5 : : : : : NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 3 : : : : : : UNIV. OG HOGSKOLENIVA II, III OG FORSKERNIVA ELLERS 0 9-5 3 UOPPGITT, INGEN UTDANNING OG UTDANNING PA FORSKOLENIVA 98 89 9 6 4 KVINNER I ALT... 06 846 56 70 3 8 54 0 540 367 64 BARNESKOLENIVA, -6 AR. UNGDOMSSKOLENIVA, 7-9 AR, I ALT 74 630 457 644 85 0 40 8 75 0 44 FOLKESKOLEUTDANNING 635 359 7 76 75 66 59 49 6 90 6 9ÅRIG UNGDOMSSKOLE... 4 60 3 8 46 3 0 8 7 4 UNGDOMSSKOLENIVA ELLERS... 498 73 87 64 5 7 6 38 04 4 GYMNASNIVA 9 0 AR, I ALT mi... 395 7 84 68 39 59 48 4 94 5 AILMENT FAGFELT. 97 56 4 4 33 8 39 36 63 56 6 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 5 4 7 5 SAMFERDSEL... 9 8 7 6 HELSEVERN... 46 6 5 40 4 3 7 5 7 7 JOROdRUK, SKOGBRUK OG FISKE.. 4 3 - - TJENESTEYTING OG FORSVAR... 7 9 a 4 7 4 6 6 5 3 GYMNASNIVA I ELLERS........ 56 3 0 43 0 5 3 4 9 4 GYMNASNIVA II, - AR, I ALT. 55 3 8 4 35 9 5 3 63 3 AILMENT FAGFELT..... 76 6 9 60 8 5 6 3 5 AUMINISTRASJON OG OKONOMI... 7 3 4 5 7 INOUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 0 3 7 3 3 SAMFERDSEL...... HELSEVERN... 3 9 3 3 4 0 _ JOROBRUK, SKOGBRUK OG FISKE.. 7 5 TJENESTEYTING OG FORSVAR 3 3 0 3 4 GYMNASNIVA II ELLERS..... 0 9 3 4 UNIVERSITETS OG HOGSKOLENIVA I, 3-4 AR, I ALT.... 99 0 8 89 8 9 9 4 48 3 4 UNDERVISNING 34 4 4 30 3 3 8 4 AUMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 3 4 3 7 a 4 3 6 7 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK : : : : : : : HELSEVERN... 0 0 4 UNIV. OG HOGSKOLENIVA I ELLERS 3 : : : : : : : : UNIV. OG HOGSKULENIVA II, III OG FORSKERNIVA, OVER 4 AR, I ALT. 4 3 3 9 7 0 7 _ UNJERVISNING.. 8 6 7 6 7 4 ADMINISTRASJON, ØKONOMIT SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS : : : : : : : : : NATURVITENSKAP OG TEKNIKK _ UNIV.OG HOGSKOLENIVA II, III OG FORSKERNIVA ELLERS... 4 :.* : : : : : : : UOPPGITT, INGEN UTDANNING OG UTDANNING PA FORSKOLENIVA. 69 6 6 7 3
0536 TABELL 5. PERSONER 6 AR OG OVER, ETTER YRKESAKTIVITET, ARBEIDSTID, KJONN OG ALDER. / 79-3/ 0 80 YRKESAKTIVE PRO- IKKEARBEIDSTID. TIMER SENT KJONN OG ALDER I ALT YRKES- -.------------------------- YRKE S- AKTIVE I ALT 00-500- 000-300 UOPP- AKTIVE 499 999 99 OG OVER GITT I ALT 5060 35 945 474 37 MENN I ALT..... 537 785 75 54 6 6-9 AR 0 97 69 8 58 33 AV DETTE GIFTE. - - - - - 0-4 AR.. 7 0 97 3 9 AV DETTE GIFTE. - 5-9 AR... OOOO 00 00 0 5 AV DETTE GIFTE 7 6 5 30-39 AR 0 430 50 380 0 3 AV DETTE GIFTE 39 6 33 8 7 40-49 AR 99 4 58 6 AV DETTE GIFTE.. 33 0 3 7 5 50-59 AR. 400 66 334 AV DETTE GIFTE.. 39 37 8 6 0 60-66 AR 305 06 99 8 67-69 AR 04 79 5 7 4 70 AR OG OVER 365 334 3 6 3 KVINNEk I ALT OO 543 350 93 30 56 6-9 AR. 83 7 73 3 AV DETTE GIFTE... : : : : 0-4 AR. 08 58 50 39 5 AV DETTE GIFTE... 75 3 43 3 5-9 AR........ 05 87 8 8 38 AV DETTE GIFTE 4 56 85 0 33 30-39 AR... 393 36 57 53 69 AV DETTE GIFTE 3 96 5 49 64 40-49 AR 33 9 3 33 47 AV DETTE GIFTE 90 98 9 3 44 50-59 AR 36 46 6 55 43 AV JETTE GIFTE 97 0 77 44 36 60-66 AR... 333 8 05 3 9 67-69 AR 0 89 4 70 AR OG OVER 46 45 4 47 696 56 58,0 7 80 85 69, 6 9 65,0 - - - - 3 46 6 90,8 6 0 0,0 0 59 6 90,9 7 96 94,9 30 5 884 8 69 98, 7 4 0 86,3 3 89 9 95,7 30 6 0 83,5 9 6 88.4 6 39 5 65, 8 5 4,0 4 6 8,5 30 46 7 46,9 4 3 8 60,7 : : : 6 66 4 7, 5 57,3 8 39 5 57,6 5 5 60,3 37 89 9 65,4 34 7 7 70, 34 86 3 64, 9 75 3 66, 4 8 3 59,7 4 64 9 59,6 6 37 3,5 3 3,9-4,6 TABELL 6. YRKESAKTIVE 6 AR OG OVER, ETTER ALDER OG NÆRING. / 79-3/0 80 NÆRING I ALT 6-9 0-4 ALDER. AR PROSENT ---------------- AV DE 70 OG YRKES- 5-9 30-39 40-49 54-59 60-66 67-69 OVER AKTIVE ALT 945 39 347 JORDBRUK 77 7 3 SKOGBRUK... 77 3 FISKE OG FANGST..... - - - BERGVERKSORIFT - - INDUSTRI I ALT...... OOOOOO 56 6 67 PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TUBAKKSVARER 5 4 PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, BEKLEDNINGSVARER, LÆR OG LÆRVARER. 36 8 6 PRODUKSJON AV TREVARER 85 7 TREFOREOLING, GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET 0 3 PROD. AV KJEMISKE PRCD., MINERAL- DUE-, KULL-, GUMMI- OG PLASTPROD. 67 6 PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER 6-3 PRODUKSJON AV METALLER......... 34 3 PRODUKSJON AV VERKSTEOPRODUKTER... 8 5 0 INUUSTRIPRODUKSJON ELLERS 0 - KRAFT- OG VANNFORSYNING la BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 400 3 43 VAREHANDEL 7 7 30 HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT... 60 5 6 LANDTRANSPORT. 94 3 7 SJOTRANSPORT - TRANSPORT ELLERS, LAGRING, POST UG TELEKOMMUNIKASJONER... 93 7 BANK- OG FINANSIERINGSVIRKSOMHET 3 FORSIKRINGSVIRKSOMHET, EIENDOMSDRIFT OG FORRETN.MESSIG TJENESTEYTING.. 3 6 OFFENTLIG ADMINISTRASJCN, FORSVAR, POLITI OG RETTSVESEN... 5 9 54 RENOVASJON OG REINGJORING.... 3 - - UNDERVISNING OG FORSKNINGSVIRKSUMHET 7 5 9 HELSE- OG ANDRE SOSIALTJENESTER.... 595 37 7 KULTURELL TJ.YTING, UNDERH. OG SPORT 6 - - PERSONLIG TJENESTEYTING 70 9 0 UOPPGITT NÆRING 3 3 38 637 47 550 304 37 5 4 48 56 6 6 4 9 4 4 - - - - - - - - - _ 77 0 88 06 40 8 6 5-5 7 5 3-9 8 3 56 _ 6 3 8 0 8 -- -. - - - 6 3 6 4-6 3 9 4 4 6 6 4-3 4 3 4-44 80 59 89 46 5 37 80 35 36 9 _ 4 7 0 a 0 8 5 3 7 9 4 3 - - 9 7 3 3 4 5 3-3 5 6 4 4 4 9 6 8 9 - - - - 3 70 3 8 4-66 3 96 7 53 6 - - 5 9 5 9 _ 5 7 4 00,0 4 9,4 3,6 - - - 0, - 9,0 - - - - - - - 0,6 3 3.6 5 9, _,0 3, - 0,4-3, 0,7, 5, _ 0, - 5,8 8 0, - 0,,4 4,
0536 TABELL 7. YRKESAKTIVE 6 AR OG OVER, ETTER KJONN, ARBEIDSTID OG MERING/YRKESFELT. / 79-3/0 80 I ALT s................... +......... s... 85.93 I ALT... 945 75 54 6 397 30 56 546 7 JORDBRUK 77 94 33 3 38 0 83 3 3 39 8 SKOGBRUK..... 77 75_ 9 46 6 : : FISKE OG FANGST... - _ BERGVERKSORIFT...... OOOOO... : - - _ 8 56 : : INDUSTRI I ALT 4 9 0 355 39 36 6 8 5 PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER 53 8 4 39 58 9 a 3 - PRODUKSJON AV TEKSTILVAREA, BE- : KLEDNINGSVARER, LÆR OG LkRVARER 36 : : : 9 PRODUKSJON AV TREVARER... 85 77 il 7 50 34 6 4 8-7 _ TREFOREOLING, GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET.... 0 6 5 0-4 - i 3 _ PRODUKSJUN AV KJEMISKE PRODUKTER, MINERALOLJE-, KULL-, GUMMI- OG PLASTPRODUKTER.... 67 55 49 5 5 PRODUKSJON AV MINERALSKE : PRODUKTER 6 5 : : : PRODUKSJON AV METALLER.. 34 3 7 : : : 3 - _ PRODUKSJON AV VERKSTEOPRODUKTER 8 66 5 - INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS 0 7 _ 58 6 6 3 3 : : : KkAFT- OG VANNFORSYNING BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 8 400 8 388 6. 9 4 3 - - - - 5 3 3 VAREHANDEL 7 37 0 0 06 34 37 34 54 9 HOTELL- OG RESTAURANTORIFT 60 3 4 8-47 7 7 Z 4 LANDTRANSPORT... 94 90 3 * 79 4 _ SjOTRANSPORT........... 8 5 4 - TRANSPORT ELLERS, LAGRING, - POST OG TELEKOMMUNIKASJONER 93 48 3 43 45 7 7 8 3 BANK- OG FINANSIERINGSVIRKSOMHET 9 - - 9-5 6 - FORSIKRINGSVIRKSOMHET, EIENDOMS- DRIFT OG FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING... 3 4 I - 7 4 - OFFENTLIG ADMINISTRASJON, FORSVAR, POLITI LIG RETTSVESEN.... 5 05 8 0 86 46 0 9 4 3 MENN... ar...sm...,... r s - : I : : : 09 5 493 _ 3-40 5 KVINNER UOPP- UOPP- 00-500- 000 GITT 00.- 500-000 GITT I ALT 499 999 TIMER ARB.- I ALT 499 999 TIMER ARB.- TIMER TIMER OG OVER TID TIMER TIMER OG OVER TID....... i,...m..................... i.....y NAMING RENOVASJON OG REINGJORING 3 UNDERVISNING OG FORSKNINGS- VIRKSOMHET... 7 6 HELSE- OG ANDRE SOSIALTJENESTER 595 0 KULTURELL TJENESTEYT ING, UNDERHOLD- NING OG SPORT. 6 3 PERSONLIG TJENESTEYTING 70 30 UOPPGITT NÆRING 3 0 YRKESFELT : 5-3 : : 5 50 5 8 7 4 37 33 0 - - 8 0 4 40 8 3 7 3 _ 0 6 i TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUMANIS- TISK OG KUNSTNERISK ARBEID... AUMINISTRASJONS- OG FORVALTNINGS- 469 63 ARBEID, BEDRIFTS- OG ORGANISASJCNS- LEJELSE I ALT.. OFFENTLIG ADMINISTRASJONS- OG 57 50 FORVALTNINGSARBEID 7 4 BEDRIFTS- OG ORGANISASJONSLEDELSE 40 36 KONTURARBEID........ 34 33 HANDELSARBEID...... 8 8 JORDBRUKS-, SKOGBRUKS- OG FISKEARBEID........ 334 80 GROVE- OG SPRENGNINGSARBEID N.M... 5 5 TRANSPORT OG KOMMUNIKASJONSARBEID 83 37 INDUSTRI-, BYGGE- OG ANLEGGS- ARdEID I ALT... 904 795 JERN- OG METALLVAREARBEID 5 09 ELEKTROARBED. 58 58 TREARBEID. 69 67 NÆRINGSMIDDELARBEID 5 8 MASKIN- OG MOTORORIFT... 8 8 LASTE-, LOSSE- OG LAGERARBEID 5 5 INDUSTRI-, BYGGE- OG ANLEGGSARBEID ELLERS... 35 37 SERVICEARBEID 435 50 MILITÆRT ARIAN, UOPPGITT ELLER IKKE IDENTIFISERBART YRKE... 43 57 3-5 49-6 54 3 8 s 3 0 4 9 36 46 _ 3. 33 30 70 98-5 7 56 66 6 98 55 9 0 4 9 4 70 I 0 89 4 35 4 95 5 306 7-3 4-0 5 99 54 - - 3 46 6 5 - - 7 3 4 09 9 4 63 3 6 : : : _ - _ - - _ 0 : : : - 3 9-5 J. - _ - - _ 6 78 385 34 86 5 0 70 - - - - 7 6 7 4 6 7 8 8 0 56 04 7 3 66 0 7-3 - 4-66 43 5 44 3 07 8 4 5
0536 3 TABELL 8. YRKESAKTIVE 6 AR OG OVER I ARBEID I UKA 5/0-3/0 980, ETTER KJONN, ARBEIDSTIO I UKA OG NÆRING/YRKESFELT MENN......i. I ALT 30 I ALT -9 0-9 TIMER TIMER TIMER OG OVER UOPP- I GITT KVINNER 30 ALT -9 0-9 TIMER UOPP- TIMER TIMER OG OVER GITT I ALT. 00 00000 384 486 48 53 335 50 898 55 34 470 39 NÆRING JORDBUK... 0 48 4 54 4 7 SKOGBRUK... 57 57 4 50 _ FISKE OG FANGST...... - - - - - - BERGVERKSORIFT......... : : : : - - - - - INDUSTRI I ALT 470 370 8 0 339 3 00 6 3 68 3 PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TCBAKKSVARER 9 0 47 3 38 5 43 9 7 6 PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, BE- KLEDNINGSVARER, LÆR CG LERVARER 9 : : : : 8 4 6 7 PRODUKSJON AV TREVARER.. 64a 58 3 50 3 8-7 _ TREFOREOLING, GKAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSGMHET... 3 - - - : : PRODUKSJON AV KJEMISKE PRODUK- TER, MINERALOLJE-, KULL-, GUMMI- OG PLASTPRODUKTER 57 49-48 - 8-6 PRODUKSJCN AV MINERALSKE PRODUKTER........ OOOOO V 4 4 : : : : - - - - - PRODUKSJUN AV METALLER 8 8 4 - _ PRuOUKSJON AV VERKSTEOPRODUKTER 67 57 3 5 0 _ 9 _ INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS... 6 4 - : : KRAFT- OG VANNFORSYNING 5 5 - - 5 - - - - - - BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 33 34 5 5 99 5 7 4 - VAREHANDEL. vedos...e. 4 6 4 08 3 98 38 5 43 HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT. 39 8-5 3 8 5 5 3 LANOTRANSPORT 0 0 OOOOOOO 0000000 87 83 78 4 4 - - - SJOTRANSPORT... 7 6-4 : : TRANSPORT ELLERS, LAGRING, POST UG TELEKOMMUNIKASJONER... 8 4-40 - 40 5 33 BANK- OG FINANSIERINGSVIRKSOMHET.. 8 9 - - 9-9 - 8 _ FORSIKRINGSVIRKSOMHET, EIENOOMS- DRIFT UG FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING 7-0 - 6-5 - OFFENTLIG ADMINISTRASJON, FORSVAR, 7 90-3 83 4 37 9 5 : : : : : : : POLITI UG REITSVESEN. OO... RENOVASJON UG REINGJORING... 3 UNDERVISNING OG FORSKNINGS- VIRKSOMHET 45 59 4 3 86 7 6 30 3 HELSE- OG ANDRE SOS/ALTJENESTER 47 88 5 77 4 384 09 53 03 9 KULTURELL TJENESTEYTING, UNDERHELD- NING UG SPORT 5 3 - - : : : PERSONLIG TJENESTEYTING 57 9-8 - 3 7 8 UOPPGITT NÆRING 5 5 0 3 3 3 YRKESFELT TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUMANIS- TISK OG KUNSTNERISK ARBEID 380 50 5 4 8 3 30 37 39 4 3 ADMINISTRASJONS- OG FORVALTNINGS- ARBEID, BEORIFTS- UG ORGANISASJONS- LEJELSE I ALT. 54 47 44-7 - - 7 - OFFENTLIG ADMINISTRASJONS- OG k-orvaltningsarbeid.. 6 3 - - 3-3 - - 3-6EDRIFTS- OG ORGANISASJONSLEDELSE 38 34 3-4 - - 4 - KONTORARBEID 000 09 3-30 - 78 7 7 6 HANDELSARBEID... OO. OO. OOO... 49 70-67 79 33 3 3 JOROBRUKS-, SKOGBRUKS- OG FISKEARBEID 48 5 5 5 83 33 8 8 6 GRUVE- OG SPRENGNINGSARBEID M.M. 4 4 - - 4 - - - - - - TRANSPORT OG KOMMUNIKASJONSARBED 64 5 4 4 6 39 6 3 INDUSTRI-, BYGGE- OG ANLEGGS- AR8Eld I ALT.. 77 69 0 6 645 80 53 3 JERN- OG METALLVAREARBEID 04 00 3 94 4 : : ELEKTROARBEID 55 55-54 - - - - EREARBEID 00 0 39 37 3 3 9 : : : NÆRINGSMIDDELARBEID 4 4 8 3 7 4-0 MASKIN- OG MOTORDRIFT 73 73-70 - - - - - LASTE-, LOSSE- OG LAGERARBEID... 4 4 0 - - - - - INDUSTRI-, BYGGE- OG ANLEGGSARBEID ELLERS 46 89 4 5 77 3 57 7 36 SERVICEARBEID...... 336 37 4 6 5 99 39 48 98 4 MILITÆRT ARBEID, UOPPGITT ELLER IKKE IDENTIFISERBART YRKE... 68 5 8 94 53 3 6 3 3
0536 4 TABELL 9. YRKESAKTIVE 6 AR OG OVER MED FAST OPPMOTEPLASS PA ARBEID I UKA 5/0 3/0 980, ETTER TALLET PA ----------- ------------ ARBEIDSREISER, REISETID OG YRKESFELT/OPPMOTEPLASS REISTE 4 GANGER REISTE GANG REISTE -3 GANGER ELLER FLERE UOPP- I ALT REISTE IKKE REISE REISE UOPP REISE REISE UOPP REISE REISE UOPP TALL TID TID GITT TID TID GITT TID TID GITT PA UNDER 45 MIN UNDER 45 MIN UNDER 45 MIN REISER 45 MIN OG OVER 45 MIN OG OVER 45 MIN- OG OVER I ALT OOOOOO... 4 7 63 8 0 63 8 3 0 78 3 65 YRKESFELT TEKN., VITENSK., HUMANIS- TISK OG KUNSTN. ARBEID... 355 4 6 6 34 5 4 34 OFF. ADM. OG FORYALTN. ARBEID. OO... 4 i BEDRIFTS OG ORG.LEDELSE 3 5 3 KONTORARBEID......... 06 5 3 HANDELSARBEID 35 4 JORDBRUKS, SKOGBRUKS- OG FISKEARBEID 0 4 3 GROVE OG SPRENGNINGS- ARBEID M.M..... 3 I TRANSPORT OG KOMMUNIKA- SJONSARBEID 53 INUUSTRI, BYGGE OG 5 3 0 5 6 9 9 4 9 ANLEGGSARBEID I ALT 704 43 8 79 3 6 4 84 4 4 OPPMOTEPLASS OG KJNN 8 _ 7 a 7 9 I 6 LO. 08 9 9 64 JERN OG METALLV.ARBEID. 98 3 63 6 9 ELEKTROARBEID... 47 5 6 3 3. TREARBEID 6 9 4 8 37 4 NÆRINGSMIDDELARBEID... 38 5 4 MASKIN OG MOTORDRIFT 6 8 9 4 3 4 4 LASTE, LOSSE OG LAGERARBEID 3. 4 5 INDUSTRI, BYGGE OG ANLEGGSARBEIO ELLERS 30 6 8 0 5 8 3 7 SERVICEARBEIO 305 5 35 0 56 38 5 40 MILITÆRT ARBEID, UOPPGITT YRKE. 4 3 6 3 5 4 3 6 INNEN BOSTEDSFYLKET 857 9 6 8 4 06 3 98 54 9 94 MENN.. 07 3 5 7 765 3 5 09 38 KVINNER... 785 7 49 3 3 9 3 433 4 4 85 BOSTEDSKOMMUNEN... 300 0 54 3 3 34 5 3 849 53 3 63 MENN 659 6 9 8 49 34 3 84 KVINNER 64 4 45 3 6 4 3 357 9 0 79 U50 GJOVIK... 6 5 4 40 46 a 3 MENN.. 55 3 07 33 6 KVINNER osoom000vbaleo 6 8 33 3 7059 VESTRE TOTEN 65 03 35 3 5 MENN.. 3 85 30 3 KVINNER.. 34 7 8 5 I 60538 NORDRE LAND... 3 4 3 90 3 MENN 84 3 3 68 7 KVINNER 38 6 4 0534 GRAN 34 3 6 3 4 MENN 6 3 3 3 3 KVINNER 8 3 058 STRE TOTEN 4 MENN... 3 KYINNER 050 LILLEHAMMER 3 MENN i KVINNER ANDRE KOMMUNER I FYLKET. 3 5 3 MENN 4,00000 5 3 KVINNER.. _ UTENFOR FYLKET... 9 50 95 6 9 9 MENN... 68 4 86 6 4 / a KVINNER sm.. 4 9 9 5 _ 030 OSLO 30 34 64 5 9 /0 7 MENN 3 9 57 5 9 6 6 KVINNER 7 5 7 4 09 BkRUM.... 7 3 MENN.. 7 3 KVINNER 0605 RINGERIKE... 7 MENN..... 7 KVINNER... _ 067 ROYKEN 4 _ MENN KVINNER ANDRE STEDER UTENFOR FYLKET sm.'s... 30 0 5 MENN..... 5 7 4 4INNER 5 3 3UOPPGITT OPPMOTEPLASS 9 3 i 5 5 6
0536 5 TABELL 0. YRKESAKTIVE 6 AR OG OVER MED FAST ARBEIDSREISE I UKA 5/0-3/0 980: ETTER REISEMATE:.a...a... OPPMOTEPLASS: TALLET PA ARBEIOSSREISER OG REISETID.aaa I ALT.a.aaaa... TO ELLER FLERE ETT TRANSPORTMIDDEL TRANSPORTMIDLER ----------------- ------------------ uopp- SYKKEL: BIL OG BUSS OG GITT TOG: OVER BUSS/TOG/ TOG/ ANDRE TRANS- BIL BUSS TRIKK: BAT 0 MIN ANNET TRIKK/ TRIKK/ KOMBINA- PORT- T-BANE GANGE T-BANE/ T-BANE/ SJONER MIDDEL BAT BAT I ALT........ 804 03 07 4 33 3 9 56 7 OPPMOTEPLASS : TALLET PA ARBEIDSREISER OG REISETID OPPMOTEPLASS I BOSTE D S- KOMMUNEN 7 54 43-303 REJSTE GANG 60 0 6 - - 5 0-45 MIN... 54 8 6 - - 4 45 MIN OG OVER 3 - - - UOPPGITT REISETID 3 - - - - - REISTE -3 GANGER 4 46 3 - - 5 0-4 MIN 7 0 _ - 3 UPPMOTEPLASS UTENFOR 80STEJSKOMMUNEN 650 485 6 7 4 5 9 5 0 - REISTE GANG 5 8 5 6-4 8 3 6 0-45 MIN 8 4 - - - - - -. 45 MIN 06 OVER 0 75 4 6 - - 4 7 3 UOPPGITT REISETID 7 - - - - - - I 4 REISTE -3 GANGER 49 8 0 3 - - 3-0-4 MIN 5 3 - - 5-9 n 0 7 _ 30-44 "... 7 4 - - - 45 MIN OG OVER 3 4 3 - - UOPPGITT REISETID - - - - REISTE 4 GANGER ELLER FLERE... 476 376 37 3 4 9 9 4 a 0-4 MIN 56 33 - - - 8 _ 5 35-9 " 0 03 7-3 - 30-44... 73 53 0 - - - 4-3 45 MIN OG OVER... 0 85 8-3 4 4 - UOPPGITI REISETID... 7 - - - - - 3 3 UUPPGITT OPPMOTEPLASS 7 4 3 KJONN OG ALDER 06 3 4 95 3 - - - 6 3 - - - 3 - - - - - - -... 3 3 0 5 3 - - 4 3 - - 4 5-9 H... 48 6 9 - - 7... 30-44 " 4 8. - - - - - 45 MIN OG OVER 5 - - - - I - UOPPGITT REISETID 3 - -... - - - - REISTE 4 GANGER ELLER FLERE... 95 458 4-6 90-3 84 a- I4 MIN 553 5 6 33 76 3-7 65 5-9. 4 46 9 - - 59 0 5-0 3 30-44 " 54 8 4 - - 4 4-45 MIN OG OVER 53 8 5 - - 6 - - UOPPGITT REISETID 3 4 - - - 4 - - - 3 - - _ - - I. - - - - - - - 77 MENN... 08 755 8 00 7 33 63 6-9 AR 5 34 4-0-4" 90 7-4 0 5-9 " 35 97 4 - - 3 7 30-39". 69 00 3 9 40-49".... 85 33 4-9 50-59.. 38 57 9 3 5 60-66" 08 59... - 8 67-69"... 5 3 - - - - - 70 AR OG OVER... 6 - - - - - 3,. - 4 5 - I 3 3 0 5 3 5 _ 8 7 9 4-8 3 9 3 3 3 - - - 46 KVINNER 77 68 79-3 8 4 3 54 6-9 AR. 39.4 7-3 0-4" 80 38 0-4 5-9v... 70 36 0 - - 30-39" 79 79 4 - - 50 40-49 ". 48 60 4 - - 46 50-59" 46 9 7 - - 58 60-66".... 5 7 - _ 9 3 - - - - 7-5 3 a 9 5 3 7 9 7-5 5 _ 8 _ 67-69"...... _ - - 70 AR OG OVER - - - - - - -
0536 6 TABELL. BOLIGER ETTER HUSTYPE OG TALLET PÅ ROM. BOSATTE ETTER TALLET PA ROM I BOLIGEN. / 980 TALLET PA ROM UTENOM KJOKKEN BOLIGER I VÅNINGSHUS I ANDRE I I I TILKN. TIL ENE- OG BLOKK, I UOPP- ALT GARDSURIFT TOMANNS- LEIE- ANDRE GITT OG I FRITTL. BOLIGERGÅRD BYGG HUS- ENEBOLIGER OG SMAHUS E.L. TYPE BOSATTE ALT PR. ROM ALLE OOOOOO... 39 934 3 8 4 I ROM 65 38 5 MED KJOKKEN 6 KVM OG OVER... 37 5 7 - - MED KJOKKEN UNDER 6 KVM... O...... 7 8 6 - - UTEN KJOKKEN..... 7 UOPPGITT...... 4 3 - - - ROM.. 09 5 4 7 MED KJOKKEN 6 KVM OG OVER... 63 3 5 MED KJOKKEN UNDER 6 KVM. 38 6 9 - UTEN KJOKKEN 3 - - - UOPPGITT... 5 3 - - I 3 ROM 450 375 7 9 4 " 79 653 6 3 5. 39 347 4 8. 6 ". - 79 63 4 7 " 84 75 3-3 8 ROM OG OVER... 8 U5 5-3 UOPPGITT 4 6-3 4 0 5 3 i 9 5. 38 36 0 9 3 5 84 6 0,6 08,7 64,7 9,7 0,4 5,3 356 0,9 84 0,9 6 0,8 4 0,7 6 0,6 009 0,7 079 0,7 88 0,6 68 0,6 8 0,5 377 0,3 95 - TABELL. BOLIGER ETTER HUSETS / 980 BYGGEAR OG HUSTYPE/EIE-/LEIEFORM. BuSATTE OG ROM, ETTER HUSETS BYGGEAR. HUSETS BYGGEAR ALLE 900 90-9- 94-946- 95-96- 97- UOPP- OG FOR 90 940 945 950 960 970 930 GITT BOLIGER I ALT... 39 303 60 88 69 97 434 38 40 9 HUSTYPE ------- VÅNINGSHUS... 59 97 80 93 5 30 49 5 5 5 I FRITTLIGGENDE ENEBOLIG 45 73 76 57 3 35 334 49 350 9 REKKEHUS, TERR.HUS E.L.. 38 - _ i - - 4 U I HORISONTALT DELT TOMANNSBuLIG 43. a 0 6 I ANNET BYGG UNDER 3 ETG. 5 8 9 8 9 4 7 3 I BLOKK, LEIEGARD E L. 8 - _ I - 3 - L FORkETNINGSBYGG 34 5 9 3 7 5-3YGG FOR FLUES- HUSHOLDNING 7 - J. _ - - I Ut;PPGITT HUSTYPE 4 7 0 8 5 6 3 6 07 EIE-/LEIEFORHOLD TIL --_-_-_-_-_-_-_-_- BOLIGEN ------- LIES I ALT 68 9 7 06 53 5 357 5 37 6 PRIVAT... 595 8 3 03 50 4 338 38 306 4 GJENNOM BORETTSLAG E.L. 86 0 4 3 3 9 3 LEIES ALT........... 437 88 45 66 37 5 65 60 VED VANLIG LEIEKGNTRAKT 35 8 3 3 7 6 6 0 SOM TJENESTEBOLIG... 75 7 6 9-7 5 6 4 FOR ET AVGRENSET TIDSROM. 6 3 3 - i 3 i. PA ANDRE VILKÅR.. 50 7 3 9 9 - UUPPGITT 3 a 6 4 8 5 4 0 BOSATTE I ALT 00 000 6 753 440 684 58 454 47 0 34 BOSATTE PR. BOLIG,7,5,4,4,3,3,6 3, 3,3,6 I ALT....... 9495 495 85 6 66 784 800 343 73 45 ROA Pk. BOLIG.004000 4,3 5,0 4,5 3,9 3,9 4,0 4, 4, 4,4 3, BOSATTE PR. ROM 00 0 0,6 0,5 0,5 0,6 0,6 0,6 0,6 0,7 0,8 0,6
0536 7 TABELL 3. BOLIGER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL OPPVARMING OG BYGGEAR/INSTALLASJON AV PIPE. BOSATTE ETTER BOLIGENS VIKTIGSTE KILDE TIL OPPVARMING. / 980 EN KILDE VIKTIGST TO ELLER FLERE LIKEVERDIGE KILDER EL. EL. GITT OVNER EL. OVNER OVNER OVNER OPP- ALLE SEN- ELEK- FOR OVNER OVNER OG OVNER FOR FAST OG OVNER VARM- ALLE TRAL- TRISKE FLY- FOR ALLE OG OVNER FOR FLY- OG FLY- FOR FAST INGS- VARME OVNER TENDE FAST FOR FAST TENDE TENDE OG FLY- KILDE E.L. BRENSEL BRENSEL BRENSEL BREN- BRENSEL TENDE SEL BRENSEL BOLIGER I ALT 39 505 4 8 395 75 704 0 04 6 73 0 BYGGEAR ------- 900 OG FOR 303 7 7 7 6 8 4 0 0 8 4 90-90... 80 9 7 8 8 5 0 8 0 3-9 - 940 88 99 8 9 45 7 86 5 7 34 0 3 94-945... 69 46 3 3 9 8-0 4 946-950 97 8 9 7 38 64 76 4 7 34 3 95-960 434 76 7 6 9 4 50 44 4 55 37 8 96-970... 38 3 46 77 78 0 9 4 6 3 3 97-980 40 67 5 78 7 66 7 35 34 33 5 7 UOPPGITT....... 9 30 0 7 8-4 9 PIPE MED PIPE.. 76 44 34 6 395 75 704 0 04 6 73 30 UTEN PIPE.. 59 57 6 5 - - - - - - - UOPPGITT.. 94 6. 5 - - - - - - - 88 BOSATTE I ALT... 6 433 47 533 04 069 86 58 79 594 460 7 BOSATTE Pk. BOLIG,7,7 3,0,4,8,8,6,6,7,6,7 08 ROM I ALT 9495 69d 750 785 654 309 3043 87 464 950 8 54 ROM PR. BOLIG 4,3 4, 5,4 3,6 493 4, 4,4 4, 4,5 4,3 4,7 4,8 BOSATTE PR. ROM 0,6 06 0,6 0,7 Oa 0,7 005 0,6 0,6 U,6 0,6 0,6 TABELL 4. BOLIGER ETTER SANITÆRUTSTYR OG TALLET PA ROM. BOSATTE ETTER BOLIGENS SANITARUTSTYR. / 980 MED BAD UTEN BAD UOPP- ------------------------------------ ---------- GITT TALLET PA ROM WC UOPP- WC UOPP- OM UTENUM KJOKKEN ALLE WC I UTENFOR ANNET GITT WC I UTENFOR ANNET GTT BAD ALLE BOLI- BOLI- AV- AV- ALLE SOLI- BOLL- AV- AV- GEN GEN TREDE TREDE GEN GEN TREDE TREDE BOLIGER I ALT. 39 788 78 4 ROM 65 3 MEL) KJOKKEN 6 KVM OG OVER 37 9 9 - MED KJOKKEN UNDER 6 KVM 7 0 UTEN KJOKKEN... UOPPGI TT 4 - - - 7 ROM 09 05 MEG KJOKKEN 6 KVM OG OVER 63 75 7 MED KJOKKEN UNOER 6 KVM 38 33 3 - UTEN KJOKKEN 3 - - - UOPPGITT..... 5 3 3-3 ROM 450 33 38 4 4 "...... 7/9 60 594 5 "... 39 338 36 6 " 79 65 63 7 " 84 76 75 8 ROM OG OVER........ 8 09 05 UOPPGITT 4 4 - BOSATTE I ALT... 6 57 4959 4 BOSATTE PR. BOLIG,7,9,9,7 BOSATTE PR. ROM.... 0,6 0,6 0,6 0,4 ROM PR. BOLIG... 4,3 4,5 4,5 4, 35 407 70 3 96 0-36 - 6 9.. - 5-3 - - 5 - I. 4 - - - 4 - - - - - -. 90 5 7 57 8 3 4 54 i 5 - - _ - _ - 4 6 0 6 75 6 8 0 4 5 77 5 7 3 50 38 - - 9 -._ 8 - - 7-4 8-7 - - 3 4-57 77 876 53 65 637,7,,,,,, 0,7 0,5 0,6 0,6 0,8 0 t6 0,6 40 45 3,4 3,5,5 3,4 3,8 i _ 34 6 3 - a 6 6 8 3 5 86 8,6 0,6 3,4
U536 8 TABELL 5. BOLIGER, ROM OG BOSATTE, ETTER HUSTYPE. / 980 VA- REKKEHUS, NINGS- FRITT- TERRASSEHUS, HUS I LIGG- HUS I KJEDE, ALLE TILKN. ENDE VERTIKALT TIL ENE- DELT GÅRDS- BOLIG TOMANNS- DRIFT BOLIG HORI- BLOKK, SON- ANNET LEIEGARD FOR- TALT BOLIGBYGG ELLER ANNET RET- DEL.( MED FÆRRE BOLIGBYGG NINGS- TO- ENN 3 MED 3 BYGG MANNS- ETASJER ETASJER MV. BOLIG EL. FLERE BYGG FOR EEL- UOPP- LES- GITT HUS- HUS- HOLD- TYPE NING 8OLIGER I ALT.. 39 59 45 38 43 5 34 7 4 BOSATTE I ALT... 6 363 400 66 97 35 9 86 3 4 BOSATTE PR. BOLIG,7,6,6,7,3,6,4,5,9,9 ROM I ALT... 9495 479 5879 0 6 98 34 37 3 5 ROM PR. BOLIG 4,3 4,8 4,,7,9 4,0 4,3 4, 6,4 3,9 BOSATTE PR. ROM.. 0,6 0,5 0,7 0,7 0,8 0,7 0,6 0,6 0,3 0,6 TABELL it). BOLIGER ETTER EIE-/LEIEFORM OG AREAL. BOSATTE ETTER LIE-/LEIEFORHOLD TIL BOLIGEN. / 980 BOLIGEN EES BOLIGEN LEIES UOPPGITT VED EIE-/ AREAL ALLE GJENNOM VANLIG SOM FOR ET PA LEIE- ALLE PRIVAT BORETTS- ALLE LEIE- TJENESTE- AVGRENSET ANDRE FORM LAG E.L. KONTRAKT BOLIG TIDSROMVILKÅR BOLIGER ALT... 39 66 555 86 437 35 75 6 UNDER 30 KVM 40 30-39 KVM 55 5 4 8 40-49 w 00 49 48 46 50-59 76 4 07 7 54 60-79. 47 348 33 7 96 80-99. 659 546 53 33 86 00-9 39 33 34 7 47 30 KVM OG OVER. 76 8 7 49 UOPPGITT AREAL. 60 38 35 3 9 9 /0 8 3 33 0 0 5 7 6 9 8 7 0 0 5 a 4 4 3 6 9 8 0 49 45 9 35 6 5 8 8 7 3 9 3 BOSATTE I ALT... 6 4780 456 64 00 333 98 4 448 4 BOSATTE PR. BOLIG.,7,8,8 3,,3,5,6,6,,9 ROM I ALT 9495 7437 7064 373 588 390 7 53 874 47 ROM PR. BOLIG 4,3 4,5 4,5 4,4 3,6,9 3,6 3,3 4, 4, BOSATTE PR. RCM.. 0,6 0,6 0,6 0,7 0,6 0,9 0,7 0,8 0,5 0,5 TABELL 7. BOLIGER, BOSATTE OG ROM, ETTER BOSATTE PR. ROM I BOLIGEN. / 980 BOSATTE PR. RUM UTENCM KJOKKEN,00- ALLE UNDER 0,5-0,50-0,75-,5-,50-,75-,00 UOPP- 0,5 0,49 0,74 0,99,4 49,74,99 OG OVER GITT BOLIGER I ALT... 39 35 464 77 59 BOSATTE I ALT. 6 67 78 690 937 40 3 44 5 48 4 489 534 96 37 84 95 3,5 BOSATTE PR. BOLIG,7,,7,3 3,6 4,7 4,5 7,4 3,8,7 ROM I ALT 9495 946 307 936 96 ROM PR. BOLIG... 4,3 7,0 5,0 4,0 4,6 469 46 7 78 3,5 3,7,9 44,6
0536 9 TABELL IS. BOLIGER ETTER TALLET PA ROM OG TALLET PA BOSATTE. / 980 TALLET PA BOSATTE I ALT I 3 TALLET PA ROM 4 5 6 7 80G OVER.. UOPP- GITT I ALT.... 39 65 09 450 79 39 79 84 8 4... 568 40 5 7 59 8 5 7 69 4 5 96 05 4 6 3 3 3 39 7 0 8 4 74 5 7 3 4 4 43 4 7 8 49 3 3 0 5 83 3 0 67 43 30 9 5 5 6... 60 5 3 5 0 6 8-7 9 - _ 4 5 5-8...... - - - - - - - 9... I - - - - - - - - 0 OG OVER... - - - - - - - - TABELL 9. FAMILIER OG PERSONER, ETTER FAMILIETYPE, HUSHOLDNINGSTYPE OG TALLET PA FAMILIER I HUSHOLDNINGEN/ YRKESAKTIVITET I FAMILIEN. / 980 I ALT FAMILIER MED TO ELLER FLERE PERSONER LIER MOR ELLER FAR FAM. MED I ALT ERIE- EKTEPAR MED MED MED FAMI- PER- EN PARUGIFTE BARN UGIFTE BARN UOPP- LIER SONER PER- --------------- UTEN --------------- ------------- GITT SON FAMI- PER- UGIFTE FAMI- PER- FAMI- PER- FAN.- LIER SONER BARN LIER SONER LIER SONER TYPE I ALT. 735 6407 03 7 5394 577 957 3766 78 449 0 I PRIVATHUSHOLONINGER I ALT 539 6 87 7 5394 577 957 3766 78 449 0 TALLET PA FAMILIER I HUS- HOLDNINGEN FAMILIE 36 550 568 568 4934 545 894 357 5 35 4 FAMILIER 354 644 09 45 435 33 58 3 5 30 6 It 3 45 6 36 9 5 5 7 4-4 FAMILIER UG OVER 4 4 4 - - - - - - - - YkKESAKTIVITET I FAMILIEN FAMILIC UTEN YRKESAKTIVE 86 3 544 37 688 43 0 75 50 7 4 FAMILIE MED YRKESAKTIV 787 795 3 54 5 74 5 963 84 0 5 AV DETTE UNDER I 000 ARB.TIMER.. 3 465 89 43 376 58 49 74 35 84 300 ARB.TIMER OG OVER 555 330 84 37 46 6 0 789 49 7 4 FAMILIE MED YRKESAKTIVE 6 05-6 05 60 49 653 3 78 - AV DETTE INGEN MED MINST I 000 ARB.TU:IER 49 53-49 53 6 9 4 9 - EN MED MINST I JOJ ARB.TIMER 30 06-33 06 63 30 894 7 4 - BEGGE MED MINST I 000 ARB.TIMER... 6 837-6 837 8 70 647 8 - FAMILIE MED 3 YRKESAKTIVE 87 736-87 736-79 700 7 3 AV DETTE INGEN MED MINST 000 ARB.TIMER... 6 4-6 4-6 4 - - - EN MED MINST 000 ARB.TMER...... 59 45-59 45-56 35 3 0 - TO MED MINST 000 ARB.TIMER 88 336-88 336-85 39 ALLE MED MINST I 000 ARd.TIMER... 34 3-34 3-3 9 - FAMILIE MED 4 YRKESAKTIVE OG OVER 83 397-83 397-78 375 5 - I FELLESHUSHOLDNINGER 94 94 94 - - - - - - - - I UOPPGITT HUSHOLDNINGSTYPE - - - - - - - -
- 0536 30 TABELL 0. FAMILIER OG PERSONEk I PRIVATHUSHOLDNINGER, ETTER FAM/LIETYPE UG EIE-/LEIEFURHOLD TIL BOLIGEN/ TALLET PÅ ROM I BOLIGEN. / 980 I ALT FAMILIER MED TO ELLER FLERE PERSONER FAMI- ILEA MOR ELLER FAR FAM. MED I ALT EKTE- EKTEPAR MED MED MED FAMI- PER- EN PAR UGIFTE BARN UGIFTE BARN UOPP- LIEF( SUMER PER- ------------- UTEN GITT SON FAMI- PER- UGIFTE FAMI- PER- FAN!- PER- FAM.- LIER SONER BARN LIER SONER LIER SONER TYPE I ALT 539 6 87 7 5394 577 957 3766 78 449 0 EIE-/LEIEFORHOLD TIL BOLIGEN ---------------------- EIES I ALT 840 4780 488 35 PRIVAT. 747 456 473 74 GJENNOM BORETTSLAG E.L.. 93 t34 5 78 49 45 4043 4 49 9 78 3087 8 8 739 9 06 68 7 43 75 5 4 39 LEIES I ALT 470 00 0 69 89 8 534 49 3 VED VANLIG LEIEKONTRAKT 50 333 6 89 7 7 45 65 7 73 SOM TJENESTEBOLIG... 80 98 33 47 65 4 39 49 4 8 FOR ET AVGRENSET TIDSROM 6 4 5 36 4 7 8 - - PÅ ANDRE VILKÅR... 4 448 0 346 56 48 9 6 4 UOPPGITT 9 4 8 0 TALLET PÅ RUM I BOLIGEN UTENOM KJOKKEN ROM. 70 08 49 MED KJOKKEN 6 KVM UG OVER 40 64 8 MED KJOKKEN UNDER 6 KVM... 8 9 6 UTEN KJOKKEN... a 0 6 UUPPGI TT 4 5 3 ROM. 356 40 3 MED KJOKKEN 6 KVM OG OVER...... 74 84 05 69 MED KJOKKEN UNDER 6 KVM 39 6 7 UTEN KJOKKEN 4 4 4 - UOPPGITT 5 6 4 3 ROM 490 009 64 36 4. 776 079 85 59 5. 43 88 0 39 6. 3 68 54 59 7 4 95 6 3 7 8 ROM OG OVER 3 377 9 04 UUPPGITT 9 95 8 38 83 45 59 8 36 4 7 4 6 37 79 3 35 4 - - 845 74 894 78 086 9 564 33 58 4 358 8 4 4 36 45 8 44 7 7 6 6 48 4 0-3 9 i 4 - - 9 06 6 36 3 83 4 3 6 3 4 - - - - - _ 9 47 9 69 4 353 373 58 60 05 85 33 79-08 456 6 37 5 0 7 0-68 84 7 6 7 66 6 6 TABELL. TALLET PA PRIVATHUSHOLDNINGER MED UTVAL:ITE KJENNETEGN FOR BOLIGSTANDARD, UG 0ISPONERING AV PERSONIL. BOSATTE I SLIKE HUSHOLDNINGER, ETTER ALDER. / 980 ALLE BOLIG- TELEFON BRENSEL- EN HUSHOLU- KJOKKEN BIL DIS- WC I BAD I I OVN I BYGGET ('UNGEN 6 KVM OG PJNERES BOLIGEN BOLIGEN BOLIGEN 80LIGEN ETTER EIER OVER I AV HUS- 945 BOLIGEN BOLIGEN HOLDNINGEN PRIVATHUSHOLDNINGER 39 BOSATTE... 6 0-9 AR 705 0-39 578 40-59. 358 60-69... 85 70-79 * 530 30 AR OG OVER 5 BOSATTE PR. BOLIG,7 ROM PR. BOLIG.. 4,3 bosatte PR. RUM 0,6 iishejldninger HVOR forekomst AV KJENNETEGNET IKKE ER OPPGITT 8 788 4 7 360 565 57 3699 584 3964 53 5 89 6 34 38 365 8 463 5 4 47 85 309 93 64 644 587 779 46 360 349 40 488 0 7 00 47 80 64,9,9,6,7,9 4,5 4,5 4,6 4,4 4, 0,6 0,6 0,6 0,6 0,7 39 34 54 0 9 68 075 448 4780 5747 4655 335 6 53 34 449 406 79 88 098 644 754 43 359 47 43 9 73 54,8,8 3, 4,5 4,4 4,6 0,6 0,6 0,7 39 05
0536 3 TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJONN OG TYPE BOLIGSTROK/GRUNNKRETS. / 980 ALDER. AR....... s.. I ALT 0-6 7-5 6-9 0-4 5-9 30-49 50-59 60-66 67-69 70-79 80 OG OVER..., *............... s, +............ s a 83 KOMMUNEN 6407 504 380 45 45 454 76 638 05 54 49 MENNOOOOO... 306 43 KVINNER OOOOO 30 6 TYPE BOLIGSTROK OG KJONN TETTBYGOE STROK 75 49 MENN... 845 8 KVINNER....... 906 68 68 HOV... 057 99 MENN 503 56 KVINNER........ 554 43 68 HOLMEN..... 694 50 MENN... 34 5 KVINNER...... 35 5 SPREDTBYGDE STROK 4647 353 MENN...... 357 6 KVINNER 90 9 UOPPGITT BOLIGSTROK 9 46 97 7 0 79 400 397 83 08 05 75 36 56 94 04 0 47 03 36 35 56 63 99 00 0 59 48 57 8 03 55 57 67 73 74 89 8 9 3 4 34 4 74 38 36 3 40 48 0 37 37 47 43 4 55 6 5 65 59 46 5 78 55 567 86 30 304 035 558 90 6 60 57 59 300 77 4 60 47 506 58 305 04 5 3 333 0 90 36 5 4 39 76 7 5 6 7 8 6 77 49 79 7 79 58 35 9 36 0 44 8 43 38 73 4 60 8 36 6 6 7 37 8 34 485 63 403 73 33 88 90 86 5 75 3 87 GRUNNKRETS OG KJONN i... 0 VESTSIDEN 94 4 9 67 57 39 7 0 MENN 46 4 47 44 3 9 87 6 KVINNER 453 7 45 3 6 0 85 48 00 BJORNERUD mi 06 5 6 7 5 5 4 MENN...... 50 7 4 4 KVINNER 56 4 5 4 6 3 00 LOMSDALEN 86 6 0 4 4 5 MeNN 50 4 7 7 9 KVINNER...... 36 3 7 6 003 RINGELIA... 97 0 3 0 0 3 5 MENN 98 3 3 6 6 4 4 KVINNER 99 7 s 4 4 8 004 LIGARDA 47 9 30 0 0 8 43 30 MENN 9 3 6 6 4 0 4 KVINNER 8 6 4 4 8 4 3 6 005 NORDRAK 0 9 4 6 9 8 0 MENN 56 4 8 3 4 6 KVINNER 45 5 4 3 7 4 4 006 NES 77 a 4 0 6 40 6 MENN 88 3 9 6 7 8 8 KVINNER 89 5 8 3 4 d 0 FLUBERG 74 46 5 05 3 364 8 MENN 887 70 06 6 70 6 78 6 KVINNER 87 76 09 44 6 49 86 0 00 TINGVOLL... 98 9 6 5 5 Ti6 4 MENN 44 4 3 3 9 6 KVINNER...... 54 5 5 3 4 7 a 00 CONES 35 33 4 6 3 6 64 44 MENN 60 7 0 9 3 34 0 KVINNER 65 6 7 9 3 30 4 003 LANDASBYGDA 379 33 5 7 3 35 85 34 MENN 93 6 4 0 9 4 0 KVINNER 86 7 9 3 6 44 4 004 SEDAL 36 6 45 5 3 73 40 MENN 80 3 0 4 3 33 4 KVINNER 46 4 5 9 9 40 6 005 BERGEGARDA 375 3 5 6 7 85 56 MENN 0 5 9 6 5 7 45 33 KVINNER 73 6 0 5 40 3 006 PRESTEGARD 4 0 6 5 9 4 40 MENN... 08 6 0 6 7 6 3 KVINNER........ 03 8 9 6 9 5 7 03 HOV/FALL... 453 349 4 48 64 577 83 MENN......... 08 95 54 74 90 83 43 KVINNER 4 04 54 70 74 74 94 40 030 LAUSGARDA 309 5 47 0 7 6 35 MENN 54 0 8 6 9 30 9 KVINNER 55 5 9 4 0 a 3 6 030 HOV 403 36 97 74 85 97 365 0 MENN 694 73 0 3 37 56 85 58 KVINNER...... 709 63 87 4 48 4 80 6 0303 HOLMEN 74 5 05 40 4 50 5 8 MENN 363 5 57 6 6 5 68 66 KVNNER 378 6 48 4 6 5 83 6 04 TREVATN... 5 6 8 38 30 43 5 5 MENN 44 7 4 7 3 6 KVINNER 68 35 40 7 54 9 040 N OSTBYGDA 55 7 8 8 3 4 4 7 MENN 76 8 9 4 6 a 3 6 KVINNER 77 9 9 4 7 6 040 S OSTBYGDA 357 45 63 30 7 9 9 34 MENN 66 9 3 3 7 3 48 6 KVINNER 9 6 3 7 0 6 43 8 33 38 8 47 64 7 55 69 63 6 7 7 6 5 5 4 4 4 6 9 3 6 5 6 4 37 6 6 7 7 0 0 4 4 7 5 38 3 5 4 7 4 0 9 0 9 5 0 5 7 6 8 4 6 4 0 3 0 4 73 65 3 5 89 35 63 7 84 30 60 5 4 4 6 6 7 8 3 5 4 8 9 0 4 4 6 4 5 4 37 7-5 4 6 0 3 7 4 3 6 8 9 9 5 4 3 3 3 30 3 5 0 6 0 8 0 7 9 8 7 0 7 0 8 5 9 70 07 00 0 34 87 4 7 36 0 59 8 39 4 3 9 7 5 3 7 7 4 07 68 5 7 48 7 6 5 59 4 79 6 6 8 3 8 8 7 7 4 8 34 3 37 5 5 8 4 7 6 9 8 5 6 6 7 7 3 8 4 4 4 7 5 5 8 3 6 9 5 4
0536 3 TABELL (FORTS.) ALDER. AR I ALT 0-6 - 5 6-9 0-4 5-9 30-49 50-59 60-66 67-69 70-79 80 OG OVER.......M.....i.... i. 05 ENGER....... 805 4 MENN...... 399 4 KVINNER... 406 7 050 HALMRAST... 64 5 MENN 79 KVINNER 85 3 050 OKSNE...... 79 3 MENN... 87 9 KVINNER 9 4 0503 EGER 96 5 MENN 94 9 KVINNER 0 6 0504 HORN... 66 8 MENN 39 4 KVINNER 7 4 UOPPGITT BUSTED 9 86 46 57 67 37 8 8 49 5 9 39 6 0 8 3 3 6 4 3 4 4 3 3 6 6 6 5 7 7 5 6 7 6 4 8 9 6 7 a a 07 0 0 7 4 35 9 3 3 4 3 - - i. 4 89 80 0 57 38 9 47 34 9 0 05 4 46 8 8 8 38 3 6 6 8 7 0 4 5 4 4 38 9 6 6 3 6 9 0 3 8 3 9 7 6 3 5 3 36 3 8 3 5 6 7 8 6 7 0 5 0 6 8 5 5 5 6 9 67 6 6 4 0 6 45 9 9 6 3
0536 33 TABELL 3. YRKESAKTIVE 6 AR OG OVER, ETTER NÆRING, KJONN OG TYPE BOLIGSTROK/GRUNNKRETS. / 980 i i N...i i............ M. i.mi... BANK, Fl OFFENT NANS OG LIG, JORD INDU KRAFT BYGGE VARE TRANSPORT* FORSIK SOSIAL BRUKs STRI OG OG HANDEL, LAGRING* RINGSVIRK OG UOPP- I ALT SKOG OG VANN ANLEGGS HOTELL POST OG SOMHET, PRIVAT GITT MK, BERG FOR VIRK OG RES TELE EIEND. TJENÆRING FISKE VERKS SYNING SOMMET TAURANT KOMMUNI DRIFT OG NESTE- OG DRIFT VIRKSOM KASJONER FORR.MESS. YTING FANGST HET TJ.YTING KOMMUNEN OOOOO... 945 36 564 8 400 33 99 5 998 0 MENN OOOOO OOOOOOOO 75 KVINNER OOOOO 93 75 45 8 87 39 388 5 46 33 305 8 53 9 693 9 TYPE BOLIGSTROK OG KJONN TETTBYGDE STRIK... 834 MENN 46 KVINNER...pm OOOOOOOO. 37 68 HOV. OOOOO 58 MENN. OOOOOOO 8 KVINNER 4. OO. OOOO 37 68 HOLMEN 36 MENN OOOOOOO 8 KVINNER. OOO. OOOO 35 SPREDTBYGDE STROK OOOOO 09 MENN... OOOOOOO 89 KVINNER 80 UOPPGITT BOLIGSTROK 33 8 6 4 43 6 9 38 5 9 6 70 6 4 8 90 3 73 5 7 39 383 5 8 78 0 70 6 69 5 340 67 49 49 3 67 0 4 9 37 73 43 3 36 35 34 30 0 83 39 3 3 53 33 43 6 04 3 5 9 8 8 7 i 76 330 4 30 37 658 3 0 97 94 9 3 33 5 464 4 4 6 9 7 GRUNNKRETS OG KJONN i... 9 0 VESTSIDEN MENN. OOOOOOOOO KVINNER 00 8JORNERUD MENN 407 70 37 48 30 55 3 75 39 3 6 6 5 0 3 KVNNER 8 9 00 LOMSDALEN.. OOOOOO 4 7 MENN 3 KVINNER.. OOOOOOO 4 003 RINGELIA MENN... OOOOOOOO 89 59 0 0 8 KVINNER... 30 4 004 LIGARDA... OOOOOO MENN KVINNER... OOOOOO 08 69 39 9 3 3 6 7 3 3 6 005 NORDRAK mi.../ 4 3 8 MENN... OOOOOOOO 9 4 KVINNER 006 NES MENN KVINNER 0 FLUBERG MENN OOOOO... OOOOOOO 79 5 7 805 505 4 4 7 0 6 4 03 43 4 79 09 4 4 KVINNER... OO. O 300 34 a 00 TINGVOLL. OOOOOO 45 0 6 MENN.. OOOO. OOO 9 9 KVINNER 6. 700 ODNES MENN 5 9 36 5 3 KVINNER... OOOOOO. 59 4 30 003. LANDASBYGDA MENN KVINNER 004 SEOAL 98 77 47 8 6 3 4 5 4 6 MENN O 88 9 8 5 KVINNER... O 59 8 005 BERGEGARDA 68 3 3 i. 3 MENN KVINNER... OOOOO 57 0 8 3 006 PRESTEGARD 96 MENN KVINNER 64 3 0 7 3 4 89 03 HOV/FALL... OOOOOOO SENN KVINNER 030 LAUSGARDA MENN 64 67 49 /36 89 50 7 96 7 54 30 9 3 6 3 KVINNER 030 HOV MENN.... 47 68 387 4 8 36 8 30 95 8 6 KVINNER 95 6 0303 HOLMEN.. OOOOOOO 346 3 00 MENN 96 6 80 7 KVINNER 50 U 4 04 TREVATN... OOOOOOOOO 34 85 MENN 3 KVINNER.. 0 0 6 4 98 4 7 8 87 97 7 4 9 I 5 5 4 68 0 5 3 0 3 4 3 3 3 8 4 3 4 3 4 9 9 9 5 3 4 8 9 8 5 8 8 7 5 I 4 3 0 5 0 5 6 6 3 6 3 5 5 7 4 8 67 9 48 36 37 53 7 76 6 45 4 7 6 6 4 8 6 3 3 6 5 8 5 4 6 5 0 6 5 30 43 6 9 3 77 40 0 6 3 3 6 3 55 33 4 0 46 3 8 7 6 3 35 36 6 7 4 36 9 7 3 7 9 6 9 33 6 5 0 5 4 8 3 46 84 4 44 08 67 57 4 44 5 79 7 0 97 3 7 6 35 3 3 6 3 4 6 85 5 0 93 60 40 35 04 45 7 8 89 38 44 6 3 35 6 9 9 3 8 7 84 9 3 9 5 60 9 8 4 8 4 6 4 3 i 7 4 3 I I 6 3 3 5 3
0536 34 TABELL 3 (FORTS.).... JORD- BRUK, I ALT SKOG- BRUK, FISKE OG FANGST INOD- KRAFT- BYGGE- VARE- STRI OG OG HANDEL, OG VANN- ANLEGGS- HOTELL- BERG- FOR- VIRK- OG RES- VERKS- SYNING SOMHET TAURANT- DRIFT VIRKSOM- HET TRANSPORT, LAGRING, POST OG TELE- KOMMUNI- KASJONER BANK-, Fl- OFFENT- NANS- OG LIG, FORSIK- SOSIAL RINGSVIRK- OG SOMHET, PRIVAT EIEND.- TJE- DRIFT OG NESTE- FORR.MESS. YTING TJ.YTING UOPP- GITT MIRING )40 N OSTBYGDA... MENN mi... OOOO... KVINNER......... 040 S OSTBYGDA... 69 4 8 65 0 0 7 3 4 68 MENN 9 0 48 KVINNER 74 0 0 05 ENGER 333 37 3 MENN... OOOOO... 7 9 0 KVINNER... OOOOO 6 8 050 HALMRAST... 73 7 MENN... 38 5 9 KVINNER... 35 3 050 OKSNE... 88 7 7 MENN OOOOOOO... 5 3 5 KVINNER 36 4 0503-ENGER 07 9 7 MENN OOOOO... OOOOOO 5 8 5 KVINNER... OOOOO 55 0504 HORN 65 4 5 MENN... OOOOO 30 3 KVINNER 35 4 UOPPGITT BOSTED. OOOOO - - 3 3 6 6 38 38 a 8 5 5 7 7 8 8 6 3 7 3 3 9 3 8 7 8 43 9 8 9 8 34 37 6 6 7 6 4 48 0 6 4 4 6 6 6 3 8 3 9 7 3 5 34 3 5 5 66 8 4 9 4 47 4 8 36 7 /0 3 6
0536 35 TABELL 4. TALLET PA PRIVATHUSHOLDNINGER MED UTVALGTE KJENNETEGN FOR BOLIGSTANDARD, OG DISPONERING AV PERSONBIL. BOLIGSTROK/GRUNNKRETS. / 980 BOLI- HUS- KJOKKEN BIL DIS- WC TELEFON GEN HOLD- 6 KVM PONERES ALLE WC I UTENFOR ANNET BAD I I PIPE A BYGGET NINGEN OG OVER AV HUS- BOLIGEN BOLIGEN AVTREDE BOLIGEN BOLIGEN BOLIGEN ETTER EIER I HOLD- 945 BOLIGEN BOLIGEN NINGEN......... r....m. r.....m......... r r...s KOMMUNEN... 39 8 48 33 788 4 76 360 68 075 448 TYPE BOLIGSTROK TETTBYGDE STROK... 638 56 68 HOV.... 37 334 9 68 HOLMEN... 66 7 3 SPREDTBYGDE STRIK.. 688 48 36 UOPPGITT BOLIGSTROK 3-36 5 95-544 388 580 48 336 36 37 8 08 5 53 46 4 0 594 930 445 566 433 54 34 67 9 4 66 35 508 04 GRUNNKRETS 0 VESTSIDEN... 377 64 6 00 BJORNERUD... 4 7 00 LOMSDALEN... 39 3 003 RINGELIA... 89 63 004 LIGAROA... 97 6 005 NORORAK... 39 7-006 NES 7 54 0 FLUBERG 65 474 3 00 TINGVOLL 43 30 3 00 ODNES 0 04 3 003 LANDASBYGDA 37 0 3 004 SEDAL 06 79 005 BERGEGARDA. 37 97-006 PRESTEGARD 8 6 03 HOV/FALL...mi 899 758 8 030 LAUSGARDA 7 86 3 030.HOV....... 497 430 0303 HOLMEN 85 4 4 04 TREVATN....... 70 6 040 N OSTBYGDA 56 38-040 S OSTBYGDA 4 4 84 6 05 ENGER 55 9 5 050 HALMRAST... 65 48 050 OKSNE..... 59 4 0503 ENGER... 73 59 3 0504 HORN 58 4 - UOPPGITT BOSTED 3-70 9 4 7 8 0 00 7 8 4 9 8 4 79 3 8 8 33 4 9 49 6 a 3-57 46 347 86 30 33 40 8 9 8 34 57 50 8 45 58 64 84 34 30 38 3 53 50 69 45 478 375 603 359 3 9 4 0 03 75 6 73 99 7 3 80 80 67 04 59 98 78 30 79 66 54 79 48 735 536 87 563 85 63 63 430 309 444 34 0 64 7 58 4 80 64 00 37 34 53 7 87 46 73 9 73 33 50 49 36 60 36 43 4 59 33 6 57 59 46 39 38 55 35 73 333 94 5 37 6 6 35 66 79 43 67 80 44 33 35 6 56 67 43 475 566 395 3 40 86 76 96 6 90 87 0 74 80 63 75 54 643 804 599 90 07 7 347 437 35 06 60 77 55 4 43 5 37 78 04 77 68 6 45 46 57 30 48 55 36 36 58 47 38 46 3
37 Vedlegg OVERSIKT SOM VISER HVILKEN KOMMUNE OG FOLKETELLINGSKRETS ) GRUNNKRETSENE I 980 TILHØRTE VED FOLKE OG BOLIGTELLINGEN I 970 GRUNNKRETS 980 KOMM ---FOLKETELLINGSKRETS 970-- 970 HEL KRETS DEL AV KRETS W wied W.MO. 00 BJØRNERUD 0536 3 00 LOMSDALEN 0536 4 003 RINGELIA 0536 5 004 LIGARDA 0536 6 005 NORDRAK 0536 006 NES 0536 3 00 TINGVOLL 0536 7 00 ODNES 0536 7 003 LANDASBYGDA 0536 8 004 SEDAL 0536 9 005 BERGEGARDA 0536 0 006 PRESTEGARD 0536 030 LAUSGARDA 0536 030 HOV 0536-3 4 0303 HOLMEN 0536 5-6 4 040 N OSTBYGDA 0536 7 040 S OSTBYGDA 0536 8 050 HALMRAST 0536 9 050 OKSNE 0536 0 0503 ENGER 0536 0504 HORN 0536 ) OVERSIKTEN ER FORELOPIG OG KAN INNEHOLDE FEIL. ENDELIG UTGAVE VIL FORELIGGE I EGET DOKUMENTASJONSHEFTE: 'GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER. DOKUMENTASJON 980'.
39 Vedlegg 0536 SØNDRE LAND 0 I 0 I GRUNNKRETSNUMMER KOMMUNEGRENSE Öv[) GRENSE FOR DELOHRADE 763 GRENSE FOR GRU RETS ;MALESTOKK CA. :50 000
- 4 Vedlegg3 AVGRENSING AV HOLMEN TETTSTED 04, if o tip It 80 (i0 I ---- ;---- -- ~ids/0qm whila ski' thpu ski) ik cr \\ ; \\ MALE TOKK CA. :50 00(\ AVGRENSING AV HOV TETTSTED *m»\..,!.. Eidst,\I.. Fu( fhb, entioll *syals RO ESAS..00 -, /44% A No,i7/.,, A 7 It /Hy/ med samty ke fra Norges geografiske oppmalinga,k er NGOs kartmateriale brukt som kartgrunnlag.,', \.- I, -, csk,malestokk CA. :50 000 Ki