LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

Like dokumenter
LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

Månedsrapport november 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport desember 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport mai 2011 Luftkvalitet i Grenland

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

Månedsrapport mars 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport oktober 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport juli 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

Månedsrapport oktober 2011 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport januar 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mars 2014 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport oktober 2010 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport august 2015 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mai 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport november 2011 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport juli 2015 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport april 2014 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport september 2011 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport august 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport august 2013 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport januar 2014 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mai 2013 Luftkvalitet i Grenland

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i februar 100% (99,57%).

Månedsrapport oktober 2014 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport september 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport mars 2017 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport desember 2012 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport mars 2015 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport september 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport september 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport oktober 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport juli 2010 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport desember 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

Månedsrapport april 2012 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport juli 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mars 2013 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport november 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport juni 2010 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport januar 2017 Luftkvalitet i Grenland

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i september 91%.

Månedsrapport august 2010 Luftkvalitet i Grenland

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

Månedsrapport august 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport november 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport august 2014 Luftkvalitet i Grenland

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i november 97%.

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport august 2017 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport april 2017 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mai 2010 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mai 2014 Luftkvalitet i Grenland

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i desember 99%.

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Forskrift om lokal luftkvalitet

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

µg/m³ År 20 1) PM 10 µg/m³ Døgn 50 2) (35) 50 2) (25) µg/m³ Døgn 50 1) (7) 50 1) (7) CO mg/m³ 8 timer 10 2) Benzen µg/m³ År 5 1) 2 1),3)

Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juli 2003 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016

Luftkvaliteten i Fredrikstad april 2015

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016

Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016

Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 2015

Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017

Transkript:

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND FOTO: INGE FJELDDALEN, TELEMARKSAVISA ÅRSRAPPORT 2013 Industrien i Grenland

Side 2 av 29 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2013, viste 34 overskridelser av fastsatt grenseverdi for svevestøv (PM10-fraksjonen) i Lensmannsdalen og 21 overskridelser i Sverresgate. Grenseverdien er en gjennomsnittlig timesverdi på 50 µg/m 3 pr. døgn. Tiltaksgrensen, som er på 35 overskridelser pr. kalenderår, ble ikke overskredet. Statens vegvesen gjennomførte tiltak i form av soping og salting av veibanen. Dette bidro til å unngå enda flere overskridelser samt å holde konsentrasjonen av svevestøv på et så lavt nivå som mulig. Måleresultatene av NO 2, SO 2 og benzen viser ingen overskridelser av grenseverdiene i 2013 på noen av stasjonene. NO og O 3 har ingen fastsatt grenseverdi i forurensningsforskriften. Svevestøv PM 2,5 -fraksjonen skal, fra 2015, ha en grenseverdi på 25 μg/m 3 (gjennomsnittlig timesverdi pr døgn). NOx har en grenseverdi, 30 µg/m 3 som gjennomsnitt for året, for beskyttelse av vegetasjonen. Grenseverdien for NOx ble overskredet i Lensmannsdalen. Overskridelser av denne parameteren blir fulgt opp nasjonalt, og ikke lokalt i de enkelte kommunene. I figurene i denne rapporten er grenseverdien for den enkelte parameter, i henhold til forurensningsforskriften, markert med farget strek. Det har også i dette året vært noen driftsproblemer med måleinstrumentene. Oppetiden i gjennomsnitt på alle 5 stasjonene med 11 instrumenter har vært ca. 94 %.

Side 3 av 29 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 4 2 Kvalitetskriterier, nasjonale mål og grenseverdier.... 4 2.1 Miljødirektoratets kvalitetskriterier.... 4 2.2 Nasjonale mål... 6 2.3 Forurensningsforskriften... 6 3 Overskridelser av grenseverdier og ansvar... 7 4 Dagens luftkvalitet... 8 4.1 Meteorologiske forhold... 8 5 Helseeffekter av de ulike forurensningskomponentene... 8 6 Målesteder og resultater for 2013... 9 6.1 Lensmannsdalen... 11 6.1.1 Svevestøv PM 10... 12 6.1.2 Svevestøv PM 2,5... 14 6.1.3 NO/NO 2 /NOx... 16 6.1.4 Benzen... 17 6.2 Øyekast... 19 6.2.1 Svevestøv PM 10... 19 6.2.2 NO/NO 2 /NOx... 20 6.3 Haukenes... 21 6.3.1 NO/NO 2 /NOx... 21 6.3.2 Ozon... 23 6.4 Ås, Heistad... 24 6.4.1 NO/NO 2 /NOx... 24 6.4.2 Svoveldioksid... 25 6.5 Sverresgate, Porsgrunn sentrum... 25 6.5.1 Svevestøv PM 10... 26 6.5.2 NO/NO 2 /NOx... 27 7 Konklusjon... 28

Side 4 av 29 1 Innledning Det blir i økende grad satt fokus på lokal luftkvalitet i de største byene i Norge, også i Grenland. Luftkvaliteten i området er i dag mye bedre enn på slutten av 1970-tallet. Dette henger hovedsakelig sammen med reduksjoner i de lokale industriutslippene i perioden 1970-1990. Men i denne perioden har utslippene fra veitrafikk økt, og svevestøv synes nå å være det største problemet knyttet til lokal luftkvalitet i Grenland. Den lokale luftkvaliteten i Grenlandsområdet overvåkes av fem målestasjoner, plassert på ulike steder i kommunene Porsgrunn og Skien. Overvåkningen er et samarbeid mellom Statens vegvesen, industrien i Grenland, Bamble-, Porsgrunn- og Skien kommuner. Det er Porsgrunn kommune som drifter målestasjonene. 2 Kvalitetskriterier, nasjonale mål og grenseverdier. 2.1 Miljødirektoratets kvalitetskriterier. For mer informasjon om Miljødirektoratet, se hjemmesiden: http://www.miljodirektoratet.no/no/om-miljodirektoratet/ Miljødirektoratets (tidligere KLIFs) luftkvalitetskriterier er satt ut fra at eksponeringsnivåene må være 2 ganger høyere enn kriteriene før det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter. Overskridelser kan derfor ikke tolkes som definitivt helseskadelige, men en kan heller ikke utelukke effekter hos spesielt sårbare mennesker ved nivåer under kriteriene. Partikkelkriteriene er fra 1998, og her er det ingen klar sikkerhetsfaktor mot virkninger.

Side 5 av 29 I tabell 1 nedenfor vises en oversikt av Miljødirektoratets (MD) kvalitetskriterier som er satt med hensyn på helseeffekter. Stoff Midlingstid 1 time 8 timer 24 timer År MDs anbefalte 100 µg/m 3 75 µg/m 3 kvalitetskriterier (6 mnd. 50 µg/m 3 ) NO 2 Nasjonalt mål Forurensingsforskrift Kap.7 lokal luftkvalitet. MDs anbefalte 150 µg/m 3 Max 8 pr år i 2010 200 µg/m 3 Max 18 pr år 2010 35 µg/m 3 40 µg/m 3 1jan 2010 kvalitetskriterier PM 10 Nasjonalt mål Forurensingsforskrift Kap.7 lokal luftkvalitet. EU grenseverdi MDs anbefalte kvalitetskriterier 50 µg/m 3 Max 25 pr år 2005 50 µg/m 3 Max 7 pr år 2010 50 µg/m 3 Max 35 pr år 2005 50 µg/m 3 Max 35 pr år 2005 50 µg/m 3 Max 7 pr år 2010 40 µg/m 3 1jan 2005 40 µg/m 3 2005 20 µg/m 3 2010 20 µg/m 3 PM 2,5 Forurensingsforskrift Kap.7 lokal luftkvalitet. Tabell 1: Oversikt over kvalitetskriterier, nasjonale mål og grenseverdier 25 µg/m 3 1jan 2015

Side 6 av 29 Stoff Midlingstid 1 time 8 timer 24 timer År MDs anbefalte 90 µg/m 3 kvalitetskriterier Nasjonalt mål 90 µg/m 3 SO 2 Forurensingsforskrift Kap.7 lokal luftkvalitet. 350 µg/m 3 Max 24 pr år 2005 125 µg/m 3 Max 3 pr år 2005 20 µg/m 3 Fra 4.okt 2002 MDs anbefalte 100 µg/m 3 80 µg/m 3 O 3 kvalitetskriterier EU grenseverdi 110 µg/m 3 Benzen Pb Nasjonalt mål 2 µg/m 3 Forurensingsforskrift Kap.7 lokal luftkvalitet. 5 µg/m 3 1.jan 2010 EU grenseverdi 5 µg/m 3 Forurensingsforskrift Kap.7 lokal luftkvalitet. MDs anbefalte kvalitetskriterier Forurensingsforskrift 10 CO Kap.7 lokal luftkvalitet. µg/m 3 Fra 1jan 2005 Tabell 1(forts.): Oversikt over kvalitetskriterier, nasjonale mål og grenseverdier 10 µg/m 3 1.jan 2010 0,5 µg/m 3 Fra 4.okt2002 2.2 Nasjonale mål Nasjonale mål for luftkvaliteten i byer og tettsteder ble vedtatt av regjeringen høsten 1998. De nasjonale målene er i hovedsak litt strengere enn EUs forslag til nye grenseverdier, men ikke så strenge som KLIF s luftkvalitetskriterier, unntatt for SO 2. 2.3 Forurensningsforskriften Forskrift om lokal luftkvalitet er hjemlet i forurensningsloven og 81 i EØS avtalen. I 2004 ble alle forskrifter etter forurensningsloven samlet i én felles forskrift, kalt Forurensningsforskriften. Del 3, kapittel 7 i denne omhandler lokal luftkvalitet. Forurensningsloven - lokal luftkvalitet

Side 7 av 29 Her er det fastsatt grenseverdier som skulle vært innfridd innen 2005 eller 2010. Ansvaret for å innfri disse grenseverdiene er lagt til kommunene, som i samarbeid med forurenserne skal foreta målinger, beregninger og eventuelt utrede og iverksette tiltak. Ved overskridelser må det lages en tiltaksutredning. Formålet med forskriften er å fremme folks helse og trivsel, beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse overholdes. Forskriften gjelder for utendørs luft og omfatter stoffene: Svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) Nitrogenoksider og nitrogendioksider Svoveloksid Bly Benzen Karbonmonoksid I tillegg har EU spesifisert en grenseverdi for Ozon. For nærmere spesifisering av de ulike komponentene og kilder for disse, vises til nettsiden http://www.luftkvalitet.info. 3 Overskridelser av grenseverdier og ansvar Det er eier av anlegg som bidrar vesentlig (20 % eller mer) til fare for overskridelse av grenseverdiene, som skal sørge for å gjennomføre tiltak for å sikre at grenseverdiene overholdes. Eier av anlegg skal bekoste tiltaket. Dersom et anlegg bidrar til konsentrasjonene skal eier medvirke til å gjennomføre målinger, beregninger og tiltaksutredninger. Dette gjelder også eiere av mindre fyringsanlegg. Kommunen skal sørge for etablering av målestasjoner, gjennomføre målinger og/eller beregninger samt sørge for nødvendige tiltaksutredninger. Det er kommunens ansvar å føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes. Kommunen skal også sørge for nødvendig rapportering etter bestemmelser gitt av Miljødirektoratet.

Side 8 av 29 4 Dagens luftkvalitet Biltrafikken er den viktigste kilden til luftforurensninger i byer og tettsteder. En vesentlig del av NO 2 - og CO utslippene stammer fra bilparken, og omtrent halvparten av svevestøvet på landsbasis er generert av biler. Dette svevestøvet kommer både fra eksosutslipp og fra slitasje av veibanen. I henhold til forurensningsforskriftens grenseverdier er det svevestøv PM 10 - fraksjonen som er det største problemet for lokal luftkvalitet i Grenland, og her inngår mineralpartikler fra slitasjen på vei. Når det gjelder piggfriandelen i den norske bilparken, telles denne hvert år av Statens Vegvesen. For Grenland var det en økning i piggfriandelen fra 55% i 2012 til 63% i 2013. 4.1 Meteorologiske forhold Meteorologiske forhold har stor betydning for spredning av utslipp til luft. De høyeste konsentrasjonene av forurensning i luften opptrer om vinteren når det kan være dårlige meteorologiske spredningsforhold samtidig med utslipp fra kilder som for eksempel vedfyring og biltrafikk under kalde værforhold. Det er i disse periodene vi har størst problemer med både svevestøv og nitrogendioksider i bakkenær uteluft. 5 Helseeffekter av de ulike forurensningskomponentene Det er i all hovedsak astmatikere og personer med luftveislidelser eller hjerte-/karsykdommer som opplever helseeffekter fra luftforurensning i Norge. Dessuten er barn og unge, gravide og eldre spesielt følsomme. For nærmere spesifisering av hva de ulike komponentene kan medføre av helseeffekter, vises til nettsiden http://www.luftkvalitet.info.

Side 9 av 29 6 Målesteder og resultater for 2013 I Grenlandsområdet overvåkes den lokale luftkvaliteten av fem målestasjoner plassert på ulike steder. De fem målestasjonene er: Haukenes, Lensmannsdalen, Øyekast, Sverresgate og Ås- Heistad. Haukenes Lensmannsdalen Øyekast Ås-Heistad Sverresgate målestasjon målestasjon (PM 10, målestasjon målestasjon målestasjon (O 3 og NOx) PM 2,5, NOx og Benzen) (PM 10 og NOx) (SO 2 og NOx) (PM10 ognox)

Side 10 av 29 Veinær målestasjon Lokalisering: Måleparameter: Lensmannsdalen i Skien. Svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ), nitrogendioksid (NO 2 ), benzen Hovedutslippskilden Veitrafikk. Målingen gir et bilde av forurensning fra veitrafikk, og er representativ for Grenland Bybakgrunnsstasjon Lokalisering Øyekast i Porsgrunn. Måleparameter: Svevestøv (PM 10 ), nitrogendioksid (NO 2 ) Hovedutslippskilden Boligoppvarming, veitrafikk og industri Målingene gir muligheter til å sammenlikne luftkvaliteten i byområdene i Grenland med andre byer i Norge. Bakkenært ozon Lokalisering: Haukenes i Skien Måleparameter: Ozon (O 3 ), nitrogendioksid (NO 2 ) Industrirelatert bakgrunnsstasjon Lokalisering: Ås på Heistad i Porsgrunn. Måleparameter: Nitrogendioksid (NO 2 ), svoveldioksid (SO 2 ), Hovedutslippskilden Industri Målestasjonen skal gi et representativt bilde av hvordan de største industriutslippene i Grenland påvirker luftkvaliteten. Veinær målestasjon Lokalisering: Sverresgate sentrumsnært Porsgrunn by Måleparameter: Svevestøv PM 10 og nitrogendioksid (NO 2 ) Hovedutslippskilden Boligoppvarming, veitrafikk Målingene gir muligheter til å sammenlikne luftkvaliteten i byområdene i Grenland med andre byer i Norge. Dessuten muligheter til større datagrunnlag i vårt område. Tabell 2. Oversikt over målestasjonene i Grenland

Side 11 av 29 6.1 Lensmannsdalen Oppetid(%) PM 10 PM 2,5 NO 2 Gj.snitt Netto 98,69 % 97,17 % 96,68 % 97,51 % Kalibrering 0,16 % 0,14 % 0,88 % Service 0,06 % 0,06 % 0,00 % Problemer 1,10 % 2,64 % 2,44 % Totalt 100,00 % 100,00 % 100,00 % Luftkvalitet (Timer og %) PM 10 PM 2,5 NO 2 Timer % Timer % Timer % Sværtdårlig 71 0,82 % 0 0,00 % 0 0,00 % Dårlig 171 1,98 % 2 0,02 % 0 0,00 % Nokså bra 572 6,62 % 273 3,21 % 8 0,09 % Bra 7831 90,58 % 8237 96,77 % 8461 99,91 % Totalt 8645 100,00 % 8512 100,00 % 8469 100,00 % Tabell 3. Oppetid(%) og timesverdier for 2013. Lensmannsdalen er en veinær målestasjon. Stasjonen er plassert ved Rv. 36 mellom Skien og Porsgrunn, og ligger i Skien kommune. I Lensmannsdalen foretas det automatiske målinger av NO/NO 2 /NO x, svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) og benzen. Overskridelse av grenseverdien for svevestøv er et problem her. For å få litt mer kunnskap om kilden til de høye konsentrasjonene av svevestøv, ble målestasjonen etter ønske fra Statens vegvesen, utvidet til også å måle konsentrasjonen av PM 2,5 i 2005. På den måten kan vi si noe om hvor stor andel som kommer fra veitrafikk, og hvor stor andel som kommer fra vedfyring. Partikler fra vedfyring er mindre enn PM 2,5.

Side 12 av 29 År 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Tiltaksgrense + 300 300 300 300 65 60 55 50 50 50 50 50 toleransemargin døgn µg/m 3 Tiltaksgrense (50) (50) (50) (50) 50 50 50 50 50 50 50 døgn µg/m 3 Antall overskridelser* Start måling 20 35 19 Usikre tall 50 23 48 32 26 30 24 År 2010 2011 2012 2013 Tiltaksgrense + 50 50 50 50 toleransemargin døgn µg/m 3 Tiltaksgrense 50 50 50 50 døgn µg/m 3 Antall overskridelser* 16 26 30 34 * Overskridelsene av grensen på 50µg/m3, tillatt antall overskridelser er 35/år (10 % av årets døgnmålinger). Tabell 4. Oversikt over antall overskridelser av svevestøv PM 10 fra 1999-2013. 6.1.1 Svevestøv PM 10 Tabell 5. Månedsverdier(gjennomsnitt) gjennom året.

Side 13 av 29 Tabell 6. Mengde (gjennomsnitt) gjennom året. Tabell 7. Overskridelser av svevestøv (PM 10 ).

Side 14 av 29 Svevestøv (PM 10 ) har en partikkelstørrelse på mindre enn 1/100 mm, det vil si ikke synlige partikler. Grenseverdien er 50 µg/m 3 luft som døgngrenseverdi for å beskytte menneskers helse. Denne må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år. I grafen over vises årsvariasjonen for PM 10 i målesesongen 2004-2013. Grafen viser et gjennomsnitt pr. kvartal gjennom året. I 2013 har det vært 34 overskridelser av døgngrenseverdien på 50 µg/m 3 luft pr. døgn.. Fordelingen av overskridelsene gjennom året vises i figuren nedenfor. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskers helse er 40 µg/m 3. Dette er gjennomsnitt av alle døgnverdiene gjennom hele året, og skal totalt sett ikke overskrides. Årsgrenseverdien ble ikke overskredet i 2013. Tabell 8. Overskridelser av svevestøv (PM 10 ). Døgnverdier i 2013. 6.1.2 Svevestøv PM 2,5 Forurensningsforskriften angir ingen grenseverdier for svevestøv PM 2,5 pr. i dag. PM 2,5 skal, fra 2015, ha en grenseverdi på 25 μg/m 3. I grafen nedenfor vises gjennomsnittlige månedsverdier gjennom hele året.

Side 15 av 29 Tabell 9. Månedsverdier(gjennomsnitt) gjennom året. Tabell 10. Mengde (gjennomsnitt) gjennom året

Side 16 av 29 6.1.3 NO/NO 2 /NOx I grafen nedenfor vises måleresultatene for NO 2 i 2013, gitt i et gjennomsnitt pr. måned. Grenseverdien for NO 2 er 200 µg/m 3 luft pr. time, og må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår. Årsgrenseverdien er 40 µg/m 3 luft, for beskyttelse av menneskers helse. Dato for iverksettelse av grenseverdien for NO 2 var 1. januar 2010. Årsgrenseverdien for NOx er 30 µg/m 3 luft for beskyttelse av vegetasjonen. Det har ikke vært målt overskridelser av NO 2 ved Lensmannsdalen målestasjon for time- eller årsgrenseverdien i 2013. Årsgrenseverdien for NOx ble imidlertid overskredet i 2013. Dato for iverksettelse av grenseverdien for NOx var 4. oktober 2002. Overskridelser av denne parameteren blir fulgt opp nasjonalt, og ikke lokalt i de enkelte kommunene. I julimåned var datagrunnlaget for dårlig til at måledataene ble registrert som gyldige. Årsaken til dette var instrumentproblemer pga. mye ammoniumsalt. Tabell 11. Månedsverdi av NO/NO 2 /NOx

Side 17 av 29 Tabell 12. Årsverdier(gjennomsnitt) gjennom året fra 2008 til 2013 6.1.4 Benzen BTEX er forkortelse for Benzen, Toluen, Etylbenzen og Xylen. Alle disse er hydrokarboner (molekylet består av H- og C-atomer) som både finnes naturlig i atmosfæren og som slippes ut ved menneskelig aktivitet, deriblant bensin fra biler. En del av disse stoffene er potensielt skadelige, for eksempel er benzen kreftfremkallende. Benzen; kjemisk formel C 6 H 6 Toluen, også kalt metylbenzen; kjemisk formel C 7 H 8 (C 6 H 5 CH 3 ) Etylbenzen; kjemisk formel C 8 H 10 Xylen; samlebetegnelse for en gruppe hydrokarboner. Konsentrasjonen av disse måles ved hjelp av såkalte BTEX-rør. Rørene står ute i felten for en viss periode og blir eksponert. Typisk måleperiode er 1 måned. Deretter sendes rørene til NILU hvor de blir analysert. Gjennomsnittskonsentrasjonen for måleperioden blir så rapportert tilbake til kommunen. Norske kommuner og byer er pålagt av EU å måle konsentrasjoner av BTEX, og måleresultatene blir jevnlig rapportert til EU. EU har utarbeidet grenseverdi for benzen (5 µg/m 3 som årsmiddel) som skal overholdes innen 2010. Norge har etablert nasjonalt mål (ikke juridisk bindende) på 2 µg/m 3.

Side 18 av 29 Tabell 13: BTEX verdier for 2013. Tabellen over viser oversikt over verdiene i BTEX rørene, med de ulike komponentene, for 2013. Måleusikkerheten er 10 % for konsentrasjoner over 0,5 µg/m3. Ved lavere er usikkerheten større. Grafen nedenfor viser gjennomsnittlige benzenverdier pr. måned i 2009-2013. Det har ikke vært noen overskridelser av grenseverdien. Årsmiddelverdien for benzen i 2013 er 1,7 µg/m 3. Årsvariasjonen viser at verdiene er høyest i vinterhalvåret, noe som samsvarer med verdiene for PM 10, og NO/ NO 2 /NOx i samme periode. Tabell 14: Månedsverdier BENZEN.

Side 19 av 29 6.2 Øyekast Oppetid PM 10 NO 2 Gj.snitt Netto 99,41 % 98,87 % 99,14 % Kalibrering 0,16 % 0,91 % Service 0,08 % 0,00 % Problemer 0,35 % 0,22 % Totalt 100,00 % 100,00 % Luftkvalitet (Timer og %) PM 10 NO 2 Timer % Timer % Sværtdårlig 0 0,00 % 0 0,00 % Dårlig 13 0,15 % 0 0,00 % Nokså bra 190 2,18 % 0 0,00 % Bra 8505 97,67 % 8661 100,00 % Totalt 8708 100,00 % 8661 100,00 % Tabell 15. Oppetid(%) og timesverdier for 2013 Øyekast målestasjon er en bybakgrunnsstasjon, som er plassert i Porsgrunn kommune. Hovedutslippskildene til denne stasjonen kommer fra boligoppvarming, veitrafikk og industri. Her foretas det automatiske målinger av NO/NO 2 /NOx, samt svevestøv PM 10. 6.2.1 Svevestøv PM 10 I grafen nedenfor vises årsvariasjonen for PM 10 målesesongene 2008 til 2013. Grafen viser et gjennomsnitt pr. måned gjennom året. Det har ikke vært overskridelser av grenseverdien (50 µg/m 3 luft pr. døgn) i 2013 på Øyekast målestasjon.. Tabell 16. Månedsverdier(gjennomsnitt) gjennom året.

Side 20 av 29 Tabell 17. Mengde (gjennomsnitt) gjennom året. 6.2.2 NO/NO 2 /NOx I grafen nedenfor vises måleresultatene for NO2 i 2013, gitt i et gjennomsnitt pr. måned. Grenseverdien for NO 2 er 200 µg/m 3 luft pr. time, og må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår. Årsgrenseverdien er 40 µg/m 3 luft, for beskyttelse av menneskers helse. Dato for iverksettelse av grenseverdien for NO 2 var 1. januar 2010. Det har ikke vært målt overskridelser på NO 2 ved Øyekast målestasjon for time- eller årsgrenseverdien. Tabell 18. Månedsverdier(gjennomsnitt) gjennom året

Side 21 av 29 Tabell 19. Årsverdier(gjennomsnitt) gjennom året fra 2008 til 2013 6.3 Haukenes Oppetid(%) O 3 NO 2 Gj.snitt Netto 98,40 % 94,24 % 96,32 % Kalibrering 0,19 % 1,00 % Service 0,45 % 0,00 % Problemer 0,96 % 4,76 % Totalt 100,00 % 100,00 % Luftkvalitet (Timer og %) O 3 NO 2 Timer % Timer % Sværtdårlig 0 0,00 % 0 0,00 % Dårlig 0 0,00 % 0 0,00 % Nokså bra 239 2,77 % 0 0,00 % Bra 8381 97,23 % 8255 100,00 % Totalt 8620 100,00 % 8255 100,00 % Tabell 20. Oppetid(%) og timesverdier for 2013 Haukenes målestasjon er plassert i landlige omgivelser ved Norsjø, ca 7 km nordvest for Skien sentrum. Stasjonen ligger i Skien kommune. Det foretas automatiske målinger av NO/NO 2 /NO x og O 3. Formålet med målingene er å kartlegge nivåene av bakkenær ozon i et suburbant område. Om sommeren kan det være perioder med høye O 3 -verdier. 6.3.1 NO/NO 2 /NOx Grafen nedenfor viser måleresultatene for NO 2 i 2013. Verdiene grafen viser er et gjennomsnitt pr. måned, for å vise årsvariasjonen. Det har ikke vært noen overskridelser av

Side 22 av 29 grenseverdien på 200 µg/m 3 luft pr. time, for NO 2 i 2013. Årsgrenseverdien på 40 µg/m 3 luft er heller ikke overskredet. Måleverdiene ligger langt under grenseverdiene. Tabell 21. Månedsverdier(gjennomsnitt) gjennom året Tabell 22. Årsverdier(gjennomsnitt) gjennom året fra 2008 til 2013

Side 23 av 29 6.3.2 Ozon Forurensningsforskriften angir ingen grenseverdier for ozon (O 3 ). I grafen nedenfor vises gjennomsnittlige månedsverdier gjennom hele året. Informasjonsterskelen på 180 µg/m 3 (timesverdi) og alarmterskelen på 240 µg/m 3 (timesverdi) ble ikke overskredet i 2013.. Tabell 23. Månedsverdier(gjennomsnitt) gjennom året Tabell 24. Årsverdier(gjennomsnitt) gjennom året fra 2005 til 2013

Side 24 av 29 6.4 Ås, Heistad Oppetid SO2 NO 2 Gj.snitt Netto 78,42 % 81,89 % 80,16 % Kalibrering 0,59 % 0,54 % Service 13,84 % 0,00 % Problemer 7,15 % 17,57 % Totalt 100,00 % 100,00 % Luftkvalitet (Timer og %) SO2 NO 2 Timer % Timer % Sværtdårlig 0 0,00 % 0 0,00 % Dårlig 0 0,00 % 0 0,00 % Nokså bra 0 0,00 % 0 0,00 % Bra 6870 100,00 % 7174 100,00 % Totalt 6870 100,00 % 7174 100,00 % Tabell 25. Oppetid(%) og timesverdier for 2013 Målestasjonen ligger på en høyde på Eidangerhalvøya i Porsgrunn kommune. Hovedkildene til luftforurensningene ved målestedet er utslipp fra industribedriftene på Herøya, i Porsgrunn og i Brevik. Det foretas automatiske målinger av NO/NO 2 /NO x og SO 2. 6.4.1 NO/NO 2 /NOx I grafen nedenfor vises måleresultatene for NO 2 i 2013. Grafen viser gjennomsnitt pr. måned, for å vise årsvariasjonen. Det har ikke vært noen overskridelser av grenseverdien som er 200 µg/m 3 luft pr. time, for NO 2 i 2013. Årsgrenseverdien på 40 µg/m 3 luft er heller ikke overskredet. Tabell 26.Månedsverdier(gjennomsnitt) gjennom året

Side 25 av 29 Tabell 27. Årsverdier(gjennomsnitt) gjennom året fra 2008 til 2013 6.4.2 Svoveldioksid Det har ikke vært målt overskridelser på SO 2 ved Ås målestasjon verken for time- eller døgngrenseverdien. Måleverdiene ligger langt under grenseverdiene, og måleverdier av betydning har ikke vært registrert på stasjonen. Tabell 28. Månedsverdier(gjennomsnitt) gjennom året. Tabell 6.5 Sverresgate, Porsgrunn sentrum Oppetid PM 10 NO 2 Gj.snitt Netto 97,35 % 98,93 % 98,14 % Kalibrering 0,14 % 0,88 % Service 0,06 % 0,19 % Problemer 2,45 % 0,00 % Totalt 100,00 % 100,00 %

Side 26 av 29 Luftkvalitet (Timer og PM 10 NO 2 %) Timer % Timer % Sværtdårlig 53 0,62 % 0 0,00 % Dårlig 100 1,17 % 0 0,00 % Nokså bra 438 5,14 % 14 0,16 % Bra 7937 93,07 % 8652 99,84 % Totalt 8528 100,00 % 8666 100,00 % Tabell 29. Oppetid(%) og timesverdier for 2013 Stasjonen ved Sverresgate ble startet 24/2-11, og den kom i regulær drift 1/4-11. Stasjonen måler svevestøv PM 10 og Nitrogenoksider. Stasjonen er plassert nær tungt trafikkert vei sentrumsnært i Porsgrunn. 6.5.1 Svevestøv PM 10 I grafen nedenfor vises årsvariasjonen for PM 10 målesesongen 2013. Grafen viser et gjennomsnitt pr. måned gjennom året. Det har vært 21 overskridelser av grenseverdien (mer enn 50 µg/m 3 luft pr. døgn) i 2013.. Tabell 30. Månedsverdier(gjennomsnitt) gjennom året

Side 27 av 29 Tabell 31. Overskridelser av svevestøv (PM 10 ). Tabell 32. Overskridelser av svevestøv (PM 10 ). Døgnverdier i 2013. 6.5.2 NO/NO 2 /NOx I grafen nedenfor vises måleresultatene for NO2 i 2013, gitt i et gjennomsnitt pr. måned. Grenseverdien for NO 2 er 200 µg/m 3 luft pr. time, og må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår. Årsgrenseverdien er 40 µg/m 3 luft, for beskyttelse av menneskers helse. Dato for iverksettelse av grenseverdien for NO 2 var 1. januar 2010.

Side 28 av 29 Det har ikke vært målt overskridelser på NO 2 ved Sverresgate målestasjon for time- eller årsgrenseverdi. Tabell 33. Månedsverdier(gjennomsnitt) gjennom året Tabell 34. Årsverdier(gjennomsnitt) gjennom året fra 2012 til 2013 7 Konklusjon For svevestøvkomponenten PM 10 på Lensmannsdalen har antall overskridelser gått jevnt opp fra 16 i 2010, 26 i 2011, 30 i 2012 og 34 i 2013. For svevestøvkomponenten PM10 som måles på Øyekast har det ikke vært store variasjoner de siste årene, mens i Sverresgate har vi for få år med måledata til å vurdere endringer. Gjennom året kan vi se at verdiene i Sverresgate i hovedsak samsvarer med verdiene i Lensmannsdalen. For svevestøvkomponenten PM 2,5 som måles på Lensmannsdalen, registrerer vi en liten nedgang de to siste årene.

Side 29 av 29 For PM2,5 som vi måler på Øyekast, ser det ut som om denne utgjør mesteparten av PM10 verdiene. Vi har ikke klart å harmonisere verdiene for de to komponentene, som blir målt med to ulike instrumenttyper. Benzenkomponenten har gjennomsnitt gjennom året gått noe ned de to siste årene. De andre komponentene, SO 2, NO, NO 2, NOX og O 3 har verdiene ikke beveget seg særlig mye hverken i positiv eller negativ retning sammenlignet med de seneste 2-3 årene. Målenettoperatør i Grenland 7. Februar 2013 Ole Andreas Aas-Hanssen ole.andreas.aas.hanssen@porsgrunn.kommune.no Tlf.: 35 54 70 22