LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

Transkript

1 LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND ÅRSRAPPORT 2010 Industrien i Grenland

2 Side 2 av 33 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2010, viste 16 overskridelser av fastsatt grenseverdi (50 µg/m 3 gjennomsnitt timeverdi pr. døgn) for PM10 i Lensmannsdalen og ingen overskridelse for PM10 på Øyekast. Tiltaksgrensen (35 overskridelser pr. kalenderår) ble ikke overskredet. Statens vegvesen gjennomførte tiltak i form av soping og salting av veibanen, dette bidro til å unngå enda flere overskridelser samt å holde konsentrasjonen av svevestøv på et så lavt nivå som mulig. Måleresultatene av NO 2, SO 2 og benzen viser ingen overskridelser av grenseverdiene i 2010 på noen av stasjonene. NO, O 3 og PM 2,5 har ingen fastsatt grenseverdi i forurensningsforskriften. NOx har en grenseverdi på 30 µg/m 3 som gjennomsnitt gjennom året, for beskyttelse av vegetasjonen. Grenseverdien for NOx ble overskredet i Lensmannsdalen. Overskridelser av denne parameteren blir fulgt opp nasjonalt, og ikke lokalt i de enkelte kommunene. I figurene er grenseverdien for den enkelte parameter, ihht forurensningsforskriften, markert med farget strek. Det har også i dette året vært noe driftsproblemer med måleinstrumentene. Dette gjelder særlig på Haukenes og Ås-Heistad. NO 2 på Lensmannsdalen har også hatt en del problemer.

3 Side 3 av 33 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Kvalitetskriterier, nasjonale mål og grenseverdier KLIF s kvalitetskriterier Klima- og forureiningsdirektoratet (utklipp fra deres hjemmeside, Nasjonale mål Forurensningsforskriften Overskridelser av grenseverdier og ansvar Dagens luftkvalitet Atmosfæriske forhold Ustabile atmosfæriske forhold (1): Nøytrale atmosfæriske forhold (2): Stabile atmosfæriske forhold (inversjon) (3 og 4): Helseeffekter av de ulike forurensningskomponentene Biltrafikk Vedfyring Veistøv og bruk av piggdekk Mange mennesker eksponeres Svevestøv Kilder Særlig utsatte grupper Hvordan partiklene påvirker helsen Veistøv - PM Forbrenningspartikler PM 2, Nitrogendioksid (NO 2 ) Kilder Svoveldioksid (SO 2 ) Kilder Ozon (O 3 ) Kilder Benzen Kilder Målesteder og resultater for Lensmannsdalen Svevestøv PM Svevestøv PM 2, NO/NO 2 /NOx Benzen Øyekast Svevestøv PM NO/NO 2 /NOx Haukenes NO/NO 2 /NOx Ozon Ås, Heistad... 32

4 Side 4 av NO/NO 2 /NOx Svoveldioksid Konklusjon... 33

5 Side 5 av 33 1 Innledning Det blir i økende grad satt fokus på lokal luftkvalitet i de største byene i Norge, også i Grenland. Luftkvaliteten i området er i dag mye bedre enn på slutten av 1970-tallet. Dette henger hovedsakelig sammen med reduksjoner i de lokale industriutslippene i perioden Men i denne perioden har utslippene fra veitrafikk økt, og svevestøv sammen med NO 2 synes nå å være det største problemet knyttet til lokal luftkvalitet. Den lokale luftkvaliteten i Grenlandsområdet overvåkes av fire målestasjoner, plassert på ulike steder i kommunene Porsgrunn og Skien. Overvåkningen er et samarbeid mellom Statens vegvesen, industrien i Grenland, Bamble-, Porsgrunn- og Skien kommuner. Det er Porsgrunn kommune som drifter målestasjonene. 2 Kvalitetskriterier, nasjonale mål og grenseverdier. 2.1 KLIF s kvalitetskriterier Klima- og forureiningsdirektoratet (utklipp fra deres hjemmeside, Klima- og forureiningsdirektoratet (tidlegare SFT) ligg under Miljøverndepartementet og har 325 tilsette ved kollektivknutepunktet Helsfyr i Oslo. Vi iverkset forureiningspolitikken og er vegvisar, vaktar og forvaltar for eit betre miljø. Dei viktigaste arbeidsområda våre er klima, miljøgifter, hav og vatn, avfall, luft og støy. Vi jobbar for ei forureiningsfri framtid. Vi arbeider for å: redusere utsleppa av klimagassar redusere spreiing av helse- og miljøfarlege stoff oppnå ei heilskapleg og økosystembasert hav- og vassforvaltning auke gjenvinninga og redusere utsleppa frå avfall redusere skadeverknadene av luftforureining og støy Ellen Hambro er direktør for Klima- og forureiningsdirektoratet KLIFs luftkvalitetskriterier er satt ut fra at eksponeringsnivåene må være 2 ganger høyere enn kriteriene før det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter. Overskridelser kan derfor ikke tolkes som definitivt helseskadelige, men en kan heller ikke utelukke effekter hos spesielt sårbare mennesker ved nivåer under kriteriene. Partikkelkriteriene er fra 1998, og her er det ingen klar sikkerhetsfaktor mot virkninger.

6 Side 6 av 33 I tabell 1 nedenfor vises en oversikt av KLIF s kvalitetskriterier som er satt med hensyn på helseeffekter. Stoff Midlingstid 1 time 8 timer 24 timer År KLIF`s anbefalte kvalitetskriterier 100 µg/m 3 75 µg/m 3 (6 mnd. 50 µg/m 3 ) NO 2 Nasjonalt mål Forurensingsforskrift Kap.7 lokal luftkvalitet KLIF`s anbefalte 150 µg/m 3 Max 8 pr år i µg/m 3 Max 18 pr år µg/m 3 40 µg/m 3 1jan 2010 kvalitetskriterier PM 10 PM 2,5 Nasjonalt mål Forurensingsforskrift Kap.7 lokal luftkvalitet EU grenseverdi KLIF`s anbefalte kvalitetskriterier 50 µg/m 3 Max 25 pr år µg/m 3 Max 7 pr år µg/m 3 Max 35 pr år µg/m 3 Max 35 pr år µg/m 3 Max 7 pr år µg/m 3 40 µg/m 3 1jan µg/m µg/m Stoff Midlingstid 1 time 8 timer 24 timer År KLIF s anbefalte 90 µg/m 3 kvalitetskriterier Nasjonalt mål 90 µg/m 3 SO 2 Forurensingsforskrift Kap.7 lokal luftkvalitet. 350 µg/m 3 Max 24 pr år µg/m 3 Max 3 pr år µg/m Fra 4.okt 2002 O 3 KLIF`s anbefalte 100 µg/m 3 80 µg/m 3

7 Side 7 av 33 Benzen Pb CO kvalitetskriterier EU grenseverdi 110 µg/m 3 Nasjonalt mål 2 µg/m 3 Forurensingsforskrift Kap.7 lokal luftkvalitet µg/m 3 1.jan 2010 EU grenseverdi 5 µg/m 3 Forurensingsforskrift Kap.7 lokal luftkvalitet KLIF`s anbefalte kvalitetskriterier Forurensingsforskrift Kap.7 lokal luftkvalitet µg/m 3 10 µg/m 3 Fra 1jan jan ,5 µg/m 3 Fra 4.okt2002 Tabell 1: Oversikt over kvalitetskriterier, nasjonale mål og grenseverdier 2.2 Nasjonale mål Nasjonale mål for luftkvaliteten i byer og tettsteder ble vedtatt av regjeringen høsten De nasjonale målene er i hovedsak litt strengere enn EUs forslag til nye grenseverdier, men ikke så strenge som KLIF s luftkvalitetskriterier, unntatt for SO 2. De nasjonale målene tillater et visst antall overskridelser pr. år for NO 2 og PM 10. Målene skal nås innen (NO 2 : ). De gjeldende forskriftene i forurensningsloven, som trådte i kraft fra , skal revideres på grunnlag av de nye nasjonale målene og EUs nye grenseverdier. De nye grenseverdiene vil bli minst like strenge som EUs nye grenseverdier og kanskje så strenge som de nasjonale målene. EUs forslag til nye grenseverdier tillater et visst antall overskridelser pr. kalenderår. Grenseverdiene er gjeldende fra (NO 2 : ). Det nasjonale resultatmål for luftforurensning er at døgnmiddelkonsentrasjonen av svevestøv (PM 10 ) innen 2010, ikke skal overskride 50 mikrogram pr. kubikkmeter luft (µg/m 3 ) mer enn

8 Side 8 av 33 7 dager pr. år. Timemiddelkonsentrasjonene av nitrogendioksid (NO 2 ) skal innen 2010 ikke overskride 150 µg/m 3 mer enn 8 timer pr. år. 2.3 Forurensningsforskriften Forskrift om lokal luftkvalitet ble vedtatt Den er hjemlet i forurensningsloven og 81 i EØS avtalen. I 2004 ble alle forskrifter etter forurensningsloven samlet i en felles forskrift; forurensningsforskriften, del 3, kapitel 7 omhandler lokal luftkvalitet. Her er det fastsatt grenseverdier som skal innfris innen 2005 eller Ansvaret for å innfri disse grenseverdiene er lagt til kommunene, som i samarbeid med forurenserne skal foreta målinger, beregninger og eventuelt utrede og iverksette tiltak. Ved overskridelser må det lages en tiltaksutredning. Formålet med forskriften er å fremme folks helse og trivsel, beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse overholdes. Forskriften gjelder for utendørs luft og omfatter stoffene: Svevestøv (PM 10 ) Nitrogenoksider og nitrogendioksider Svoveloksid Bly Benzen Karbonmonoksid 3 Overskridelser av grenseverdier og ansvar Forurensningsforskriften inneholder grenseverdier for blant annet konsentrasjonen av svevestøv, nitrogenoksider, nitrogendioksider, svoveldioksid og benzen i luften. Den sier noe om hvor mange ganger i løpet av et år disse grenseverdiene kan overskrides. For svevestøv (PM 10 ) er denne grenseverdien på 50µg/m 3 pr. døgn og kan overskrides 35 ganger i løpet av ett år. Grenseverdiene for de andre komponentene er nevnt i tabell 1. For flere av komponentene har forskriften satt en gradvis innskjerping fram mot 2010 (toleransemargin).

9 Side 9 av 33 Det er eier av anlegg som bidrar vesentlig (20 % eller mer) til fare for overskridelse av grenseverdiene, som skal sørge for å gjennomføre tiltak for å sikre at grenseverdiene overholdes. Eier av anlegg skal bekoste tiltaket. Dersom et anlegg bidrar til konsentrasjonene skal eier medvirke til å gjennomføre målinger, beregninger og tiltaksutredninger. Dette gjelder også eiere av mindre fyringsanlegg. Kommunen skal sørge for etablering av målestasjoner, gjennomføre målinger og/eller beregninger samt sørge for nødvendige tiltaksutredninger. Det er kommunens ansvar å føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes. Kommunen skal også sørge for nødvendig rapportering etter bestemmelser gitt av Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF). 4 Dagens luftkvalitet Biltrafikken er den viktigste kilden til luftforurensninger i byer og tettsteder. En vesentlig del av NO 2 - og CO utslippene stammer fra bilparken, og omtrent halvparten av svevestøvet på landsbasis er generert av biler. I de fire største byene bor om lag halvparten av folk i områder der anbefalte luftkvalitetskriterier tidvis overskrides. I enkelte områder av storbyene våre kan eksos og veistøv til tider føre til helseplager. Luftforurensningen i byer og tettsteder har endret karakter og sammensetning i løpet av de siste årene. På 1960/-70-tallet var luftforurensningene dominert av utslipp fra fyringsanlegg og industri. Fra begynnelsen av 1980-årene tok biltrafikken gradvis over som den viktigste kilden til de lokale luftforurensningene i byene våre, og i dag er bidragene fra biltrafikken helt dominerende. De viktigste luftforurensningene i tettstedene er nitrogenoksider (særlig NO 2 ) som kommer fra forbrenningsmotoren, og svevestøv som delvis stammer fra eksosen og delvis fra piggdekkslitasje av vegbanen. Luftkvaliteten i byene er til tider så dårlig at KLIFs anbefalte luftkvalitetskriterier overskrides. De høyeste konsentrasjonene opptrer vanligvis ved kombinasjon av utslipp nær bakken og spesielle meteorologiske og topografiske forhold. Forurensningene fra biltrafikken er blitt et stort trivsels- og helseproblem for folk som bor i byer.

10 Side 10 av 33 Luftkvaliteten i Grenlandsområdet er i dag mye bedre enn på 1970-tallet. Dette henger hovedsakelig sammen med reduksjoner i de lokale industriutslippene i perioden Frem til i dag har imidlertid utslipp fra veitrafikken økt og svevestøv PM 10 sammen med NO 2 synes nå å være det største problemet knyttet til lokal luftkvalitet. Det viser seg at klimatiske forhold har relativt stor innvirkning på den lokale forurensnings- situasjonen. På vinteren når luften er kald og stillestående kan luftforurensningene hope seg opp nær industribedriftene og bilveiene. I 2010 har derfor Klima- og forurensningsdirektoratet sendt ut brev til flere kommuner, der de orienterer om virkemidler for å redusere luftforurensningen: Klif forventer at vegeiere (kommunen og Statens vegvesen) tar i bruk virkemidlene vegtrafikklovens 7 gir for å bedre luftkvaliteten. Samferdselsdepartementet har avklart at loven gir et vesentlig handlingsrom for vegeier. Eksempler på mulige tiltak er par- og oddetallkjøring, midlertidig begrensning overfor de mest forurensende kjøretøyene og innføring av miljøfartsgrenser. Hver vintersesong opplever flere byer i Norge at luftkvaliteten i perioder er svært dårlig. I flere kommuner har det blitt gjennomført en rekke tiltak for å redusere luftforurensningen, først og fremst for svevestøv. Dette har medført at grenseverdiene for svevestøv i forurensningsforskriften gjennomgående blir overholdt i alle kommuner, men det forekommer fortsatt episoder med høye svevestøvnivåer som påvirker folks helse. Nivået av nitrogendioksid (NO 2 ) overskrides i flere byer og det har ikke vært noen nedgang, men tvert i mot en økning, i flere kommuner. Her har anleggseiere tidligere manglet virkemidler for å gjennomføre effektive tiltak, noe som ble spesielt tydelig i siste vinters forurensningsepisode i Bergen. Samferdselsdepartementet har derfor fått foretatt en vurdering av vegtrafikklovens 7 (brev av 24. november 2010). Det åpnes nå for at kommuner (kommunale veger) og regionvegkontor (riks- og fylkesveger) kan gjennomføre tidsbegrensede trafikkregulerende tiltak for redusere luftforurensningen. Det er avklart at politiet har myndighet til å håndheve tiltakene nevnt ovenfor hjemlet i veitrafikklovens Atmosfæriske forhold Atmosfærens stabilitetsforhold har også betydning for spredningsforholdet til et luftutslipp. Det er vanlig å dele inn i fire stabilitetsklasser: Ustabile atmosfæriske forhold (1): Forekommer om dagen, gjerne om sommeren, med klarvær og lave vindstyrker. Luften ved bakken varmes opp, og vertikale luftstrømmer gir også spredning av utslipp ved bakken.

11 Side 11 av Nøytrale atmosfæriske forhold (2): Forekommer ved høyere vindstyrke, og ved lavere temperaturer. Dette er forhold som gir god spredning av luftforurensningene. Kraftig vind vil danne turbulens som medfører at luftlagene blandes godt. Utslipp høyt over bakken (industriutslipp) kan derfor bidra til forhøyede konsentrasjoner ved bakken Stabile atmosfæriske forhold (inversjon) (3 og 4): Stille klare vinterdager hvor temperaturen øker med høyden over bakken. Dette medfører dårlig vertikal spredning, og utslipp ved bakken kan derfor oppkonsentreres. Kilden til høye konsentrasjoner på dager med inversjon er gjerne biltrafikk og vedfyring fra privatboliger. Meteorologiske forhold har stor betydning for spredning av utslipp til luft. Forholdet mellom temperaturforskjellene i vertikalsjiktet, og vindstyrke er av stor betydning. Stille, klare og kalde vinterdager kan innebære at temperaturen i bakkehøyde er kaldere enn lufta over. Dette kan igjen medføre dårlig luftutveksling, og opphopning av forurensninger ved bakken (fra utslippskilder nær bakkenivå). Situasjonen kalles stabil sjiktning. For utslippskilder høyt over bakkenivå, vil derimot en stabil sjiktning være gunstig, da forurensningene ikke vil nå bakken. Det er størst forekomst av nøytral atmosfærisk sjiktning. Det er imidlertid de stabile periodene som er mest interessant forurensningsmessig sett. På de stille, kalde vinterdagene da stabil sjiktning har størst forekomst, er det også høye utslipp fra vedfyring, og annen boligoppvarming. Dette sammen med forurensning fra biltrafikk, fører til at det er i disse periodene vi har størst problemer med både svevestøv og nitrogendioksider i bakkenær uteluft. 5 Helseeffekter av de ulike forurensningskomponentene Luftkvaliteten er viktig for den enkeltes helse. Et voksent menneske puster ca liter luft i løpet av et døgn. Kvaliteten på luften vi ånder inn, har derfor stor betydning for helsa vår. Ut over den direkte helsemessige effekten på mennesker har luftkvaliteten også betydning for planter og dyr i omgivelsene våre. I dag er forurenset uteluft en reell trussel for helse og trivsel i norske byer og tettsteder.

12 Side 12 av 33 Det er i all hovedsak astmatikere og personer med luftveislidelser eller hjerte-/karsykdommer som opplever helseeffekter fra luftforurensning i Norge. Dessuten er barn og unge, gravide og eldre spesielt følsomme. 5.1 Biltrafikk I Norge på årsbasis står biltrafikken for 80 prosent av NO 2 -utslippene, 90 prosent av COutslippet og ca. 44 prosent av PM 10 -utslippet (partikler mindre enn 10 mikrometer i diameter). PM 10 -andelen gjelder kun for eksosutslippene. I tillegg kommer oppvirvlet veistøv, som til tider kan være mange ganger større enn eksosutslippene. Den viktigste delen av nitrogenoksidene, sett fra et helsemessig synspunkt, er NO 2. I utslippet forekommer det meste av NO 2 -utslippet som NO. NO reagerer raskt med ozon i atmosfæren og blir til NO 2. Videre vil NO 2 i noe større skala, sammen med sollys bidra til fotokjemisk dannelse av ozon. 5.2 Vedfyring I tillegg til trafikkens partikkelutslipp kan utslippene fra fyring (særlig bruk av ved og annen fossil brensel) være betydelig på kalde vinterdager. I Norge svarer stasjonære kilder totalt til ca. 47 prosent av PM 10 -utslippene. Likevel er biltrafikkens 44 prosent dominerende, når en vurderer eksponeringen til menneskene. Dette skyldes at eksos slippes ut ved bakken, ofte under spesielle meteorologiske forhold, som hindrer en effektiv uttynning i atmosfæren. 5.3 Veistøv og bruk av piggdekk I Norge sliter piggdekkene bort omtrent tonn asfalt pr. år. Noe av det støvet som genereres, virvles opp og kan bli et miljøproblem. Det meste av støvet består av grove partikler som faller ned nær kjørebanen (innenfor de nærmeste 10 til 20 meterne). Mindre enn 10 prosent av støvet blir svevestøv (PM 10 ) og bidrar til luftforurensning på en større skala. Belastningen av støv som skyldes veislitasje og piggdekkbruk, varierer sterkt i tid og rom. På tørre, kalde vinterdager nær store trafikkårer måles det jevnlig konsentrasjoner som er tre til fire ganger høyere enn de anbefalte luftkvalitetskriteriene. De høyeste konsentrasjonene som er målt er opp mot 600 µg/m3 (mikrogram pr kubikkmeter) som døgnmiddel. Det anbefalte luftkvalitetskriteriet er til sammenlikning 35 µg/m3. Anslagsvis 80 prosent av støvet skriver seg i disse situasjonene fra oppvirvlet veistøv.

13 Side 13 av 33 På årsbasis viser beregninger av personvektet årsmiddelkonsentrasjon av PM 10 utført for Oslo, at bare ca prosent av svevestøvet stammer fra piggdekkslitasje. Ved våt veibane og utenfor piggdekksesongen er bidraget fra veislitasje uvesentlig i forhold til bidraget fra eksosutslippene. Eksospartiklenes sammensetning og størrelse gjør at eksosen fører til større helsemessige konsekvenser enn piggdekkstøvet Mange mennesker eksponeres Mange mennesker utsettes for høye konsentrasjoner. Eksponeringsberegninger for NO 2 viser at store deler av befolkningen tidvis utsettes for overskridelser av de anbefalte luftkvalitetskriteriene. Den prosentvise andelen av befolkningen som ble utsatt for disse overskridelsene i den verste tiden på året (vinterhalvåret) i 1996 varierte fra 36 prosent i Bergen til 76 prosent i Trondheim. I løpet av det verste døgnet viste beregningene at 22 til 46 prosent av folk i byene bodde i områder der nivået av NO 2 var høyere enn anbefalte kriterier. 5.4 Svevestøv Svevestøvet deles vanligvis i to kategorier: PM 10 (de "største" partiklene) og PM 2,5 (de minste partiklene). Tallet bak angir størrelsen i mikrometer (1 µm = 1/1000 mm = 1/ cm = 1/ m). PM 10 kommer først og fremst fra mineraler, det vil si slitasje på vei etter piggdekkavriving og oppvirvling. PM 2,5 er en type svevestøv som for det meste inneholder partikler fra forbrenningsprosesser først og fremst vedfyring, dernest eksos. Dieselkjøretøyer bidrar særlig med utslipp som skaper svevestøv av denne typen. Ved eksponering av svevestøv kan det forekomme forskjellige negative helseeffekter som øker risikoen for hoste, bronkitt og bihulebetennelse. Svevestøvpartikler kan også være bærere av allergener som påvirker utvikling av allergier Kilder De høyeste nivåene av svevestøv (både PM 10 og PM 2,5 ) forekommer langs sterkt trafikkerte gater. I visse områder kan vedfyring være en hovedkilde til forurensning. Svevestøv finnes også i luften innendørs, men bidraget fra uteluften vil normalt sett være lavere enn det nivået av svevestøv som har naturlige kilder innendørs. Allikevel kan partikler som stammer fra uteluften dominere inneluften i sterkt trafikkerte områder.

14 Side 14 av Særlig utsatte grupper Svevestøv kan utløse og forverre sykdom hos folk med kroniske luftveislidelser. Reaksjoner som krever innleggelse på sykehus kan forekomme hos mennesker med luftveissykdom eller hjerte-/karsykdommer, eldre og små barn er spesielt utsatt grupper. I verste fall kan eksponering for svevestøv føre til dødsfall Hvordan partiklene påvirker helsen Partiklenes egenskaper som kjemisk sammensetning, størrelse og overflateareal samt antall partikler, påvirker hvor de avsettes, hvor lenge de forblir i kroppen og hvordan de påvirker helsen. Større partikler trenger stort sett inn i luftveiene, mens de minste partiklene kan trenge inn i blodet og dermed overføres til andre organer Veistøv - PM 10 Veistøvet består stort sett av mineralpartikler som dannes ved slitasje av steinmaterialet i veidekket og er i størrelsesorden 2,5 10 µm. Helseeffekten av disse partiklene er særlig knyttet til økt hyppighet og forverring av luftveisproblemer Forbrenningspartikler PM 2,5 Forbrenningspartikler kommer hovedsakelig fra eksos og vedfyring. De består stort sett av karbonaggregater og er generelt i størrelsesorden 0,02-0,3 µm. Disse partiklene har effekt på lunge og hjerte-/karsystemet, astma/allergi og utvikling av lungekreft. 5.5 Nitrogendioksid (NO 2 ) Hos sårbare grupper kan innånding av nitrogendioksid (NO 2 ) gi økt hoste, bronkitt, mindre motstand mot infeksjoner, forsterket allergisk respons og økt sykelighet. Astmatikere reagerer med nedsatt lungefunksjon selv etter kort tids eksponering. Friske mennesker tåler forholdsvis høy NO 2 -forurensning uten at det gir noen negativ helseeffekt.

15 Side 15 av Kilder I byområder er konsentrasjonen av NO 2 først og fremst avhengig av meteorologiske forhold og tilførsel av ozon, dernest trafikkmengden i byen. På kalde dager, med lite vind, blir konsentrasjonen spesielt høy. 5.6 Svoveldioksid (SO 2 ) Forurensning med svoveldioksid (SO 2 ) i uteluft har vært et betydelig miljø- og helseproblem. I Norge har utslippene av svoveldioksid imidlertid sunket så betydelig at eksponeringen i uteluft ikke lenger regnes å utgjøre noe helseproblem. Friske individer reagerer først ved konsentrasjoner av gassen som er langt høyere enn nåværende nivåer i byluft. Astmatikere er mer mottakelige, og kan muligens reagere ved nivåer som kan finnes nær industri uten skikkelig rensning enkelte steder i Europa. Den mest vanlige av svoveloksidene (SOx) er svoveldioksid (SO 2 ). SO 2 er en fargeløs gass med en gjennomtrengende, kvalmende lukt. I lag med vann danner SO 2 svovelsyre som fører til forsuring av vann. Svoveloksider (SOx) brukes til bleking, desinfisering og som konserveringsmiddel i mat Kilder Svoveldioksid (SO 2 ) dannes ved forbrenning av stoffer som inneholder svovel i hovedsak olje og kull, samt ved en rekke industriprosesser. Kraftverk, oljeraffineri og andre store industrianlegg er hovedkilden til SO 2 utslipp i dag. Oljefyring og naturlige kilder som vulkaner og skogbranner, frigir også svoveldioksid. Fra 1970 til 1998 har utslipp av svoveldioksid blitt redusert med 75 prosent. Hovedårsaken til denne reduksjonen er mindre bruk av kull i energiproduksjon og overgang fra kull- til gasskraftverk. 5.7 Ozon (O 3 ) Ozon (O 3 ) forekommer på flere nivåer i atmosfæren. I stratosfæren, km over bakken, representerer naturlig dannet ozon en beskyttelse for alt liv på jorda ved at det reduserer den ultrafiolette strålingen fra sola. I troposfæren, 0 10 km over bakken, dannes ozon som et resultat av utslipp av forurensninger fra menneskelig aktivitet. Dette kalles bakkenært ozon og kan ikke erstatte reduksjonen av ozonlaget i stratosfæren.

16 Side 16 av 33 Bakkenært ozon er et stort miljøproblem i mange deler av verden og fører blant annet til skader på vegetasjon, reduserte avlinger, negative helseeffekter og nedbrytning av materialer (gummi med mer). I tillegg bidrar bakkenært ozon til drivhuseffekten. Høye konsentrasjoner av ozon kan gi helsevirkninger som nedsatt lungefunksjon, flere tilfeller av bronkitt og astma, hodepine og øye- og slimhinneirritasjon. For mennesker med redusert lungefunksjon, kan slike virkninger opptre ved ozonkonsentrasjoner over 160 µg/m 3, mens normalt friske mennesker først vil oppleve ubehag og helsevirkninger ved konsentrasjoner over 240 µg/m 3. Ved lavere ozonkonsentrasjoner over lang tid, kan bindevevet i lungene forandres. Konsentrasjonene vi opplever i Norge er heldigvis mye lavere enn for eksempel i søreuropeiske land. I Norge er det derfor først og fremst den mest utsatte delen av befolkningen som vil kunne merke symptomer på høye ozonkonsentrasjoner. Mennesker med normal lungefunksjon vil stort sett ikke merke symptomer i slike situasjoner, men bør ikke drive hard fysisk aktivitet ved høye ozonkonsentrasjoner Kilder Bakkenært ozon dannes gjennom kjemiske reaksjoner i lufta mellom nitrogenoksider og hydrokarboner ved tilstrekkelig solstråling. Episoder med høye ozonnivåer opptrer i Norge derfor bare i sommerhalvåret. Siden de kjemiske reaksjonene som danner ozon i lufta tar flere timer eller dager, er bakkenært ozon vanligvis ikke et lokalt problem, men vil dekke store geografiske områder når det først forekommer. De viktigste kildene til utslipp av nitrogenoksider og hydrokarboner er trafikk. Hydrokarboner i luft stammer i tillegg fra løsemidler (lakk og maling), utvinning og distribusjon av olje og gass, samt naturlig fra vegetasjonen. Episoder med mye bakkenært ozon er i Norge først og fremst knyttet til transport av forurenset luft fra Storbritannia og fra det europeiske kontinentet. I Norge er problemene størst i den sørlige delen av landet. 5.8 Benzen Benzen kan forårsake blodkreft (leukemi) og gi skader på arvestoffet. Den kreftfremkallende effekten av benzen bestemmes av den totale eksponeringen i løpet av livet. Det antas at

17 Side 17 av 33 negative helseeffekter også kan skyldes samtidig eksponering for andre luftforurensningskomponenter, for eksempel svevestøv og NO Kilder Benzen er en flyktig organisk forbindelse som finnes i oljeprodukter. Nivået er høyere i raffinerte produkter enn i råolje. Hovedkilden for utslipp av benzen er ulike motorkjøretøyer, men utslipp fra petrokjemisk industri og ulike forbrenningsprosesser bidrar også noe. Gjennomsnittsnivået av benzen over et år er vanligvis lavt i lite bebygde strøk (< 1 µg/m3), mens nivået i storbyer i Europa ligger fra 5 til 20 µg/m3 luft. I Norge er det foretatt forholdsvis få målinger av benzen. I Drammen er det imidlertid målt et årsgjennomsnitt tilsvarende nivåer i europeiske byer.

18 Side 18 av 33 6 Målesteder og resultater for 2010 I Grenlandsområdet overvåkes den lokale luftkvaliteten av fire målestasjoner plassert på ulike steder. De fire målestasjonene er: Haukenes, Lensmannsdalen, Øyekast og Ås-Heistad. Haukenes Lensmannsdalen Øyekast Ås-Heistad målestasjon målestasjon (PM 10, målestasjon målestasjon (O 3 og NOx) PM 2,5, NOx og Benzen) (PM 10 og NOx) (SO 2 og NOx)

19 Side 19 av 33 Veinær målestasjon Lokalisering: Måleparameter: Lensmannsdalen i Skien. Svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ), nitrogendioksid (NO 2 ), benzen Hovedutslippskilden Veitrafikk. Målingen gir et bilde av forurensning fra veitrafikk, og er representativ for Grenland Bybakgrunnsstasjon Lokalisering Øyekast i Porsgrunn. Måleparameter: Svevestøv (PM 10 ), nitrogendioksid (NO 2 ) Hovedutslippskilden Boligoppvarming, veitrafikk og industri Målingene gir muligheter til å sammenlikne luftkvaliteten i byområdene i Grenland med andre byer i Norge. Bakkenært ozon Lokalisering: Haukenes i Skien Måleparameter: Ozon (O 3 ), nitrogendioksid (NO 2 ) Industrirelatert bakgrunnsstasjon Lokalisering: Ås på Heistad i Porsgrunn. Måleparameter: Nitrogendioksid (NO 2 ), svoveldioksid (SO 2 ), Hovedutslippskilden Industri Målestasjonen skal gi et representativt bilde av hvordan de største industriutslippene i Grenland påvirker luftkvaliteten. Tabell 2. Oversikt over målestasjonene i Grenland

20 Side 20 av Lensmannsdalen Oppetid(%) PM 10 PM 2,5 NO 2 Gj.snitt Netto 98,79 % 97,48 % 79,41 % 91,89 % Kalibrering 0,15 % 0,15 % 0,56 % Service 0,15 % 0,15 % 5,63 % Problemer 0,91 % 2,23 % 14,41 % Totalt 100,00 % 100,00 % 100,00 % Luftkvalitet PM 10 PM 2,5 NO 2 (Timer og %) Timer % Timer % Timer % Sværtdårlig 33 0,38 % 2 0,02 % 0 0,00 % Dårlig 90 1,04 % 70 0,82 % 0 0,00 % Nokså bra 515 5,95 % 447 5,23 % 36 0,52 % Bra ,63 % ,92 % ,48 % Totalt ,00 % ,00 % ,00 % Tabell 3. Oppetid(%) og timesverdier for Lensmannsdalen er en veinær målestasjon. Stasjonen er plassert ved Rv. 354 mellom Skien og Porsgrunn, og ligger i Skien kommune. I Lensmannsdalen foretas det automatiske målinger av NO/NO 2 /NO x, svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) og benzen. Overskridelse av grenseverdien for svevestøv er et problem her. For å få litt mer kunnskap om kilden til de høye konsentrasjonene av svevestøv, ble målestasjonen etter ønske fra Statens vegvesen, utvidet til også å måle konsentrasjonen av PM 2,5 i På den måten kan vi si noe om hvor stor andel som kommer fra veitrafikk, og hvor stor andel som kommer fra vedfyring. Partikler fra vedfyring er mindre enn PM 2,5. År Tiltaksgrense toleransemargin døgn µg/m 3 Tiltaksgrense (50) (50) (50) (50) døgn µg/m 3 Antall overskridelser* Start måling Usikre tall År 2010 Tiltaksgrense + 50 toleransemargin

21 Side 21 av 33 døgn µg/m 3 Tiltaksgrense 50 døgn µg/m 3 Antall 16 overskridelser* * Overskridelsene av grensen på 50µg/m3, tillatt antall overskridelser er 35/år (10 % av årets døgnmålinger). Tabell 4. Oversikt over antall overskridelser av svevestøv PM 10 fra Svevestøv PM 10 SVEVESTØV PM 10 LENSMANNSDALEN ug/m Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des grenseverdi pr.år gjennomsnitt 2008 gjennomsnitt 2010 gjennomsnitt Tabell 5. Månedsverdier(gjennomsnitt) gjennom året. SVEVESTØV PM 10 LENSMANNSDALEN i perioden Antall overskridelser (50ug/m 3 ) antall tillatte overskridelser 1.kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal Antall pr.år Tabell 6. Overskridelser av svevestøv (PM 10 ). Svevestøv (PM 10 ) har en partikkelstørrelse på mindre enn 1/100 mm, det vil si ikke synlige partikler. Grenseverdien er 50 µg/m 3 luft som døgngrenseverdi for å beskytte menneskers

22 Side 22 av 33 helse. Denne må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år. I grafen over vises årsvariasjonen for PM 10 i målesesongen Grafen viser et gjennomsnitt pr. kvartal gjennom året. I 2010 har det vært 16 overskridelser av døgngrenseverdien på 50 µg/m 3 luft pr. døgn. Fordelingen av overskridelsene gjennom året vises i figuren nedenfor. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskers helse er 40 µg/m 3. Dette er gjennomsnitt av alle døgnverdiene gjennom hele året, og skal totalt sett ikke overskrides. Årsgrenseverdien ble ikke overskredet i ug/m SVEVESTØV PM 10 LENSMANNSDALEN. Døgnoverskridelser =>grenseverdi pr. døgn (50ug/m 3 ) Fordeling av overskrifelsene i 2010 /totalt 16) Tabell 7. Overskridelser av svevestøv (PM 10 ). Døgnverdier i

23 Side 23 av Svevestøv PM 2,5 Forurensningsforskriften angir ingen grenseverdier for svevestøv PM 2,5. I grafen nedenfor vises gjennomsnittlige månedsverdier gjennom hele året.

24 Side 24 av 33 SVEVESTØV PM 2,5 LENSMANNSDALEN ug/m gjennomsnitt 2008, 2009 og Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Tabell 8. Månedsverdier(gjennomsnitt) gjennom året NO/NO 2 /NOx I grafen nedenfor vises måleresultatene for NO 2 i 2010, gitt i et gjennomsnitt pr. måned. Grenseverdien for NO 2 er 200 µg/m 3 luft pr. time, og må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår. Årsgrenseverdien er 40 µg/m 3 luft, for beskyttelse av menneskers helse. Dato for iverksettelse av grenseverdien for NO 2 var 1. januar Årsgrenseverdien for NOx er 30 µg/m 3 luft for beskyttelse av vegetasjonen. Det har ikke vært målt overskridelser av NO 2 ved Lensmannsdalen målestasjon for time- eller årsgrenseverdien i Årsgrenseverdien for NOx ble imidlertid overskredet i Dato for iverksettelse av grenseverdien for NOx var 4. oktober Overskridelser av denne parameteren blir fulgt opp nasjonalt, og ikke lokalt i de enkelte kommunene

25 Side 25 av 33 NO/NO 2 /NOx LENSMANNSDALEN 2010 ug/m gjennomsnitt NOx Grenseverdi for NO2 Grenseverdi for NOx gjennomsnitt NO2 NO NO2 NOX Jan Feb Apr Mar Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 9. Månedsverdi av NO/NO 2/NOx Benzen BTEX er forkortelse for Benzen, Toluen, Etylbenzen og Xylen. Alle disse er hydrokarboner (molekylet består av H- og C-atomer) som både finnes naturlig i atmosfæren og som slippes ut ved menneskelig aktivitet, deriblant bensin fra biler. En del av disse stoffene er potensielt skadelige, for eksempel er benzen kreftfremkallende. Benzen; kjemisk formel C 6 H 6 Toluen, også kalt metylbenzen; kjemisk formel C 7 H 8 (C 6 H 5 CH 3 ) Etylbenzen; kjemisk formel C 8 H 10 Xylen; samlebetegnelse for en gruppe hydrokarboner. Konsentrasjonen av disse måles ved hjelp av såkalte BTEX-rør. Rørene står ute i felten for en viss periode og blir eksponert. Typisk måleperiode er 1 måned. Deretter sendes rørene til NILU hvor de blir analysert. Gjennomsnittskonsentrasjonen for måleperioden blir så rapportert tilbake til kommunen. Norske kommuner og byer er pålagt av EU å måle konsentrasjoner av BTEX, og måleresultatene blir jevnlig rapportert til EU. EU har utarbeidet grenseverdi for benzen (5 µg/m 3 som årsmiddel) som skal overholdes innen Norge har etablert nasjonalt mål (ikke juridisk bindende) på 2 µg/m 3. Måned Benzen µg/m 3 Toluen µg/m 3 Etylbenzen µg/m 3 p- og m-xylen µg/m 3 o-xylen µg/m 3 Sum BTEX

26 Side 26 av 33 µg/m 3 Desember 09 ( ) 5,8 5,5 0,8 2,6 0,9 13,6 Januar ) 5,1 5,9 0,9 2,9 0,9 12,6 Februar ( ) 3,8 4,7 1,0 2,6 0,9 10,1 Mars ( ) 3,4 5,9 1,1 2,6 0,9 9,1 April ( ) 1,7 2,9 0,5 1,5 0,5 7,0 Mai ( ) 0,3 3,1 0,7 1,6 0,6 6,9 Juni ( ) 0,9 2,1 0,5 1,2 0,5 6,9 Juli ( ) 0,7 2,6 0,5 1,2 0,6 9,2 August ( ) 1,1 2,8 0,5 1,3 0,6 11,4 September ( ) 1,2 2,7 0,4 1,2 0,5 10,9 Oktober ( ) 2,0 3,0 0,5 1,3 0,5 6,8 November ( ) 2,9 3,0 0,5 1,4 0,5 15,5 Desember ( ) 4,7 3,9 1,4 2,0 0,4 15,5 Gjennomsnitt 2,4 3,6 0,7 1,92 0,6 Tabell 10: BTEX verdier for Tabellen over viser oversikt over verdiene i BTEX rørene, med de ulike komponentene, for Måleusikkerheten er 10 % for konsentrasjoner over 0,5 µg/m3. Ved lavere er usikkerheten større. Grafen nedenfor viser gjennomsnittlige benzenverdier pr. måned i Det har ikke vært noen overskridelser av grenseverdien. Årsmiddelverdien for benzen i 2010 er 2,4 µg/m 3. Årsvariasjonen viser at verdiene er høyest i vinterhalvåret, noe som samsvarer med verdiene for PM 10, og NO/ NO 2 /NOx i samme periode.

27 Side 27 av 33 BENZEN LENSMANNSDALEN ug/m 3 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Jul Jun Mai Apr Mar Feb Jan Aug Sep Okt Nov Des Grenseverdi gjennomsnitt 2009 gjennomsnitt Tabell 11: MånedsverdierBENZEN.

28 Side 28 av Øyekast Oppetid PM 10 NO 2 Gj.snitt Netto 98,66 % 85,51 % 92,09 % Kalibrering 0,23 % 0,64 % Service 0,16 % 11,24 % Problemer 0,95 % 2,60 % Totalt 100,00 % 100,00 % Luftkvalitet PM 10 NO 2 (Timer og %) Timer % Timer % Sværtdårlig 1 0,01 % 0 0,00 % Dårlig 9 0,10 % 0 0,00 % Nokså bra 231 2,67 % 0 0,00 % Bra ,21 % ,00 % Totalt ,00 % ,00 % Tabell 12. Oppetid(%) og timesverdier for 2010 Øyekast målestasjon er en bybakgrunnsstasjon, som er plassert i Porsgrunn kommune. Hovedutslippskildene til denne stasjonen kommer fra boligoppvarming, veitrafikk og industri. Her foretas det automatiske målinger av NO/NO 2 /NOx, samt svevestøv PM Svevestøv PM 10 I grafen nedenfor vises årsvariasjonen for PM 10 målesesongen Grafen viser et gjennomsnitt pr. måned gjennom året. Det har ikke vært noen overskridelse av grenseverdien (50 µg/m 3 luft pr. døgn) i ug/m Jan Feb Mar SVEVESTØV PM 10 ØYEKAST Apr Mai Jul Jun Nov Okt Sep Aug Des grenseverdi pr.år gjennomsnitt 2010 gjennomsnitt 2008 gjennomsnitt Tabell 13. Månedsverdier(gjennomsnitt) gjennom året

29 Side 29 av NO/NO 2 /NOx I grafen nedenfor vises måleresultatene for NO2 i 2010, gitt i et gjennomsnitt pr. måned. Grenseverdien for NO 2 er 200 µg/m 3 luft pr. time, og må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår. Årsgrenseverdien er 40 µg/m 3 luft, for beskyttelse av menneskers helse. Dato for iverksettelse av grenseverdien for NO 2 er 1. januar Det har ikke vært målt overskridelser på NO 2 ved Øyekast målestasjon for time- eller årsgrenseverdien. 70 NO/NO2/NOx ØYEKAST 2010 NO NO2 NOX ug/m Grenseverdi for NO gjennomsnitt NO2 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Des Nov Tabell 14.. Månedsverdier(gjennomsnitt) gjennom året NO/NO2/NOx ØYEKAST 2010 og ug/m Grenseverdi for NO2 gjennomsnit NO2 /10 gjennomsnitt NO2 / NO NO2 NOX 2010 NO NO2 NOX Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Tabell 15.. Månedsverdier(gjennomsnitt) gjennom året for 2010 og 2009

30 Side 30 av Haukenes Oppetid(%) O 3 NO 2 Gj.snitt Netto 88,36 % 65,45 % 76,90 % Kalibrering 0,18 % 0,54 % Service 0,00 % 12,69 % Problemer 11,46 % 21,32 % Totalt 100,00 % 100,00 % Luftkvalitet O 3 NO 2 (Timer og %) Timer % Timer % Sværtdårlig 0 0,00 % 0 0,00 % Dårlig 2 0,03 % 0 0,00 % Nokså bra 109 1,41 % 0 0,00 % Bra ,57 % ,00 % Totalt ,00 % ,00 % Tabell 16. Oppetid(%) og timesverdier for 2010 Haukenes målestasjon er plassert i landlige omgivelser ved Norsjø, ca 7 km nordvest for Skien sentrum. Stasjonen ligger i Skien kommune. Det foretas automatiske målinger av NO/NO 2 /NO x og O 3. Formålet med målingene er å kartlegge nivåene av bakkenær ozon i et suburbant område. Om sommeren kan det være perioder med høye O 3 -verdier NO/NO 2 /NOx Grafen nedenfor viser måleresultatene for NO 2 i Verdiene grafen viser er et gjennomsnitt pr. måned, for å vise årsvariasjonen. Det har ikke vært noen overskridelser av grenseverdien på 200 µg/m 3 luft pr. time, for NO 2 i Årsgrenseverdien på 40 µg/m 3 luft er heller ikke overskredet. Måleverdiene ligger langt under grenseverdiene.

31 Side 31 av 33 NO/NO2/NOx HAUKENES 2010 ug/m NO NO2 NOX gjennomsnitt NO2 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Tabell 17.Månedsverdier(gjennomsnitt) gjennom året 6.4 Ozon Forurensningsforskriften angir ingen grenseverdier for ozon (O 3 ). I grafen nedenfor vises gjennomsnittlige månedsverdier gjennom hele året. Informasjonsterskelen på 180 µg/m 3 (timesverdi) og alarmterskelen på 240 µg/m 3 (timesverdi) ble ikke overskredet i OZON O 3 HAUKENES ug/m gjennomsnitt 2010 gjennomsnitt 2009 gjennomsnitt Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Tabell 18.. Månedsverdier(gjennomsnitt) gjennom året

32 Side 32 av Ås, Heistad Oppetid SO 2 NO 2 Gj.snitt Netto 86,06 % 84,55 % 85,31 % Kalibrering 0,58 % 0,57 % Service 13,34 % 0,09 % Problemer 0,01 % 14,78 % Totalt 100,00 % 100,00 % Luftkvalitet SO 2 NO (Timer og 2 %) Timer % Timer % Sværtdårlig 0 0,00 % 0 0,00 % Dårlig 0 0,00 % 0 0,00 % Nokså bra 0 0,00 % 0 0,00 % Bra ,00 % ,00 % Totalt ,00 % ,00 % Tabell 19. Oppetid(%) og timesverdier for 2010 Målestasjonen ligger på en høyde på Eidangerhalvøya i Porsgrunn kommune. Hovedkildene til luftforurensningene ved målestedet er utslipp fra industribedriftene på Herøya, i Porsgrunn og i Brevik. Det foretas automatiske målinger av NO/NO 2 /NO x og SO NO/NO 2 /NOx I grafen nedenfor vises måleresultatene for NO 2 i Grafen viser gjennomsnitt pr. måned, for å vise årsvariasjonen. Det har ikke vært noen overskridelser av grenseverdien på 200 µg/m 3 luft pr. time, for NO 2 i Årsgrenseverdien på 40 µg/m 3 luft er heller ikke overskredet. NO/NO2/NOx ÅS-HEISTAD 2010 ug/m Grenseverdi for NO2 gjennomsnitt NO2 NO Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des NO2 NOX Tabell 20.. Månedsverdier(gjennomsnitt) gjennom året

33 Side 33 av Svoveldioksid Det har ikke vært målt overskridelser på SO 2 ved Ås målestasjon verken for time- eller døgngrenseverdien. Måleverdiene ligger langt under grenseverdiene, og måleverdier av betydning har ikke vært registrert på stasjonen. 7 Konklusjon Svevestøv PM 2,5 har i 2010 fått høyere verdi i desember enn tidligere år. Det kan virke som om høye strømpriser og kaldt vær kan ha gjort sitt til at vedfyring, som er det som mest påvirker PM 2,5, har vært mer benyttet. Når det gjelder PM 10 på Lensmannsdalen, så har antall overskridelser gått noe ned, fra 24 i 2009 til 16 i 2010, men gjennomsnittsverdien for PM 10 har gått litt opp. Dette kan henge sammen med noe høyere PM 2,5 verdier, som også vil påvirke PM 10 verdiene Det er ikke noe som tyder på at verdiene vi måler har stor økning eller minking i løpet av de siste 4 5 årene.