Koagulasjonsfaktor V-mangel (Owrens sykdom)

Like dokumenter
Koagulasjonsfaktor VII-mangel (Proconvertin-mangel)

Koagulasjonsfaktor I-mangel / Afibrinogenemi

Hemofili A og B mild grad

Medfødte blodplatedefekter (Trombocyttdefekter)

Hemofili A og B moderat grad

von Willebrand-lignende tilstander

Hemofili A og B - alvorlig grad

Hemofili A - moderat grad Hemofili B - moderat grad

Hemofili A - alvorlig grad Hemofili B - alvorlig grad

Kjerubisme. Kjerubisme er en sjelden, arvelig diagnose som rammer underkjeven, i alvorlige tilfeller også overkjeven.

Currarino syndrom. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

von Willebrands sykdom

Kjerubisme. Kjerubisme er en sjelden, arvelig diagnose som rammer under kjeven, i alvorlige tilfeller også overkjeven.

Mikroti og anoti. Mikroti er en medfødt, mangelfull utvikling av det ytre øret med forskjellig alvorlighetsgrad.

LCAT-mangel. Lecitin-kolesterol acyltransferasemangel

Freeman-Sheldon syndrom

Pachyonychia congenita

Galaktosemi. Galaktosemi er en arvelig stoffskifte sykdom som skyldes en medfødt enzymsvikt. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Pierre Robin sekvens

von Willebrand sykdom

Freeman-Sheldon syndrom

von Willebrands sykdom

Medfødt binyrebarksvikt Om CAH for barnehage og skole

PKU (Fenylketonuri) SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER.

Kraniosynostoser. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Anorektale misdannelser Analatresi (ARM)

Kraniosynostoser. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Aarskog syndrom. Aarskog syndrom er en arvelig sykdom. Den forekommer som regel bare hos gutter og er forbundet med lite sykelighet.

En orientering for pasienter og pårørende om von Willebrands sykdom

Kraniosynostoser. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Anorektale misdannelser Analatresi

Muenke syndrom. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Sæthre-Chotzen syndrom

Aarskog syndrom. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Muenke syndrom. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Alport syndrom. Et sjeldent, arvelig syndrom som karakteriseres av nyresykdom og hørselstap. Noen ganger påvirkes også synet.

Sæthre-Chotzen syndrom

Crouzon syndrom. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Medfødt binyrebarksvikt Congenital adrenal hyperplasi, CAH

Metopicasynostose. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

MEDFØDT BINYREBARKSVIKT Congenital Adrenal Hyperplasi, CAH

Pierre Robin sekvens. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

/Goldenhar syndrom /Hemifacial mikrosomi

Gallegangsatresi. Gallegangsatresi er en medfødt misdannelse av gallegangene mellom lever og tarm.

Muenke syndrom. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Crouzon syndrom. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Blæreekstrofi/epispadi

Sæthre-Chotzen syndrom

Propionsyreemi. Propionsyreemi er en arvelig stoffskiftesykdom. En enzymsvikt gir opphopning av skadelige syrer i kroppen.

Aagenæs syndrom. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Maple Syrup Urine Disease (MSUD)

Apert syndrom. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Netherton syndrom. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Bardet-Biedl syndrom (BBS)

OAVS / Goldenhar syndrom / Hemifacial mikrosomi

Bardet-Biedl syndrom (BBS)

Epidermolysis bullosa (EB) Mild/moderat form

Alagille syndrom. Alagille syndrom er en medfødt sykdom som i hovedsak påvirker lever, hjerte, øyne, ansikt og skjelett.

Pierre Robin sekvens

Fabry sykdom. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Blæreekstrofi/epispadi

Metylmalonsyreemi. Metylmalonsyreemi er en arvelig stoffskiftesykdom. En enzymsvikt gir opphopning av skadelige syrer i kroppen.

Mastocytose i hud (kutan mastocytose)

Primære immunsviktsykdommer

Ektodermale dysplasier (ED)

Mastocytose i hud (kutan mastocytose)

Pfeiffer syndrom. Pfeiffer syndrom er en medfødt, arvelig tilstand som kan gi store variasjoner i omfang og alvorlighetsgrad.

Senter for sjeldne diagnoser

HÅNDBOK FOR BLØDERE. Senter for sjeldne diagnoser, Rikshospitalet 4. utgave 2008 Tegninger: Vivian Zahl Olsen

Crouzon syndrom. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

variasjoner Store Annerledes utseende Muenke syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

variasjoner Store Annerledes utseende Crouzon syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER.

Treacher Collins syndrom

Velkommen. Rogaland legeforening First Hotel Alstor 22. september 2015

OAVS. / Goldenhar syndrom / Hemifacial mikrosomi. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Alport syndrom. Medfødt syndrom. Nedsatt hørsel SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER.

Gorlin syndrom. svulster, ofte i kjevene. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Gorlin syndrom. svulster, ofte i kjevene. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Huntingtons sjukdom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER.

Annerledes utseende. Tverrfaglig behandling og oppfølging. Metopicasynostose/ trigonocephali SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER.

Muenke syndrom. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Gorlin syndrom. svulster, ofte i kjevene. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Cleidocranial dysplasi

Pfeiffer syndrom. Pfeiffer syndrom er en medfødt, arvelig tilstand som gir ulik grad av et annerledes utseende.

Metopicasynostose. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Apert syndrom. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Diettbehandling. Arvelig. stoffskiftesykdom. Propionsyreemi SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER.

Sæthre-Chotzen syndrom

Aniridi. Medfødt aniridi er en sjelden og alvorlig øyesykdom hvor hele eller deler av regnbuehinnen (iris) mangler. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER


Crouzon syndrom. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom

Treacher Collins syndrom

Epidermolysis bullosa (EB) Alvorlig form

Aniridi. Redusert syn. Arvelig øyesykdom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER.

Et lynkurs om sjeldne diagnoser


Pfeiffer syndrom. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

Transkript:

Koagulasjonsfaktor V-mangel (Owrens sykdom) Owrens sykdom er en medfødt, arvelig, livslang og svært sjelden blødersykdom som skyldes en defekt i blodlevringsmekanismen. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no

KOAGULASJONSFAKTOR V-MANGEL / OWRENS SYKDOM Owrens sykdom er en medfødt, arvelig, livslang og svært sjelden blødersykdom som skyldes en defekt i blodlevringsmekanismen. Faktor V-mangel ble første gang beskrevet i 1947 av dr. Paul Owren ved Rikshospitalet i Oslo. Forekomst I Europa regner man med en forekomst på 1 per 1 million innbyggere. Vi kjenner til færre enn 5 tilfeller i Norge. Det er registrert færre enn 5 personer i Norge, og cirka 150 i verden med denne sykdommen. Symptomer Blødningstendensen er svært individuell. Ved moderat til mild grad er det ofte svært svake symptomer. Det første symptomet kan være kraftig blødning fra navlestrengsstumpen. Økt tendens til blåmerker er vanlig. Ved alvorlig grad er blødninger fra slimhinner i nese, munn og magetarmkanalen vanlig. Kvinner har ofte kraftige og langvarige menstruasjons blødninger. Blødninger inne i ledd kan forekomme ved alvorlig grad av sykdommen. Symptomer på en leddblødning er først og fremst smerte og noe nedsatt bevegelighet. Etter hvert tilkommer hevelse, varmeutvikling og økt smerte. Om denne brosjyren Beskrivelsen gjelder ikke alle med denne diagnosen. Det kan være store forskjeller innen én og samme diagnose. Vi forsøker her å beskrive det som er mest typisk; det som er utfordrende eller annerledes. Det som fungerer greit, blir ikke beskrevet like omfattende.

Ubehandlet eller sent behandlet gir disse blødningene store smerter og hevelse. Leddbrusk og leddhinner skades, og leddet kan bli kronisk opphovnet og etter hvert stivt. Det er derfor viktig at disse blødningene behandles tidlig hvis det er mistanke om blødning. Man kjenner selv tegn til blødning lenge før det kommer ytre tegn som hevelse, rødhet og varme. Det kan også oppstå blødninger i muskulatur. Mange av disse er smertefulle og må behandles. Noen muskelblødninger er lokalisert slik at de kan gi varige skader hvis de ikke behandles skikkelig (for eksempel tykkleggen, i psoasmuskelen eller i musklene på underarmens innside). Årsak Årsaken til Owrens sykdom er en genfeil i faktor V-genet (FV) som vanligvis fører til en redusert aktivitet av faktor V i blodet. Normal koagulasjon (blodlevring): Når det går hull på en blodåre, setter kroppen raskt i gang flere mekanismer som har som felles mål å stanse blødningen: 1. Først trekker muskelceller i blodåreveggen seg sammen slik at blodstrømmen til det blødende stedet reduseres. 2. Samtidig vil en mengde bitte små blod legemer, som kalles blodplater, klebe seg til kantene av hullet i åren - og til hverandre - og danne en plugg som tetter hullet (plateplugg). Dette er som regel tilstrekkelig til å stanse blød ning fra de tynneste og minste blodårene, dvs. blødning etter skrubbsår, klor og småkutt. 3. Blør man fra en litt større blodåre, er ikke platepluggen sterk nok. Den må forsterkes av en blodlevring - et koagel. Blodlevringen består av et nettverk av seige tråder av fibrin som legger seg over platepluggen og holder den på plass, omtrent som ståltrådene rundt en champagnekork. Blodlevringen oppstår ved at 13 forskjellige proteinstoffer

(blodlevringsfaktorer) inngår i en kjedereaksjon som gjør at det felles ut fibrin. For at en blodlevring skal dannes, må alle disse 13 faktorene være til stede i blodet i normal mengde og med normal funksjon (aktivitet). En feil eller mangel på bare ett av disse stoffene vil føre til blødersykdom. Blodlevringsfaktorene benevnes med romertall. Redusert aktivitet av faktor V fører til Owrens sykdom (faktor V-mangel). Ved alvorlig grad er faktor V redusert til under 1 % av det normale. 2 20 % regnes som mild til moderat grad. Det er store individuelle forskjeller i blødningstendens, også ved alvorlig grad. Arvegang Faktor V-mangel er arvelig og mekanisme for arvegang er autosomal recessiv (vikende). Ved autosomal recessiv arvegang har barnet/ personen med tilstanden arvet ett sykdomsfremkallende gen (dvs. et gen med en genfeil) fra hver av foreldrene. Når det sykdomsfremkallende genet er til stede hos bare ett av de to genene i et gitt genpar, viker det for (er recessivt i forhold til) det normale genet. Foreldrene er som oftest selv friske, men de er bærer av det sykdomsfremkallende genet. Hvert barn de får sammen, har 25 % risiko for å få det sykdomsfremkallende genet i dobbelt dose og dermed bli syk, 25 % sjanse for å være helt frisk med to normale gener og 50 % risiko for å være frisk bærer av ett sykdomsfremkallende og ett normalt gen. Ved genetiske tilstander kan personen selv, foreldre, eller andre slektninger få tilbud om genetisk veiledning av spesialister i medisinsk genetikk og genetiske veiledere ved regionsykehusene. Fastlege eller annen behandlende lege kan henvise.

Hvordan stilles diagnosen Av de to vanlig brukte blodlevringstestene i Norge vil APTT (Cephotest) være forlenget, mens INR er normal. Den endelige diagnosen stilles ved måling av faktor V-aktivitet i blodet. Dette gjøres kun ved spesiallaboratorier i Norge. Er aktiviteten av faktor V mindre enn 1 % av det normale, har man sykdommen i alvorlig grad. Aktivitet fra 2-20 % fører til moderat til mild grad av sykdommen. Siden symptomene kan være svært milde, vil enkelte ikke bli diagnostisert før i voksen alder. Behandling og oppfølging Behandlingen består i å tilføre faktor V intravenøst (rett i en blodåre) hver gang det oppstår en behandlingstrengende blødning. Det finnes ikke egne faktor V-konsentrater, og det må derfor brukes Octaplas (virusinaktivert humant plasma) eller ferskfrosset plasma. Ved ukompliserte blødninger er det nok å heve faktornivået til cirka 20 %. Ved alvorlige blødninger, kirurgi eller store skader kan det være nødvendig å tilnærmet normalisere faktornivået. Halveringstiden for faktor V er cirka 36 timer. Ved neseblødninger og mindre sår er ofte lokal behandling nok. Hvis det ikke er nok å klemme sammen det blødende neseboret i 5-10 minutter, kan Spongostan brukes som tamponade. Spongostan er en gelatinsvamp som kan kjøpes uten resept på apotek. Den fuktes med noen dråper vann eller nesedråper/spray, rulles sammen og skrus inn i nesen. Spongostan kan også legges rett på sår med plaster eller kompress over. Blør det gjennom dette, må plasmabehandling vurderes. De som bruker mye Spongostan kan få det på blå resept. All planlagt kirurgi, også tanntrekninger, på personer med arvelig blødersykdom skal utføres ved Rikshospitalet.

Å leve med Owrens sykdom Med kunnskaper om sykdommen og et godt tilrettelagt behandlingstilbud kan man leve et tilnærmet normalt liv. Dette gjelder også barn. Barnet kan gå i vanlig barnehage og skole på lik linje med jevnaldrende. Det er viktig at personalet har fått informasjon om sykdommen og vet hvordan de skal forholde seg til eventuelle blødninger som oppstår. Ved valg av fritidsaktiviteter bør man unngå kontaktidretter (boksing, fotball og lignende) der det ofte oppstår skader. Personer med Owrens sykdom må kunne dokumentere diagnosen ved eventuelle skader eller kirurgiske inngrep, for å få tilpasset behandling. Generell legeerklæring og ID-kort kan fås ved Senter for sjeldne diagnoser. Kontakt oss Senter for sjeldne diagnoser er tilknyttet Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Senteret har blant annet til oppgave å gi informasjon og veiledning til personer med blødersykdom, deres familie og deres behandlere. Senter for sjeldne diagnoser kan bidra med å overføre kompetanse om det å ha denne sjeldne diagnosen. En sjelden diagnose øker behovet for god informasjon. Har du spørsmål som du ikke finner omtalt her, kan det være nyttig å kontakte vårt senter. Identifikator D66-68

Informasjonsmateriell Flere publikasjoner, artikler og film er tilgjengelig fra senterets nettsider. Denne brosjyren om faktor V-mangel (8 sider, pdf) Håndbok for blødere (57 sider, pdf) Informasjonsfilm: Å leve med blødersykdom. Handler om arvelige blødersykdommer, oppvekst og mestring. Målgruppen er foreldre til nydiagnostiserte barn. Nyttige lenker Rarelink er en nordisk lenkesamling som gir en oversikt over beskrivelser av og kontaktmuligheter for sjeldne og lite kjente diagnoser. Søkeord: Faktor V-mangel. www.rarelink.no Foreningen for blødere i Norge (FBIN): www.fbin.no World Federation of Hemophilia: www.wfh.org

SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER Vi er et tverrfaglig, landsdekkende kompetanse senter, som tilbyr råd giv ning, informasjon og kurs til helsepersonell, pasienter, pårørende og andre bidragsytere rundt pasienten. Informasjon Senteret innhenter og samordner fagkunnskap om og erfaringer med de sjeldne diagnosene, og formidler informasjonen gjennom rådgiv ning, kurs, trykksaker, videoer og på nett. Rådgivning Vi gir råd og veiledning til brukere, pårør ende og fagpersoner: ved henvendelser per telefon og e-post, i møter på senteret eller ved behandlende syke hus i brukerens lokalmiljø. Kurs Vi arrangerer kurs for brukere, pårør en de og fagpersoner. Kursene varer i 1 til 5 dager og holdes på ulike steder i landet. De inneholder medisinsk infor masjon om diag nos er eller mer generelle temaer som hverdag i barnehage/skole/arbeidsliv, kosthold, fysisk aktivitet, trygder og rettigheter. Erfaringsdeling er en viktig del av kursene. Besøksadresse: Forskningsveien 3B, Oslo Telefon: 23 07 53 40 E-post: sjeldnediagnoser@ous-hf.no Internett: www.sjeldnediagnoser.no Facebook: Sjeldendiagnose Kunnskapsbase og brobygger Kompe tanseoverføring og informas jons møter er en sentral del av vårt tilbud. Det er viktig at over ganger mellom livsfaser planlegges i god tid, slik at aktuelle tiltak og tjenester kan iverksettes. Brukermedvirkning Vi samar beider med enkeltbrukere, pårørende og brukerorganisasjoner. Forskning og utvikling (FoU) FoU-virksomheten ved senteret drives i samarbeid med brukerorganisasjoner og fagmiljøer i inn- og utland. Nye internasjonale forskningsresultater og resultater av senterets egne prosjekter formidles til brukere og aktuelle fagmiljøer. Senteret arbeider på oppdrag fra Helseog omsorgsdepartementet og er en del av Oslo universitetssykehus og av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser. Alle kan ta direkte kontakt uten henvisning eller spesielle avtaler. Informasjon om sjeldne diagnoser får du også på servicetelefonen til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser: 800 41 710 (gratis).