IT Grunnkurs Nettverk

Like dokumenter
IT Grunnkurs Nettverk

IT Grunnkurs Nettverk 3 av 4

IT Grunnkurs Nettverk 2 av 4

IT Grunnkurs. Nettverk. Foiler av Bjørn J. Villa, PhD, Presentert av Rune Sætre, Førstelektor,

IT Grunnkurs. Nettverk. Foiler av Bjørn J. Villa, Presentert av Terje Rydland,

MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk. Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus

Kommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

Introduksjon til nettverksteknologi

Prosjektet SAMKOM2016

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum

Gjennomgang av kap Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Detaljerte funksjoner i datanett

Detaljerte Funksjoner i Datanett

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO

Computer Networks A. Tanenbaum

Computer Networks A. Tanenbaum

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj

Sentrale deler av pensum i INF

Forelesning Lagdeling i Internettarkitekturen

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

IEEE Trådløs MAN

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget

Sentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

IEEE Trådløs MAN. Skille mellom: Funksjoner: Fysiske Lag MAC Lag QoS. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Epost:

Nettlaget. Nettlagets oppgaver

Kommunikasjonsbærere Mobil/GPRS. Toveiskommunikasjon EBL temadager Gardermoen mai 2008 Harald Salhusvik Jenssen gsm.

Innhold. Innledning til Input/Output. Ulike typer Input/Output. Input/Output internt i datamaskinen. Input/Output mellom datamaskiner

UNIVERSITETET I OSLO

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

Redundante linjer fra BKK. Frokostmøte 25. januar 2011 Terje Henneli, BKK Marked

Det fysiske laget, del 2

Nett og tjenestekvalitet

Ola Edvart Staveli Mars 2010

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Linklaget - avslutning

Tjenestebeskrivelse Ethernet fra BKK

Generelt om operativsystemer

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU

Linklaget - direkte. forbindelser mellom noder. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/8/2005 1

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs

Forelesning Oppsummering

Linklaget. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/17/2004 1

Litt kontekst Topic maps er en måte å organisere informasjon på en ISO standard (ISO/IEC 13250:2000) en XML applikasjon et lag oppå XML (gjerne også o

Moderne. bredbåndsnett. i Hole og Ringerike

Generelt om operativsystemer

Nettverkslaget. Fragmentering/framsending Internetworking IP

Kapittel 4: Transportlaget

Team2 Requirements & Design Document Værsystem

Honeywell OneWireless

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater

INF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data

INF2270. Input / Output (I/O)

EKSAMENSFORSIDE Skriftlig eksamen med tilsyn

INF2270. Input / Output (I/O)

Kapittel 7: Nettverksteknologier

Datateknikk TELE1005-A 15H HiST-FT-IEFE

Fakultet for informasjonsteknologi, Løsning på kontinuasjonseksamen i TDT4190 Distribuerte systemer 19. august 2006,

Høgskolen i Telemark EKSAMEN Operativsystem og nettverk inkludert denne forsiden og vedlegg. Merknader:

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002

Presentasjonene vektlegger tilgjengelighetsfasetten. Det er innen denne at begrepene robusthet og redundans ligger.

Hei! I vår digitale tidsalder representerer antallet informasjonskilder og store informasjonsmengder både utfordringer og muligheter for bedrifter.

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Innhold. Funksjonell virkemåte. Overordnet arkitektur

UNIVERSITETET I OSLO

IT1101 Informatikk basisfag Dobbeltime 25/9

7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem

Personvernforordning i EU Nok en ny lov eller nye muligheter?

AirLink 2400ac FAQ. Side 2 Side 2 Side 3 Side 4 Side 6 Side 7 Side 9 Side 11 Side 12 Side 13 Side 14 Side 14 Side 15 Side 16 Side 17

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003

Linklaget - direkte forbindelser mellom noder

Følger sikkerhet med i digitaliseringen?

Lagene spiller sammen

Get IT as a Service IT-PULS TRONDHEIM 2016

Requirements & Design Document

SonicWALL UTM. Hvorfor man bør oppgradere til siste generasjon SonicWALL brannmur. NSA E-Class serien. NSA serien. TZ serien

SOLICARD ARX. Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet. An ASSA ABLOY Group company

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4

1 INTRODUKSJON SAMMENKOBLING AV ET INTERNETTVERK... 2

Hvordan kan en gjenbrukbar NOARK kjerne bidra til samhandling mellom forvaltningsnivåene?

TTM4175 Del 2: Etisk hacking. Lab E5: Nettverkssniffing

Høgskolen i Telemark EKSAMEN Operativsystem og nettverk inkludert denne forsiden og vedlegg. Merknader:

Falske Basestasjoner Hvordan er det mulig?

Datakommunikasjon bak kulissene

Ekomstatistikken 1. halvår 2017

Schneider Electric Sømløse og Smarte totalintegrerte løsninger som leverer den ytelse som ønskes. Temamøte 23 oktober 2013 Fredrik Lundh

7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem

Løsningsforslag Gruppeoppgaver mars 2003

UiO - Universitetet i Oslo

Lumia med Windows Phone

Det digitale hjemmet og rett utenfor Teknologi, Utfordringer og Muligheter

Våre tekniske konsulenter kan bistå slik at din bedrift får en best mulig tilpasset Handyman installasjon ut fra deres infrastruktur.

ÅPNE LØSNINGER. - Hva er det og hvilke følger får det

5 Tips til flytting av IT-systemer.

Transkript:

1 IT Grunnkurs Nettverk Foiler av Yngve Dahl og Rune Sætre Del 1 og 3 presenteres av Rune, satre@ntnu.no Del 2 og 4 presenteres av Yngve, yngveda@ntnu.no

2 Først litt om meg Rune Sætre 50% Førstelektor ved Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap (IDI) Gift med Yuko fra Japan. Far til Ken Fallskjermhopping, fjellklatring, sykling, Kunstig intelligens, informasjonssystemer, helseinformatikk http://busstuc.idi.ntnu.no http://fastlege.endors.no HTV Tekna NTNU (50%) 2

3 Nettverk Oversikt Del 1 1. Introduksjon og oversikt (2. Internett-trender) 8. Pålitelighet og kanalkoding Del 2 13. LANs, pakker, rammer og topologier 20. Nettverk: Konsepter, arkitektur og protokoller 21. IP: Adressering på Internett Del 3 25. TCP: Reliable Transport Service 27. Nettverksytelse. QoS og DiffServ Del 4 29. Nettverksikkerhet 32. Internet of Things Repetisjon 3

4 Læringspunkter Få en grunnleggende innsikt i hvordan nettverkskommunikasjon fungerer. Pakkesvitsjing Protokoller TCP/IP Meldingshoder 4

5 Nettverk 1. Introduksjon og oversikt 5

6 Nettverk: Fem sentrale aspekter Nettverksapplikasjoner og programmering Datakommunikasjon Pakkesvitsjing og nettverksteknologier Internett og TCP/IP Andre nettverkskonsepter og - teknologier 6

7 Nettverksapplikasjoner og -programmering Et underliggende nettverk som støtter alle applikasjoner gjør det enklere for programmereren Ett grensesnitt Ett sett med funksjoner Distribusjonsnett Analog Radio... CATV DAB/+ (Digital radio) DVB-T (RiksTV) Kommunikasjonsnett GSM 4G/LTE PSTN Maritim Radio (VHF) Internet Tetra... 7

8 Datakommunikasjon Refererer til lavnivås mekanismer og teknologier som brukes for å sende informasjon over et kommunikasjonsmedium (Kabel, radiobølger, lys) Verden er i utgangspunktet «analog», i den forstand at de menneskelige sanser (f.eks. syn, hørsel) fungerer på denne måten Så hvorfor gå over til digitiale nettverk? 8

10 Pakkesvitsjing og nettverksteknologier Telekommunikasjon i gamle dager: Fysiske kabler måtte sammenkoples for å to parter skulle kunne kommunisere. Dedikerte linjer (linjesvitsjing) 10

11 Pakkesvitsjing og nettverksteknologier 11

12 Offentlige- og private nettverk Industrien skiller gjerne mellom offentlige og private nettverk. Offentlige nettverk: Nettjeneste som er tilgjengelige for abonnenter. Tilbys av en leverandør (service provider), f.eks. Telenor, mot betaling. Private nettverk: Kontrolleres av en bestemt gruppe. Bruk av nettverket er begrenset til denne. Kontroll betyr ikke nødvendigvis eierskap 12

13 Private nettverk: Fire kategorier Consumer Small Office/Home Office (SOHO) Small-to-Medium Business (SMB) Large Enterprise User Access End User Home Gateway Network Service Provider Content Providers 13

14 Nettverk, interoperabilitet og standarder Hva betyr dette? 14 Morsekode-maskin

15 Nettverk, interoperabilitet og standarder Alle entiteter i en nettverk må være enige om hvordan informasjon skal representeres og kommuniseres. Hvordan kommunikasjonen skal foregå er spesifisert i en protokoll. En protokoll beskriver prosedyrer for feilhåndtering uventede hendelser (f.eks. Ingen respons fra mottaker). 15

16 Protokoller: familier og (lag)modeller En protokoll bør kun håndtere deler av kommunikasjonen som ikke håndteres av andre protokoller. Dette oppnås gjennom å: Lages protokoller som komplette samarbeidende sett (engelsk: suites) La hver protokoll i en suite (familie) håndterer ett aspekt av kommunikasjonen. Designe en familie med protokoller slik at de kan arbeide sammen på en effektiv måte. 16

17 Nettverk, interoperabilitet og standarder Protokoller i en familie er organisert i lag. Den lag-baserte modellen (layering model) gjør det lettere å håndtere kompleksiteten i nettverkskommunikasjon. 17

18 TCP/IP stabelen (stack) Applikasjon: (Sett inn stikkord om hva hvert lag gjør) Transport Internett Nettverksgrensesnitt (MAC) Fysisk lag 18

19 Hvordan data går gjennom lagene Output fra en protokoll i et lag er input til en protokoll i neste lag. Tilgrensende protokoller sender pekere til pakker seg i mellom økt effektivitet. 19

20 Hoder (headers) og lag 20

21 Hoder (headers) og lag Hvert lag i protokoll-stacken bidrar til at en melding kommer frem som forventet. Ettersom datapakker blir sendt gjennom lagene i protokoll-stacken legges det til hoder (ekstra informasjon) Hodene leses og fjernes av tilsvarende lag på mottakersiden 21

22 OSI-referansemodellen OSI (Open Systems Interconnection) er en ISO-standard for lagdeling av kommunikasjonsprotokoller Har to lag i tillegg til de vi finner i TCP/IP-stacken. Presentasjon LAYER 7 Sesjon LAYER 6 22

23 Oppsummering Kap 1 Internett består av mange teknologier og produkter. For at ulike nettverksnoder skal kunne snakke sammen treng nettverksprotokoller som spesifiserer detaljer for hvordan kommunikasjonen skal foregå. For at protokoller skal kunne virke godt sammen lages de gjerne i sett (suites) hvor hvert lag har ansvar for et kommunikasjonsaspekt. Lagmodellen bidrar til å redusere kompleksitet I nettverkskommunikasjon. TCP/IP protokollene som bruker i internett har fem lag. 23

24 Nettverk 2. Internett-trender 24

25 Teknologisk Utvikling Hva brukes nettverk til? Source: Limelight Networks, Sept 2010 / Prosentvis andel av totalt trafikkvolum 2000: Bredbånd kommer til Norge Det har vært en radikal endring i hva Internet brukes til. Hvordan har dette vært mulig? 25

26 Internettrender FØR NÅ Ressursdeling Kommunikasjon Tekst Multimedia Analog telefon Voice over IP (VoIP), 4G Analog TV IP-basert TV Kablet aksess Trådløs aksess (Wi-Fi) Sentraliserte tjenester Distribuerte tjenester Personlig datamaskin Skybaserte tjenester 26

27 Nye applikasjoner Sosiale medier Sensornettverk Høykvalitets telekonferansesystemer Bank og betalingsapplikasjoner 27

28 Fra personlig datamaskin til Cloud computing En tjenestetilbyder (cloud provider) tilbyr nettbasert tjenester som f.eks. lagring i et cloud data center. En bruker eller en bedrift kan abonnere på tjenesten og dermed få tilgang til f.eks. datafiler uavhengig av aksessmedium (f.eks. PC, tablet, smarttelefon). Forenkler fildeling mellom ulike brukere. 28

29 Nettverk 8. Pålitelighet og kanalkoding 29

30 Feilkilder i overføring av data Feil i dataoverføringer er uunngåelig. Feildetekterings-mekanismer er ressurskrevende. Kostnad kontra konsekvens av feil Mht f.eks. pengetransaksjoner vil feildetektering gis prioritet. Mht til f.eks. bildeoverføring vil feildetektering gis mindre prioritet. 30

31 Feilkilder i overføring av data Interference (forstyrrelse): Elektromagnetisk stråling kan forstyrre radiosignaler. Distortion (forvrenging): Signaler kan forvrenges f.eks. Av metallobjekter. Attenuation (svekking): Signaler svekkes over når de sendes over et medium. 31

32 Effekten av feil i overføring av data Single Bit Error En enkelt bit i en blokk med bits endres, mens øvrig bits forblir uendret. Burst Error Flere bits i en blokk endres. Erasure (ambiguity) Signalet som kommer frem hos mottaker er tvetydig (hverken logisk 1 eller logisk 0) pga. f.eks. forvrenging. 32

33 Burst Error vs. Single Bit Error 33

34 Strategier for håndtering av feil: Kanalkoding Forward Error Correction (FEC) Legger til tilleggsinformasjon som lar mottaker verifisere at korrekt data har blitt mottatt og rette feil hvis mulig Automatic Repeat request (ARQ) Forutsetter samarbeid med avsender. Avsender og mottaker utveksler informasjon for å sikre at data blir overført korrekt. 34

35 FEC-korrigeringsteknikker Block Error Codes: Dataene som sende deles inn i blokker, med ekstra informasjon (redundancy) tilknyttet hver blokk. Convolutional Error Codes 35

36 Eksempel på Block Error Code: Single Parity Checking (SPC) Sender legger til en ekstra (paritets-) bit (0 eller 1) til hver byte. Mottaker fjerner paritets-bit og sjekker om bits i mottatt byte er korrekt. Avsender og mottaker må enes om partalls-paritet eller oddetalls-paritet. Partalls-paritet: Paritetsbit settes til 0 dersom blokken har et likt antall 1-bits og 1 dersom blokken har oddetall. For oddetalls-paritet er det motsatt. 36

37 Eksempel på Block Error Code: Single Parity Checking (SPC) SPC sjekker om én av de ni overførte bits (inkludert paritetsbit) har endret seg for å avgjøre om mottatt byte er korrekt. SPC kan kun avdekke feil i tilfeller hvor et odd antall bits har endret seg. SPC avdekker ikke hvilken bit som er feil (kan ikke korrigere). 37

38 Row and Column (RAC) parity RAC kan avdekke og korrigere (single-bit) feil. Mottaker organiser mottatt data som en tabell, med paritets-bits for hver rad og kolonne. 38

39 Row and Column (RAC) parity Bit-feil forårsaker feil to paritetssjekker, som igjen identifiserer hvor i tabellen feilen ligger. RAC kan korrigere single-bit feil. RAC kan avdekke multi-bit feil i tilfeller hvor et odd antall bits er endret. 39

40 Internett-sjekksum Deler data inn i 16-bits enheter. Legger til 0-er til slutt for å fylle opp siste enhet ved behov. RAC kan korrigere sin 40

41 Internett-sjekksum XXX 41

42 Cyclic Redundancy Codes (CRCs) 42

43 Oppsummering Forstyrrelser, forvrengning og svekkelse av signal kan forårsake feil i dataoverføring. Feil kan medføre single-bit errors, burst errors, eller erasures. Forward error correction og Automatic repeat request er teknikker som har til hensikt å avdekke feil.... 43