FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 980 7 MERAKER STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 98 ISBN 8-587-088-6
FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 980 var å gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet ved å se opplysninger am alder, kjønn, yrke, arbeid, inntekt, utdanning, boforhold o.l. i sammenheng. Et annet viktig formal var å gi statistikk for mindre geografiske områder, som kommuner og deler av kommuner. De statistiske kommuneheftene gir de første resultatene fra tellingen for A dekke dette formålet. Flere resultater for den enkelte kommune i form av et sett upubliserte tabeller (en n tabellpakke"), vil foreligge kort tid etter at heftene er utgitt. Tabellene vil bli levert som utskrift på papir eller micro - fiche, etter brukerens Onske. Når kommuneheftene for alle kommuner i et fylke er publisert, vil det bli laget et sammendrag for hele fylket med tabeller som svarer til dem som finnes i kommuneheftene. Når hele landet er dekket med kommunehefter, vil det også bli laget et sammendrag for hele landet. Tilsvarende sammendrag for fylkene og hele landet vil bli laget av den "tabellpakke" som er nevnt foran. Resultatene fra Folke- og boligtelling 980 vil ellers bli gitt tabellpublikasjoner som vil kaste lys over spesielle emner, bl.a. sysselsetting, boligforhold, familier og husholdninger. Resultatene vil også bli vist i kart og diagrammer. Bl.a. vil det bli laget bosettingskart tilsvarende de som ble laget i samband med Folke- og boligtelling 970. Statistisk Sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger,. mars 98 Arne Oien Johan-Kristian TOnder
INNHOLD Side Tabellregister Tekstdel. Opplegg og gjennomføring.................... 8.. Omfang 8.. Grunnlag for statistikken........................................ 8.. Datainnsamling 8 Feilkilder.... 9. Begreper og kjennemerker........... 9.. Personkjennemerker 9.. Familie- og husholdningstype.......................... 4.. Boligkjennemerker. 5.4. Inndelingen i grunnkretser....... 7 4. Bruk av tabellene 00... 00000 00 7 5. Merknader til tabellene 8 Tabelldel.... 9 Vedlegg Grunnkretser i 980 og tellingskretser i 970. 970 til 980 Endringer i kommuneinndelingen fra 5. Kart over grunnkretsinndelingen....... 7. Kart over tettsteder 9 4. Personskjema.................. 4 5. Boligskjema 4 Standardtegn i tabeller : Tall kan ikke offentliggjores - Null
7 TABELLREGISTER. Folkemengden ved folketellingene 80-980... 9. Folkemengden etter kjonn, ekteskapelig status og alder. / 980 9. Folkemengden etter trossamfunn/viktigste kilde til livsopphold, kjonn og alder. / 980.. OodpeOeoorn. OOO... 00 9 4. Personer 6-66 år etter yrkesaktivitet, arbeidstid, kjønn og høyeste utdanning. /-79 - /0-80 0 5. Personer 6 år og over, etter yrkesaktivitet, arbeidstid, kjønn og alder. /-79 - /0-80.... 6. Yrkesaktive 6 år og over, etter alder og naming. /-79 - /0-80. 7. Yrkesaktive 6 år og over, etter kjønn, arbeidstid og næring/yrkesfelt. /-79 - /0-80... O. 8. Yrkesaktive 6 år og over i arbeid i uka 5/0 - /0 980, etter kjonn, arbeidstid i uken og næring/yrkesfelt OOOOO... 9. Yrkesaktive 6 år og over med fast oppmøteplass på arbeid i uka 5/0 - /0 980, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/oppmøteplass O.... 0. Yrkesaktive 6 år og over med fast arbeidsreise i uka 5/0 - /0 980, etter reisemåte, oppmoteplass, tallet på arbeidsreiser og reisetid 5. Boliger etter hustype og tallet på rom. Bosatte etter tallet på rom i boligen. / 980 6. Boliger etter husets byggeår og hustype/eie-/leieform. Bosatte og rom, etter husets byggeår. / 980....... 6. Boliger etter viktigste kilde til oppvarming og byggeår/installasjon av pipe. Bosatte etter boligens viktigste kilde til oppvarming. / 980 7 4. Boliger etter sanitærutstyr og tallet på rom. Bosatte etter boligens sanitærutstyr. / 980.... OOOOOOOOOOOOOOOO. 5. Boliger, ram og bosatte, etter hustype. / 980... O.......... 8 6. Boliger etter eie-/leieform og areal. Bosatte etter eie-/leieforhold til boligen. / 980......... * 8 7. Boliger, bosatte og ran, etter bosatte pr. rom i boligen. / 980... 8 8. Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte. / 980 9 9. Familier og personer, etter familietype, husholdningstype og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i familien. / 980 9 0. Familier og personer i privathusholdninger, etter familietype og eie-/leieforhold til boligen/tallet på rom i boligen. / 980............................. 0. Tallet på privathusholdninger med utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bosatte i slike husholdninger, etter alder. / 980.... Folkemengden etter alder, kjønn og type boligstrok/grunnkrets. / 980. Yrkesaktive 6 år og over etter næring, kjonn og type boligstrok/grunnkrets. / 980 4. Tallet på privathusholdninger med utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. BoligstrOk/grunnkrets. / 980... Side 4 7 0
. OPPLEGG OG GJENNOMFORING.. Omfang Folke- og boligtelling 980 omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som ifølge Forskrifter om føringen og ordningen av folkeregistrene fastsatt av Statistisk Sentralbyrå den 6. november 979, var registrert bosatt i Norge på tellingstidspunktet -den. november 980. Boligtellingen har med alle privatboliger (private leieligheter mv.) hvor minst in person var registrert bosatt den. november 980. Boliger som var ubebodd eller som var bebodd bare av midlertidig tilstedeværende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrenes hjem på grunn av skolegang, studier), omfattes ikke av tellingen. Det er heller ikke innhentet opplysninger om boliger for forpleide i aldershjem, pleiehjem, barnehjem og andre fellesinstitusjoner. Enheten hus omfattes ikke av tellingen denne gang. Det gis likevel enkelte opplysninger om det huset som boligen ligger i. I aysnitt er det gjort nærmere rede for bostedsbegrepet (det sted en person skal regnes som bosatt) og boligbegrepet... Grunnlag for statistikken De fleste opplysninger i folke- og boligtellingen bygger på oppgaver gitt direkte av oppgavegiverne på egne skjemaer. Personskjema ble sendt til alle personer som hadde fylt 6 år eller fylte 6 år i løpet av 980, (se vedlegg 4). For personer under 6 år fikk Statistisk Sentralbyrå de nødvendige opplysninger fra folkeregisteret i den enkelte kommune. Opplysningene om den enkelte privatbolig er gitt på eget boligskjema, (se vedlegg 5). Oppgavene over befolkningens utdanningsbakgrunn er hentet fra utdanningsopplysningene gitt i folketellingen 970 og "Arkivet for påbegynt og aysluttet utdanning" i Statistisk Sentralbyrå som inneholder alle utdanninger som en person har aysluttet i Norge i perioden 970-980. I tillegg kommer oppgaver over utenlandsk utdanning gitt i folketellingen 980. Oppgaver over alder, kjønn og andre demografiske kjennetegn er hentet fra Det sentrale personregister i Statistisk Sentralbyrå. Nødvendige oppgaver over de vernepliktige og sivile tjenestepliktige er innhentet gjennom Forsvarets overkommando og Administrasjonen for sivile tjenestepliktige. Folke- og boligtelling 980 ble gjennomført med hjemmel i Statistikkloven av 5. april 907 og Stortingsvedtak av 6. november 978... Datainnsamling Ved folketellingen i 980 ble skjemaene sendt i posten direkte til den enkelte person. For utsendingen tok til ble navn og adresse påfort skjemaene. Det var Det sentrale personregister som dannet grunnlaget for denne påforingen. Hver person fikk tilsendt sitt eget personskjema sammen med en rettledning. I tillegg fikk den eldste personen i familien et boligskjema. Med boligskjemaet fulgte også en svarkonvolutt. Utfylte personskjema fra alle som bodde i boligen sammen med ett boligskjema ble sendt samlet tilbake i svarkonvolutten. Dersom det bodde flere familier i samme boligen, nyttet familiene samme svarkonvolutt og bare ett boligskjema ble utfylt. Innsamlingsmetoden gav derfor grunnlag for å danne bohusholdninger (se nedenfor) i folke- og boligtellingen. Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den bolig hvor vedkommende var registrert bosatt i folkeregisteret. november 980. Innsamlingen av opplysningene viste at enkelte personer bodde i en annen bolig enn der de var registrert bosatt i folkeregisteret. Dette gjaldt bl.a. ugifte studenter og skoleelever som bodde på hybel og som sendte sitt personkjema i samme svarkonvolutt som hybelverten. Dette gjaldt også personer som hadde flyttet kort tid før. november 980 og
som gav opp boligopplysninger på den nye adressen, mens flyttingen forst ble registrert i folkeregisteret etter. november 980. I slike tilfelle ble personene likevel regnet som bosatt i den boligen/ adressen de var registrert på i folkeregisteret. november 980. I aysnitt er det gjort rede for hvilket sted en person skal regnes som bosatt. I samme aysnitt er det også gjort rede for begrepet "bohusholdning" De personer som ikke hadde svart på folketellingsskjemaene til rett tid, fikk tilsendt en adressert purring. gavene. De som ikke svarte på den adresserte purringen, ble oppsokt av tellere som krevde inn opp -. FEILKILDER Under gjennomforing og bearbeiding av en statistisk telling vil det alltid kunne oppstå ulike feil som kan gi utslag i tellingsresultatene. De fleste feilene oppstår vanligvis under oppgaveinnhentingen og kommer av uriktige svar eller mangelfullt utfylte skjemaer. Feil som oppstar under bearbeidingen er forst og fremst knyttet til koding av opplysninger, vårt tilfelle spesielt opplysningene om næring og yrke. For å få et grunnlag til A. vurdere hvor omfattende feilene er, ble det gjennomfort en kvali - tetskontrollundersokelse i samband med tellingen. Resultatene fra denne undersokelsen blir publisert i serien Statistiske analyser. Resultatene er ventet å foreligge i lopet av 98 og vil ta for seg sentrale kjennetegn fra boligdelen av tellingen, og kjennetegn for sysselsetting og arbeidsmarked.. BEGREPER OG KJENNEMERKER.. Personkjennemerker Når ikke annet er nevnt, refererer personopplysningene seg til. november 980. Bosted Den enkelte person er i tellingen regnet å ha - sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt i folkeregisteret den. november 980. Hovedregelen er at en person skal registreres som bosatt der vedkommende regelmessig tar sin dognhvile. De viktigste registreringsreglene er ellers: Bostedsforhold Gift person som pga. arbeid, studier, avtjening av verneplikt e.l. oppholder seg utenom ektefellenes felles bolig Ugift person som pga studier, skolegang eller avtjening av verneplikt oppholder seg utenom foreldrenesiforsorgers bolig Ugift person med eget arbeid og som vanligvis ikke bor hos foreldreiforsorger Person som pga ferie, besk hos kjente, forretningsreise e.l. er fraværende fra boligen der vedkommende vanligvis bor Person som er forpleid i barnehjem, aldershjem, pleiehjem eller er satt bort i privat pleie Person som er innlagt på sykehus eller anbrakt på arbeidsskole, arbeidsanstalt eller i fengsel Skal re istreres som bosatt i Ektefellenes felles bolig Foreldrenes/forsOrgers bolig Boligen der personen vanligvis bor Boligen der personen vanligvis bor Barnehjemmet, aldershjemmet, pleiehjemmet eller boligen hvor personen er i pleie Boligen der personen var bosatt for innleggelsen eller anbringelsen
0 Personer som ikke kan henføres til en bestemt bolig, er regnet til gruppen "Uten fast bopel". Personer uten fast bopel er som regel registrert som bosatt i den kommunen hvor de sist hadde fast bosted. I det følgende er begrepet "Bosatt" brukt i samme betydning som begrepet "Registrert bosatt". Det er ikke innhentet opplysninger om midlertidig bosted. Det kan derfor ikke gis oppgaver over den tilstedeværende befolkning. folkeregistrene. Opplysningene fra Folke- og boligtelling 980 er ikke brukt til å justere opplysningene i Alder I fordelingen etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr.. desember 980 (Alder = 980 - fødselsår). Ekteskaelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, skilte og enker/enkemenn. Samboende Med samboende menes personer som lever sammen (i ekteskapsliknende forhold) uten å ha inngått formelt ekteskap. I gruppen samboende er regnet bare de personer som er registrert bosatt på samme adresse i folkeregisteret. november 980. Trossamfunn Det er brukt tre grupperinger etter trossamfunn, nemlig "Den norske kirke", "Trossamfunn utenfor den norske kirke" og "Ikke tilsluttet trossamfunn" Personer under 6 år er som regel gruppert sammen med sine foreldre. I de tilfelle foreldrene ikke tilhører samme gruppe, er imidlertid barna fort til gruppen for uoppgitt. Utdanning Oppgavene over utdanning omfatter enkeltutdanninger på hel- eller deltid av minst 5 måneders normal varighet. For personer med flere enkeltutdanninger, er den utdanning som har lengst samlet varighet (normal varighet av enkeltutdanningen tillagt varigheten av den forutdanning som kreves) regnet som høyeste utdanning. Av utdanninger med lik samlet varighet, er den som antas å være av størst yrkesmessig betydping, oppfattet som personenes høyeste utdanning. Utdanningsgrupperingen er foretatt etter 97-utgaven av Standard for utdanningsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker nr. 8). Standarden er bygd opp som et pyramidisk klassifikasjonssystem. Enkeltutdanningene er først ordnet i grove grupper som i standarden kalles utdanningsnivåer. Innenfor hvert nivå er det først foretatt en sortering etter fagfelt, dernest en finere sortering i faggrupper. Inndelingen i nivåer eller hovedgrupper er foretatt på denne mate: O. Ingen utdanning og utdanning på førskolenivå (utdanning for 6-åringer og mindre barn). Utdanning på barneskolenivå (-6 år, førskoleutdanning ikke medregnet). Utdanning på ungdomsskolenivå (7-9 år). Utdanning på gymnasnivå I (0 år) 4. Utdanning på gymnasnivå II (- år) 5. Utdanning på universitets- og hogskolenivå I (-4 år) 6. Utdanning på universitets- og hogskolenivå II (5-6 år) 7. Utdanning på universitets- og hogskolenivå III (7-8 år) 8. Utdanning på forskernivå (over 8 år) 9. Uoppgitt utdanning.
I tabellene over personenes hoyeste utdanning fra folketellingen er gruppene 0 og 9 slått sammen til en gruppe. Fagfelt er i standarden spesifisert slik:. Aliment fagfelt. Humaniora og estetikk. Undervisning 4. Administrasjon, okonomi, samfunnsvitenskap og jus 5. Industri, håndverk, naturvitenskap og teknikk 6. Samferdsel 7. Helsevesen 8. Jordbruk, skogbruk og fiske 9. Tjenesteyting og forsvar. I tabellene fra folketellingen er bare de viktigste fagfeltene under de forskjellige nivå - eller hovedgruppene spesifisert. De andre fagfelt er slått sammen til en gruppe. I folketellingen 970 ble det foretatt en tre-deling av standardens gymnasnivå etter utdanningsvarighet på henholdsvis 0 år, år og år. I folketellingen 980 folger inndelingen standardens gruppering, nemlig en gruppering på henholdsvis 0 år og - år. Fagutdanninger aysluttet for 97/7 og som ikke bygger på examen artium, kodes i tellingen 980 med 8 års allmennutdanning som grunnlag. Fagutdanninger avlagt etter 97/7 kodes med 9 år som grunnlag. Viktigste kilde til livsopehold Personer 6 år og over er gruppert etter den kilde til livsopphold som var viktigst de siste månedene fr tellingstidspunktet, dvs. fra. november 979 fram til. november 980. For personer under 6 år bosatt i privathusholdninger er inntekt fra andre personer alltid regnet som viktigste kilde til livsopphold. For personer under 6 år bosatt i felleshusholdninger er pensjon, trygd regnet som viktigste kilde til livsopphold. Med "inntekt av eget arbeid" er ment inntekt av egen yrkesaktivitet. "Pensjon, trygd" omfatter syketrygd, arbeidsloshetstrygd, forsorgertrygd, uføretrygd, alderstrygd, yrkesskadetrygd, krigspensjon, bedriftspensjon o.l. Som "stipend, Am, formue, føderåd, leieinntekt eller annen formuesinntekt" regnes også utbetalinger i forbindelse med livsforsikring eller individuell pensjonsforsikring. Underhold fra andre enn privatpersoner (f eks stonader fra det offentlige, institusjoner eller bedrifter), unntatt pensjon og trygd regnes også med her Personer som har andre personers inntekt som viktigste kilde til livsopphold er gruppert under "inntekt av eget arbeid eller andre personersarbeid/inntekt". Dette gjelder uansett om inntekten kommer fra arbeid, pensjon, trygd eller stipend, lån mv. Yrkesaktivitet I Folke- og boligtelling 980 er det innhentet oppgaver om yrkesaktiviteten både for de siste månedene fr tellingstidspunktet og den siste uka for tellingstidspunktet. Som yrkesaktivitet er regnet alt arbeid som blir utfort mot betaling i form av lonn, inntekt av egen bedrift, provisjon, honorarer o.l. Arbeid som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift (f eks gårdsbruk, butikk) og verneplikts-/siviltjeneste er også regnet som yrkesaktivitet. Som yrkesaktive de siste Umanedene er regnet personer 6 år og over som utførte yrkesaktivitet av minst 00 timers varighet i denne perioden. Som yrkesaktive den siste uka for tellingstidspunktet er regnet personer 6 år og over som utførte yrkesaktivitet av minst times varighet i denne uka. Personer som var midlertidig borte fra arbeidet hele uka på grunn av sykdom, permisjon, ferie e.l. er ikke regnet med blant de yrkesaktive.
Arbeidstid Det er innhentet oppgaver over arbeidstida både for de siste månedene fr tellingstidspunktet og den siste uka fr tellingstidspunktet. Arbeidstida omfatter all tid som er medgått til yrkesaktivitet. Arbeidstid som har gått med til forberedelse i tillegg til ordinær arbeidstid, er også regnet med (f.eks. forberedelser i tillegg til ordinær undervisningstid for lærere). Tid som er brukt til skolearbeid, studier og husarbeid for egen familie, er ikke regnet med. Fravær på grunn av sykdom, permisjon, ferie e.l. er heller ikke regnet med i arbeidstida. Generelt om grupperingen etter næring, yrke og yrkesstatus Personer 6 år og over med yrkesaktivitet er gruppert på næring etter arten av virksomheten til den bedrift der den enkelte arbeidde hele tiden eller lengst tid de siste månedene for tellings - tidspunktet. Disse personene er videre gruppert på det yrke og den yrkesstatus som de hadde hele tiden eller lengst tid i denne bedriften i -månedersperioden. Personer 6 år og over med yrkesaktivitet siste uka fr tellingstidspunktet er gruppert etter den næring og det yrke vedkommende oppgav å ha hatt i den bedriften som den enkelte arbeidde hele tiden eller lengst tid de siste Umånedene for tellingstidspunktet. Det er således ikke innhentet særskilte oppgaver om de yrkesaktives næring og yrke for den siste uka Ur tellingstidspunktet. Næring Næringsgrupperingen er foretatt etter 978-utgaven av Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyrå's HåndbOker nr. 9). Denne standarden er i samsvar med International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC). I standarden er grupperingssystemet utformet som et femsifret pyramidisk system hvor hvert siffer angir et grupperingsnivå. De fem nivåene er gitt følgende betegnelser: Næring -sifret kode Næringsområde -sifret kode Næringshovedgruppe -sifret kode Næringsgruppe 4-sifret kode Næringsundergruppe 5-sifret kode Næringene på -sifret nivå har folgende 9 inndelinger:. Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. Bergverksdrift. Industri 4. Kraft- og vannforsyning 5. Bygge- og anleggsvirksomhet 6. Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 7. Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 8. Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 9 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting. En oversikt over den videre inndeling i næringsområder mv. finnes i Standard for næringsgruppering. Næringsgrupperingen i 980-tellingen er ikke direkte sammenliknbar med næringsgrupperingen i 970-tellingen. Årsaken til dette er overgangen til ny standard for næringsgruppering i 97. folketellingen 970 ble næringsgrupperingen foretatt etter 960-utgaven av Standard for næringsgruppering. Tabeller med sammenliknbare tall mellom tellingene i 970 og 980 vil bli publisert en tid etter kommuneheftene i de såkalte "tabellpakkene". Næringsoppgaver med resultater fra 970-tellingen gruppert etter 978-utgaven av Standard for næringsgruppering, vil da bli gitt. I folketellingen 980 gis det næringsoppgaver ned på næringsgruppe (-sifret kode).
Yrke Yrkesgrupperingen er foretatt etter Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 965). Standarden følger i prinsippet 958-utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO). Standarden er bygd opp slik at nær beslektede yrker er ført sammen til såkalte yrkesgrupper, som igjen danner yrkesområder. Disse yrkesområdene er fort sammen til yrkesfelt. Hvert yrke i klassifiseringen er betegnet med 5-sifret kodenummer: forste siffer angir yrkesfeltet forste og annet siffer angir yrkesområde forste - tredje siffer angir yrkesgruppe forste - femte siffer angir yrke. Til folketellingen 980 har Statistisk Sentralbyrå fort nye yrker inn i denne standarden. Den inndelingen i yrkesgrupper som er brukt i 965-utgaven, er stort sett brukt også her Videre er en del yrkesgrupper slått sammen og noen er splittet i flere grupper. En ny -siffergruppe er tatt med for olje- og gassarbeid. Dessuten er ledende tjenestemenn i kommunal- og fylkeskommunal administrasjon og forvaltning skilt ut som ny gruppe. Gruppene "Lærere" og Faglærere i praktiske yrker" er slått sammen til en gruppe. Oppgaver over yrke er i tellingen gitt med på yrkesgruppe (-sifret kode). Yrkesstatus I tellingen er det brukt følgende tre grupperinger etter yrkesstatus:. Fast eller midlertidig ansatt. Selvstendig. Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift. Personer (også medeiere) som arbeidde i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig dersom vedkommende drev virksomhet alene for egen regning eller sammen med andre med ubegrenset ansvar (f eks i ansvarlig selskap). Gruppen "Familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift" omfatter personer som arbeidde i familievirksomhet uten fast avtalt lonn og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lonn kan imidlertid ha vederlag for arbeidet i form av kost og losji andel av overskott e.l. I de tilfelle hvor ektefeller arbeidde i felles virksomhet (f eks gårdsbruk) som ikke var organisert som aksjeselskap e.., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift, med mindre begge ektefellene var registrert som eiere av virksamheten. Generelt am oumøteelass, reisequipet, reisetid oz transeortmåte Kjennemerkene gjelder personer 6 år og over med yrkesaktivitet i siste uka- f r tellingstidspunktet. Reisehyppighet, reisetid og transportmåte gjelder yrkesaktive personer med fast oppmoteplass (se oppmøteplass). Reisetid og transportmåte gjelder yrkesaktive personer med fast arbeidsreise se reisehyppighet). 0Emøteplass Med oppmffiteplass forstår en det stedet hvor vedkommende møtte fram ved arbeidsdagens start. Personer 6 år og over med yrkesaktivitet siste uka før tellingstidspunktet er gruppert etter kommunen den faste oppmøteplassen lå i (rute og i personskjemaet). Personer som i denne uka motte på ulike arbeidssteder, var til sjos e.., er ikke regnet A ha fast oppmoteplass (rute i personskjemaet).
4 Reisehmighet Med reisehyppighet forstår en det antall ganger vedkommende reiste fra hjemsted til arbeidssted den siste uka fr tellingstidspunktet. Hjemsted er alltid regnet som den boligadresse vedkommende er registrert bosatt på i folkeregisteret. For personer som bodde midlertidig på f.eks. hybel eller brakke i denne uka, er reisen mellom hybel, brakke og arbeidssted ikke medregnet. For personer som var registrert bosatt på arbeidsstedet er det regnet hvor mange dager vedkommende var på arbeid siste uka for tellingstidspunktet. Med "fast arbeidsreise" menes personer med fast oppmoteplass og som reiste minst en gang fra hjemsted til arbeidssted i uka for tellingstidspunktet. Reisetid Reisetid er reisetiden fra hjemsted (registrert boligadresse) til arbeidssted. Reisetiden er regnet en vei. I reisetiden er gangtid og ventetid under reisen tatt med. Det samme gjelder faste gjøremål som f.eks. å bringe barn til barnehage, dagmamma e.l. Tilfeldige gjøremål og forsinkelser er ikke regnet med. For pendlere som bodde midlertidig på f.eks. hybel, brakke e.., er reisetiden regnet fra hjemstedet og fram til arbeidsstedet. Transortmåte Med transportmåte forstås de transportmidler vedkommende til vanlig nyttet en vei fra hjemsted til arbeidssted siste uka for tellingstidspunktet. For personer som ikke reiste på samme måte hver dag, er det regnet med den reisemåten vedkommende nyttet flest dager... Familie og husholdningstype Grupperingene på familie og husholdningstyperefererer segtil tellingstidspunktet den. november 980. Familie Til en og samme familie er regnet:. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, e.l.. Far/mor med ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l.. Hver enkelt person som ikke horer inn under noen av de to gruppene som er spesifisert ovenfor (bl.a. personer uten fast bopel). Disse personene danner således hver for seg egen familie (familie med en person). I familier med ektepar er også tatt med eventuelle ugifte barn av bare den ene ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn. Av reglene som er nevnt foran går det fram at personer (f.eks. ektefeller) som ikke var registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, e.l., aldri er gruppert under samme familie. Videre går det fram at gifte, separerte, skilte, enker og enkemenn ikke i noen. tilfelle er regnet til samme familie som foreldrene. Når f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt datter, danner ektefellene egen familie og datteren egen familie. Ellers kan nevnes at ugifte søsken som har felles bolig, der ingen av foreldrene er bosatt, hver for seg er regnet som særskilt familie. Husholdningsty Det er skilt mellom to husholdningstyper, nemlig privathusholdning og felleshusholdning.
5 Gruppen "Privathusholdning" omfatter personer som var registrert som bosatt i privat bolig. Denne husholdningstypen er videre splittet opp etter tallet på familier i husholdningen. Som husholdningsenhet er her regnet bolighusholdning. Denne omfatter alle bosatte i samme bolig. Av dette følger at antall privathusholdninger er det samme som antall boliger i tellingen. Til felleshusholdning er regnet forpleide som var registrert bosatt i aldershjem, barnehjem, pleiehjem e.l. Betjeningspersonale bosatt ved felleshusholdninger er alltid gruppert under privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som var bosatt i militærforlegning... Boligkjennemerker Boligkjennemerkene refererer seg til den boligen der den enkelte var registrert bosatt. november 980. Bolia Ileiliahet mv.) Med leilighet menes f.eks. rekkehusleilighet, leilighet i tomannsbolig, leilighet i leiegård, blokkleilighet, hybelleilighet og hybel med egen inngang. Enebolig regnes også som leilighet. Hybler uten egen inngang er som hovedregel ikke regnet som egen leilighet. I hybelbygg er imidlertid hver enkelt hybel alltid regnet som leilighet. Dette gjelder også når flere hybler har felles gang, hall, bad og/eller kjøkken. Videre er hybler for sykepleiere, legeboliger og rom som disponeres av privathusholdninger i sykehus, militærforlegninger eller felleshusholdninger, alltid regnet som egne leiligheter. Til en bolig er som hovedregel regnet rom som er bygd (eller ombygd) til bruk for en eller flere personer med fellesskap i kost og losji, og hvor det er adkomst til rommene (rommet) uten at en må gå gjennom en annen bolig. En bolig vil derfor som regel falle sammen med begrepet leilighet. I enkelte tilfelle vil en bolig omfatte mer enn en leilighet. Dersom f.eks. ugifte barn bor egen leilighet (hybel med egen inngang e..), men på samme adresse som foreldrene, er som hovedregel barna regnet å høre til samme bolig som foreldrene. I dette tilfelle utgjøres boligen av leiligheten som foreldrene bor i og leiligheten barna bor i. Bare dersom barna er registrert som egen familie i folkeregisteret, er leilighetene regnet som særskilte boliger. Hybler uten egen inngang som ikke ligger i hybelbygg, institusjon e.l. og som bebos av personer som er registrert i folkeregisteret på vedkommende adresse, er alltid regnet til samme bolig som hovedleiligheten. Med privatbolig er ment boliger som ikke er bebodd av forpleide i aldershjem, barnehjem og andre felleshusholdninger. Boliger for ansatte (f.eks. sykepleiere) ved institusjoner er således regnet som privatboliger. Det samme gjelder boliger for befal mv. i militærforlegninger. Det er ikke innhentet oppgaver for boliger som ikke er privatboliger. I tabellene er "privatboligene" for enkelthets skyld kalt "boliger" Rom Oppgavene over tall på rom refererer seg til boliger som er med i tellingen, og omfatter beboelsesrom på 6 m eller mer, og som kan nyttes året rundt. Kjøkken, bad, entre, hall, alkove, hems, trimrom, vaskerom og rom som bare nyttes til næringsvirksomhet (f eks kontor) er ikke med. I 980-tellingen er det ikke innhentet spesifiserte oppgaver over antall rom i boliger med "mer enn 8 rom", slik som det ble gjort i tellingen i 970. I oppgavene for "rom i alt" er tallene for antall rom i boliger med mer enn 8 ram derfor beregnet. For hver enkelt kommune er det laget gjennomsnittstall fra 970-tellingen, (dvs gjennomsnittlig antall rom i boliger med mer enn 8 rom). Dette gjennomsnittstallet er brukt for å fastlegge antall rom for boliger med mer enn 8 rom i 980-tellingen.
6 Areal Med boligens areal er ment nettoareal. I tillegg til beboelsesrom på 6 m eller mer er også tatt med kjøkken, bad, entre, hall o.l. Rom som er felles for to eller flere boliger, f.eks. felles gang, hall, bad e.l., er ikke regnet med i arealet. Eie-/leieform Sam eiere er også regnet personer som eier aksje eller andel som gir borett. Med "vanlig leiekontrakt" menes at vedkommende leier en bolig av en eier etter de regler og avtaler som følger av husleieloven. Vanlig leieforhold uten skriftlig kontrakt er også regnet med her. Kjøkken Med kjøkken menes i tellingen en del av boligen som er avgrenset fra andre deler av den, og hvor det er installert utstyr til matlaging for beboerne. Kjøkkenet kan være et eget rom, men trenger ikke være det. Dersom flere boliger har felles kjokken, f.eks. hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet. å være uten kjokken. I storrelsen på kjokkenet er også medregnet gulvplass til benker, skap o.l. Viktigste kilde til ouvarming Dersom to eller flere kilder er like viktige for boligensoppvarming,erbegge (alle) disseregnetmed. Husholdningen disonerer bil Med å disponere bil menes i tellingen å eie/leie bil eller a ha mulighet til privat bruk av f.eks. firmabil. Stasjonsvogn og varevogn er regnet som personbil bare dersom den brukes også til privatkjøring. Hustne Som hus er som hovedregel regnet bygninger som fra kjeller til loft er atskilt fra andre bygninger. Hver enkelt blokk er derimot regnet som ett hus, selv om det fra kjeller til loft er skillevegg(er) uten gjennomgang i blokken. I rekkehus er hele rekken av boliger regnet som ett hus. Som frittliggende enebolig er regnet enebolig med minst en halv meters aystand til nærmeste hus. Som hustype "enebolig" er også regnet frittliggende eneboliger som inneholder en hybelleilighet, og/eller der ett eller flere rom er brukt som hybel. Rekkehus er hus med leiligheter som har minst en vegg eller en del av en vegg felles med en annen leilighet. Hus i kjede er hus som er forbundet med et annet hus med garasje, carport, svalgang o.l. Terassehus er hus med leiligheter som er bygd sammen i en bakkeskråning, og der flere av leilighetene har hele eller deler av taket til leiligheten under som terasse. Horisontalt delt tomannsbolig er hus med to vanlige leiligheter (som kan ha ulik størrelse) og hvor den ene leiligheten ligger i en etasje over den annen. Annet boligbygg med mindre enn etasjer omfatter også eneboliger med mindre enn en halv meters aystand mellom husene. Gruppen "forretningsbygg mv." omfatter hus hvor halvparten eller mindre av golvarealet nyttes til privatbolig. Som bygg for felleshusholdning er regnet hus hvor det for bosatte og/eller midlertidig tilstedeværende er organisert felleshusholdning. Oppgaver over tall på boliger, rom og bosatte i bygg for felleshusholdning omfatter bare privatboliger, rom og bosatte i disse boligene.
'Rut!! 7 Med byggeår menes det året da minst halvparten av boligene i huset var ferdig til innflytting. Hus som er ombygd, er gruppert etter opprinnelig byggeår. Giennomsnittstall Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på privatboliger. Rom pr. bolig er lik tallet på rom (kjøkken ikke medregnet) i privatboliger dividert med tallet på disse boligene. Bosatte pr. rom er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på rom (kjokken er ikke medregnet) i privatboliger..4. Inndelingen i grunnkretser Grunnkretsinndelingen til bruk i folketellingen er foretatt av Byrået i samarbeid med kommunene og brukere av statistikk på regionalt nivå. FOlgende kriterier er lagt til grunn for utarbeidingen av grunnkretsene: Utgangspunktet for grunnkretsinndelingen er som regel inndelingen. folketellingskretser i 970. Dersom inndelingen fra 970 er endret, er det lagt vekt på at grupper av grunnkretser kan sammenliknes med en eller flere tidligere folketellingskretser.. Grunnkretsene er utformet slik at de kan være stabile over en rimelig tidsperiode. 0. Grunnkretsene skal bestå av et sammenhengende geografisk område. 4. Grunnkretsene bør were mest mulig ensartet når det gjelder natur- og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. 5. Folketall og areal bør ikke variere for sterkt. Folketallet kan variere fra under 00 sterkt spredtbygde strok til over 000 i de tettest utbygde byområdene. Fordi grunnkretsinndelingen skal være mest mulig stabil, er den ikke knyttet sammen med en avgrensning av tettbygde strok, da disse grensene stadig må endres. Tettstedsavgrensningen er fort videre uavhengig av grunnkretsinndelingen. Retningslinjene for tettstedsavgrensningen følger i store trekk den som ble praktisert i 960 og 970. Hovedkriteriet ved avgrensningen av tettsted er at aystanden mellom husene i en husklynge ikke skal være over 50 meter, men det er tillatt skjonnsmessige avvit, for områder som ikke kan eller skal bebygges som f.eks. lagerplasser, idrettsanlegg, parker o.l. Området må ha minst 00 bosatte på tellingstidspunktet. Det er ikke stilt noe krav om at grensene for grunnkretsene skal falle sammen med grensene for kirkesogn, skole- eller valgkretser. Oppgaver over grunnkretser grupperes også til delområder (bydeler/bygdelag). Disse delområdene består vanligvis av 000-000 personer i spredtbygde strok og 000-5 000 personer i tettbygde strek. Et delområde kan f.eks. være et område som sogner til et lokalt sentrum i en kommune. En oversikt som viser forholdet mellom grunnkretser i 980 og tellingskretser i 970, er vist i vedlegg. Kart som viser omfanget av grunnkretsene og tettstedsavgrensningene som det blir gitt resultater for i dette heftet, er vist i vedleggene og. For en nærmere orientering om grunnkretsene mv. vises til heftede "Grunnkretser og tettsteder. Dokumentasjon 980" 4. BRUK AV TABELLENE Dette heftet inneholder tabeller for den enkelte kommune. Tabellene i kommuneheftene.er inndelt i seks hovedgrupper. Tabellene - gir resultater for enkelte demografiske kjennetegn. Tabellene 4-0 gir hovedresultater for utdanning, yrke, næring, arbeidstid mv. Tabellene 4-7 refererer seg til de siste Lamånedene for tellingstidspunktet. Tabellene 8-0 gir oppgaver for kjennemerker som knytter seg til siste uka fr tellingstidspunktet. Tabellene -8 gir resultater for boligdelen av tellingen. Tabellene 9- gir resultater for familier og privathusholdninger. Tabellene -4 gir hovedresultater for befolkning, yrkesaktivitet og boliger på grunnkrets.
8 5. MERKNADER TIL TABELLENE Tabell : I tabell har en generelt tatt sikte på å gi tall tilbake til 80 etter kommuneinndelingen i 980. Over et så langt tidsrom har det imidlertid skjedd så mange endringer i kommuneinndelingen at det for de fleste kommuner er vanskelig å gi en sammenliknbar tallserie for hele perioden. For de folketellingene hvor det ikke har vært mulig A gi eksakte folketall, inneholder tabellen tall som er beregnet av Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. Disse tallene er framkommet ved at folketallene for tidligere år er justert på basis av antall personer som blir overfort fra en kommune til en annen ved grensereguleringer. Det henvises til NSD for nærmere dokumentasjon. Ovre StjOrdalen ble eget herred i 850 da Stordalen herred ble delt i to herreder - Nedre StjOrdalen og Ovre StjOrdalen. I 874 ble Ovre StjOrdalen delt i to herreder - Merager (seinere Meråker).og Hegra. I tabell gjelder tallet for 865 Meråker sogn i daværende Ovre StjOrdalen herred.
7 9 / TABELL. FOLKEMENGDEN VED FOLKETELLINGENE 80 980 AR FOLKE FOLKE- MENGOE AR MENGDE AR FOLKE- MENGDE AR FOLKE FOLKE- FOLKE MENGDE AR MENGDE AR MENGDE 80.. 5 85.. ( 547) 865.. 86 900 776 90.. 705 960.. 5 85.. 8 845.. 79 875.. 705 90.. 5 946 980 970 909 85 48/ 855.. L900 890.. 745 90 55 950.. 45 980 90 -------- -------------------- TALLENE I PARENTES ER BEREGNEDE TALL FRA NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE. SE ELLERS MERKNADER TIL TABELL PA SIDE 8. TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER KJ NN: EKTESKAP LIG STATUS OG ALDER. MENN / 980 KVINNER ALDER I ALT SEPARERTE SEPARERTE I ALT UGIFTE GIFTE ENKEMENN OG SKILTE I ALT UGIFTE GIFTE ENKER OG SKILTE ALT... 90 457 640 7 68 6 47 544 7 85 0 6 AR. 7-5 6-9 * 0-4 * 5-9 * 0-9 n 40-49 50-59 " 60-66 67-69 " 70-79 80 AR OG OVER... 5 4 4 65 7 7 5 70 70 9 95 8 8 95 5 9 87 46 59 0 5 66 8 0 55 0 6 58 6 8 5 6 0 5 4 4 9 9 05 48 8 49 87 0 9 8 8 8 9 9 8 8 98 70 7 88 8 69 4 9 9 9 0 6 8 5 4 55 4 9 78 6 44 56 4 68 94 TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER TROSSAMFUNN/VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, KJONN OG KJØNN OG ALDER TROSSAMFUNN TROS INNTEKT AV I ALT DEN SAMFUNN IKKE TIL UOPP EGET ELLER NORSKE UTENFOR SLUTTET GITT ANDRE KIRKE DEN NORSKE NOE TROS TROS PERSONERS KIRKE SAMFUNN SAMFUNN ARBEID VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD STIPEND: VERNE UOPPGITT PENSJON/ LAN: PLIKTS / KILDE TIL TRYGD FORMUE SIVIL LIVSOPP- E.L. TJENESTE HOLD ALT... 90 8 457 5 MENN... 87 4 4 0 0 6 AR 4 9 4 7-5 " 7 58 7 6-9 * 70 68 49 0-4 " 95 90 6 5-9 95 87 4 8 0-9 " 87 79 76 40-49 " 0 5 7 50-59 " 8 79 48 60-66 " 55 50 4 84 67-69 " 58 5 4 4 70-79 " 5 4 BO AR OG OVER... 5 50 KVINNER 0 6 AR 7-5 in 6-9 " 0-4 " 5-9 0-9 is 40-49 " 50-59 " 60-66 * 67-69 * 70-79 " 80 AR OG OVER... 47 45 8 9 8 8 8 98 9 88 8 4 8 9 6 8 8 55 5 78 77 56 5 5 50 4 7 965 705 58 7 85 9 94 4 8 9 5 4 7 78 7 06 8,- 6 6 06 il 7 4 8 5 5 0 48 99 56 6 6 66 50 49 4 5 4 5 4 4 6 8 7 9 5 5 9 4 54 9 7 9 5 5
7 0 TABELL 4. PERSONER 6-66 AR ETTER YRKESAKTIVITET, ARBEIDSTID, KJØNN OG HOYESTE UTDANNING. / 79 /0 80 KJØNN OG HØYESTE UTDANNING I ALT IKKE YRKESAKTIVE YRKESAKTIVE AV DETTE GIFTE 00-499 TIMER 500-999 000 TIMER TIMER OG OVER UOPP- ------------ ------------ GITT 'I ALT I ALT AV AV AV ARB. I ALT DETTE I ALT DETTE I ALT DETTE TID GIFTE GIFTE GIFTE ------------ 9 I ALT 79 47 6 09 87 874 598 7 MENN 7 I ALT milesomommeoseroossoomosoes 95 0 5 84 74 7 659 447 44 BARNESKOLENIVA, -6 AR UNGOOMSSKOLENIVA, 7-9 ÅR, I ALT 57 7 4 445 40 5 4 64 67 8 FOLKESKOLEUTDANNING... 8 40 5 88 5 5 5 4 6 9 ÅRIG UNGDOMSSKOLE... 5 6 46 0 5 9 UNGDOMSSKOLENIVA ELLERS... 7 6 8 5 9 4 0 GYMNASNIVA I, 0 AR, I ALT... 77 0 7 57 4 69 0 ALLMENT FAGFELT... 4 4 8 6 7 5 4 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 9 4 80 8 7 6 7 4 SAMFERDSEL... 8 7 T 5 HELSEVERN... _ JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE... 0 LT 4 TJENESTEYTING OG FORSVAR... 6 6 6 5 GYMNASNIVA I ELLERS... 7 6 4 GYMNASNIVA II, k- AR, I ALT.. 0 5 5 9 6 95 5 5 ALLMENT FAGFELT... 40 4 6 5 9 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI... i. INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 59 59 5 7 4 SAMFERDSEL... : = : : : : : :. HELSEVERN... JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE... 7 7 5 4 TJENESTEYTING OG FORSVAR... 9 8 6 4 : GYMNASNIVA II ELLERS... i : : : : : : : UNIVERSITETS OG HOGSKOLENIVA It. -4 AR I ALT... 4 40 6 7 UNDERVISNING... 8 8 7 5 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS... 5 5 5 4 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK... 0 i. 8 6 HELSEVERN... UNIV. OG HOGSKOLENIVA I ELLERS 4 4 _ UNIV. OG HOGSKOLENIVA II, III OG FORSKERNIVÅ, OVER 4 AR, I ALT... 0 0.7 UNDERVISNING........ 9 9 9 9 ADMINISTRASJON, OKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS... NATURVITENSKAP OG TEKNIKK... 8 a 6 5 UNIV. OG HOGSKOLENIVA II, III OG FORSKERNIVA ELLERS... 0 0 9 7 _ UOPPGITT, INGEN UTDANNING OG UTDANNING PA FORSKOLENIVA... 9 7 5 9 KVINNER I ALT...e.00diossomm... 878 76 60 50 58 9 0 74 5 5 7 BARNESKOLENIVÅ, -6 ÅR...mi... UNGDOMSSKOLENIVA, 7-9 AR, I ALT. 57 6 94 07 68 66 5 8 98 0 FOLKESKOLEUTDANNING... 7 4 0 40 9 5 8 49 8 6 9 ÅRIG UNGDOMSSKOLE... 69 4 8 5 5 5 UNGDOMSSKOLENIVA ELLERS...pm 85 7 46 4 7 8 64 59 GYMNASNIVA I* 0 AR, I ALT... 70 64 4 06 8 4 50 5 ALLMENT FAGFELT... 64 9 9 5 6 6 6 4 7 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK. 5 6 4 9 4 I SAMFERDSEL a.m...mm.4.m 4 : : : : : : : : : HELSEVERN... 4 i 7 5 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE... : : : : : : : : : TJENESTEYTING OG FORSVAR... 46 5 4 9 8 4 GYMNASNIVA I ELLERS...mi... 6 4 5 4 5 4 6 4 GYMNASNIVA II, - AR, I ALT.. 8 4 9 47 5 5 5 6 7 I. ALLMENT FAGFELT... 44 0 0 4 lo ADMINISTRASJON OG OKONOMI... 4 il 7 I. INDUSTRI, HAK OG TEKNIKK. : : : : : : : : : SAMFERDSEL... : : : : : : : : : HELSEVERN..7 5 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE... : : : : : : : : : TJENESTEYTING OG FORSVAR... 9 5 4 4 GYMNASNIVA II ELLERS... : : : : : : : : : UNIVERSITETS OG HOGSKOLENIVA II -4 AR, I ALT 5 4 4 5 8 UNDERVISNING 5 4 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS... 5 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK... HELSEVERN... 9 6 UNIV. OG HOGSKOLENIVA I ELLERS UNIV. OG HOGSKOLENIVA II, III OG FORSKERNIVA, OVER 4 AR, I ALT.. 0 5 5 5 UNDERVISNING 0 0 5 5 5 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS NATURVITENSKAP OG TEKNIKK UNIV. OG HOGSKOLENIVA II, III OG FORSKERNIVA ELLERS UOPPGITT, INGEN UTDANNING OG UTDANNING, PA FORSKOLENIVA... 8
7 TABELL 5. PERSONER 6 AR OG OVER, ETTER YRKESAKTIVITET, ARBEIDSTID, KJØNN OG ALDER. / 79 - /0 80 KJØNN OG ALDER IKKE I ALT YRKES- AKTIVE YRKESAKTIVE ARBEIDSTID. TIMER I ALT 00-500- 000-00 499 999 99 OG OVER GITT PRO- SENT AKTIVE ALT 958 55 44 4 00 787 8 58,6 MENN I ALT 50 4 86 78 40 40 67 5 7,7 6-9 AR ossos0000llik 70 57 0 8 8,4 AV DETTE GIFTE..a...0 - - - - - - 0-4 AR 95 5 90 6 9 54 8 94,7 AV DETTE GIFTE 4-9 9,9 5-9 AR 95 7 88 5 4 4 7 9,6 AV DETTE GIFTE 9 7-4 94,9 0-9 AR 87 6 8 8 5 60 5 96,8 AV DETTE GIFTE 9 7 4 4 4 98,4 40-49 AR 0 5 5 6 07 7 96, AV DETTE GIFTE 05 0 6 89 4 98, 50-59 AR 8 4 69 8 4 5 4 9, AV DETTE GIFTE 48 9 9 5 4 8 0 9,9 60-66 AR... 55 5 04 0 6 78 8 67, 67-69 AR... 58 47 900 70 AR OG OVER 77 66 5 6, KVINNER I ALT 6 644 59 66 0 60 60 0 44,6 6-9 AR 8 5 48 4 6 57,8 AV DETTE GIFTE - -. - 0-4 AR...mi... 98 6 6 7 0 5 7 6, AV DETTE GIFTE 7 4 5 4 48, 5-9 AR...... 88 4 54 6 6 6 4 6,4 AV DETTE GIFTE 69 7 4 It 5 9 4 60,9 0-9 AR 4 60 8 6 6 4 4 57,7 AV DETrE GIFTE 9 50 69 7 4 58,EV 40-49 AR... 9 0 99 7 6 7607 AV DETTE GIFTE 0 89 0 8 7 9 5 80,9 50-59 AR grosols00000lip. 8 8 0 0 5 0 4 5 55,7 AV DETTE GIFTE 5 69 8 6 8 4 4 54,6 60-66 AR * +Iwo oo so 55 00 55 4 5 5,5 67-69 AR 78 6 5 : 9, 70 AR OG OVER.... 07 05 :,0 TABELL 6. YRKESAKTIVE 6 AR OG OVER, ETTER ALDER OG NÆRING. / 79 - /0 BO NÆRING I ALT ALDER. AR PROSENT AV OE 70 OG YRKES 6-9 0-4 5-9 0-9 40..-49 50-59 60-66 67-459 OVER AKTIVE ALT o *... ****... 55 05 JORDBRUK eesooloilloe.. o.o.4,4,004,.4.4.40.4o 6 SKOGBRUK 4,+4,004...itoomosemiloo.eir000 4 4 FISKE OG FANGST... BERGVERKSDRIFT... - INDUSTRI I ALT... 59 45 PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER.... 5 5 PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, BEKLEDNINGSVARER, LÆR OG LÆRVARER.. PRODUKSJON AV TREVARER... 8 9 TREFOREDLING, GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET... 4 PROD. AV KJEMISKE PROD., MINERAL- OLJE-, KULL-, GUMMI- OG PLASTPROD., PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER - PRODUKSJON AV METALLER...... 5 4 PRODUKSJON AV VERKSTEDPRODUKTER... 8 7 INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS... KRAFT- OG VANNFORSYNING 5 BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSCMHET. 8 4 VAREHANDEL esoompoosores.04boos.woomosesse 94 HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT 49 4 LANOTRANSPORT sowree.eiveoealoao.a.some 50 6 SJØTRANSPORT......... 6 - TRANSPORT ELLERS, LAGRING, POST OG TELEKOMMUNIKASJONER 7 BANK- OG FINANSIERINGSVIRKSOMHET FORSIKRINGSVIRKSOMHET, EIENDONSORIFT OG FORRETN.MESSIG TJENESTEYTING OFFENTLIG ADMINISTRASJON, FORSVAR, POLITI OG RETTSVESEN...... 84 RENOVASJON OG REINGJØRING....... UNDERVISNING OG FORSKNINGSVIRKSOMHET 5 HEISE- OG ANDRE SOSIALTJENESTER 7 0 KULTURELL TJ.YTING, UNDERH. OG SPORT PERSONLIG TJENESTEYTING uoppgitt NÆRING 5 4 6 4 7 0 69 8 7 7 9... - - - - 59 60 00 75 05 8 5 6 6 6.. 4 4 5 55 90 0 5 4 8 - - 4 5 4 7 0 0 8 6 9 9 8 4 9 0 4-5 0-5 0 6 9 7 6 5 8 0 4 - - - 4 7 6 0 6 59 6 00,0 7 7 8, 9 95 - - 0, 0, 70 4 80 6 56 6. 8 5 - It 7 6,0 6,9,6,7 0,4, 0,8 0,
7 I TABELL 7. YRKESAKTIVE 6 AR OG OVER, ETTER KJØNN, ARBEIDSTID OG URING/YRKESFELT. / 79 - /0 BO I ALT ossoloompeogroosopeopoomp000lsoomoosoo NÆRING I ALT MENN UOPP- 00-500- 000 GITT ALT 499 999 TIMER ARB.- TIMER TIMER OG OVER TID KVINNER UOPP- 00-500- 000 GITT I ALT 499 999 TIMER ARB.- TIMER TIMER OG OVER TID 55 86 78 40 667 5 59 66 0 0 0 JORDBRUK 68 49 0 4 a 9 SKOGBRUK 4004,004000.0000000000000000 4.i. : : : FISKE OG FANGST irooeosoomomo.oe.soodo - - - : : : BERGVERKSDRIFT 000000004.000.0000000 INDUSTRI I ALT 59 45 9 49 4 94 5 8 ti PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER 5 6 9 4 4 9 PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, BE- KLEDNINGSVARER, LAR OG LÆRVARER. I _ i : : PRODUKSJON AV TREVARER...88 47 4 TREFOREDLING, GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET... 4 4 PRODUKSJON AV KJEMISKE PRODUKTER, MINERALOLJE-, KULL-, GUMMI- OG PLASTPRODUKTER... : : : : : : : PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER... : : : :. - - - - - PRODUKSJON AV METALLER... 5 9 9 4 45 5 60 5 9 4 PRODUKSJON AV VERKSTEDPRODUKTER. 8 77 5 5 6 4 6 - INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS.... i : : : : - - - - - KRAFT- OG VANNFORSYNING... li - : : : BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET... 8 78 8 0 56 4 - - VAREHANDEL 0000000000000.000.0000000 94 6-58 9 7 0 HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT... 49 4 - I - 45 6 9 7 LANDTRANSPORT... 50 6 5 7 4 4 4 5 SJOTRANSPORT..,... 6 5-4 - : : : TRANSPORT ELLERS, LAGRING, POST OG TELEKOMMUNIKASJONER 7 6 BANK- OG FINANSIERINGSVIRKSOMHET FORSIKRINGSVIRKSOMHET, EIENDOMS- DRIFT OG FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING... OFFENTLIG ADMINISTRASJON. FORSVAR, POLITI OG RETTSVESEN 00000040400000. 84 5 5 6 " - RENOVASJON OG REINGJORING... - i : : :. UNDERVISNING OG FORSKNINGS- VIRKSOMHET OO. OO... 5 7 HELSE- OG ANDRE SOSIALTJENESTER 7 KULTURELL TJENESTEYTING, UNDERHOLD- NING OG SPORT.0000000000000000004.0 PERSONLIG TJENESTEYTING... 0 UOPPGITT MIMING 4...0000.0000.00000 4 4 4 4 8 4 : : : : : 4 7 9 8 6 50 4 5 67 5 7 4 6 a 6 YRKESFELT ----- - TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUMANIS- TISK OG KUNSTNERISK ARBEID... 6 66 5 57 97 0 54 ADMINISTRASJONS OG FORVALTNINGS- ARBEID, BEDRIFTS- OG CRGANISASJONS- LEDELSE I ALT... 8 - - 5 - - 5 - OFFENTLIG ADMINISTRASJONS- OG FORVALTNINGSARBEID... 0 - - 0 - : : : BEDRIFTS- OG ORGANISASJONSLEDELSE 6 - - : : : KONTORARBEID... 69 7 4 4 5 6 9 HANDELSARBEID... 80 6 : : 4 : 54 7 5 JORDBRUKS-, SKOGBRUKS- OG FISKEARBEID... 0 95 6 5 66 8 5 7 GRUVE- OG SPRENGNINGSARBEID M.M. : : : : - - - - - TRANSPORT OG KOMMUNIKASJONSARBEID 84 66 56 5 8 6 5 7 - INDUSTRI-, BYGGE- OG ANLEGGS- ARBEID I ALT... 45 4 47 0 9 4 JERN- OG METALLVAREARBEID.. 9 4 6 6 97 5 5 - - ELEKTROARBEID... 6 5 9. : : : TREARBEID... 55 49 7 6 5 6 - NÆRINGSMIDDELARBEID.... 0 9-7 : : : MASKIN- OG MOTORDRIFT... 8 5 - - LASTE-, LOSSE- OG LAGERARBEID 4... 6 5 - - 4 : : : INDUSTRI-g BYGGE- OG ANLEGGSARBEID ELLERS... 97 85 0 6 5 6 5 4 SERVICEARBEID. OOOOO somoomit000m000so... 9 6 4 9 0 8 55 54 MILITÆRT ARBEID, UOPPGITT ELLER IKKE IDENTIFISERBART YRKE... 0 74 5 4 4 6
7 TABELL 8. YRKESAKTIVE 6 AR OG OVER I ARBEID I UKA 5/0 /0 980: ETTER KJ MBEIDSTIO I UKA OG NÆRING/YRKESFELT MENN KVINNER I ALT 0 ALT -9 0-9 TIMER TIMER TIMER OG OVER UOPP- GITT I ALT 0-9 0-9 TIMER UOPP- TIMER TIMER OG OVER GITT I ALT... 070 70 NÆRING JORDBUK 75 48 SKOGBRUK 4...moesoo..oilowoomee.,... 6 6 FISKE OG FANGST BERGVERKSDRIFT... I INDUSTRI I ALT... 4 64 PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER... 7 4 PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, 8E- KLEONINGSVARER, La OG LÆRVARER I. PRODUKSJON AV TREVARER... 7 TREFOREDLING, GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET..... PRODUKSJON AV KJEMISKE PRODUK- TER, MINERALOLJE, KULL, GUMMI OG PLASTPRODUKTER...... PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER.,...o.o..,...4.4...o.. PRODUKSJON AV METALLER... 87 50 PRODUKSJON AV VERKSTEDPRODUKTER 70 66 INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS... KRAFT OG VANNFORSYNING.... 8 7 BYGGE UG ANLEGGSVIRKSOMHET... 67 65 VAREHANDEL...... 77 HOTELL OG RESTAURANTDRIFT... 5 LANOTRANSPORT......... 40 0 SJOTRANSPORT...... TRANSPORT ELLERS, LAGRING, POST OG TELEKOMMUNIKASJONER.. 4 BANK OG FINANSIERINGSVIRKSOMHET 6 FORSIKRINGSVIRKSOMHET, EIENDOMS- DRIFT OG FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING... OFFENTLIG ADMINISTRASJON, FORSVAR, POLITI OG RETTSVESEN...... 76 5 RENOVASJON OG REINGJØRING... I _ UNDERVISNING OG FORSKNINGS VIRKSOMHET... 9 HELSE OG ANDRE SOSIALTJENESTER... 4 9 KULTURELL TJENESTEYTING, UNDERHOLD- NING OG SPURT..... PERSONLIG TJENESTEYTING.... 4 9 UOPPGITT INURING...... 4 4 69 7 8 4 : : 0 6 4 4 : : 7 4 5 65 : : 6 4 57 7 _ 8 : : : : : : _ 50 _ 4 8 7 : : 6 8 67 7 68 59 7 7 7 59 5 8 4 4 4 7 9 5 0 4 4 : : : 46 7 5 6 0 6 I. : z 5 0 6 9 54 7 48 5 a YRKESFELT TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUMANIS TISK OG KUNSTNERISK ARBEID...... 4 6 ADMINISTRASJONS OG FORVALTNINGS- ARBEID, BEDRIFTS OG ORGANISASJONS- LEDELSE I ALT... 5 OFFENTLIG ADMINISTRASJONS OG FORVALTNINGSARBEID.... 0 BEDRIFTS OG ORGANISASJONSLEDELSE 4 KONTORARBEID... 60 6 HANDELSARBEID... 64 5 JORDBRUKS, SKOGBRUKS OG FISKEARBEID... 89 69 GRUVE OG SPRENGNINGSARBEID M.M... TRANSPORT OG KOMMUNIKASJONSARBEID. 67 57 INDUSTRI, BYGGE OG ANLEGGS- ARBEID I ALT 4,...mo...esoes 77 59 JERN OG METALLVAREARBEID... 06 0 ELEKTROARBEID... 0 0 TREARBEID...... 45 4 NÆRINGSMIDDELARBEID... 7 7 MASKIN OG MOTORDRIFT.... 5 LASTE, LOSSE OG LAGERARBEID... 6 5 INDUSTRI, BYGGE OG ANLEGGSARBEID ELLERS...... 58 50 SERVICEARBEID 4,,000.04, 40,0000000000 7 0 MILITÆRT ARBEID, UOPPGITT ELLER IKKE IDENTIFISERBART YRKE... 70 5 : 8 I 5 4 6 5 7 4 0 4 I 4 7 4 : 0 : 9 4 7 8 7 : 57 : : 0 5 0 7 6 8 0 97 4 4 _ MIP 9 5 _ 7 4 8 6 8 7 5 78 4. 4 7 0
4 TABELL 9. YRKESAKTIVE 6 AR OG OVER MED FAST OPPMOTEPLASS PA ARBEID I UKA 5/0 - /0 980, ETTER TALLET PA ARBEIDSREISER, REISETID OG YRKESFELT/OPPMOTEPLASS REISTE 4 GANGER REISTE GANG REISTE - GANGER ELLER FLERE UOPP- I ALT REISTE ------ -- IKKE REISE- REISE- UOPP- REISE- REISE- UOPP- REISE- REISE- ()OPP- TALL TID TID GITT TID TID GITT TID TID GITT PA UNDER 45 MIN UNDER 45 MIN UNDER 45 MIN REISER 45 MIN OG OVER 45 MIN OG OVER 45 MIN OG OVER I ALT 00 4 88 74 4 64 69 6 5 YRKESFELT TEKN., VITENSK., HUMANIS- ARBEID TISK OG KUNSTN. ARBEID OFF. ADM. OG FORVALTN.--- BEDRIFTS- OG ORG.LEDELSE KONTORARBEID 000sosoildripoos 59 HANDELSARBEID 6 JOROBRUKS-, SKOGBRUKS- OG,FISKEARBEID 000 0000 8 GRUVE OG SPRENGNINGS- ARBEID N.M. TRANSPORT OG KOMMUNIKA- SJONSARBEID... 60 INDUSTRI,-, BYGGE, OG ANLEGGSARBEID I ALT... 6 JERN- OG METALLV.ARBEID. 0 8 ELEKTROARBEID....... 0 - TREARBEID........ 4 - NÆRINGSMIDDELARBEID 7 MASKIN- OG MOTORDRIFT.. 5 - LASTE-, LOSSE- OG LAGERARBEID w. es4 4, 6 '... INDUSTRI-, BYGGE- OG ANLEGGSARBEID ELLERS.. 5 4 SERVICEARBEID... 58 MILITÆRT ARBEID, UOPPGITT YRKE 00000000.0000000 0400 5 OPPMOTEPLASS OG KJØNN -------- INNEN BOSTEDSFYLKET... 95 8 MENN...... 608 4 KVINNER... 7 4 I BOSTEDSKOMMUNEN.. 89 5 MENN 0000.000000.44.0. 58 KVINNER... 0 74 STJORD4....... - MENN....... 6 - KVINNER..... 5-79 LEVANGER....... 6 MENN...... 4 - KVINNER... OO. OO... 70 STEINKJER...... - MENN..... KVINNER...... - - I75 NÆRØY soomboo.oes. MENN eb oosomilloso o KVINNER... - - 7 VERDAL 00000000..0i - MENN.00004,000000.004. KVINNER...... - - UTENFOR FYLKET..... 8 6 MENN oomvo oma. os 5 KVINNER 5 60 TRONDHEIM... 5 MENN KVINNER....... 0 SVERIGE... 9 - MENN KVINNER... 9 66 MALVIK... MENN 0000.000000.000004 KVINNER 00 OSLO MENN..mi.. - 'KVINNER ANDRE STEDER UTENFOR FYLKET..... 9 4 MENN... _ 9 4 KVINNER..... 6 4 0 - - - - "." I 4 7 6 7 5 0 7 7-0 - - - - - - - - 9 65 0 - - - - 5 i 7-6 - - - - - - - - - - - - '''" ""... - 8-4 6-74 6-8 - 56 7 5-8 - 55 I. - - - - - - - - - i - - - - - - - - - - - - - - - - -,- -.. 8 8 6 4 44 5 8 5 4. 40 4 5 5-4. 75 5 _ 0-4 9 4-6 - - - 9 4-5 - - - 98 0-5 7 8-0 7 5 5 ' 604 6 6 9 444 44 4 '79 60 9 40 59 56 6 7 4 40 4 77 58 6 40 6-4 - - - - - - - - - - - - a_ - - - - - - - - - - - - - - - - -."". _ 7 5 - - 4 - - - - - 4.... _..........._ i _... _. i... _ -............ i _ UOPPGITT OPPMMTEPLASS 40 7
7 5 TABELL 0. YRKESAKTIVE 6 AR OG OVER MED FAST ARBEIDSREISE I UKA 5/0 /0 980. ETTER REISEMATEt ----- OPPMOTEPLASS, TALLET PA ARBEIOSSREISER OG REISETID...0.... I ALT BIL ETT TRANSPORTMIDDEL TO ELLER FLERE TRANSPORTMIDLER uopp- SYKKEL,BIL OG BUSS OG GITT TOG, OVER BUSS/TORI TOG/ ANDRE TRANS BUSS TRIKK, SAT 0 MIN ANNET TRIKK/ TRIKK/ KOMBINA PORT- T BANE GANGET BANE/T BANE/ SJOMER MIDDEL BAT BAT I ALT 86 6 0 0 84 0 8 4 OPPMOTEPLASSI TALLET PA ARBEIDSREISER OG REISETID OPPMOTEPLASS I BOSTEDS KOMMUNEN...sm...m..4.. 77 98 REISTE GANG...me.. 9 0 0-45 MIN... 7 0 45 MIN OG OVER... i. UOPPGITT REISETID... REISTE - GANGER... 79 7 0-4 MIN... 8 5-9 "... 0-44 "... 45 MIN OG OVER... 5 UOPPGITT REISETID... REISTE 4 GANGER ELLER FLERE... 65 6 0-4 MIN ornoessoos 69 67 5-9 ".... 66 64 0-44 N... 56 45 MIN OG OVER... 56 7 UOPPGITT REISETID... 6 OPPMOTEPLASS UTENFOR 80STEDSKOMMUNEN... 56 4 REISTE GANG 9 0-45 MIN 45 MIN OG OVER... 7 UOPPGITT REISETID... i. REISTE - GANGER... 9 0-4 MIN...dim... 5-9 0-44 " 0000000000. 45 MIN OG OVER UOPPGITT REISETID REISTE 4 GANGER ELLER FLERE 0000000000.00004.4 8 9 a-i4 mroollerooml.00. 5-9... 0-44 ". 0 45 MIN OG OVER 6 UOPPGITT REISETID UOPPGITT OPPMOTEPLASS KJØNN OG ALDER 9 I i 6 8 9 4. 0 4 9 _...... 0 6 7 5 _ 4 6 4 6 _ _ _ 80 70 7 7 8 8-98 69 46 46 8 a 8 4 5 6 8 5.. 4 4 08 6 MENN 54 4 0000000000000004, 0000 547 9 47 7 6-9 AR 5 4 aroomosoodporeirso. li 0-4 7 * o o 4 8 5-9... 65 6 4 6 0-9 "... 7 40-49". oessoup000ir000lo 98 4 9 6 50-59 is 6 4 9 6 4 60-66" soefoomposoo.oes 6 6 8 6 6-69k... 4 70 AR OG OVER 4 KVINNER... 89 89 0 6-9 AR... 6 4 0-4 "... 5 li 7 4 5-9 a oomomoommoseivo 7 9 0-9 "... 55 6 6 40-49 "... 64 8 6 8 50-59 00400000000040 6 7 4 60-66 "... 5 6-69"... 7 0 AR OG OVER 4. i 4 9 5 I 4 7 6 8 6 4 4
L 7 6 TABELL. BOLIGER ETTER HUSTYPE OG TALLET PA ROM. BOSATTE ETTER TALLET PA ROM I BOLIGEN. / 980 BOLIGER BOSATTE TALLET PA ROM UTENOM KJMKKEN I VANINGSHUS I ANDRE I. I I TILKN. TIL ENE- OG BLOKK, I UOPP- I ALT GARDSDRIFT TOMANNS- LEIE- ANDRE GITT OG I FRITTL. BOLIGER GARD BYGG HUS- ENEBOLIGER OG SMÅHUS E.L. TYPE I ALT PR. ROM 6 ALLE.... 0 86 09 0 4IRON.../... 7 7 5 MED KJOKKEN' 6 KVM OG OVER... 6 MED KJØKKEN UNDER 6 KVM 6 4 UTEN KJØKKEN UOPPGITT 00000400000000 4 ROM...momm 97 69 6 MED KJØKKEN 6 KVM OG OVER m.o... 75 56 NED KJØKKEN UNDER 6 KVM 9 5 UTEN KJØKKEN... - - UOPPGITT... ROM 74 0. 4." 6 7 6 5 4,0,000000000 7 8 5 6 m 97 87 7 m 4 8 8 ROM OG OVER 5 5 UOPPGTT 60 6 4 7 4 - i - - - - 5 6 i 6.4 5-5 40 876 06 4,5 6,6 9 5 /0 5 0 8 00 44,0 6 0,9 - - 095 89 0,7 955 0,7 60 0,6 0 0,5 5 0,4 85 0,4 94 TABELL. BOLIGER ETTER HUSETS / 980 BYGGEAR OG HUSTYPE/EIE-/LEIEFORM. BOSATTE OG ROM, HUSETS BYGGEAR ETTER HUSETS BYGGEAR. ALLE 900 90-9- 94-946- 95-96- 97- UOPP- OG FOR 90 940 945 950 960 970 980 GITT BOLIGER I ALT 0 49 07 9 86 09 0 6 64 HUSTYPE I VÅNINGSHUS...4,...00sooiro 5 8 40 60 9 4 5 I FRITTLIGGENDE ENEBOLIG... 67 04 57 56 74 74 7 I REKKEHUS, TERR.HUS E.L. 56. 8 9-6 5 I HORISONTALT DELT TOMANNSBOLIG...ammo.. 7-8 7 4 - I ANNET BYGG UNDER ETG. 0, 6 5 8-4 6 - _ I BLOKK, LEIEGÅRD E.L.... i - _ - i I FORRETNINGSBYGG... 9 5 4 4 - I BYGG FOR FELLES- HUSHOLDNING...mom... 7 - - - _ - 4 I UOPPGITT HUSTYPE,... 0 8 4 5 4 5 EIE-/LEIEFORHOLD TIL BOLIGEN EIES I ALT 0004,000000000000 75 6 5 5 6 6 79 79 0 PRIVAT OOOOOOOOOOOOOO 707 5 5 8 6 57 77 65 0 GJENNOM BORETTSLAG E.L. 8 7 4 4 LEIES I ALT... 57 0 48 6 5 9 48 7 VED VANLIG LEIEKONTRAKT 58 5 9 9 8 9 SOM TJENESTEBOLIG... 95 0 0 7 5 0 6 4 FOR ET AVGRENSET TIDSROM. 7 - - - - PA ANDRE VILKÅR... 97 a 4 6 4 5 5 UOPPGITT... 0 6 4 0 5 9 47 BOSATTE I ALT 876 6 78 504 96 05 56 0 78 9 BOSATTE PR. BOLIG,6,6 6,4,5 ',4,6,0,,4 ROM I ALT 4496 58 475 94 66 46 8 46 979 80 ROM PR. BOLIG 4, 5,4 4,5 4,5 40 4, 4, 4,4. 4,, BOSATTE PR. ROM...moo... 0,6 0,5 0,6 0,5 0,6 0,6 0,6 0,7 0/7 0,5
7 7 TABELL. BOLIGER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL OPPVARMING OG BYGGEAR/INSTALLASJON AV PIPE. BOSATTE ETTER BOLIGENS VIKTIGSTE KILDE TIL OPPVARMING. / 980 ALLE ALLE EN KILDE VIKTIGST TO ELLER FLERE LIKEVERDIGE KILDER OVNER SEW- ELEK... FOR OVNER' TRSKE FLY-. FOR VARME OVNER TENDE FAST E.L. BRENSEL BRENSEL.......0.0..0..000M EL* EL, EL. OVNER OVNER OVNER OVNER OG OVNER FOR FAST OG OVNER ALLE OG OVNER FOR FLY- OG FLY... FOR FAST FOR FAST TENDE TENDE OG BRENSEL BREW. BRENSEL TENOE SEL BRENSEL......M GUT VAR*. INGS KILDE BOLIGER I ALT 0 7 BYGGEAR 900 OG FOR 49 90 7_90 07 74 9940 49 94 -.. 945 9 6 946 950 86 55 95 960 09 5 96. 970 0 68 97 980 6 55 UOPPGTT... 64 0 PIPE..... MED PIPE m.o... 06 687 UTEN PIPE...mom 7 4 UOPPGTT 9 9 86 66 4 8 40 00 76 7 8 0 4 a 5 8 6 8 6 6 4 7 6 66 5 9 80 6 4 84 8 58 6 0 59 8 7 80 4 6 8 9 4 4 0 6 8 0 6 0 6 Il9 55 7 5 BOSATTE I ALT 876 9 06 48 0 05 87 96 0 70 0 9 BOSATTE PR. BOLIG,6 47 0,6 05,8,6 05,6,7,7 ROM I ALT......... 4496 975 8 75 50 555 450 50 55 440 45 7 ROM PR. BOLIG o.00. 4, 4, 4,7 400 44 4,404 404,9 4,5 4,7 44 BOSATTE PR. ROM... 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 006 006 006 0,7 0,6 096 0,6 TABELL 4. BOLIGER ETTER SANITÆRUTSTYR OG TALLET PA ROM. BOSATTE ETTER BOLIGENS TALLET PA ROM UTENOM KJØKKEN ALLE MED BAD WC UOPP. WC I UTENFOR ANNET GITT ALLE BOL- BOLI-AV- AV- GENGEN TREDE TREDE ALLE WC GEN SANITÆRUTSTYR. UTEN BAD...0... WC UTENFOR ANNET BOLI- AV- GENTREDE / 980 LIOPP- GITT UOPP OM GITT BAD TREDE BOLIGER I ALT... 0 ROM... 7 7 4 MED KJØKKEN 6 KVM OG OVER 6 0 8 MED.KJØKKEN UNDER 6 KVM... 6 4 UTEN KJOKKEN..., UOPPGTT... 4 ROM...e.o.m... MED KJØKKEN 6 KVM OG OVER MED. KJØKKEN. UNDER 6 KVM UTEN KJfKKEN... UOPPGITT... 97 70 75 54 9 5 94 880 64 50 4 0 7 6 07 6 ROM 74 45 5 7 8 4...::::: 6 4 98 9 5 9 5 N 4,000...00000.. 40. 0 / 0 9 5 6 N 97 90 85 4 5 7 se 4 8 4 8 ROM ix a ÉR 5 49 46 4 UOPPGTT m om... 60 9 5 4 BOSATTE I ALT 5 BOSATTE PR. BOLIG,6,7 08,4,, BOSATTE PR. ROM... ROM PR. BOLIG... 876 58 4 006 006 0,6 4, 404 4,4 4 006 40 4 -- 9 4 0,6 0,5 0,6 4, 4,,6 0 7 6 6 5 9 4 5 64,8 05, 0,5 006 006 07 07,6 5 4 7 7,0 04 0, 005,5,
7 8 TABELL 5. BOLIGER, ROM OG BOSATTE, ETTER HUSTYPE. / 980 VA- REKKEHUS, HORI- BLOKK, BYGG NINGS-- FRITT- TERRASSEHUS, SON- ANNET LEIEGÅRD FOR- FOR HUS I LIGG- HUS I KJEDE, TALT BOLIGBYGG ELLER ANNET RET- ' FEL- UOPP-- ALLE TILKN. ENDE VERTIKALT DELT MED FÆRRE BOLIGBYGG NINGS- LES- GITT TIL ENE.- DELT TO- ENN MED BYGG HUS- HUS- GARDS- BOLIG TOMANNS- MANNS- ETASJER ETASJER MV. HOLD-- TYPE DRIFT BOLIG BOLIG EL. FLERE NING BOLIGER I ALT 0 5 67 56 7 6 9 7 0 BOSATTE I ALT 876 67 700 69 79 67 5 50 68 BOSATTE PR. BOLIG,6,8,7,0,9,6,7,6,6,6 ROM I ALT 4496 080 689 4 0 89 7 0 9 ROM PR. BOLIG.m.. 4, 499 4, 8 8,9,7,8,7,7 BOSATTE PR. ROM 0,6 0,6 0,6 008 0,8 0,7 0,5 0,7 00 0,5 TABELL 6. BOLIGER ETTER EIE-/LEIEFORM OG AREAL. BOSATTE ETTER EIE-/LEIEFORHOLD TIL BOLIGEN. / 980 BOLIGEN EIES BOLIGEN LEIES ------------------- UOPPGITT AREAL ALLE GJENNOM ALLE PRIVAT BORETTS- -LAG E.L. VED EIE-/ VANLIG SOM FOR ET PÅ LEIE- ALLE LEIE- TJENESTE- AVGRENSET ANDRE FORM KONTRAKT BOLIGTIDSROMVILKÅR BOLIGER I ALT 0 75 707 8 57 58 95 7 97 0 UNDER 0 KVM 5 7 7 6 5 0-9 KVM... 8 5 4 i 9 4 4 40-496... 49 B - 5 50-59... 05 66 6 9 8 7. 0 60-79 ". 00 5 6 8 0 80-99 *. 08 7 4 6 4 5 8 00-9 *... 89 55 49 6 9 8-0 5 0 KVM OG OVER. 6 9 9 0 - li UOPPGITT AREAL. 8 5 5-5. - 6 BOSATTE I ALT... 876 00 9 8 688 50 99 7 85 BOSATTE PR. BOLIG.,6,7,7,9,7 6,,4,,7 ROM I ALT...... 4496 68 44 4 05 75 49 9 9 4 ROM PR. BOLIG... 4, 4,5 4,5 4,4 4,0,0 4,4 4, 4,,7 BOSATTE PR. ROM... 06 0,6 0,6 0,7 0,7 0,9 0,7 0,6 0,6 0,5...+... MM..... TABELL 7. BOLIGER, BOSATTE OG ROM, ETTER BOSATTE PR. ROM I BOLIGEN. BOSATTE PR. ROM UTENOM 980 KJØKKEN ALLE UNDER 0,5-0,50-0,75-,00-,5-,50-,75--,00 UOPP- 0,5 0,49 0,74 0,99,4 949,74,99 OG OVER GITT BOLIGER I ALT...m.o.. 0 7 56 07 8 49 9 4 60 BOSATTE I ALT 876 84 49 774 40 65 7 87 94 BOSATTE PR. BOLIG,6,,7,4,8,4 4,7 4,6 70,6.6 ROM I ALT.... 4496 44 48 66 50 69 8 85 4 4 ROM PR. BOLIG 4, 6, 4,9 4, 4,8,4,7,9 4,0,7
7 9 TABELL 8. BOLIGER ETTER TALLET PA ROM OG TALLET PA BOSATTE. / 980 TALLET PA ROM MV.MOWVW.WWIMW.W.W..~.MWOWW.W.W...WWMO.WP.P. TALLET PA BOSATTE IALT 4 5 8 06 UOPP- OVER GITT... 04.0 I ALT 0 7 97 74 6 7 97 6 5 40 57 55 6 0 68 0 8 65 79 6 8 5 9 8 4...mu... 6 6 6 75 4 4 5 95 0 5.0, 6 5 7 5 7 6 8 4 8 a 0 7 5 5 4 a 5 60 7 7 9 0 OG OVER TABELL 9. FAMILIER OG PERSONER, ETTER FAMILIETYPE, HUSHOLONINGSTYPE OG TALLET IPA FAMILI YRKESAKTIVITET I FAMILIEN. / 980 R I HUSHOLONINGEN/...4..0 MOR ELLER FAR FAN. EKTEPAR MED MED NED UGIFTE BARN UGIFTE BARN UOPP- GTT. FAN!- PER- FAN!- PER- FAN.- LIER SONER - LIER - SONER TYPE I ALT FAMI- LIER MED FAMI- PER- EN LIER SONER PER- SON FAMILIER MED TO ELLER FLERE PERSONER I ALT EKTE- PAR UTEN FAMI- PER- UGIFTE LIER SONER BARN I ALT 97 90 488 809 44 07 97 580 0 7 I PRIVATHUSHOLDNINGER I ALT 45 876 48 807 48 05 97 580 0 7 TALLET PA FAMILIER I HUS- HOLDNINGEN FAMILIE 966 49 6 704 67 80 7 487 5. 0 FAMILIER... 60 48 6 97 55 5 4 89 45 07 N 5 5 9 6 6 4 4 0 FAMILIER OG OVER 4 4 4 YRKESAKTIVITET I FAMILIEN FAMILIE UTEN YRKESAKTIVE. 44 60 0 84 90 4 7 8 9 FAMILIE MED YRKESAKTIV. 460 976 08 5 768 84 496 4 96 AV DETTE UNDER 000 ARB.TIMER.0 9 64 65 74 99 89 9 46 000 ARB.TIMER OG OVER 7 4 78 569 5 00 407 50. FAMILIE MED YRKESAKTIVE 59 8-59 8 78 6 64 9 4 AV DETTE INGEN MED MINST 000 ARB.TIMER... 70 70 5 5 4 9 EN MED MINST 000 ARB.TIMER... 4 45 4 45 95 7 8 9 BEGGE MED MINST 000 ARB.TIMER... 0 00 " 00 4 54 0 7 5 FAMILIE MED YRKESAKTIVE 80 0 80 0 77 94 AV DETTE INGEN MED MINST 000 ARB.TIMER... 7-7 I. 4 EN MED MINST 000 ARB.TIMER... 0 85 0 85 9 8 TO MED MINST 000 ARB.TIMER... 40 4 40 4 9 8 ALLE MED MINST 000 ARB.TIMER... /8 70-8 70-8 70 - FAMILIE MED 4 YRKESAKTIVE OG OVER 54 54 54 I FELLESHUSHOLDNINGER 5 54 50 4 I UOPPGITT HUSHOLDNINGSTYPE.0
7 0 TABELL 0. FAMILIER OG PERSONER I PRIVATHUSHOLDNINGER, ETTER FAMILIETYPE OG EIE-/LEIEFORHOLD TIL BOLIGEN/ TALLET PA ROM I BOLIGEN. / 980 ------------ I ALT ----- FAMI LIER MED FAMI- PER- EN LIER SONER PER- SON FAMILIER MED TO ELLER FLERE PERSONER MOR ELLER FAR FAN. I ALT EKTE- EKTEPAR MED 'MED MED PAR UGIFTE BARN UGIFTE BARN UOPP- --------------- UTEN ----- - - ------------- G./TT FAMI- PER- UGIFTE FAMI- PER- FAMI- PER- FAM.- LIER SONER BARN LIER SONER LIER SONER TYPE I ALT 45 876 48 807 48 05 97 580 0 7 4 EIE-/LEIEFORHOLD TIL BOLIGEN EIES I ALT. LT 00000000000000000 80 00 50 580 75 4 9 6 60 4 PRIVAT 800 9 4 558 680 7 79 06 59 GJENNOM BORETTSLAG E.L. 0 8 8 7 7 4 56 LEIES I ALT 95 688 8 576 5 94 78 6 9 VED VANLIG LEIEKONTRAKT 7 50 5 7 5 7 4 58 6 4 - SOM TJENESTEBOLIG.... 07 99 9 78 70 0 57 4 6 FOR ET AVGRENSET TIOSROM 4. 8 7 5 4 6 6 PA ANDRE VILKÅR... 08 45 6 77 4 90 7 7 UOPPGITT 0 85 76 44 09 9 0 40 5 TALLET PA ROM I BOLIGEN UTENOM KJØKKEN. ROM 9 4 9 0 MED KJØKKEN 6 KVM OG OVER... 7 6 0 7 6 MED KJØKKEN UNDER 6 KVM 00000000000000 7 9 5 4 UTEN KJOKKEN... UOPPGITT 4 5 ROM 08 8 55 5 8 0 4 48 8 6 MED KJØKKEN 6 KVM OG OVER... 8 44 9 44 05 6 7 6 NED KJØKKEN UNDER 6 KVM... OOOOO 000 6 9 4 4 UTEN KJOKKEN. - - - - - - - - - - UOPPGITT... OOOOO - ROM 00 89 90 0 99 49 8 45 5 69 955 9 78 864 0 44 577 0 79 5',0000000000000000000000 47 60 75 7 57 65 90 6 6 6 000000 O 0 0 5 85 67 49 90 4-7 " 0000000000000000000000 4 5 4 6 4 98 4-8 ROM OG OVER 66 85 9 47 66 4 5 0 - UOPPGITT 6 94 4 0 5 5 0 7 - TABELL. TALLET PA PRIVATHUSHOLDNINGER MED UTVALGTE KJENNETEGN FOR BOLIGSTANDARD, OG DISPONERING AV PERSONBIL. BOSATTE I SLIKE HUSHOLDNINGER, ETTER ALDER. / 980 i BOLIG- TELEFON BRENSEL- EN HUSHOLD- KJØKKEN BIL DIS- ALLE WC I BAD I I OVN I BYGGET NINGEN 6 KVM OG PONERES BOLIGEN BOLIGEN BOLIGEN BOLIGEN ETTER EIER OVER I AV HUS- 945 BOLIGEN BOLIGEN HOLDNINGEN PRIVATHUSHOLDNINGER 0 95 94 49 009 6 75 966 684 BOSATTE. 0000000 876 497 58 9 700 780 00 64 8 0-9 AR......... 770 69 7 79 58 55 78 679 0-9 m 705 69 65 66 646 45 44 654 67 40-59 "...... oe 65 558 58 0 605 407 496 59 507 60-69 "...... 444 69 9 49 60 94 70-79 " 000404.... 6 9 47 6 77 4 9 80 AR OG OVER 70 47 49 4 64 8 40 5 BOSATTE PR. BOLIG,6,7,7,6,7,8,7,7, ROM PR. BOLIG 49 4,4 4,4 4,6 4,4 4, 4,5 4,4 4,6 BOSATTE PR. ROM 0,6 0,6 06 0,6 0,6 0,7 0,6 0,6 0,7 HUSHOLDNINGER HVOR FOREKOMST AV KJENNETEGNET IKKE ER OPPGITT 55 5 6 4 64 0 6 88
7 TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJØNN OG TYPE BOLIGSTRØK/GRUNNKRETS. / 980 I ALT 0-6 ALDER. AR...4...0.0 Min 7-5 6-9 0-4 5-9 0-49 50-59 60-66 67-69 65 KOMMUNEN 90 5 5 9 8 588 66 0 6 MENN 457 4 KVINNER 47 8 TYPE BOLIGSTRØK OG KJØNN TETTBYGDE STROK... 948 0 MENN... 47 56 KVINNER... 477 47 70 MIDTBYGDA... 595 68 MENN......... 95 6 KVINNER... 00 70 KOPPERÅ... 5 5 MENN... 76 0 'KVINNER... 77 5 SPREDTBYGDE STROK... 980 49 MENN... 985 78 KVINNER... 995 7 UOPPGITT BOLIGSTRØK 7 70 95 95 7 8 55 58 9 8 98 88 7 8 55 78 48 7 69 99 0 84 54 8 08 57 44 69 6 40 9 5 40 8 8 8 5 9 9 60 5 40 4 5 9 7 9 8 8 4 4 0 0 58 4 40 0 8 0 70 50 0 4 8 8 9 7 8 6 5 6 0 6 5 4 05 9 89 56 6 05 9 48 6 56 09 6 45 57 57 57 80 0 5 60 GRUNNKRETS OG KJØNN ----_-----------_-- 65 0 MERÅKER... 98 5 5 9 8 588 66 0 6 MENN... 456 4 7 70 95 94 7 8 55 58 KVINNER... 47 8 9 8 97 88 7 8 55 78 00 STORDAL... 9 7 6 6 5 9 0 6 MENN.... 66 7 5 5 5 6 a KVINNER... 55 6 4 6 0 4 4 5 00 TEVELDAL... 40 9 7 4-4 MENN... 7 5 KV INNER... 4 00 FERSDAL....... 6. MENN........... 4 KVINNER. 004 GUM& 09 8 9 7 0 5 0 5 4 MENN 58 5 0 4 6 6 7 KVINNER 5 9 4 4 4 8 005 KROGSTAD 450 4 0 88 70 56 8 MENN... 7 8 7 5 6 KVINNER 7 5 0 5 0 6 7 0 5 006 MIDTBYGDA 088 0 5 56 67 64 0 7 98 45 MENN 5 55 59 0 9 64 47 9 KVINNER 565 47 76 6 5 0 6 5 6 007 KOPPERÅ 7 5 4 8 0 7 57 8 0 MENN 85 0 4 8 8 9 7 0 5 KVINNER 86 5 7 0 4 6 8 5 008 DALÅDAL......me. 67 5 44 9 7 48 4 8 MENN 4 5 4 6 0 7 4 6 4 KVINNER 0 5 0 a 7 009 SØRSIDA...pm... 85 6 9 8 5 6 5 MENN... 9 4 7 5 9 7 4 KVINNER 9 0 6 6 9 0 e 7 00 TORSBJORK... 9 0 4 7 65 8 7 HENN 54 6 KVINNER 7 6 UOPPGITT BOSTED... 8 9 6 0 7 0 9 9 a 7 5 8 8 70-79 80 OG OVER 8 0 5 5 56 5 8 7 5 46 6 57 6 9 4 4 4 9 5 00 76 90 4 0 5 8 0 5 5 56 5 7 6 "- 4 4 4 8 4 0 8 8 7 57 4 6 76 4 6 9 4 5 4 4 4 6 5. 6 4, 4
- 7 TABELL. YRKESAKTIVE 6 ÅR OG OVER, ETTER WRING, KJØNN OG TYPE BOLIGSTRØK/GRUNNKRETS. / 980 MM. Mi..... JORD- BRUK, ALT SKOG- BRUK, FISKE OG * FANGST INDU KRAFT BYGGE VARE STRI OG OG HANDEL, OG VANN ANLEGGS HOTELL- BERG FOR VIRK OG RES VERKS SYNING SONNET TAURANT- DRIFT VIRKSOM- HET TRANSPORT: LAGRING, POST OG TELE KOMMUNI KASJONER BANK, Fl OFFENT- NANS OG LIG, FORSIK SOSIAL RINGSVIRK. OG SOMHET, PRIVAT EIEND. TJE- DRIFT OG NESTE- FORR.MESS. YTING TJ.YTING UOPP- GITT NÆRING KOMMUNEN 0000000000 55 46 5 8 4 7 4 45 9 MENN... 86 00 46 78 40 47 5 5 4 KVINNER O OOO 59 46 95 0 6 9 0 5 TYPE BOLIGSTRØK OG KJØNN a TETTBYGDE STROK 445 9 45 0 0 96 7 MENN 7 0 77 9 II 5 4 KVINNER 7 54 4 9 5 65 70 MIDTBYGDA... 54 9 94 8 9 6 4 8/ MENN 54 9 76 8 0 0 7 9 KVINNER 00 8 6 54 870 KOPPERÅ... 9 7 6 4 6 5 7MENN... 8 0 4 KVINNER...sm... 7 6 5 4 5 SPREDT BYGDE STROK 908 4 90 6 97 5 4 48 5 4 MENN 56 90 49 59 9 6 8 KVINNER OO... 45 44 4 68 7 4 65 UOPPGITT BOLIGSTRØK GRUNNKRETS OG KJØNN 0 MERÅKER... 5 46 5 8 4 7 4 44 9 MENN 85 00 46 78 40 47 5 4 4 KVINNER 58 46 95 0 6 9 0 5 00 STORDAL... 49 4 0 MENN... OOOO 4 KVINNER... 7 7 7 00 T EVELDAL 400000000 8 MENN OOOOO 6 KVINNER amodlomloadreerso 7 5 00 FERSDAL 4 MENN OOOO KVINNER I. 4004 GUDÅ 45 8 7 MENN 0 7 5 KVINNER /5 0 005 KROGSTAD 00 8 8 78 7 7 6 54 4 MENN OOOOOO 4 9 67 6 8 0 7 KVINNER...a.. 87 9 9 6 7 006 MIDTBYGDA OOOOO 47 59 5 5 7 4 55 4 MENN 90 5 9 8 57 4 KVINNER 8 0 6 9 98 6 007 KOPPERÅ OOOOO 97 4 4 4 6 6 7MENN... OOOOO 04 4 KVINNER O OOO 75 7 5 4 6008 DALÅDAL 6 5 47 5 0 4 8 6MENN 70 7 7 5 9KVINNER. 46 8 0 7 009 SØRSIDA OOOO. 90 0 0 4 9 MENN 55 7 9 KVINNER. 5 6 / 7 8 00 TORSBJORK... 40 6 5 8 0 9 40 MENN 86 44 7 5 0 KVINNER 54 8 4 0 UOPPGITT BOSTED
Ott TABELL 4. TALLET PA PRIVATHUSHOLDNINGER NEO UTVALGTE KJENNETEGN FOR SOLI STANDARD, OG DISPONERING AV PERSONBIL. BOLIGSTROK/GRUNNKRETS. / 980 --------- ALLE WC WC I UTENFOR ANNET SAO I BOLIGEN BOLIGEN AVTREDE BOLIGEN BOLI- TELEFON GEN I PIPE I BYGGET BOLIGEN BOLIGEN ETTER 945 SUS- KJØKKEN HOLD.- 6 KVM NINGEN OG OVER EIER BOLIGEN BOLIGEN OIL 0S- PONERES AV NOS- MOW- RINGER KOMMUNEN... 0 95 94 49 06 6 75 966 684 TYPE BOLIGSTRØK -------- TETTBYGDE STROK... 4 70 MIDTBYGDA... 0 70 KOPPERÅ... SPREDTBYGDE STROK.. 76? UOPPGITT BOLIGSTRØK 06 7 79 5 7 608 4-0 08 0 8-7 0 64 - I 4 7 6 84 9 6 4 44 70 - - 98 49 49 4 90 05 4 40 85 44 50 0 97 545 66 44 - GRUNNKRETS 0 MERÅKER....... 0 94 94 00 STORDAL... 45 6 9 00 TEVELDAL... 5 0 4 i 00 FERSDAL... - i 7 004 GUDÅ... 9 _. 8 005 KROGSTAD... 89 5 56 006 MIDTBYGDA... 9 6 5 4 007 KOPPERÅ... 4 5 t 5 008 DALÅDAL... 97 80 8 009 SØRSIDA... 60 58 5 60 00 TORSBJORK... 88 4 4 94 UOPPGITT BOSTED... - - 49 06 9 4 4 I 6 8 86 8 69 66 68 5 90 9 64 47-04 6 8 0 i 9 0 54 54 5 7 7 7 75 966 68 6 4 8 7 4 4 4 66 07 60 46 54 58 9 0 7 SS 55 44 58 40 89 97 67 - -
5 Vedlegg OVERSIKT SOM VISER HVILKEN KOMMUNE OG FOLKETELLINGSKRETS ) GRUNNKRETSENE I 980 TILHORTE VED FOLKE.. OG BOLIGTELLINGEN I 970 OW OW OW OW 0... WIN WO OW... soy woo ow ow ow wo ow ow OW OW WOO OW WIDOW 4 OM WO ONO OW WW EWW ONO OW OW WO OW WW WOW mar 4.D KOMM ---FOLKETELLINGSKRETS 970--- GRUNNKRETS 980 970 HEL KRETS DEL AV KRETS 00 STORDAL 7 7 00 TEVELDAL 7 9 00 FERSDAL 7 UfE8ODD 004 GUD A 7 005 KROGSTAD 7 006 MIDT8YGDA 7 6 007 KOPPER A 7 8 9 008 DALDAL 7 6 009 SØRSIDA 7 4 00 TORSBJØRK 7 5 0 INDRE TORSBJØRK 7 UBEBODD 0 INDRE GILSA 7 UBEBODD 0 HALLSJØEN 7 UBEBODD 4P eillb ear.m. 4mio 4m amp 4.0 milo... OW OW 4 WO ) OVERSIKTEN ER FORELØPIG OG KAN INNEHOLDE FEIL. ENDELIG UTGAVE VIL FORELIGGE I EGET DOKUMENTASJONSHEFTE: 'GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER. DOKUMENTASJON 9804.
, 0 0 GRUMP:KUMMER KOMMUNEGRENSE GRENSE FOR DELOKRADE GRENSE FOR GRUMMETS MALESTOKK CA. :50 000 ) MIDDA No; 'en - ow.44,d4xt 7.F\ n / / (0, 0 Ai is ' r" 900,/ "'""*.EhdpIsstugo n