I standard Del 2 - versjon 3.2 1 Databeskrivelse: Administrative og statistiske inndelinger
I standard Del 2 - versjon 3.2 2 1 Historikk og status pesifikasjon av Administrativ inndeling ble første gang utgitt av FKB arbeidsgruppe høsten 1991. Den videre behandling framgår av tabellen nedenfor: Kapittelversjon Dato Utført av Grunnlag for endringen 1 1992-03-08 Langerak 1992-03-25 Langerak Lagt inn noen nye administrative grenser 1.1 1993-12-14 Langerak Noen justeringer /endringer. Framnes Wethal 2 1995-01-19 I-arb.gr 5 (Kommunal info) Ny datamodell, samordnet B samt internasjonale retningslinjer 3 1997-07-09 I-arb.gr 5 Tilpasning til GAB og adresser. Noen mindre endringer. 3.1 1999-10-30 I-arb.gr 5 Diverse endringer 3.2 2000-05 Ingen endringer Aktuell ansvarlig: I-sekretaiatet IT-tjenesten Tlf 32 11 81 00 1.1 Endringslogg fra I-versjon 3.1 I utgangspunktet er det ingen endringer, men i forbindelse med arbeidet med I-DB har en rekke tidligere merknader blitt modellert inn, og beskrevet nærmere i kodeliste og detaljeringsgrad, kapittel 6.2. Eksempelvis hadde Riksgrense, fylkesgrense, kommunegrense, grunnkretsgrense og delområdegrense tidligere en generell merknad om at disse kan være multippelt kodet med eiendomsgrense 4011 og almenningsgrense 4020. Dette fremkommer nå av hver objekttype. Forøvrig er det presisert at valgkretser er nummerert entydig innen en kommune. Det var tidligere beskrevet at disse kan kan være nummerert entydig. Det finnes fortsatt merknader på enkelte objekter om at multippel temakoding er tillatt, uten at verdidomene er angitt. 2
I standard Del 2 - versjon 3.2 3 2 Innledning 2.1 pesifikasjonen omfatter pesifikasjonen skal gjelde for alle administrative grenser og polygoner bortsett fra eiendomsgrenser. Eiendomsgrensene definerer også ofte andre administrative grenser som f.eks. kommunegrenser. Denne informasjonen ligger i DEK som vil være originalen for disse grenser. Imidlertid er det stor interesse for administrative grenser uten å gå helt ned på eiendomsnivå. Derfor etableres egen spesifikasjon for alle administrative grenser, og en må sørge for å ajourholde denne med basis i DEK. Videre er begreper i ABA og Adressepunkt sammenfallende. Det er gjort en samordning her i og med at Adressepunkt er utvidet til å inneholde opplysninger fra GAB. 2.2 Formål Data som er spesifisert skal kunne benyttes til uttegning av administrative grenser på standard kartserier. Videre skal data kunne benyttes til ulike formål som f.eks. befolkningsstatistikk, kommuneøkonomi, etc. 2.3 Ambisjonsnivå og framtidige påbygninger om administrative inndelinger regnes i denne versjonen et utvalg regionale inndelinger med særlig allmenninteresse blant de som er tilgjengelige i tatistisk sentralbyrå. På sikt er det aktuelt å legge inn avgrensningslinjer for viktige etater, når disse ikke følger kommune/fylkesgrenser. Eksempler her kan være teleområder, elverksområder, tolldistrikt, Planregioner, Arbeidskontordistrikter, Arbeidsgiveravgifts-soner, Vassdragsområder, Landbruksområder/Jordbruksområder, Tømmermålingsdistrikt, m.m 3
I standard Del 2 - versjon 3.2 4 3 Definisjoner og presiseringer av begrep Datamodellen nedenfor viser noen av de administrative grenser som inngår i denne spesifikasjonen. I tillegg inngår en god del andre adminsitrative grenser speifisert i kodelista. Disse grenser følger ofte kommunegrenser men ikke alltid. Når kommunegrense / eller annen grense følges benyttes multiple tema. Riks-, fylkes-, kommune-, og soknegrenser følger som oftest eiendomsgrenser i DEK. Et unntak her er grenser i sjø, hvor ABA-grenser ofte er trekt opp ute i vannet/sjøen. Fylkes og kommunegrenser mot hav er avgrenset på to måter, som hele polygoner mot territoriallinja. At territorialgrensa er avgrensning mot hav har sitt utspring i at Norges jurisdiksjon avgrenses utenfor denne. Deleområde er en sum av flere grunnkretser, og er identifisert som de to første siffer i grunnkretsnummeret. 4
I standard Del 2 - versjon 3.2 5 4 Datamodell Administrativ inndeling Valgkretser og skolekretser bygger vanligvis på grunnkretser. Denne datamodellen beskriver forholdet mellom de ulike administrative områdeinndelingene i Norge. Hvilke geometriske linjeeelementer som danner disse områdene kan ikke leses ut fra datamodellen. I utgangspunktet tillates multippel temakoding i denne databeskrivelsen, men med enkelte unntak. F.eks kan ikke grunnlinje inngå i definisjonen av områdene. Territorialgrense kan ikke kodes multippelt med rikgsgrense. e forøvrig definisjonen av de ulike objektklassene. 5
I standard Del 2 - versjon 3.2 6 5 I Basisnavndefinisjoner Nedenfor følger definisjoner for aktuelle I-basisnavn som er spesielle for denne objektkatalogen og som ikke finnes i den generelle I-beskrivelsen. For alle de nevnte regionale inndelingene skal nummerering fylles opp med ledende nuller slik at antall posisjoner alltid er i overenstemmelse med definisjonen. Eks: skolekrets med kretsnummer 1 skal kodes slik:..kret 01 Følgende elementer blir definert: ALM-TYP, GKRETNAVN, GR_TYPE, GRENE_MELLM, GRUNNKRET, KBIPE, KPRETE, KPRTI, KGN, LDEL, NAJN, PT, PTNR, PRIMR, KRET, TTED, VKRET, til sammen 17 elementer. 5.1 ALM-TYP Almenningtype Nærmere inndeling av almenninger..alm-typ T1 tatsalmening B Bygdealmenning 5.2 GKRETNAVN Grunnkretsnavn..GKRETNAVN T30 <tekst> 5.3 GR_TYPE Grensetype Benyttes for å angi type sjøgrense..gr_type H2 1 Økonomisk sonegrense. Alltid 200nM 2 Forhandlet midtlinje mellom nasjoner 3 Foreslått midtlinje mellom nasjoner 4 Internasjonal delelinje, avtalefestet 5 Internasjonal delelinje, stipulert 6 Fiskerivernsone (valbard, Bjørnøya, Jan Mayen) 7 Fiskerisonegrense 8 Gråsone 5.4 GRENE_MELLM Grense mellom nasjoner, sjø Benyttes for å angi hvilke nasjoner som eventuelt tilligger sjøgrensene..grene_mell M *...LAND1 T2 Følger her I 3166 Alpha-2 code (Nasjon som eier grensa). N Norway DK Denmark DE Germany GB United Kingdom IC Iceland GL Greenland RU Russian Federation E weden...land2 T2 Følger her I 3166 Alpha-2 code (Nasjon som eier grensa). N Norway DK Denmark DE Germany 6
I standard Del 2 - versjon 3.2 7 GB IC GL RU E United Kingdom Iceland Greenland Russian Federation weden Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..grene_mellm <LAND1> <LAND2> 5.5 GRUNNKRET Grunnkretsnummer ammensetting av kommunenummer (fire siffer, ledende null) og kretsnummer. Kretsummeret består av fire siffer hvorav de to første markerer delområdenummer. Merknad: Erstatter GKRET..GRUNNKRET H8 <tall> 5.6 KBIPE Bispedømme Denne er øverste nivå i den geistlige inndelinga, bispedømme..kbipe *...KBIPENR H2 <tall> Bispedømmenummer....KBIPENAVN T30 <tekst> Bispedømmenavn. Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..kbipe <KBIPENR> <KBIPENAVN> 5.7 KPRETE Prestegjelde Prestegjeld som er tredje nivå i den geistlige inndelinga. For at prestegjeld skal være entydig må også bispedømme og prosti oppgis...kprete *...KPRETENR H2 <tall> Prestegjeldnummer....KPRETENAVN T30 <tekst> Prestegjeldnavn. Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..kprete <KPRETENR> <KPRETENAVN> 5.8 KPRTI Prosti Prosti er andre nivå i den geistlige inndelinga. For at prosti skal være entydig, må også bispedømme oppgis...kprti *...KPRTINR H2 <tall> Prosti-nummer....KPRTINAVN T30 <tekst> Prosti-navn. Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..kprti <KPRTINR> <KPRTINAVN> 5.9 KGN Kirkesogn Kirkesogn som er fjerde nivå i den geistlige inndelinga. Henvisning til kirkesogn vil en finne igjen i Adressepunkt der punkter fra GAB vil ha henvisning til kirkesogn. 7
I standard Del 2 - versjon 3.2 8 For at kirkesogn skal være entydig må også bispedømme, prosti og prestegjeld oppgis...kgn *...KGNNR H2 <tall> Kirkesognnummer....KGNNAVN T30 <tekst> Kirkesognnavn. Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..kgn <KGNNR> <KGNNAVN> 5.10 LDEL Landsdelsområde Landsdelen er gruppert i 5 områder...ldel H1 1 Østlandet 2 Agder / Rogaland 3 Vestlandet 4 Trøndelag 5 Nord-Norge Følgende må ikke anses som landsdel, men brukes internt i K og B 6 valbard 7 Kontinentalsokkelen 5.11 NAJN Nasjon Angivelse av nasjonskoder i henhold til ITU's nasjonskoder for telekommunikasjon. Norge = 47. Merknad: Det gjøres oppmerksom på at disse ikke er i overensstemmelse med I 3166, (Codes for the representation of names of countries)...najn T2 47 5.12 PT Postadministrative områder I Norge har man benyttet en dekadisk kode for nummerering av postadministrative områder. Eksempel: 9230 Bakkehaug 9 2 3 0 one Region mråde ted Definisjon Kodeverdi Forklaring..PT * PTNR H4 abcd a - sone b - region c - område d - sted PTNAVN T30 <navn> Postnummer skal alltid ha 4 siffer, og postnummer i slo skal alltid ha ledende nuller. Følgende regler gjelder for angivelse av annet enn hele postnummer: Angivelse av postsone Eksempel 1000 er postsone 1 Angivelse av postregion Eksempel 1400 er sone1, region4 Angivelse av postområde Eksempel 1430 er sone1, region4 og område3 8
I standard Del 2 - versjon 3.2 9..PT *...PTNR H4 <tall> Postnummer....PTNAVN T30 <tekst> Navn på poststed. Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..pt <PTNR> <PTNAVN> 5.13 PRIMR Prioritetsområde PRIMR er geografiske virkerområder i distriktspolitikken...primr T1 A 40% tilskudd B 35% tilskudd C 25% tilskudd D 0% tilskudd, kommuneretta og indirekte virkemidler E Utenfor prioriteringsområdet 5.14 KRET kolekretsnummer kolekretser kan være nummerert entydig innen en kommune...kret *...KRETNR H2 <tall> kolekretsnummer....kretnavn T30 <tekst> kolekretsnavn. Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..kret <KRETNR> <KRETNAVN> 5.15 TTED Tettstedsnummer Tettsted er entydig nummerert innen landet. Et tettsted kan gjerne ligge på tvers av en kommunegrense, men vanligvis får tettstedet da et nummer ut fra den ene kommunen, dvs. den kommunen som innbefatter den største delen av tettstedet...tted H4 <tall> 5.16 VKRET Valgkrets Valgkretser er nummerert entydig innen en kommune...vkret *...VKRETNR H2 <tall> Valgkretsnummer....VKRETNAVN T30 <tekst> Valgkretsnavn. Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..vkret <VKRETNR> <VKRETNAVN> 5.17 Lånte elementer I tabellen finnes elementer som er brukt av objekttyper i denne katalogen men som tilhører andre kataloger. Elementnavn Tilhører objektkatalog FTEMA GEN8 - Generell del i I, kapittel 8 KMM GEN8 - Generell del i I, kapittel 8 LTEMA GEN8 - Generell del i I, kapittel 8 MEDIUM GEN8 - Generell del i I, kapittel 8 TATU GEN8 - Generell del i I, kapittel 8 9
I standard Del 2 - versjon 3.2 10 Her følger definisjonene på de lånte elementene. NB1! Definisjonene er kopiert fra originaldefinisjonen i eierkatalogen. NB2! Det er kun listet opp de kodeverdiene som er definert brukt i denne katalogen. For full kodeliste, se originaldefinisjon. 5.17.1 FTEMA Flatetemakode Flatetemakode..FTEMA H4 4000 Administrativ område/grense (generelt) 4001 Riksgrense 4002 Fylkesgrense 4003 Kommunegrense 4004 Landsdel 4005 Grunnkretsgrense 4007 Tettstedsgrense 4012 Poststed 4013 Lokalutvalgsgrense/område 4014 kattetakstgrense/område 4019 Delområdegrense 4020 Almenning Tidligere statsalmenning 4034 kolekretsgrense 4035 Valgkretsgrense 4036 Postområde 4037 Postregion 4038 Postsone 4039 Politidistrikt 4040 Bispedømmegrense 4041 Prostigrense 4042 Prestegjeldsgrense 4043 ognegrense 4045 Bydel 4048 Prioritert område Tidligere handelsområde 5.17.2 KMM Kommunenummer Det er ofte behov for å identifisere digitale kartdata til den kommune de ligger innenfor. Kommunenummer er definert til tatistisk entralbyrå's offisielle liste over kommunenummer hvor de to første siffer inneholder fylkesnummer og de to siste kommunenummer innen fylket. Merknad: Det presiseres at KMM alltid skal ha 4 siffer, dvs. eventuelt med ledende null. KMM benyttes for kopling mot en rekke andre registre som også benytter 4 siffer...kmm H4 5.17.3 LTEMA Linjetemakode e fullstendig kodeliste i original-definisjonen av basiselementet...ltema H4 4000 Administrativ område/grense (generelt) 4001 Riksgrense 4002 Fylkesgrense 4003 Kommunegrense 4004 Landsdel 4005 Grunnkretsgrense 4007 Tettstedsgrense 4012 Poststed 4013 Lokalutvalgsgrense/område 4014 kattetakstgrense/område 4019 Delområdegrense 4020 Almenning Tidligere statsalmenning 4031 Territorialgrense 4034 kolekretsgrense 10
I standard Del 2 - versjon 3.2 11 5.17.4 MEDIUM Medium 4035 Valgkretsgrense 4036 Postområde 4037 Postregion 4038 Postsone 4039 Politidistrikt 4040 Bispedømmegrense 4041 Prostigrense 4042 Prestegjeldsgrense 4043 ognegrense 4045 Bydel 4048 Prioritert område Tidligere handelsområde 4091 Grunnlinje 4603 Norsk økonomisk sone (grense i sjø) Generell mekanisme for å angi grovt om et objekt befinner seg over terreng ( i luft ), på terrenget, under terrenget eller i vann, etc...medium T1 V Alltid i Vann 5.17.5 TATU tatus Generell statusegenskap..tatu T1 P Planlagt 11
I standard Del 2 - versjon 3.2 12 6 bjektbeskrivelse 6.1 Definisjoner og presiseringer av objekttypene 6.1.1 Nasjonal hovedinndeling Adm_grense Adm_mr Generelt administrativt område.. Fylke Administrativ inndeling av nasjonen, avgrenset av fylkesgrenser og eventuelt riksgrense og territorialgrensen. Fylkesgrense Kommune Administrativ inndeling av fylkene. Avgrenses av kommune-, riks-,territorial og fylkesgrenser Kommunegrense Landsdel En inndeling av hovedlandet i 5 landsdeler for plan- og statistikkformål, utarbeidet av tatistisk sentralbyrå. Landsdel 1. Østlandet kan splittes i 1.1 slo og Akershus og 1.2 Østlandet ellers. Videre kan 1.2 Østlandet ellers deles inn i fylkene 1.2.1 Hedmark og ppland og 1.2.2 Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark der det er hensiktsmessig. Landsdelsgrense Nasjon elvstendig land, i vårt tilfelle Norge. Avgrenset av riksgrense og territorialgrense. Det vil være ulike avgrensninger av Norge ut mot hav, avhengig av norsk jurisdiksjon. Jo lengre ut, jo mindre norsk jurisdiksjon. Vi har her valgt å avgrense nasjonen mot territorialgrense. Avgrenses av riksgrense og territorialgrense. Riksgrense Avgrensningen av nasjonen på landsiden Territorialgrense Avgrensning av Norge ut mot hav. Territorialgrensa ligger 1 geografisk mil utenfor grunnlinjene, parallelt med disse. Tettsted For at et område skal kalles tettsted, må det bo minst 200 personer der, og avstanden mellom husene må normalt ikke overstige 50 meter. Hussamlinger som naturlig hører med til tettstedet, tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. Tettstedsavgrensningen er uavhengig av grunnkretsinndelingen, og kan gå på tvers av kommune- og fylkesinndelingen. Tettstedsgrense 6.1.2 Geistlig inndeling Bispedømme Geistlig inndeling som omfatter hele prostier og bestyres av en biskop. Avgrenses av bispedømmegrenser Bispedømmegr Prestegjeld Geistlig inndeling bestående av en eller flere sogn. Prestegjeldet bestyres av en sogneprest. Prestegjeld skal normalt ikke krysse kommunegrenser, men gjør det i noen tilfeller. Avgrenses av bispedømmegrenser, prostigrenser og prestegjeldsgrenser. Prestegjeldgrense Prosti Geistlig inndeling bestående av et antall prestegjeld og bestyres av en prost. Prosti omfatter flere kommuner. Avgrenses av bispedømmegrenser og prostigrenser Prostigrense ogn 12
I standard Del 2 - versjon 3.2 13 Juridisk sett den minste geistlige enheten. ogn er egentlig menigheter. ogn er registrert separat i adresseregisteret. ogn skal ikke krysse kommunegrensene. Avgrenses av bispedømmegrenser og prostigrenser, prestegjeldsgrenser og evt kommunegrenser. ognegrense 6.1.3 Administrativ/statistisk underinndeling Bydel Egen administrativ inndeling av en by med egen bydelsadministrasjon med ansvar for flere tidligere sentrale kommunale forvaltningsoppgaver. Bydelene består av et helt antall grunnkretser. Bydelskodene ligger inne i Adresseregisteret i GAB og oppdateres av kommunen selv. Avgrenses av bydelsgrenser og kommunegrenser Bydelsgrense Delområde um av flere grunnkretser, og er identifisert som de to første siffer i grunnkretsnummeret. Avgrenses av kommunegrenser og delområdegrenser. Delområdegr Grunnkretser tatistiske enheter utformet slik at de skal være stabile over en rimelig tidsperiode. De består av et sammenhengende geografisk område, og er forsøkt gjort mest mulig ensartet når det gjelder natur- og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bebyggelse. Avgrenses av grunnkretsgrenser, delområdegrenser og kommunegrenser Grunnkretsgr kolekrets kolekretsene brukes av de fleste kommuner til å dele kommunen inn i områder som skal sogne til den enkelte skole, enten barne- og/eller ungdomstrinnet. Avgrenses av skolekretsgrenser og kommunegrenser. Består som oftest av hele grunnkretser selv om dette i praksis kan avvikes fra år til år. Grensene ligger imidlertid som oftest fast. kolekretsgr Valgkrets Valgkretsene har som formål å være en hensiktsmessig inndeling av kommuner ved valg, bl.a for at velgerne ikke skal få for stor avstand til valglokalet. Inndelingen skal ivareta administrative formål, men har også i en viss grad blitt nyttet til å samle inn statistikk for planleggingsformål. Avgrenses av valgkretsgrenser og kommunegrenser. Består som oftest av hele grunnkretser. Valgkretsgrense 6.1.4 Postadministrativ inndeling Postområde Underinndeling av postregionene. Avgrenses av postsonegrenser, postregionsgrenser og postområdegrenser Postområdegr Postregion Underinndeling av postsonene. Avgrenses av postsonegrenser og postregionsgrenser Postregionsgr Postsone Landet er delt i 10 soner. Avgrenses av postsonegrenser Postsonegr Poststed Underinndeling av postregionene. Avgrenses av postsonegrenser, postregionsgrenser, postområdegrenser og poststedsgrenser Poststedgr 13
I standard Del 2 - versjon 3.2 14 6.1.5 Annen administrativ Inndeling Grunnlinje Linjer mellom de ytterste holmer og skjær langs kysten. Politidistrikt Totalt 55 politidistrikt (inkl valbard). Bryter ikke med med kommunegrensene, men med fylkesgrensene. Avgrenses av politidistriktsgrenser og kommunegrenser. Politidistriktsgr Prior_grense Prior_omr Inndelingen avspeiler hvordan en av flere støtteordninger som benyttes i distrikstspolitikken, som f.eks ordningen for investeringstilskudd, - differensieres geografisk. Kommunene er gruppert etter maksimalsatsen for tilskudd. mådene går på tvers av fylkesinndelingen. Avgrenses av Prior_omr og kommunegrenser 6.1.6 Administrativ inndeling som ikke er dekket av datamodellen Almenning mråde hvor rettighetene er regulert.. mråde hvor rettighetene er regulert. Almenning_gr Grense_sjø Grenselinjer i sjø, som økonomisk sone, fiskevernsone, midtlinjer Lokalutvalg_gr Lokalutvalg_omr kattetakst_gr kattetakst_omr 6.2 Kodeliste og detaljeringsgrad for objekttypene Tabellen nedenfor spesifiserer hvordan objekttypene blir kodet i I. Alle objekter skal være kodet med kvalitet og dato ihht I del1. bjekttype Aktuelle grafisk element/obj ekt Aktuelle I-navn Verdi / Merknad Nasjonal hovedinndeling Adm_grense LINJE BJTYPE Adm_grense PUNKT LTEMA 4000 Generell administrativ grense Adm_mr FLATE BJTYPE Adm_mr FTEMA 4000 Generelt administrativt område Fylke FLATE BJTYPE Fylke FTEMA 4002 KMM Fylkesgrense LINJE BJTYPE Fylkesgrense KURVE LTEMA 4002 (MÅ) Kan ha multiple koder 4011 (KAN) 4020 (KAN) TATU P Kommune FLATE BJTYPE Kommune FTEMA 4003 KMM Kommunegrense KURVE BJTYPE Kommunegrense LINJE LTEMA 4003 (MÅ) Kan ha multiple koder 4011 (KAN) 4020 (KAN) MEDIUM V TATU P Landsdel FLATE BJTYPE Landsdel FTEMA 4004 LDEL Landsdelsgrense KURVE BJTYPE Landsdelsgrense LINJE LTEMA 4004 Kan ha multiple koder Nasjon FLATE BJTYPE Nasjon 14
I standard Del 2 - versjon 3.2 15 FTEMA 4001 NAJN 47 Riksgrense KURVE BJTYPE Riksgrense LINJE LTEMA 4001 (MÅ) Kan ha multiple koder 4011 (KAN) 4020 (KAN) Territorialgrense LINJE BJTYPE Territorialgrense KURVE LTEMA 4031 Tettsted FLATE BJTYPE Tettsted FTEMA 4007 TTED Tettstedsgrense LINJE BJTYPE Tettstedsgrense LTEMA 4007 Geistlig inndeling Bispedømme FLATE BJTYPE Bispedømme FTEMA 4040 KBIPE KBIPENR KBIPENAVN Bispedømmegr LINJE BJTYPE Bispedømmegr KURVE LTEMA 4040 Prestegjeld FLATE BJTYPE Prestegjeld FTEMA 4042 KBIPE KBIPENR KBIPENAVN KPRTI KPRTINR KPRTINAVN KPRETE KPRETENR KPRETENAVN Prestegjeldgrense KURVE BJTYPE Prestegjeldgrense LINJE LTEMA 4042 Prosti FLATE BJTYPE Prosti FTEMA 4041 KBIPE KBIPENR KBIPENAVN KPRTI KPRTINR KPRTINAVN Prostigrense KURVE BJTYPE Prostigrense LINJE LTEMA 4041 ogn FLATE BJTYPE ogn FTEMA 4043 KBIPE KBIPENR KBIPENAVN KPRTI KPRTINR KPRTINAVN KPRETE KPRETENR KPRETENAVN KGN KGNNR KGNNAVN ognegrense KURVE BJTYPE ognegrense LINJE LTEMA 4043 Administrativ/statistisk underinndeling Bydel FLATE BJTYPE Bydel FTEMA 4045 Bydelsgrense LINJE BJTYPE Bydelsgrense KURVE LTEMA 4045 Delområde FLATE BJTYPE Delområde FTEMA 4019 GRUNNKRET GKRETNAVN Delområdegr KURVE BJTYPE Delområdegr LINJE LTEMA 4019 (MÅ) 4011 (KAN) 4020 (KAN) Grunnkretser FLATE BJTYPE Grunnkretser FTEMA 4005 KMM GRUNNKRET Ledende null GKRETNAVN 15
I standard Del 2 - versjon 3.2 16 Grunnkretsgr LINJE BJTYPE Grunnkretsgr KURVE LTEMA 4005 (MÅ) 4011 (KAN) 4020 (KAN) kolekrets FLATE BJTYPE kolekrets FTEMA 4034 KMM KRET KRETNR KRETNAVN kolekretsgr LINJE BJTYPE kolekretsgr KURVE LTEMA 4034 Valgkrets FLATE BJTYPE Valgkrets FTEMA 4035 KMM VKRET VKRETNR VKRETNAVN Valgkretsgrense KURVE BJTYPE Valgkretsgrense LINJE LTEMA 4035 Postadministrativ inndeling Postområde FLATE BJTYPE Postområde FTEMA 4036 PT PTNR Postområdegr KURVE BJTYPE Postområdegr LINJE LTEMA 4036 Postregion FLATE BJTYPE Postregion FTEMA 4037 PT PTNR Postregionsgr LINJE BJTYPE Postregionsgr KURVE LTEMA 4037 Postsone FLATE BJTYPE Postsone FTEMA 4038 PT PTNR Postsonegr KURVE BJTYPE Postsonegr LINJE LTEMA 4038 Poststed FLATE BJTYPE Poststed FTEMA 4012 PT PTNR PTNAVN Poststedgr KURVE BJTYPE Poststedgr LINJE LTEMA 4012 Annen administrativ Inndeling Grunnlinje LINJE BJTYPE Grunnlinje LTEMA 4091 Politidistrikt FLATE BJTYPE Politidistrikt FTEMA 4039 Politidistriktsgr KURVE BJTYPE Politidistriktsgr LINJE LTEMA 4039 Prior_grense KURVE BJTYPE Prior_grense LINJE LTEMA 4048 Prior_omr FLATE BJTYPE Prior_omr FTEMA 4048 PRIMR Administrativ inndeling som ikke er dekket av datamodellen Almenning FLATE BJTYPE Almenning FTEMA 4020 Tidligere statsalm. ALM-TYP Almenning_gr LINJE BJTYPE Almenning_gr KURVE LTEMA 4020 Kan ha multiple koder Grense_sjø LINJE BJTYPE Grense_sjø KURVE LTEMA 4603 GR_TYPE GRENE_MELLM LAND1 Jfr I 3166 LAND2 Jfr I 3166 Lokalutvalg_gr LINJE BJTYPE Lokalutvalg_gr KURVE LTEMA 4013 Lokalutvalg_omr FLATE BJTYPE Lokalutvalg_omr FTEMA 4013 kattetakst_gr LINJE BJTYPE kattetakst_gr KURVE LTEMA 4014 kattetakst_omr FLATE BJTYPE kattetakst_omr 16
I standard Del 2 - versjon 3.2 17 FTEMA 4014 Det har vært ønske om å innføre et nytt objekt i ABA for administrasjonssenter for fylke/kommune. Denne ligger derimot inne i den nye datamodellen for Bygninger, som en egenskap på Bygning. Dvs at for å hente alle administrasjonssteder for fylker og kommuner, hentes bygninger ut fra GAB som da inneholder referensetypen i B_REF. Tripunkt i sjøgrense (samt andre grenser ved behov) angis med temakode 4060 Beskrivende tekst i tillegg til det som kan settes i merknadsfeltet: Alle objektene skal ha kvalitet og dato, og geometrisk bestemt med N,Ø eller N,Ø,H. Disse objektene skal ikke ha..høyde. Det tillates brukt multippel temakoding for grensene som inngår i dette kapitlet. e merknad til datamodellen. Dette innebærer at en grunnkretsgrense som også er fylkesgrense kan være multippelt kodet, men at de ikke nødvendigvis trenger å være det. Dvs. begge deler er korrekt i henhold til databeskrivelsene. I praksis vil ofte kommunegrenser, fylkesgrenser og riksgrenser være multippelt kodet, mens områdeinndeling på lavere nivå ofte ikke er multippelt kodet. 6.3 I-gruppe definisjoner Nedenfor følger noen definisjoner på I-datagrupper for administrative grenser. Vær oppmerksom på at multiple tema benyttes mye for administrative grenser. De objektene som er definert i dette kapittel kan finnes både med og uten høyde. RP_ for Grunnkrets (Representasjonspunkt for grunnkrets.).punkt <serienummer>:..bjtype <bjekttypenavn>..ptema <temakode>..rflate 1..DAT <dato>..kvalitet <mg.> <ng.><ynb> <mh> <nh>..kmm <kommunenummer>..grunnkret <grunnkretsnummer>..gkretnavn <Navn> <nord> <øst> <h> Grunnkrets.FLATE <serienummer>:..bjtype <bjekttypenavn>..ftema <temakode>..dat <dato>..kvalitet <mg.> <ng.> <ynb><mh> <nh>..kmm <kommunenummer>..grunnkret <grunnkretsnummer>..gkretnavn <Navn>..REF :<ref a> :<ref b> <nord> <øst> <h-koord> Grunnkretsgr Kommentar NB definert som kun FLATE i Kodelista! Ny mekanisme for RP_ i I 3.1 Kan ha høyde Kan ha høyde 17
I standard Del 2 - versjon 3.2 18.LINJE <serienummer>:..bjtype <bjekttypenavn>..ltema <temakode>..dat <dato>..kvalitet <mg.> <ng.> <ynb><mh> <nh> <nord> <øst> <h> <knutepkt> <nord> <øst> <h>... <nord> <øst> <h> <knutepkt> Kan ha høyde 6.4 18
I standard Del 2 - versjon 3.2 19 Eksempler Eksempel 1. Her vises et komplett eksempel på sosi-data for administrative polygoner..linje 1:..BJTYPE Riksgrense..LTEMA 4001..LTEMA 4002..LTEMA 4003..KVALITET 20 200..DAT 19800803 123654 2345 123...KP 1 123600 2350 123 123550 2400 124 123500 2370 123...KP 1.LINJE 3:..BJTYPE Delområdegr..LTEMA 4019..KVALITET 20 200..DAT 19800803. 123500 2210 123...KP 1 123500 2405 122 123605 2205 123...KP 1.LINJE 5:..BJTYPE Kommunegrense..LTEMA 4003..KVALITET 50 1500..DAT 19910827 123670 2300 123...KP 1 123700 2340 125 123654 2345 123...KP 1 Eksempel 2 Merk. a b c d f g h k l a.linje 2:..BJTYPE Fylkesgrense..LTEMA 4002..LTEMA 4003..KVALITET 20 200..DAT 19800803 123500 2370 123...KP 1 123490 2300 124 123500 2210 123...KP 1.LINJE 4:..BJTYPE Grunnkretsgr..LTEMA 4005..KVALITET 20 200..DAT 19800803 123605 2205 123...KP 1 123606 2250 123 123652 2200 124 123670 2300 123...KP 1 Merk d e f h i j k.flate 6:..BJTYPE Grunnkretser..FTEMA 4005..KMM 0722..GRUNNKRET 07220501..GKRETNAVN Vollen.. :1 :2 :3 :4 :5 123550 2290 123 m 200 mils økonomisk sone Internasjonal delelinje, avtalefestet..linje 2:.LINJE 3:..BJTYPE 200mils_grense..BJTYPE Grense_sjø..LTEMA 4092..LTEMA 4603..GR_TYPE 1..GR_TYPE 4..NØ..GRENE_MELLM N DK <nord> <øst>..nø <nord> <øst> <nord> <øst> <nord> <øst> 19