RAPPORT. E18 Rugtvedt-Dørdal delrapport Steinalderlokaliteten Hegna vest 4 Ris 39/1 Bamble, Telemark ARKEOLOGISK UTGRAVNING

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo E18 Rugtvedt-Dørdal delrapport Steinalderlokaliteten Hegna vest 4 Ris 39/1 Bamble, Telemark Utgravningsleder: Guro Fossum Prosjektleder: Steinar Solheim Oslo 2016

KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr. Ris 39/1 Kommune Bamble Saksnavn E18 Rugtvedt-Dørdal Saksnummer (KHM) 2010/15462 Grunneier, adresse Tidsrom for utgravning 12.5-11.09 2014 ØK-kart Stokkevannet Fylke Telemark Kulturminnetype Boplassfunn (STA) Prosjektkode 220191 Tiltakshaver Statens vegvesen A-nr. C.nr. 2013/398 C59654 ID nr. (Askeladden) Negativnr. (KHM) 145400. CF34854 Rapport ved: Dato: Lotte Eigeland/Guro Fossum Saksbehandler: Almut Schulke M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum WGS_1984_UTM_Zone_32N N: 6542464,18 Ø: 538324,86 ØK-koordinater CD024-5-2 11/1 2017 LUK Prosjektleder: Steinar Solheim SAMMENDRAG Hegna vest 4 ble påvist av Telemark fylkeskommune i 2011 i forbindelse med registrering av E18 Rugtvedt Dørdal (Olsen 2012). Tre av totalt seks prøvestikk var funnførende, og det ble gjort funn av blant annet flekkebor og mulige plattformavslag. Lokaliteten var avgrenset av berg og negative prøvestikk. Lokaliteten lå mellom 54 og 57 moh. og er datert til mellommesolitikum, ca. 7900 7600 f.kr. Det ble funnet 8563 littiske funn på lokaliteten. Flint utgjør 99,5 % av funnmaterialet, mens råstoff som bergkrystall, kvarts, kvartsitt, bergart og skifer utgjør 0,5 %. Lokaliteten har et karakteristisk mellommesolittisk funnmateriale med flekkeproduksjon på koniske kjerner. Funnmaterialet fordeler seg på to konsentrasjoner, og disse er like hva angår funnsammensetning, råstoffbruk og funnspredning. Hegna vest 4 er den lavestliggende og antatt yngste av lokalitetene innenfor delområdet Hegna vest. Det er enkelte små, men interessante forskjeller i materialet fra Hegna vest 3 og Hegna vest 4. Sistnevnte har økt bruk av lokal strandflint, noe som kan tyde på større grad av områdetilknytning og/eller dårligere tilgang til flint av høy huggekvalitet. 2

INNHOLD: 1 Innhold... 1 2 3 4 5 BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN... 5 DELTAGERE, TIDSROM... 5 BESØK OG FORMIDLING... 5 LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER... 7 5.1 Lokal topografi...8 6 PRAKTISK GJENNOMFØRING AV UTGRAVNINGSPROSJEKTET... 13 6.1 Problemstillinger prioriteringer... 13 6.1.1 Problemstillinger hegna Vest 4... 14 6.2 Utgravningsmetode og forløp... 14 6.3 Kildekritiske problemer... 15 7 UTGRAVNINGSRESULTATER... 15 7.1 Funnmateriale... 15 7.1.1 Katalogiseringsstrategier... 16 7.2 Råstoff... 18 7.2.1 Flint... 18 7.2.2 Andre råstoff... 19 7.3 Typologi og teknologi... 19 7.3.1 Skrapere, bor og annet sekundærbearbeidet materiale... 19 7.3.2 Kjernematerialet... 20 7.3.3 Flekkematerialet... 21 7.3.4 Avfallsmaterialet... 22 8 NATURVITENSKAP OG DATERINGER... 23 8.1 Strandlinje... 23 8.2 Typologi... 23 9 FUNNSPREDNING OG AKTIVITETSOMRÅDER... 24 3

10 VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON... 27 11 12 LITTERATUR... 27 VEDLEGG... 43 12.1 Tilveksttekst, C.... 43 12.2 Fotoliste... 45 12.3 Arkivert originaldokumentasjon... 45 4

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING HEGNA VEST 4, RIS, 39/1., BAMBLE KOMMUNE, TELEMARK 2 BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN Utgravningsprosjektet E18 Rugtvedt-Dørdal ble etablert i forbindelse med reguleringsplan for ny firefelts E18 mellom Rugtvedt Dørdal, Bamble kommune, Telemark. Planen omfatter sluttgyldig traséforløp, riggområder, massedeponier og tilhørende anleggsveier. Statens vegvesen er tiltakshaver. Det arkeologiske prosjektet skal undersøke 33 automatisk fredete kulturminner i tidsrommet 2013-2015. Prosjektets faglige, økonomiske og administrative rammer er regulert av KHMs prosjektplan av 25.6.2013. I feltsesongen 2014 undersøkte E18 Rugtvedt-Dørdal totalt tjue lokaliteter, hvorav nitten er fra steinalder og en fra jernalder-middelalder. Alle lokaliteter er omtalt i egne delrapporter. I denne delrapporten presenteres resultatene fra utgravningen av Hegna vest 4, som ble utgravd i 2014. 3 DELTAGERE, TIDSROM Undersøkelsen på Hegna vest 4 foregikk i tidsrommet 12.5, 26.5-23.6, 7-20.8, 10-11.9. Lokaliteten ble undersøkt parallelt med flere lokaliteter i 2014, og gravelaget flyttet mellom ulike lokaliteter. Totalt ble det benyttet 61 dagsverk fordelt på 3 dagsverks ved avtorving, 6 dagsverk til innledende undersøkelse, 50 til konvensjonell graving og 2 til flateavdekking. I tillegg forekommer det enkelte dagsverk knyttet opp mot sykdom og ferieavvikling som ikke er regnet med i den totale summen. For oversikt over mannskapet benyttet på Hegna Vest lokalitetene, se rapporter fra Hegna Vest 1 og 2. 4 BESØK OG FORMIDLING Formidling er et viktig satsningsområde for KHM, og det er satt av 4 % av samlet arbeidstid i felt til formidling. Det har vært gjennomført ulike formidlingstiltak, som blant annet har omfattet kontakt med media, publikumsformidling i felt, presentasjon av prosjektet i faglige og populærvitenskapelige fora, samt på Norark.no, og Facebook. En samlet oversikt over formidling i prosjektet er presentert i tabellen under. Av viktig formidling som ikke er synliggjort i tabelloversikten er regelmessige besøk på lokalitetene av grunneiere, lokalbefolkning, tiltakshaver, kolleger og ulike entreprenører. 5

Måned/år Type Tittel 2013 August Avisoppslag, Varden «E18 endrer Telemarks historie» August Norark.no «E18 Rugtvedt-Dørdal. Lokaliteter fra eldre og yngre steinalder samt gravminner, bosetningsspor og hulveier fra jernalder.» September Avisoppslag, Varden «Setter Bamble på spissen» September Norark.no «Begivenhetsrike uker i Bamble. Nytt fra E18 Rugtvedt-Dørdal.» September Omvisning 3. klasse Rugtvedt Barneskole September Omvisning 3. klasse Rugtvedt Barneskole September Omvisning 4. klasse Rugtvedt Barneskole September Omvisning 5. klasse Rugtvedt Barneskole September Omvisning Omvisning for Arkeologisk studentforening, IAKH, UiO September Omvisning Omvisning for ansatte ved Vestfoldbaneprosjektet, KHM Oktober Avisoppslag, Varden «Ligger Bamble eldste hus her?» Oktober NRK Telemark «Leter etter Bambles eldste hus» Oktober Norark.no «Mesolittiske kokegroper og middelalderske hulveier? Sesongavslutning 2013 ved E18 Rugtvedt-Dørdal.» November Norsk Arkeologmøte, foredrag Resultatbørs: E18 Rugtvedt-Dørdal. Undersøkelser av steinalderboplasser, gravhauger og hulveier November Norsk Arkeologmøte, poster "Stem på Telemarks tarveligste stenøxe" Diverse Omvisning Omvisning for personer i lokalmiljøet 2014 Februar KHM, foredrag "Steinalder i fokus" Februar KHM, foredrag "Fortellerstund i Historisk museum" April Norark.no "E18 Rugtvedt-Dørdal 2014: 20 lokaliteter, 20 arkeologer, 20 uker!" April Norark.no "Oslofjorden - et sentralområde for forståelsen av steinalderens kystbosetning?" Mai NRK Telemark "Bygger fremtiden oppå fortiden" Mai NRK Radio "Steinalderens teknologi" Mai NRK Radio P1 Nyhetsmorgen "Funn langs ny E18" Mai Nicolay arkeologisk tidsskrift "Erfaringer med heldigital dokumentasjon på s arkeologiske undersøkelser" Mai Nicolay arkeologisk tidsskrift "E18 Rugtvedt-Dørdal. Prosjektet og potensialet" Juni Avisoppslag, Telemarksavisa "Kritisk til arkeologiske kostnader" Juli NRK Radio "Steinalderboplass" Juli Norark.no "E18 Rugtvedt-Dørdal" August NRK Telemark "Er dette vikingenes E18?" August NRK Telemark "Fant jernaldergrav i Bamble" August Norark.no "Et forsøk på å fylle et "tomrom" i Bambles historie" August Omvisning Statens Vegvesen September Omvisning Studenter og ansatte ved Christian Albrechts Univesität, Kiel September Omvisning 4. klasse, Kroken barneskole September Omvisning 1. klasse, Rugtvedt skole Oktober NRK Telemark "Vet mer om steinalderens teknologi" 6

Oktober Norark.no "Bruk av drone på E18-prosjektet" November Norsk Arkeologmøte, poster "Fra analog til digital" November Norsk Arkeologmøte, poster "På gamlemåten - eller slik ville nok Sigurd gjort det" November Norsk Arkeologmøte, poster "Forunderlige oldsaker fra Telemarks stenalder" November Norsk Arkeologmøte, foredrag Resultatbørs: E18 Rugtvedt-Dørdal. Undersøkelser av steinalderboplasser, gravhauger og hulveier November KHM, Foredrag "Fotogrammetri som metode for feltdokumentasjon" November Foredrag Statens vegvesen 2015 Januar Avisoppslag, Varden "Bambles forhistorie - verdt hver krone" April KHMs forskningsdag, foredrag "Spredning og bruk av metaryolitt i Oslofjordsområdet April Socio-environmental dynamics over the last 12,000 years, foredrag Mai NRK Telemark "Steinalder-bamblingen var raus" "Towards a refined understanding of Mesolithic coastal landscapes. New investigations on human-environment interactions in Telemark, Norway" Mai NRK Radio "Siste sesong med arkeologi langs E18 i Bamble" Mai Norark.no "Undersøkelser av fem tidligmesolittiske lokaliteter langs E18 i Bamble" Mai Omvisning Sannidal skole, Kragerø, 3. trinn Juni telemark.no "Steinalder i Bamble. Vår eldste historie" Juni Omvisning Sannidal skole, Kragerø, 2. trinn Juni Omvisning Rugtvedt skole, Bamble, 2. trinn Juni Omvisning Riksantikvaren Juni Omvisning Statens vegvesen Juni Omvisning Telemark fylkeskommune Juni Omvisning Tromsø Museum Juli Avisoppslag, Telemarksavisa Månedens kulturminne: Steinalder i Bamble. Vår eldste historie Juli Forskning.no "Her lagde nordmenn verktøy for 11 000 år siden." September Meso 2015, foredrag "From log boats to rubber tires. The E18 Rugtvedt-Dørdal project, Telemark, Southern Norway" November Bamble, foredrag Folkemøte i Bamble, SVV og KHM. November Avisoppslag, Varden «Oldtidsfunn på E18-parsellen» 2016 Februar KHM, foredrag «Registreringer og utgravninger langs E18». Samarbeidsmøte, KHM og Fylkeskommunene Tabell 1 Oversikt over følgende formidlingstiltak gjennomført i 2013-2016. 5 LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER Tiltaket omfatter en 16,8 km lang trasé mellom Rugtvedt i nordøst og Dørdal i sørvest. Traséen ligger mellom 2,5 og 5 kilometer inn i landet og forløper parallelt med Telemarks skjærgårdskyst (figur 1). Geologisk er Bambleområdet en del av den store forkastningen langs sørlandskysten, som dannes av bergarter av prekambrisk grunnfjell, især diorittisk og granittisk gneis og amfibolitt (Dons 1975). I deler av traséen er det observert gabbro og kvartsitt. Følgelig er berggrunnen, og dermed de naturlige 7

rammebetingelser, av en helt annen karakter enn de permiske lavaer som utgjør Oslofeltet øst for Frierfjorden (Bargel 2005), hvor tidligere arkeologiske storprosjekter (som E18- og Vestfoldbaneprosjektet) har blitt gjennomført. Terrenget stiger i øst-vestlig retning, fra Stokkevannet i øst, 21 meter over havet, til høyder opp til 150 moh. lengre vest. Landskapet er i hovedsak småkupert, med koller og til dels med bratte fall, og skogdekket, delvis med tynt løsmassedekke. Kun mellom Stokke og Bamble og ved Vestre Rosland finnes det større sammenhengende områder med god og svært god jordbrukskvalitet (sand og leire). Avsetningene her er havavleiringer fra postglasial tid (NGU, http://geo.ngu.no/kart/losmasse/ ). Området som omfattes av tiltaket samt nærliggende områder er rike på kulturminner helt tilbake til preboreal tid og opp til middelalder moderne tid (Meyer 2008, Demuth 2010, Olsen 2012). Det er imidlertid gjennomført få arkeologiske utgravninger i området, med unntak av en seinmesolittisk boplass ved Rugtvedt som ble undersøkt i 1993 (Odgaard 1993). Telemarks steinalder har med ulike perspektiver blitt behandlet i flere arbeider (Mikkelsen 1989, Amundsen 2000, Glørstad 2005) og i forvaltningsprosjekter (f.eks. Persson (red.) 2013). Figur 1 Utgravningsprosjektet E-18 Rugtvedt-Dørdal sine delområder. Kart: Gjermund Steinskog, KHM. 5.1 LOKAL TOPOGRAFI Hegna vest 4 lå mellom 54 og 57 moh. og er dermed den lavestliggende av de fire lokalitetene i delområdet (figur 2 og 3). Den lå på en svakt sørøsthellende flate, ca. 25 8

meter sør for Hegna vest 3, og det er flere registrerte steinalderlokaliteter (ID 145403 og ID 145407) like sørøst for flaten. Lokaliteten var avgrenset av bergknauser og stigende terreng mot nord. Mot vest og øst var flaten avgrenset av berg, og i sør var flaten delvis åpen og delvis avgrenset av berg (figur 4). Undergrunnen på Hegna vest 4 skilte seg fra de øvrige lokalitetene på Hegna vest. Den besto av grusholdig sand med stein og var stedvis fuktig. Det var et jevnt vannsig gjennom lokaliteten, fra den øvre delen i nordvest til den lavere delen i sørøst, hvor den samtidige stranden har ligget. Podsolprofilet var ikke like godt utviklet som på de andre lokalitetene på Hegna vest, og det var stedvis mer antydning til brunjorddannelse særlig på den sørlige og fuktige delen (figur 5). Torvdybden varierte mellom 5 og 10 cm. 9

Figur 2 Lokaltopografi og plasseringen av lokaliteten Hegna vest 4 i relasjon til de øvrige lokalitetene på Hegna vest. 10

Figur 3 Beliggenheten til Hegna vest 4 med et havnivå 55 m over dagens. Da lokaliteten var strandbundet i første halvdel av mellommesolitikum, lå lokaliteten i en vik ved innløpet til en mindre bukt på ytterkysten. 11

Figur 4 Figuren viser lokaltopografiske trekk (øverst) og undersøkt areal og utgravde lag (under). Meterruter fra den innledende undersøkelsen er uthevet. 12

Figur 5. Øverst: Hegna vest 4 slik den framsto før maskinell avtorving, mot nordvest. Nederst: lokaliteten under maskinell avtorving og utgravning. 6 PRAKTISK GJENNOMFØRING AV UTGRAVNINGSPROSJEKTET 6.1 PROBLEMSTILLINGER PRIORITERINGER Med utgangspunkt i eksisterende kunnskapsstatus ønsker KHM å fokusere bruken av kystsonen på mikro- og makronivå gjennom følgende overordnete problemstillinger: 1. Lokaliteter i kystsonen: funksjonell, sosial og økonomisk dynamikk og mangfold - Kystnære eller strandbundne lokaliteter: Forskjellige funksjoner og samfunnsmessig betydning (sosial, økonomisk, kommunikativ, kosmologisk, tafonomisk) 13

- Sammenheng mellom menneskelige aktiviteter og steder (forskjellige former av romslig organisasjon, aktiviteter og avfallshåndtering) 2. Mennesker og kystsonen: variasjon og kontinuitet - Kystsonens bruk: Samtidig variasjon og diakron utvikling - Kystmiljøets utvikling og utnyttelse, spesielt i forhold til ressurser og råstoffutnyttelse Utforskingen av disse problemstillingene vil være med til å belyse de lange linjene i Sørøst-Norge i forhistorisk tid (Schülke og Lønaas 2013:11). 6.1.1 PROBLEMSTILLINGER HEGNA VEST 4 I utgangspunktet framsto Hegna vest 4 ganske lik Hegna vest 3 når det gjaldt beliggenhet, funnmengde og inventar. Lokaliteten var derfor lavt prioritert for undersøkelse. En viktig problemstilling var imidlertid å undersøke forholdet mellom lokalitetene og vurdere om det var mulig å identifisere forskjeller mellom dem. Hva kan eventuelle små variasjoner innenfor samme teknologiske tradisjoner og bosetningsstrategier være et uttrykk for? 6.2 UTGRAVNINGSMETODE OG FORLØP Det ble gjort enkelte løsfunn under den maskinelle avtorvingen, som tidlig ga et inntrykk av de funnførende områdene på lokaliteten. Det ble deretter foretatt en begrenset innledende undersøkelse hvor det ble undersøkt to felter på 4 m 2 og tre enkeltliggende meterruter inndelt i kvadranter på 50 50 cm i ett 10 cm tykt lag (lag 1). Den sørvestlige kvadranten ble gravd i ytterligere to mekaniske lag for å avklare vertikal funnfordeling. Meterrutene ble plassert der hvor det var gjort løsfunn, men også i områder uten funn. Formålet med den innledende undersøkelsen var å fremskaffe informasjon om funnmaterialets karakter, funndistribusjon og funnmengde. Det ble gjort funn av mellommesolittisk materiale, og lokaliteten hadde likhetstrekk med den høyereliggende Hegna vest 3, men det littiske materialet virket imidlertid å være mer fragmentert. En videre undersøkelse ble derfor nedprioritert i påvente av at undersøkelsene av de andre lokalitetene på Hegna vest ble ferdigstilt. Da undersøkelsen ble igangsatt, ble de mindre feltene fra den innledende undersøkelsen utvidet med 1 1 meterruter i ett 10 cm tykt lag. Det ble prioritert å kartlegge den horisontale funnspredningen på lokaliteten, og det ble bare gravd i lag 2 på steder med høy funnfrekvens. Det ble påvist funn over store deler av lokalitetsflaten, og de undersøkte konsentrasjonene er ikke blitt avgrenset av funntomme ruter. Funnfrekvensen var høy sentralt i funnkonsentrasjonene (opptil 351 funn), men den avtok raskt i ytterkantene. En funnmengde på mindre enn 30 funn per lag ble ansett som en tilfredsstillende avgrensning, men på grunn av tidspress ble ikke dette gjennomført konsekvent. Undersøkelsen gir trolig et godt inntrykk av den horisontale funndistribusjonen på Hegna vest 4. Ingen strukturer ble påvist verken under den konvensjonelle undersøkelsen eller den avsluttende flateavdekkingen. 14

6.3 KILDEKRITISKE PROBLEMER Den steinholdige og til dels fuktige undergrunnen gjorde det vanskelig å identifisere strukturer. Vannsiget gjennom lokaliteten har antakelig bidratt til å vaske ut eventuelle fyllskifter i undergrunnen, og fraværet av strukturer kan skyldes bevaringsmessige forhold. 7 UTGRAVNINGSRESULTATER 7.1 FUNNMATERIALE Funnmaterialet fra Hegna vest 4 består av 8563 littiske funn, hvorav 8518 flint (99,5 %), 31 bergkrystall (0,4 %), 4 kvarts, 7 kvartsitt, 2 bergart og 1 skifer (tabell 2). Type Variant Flint Bergkrystall Kvarts Skifer Kvartsitt Bergart Antall Prosent Ubearbeidet 38 1 2 41 0,5 Makroavslag Bipolart 1 1 0,0 Skraper 1 1 0,0 Retusjert 1 1 0,0 Ubearbeidet 1051 3 3 1057 12,3 Avslag Hengsel 1 1 0,0 Bipolart 125 125 1,5 Retusjert 7 7 0,1 Ubearbeidet 2604 11 1 1 2617 30,6 Bor 1 1 0,0 Fragment Skraper 3 3 0,0 Slipt 1 1 0,0 Retusjert 33 33 0,4 Med slagbule 586 1 587 6,9 Splint Uten slagbule 2557 13 1 2571 30,0 Med retusj 3 3 0,0 Konisk 8 8 0,1 Kjerne Plattform- 12 1 13 0,2 Uregelmessig 3 3 0,0 Bipolar 45 1 46 0,5 Plattformavslag 32 32 0,4 Kjernefragment Sidefragment 10 10 0,1 Prepareringsavslag 93 93 1,1 Flekke Ubearbeidet 581 1 1 583 6,8 Med rygg 3 3 0,0 15

Bor 3 3 0,0 Kniv 4 4 0,0 Skraper 7 7 0,1 Retusjert 34 34 0,4 Ubearbeidet 617 3 620 7,2 Mikroflekke Med rygg 10 10 0,1 Bor 3 3 0,0 Retusjert 41 41 0,5 Total 8518 31 4 1 7 2 8563 100,0 Tabell 2 Funnmaterialet fra Hegna vest 4 7.1.1 KATALOGISERINGSSTRATEGIER For å sikre en enhetlig katalogisering ved E18 Rugtvedt-Dørdal er det utarbeidet en felles katalogiseringsstrategi og -mal. Malen bygger katalogiseringskategoriene til Vestfoldbaneprosjektet, som tar utgangspunkt i Helskog, Indrelid og Mikkelsens «Morfologisk klassifisering av slåtte steinartefakter» fra 1976, interne katalogiseringsdokumenter ved KHM (Matsumoto 2006), samt sedvaner fra tidligere større forvaltningsprosjekter (Melvold et al. 2014). På bakgrunn av erfaringer fra E18 Bommestad-Sky og Vestfoldbaneprosjektet, har E18 Rugvedt-Dørdal foretatt enkelte endringer av malen samt hvordan selve katalogiseringen skulle gjennomføres. Det var ønskelig at katalogiseringen skulle tilpasses den enkelte lokalitet, samtidig som sammenlignbarheten mellom de ulike lokalitetene ble ivaretatt. På flere lokaliteter ved de to overnevnte prosjektene ble det gjennomført en såkalt utvidet katalogisering. Ved en utvidet katalogisering heves dokumentasjonsnivået for å ta større hensyn til teknologiske aspekter ved funnmaterialet. Et teknologisk fokus kan gi økt informasjon om råstoffstrategier, reduksjonssekvenser og romlig organisering innad på en lokalitet (se Melvold og Persson in press; Solheim og Damlien 2013). I det følgende presenteres kategoriene som ligger til grunn for den utvidete katalogiseringen: 1. Råstoff og inndeling av flinttyper For å øke sammenlignbarheten mellom lokalitetene innad på prosjektet, er det utarbeidet en overordnet flinttypeinndeling. En overordnet flinttypeinndeling muliggjør synkrone og diakrone studier av råstoffstrategier. Inndelingen er basert på visuelle karakteristikker som tekstur, farge og glans/matthet. Flinten deles i fire hovedkategorier: fin flint (1), matt, fin flint (2), matt, grov flint (3) og ubestemt/usikker (4). De fire hovedgruppene er inndelt i undergrupper: Fin flint: senon (S), danien (D) og bryozo (B); Matt, fin flint: danien (D) og bryozo (D); Matt, grov flint: danien (D) og bryozo (B); Ubestemt: Brent, patinert (P) og ubestemt (U). Hoved- og undergruppene er felles for alle lokaliteter. Undergruppene kan videre inndeles varianter, og gis nummer fortløpende. En matt, fin gråmelert danienflint vil eksempelvis bli betegnet 2D1 (hovedgruppe 2, undergruppe D, variant 1). Denne koden føres i «spes.materiale» i Steinalderbasen. En lignende inndeling bør også gjelde bergartsmaterialet, og de de ulike typene føres i «spes.materiale». 16

2. Primære og sekundære avslag Primære og sekundære avslag stammer fra den innledende formgivningen av en flintknoll. Primære avslag er de første avslagene som er slått av og er helt dekket av cortex, mens sekundære avslag har ett avspaltningsarr og er delvis dekket av cortex. Dersom en hel knoll er innledende formgitt og redusert på en lokalitet skal det i teorien finnes cortex på omkring 60-90 % av avfallsmaterialet (Eigeland 2013). Primære og sekundære avslag føres i «variant» eller under «beskrivelse». 3. Størrelse Størrelsen på avslag kan si noen om størrelsen på knoller/emner, utnyttelsesgrad, lengden på produksjonssekvenser. Som hovedregel skilles makroavslag (> 4 cm) ut. Dersom det er aktuelt kan alle avslag måles og mål føres i «største mål». Alternativt kan man legge inn avslag med 1 cm nøyaktighet, slik at avslag mellom 1 til 2 cm er oppført med 2 cm som største mål, avslag mellom 2,1 til 3 cm er oppført med 3 cm som største mål og så videre. 4. Diagnostiske avslag Ulike diagnostiske avslag som hengselavslag, bipolare avslag, flekkelignende avslag, bikonvekse avslag, vingeavslag og splittede avslag kan skilles ut, og disse føres i «variant»-feltet. Diagnostiske avslag knyttet til kjernepreparering legges inn som «kjerne-kjernefragment-avslagstype». Eggoppskjerpingsavslag fra økser legges inn som «øks-eggoppskjerpingsavslag». 5. Flekkematerialet Breddemål legges inn alle flekker, mens lengde måles i utgangspunktet kun på hele flekker. Flekkefragmenter kan måles dersom det er aktuelt, for eksempel ved mistanke om en bevisst seksjonering (Sjöström & Nilson 2009). Grad av regelmessighet/parallellitet bør bemerkes, og kan føres under «beskrivelse». Følgende fragmenteringskategorier gjelder: proksimalfragment, midtfragment/medial, distalfragment, flekke uten proksimal og flekke uten distal. De to sistnevnte føres under «beskrivelse». I forkant av katalogiseringen ble det holdt strategimøter for hver lokalitet for å vurdere hvordan katalogiseringen skulle organiseres og nivået på dokumentasjonen. Dokumentasjonsgraden måtte nødvendigvis justeres fra lokalitet til lokalitet, avhengig av problemstillinger, funnmengde og potensialet i funnmaterialet. Når det gjelder selve gjennomføringen av katalogiseringen så har E18 Bommestad-Sky hatt gode erfaringer med å katalogisere etter konsentrasjoner, situasjoner eller andre romlige aspekter, og E18 Rugtvedt-Dørdal har også benyttet dette utgangspunktet når det har fungert for den enkelte lokalitets karakter. Det har vært viktig for oss å legge opp individuelle framgangsmåter og strategier slik at den enkelte lokalitets egenart framheves innenfor en felles ramme og forståelse. 17

7.2 RÅSTOFF 7.2.1 FLINT Flint dominerer og omfatter 99,5 % av alle funn. 98,4 % av flinten er primærtilvirket, og 1,6 % er sekundærbearbeidet. Det er skilt ut 13 flinttyper samt brent (4B), patinert (4P) og ukjent flint (4U). En stor andel av flintmaterialet er brent (30 %) og patinert (30 %). Det gjør det vanskelig å si noe sikkert om romlig organisering basert på utbredelsen av de ulike flinttypene, men det er mulig å anslå tendenser med hensyn til kvalitet og tilgang på råstoff (tabell 3). Flinttypene er ikke jevnt fordelt mellom fine (11 %) og matte, fine typer (29 %). Patinerings- og brenningsgraden gjør det vanskelig å si noe om tilgangen på fin flint, men det kan virke som menneskene på Hegna vest 4 ikke hadde like stor tilgang på flint av finere typer som på de andre lokalitetene på Hegna vest. Innslaget av avrundet og erodert cortex tyder på at flinten som er brukt på lokaliteten, er strandflint. Av flintmaterialet har 15 % rest etter cortex på overflaten. Totalt sett er ikke denne andelen stor, men kan likevel indikere at en form for primærreduksjon har forekommet på stedet, sannsynligvis som bruk av små, lokale flintknoller. Til sammen er det funnet 48 primære og sekundære avslag, og flinttypene 2D1/2D2/1S1 har 7 9 avslag hver, noe som kan bety at det eksisterte kjerner av disse råstoffene som ble redusert primært på lokaliteten. For øvrig understøtter lite cortex og få primære og sekundære avslag at mesteparten av flinten på Hegna vest 4 ble brakt til lokaliteten i tilhugget eller ferdigpreparert tilstand. Hovedtype, flint Undertype Variant/beskrivelse Antall Fin flint (1) Matt, fin flint (2) Ubestemt/usikker (4) Senon (1S) Danien (2D) 1S1. Mørk/brun, fin flint med lyse sjatteringer/prikker (også mindre grålige partier), overgang til lys brun farge for særlig tynne artefakter. 1S4. Homogen fin brun/grå med lysere partier (melert) og enkeltvis mørke striper. Prosent, cortex 479 32,9 5,6 14 28 0,2 Bryozo 1B2. Lys gråbrun flint med fossiler (bryozo). 57 25 0,7 1D1. Gråmelert, lys grå og mørk grå, relativt tett, ikke 361 18,3 4,2 spesielt gjennomsiktig flint. Danien (1D) 1D4. Homogen, fin lys til lysebrun/brun flint. 9 11 0,1 1D5. Homogen grå med enkelte hvite spetter. 1 0 0 Bryozo (2B) 2B1. Gråbrun, tett flint med fossiler (bryozo). 171 29 2 2D1. Grå/blåmelert, lys grå flint. 1357 15,8 15,9 2D2. Grå, homogen flint. 647 10,3 7,6 2D3.? 39 15,4 0,4 Brent (B) Patinert (P) Usikker/ukjent (U) 2D4. Gråmelert, mørk grå flint. 172 23,2 2 Prosent 2D5. Uklar, gråbrun flint. 51 21,5 0,6 4B 2578 10 30,2 4P 4U 2535 16,3 29,8 52 19,2 0,6 Tabell 3 Flinttypene på Hegna vest 4 18

7.2.2 ANDRE RÅSTOFF Andre råstoff utgjør 0,5 % av funnmengden (tabell 2). I tillegg til den rene bergkrystallen (31) finnes det andre kryptokrystallinske råstoff som kvarts (4) og et lite antall finkornet kvartsitt (7). Trolig tilhører bergkrystall og kvarts den samme reduksjonssekvensen siden bergkrystall ofte vokser ut av klaser av kvarts. Det er kun registrert én flekke av bergkrystall, men det er sannsynlig at flere flekker og mikroflekker ble produsert av råstoffet selv om de ikke ble funnet under utgravningen. Av finkornet kvartsitt er det funnet én plattformkjerne. Dette er en liten, strandrullet knoll som er blitt testet med to slag og deretter forkastet, sannsynligvis fordi kvartsitten ikke ble ansett som god nok for videre bruk. Utover det er det dokumentert to typer finkornet kvartsitt som er benyttet til mikroflekkeproduksjon. Én av typene er hvit, og den andre er grønn. Sistnevnte variant minner mye om lærdalskvartsitt (Johansen 1978). Bergkrystall og kvartsitt må regnes som eksotiske innslag på lokaliteten og ble antageligvis importert enten som ferdigpreparerte kjerner eller som enkeltflekker/mikroflekker. I tillegg er det funnet to avslag av bergart. Avslagene, hvorav ett er sekundært og det andre har mye cortex, består av en tilsynelatende porøs, vulkansk bergart. De kan stamme fra testing av råstoff i forbindelse med økseproduksjon. Et fragment av skifer i tre deler er slipt. Det er usikkert hvilken funksjon det har hatt. 7.3 TYPOLOGI OG TEKNOLOGI 7.3.1 SKRAPERE, BOR OG ANNET SEKUNDÆRBEARBEIDET MATERIALE Det sekundærbearbeidede materialet fra Hegna vest 4 utgjør 1,6 % av flintmaterialet. Det er skilt ut 11 skrapere, 7 bor, 4 kniver, 34 retusjerte flekker, 41 retusjerte mikroflekker samt 8 avslag, 33 fragmenter og 3 splinter med ulik retusj. Majoriteten av skraperne er laget av flekker, men skrapere på avslag og fragmenter forekommer også. De foreligger i ulike flinttyper. Alle har en steil, konveks retusj (Helskog mfl. 1976: 34), og størrelsen varierer fra 2,0 til 5,1 cm. Borene har retusjerte sidekanter som møtes i en spiss (Helskog mfl. 1976: 28, fig. 23). De er tilvirket av ulike flinttyper og varierer i størrelse (2,2 6,6 cm) og utforming. Tre av borene er laget på flekker/mikroflekker med rygg. Det største eksemplaret er laget på en kraftig ryggflekke (2D1) og har et trekantet tverrsnitt med retusjerte sidekanter. Det er mulig at redskapet har hatt flere bruksfunksjoner. Alle knivene er laget på hele eller tilnærmet hele flekker av ulike flinttyper. Disse har retusjerte sidekanter og kraftige bruksskader. Den store mengden med fragmenterte flekker og mikroflekker med og uten retusj kan trolig settes i sammenheng med bruken av sammensatte redskaper, der disse har inngått som utskiftbare egger (Bjerck 2008d: 88; Mansrud 2013: 77 78). Det er ikke skilt ut typesikre skjevtrekantmikrolitter på Hegna vest 4. Selv om man ikke kan utelukke at det finnes fragmenterte mikrolitter i det retusjerte mikroflekkematerialet, er fraværet likevel 19

påfallende sammenlignet med de øvrige lokalitetene på Hegna vest. I likhet med Hegna vest 3 er mange av mikroflekkene retusjert på ventralsiden, såkalt invers retusj. Noen er delvis retusjert, mens andre har retusjerte sidekanter som danner en spiss i proksimalenden. Lignende redskaper er observert på flere lokaliteter fra samme periode (Eggen 2014: 163, 167, fig. 8.6 c g; Fossum 2014b: 182). 7.3.2 KJERNEMATERIALET Det er blitt funnet 68 kjerner og 135 kjernefragmenter. Det er registrert åtte koniske kjerner som knytter materialet til det mellommesolittiske konseptet for flekke- og mikroflekkeproduksjon (f.eks. Sørensen mfl. 2013). Av de åtte kjernene har fem kjerner fasettert plattform, og syv har en entydig vinkel på 90º mellom plattformkant og kjernefront. Hovedsakelig består de koniske kjernene av flint av fin type. Videre er seks koniske kjerner definert som oppbrukt, mens to er forkastet. Én av disse er sannsynligvis kassert på grunn av råstoffkvalitet. Samtidig er én av de koniske kjernene slått bipolart i siste bruksfase. Seks av de koniske kjernene har en bakside som er dekket av cortex. Det kan bety at kjernene var festet i en holdemekanisme ved reduksjon. En liten, brent konisk kjerne er imidlertid slått rundt hele omkretsen. Det er få feil på kjernefronten, og de koniske kjernene synes generelt å ha blitt håndtert av huggere på et høyt teknisk nivå. De tolv klassifiserte plattformkjernene fordeler seg på tre grupper. Den ene gruppen består av tre knoller som enten ble testet og kassert (1 stk.) eller forkastet tidlig i prosessen på grunn av manglende potensial for videre reduksjon (2 stk.). Knollene vitner trolig om bruk av lokal flint av varierende kvalitet fra lokalitetens nærmiljø. Den andre gruppen plattformkjerner består av kjerner som mest sannsynlig tilhører det koniske konseptet, men som mangler enkelte diagnostiske trekk. Én av disse er en knoll som kan ha blitt testet med tanke på å kunne være emnet til en konisk kjerne. I øvrig er det fem plattformkjerner som kan ha vært koniske kjerner på et tidligere tidspunkt, men som er opphugd eller omformet og dermed er definert som oppbrukte kjerner. En liten knoll med negativer etter mikroflekker og fasettert plattform synes også å være et supplement til det koniske konseptet (Eigeland 2015). Totalt har halvparten av plattformkjernene fasetterte plattformer, noe som peker mot den rådende tradisjonen for kjernetildanning i perioden (f.eks. Sørensen mfl. 2013; Damlien 2014). Den siste gruppen plattformkjerner omfatter to avslag, hvor ventralsiden er brukt som plattform for produksjon av avslag. I nøstvetfasen var det vanlig å tildanne håndtakskjerner på store avslag. Disse avslagene ble tilhugget slik at de fikk en smal og avlang form, før mikroflekkeproduksjonen tok til (Helskog mfl. 1976; Eigeland 2015). De to plattformkjernene på Hegna vest 4 er ikke av denne typen. Den minste av de to plattformkjernene (7 gram) har fått slått av mikroflekkelignende avslag rundt litt over halve omkretsen. Det største avslaget (109 gram) har imidlertid kun fjernet to halvstore, cortexdekkete avslag og kan ha vært brukt som et slags redskap. Begge kjernene regnes som forkastet med potensial for videre reduksjon, men er atypiske for lokaliteten. Det er klassifisert 45 bipolare kjerner på Hegna vest 4. Kategorien er ikke en enhetlig gruppe, men regulære bipolare kjerner (36) dominerer over irregulære (9). Flertallet av kjernene er definert som oppbrukte (39), mens resten er forkastet. 76 % av kjernene veier 20

1 2 gram og har en beskjeden størrelse. Ut fra kjernematerialet er det vanskelig å si hva de bipolare kjernene på Hegna vest 4 representerer. Én bipolar kjerne kan være rest etter en opphugd konisk kjerne, men det finnes også enkelte avslag som er slått bipolart som tilsynelatende ikke har noe med opphugging av koniske kjerner å gjøre. Videre har 33 % av de bipolare kjernene rest etter cortex. På Hegna vest 3 hadde til sammenligning kun 5 % av de bipolare kjernene rest etter cortex. Det kan bety at bipolar teknikk i større grad var utnyttet på Hegna vest 4 for å åpne/hugge opp mindre flintknoller. Tre kjerner er definert som uregelmessige fordi det er vanskelig å tolke intensjon i huggingen. Én av kjernene, hvorfra noen få, små avslag er fjernet langs én sidekant, kan være et forsøk på å lage en rygg. Tolkningen er likevel såpass usikker at kjernen havner i den uregelmessige kategorien. De to øvrige kjernene kan ha vært håndtert av mindre erfarne huggere. 7.3.3 FLEKKEMATERIALET Det ubearbeidete flekkematerialet utgjør 14 % av funnmengden og fordeler seg som makroflekker (10 %), smalflekker (38 %) og mikroflekker (52 %). Bredden varierer mellom 0,3 og 2,9 cm, og lengden på de hele flekkene strekker seg fra 0,9 til 5,2 cm. Selv om det finnes brede flekker på Hegna vest 4, som vitner om tilgang på relativt store kjerner for flekkeproduksjon, er inntrykket likevel at de mindre kjernene har dominert. 10 % makroflekker er den laveste prosentandelen dokumentert på de mellommesolittiske lokalitetene i E18-prosjektet som helhet (Eigeland 2016). Fragmenteringsgraden kan inneholde informasjon om hvor intensivt flekkematerialet har vært brukt, og hva det eventuelt var anvendt til. I tabell 4 er kun korte proksimal- og distalfragmenter inkludert. Flekker og mikroflekker som mangler proksimal- og distalende, altså tilnærmet hele flekker, er holdt utenfor, totalt 190 eksemplarer. Det betyr at antallet hele og tilnærmet hele flekker er noe høyere enn tabell 3 indikerer. Fragmenteringsgraden er generelt høyere for flekkene/smalflekkene enn for mikroflekkene, noe som sannsynligvis skyldes at flekkene ble knekt for å framskaffe mindre deler for spesifikk bruk (f.eks. Sjøström og Nilsson 2009: 793; Kankaanpää og Rankama 2011: 49 51). Den høye andelen midtfragment er et diagnostisk trekk for mellommesolittiske lokaliteter (Solheim 2013c: 268; Eigeland 2016). Basert på flekkematerialet kan flekketeknologi på lokaliteten tolkes som det koniske flekkekonseptet med kombinert flekke-, smalflekke- og mikroflekkeproduksjon på kjerner som gradvis reduseres i størrelse. Plattformvinkelen og kjernen vedlikeholdes gjennom stadig plattformfornying ved plattformavslag og preparering og fasettering av plattform. Det er funnet 32 plattformavslag og 93 prepareringsavslag som vitner om denne praksisen. Retusjerte og bearbeidete flekker/mikroflekker dominerer over avslag og fragmenter, og flekkeproduksjon er den dominerende teknologien. Utgangspunktet for blokker og størrelsen på kjerner kan imidlertid ha variert, og overvekten av smalflekker og mikroflekker kan bety at mindre kjerner var mest vanlige. Dette kan ha med både produksjonstrinn og råstofftilgang å gjøre. Det er identifisert én mikroflekkekjerne som er laget på en liten, lokal flintknoll, og som fungerer som et slags supplement til det koniske 21

konseptet. Denne strategien er funnet på en annen lokalitet som er teknologisk datert til mellommesolitikum, og kan vise til begrenset råstofftilgang (Eigeland 2015). Det er funnet enkelte primære og sekundære flekker/mikroflekker i materialet (31), som kan indikere at små, lokale knoller ble tilhugget på stedet. De fleste flekkekjernene ble imidlertid medbrakt til lokaliteten i utformet og/eller ferdigpreparert tilstand. Angående teknikk er det tydelige innslag av indirekte teknikk og trykkteknikk, men til sammenligning med enkelte av de andre lokalitetene i prosjektet synes det å være en høyere andel uregelmessige flekker/mikroflekker (Eigeland 2016). I flekkematerialet er det en større andel flekker med én rygg (54 %) enn med to rygger (42 %), noe som ikke er uvanlig å finne på mellommesolittiske lokaliteter (Eigeland 2016). Det høye antallet flekker med én rygg kan være et tegn på korte og ufullstendige reduksjonssekvenser, mens andelen flekker med to og tre rygger (3 %) viser til lengre, sammenhengende produksjonssekvenser. Retusjerte Ubearbeidete flekker Retusjerte flekker Ubearbeidete mikroflekker mikroflekker Gjenstandsdel Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Hele 21 3,9 0 0 40 8,2 1 4,5 Proksimal 165 30,8 10 43,5 118 24,2 3 13,6 Midtfragment 276 51,5 13 56,5 199 40,9 9 41 Distal 72 13,9 2 8,7 130 26,7 9 41 Total 534 100 23 100 487 100 22 100 Tabell 4 Tabellen viser fragmenteringsgraden i flekkematerialet fra Hegna vest 4. Lange proksimal- og distalfragmenter, altså flekker som mangler proksimal- og distalende, er ikke inkludert i tabellen. Årsaken til dette er at disse to kategoriene mangler i KHMs database, og de er ikke skilt ut som egne gjenstandsdeler slik som hel, proksimal, midtfragment og distal er. Dette vil si at antallet hele eller tilnærmet hele flekker og mikroflekker er større enn det som fremgår av tabellen. 7.3.4 AVFALLSMATERIALET Primærtilvirket flint utgjør 98,4 % av det totale flintmaterialet. På grunn av andelen patinering og brenning er det ikke mulig å diskutere avfallsmaterialet med tanke på romlig fordeling av de 13 dokumenterte flinttypene. Kjerne- og flekkematerialet viser imidlertid at alle flinttypene er representert i forbindelse med flekke- og mikroflekkeproduksjon fra koniske kjerner. Det har vært gjennomført flere individuelle huggesekvenser på Hegna vest 4, både i ulike flinttyper og innenfor enkelte typer som har hatt flere kjerner. Fragmentering kan si noe om hvilke prosesser et avfallsmateriale har gjennomgått. Andelen fragmenter (fragment + splint uten slagbule) er 60 %, og fragmenteringen er større enn den som ble dokumentert på for eksempel Hegna vest 3, som har omtrent lik funnmengde og like høy grad av brent materiale. Selv om en stor del av fragmenteringen 22

trolig skyldes brenning også på Hegna vest 4, kan den også være resultatet av andre årsaker. Eksempelvis er det klassifisert 126 bipolare avslag som ganske sikkert stammer fra bruk av bipolar teknikk. Teknikken er åpenbart mer utbredt her enn på Hegna vest 3, og fragmenteringen i materialet kan derfor også forklares i lys av anvendt teknikk. En annen forklaringsramme for fragmentering er at flint av varierende kvalitet er benyttet. En stor knoll er også fragmentert på grunn av frost. Størrelsen på avslag kan si noe om både trinn i produksjon, flinttilgang og mulig økonomisering med råstoff. På Hegna vest 4 er flertallet av avslagene rundt 2 cm (85 %), mens 3 % er 4 cm eller større. Dette støtter tanken om at formgivning av større blokker og grovtilhugging ikke har foregått på lokaliteten. Flere kjerner kan også ha hatt en relativt liten størrelse i utgangspunktet. Generelt kan man si at små avslag kan være et tegn på en forholdsvis økonomisk utnyttelse av flinten, og menneskene på Hegna vest 4 kan ha hatt tilgang på mindre flint enn andre lokaliteter i prosjektet. 8 NATURVITENSKAP OG DATERINGER 8.1 STRANDLINJE Det foreligger ingen C14-dateringer fra Hegna vest 4, og den er datert ut fra sin beliggenhet over havet, 54 57 moh. Strandlinjekurven gir en bakre datering til ca. 7900 f.kr. (Sørensen mfl. 2015) og en eldst mulig bruksfase mellom 7900 og 7500 f.kr. 8.2 TYPOLOGI I likhet med de øvrige lokalitetene fra Hegna vest har Hegna vest 4 et karakteristisk mellommesolittisk materiale kjennetegnet av flekkeproduksjon på koniske kjerner (Ballin 1999; Jaksland 2001; Solheim 2013c). I motsetning til de andre lokalitetene er det ikke gjort funn av skjevtrekantmikrolitter her. Selv om skjevtrekantene tillegges stor vekt i kronologiske diskusjoner, utgjør de ofte en svært liten andel av den totale funnmengden på lokaliteter (Damlien 2010: 252; Mansrud 2013a: 76). På Hegna vest 1, 2 og 3 utgjør de henholdsvis 0,3 %, 0,2 % og 0,2 % av den totale funnmengden, og en tilsvarende mengde er dokumentert på flere andre mellommesolittiske lokaliteter i regionen (Solheim og Damlien 2013; Melvold og Persson 2014). Skjevtrekantmikrolittene opptrer regelmessig, om enn i et begrenset omfang, i første halvdel av mellommesolitikum, og det er antatt at de forsvinner ut av det mellommesolittiske funnmaterialet i løpet av den siste halvdelen av mellommesolitikum, fra ca. 7000 f.kr. (Mansrud 2013a: 73). Strandlinjedateringen til Hegna vest 4 tilsier en datering til første halvdel av mellommesolitikum, og lokaliteten er dermed samtidig med flere av lokalitetene fra E18 Bommestad Sky og Vestfoldbaneprosjektet. Videre er det funnet flere skjevtrekantmikrolitter på den yngre Hegna øst 5, datert til 7500 7100 f.kr. Det er derfor sannsynlig at fraværet av skjevtrekantmikrolitter på Hegna vest 4 skyldes lokalitetens funksjon og ikke kronologiske forhold. 23

9 FUNNSPREDNING OG AKTIVITETSOMRÅDER Hele flaten på Hegna vest 4 er funnførende, men to områder skiller seg ut med høyere funnfrekvens (figur 6). De to konsentrasjonene er relativt like i antall funn og funnsammensetning. Funnmaterialet viser at det har foregått flere aktiviteter, som flekkeproduksjon, redskapstilvirkning og bruk av forskjellige redskaper, i begge konsentrasjonene. Det er sammenfall i spredning av mikroavfall, kjerneprepareringsavfall, flekker og sekundærbearbeidete artefakter, og det er ingen tydelig romlig organisering innad eller mellom de to konsentrasjonene (figur 7, 8). Konsentrasjonene kan være samtidige eller stamme fra ulike opphold av grupper med samme teknologiske redskapstradisjon. Spredningsmønsteret på Hegna vest 4 gir et inntrykk av intensiv aktivitet eller rydding/dumping av avfallsmateriale i utkanten av boplassflaten. Som nevnt vanskeliggjør graden av brent og patinert flint muligheten til å definere sikre, individuelle og adskilte huggesekvenser og aktivitetsområder basert på flinttyper. Fordelingen av funnmaterialet kan likevel si noe generelt om lengden på og innholdet i produksjonssekvensene. De første innledende trinnene i formgivningen av knoll/kjerne mangler for flere av de fineste flinttypene, men utover det finnes de øvrige trinnene i produksjonssekvensene fram til kassering av oppbrukte kjerner, redskapstilvirking og bruk av redskaper på lokaliteten. Slike sammenhengende produksjonssekvenser kan tilhøre ett eller flere opphold av en viss varighet. Andre lokaliteter fra samme periode har tegn på stor grad av mobilitet ved at mange kjerner er ført ut av lokaliteten og produksjonssekvenser er korte og flere enkeltredskaper er importert (Koxvold 2013a; Eigeland 2015). 24

Figur 6 Den generelle funnspredningen på Hegna vest 4. Figur 7 Fordelingen av kjernematerialet på Hegna vest 4. 25

Figur 8 Øverst: fordelingen av sekundærbearbeidet materiale på Hegna vest 4. Nederst: fordelingen av flekker og mikroflekker. 26

10 VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON I mellommesolitikum har Hegna vest 4 ligget i en større bukt på ytterkysten. Med plassering i en liten vik med en smal havn innaskjærs har lokaliteten hatt en beskyttet beliggenhet. I et slikt landskap framstår ikke lokaliteten som del av en «trafikkert» gjennomfartsåre eller en naturlig møteplass i terrenget. Avstanden til et åpnere landskapsrom med ulike sjøveier er imidlertid kort (jf. figur 3). Hegna vest 4 har likhetstrekk med andre samtidige lokaliteter hva angår funninventar og funnspredningsmønster (jf. Hegna vest 3). Det er det koniske konseptet for flekkeproduksjon som er det dominerende teknologiske konseptet, og dette har til en viss grad også styrt de overordnede råstoffstrategiene. Som på andre mellommesolittiske lokaliteter er det en tendens til import av tilhuggete knoller og ferdigpreparerte kjerner som kvalitetsmessig vil garantere flekkeproduksjon, og det er lite sløsing med flint. De fleste kasserte kjernene er oppbrukte. Gangen i huggesekvensene viser også at alle trinnene bortsett fra den innledende reduksjonen av knoller er representert for flertallet av flinttypene, noe som gir oppholdet på Hegna vest 4 et relativt stasjonært preg. Menneskene kan ha søkt tilhold her over en viss tid innenfor en ellers mobil livsstil. Et sammenblandet funnspredningsmønster i de to konsentrasjonene kan kanskje tyde på mer enn flyktige og korte opphold. Det er imidlertid enkelte små nyanser og tendenser som skiller Hegna vest 4 fra de øvrige mellommesolittiske lokalitetene på Hegna vest. Hegna vest 4 ligger lavere i landskapet og har trolig en yngre datering. Funngjennomgangen og observasjoner av tekniske trekk i materialet viser at det er større fragmentering, mer bruk av bipolar teknikk trolig i forbindelse med bruk av små, lokale flintknoller og generelt mer utnyttelse av lokal strandflint. Kvaliteten på flinten skiller seg også fra det som er dokumentert på andre lokaliteter, og tilsynelatende er det mye mindre av de finere typene på Hegna vest 4. Bruk av flint med lavere huggekvalitet har gitt utslag i en litt mer uregelmessig flekkeproduksjon, og menneskene har til tider avveket fra det tradisjonelle konseptet for kombinert flekke- og mikroflekkeproduksjon ved å tilpasse seg mindre knoller. Disse små tendensene som er sporet i teknologi og råstoffbruk, kan vitne om større områdetilknytning i slutten av fasen (Solheim 2013e: 303) og bedre tilpasning til lokale råstoffomstendigheter. 11 LITTERATUR LITTERATURLISTE E18 RUGTVEDT-DØRDAL Agisoft.com 2015. http://www.agisoft.com/. Besøkt 03.12.2015. Alsaker, S. 1987. Bømlo, steinalderens råstoffsentrum på Sørvestlandet. Arkeologiske avhandlinger 4 Bergen: Historisk museum, Universitet i Bergen. Amundsen, Ø. 2000. Neolitikum i Agder og Telemark: En komparativ analyse av keramikk og flintøkser. Upublisert hovedfagsoppgave. Institutt for arkeologi, kunsthistorie og konservering, Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo. Amundsen, Ø., Knutsen, S., Mjærum, A. og G. Reitan 2006. «Nøkleby i Ski, Akershus en tidligneolittisk jordbruksboplass?» Primitive tider 9: 85 96. 27

Amundsen, T. 2012. «Pauler 3. Boplass fra tidligmesolitikum». I Jaksland, L. (red.) E18 Brunlanesprosjektet. Bind 2, Undersøkte lokaliteter fra tidligmesolitikum: 171 240. Oslo:, Universitetet i Oslo. (KHM Varia 80). Andersen, S.H. 1979. «Flate, skjælhuggede skiver af Brovst-type. Fremstillingsteknikken af de tidligste tværpile i Jylland». Kuml 1978: 77 98. Andersson, S. og J. Wigforss 2004. Senmesolitikum i Göteborgs- och Alingsåsområdena. Coast to Coast Books nr. 12. GOTARC serie C, Arkeologiske skrifter, nr. 58. Göteborg: Institutionen för arkeologi. Göteborgs universitet. Andrefsky, W. (red.) 2001. Lithic Debitage Analysis: Context Form Meaning. Salt Lake City: University of Utah Press. Antonsson, K. og H. Seppä 2007. «Holocene temperatures in Bohuslän, southwest Sweden. A quantitative reconstruction from fossil pollen data». Boreas 36: 400 410. Apel, J. 2002. «Självreflektion och rationalism en relationell fältarkeologi». Å. Berggren og M. Burström (red.) Reflexiv fältarkeologi? Återken av ett seminarium: 121 128. Malmö: Riksantikvarieämbetet. Malmö kulturmiljö. Arcini, C.A. 2015. Osteologisk analys av benmaterialet från Bamble kommune, Telemark fylke, Norge. E18 Rugtvedt-Dørdal, prosjekt 220191, saksnr. 2010/15462. Statens historiska museer. Artelius, T. 2000. Bortglömda föreställningar. Begravningsritual och begravningsplats i halländsk yngre järnålder. GOTARC Series B Gothenburg archaeological theses 15. Stockholm: Riksantikvarieämbetet. Askeladden.ra.no. 2015. http://www.riksantikvaren.no/veiledning/data-og-tjenester/askeladden. Besøkt 03.12.2015. Aubry, T., B. Bradley, M. Almeida, B. Walter, M.J. Neves, J. Pelegrin, M. Lenoir og M Tiffagom 2008. «Solutrean laurel leaf production at Maîtreaux: an experimental approach guided by techno-economic analysis». World Archaeology 40/1:48 66. Ballin, T. 1998. Oslofjordforbindelsen. Arkæologiske undersøgelser ved Drøbaksundet. Oslo: Universitetets oldsaksamling, Universitetet i Oslo, fornminneseksjonen. (UKM Varia 48). Ballin, T.B. 1999. «The Middle Mesolithic in Southern Norway». J. Boaz (red.) The Mesolithic of Central Scandinavia: 203 216. Universitetets oldsaksamlings skrifter. Ny rekke. Nr. 22. Oslo. Ballin, T.B. 2000. «Relativ datering af flintinventarer». B.V. Eriksen (red.). Flintstudier. En håndbog i systematiske analyser af flintinventarer: 127 140. Aarhus: Aarhus Universitetsforlag. Ballin, T.B. og O.L. Jensen. 1995. Farsundprosjektet: Stenalderboplasser på Lista. Oslo: Universitetets oldsaksamling. (UO Varia 29). Bang-Andersen, S. 2003. «Southwest Norway at the Pleistocene/Holocene Transition: Landscape Development, Colonization, Site Types, Settlement Patterns». Norwegian Archaeological Review 36/1: 5 25. Bang-Andersen, S. 2012. «Colonizing contrasting landscapes. The pioneer coast settlement and inland utilization in southern Norway 10,000 9500 years before present». Oxford Journal of Archaeology 31/2: 103 120. Bargel, T.H. 2005. «Spor etter istiden i Oslo og Akershus». Gråsteinen nr. 10 et geofaglig tidsskrift for alle. Trondheim: Norges geologisk undersøkelse. Bartholin, T. 2014. Vedanatomisk analyse av 11 vedprøver fra Bamble prestegård, 41/1 Bamble kommune, Telemark. Rapport. Bailey, G. 2011. «Continental Shelf Archaeology: where next?». I J. Benjamin mfl. (red.) Submerged prehistory: 311 332. Oxford: Oxbow. Bailey, G. og N. Milner. 2002. «Coastal hunter-gatherers and social evolution: marginal or central?» Before Farming 2002/3(1): 1 15. Behm, J.A. 1983. «Flake Concentration: Distinguishing Between Flintworkning Activity Areas and Secondary Deposits». Lithic Technology 12/1: 9 16. Bennett, M.J. 2015: «Evaluating the Creation and Preservation Challenges of Photogrammetry-based 3D Models». UConn Libraries Published Works. Paper 52. http://digitalcommons.uconn.edu/libr_pubs/52. Lastet ned 02.12.2015. Berg, E. 1995. Steinalderlokaliteter fra senmesolittisk tid i Vestby, Akershus. Dobbeltspor/E6-prosjektet. Oslo: Universitetets oldsaksamling. (UO Varia 32). Berg, E. 1997. Mesolittiske boplasser ved Årungen i Ås og Frogn, Akershus. Dobbeltspor/E6-prosjektet. Oslo: Universitetets oldsaksamling. (UO Varia 44). Berg-Hansen, I.M. 1999. «The availability of flint at Lista and Jæren, southwestern Norway». J. Boaz (red.) The Mesolithic of Central Scandinavia: 255 266. Universitetets oldsaksamlings skrifter. Ny rekke. Nr. 22. Oslo. Berg-Hansen, I.M. 2009. Steinalderregistrering. Metodologi og forskningshistorie i Norge 1900 2000 med en feltstudie frå Lista i Vest-Agder. Oslo:. (KHM Varia 75). Berg-Hansen, I.M., 2014. «Kommentarer til Leif Inge Åstveit: Noen synspunkter på den tidligmesolittiske bosetningen i Sør- Norge». Primitive tider 16: 105 109. Bergsvik, K.A. 1995. «Bosetningsmønstre på kysten av Nordhordaland i steinalder. En geografisk innfallsvinkel». Arkeologiske skrifter 8. Arkeologisk institutt, Bergen Museum, Universitetet i Bergen. Bergsvik, K.A. 2001. «Sedentary and mobile hunter-fishers in Stone Age western Norway». Arctic Anthropology 38/1: 2 26. Bergsvik, K.A. 2002. Arkeologiske undersøkelser ved Skatestraumen (b. 1). Bergen: Universitetet i Bergen. (Arkeologiske avhandlinger og rapporter fra Universitetet i Bergen, 7). Bergsvik, K.A. 2006. Ethnic boundaries in Neolithic Norway. Oxford: Archaeopress. (BAR International series 1554). 28