HUT HASVIK I UTVIKLING KF

HUT HASVIK I UTVIKLING KF ÅRSMELDING 2006 1

1. FORORD Hasvik I Utvikling KF (HUT)ble formelt dannet i kommunestyremøtet den 28.oktober 2002. Det har vært høy aktivitet rundt HUT i tiden etter oppstart. De første årene har båret preg av mobilisering, kompetanseheving, lobbyvirksomhet og nettverksbygging, samt å støtte opp under det allerede etablerte næringslivet i kommunen. Men overordnet alt det vi gjør i HUT ligger målet om å erstatte de 110 arbeidsplassene som gikk tapt under konkursen i 2002 med nye og varige arbeidsplasser. HUT er nå inne i en fase hvor vi ser resultater av det arbeidet som er gjort tidligere, både mht. nyetableringer og stabilisering av allerede etablerte arbeidsplasser. Det er en forsiktig optimisme blant næringslivet i kommunen, og dette gjenspeiles i kommunens skatteinntekter. Folk har arbeid, og arbeidsledigheten har stabilisert seg på et relativt lavt nivå. Årsmelding 2006 gjenspeiler de aktiviteter som har skjedd i regi av HUT i året 2006. Der det er naturlig vil vi også ta med prosjekter som startet i 2005 og ble fullført i 2006, samt prosjekter som startet i 2006 og videreføres i inneværende år. Styret og HUTs administrasjon samarbeider godt, og har funnet en funksjonell arbeidsmåte som vi mener er godt tilpasset Hasviksamfunnet. HUT har tre hovedsatsingsområder: 1. Næringsutvikling 2. Stedsutvikling og infrastruktur 3. Kompetanseutvikling HUT har i løpet av 2006 arbeidet med en bevissgjøring av arbeidsmetoder og strategiske valg, og har i den sammenheng utarbeidet HUTs enkle filosofi: 1. Bygg på de naturgitte fortrinn som finnes 2. Sats på ressurspersoner i lokalmiljøet 3. Skaff eksterne samarbeidspartnere 4. Vær synlig på en positiv måte 5. Vær proaktiv og oppsøkende 6. Ha enkel og ubyråkratisk saksgang 7. Tør å tenke utradisjonelt 8. Kritikk får vi uansett hva vi gjør!! Årsmeldingen gir en vurdering av HUT`s økonomiske situasjon pr. 31.12.06 og en redegjøring for foretakets virksomhet siste år. Årsmeldingen gir også en oversikt over næringsutviklingen i kommunen. Dette anses som viktig, da hovedformålet med HUT er etablering og sikring av arbeidsplasser. I tillegg er det foretatt egen Programstatusvurdering i regi av INNOVASJON Norge. Deler av denne vurderingen er medtatt i Årsmelding for HUT 2006. Den fremlagte årsmelding kan synes svært omfattende. Undertegnede finner det imidlertid nødvendig med en såpass detaljert årsmelding både for å orientere kommunestyret, næringslivet og befolkningen om det som skjer i HUT. Årsmelding og Programstatusvurdering finnes på kommunens hjemmesider www.hasvik.kommune.no, eller kan fås ved henvendelse til HUT. Breivikbotn 30.april 2007 Eva D. Husby Daglig leder HUT 2

INNHOLD 1. FORORD 2. ORGANISERING 2.1 STYRET 2.2 ADMINISTRASJONEN 2.3 KORTTIDSENGASJEMENT 3. NÆRINGUTVIKLING I HASVIK KOMMUNE 3.1 BEDRIFTER 3.2 DE TI STØRSTE BEDRIFTENE 3.3 UTVIKLINGEN I REGISTRERTE BEDRIFTER 3.4 ARBEIDSLEDIGHET 3.5 BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN 3.6 FLÅTESTRUKTUR 4. TILTAK I HANDLINGSPLAN FOR HUT 2005 4.1 OVERORDNEDE TILTAK 4.1.1 Administrasjon og gjennomføring av program 4.1.2 Styrets arbeid 4.1.3 Eksternt samarbeid 4.1.4 Evaluering 4.2 NÆRINGSUTVIKLING 4.2.1 Fiskeri og havbruk 4.2.2 Reiseliv 4.2.3 Annen næring 4.3 KOMPETANSEUTVIKLING 4.4 STEDSUTVIKLING 4.5 HUTs NÆRINGSFOND 5 ØKONOMI 2006 5.1 HOVEDOVERSIKT DRIFSTREGNSKAP HUT 2006 5.2 UTLÅN OG AKSJER 3

2. ORGANISERING HUT er organisert som et 100 % kommunalt eid foretak. Kommunestyret er eier av foretaket, og velger styret. HUT er Hasvik kommunes næringsapparat, og har kontorer i tilknytning til Rådhuset. 2.1 STYRET Styret i HUT er satt sammen av aktører fra næringsliv, lag/foreninger og medlemmer av kommunestyret. Som observatører er representant fra Hasvik kommune, FFK og INNOVASJON Norge.. Hasvik kommunestyre valgte i møte den 15.desember 2004 følgende styre. Styremedlemmer: Odd-Ivar Gladsø Kos-medlem leder Roger Hansen KOS-medlem Jan-Viggo Hustad Næringslivet Tor-Oskar Andreassen Næringslivet Kurt Nilssen Fisker Ann-Mari A Christensen Lag og foreninger Følgende observatører deltar: Observatører: Geir Iversen Ordfører Kai Kiilvær FFK Terje Gustavsen INNORGE Sissel Mietinen Rådmann 2.2 ADMINISTRASJONEN Administrasjonen i HUT har i 2006 bestått av to personer, daglig leder og prosjektleder. Det kjøpes tjenester av Hasvik kommune til regnskapsføring og postregistrering. 2.3 KORTTIDSENGASJEMENT/KONSULENTBISTAND Det har i 2006 vært innleid faglig bistand i forbindelse med følgende prosjekt: Oljerelatert næring Slow Food Sørøy Design as Kirkeprosjektet Breivikbotn Kaiprosjektet Breivikbotn Sørøydagene Innholdet og omfanget i de ovvennevnte prosjektene har variert, men felles for alle er at det har vært nødvendig å innhente bistand pga. kompetansekrav. Der det er mulig har vi benyttet lokale aktører. Det er gledelig å registrere at Hasviksamfunnet besitter en bredde i fagkunnskap som favner meget vidt. Men vi har også måttet innhente ekstern faglig bistand. De fleste av de ovvennevnte prosjektene har skjedd i samarbeid med eksterne aktører, bla. Hasvik Kirke, Breivikbotn Fiskeindustri, Sørøy Design as, AETAT, INNOVASJON Norge, Finnmark Fylkeskommune. HUT har forskuttert lønns- og driftskostnadene, og får etter en avtalt fordelingsnøkkel refundert midler fra samarbeidspartnerne. Det økonomiske omfanget av konsulentbistand kan derfor synes uforholdmessig stort, men hovedkostnadene er refundert fra samarbeidspartnerne. 4

3. NÆRINGSUTVIKLING På de følgende sider gis det en relativt detaljert info om næringsutviklingen i Hasvik kommune. Det tas også med en oversikt over arbeidsledighet og befolkningsutvikling for å gi et mest mulig helhetlig bilde av utviklingen i Hasviksamfunnet. 3.1 BEDRIFTER HUTs viktigste oppgaver er å bidra til etablering av nye arbeidsplasser. HUTs styre og administrasjon er i likhet med resten av befolkningen utålmodige, og synes etablering av nye arbeidsplasser går for tregt, men samtidig må vi bare erkjenne at ting tar tid. 2005 var toppåret mht.nyregistrerte bedrifter. Det ble dette året registrert totalt 18 nye bedrifter i Hasvik kommune, samtidig ble det slettet 6 enheter. Et overskudd på totalt 12 etableringer på et år må betegnes som meget bra. De fleste etableringene er små enkeltmannsforetak, og spennvidden er vid. HUT har vært involvert i de fleste etableringene, enten i form av midler til forprosjektering, faglig bistand og/eller økonomisk bistand ved etableringen. Meno as har på oppdrag fra HUT i 2006 fortatt en analyse over næringslivet i Hasvik kommune for å gi et bilde av næringsutviklingen i kommunen. Som grunnlagstall benyttes tall fra 2005. 3.2. DE TI STØRSTE BEDRIFTENE I HASVIK KOMMUNE PR. 31.12.05: ETTER OMSETNING 1. Breivikbotn fiskeindustri as 2. Giske havfiske as 3. Ulf Krane as 4. Sørvær Handel kolonial as 5. Installatør R.Hansen as 6. As Anlegg og Transport 7. Pertrederiet Halldis ans 8. Handleriet Hasvik as 9. Hasvik Hotell as 10. Sørvær Fisk as ETTER ANSATTE 1. Breivikbotn fiskeindustri as 2. Sørvær Fisk as 3. Hasvik Hotell as 4. Giske Havfiske as 5. Ulf Krane as 6. Sørvær Handel kolonial as 7. As Anlegg og Transport 8. Handleriet Hasvik as 9. Hasvik Reiseservice as 10. Installatør R Hansen as ETTER ÅRSRESULTAT 1. Giske Havfiske as 2. Partrederiet Halldis 3. Sørvær Fisk as 4. Ulf Krane as 5. Sørvær Handel kolonial as 6. Installatør R Hansen as 7. Hasvik Reiseservice as 8. Hasvik boligselskap as 9. Nygaard Fiskebåtrederi as 10. Sørværstua as ETTER VERDISKAPING 1. Giske Havfiske as 2. Partrederiet Halldis as 3. Sørvær Fisk as 4. Ulf Krane as 5. Sørvær Handel Kolonial as 6. Installatør R Hansen as 7. Hasvik Reiseservice as 8. Hasvik Boligselskap as 9. Nygaard Fiskebåtrederi as 10. Sørværstua as De 10 største bedriftene i Hasvik kommune vurdert etter omsetning hadde en omsetning på totalt kr. 170.436.000,- i 2005. De 10 største bedriftene vurdert etter antall ansatte hadde totalt 102 ansatte i 2005. Det er imidlertid betenkelig at Giske Havfiske as er registret med 11 ansatte og en omsetning på 25.675.000,-. Reint fysisk er verken bedriften eller de ansatte registrert i Hasvik. 5

3.3 UTVIKLINGEN I REGISTRERTE BEDRIFTER Hasvik kommune har i løpet av de siste årene fått et variert næringsliv med mange nyregistrerte bedrifter og da mange registreringer som enkeltmannsforetak. Noen av disse bedriftene er hva vi definerer som sovende bedrifter og disse vil derfor være med å gjøre bildet av næringslivet i kommunen noe uklart. Dette både i antall eksisterende bedrifter og slettede bedrifter, vi kan derfor se en økning både i det totale antall bedrifter og antall slettede bedrifter uten at dette registreres merkbart i total omsetningen for næringslivet i Hasvik kommune Antall 175 170 165 160 155 150 145 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 90 85 80 75 70 65 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0-5 -10-15 Utviklingen i antall bedrifter Antall bedrifter Endring År 02K2 02K4 03K1 03K2 03K3 03K4 04K1 04K2 04K3 04K4 05K1 05K2 05K3 05K4 06K1 06K2 06K3 06K4 07K1 År og kvartal 3.4 ARBEIDSLEDIGHET Etter hvert som bedrifter er etablert har arbeidsledigheten gått ned. Den gjennomsnittlige arbeidsledigheten i Hasvik i 2006 har vært lav. Det har værrt mindre grad av fellestiltak mellom AETAT (NAV) og Hasvik i utvikling kf i 2006 enn de forutgående årene i progrmperioden. Dette er meget positivt, og viser at vi er på rett vei. Vi må si at Hasvik kommune har en meget lav arbeidsledighet og derfor har i 2006 vært nødvendig å importere arbeidskraft for å få full sysselsetting i fiskeindustrien og reiseliv. Denne tendensen ser ut til å fortsette også i år 2007. I løpet av 2006 har 19 personer bosatt i Hasvik kommune arbeider på Melkøya, innen ulike bransjer som bla. catering, vaktservise og anlegg. Melkøya har vært en viktig arbeidsgiver i 2006, og antakelig demmet opp for en del fraflytting fra Hasvik 15 14 Arbeidsledighet År 2006 År 2005 År 2004 År 2003 13 12 Prosent arbeidsledige 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måned 6

3.5 BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN Hasvik kommune opplevde også i 2006 en nedgang i folketallet. Vi ser en klar tendens mellom sammenheng på arbeidplasser og folketallsutvikling. I fiskesesongen er det langt flere sysselsatt i fiskeindustrien enn resten av året. Denne sysselsettingen ivaretas i stor grad av utenlandsk arbeidskraft. Utfordringen blir å skape flere helårsarbeidsplasser både i fiskeindustrien og reiseliv, slik at flere bosetter seg og skatter til Hasvik kommune. 1250 Befolkningsutvikling 1200 1150 Antall 1100 1050 1000 950 900 År 2002 År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 Årstall Det demografiske bildet for Hasvik kommune ser egentlig ikke så dårlig ut. Til tross for en nedgang i alle aldergrupper unntatt i gruppene 51 60 år og 61 70 år er majoriteten av befolkningen å finne i de fertile aldersgruppene. I likhet med mange andre kystkommuner i Finnmark har også Hasvik kommune en befolkningsnedgang. Befolkningsutviklingen i Hasvik kommune er negativ og vi ser en dramatisk nedgang bare fra 1/1-2006 til 1/1-2007. Dette skyldes bl.a. et stort antall personer som er gått bort samt et meget lav fødselstall i kommunen. 200 180 Demografi År 2002 År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 160 140 120 Antall 100 80 60 40 20 0 0-10 år 11-20 år 21-30 år 31-40 år 41-50 år 51-60 år 61-70 år 71-80 år 81-90 år 91-100 år 101-110 år Aldersgrupper 7

3.6 FLÅTESTRUKTUREN På flåtesida har Hasvik kommune opplevd en drastisk nedgang de siste årene. Noe av dette skyldes struktureringsordningen innen fiskeflåten, mens andre avsluttet pga høy alder. HUT har fiskeri som hovedsatsing i 2006, både i forhold til tilrettelegging og investering i ny flåte. HUT hadde i 2006 opparbeidet et overskudd på ca 1.million kroner. Disse midlene er i stor grad brukt til fiskerirelaterte tiltak, som tilskudd til fiskeindustrien og tilskudd til kjøp av fiskebåter. 75 70 65 Utviklingen i fartøystrukturen Over 25 meter 20-24,9 15-19,9 10-14,9 5-9,9 0-4,9 meter 60 55 50 45 Antall 40 35 30 25 20 15 10 5 0 År 1982 År 84 År 86 År 88 År 90 År 92 År 93 År 94 År 95 År 96 Årstall År 97 År 98 År 99 År 00 År 01 År 05 jan.06 des.06 jan.07 Fartøystrukturen i Hasvik kommune holder seg relativt stabil, og vi ser en svak positiv utvikling i næringen. Til tross for en stabil flåte har vi en økning i tonnasjen på fiskerettigheter registrert i Hasvik kommune. 120 Totale antall fartøy 110 100 90 80 70 Antall 60 50 40 30 20 10 0 År 1982 År 84 År 86 År 88 År 90 År 92 År 93 År 94 År 95 År 96 År 97 År 98 År 99 År 00 År 01 År 05 jan.06 des.06 jan.07 Årstall 8

4. TILTAK I HANDLINGSPLAN FOR HUT 2006 Handlingsplan for HUT har for 2006 følgende hovedsatsingsområder: OVERORDNEDE TILTAK Administrasjon og gjennomføring av program Interkommunalt samarbeid Evaluering av gjennomføringen av programmet NÆRINGSUTVIKLING Fiskeri og havbruk Reiseliv Overordnede tiltak næring KOMPETANSEUTVIKLING Næringsrettet kompetanse Lederutvikling STEDSUTVIKLING OG INFRASTRUKTUR Stedsutvikling Infrastruktur Tiltakene vedtatt i Handlingsplan for HUT er en ledetråd i det arbeidet som gjøres i løpet av året, men også i 2006 har det dukket opp ting som ikke var planlagt i Handlingsplanen. Dette gjelder bla. oljerelatert satsing, renovering av kirka i Breivikbotn og kompetanseheving Sørøy Design as. 4.1 OVERORDNEDE TILTAK 4.1.1 Administrasjon Overordnede tiltak omfatter Styret, Administrasjon, konferanser og samarbeid med eksterne aktører. Det har i 2006 vært to ansatte i HUTs administrasjon daglig leder og prosjektleder næring. 4.1.2 Styret I 2006 ble det avholdt 8 styremøter hvor det ble behandlet 37 næringssaker 19 søknader ble innvilget, 7 avslått og 11 søknader utsatt pga manglende dokumentasjon og forarbeid fra søker. 38 andre saker Omfanget av saker som fremlegges til behandling i styret har gått ned i 2006 i forhold til forutgående år pga færre prosjekt. Dette er klart i tråd med innsatsområdet nedfelt i HUTs handlingsplan. Det er en klar vinkling over på færrre og større prosjekt, samt stabilisering av allerede etablerte bedrifter. Styrets faste medlemmer prioriterer deltaking på styremøtene., og oppmøteprosenten er høy blant de faste medlemmene. Frammøteprosenten blant observatørene er lavere. Alle styrets medlemmer og observatører var invitert til og deltok på programstatusvurderingen i desember. Dette var nyttig, både for å få et innblikk i det arbeidet som er gjort, men også med tanke på det framtidige arbeidet. Se eget pkt for evaluering av HUT. 9

4.1.3 Eksternt samarbeid HUT samarbeider tett med de andre kommunale næringskoordinatorene i Vest-Finnmark Regionråd. Samarbeidet med de andre kommunene i regionen anses som både godt og viktig, og varierer fra sak til sak. Næringsmiljøet i Hammerfest har så langt vært vår nærmeste samarbeidspartnere, og vi har et tett og godt samarbeid med aktørene i miljøet rundt Hammerfest Næringshage. HUT har et godt samarbeid med INNOVASJON Finnmark både på generelt grunnlag og i enkeltsaker. INNOVASJON Finnmark deltar ofte som en samarbeidspartner og rådgiver i konkrete saker. HUT har helt siden etableringen i 2003 hadd et tett og konstruktivt samarbeid med AETAT, nå NAV. Dette arbeidet ble gradvis nedtont i 2006 pga. relativt lav arbeidsledighet. Slow Food, Italia har vært en sentral samarbeidspartner i 2006. HUT ble sammen med aktører fra fiskermiljøet og kartleggingsguppa på Sørvær invitert til Terra Madre-messa i Torino. Det gode samarbeidet som er etablert mellom Slow Food-ledelsen og HUT/Sørøya har ført til at Sørøya vil få en sentral rolle i etablering av Slow Food i Norge. Arbeidet videreføres og intensiveres i 2007. 4.1.4 Evaluering Det foretas en årlig evaluering av hvorvidt HUT oppfyller kriteriene som er lagt til grunne for å gjennomføre Utvikling og nyskapingsarbeidet i Hasvik kommune. Dette er en viktig evaluering både for å styrke den faglige kvaliteten på programeiers beslutningsgrunnlag og styrke programansvarligs gjennomføringsevne. INNOVASJON Norge og Finnmark fylkeskommune foretok i februar en statusvurdering av omstillings- og utviklingsarbeidet i Hasvik kommune. Roald Johansen, Ifo institutt for organisasjonsutvikling DA ledet denne prosessen. SAMMENDRAG AV PROGRAMSTATUSEVALUERING Hovedkonklusjon Omstillingsarbeidet i Hasvik er i god gjenge og under god kontroll. HUT har gjort et meget godt arbeid. Det er god mulighet for at omstillingsmålene skal nås. Kommunikasjon om omstillingsarbeidet skjer til politikere, administrasjon, lokalt næringsliv og befolkningen for øvrig gjennom møter, media og egen web-side. Strategi- og handlingsplanen for resterende del av omstillingsperioden bør imidlertid spisses og målene konkretiseres ytterligere. Det synes som om midlene i for stor grad i 2006 er anvendt på hovedprosjekter samtidig som det er svært få forstudier. Dette bør endres. HUT bør prioritere arbeidet med å konkretisere hvilken robusthet næringslivet i Hasvik har og hva som bør forsterkes. Vurderinger Programstatusvurderingen ble gjennomført med hele styret til stede. På grunn av samferdselsmessige årsaker ble møtet kort; 08.30 12.00. Dette medførte at man ikke fikk gått igjennom alle indikatorer og kommentarer. Den gjennomførte vurdering anses imidlertid å ha ført til en tilfredsstillende resultat. 10

Anbefalinger Omstillingsarbeidet har vært vellykket så langt. Det gis følgende anbefalinger: 1. Strategi- og handlingsplan bør spisses ytterligere som anført av HUT. Heri ligger både avgrensing av innsatsområder og konkretisering av målsetninger. 2. Rolle og ansvarsdeling mellom politikere, administrasjon, HUT og lokalt næringsliv bør avklares ytterligere, herunder bestillings- og utførerkompetanse. Det anbefales gjennomført en egen strategisamling over en dag hvor dette avklares sammen med aktørene. 3. Konkretisering av forstudier og forprosjekt bør tillegges større vekt. 4. Det bør utarbeides klarere krav til robusthet og hva som skal oppnås når. 5. I den grad det besluttes å gå inn på eiersiden i virksomheter bør det samtidig klargjøres hvilke krav til styring og kontroll som ønskes over virksomheten og hvordan/når man skal trekke seg ut av den. 6. Arbeidet med organisering av næringsutviklingen etter omstillingsperioden bør startes nå. Her bør det også være en spesiell fokus på et regionalt perspektiv. PROSESSINDIKATORER Profil Etablering EFFEKTINDIKATORER Kompetanse Samhandling offentlig/privat Samhandling sentrale aktører Organisering Portefølje 5 4 3 2 1 1 2 3 4 5 Samhandling private Demografisk utvikling Nye arbeidsplasser Oppfølging, læring, erfaring 2003 Planer videreføring 2004 Robust næringsstruktur Programspesifikke effekter Programmets måloppnåelse 2005 2006 Hele evalueringsrapporten finnes på HUTs hjemmesider under www.hasvik.kommune.no 11

4.2 NÆRINGSUTVIKLING Næringsutvikling generelt er detaljert beskrevet under punkt 3. Vi vil her sette fokus på tiltak prioritert av HUT i 2006. 4.2.1 Fiskeri og havbruk Fiskeri og havbruk er blant de prioriterte innsatsområdene til HUT i 2006. Dette gjelder både landanlegg og fiskeflåten. Fiskeri har fått 33% av de tildelte midlene i 2006. Det er tildelt midler til kjøp av totalt 5 fiskefartøy i 2006. 4.2.2 Reiseliv Reiseliv har vært et av HUTs hovedsatsingsområder de forutgående årene, og man ser nå tydelig resultat av dette arbeidet. I 2006 har det vært en nedtoning av HUTs satsing på reiseliv, da bedriftene nå er kommet over i en fase hvor de klarer seg uten bistand fra HUT. Total ble 7 % av de bevilgende midlene gitt til reiseliv. 4.2.3 Annen næring. Annen næring omfatter det øvrige næringslivet som ikke er direkte relatert til fiskeri og reiseliv. Totalt 17 % av de bevilgede midler gikk til annen næring. Goliat, og mulig ilandføring i Dønnesfjord/ Oljeavledede arbeidsplasser var ikke medtatt i Handlingsplan for HUT i 2006, men har vært et viktig satsingsområde. 4.3 KOMPETANSEUTVIKLING Kompetanseutvikling har ikke vært hovedsatsingsområdet til HUT i 2006, da dette behørlig har vært et innsatsområde de tidligere årene. I 2006 har HUT koordinert opplæring i Sørøy Design as, som et samarbeid med INNOVASJON Norge og AETAT. 4.4 STEDSUTVIKLING OG INFRASTRUKTUR Arbeidet med stedsutvalgene har vært videreført også i 2006. Dette er et viktig trivselsfremmede tiltak i bygdene. Hvert av stedutvalgene får 90.000,- til disposisjon, og man kan i dag se tydelige resultat av dette arbeidet i alle bygdene våre. HUT vil berømme stedsutvalgene/grendelagene for det frivillige arbeidet som nedlegges. Stedsutvikling favner vidt fra beplantning rundt samfunnshusene, til bygging av ballbinge, anlegge grøntområdet og renovere bygg. Innenffor infrastruktur har man påbegynt renovering og oppgradering av kaia i Breivikbotn. Det er nedvendig med ekstern finansiering for å ferdigstille dette arbeidet. Der er søknader inne hos både Kystverket og Finnmark Fylkeskommune. Kystverket har i brev av 18.4.07 gitt tilsagn på kr. 240.000,- til å utføre utdypningsarbeid i fiskerihavna i Breivikbotn. Dette er 50% av de totale kostnadene. Beløpet utbetales i 2008. HUT har hatt det overordnede koordineringsansvaret for renovering av Breeivikbotn kirke, i samarbeid med Hasvik Sogn og AETAT. Kirka i Breivikbotn er nærmest fullrenovert, og er et godt eksempel på hvordan men med samarbeid kan få gjennomført tiltak som eller ikke økonomisk ville latt seg realisere. 12

4.5 HUTs NÆRINGSFOND TILSAGN 2006 Det har også i år 2006 vært stor aktivitet fra HUTs næringsfond, men mindre enn i år 2005. Det som er gledelig er at det er gitt tilskudd til kjøp av 5 fiskebåter til Hasvik kommune. Ragnar Nilsen Investeringslån 100.000,00 Ragnar Nilsen Forstudie 15 000,00 Breivikbotn Grendelag Investering 38 781,25 Sørvær Handel Kolonial Forprosjekt 20 000,00 Malerbua Forprosjekt 20 000,00 Geir Juliussen Etableringstilskudd 15 000,00 Malerbua Egenkapitaltilskudd 100.000,00 Dønnesfjord Veglag Egenkapitaltilskudd 40.000,00 Willy Jakobsen Taxi Y-27 Investeringslån 20.000,00 Sørvær Gjestehus Investeringslån 100.000,00 Sørvær Handel Investeringstilskudd 80.000,00 Ungdomsrådet Tilskudd 10.000,00 Sørvær Grendelag Tilskudd 90.000,00 Nordic Sea Angling NUF Investeringslån 100.000,00 Hasfjord Villmarksopplevelser Forprosjekt 20.000,00 Fiskeindustrien i Hasvik kommune Utviklingstilskudd 400.000,00 Hasvik Foto Investeringstilskudd 34.000,00 Handleriet Hasvik Investringstilskudd 11.000,00 Breivikbotn Fiskeindustri AS Investeringstilskudd 250.000,00 Breivik grendelag Tilskudd 10.000,00 Breivikbotn havn Infrastrukturtiltak 250.000,00 Per Robertsen Forprosjektsmidler 20.000,00 Hasvik Mur & Flis Investeringstilskudd 8.000,00 Kvalitetsfisk (sus) Forprosjektsmidler 90.000,00 Kveitkroken Forprosjektsmidler 100.000,00 Sørøya Fiskeriservice Forprosjektsmidler 20.000,00 Advokat Gisle Loso Forprosjektsmidler 10.000,00 John Inge Karlsen Forprosjektsmidler 10.000,00 Kenneth Fagerheim Forprosjektsmidler 20.000,00 Kenneth Fagerheim Egenkapitaltilskudd 100.000,00 Nygaardfiskebåtrederi Egenkapitaltilskudd/lån 200.000,00 Øystein Henriksen Egenkapitaltilskudd 50.000,00 Tor Agnar Antonsen Egenkapitaltilskudd 100.000,00 13

5. ØKONOMI 2006 Totalt var budsjett for 2006 satt opp med kr.4 000 0000. fordelt med tilskudd fra Finnmark Fylkeskommune 75% og Hasvik kommune 25 % av de totale kostnadene. FFK økte sin ramme med kr. 350.000,- og som en følge derav økte Hasvik kommunes andel med kr. 116.000. Totalt budsjett etter ekstraordinære tildelinger var på kr. 4.466.000,-. Som tidligere omtalt er det i løpet av 2006 tilført ytterligere midler til HUT, både øremerkedemidler og midler til friere disposisjon. Det er viktig å pressisere at det meste av tilførte midler er knyttet opp mot konkrete prosjekter, og som en følge derav tilsvarende kostnader. Under følger en skjematisk oversikt som viser fordeling av tilførte midler Midler fra Beløp %-andel FFK omstillingsmidler 3.350.000 39% Hasvik kommune 1.116.000 13% Øvrige tilførte midler 2.660.688 30,9% Salgsinntekter 87.876 1% Tidligere års overskudd HUT* 1.377.457 16,1% Sum finansiering 8.592.021 100 % * knyttet opp mot konkrete tiltak innvilget tidligere år, samt båtkjøp på slutten av året. FORDELING AV DRIFTSMIDLER PÅ OMRÅDE. Tabellen nedenfor viser forbruk i 2006 fordelt på overgripende tiltak og satsingsområder. 1. Overgripende tiltak: Styret Administrasjon 2. Næringsutvikling HUTs næringsfond Akkvisisjonsarbeid Bransjerettet satsing Bedriftsutvikling Fellessatsing Småbedrifter 3. Kompetanseutvikling Næringskompetanse Fiskerikompetanse 4. Stedsutvikling og infrastruktur Kultur og idrett Stedsutvikling Kostnader 2006 %-andel 217.003 1.364.287 1.783.384 786.087 439.613 39.777 243.941 654.902 468.016 209.533 650.564 285.574 1.581.290 3.947.704 677.549 936.138 22,1 % 55,3 % 9,5 % 13,1 % HUT hadde et mindreforbruk i 2006 på kr. 39.459,-. Dette må betegnes som et regnskap i ballanse. De ubrukte midlene avsettes på disposisjonsfond til buk i 2007. Det vises til fullstendig regnskap for HUT som vedlegges Årsmelding 2006 14

5.1 HOVEDOVERSIKT DRIFTSREGNSKAP 5.1.1 Styrets arbeid kto 3.1000: Merforbruket skyldes underbudsjettering i forhold til aktivitet. De fleste medlemmene i HUTstyret er selvstendige næringsdrivende som får tapt arbeidsfortjeneste ved deltaking i møter. 5.1.2 Administrasjon/ fellestiltak kto 3.1100: Det er et mindreforbruk på kr. 3.643.043 på kto 3.1100. Dette skyldes at det meste av ekstraordinære midler knyttet opp mot konkrete prosjekt er inntektsført denne konto, noe som igjen fører til et betydelig merforbruk på andre kto. Hvor kostnadene er belastet. 5.1.3 HUT-tiltak /disposisjonsfond kto 3.1500 Hut-tiltak/disposisjonsfond gjenspeiler bruken av tildelte midler fra HUTs næringsfond. Det var budsjettert med kr. 500.000,- på kto 3.1500, mens forbruket er på kr. 1.78.384. En del av merforbruket skyldes tildelinger gjort i 2005 som først ble aktivert i 2006. Det var avsatt midler til disse tildelinger. På slutten av året ble det innvilget flere store tildelinger til fiskefartøy. 5.1.4 Akkvisisjon og nettverksbygging kto 3.311 HUT har også i 2006 brukt mye ressurser på akkvisisjon og nettverksbygging både lokalt og med eksterne samarbeidspartnere. Dette anses i tillegg til direkte bedriftsetablering som HUTs viktigste arbeidsområde. I 2006 har et av hovedsatsingområdene innen akkvisisjon vært oljerelatert nettverksbygging. Aktører fra Hasvik kommune og HUT har deltatt på flere sentrale møter og konferanser. I tillegg har flere delegasjoner fra ENI og oljerelaterte bedrifter vært på befaring/ i møter i Hasvik kommune. Midler til utviklingstiltak i fiskeindustrien er belastet denne kto. (vanntiltak) Akkvisisjonsarbeid olje og Slow Food er belastet dette området. Bla deltaking på Slow Food konferanse i Genova. Slow Food er refundert fra FFK og INNOVASJON Norge. Oljerelatert næring belastes HUT konto i sin helhet. Det er et merforbruk pga betydelig større aktivitet enn forventet. Deler av merforbruket refunderes fra samarbeidspartnerne og er inntektsført kto. 3.1100. 5.1.5 Bransjerettet satsing - kto 3.321 Merforbruket skyldes opptrykking av brosjyremateriell også for 2007, pga rabatter, samt deltaking på felles profileringsmesser og besøk av journalister. Deler av merforbrukes refunderes via tilskudd fra FFK og INNOVASJON Norge. Inntektsført kto. 3.1100. 5.1.6 Fellessatsing - kto 3.324 Hovedkostnadene i fbm. Sørøydagene er knyttet opp mot trykking av avis og annet markedsføring og infomateriell. Inntektene av annonsesalg festivalavisa inntektsføres dette området. Det var nødvendig å leie inn bistand pga. lav bemanning i HUT. 15

5.1.7 Småbedrifter - kto 3.331 Profilbygging og utvikling av Snøhvitkolleksjonen er belastet denne kto. Beløpet refunderes/er refundert på kto 3.1100. Restrefusjon i 2007. Under dette området er også deler av akkvisisjonsarbeidet oljerelatert næring belastet da det ikke var opprettet eget område. 5.1.8 Næringskompetanse - kto 3.441 Opplæring/kompetanseheving Sørøy Design as er belastet dette området. Beløpet refunderes fra INNOVSJON NORGE OG AETAT. Deler er inntektsført på kto 3.1100. Det øvrige refunderes i 2007. 5.1.9 Fiskerikompetanse - kto 3.442 Under dette området er gjennomført opplæringstiltak i regi av AETAT og INNOVASJON Norge, Kveitkroken. Beløpet refunderes i 2007. Deler av renovering Breivikbot kai er ført på dette området. Dyrere enn forutsatt, men vanskelig å stoppe når arbeidet var igangsatt. 5.1.10 Kultur og idrett 3.553 HUT har hatt det overordnede koordineringsansvaret for renovering av Breivikbotn kirke. Dette har skjedd i samarbeid med Hasvik menighet og AETAT. Midler fra dette området er brukt til renovering av kai i Breivikbotn. Deler av beløpet refunderes som lønnskostnader fra AETAT, mens det øvrige dekkes av overskudd fra 2005. Merforbruk skyldes i all hovedsak renoveringsarbeidet av Breivikbotn kirke. Merforbruket er dekket ved refusjoner fra samarbeidspartene og inntektsført kto. 3.1100. 5.1.11 Stedsutvikling kto 3.555 Midler brukt under dette området har i sin helhet gått til tiltak innen stedsutvikling i bygdene og i tett samarbeid med Grendelagene/stedsutvalgene. 5.2 UTLÅN OG AKSJER Utlån HUT har lånt ut totalt kr.420.000,- som egenandel i forbindelse med bedriftsetablering. De fleste lånene er i forbindelse med båtkjøp. Lånene er som hovedreget rente- og avdragsfrie i 2 eller 3 år (avhengig av størrelse) og betales deretter tilbake i løpet av 3år. Dette er en ordning som HUTs administrasjon anbefaler videreført, og prioritert framfor direkte tilsagn. Fordelen med en slik ordning er at HUT får tilbakeført midler etter ei tid, samtidig som man avhjelper etablereren i oppstartfasen. Aksjer Hasvik kommunestyre har via HUT tegnet aksjer i Sørøya Sjømat for totalt kr. 1.300.000,-. Dette er ment som en starthjelp, og kommunen vil på sikt selge seg ut av firmaet. Årsmelding for HUT 2007 legges sammen med regnskap for 2006 frem for HUT styret den 15.mai som innstiller til kommunestyre som generalforsamling. Kommunestyremøtet er berammet til 22.mai 16