Samenes Venn. Organ for Norges Samemisjon nr. 5 2009 Årgang 84

Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr. 5 2009 Årgang 84

2 Samenes Venn nr 5 09 Helmer Persen til minne Helmer Persen sovnet stille inn hjemme i sin seng den 26. februar. Han var født den 23. mai 1931 og vokste opp i Igeldas i Porsanger. Tidlig fikk han skade i den ene foten som da ble kortere enn den andre, slik at han hele sitt voksne liv var avhengig av stokk. Dette til tross utrettet Helmer mye sløyd og forskjellige byggearbeider, så som bygging av eget hus i Lakselv og hytte i Sandvik. I 1966 ble han gift med Borgny fra Sandvik i Porsanger. De fikk tre gutter og har 2 barnebarn. Borgny hadde tidligere arbeidet på gamlehjemmet i Karasjok som den gang ble drevet av Samemisjonen, og Helmer hadde gått 2 år på Den samiske folkehøgskolen. Hans utdannelse ble som sløydlærer og det fungerte han som i hele sitt yrkesaktive liv. Først var han noen år i Hammerfest og så kom han, som nygift inn i Samemisjonens tjeneste, som sløydlærer på Den Samiske Folkehøgskole i Karasjok. Etter noen år i Karasjok flyttet han med familien til Lakselv hvor han var sløydlærer til han av helsemessige grunner måtte pensjonere seg. Den tid han var sløydlærer på DSF laget han mange fine ting som var til glede i Samemisjonens virksomhet. Når Šuoššjavri kapell ble bygget var han dugnadsleder på sløyden for hele innredningen. Korset som henger i frontveggen over alteret ble laget av Helmer, et kors som etter 40 år fortsatt er et syn verdt. Alterring og kneleskammel er trukket av hjemmegarvet reinskinn, men påsatt av Helmer. Da de bodde i Lakselv, og Samemisjonens ansatte arbeidere etter hvert sluttet, ble Helmer den faste kontakt for møter, særlig for Samemisjonen. I Misjonshuset, som eies av Samemisjonen, har Helmer vært frivillig vaktmester, og var det ved sin død.. Lysekroner, lampetter og dekorasjon på frontveggen er alt laget av Helmer. Under Samemisjonens landsmøte i Molde 1993 ble Helmer valgt til formann i Landsstyret og han var formann i to perioder, altså i 6 år. For flere år siden startet han sammen med sin kone, Borgny, Lakselv Samemisjonsforening. Møtene hadde de på Lakselv Misjonshus eller hjemme i sin egen stue. De senere årene var så godt som alle møtene i deres hjem. Denne foreningen hadde et årlig loppemarked på Misjonshuset. Inntekten brukte de å dele mellom Samemisjonens Kola-arbeid og Lakselv Misjonshus. I lang tid sendte de ca kr. 30.000,- hvert år til Samemisjonens arbeid. Helmer var benyttet som taler og tolk i mange sammenhenger i Porsanger - og andre steder. I sin formannstid reiste han mye rundt i hele landet. Radio DSFs bibelprogram, Geaidnu Biibbala ada/veien Gjennom Bibelen, var Helmer med på å lage, som en av fem samiske tolker Fredag den 6. mars ble Helmer stedt til hvile fra Lakselv kirke. Kirken var denne dagen nesten fullsatt. Forrettende prest var Johan Bakken Sandvik, en tidligere Samemisjonsmedarbeider. Undertegnende talte i kirken. To tekster hadde jeg fått av Borgny, slike som Helmer stadig vendte tilbake til. Den første var fra Fil. 3,13 14: Brødre, jeg mener ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det Helmer Persen 1931-2009. som er foran, og jager mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus. Den andre var fra 2. Tim. 4,7 8: Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dag ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme. Midt i sorgen var det godt å tale til den store forsamling ut fra disse to skriftord. Etter jordfestelsen var det minnemøte på Lakselv Misjonshus, og der ble det trangt om plassen. I kirken ble det opplyst at de som ønsket det kunne gi en minnegave til Lakselv Misjonshus, enten på et oppgitt kontonummer eller i kirken. Det kom inn ca kr. 7.000,- Vi lyser fred over Helmer Persens minne. Alf K. Tellefsen

I dette nr kan du LESE OM: Minneord Helmer Persen 2 Tur til Kola 6 Basar i Hurdal 7 Kretsmøte i Oslo 8 Sivilarbeider i Samemisjonen 9 En kjær sang 9 Mennesker får Nabohjelp 10 Sangmøte i Østfold 11 Bønnesvar 11 Suppekjøkken i Revda 12-13 Nytt fra Sapmi 14 Minneord Gunnar Treidene 15 Kretsmøte i Trøndelag 16 Forsidebildet Forsidebildet er fra Suppekjøkkenet i Revda På lederplass Mottakere og givere i 120 år I 120 år har Samemisjonen basert sin virksomhet på gaver fra trofaste givere. I generasjon etter generasjon har de stilt opp med sine ressurser og sitt gode hjertelag. De så det som en glede å gi, slik Mesteren sa: Det er saligere å gi enn å ta imot. Våre generasjoner kan lære av dem, og bør se tilbake på dem med takknemlighet og respekt. Givere og mottakere hører sammen. Hvordan er det med mottakeren? Noen kan bekrefte av egen erfaring at det er krevende alltid å ta imot. Skikken om at gave krever en gjengave finnes alle steder; det kjennes lite tilfredsstillende om en alltid får og ikke kan gi. Å ta imot krever faktisk ydmykhet, og alltid å ta imot kan noen ganger kjennes som en ydmykelse. Når man alltid må ta imot, kan det tære på selvrespekt og handlekraft. Når noen har et overskudd å gi av, og andre av ulike grunner har behov for å ta imot, settes mange mellommenneskelige prosesser i gang. For oss som møtes som givere og mottakere, er det om å gjøre å legge vekt på og forsterke de gode prosessene, og å redusere dem som er lite ønskelige. Bred erfaring fra byer og bygder over hele landet og fra hjelpearbeid under andre himmelstrøk tyder på at den som føler seg låst til å være mottaker, før eller senere føler sinne mot dem som alltid er i giverposisjon. Det er ikke så vanskelig å forstå at slike følelser kan oppstå. Om en opplever at Det jeg har er ikke noe verd, blir det neste spørsmålet lett: Er ikke jeg noe verd? I kristen tenkning om mennesket ligger det en dyp respekt for enkeltmenneskets verdi og verdighet, fordi mennesket er skapt i Guds bilde. I alle mennesker og i alle folkeslag har han lagt ned egenart, rikdom og verdi. I samhandlingen mellom giver og mottaker må vi ikke tillate at dette kommer i bakgrunnen. Noen ganger bør giverne Samenes Venn nr 5 09 3 spørre seg: Ønsker vi å få tilbake fra mottakerne det som er spesielt for dem, det som bare de kan gi? I 120 år har Samemisjonen vært i giverposisjon i samiske områder. I Norge er giverposisjonen betydelig svekket, i Russland er den ennå nokså sterk. Naturlig nok har historien vår skapt et bilde av en misjon som har penger nok, og som både kan og bør legge på bordet det som behøves. Det ligger som dype hjulspor i samemisjonsarbeidet. I de senere årene har det samtidig vokst fram et stadig tydeligere bilde av en samebefolkning med store menneskelige ressurser, med kreative mediefolk, begavede kunstnere, kompetente profesjonsutøvere, produktive akademikere og ledere som har gjort seg gjeldende i internasjonale fora. Etter alle disse årene der ulikhet har preget samemisjonsarbeidet er det på tide at Samemisjonen legger større vekt på likhet og jevnbyrdighet mellom nord og sør i virksomheten. Det er tid for likhet i å styre virksomheten i eget område, og for større likhet i å frambringe ressurser for misjonsarbeidet. Større likhet i å ta imot med takk det som den andre parten har å gi, og større likhet i å gi av egen styrke, tradisjon eller innsikt til fellesskapet. Greier vi å kjøre opp nye hjulspor sammen? Greier vi å gi slipp på roller og posisjoner som vi er så fortrolige med at de er like selvfølgelige som å hilse høflig? Greier vi å se både de andre og oss selv med friske øyne? Kan vi skape mønster oss i mellom der vi veksler på å gi og ta imot, fordi alle har noe å gi av, og alle trenger å ta imot? Her ligger det spennende og viktige utfordringer foran Samemisjonen i Norge og Russland de nærmeste årene. Thor Henrik With, ass. generalsekretær

4 Samenes Venn nr 5 09 Rohkos Ipmila orrunsadji Teaksta: Joh 14,23-294 Teaksta: Morten Alsvik, Ibestad suohkanbáhppa Ill.: Frode Kalleland Sámás: Rávdná Turi Henriksen Mii basuhit hellodagaid. Leat allabasit. Hellodagat muitalit Ipmila attáldagas midjiide. Biibbalteavsttain mii gullat man stuora dáhpáhus dát lea. Hellodatbeaivvi lei dáhpáhus Jerusalemis, nu muitaluvvo Apoasttaliid daguin 2. kapihtalis. Gullui ªuvva dego garra riππu ja dollanjuok amat. Juoga erenoam᪠dáhpáhus lei dát. Máhttájeaddjit devdojuvvojedje Bassi Vuoi ain. Dat lei ge dat stuora attáldat. Petera roahkkatvuohta nanusnuvai. Son manai ovdan ja sárdnidii Jesusa birra. Lea állojuvvon ahte "dat uggii sin váibmui" (Apd. 2,37). Bassi Vuoig a muittuhii sidjiidii Jesusa sániid. Oallugat jorgaledje ja dan beaivvi lassánii oskkola aid joavku golmmain duhát olbmuin geat gásttaªuvvojedje. Sii geat gásttaªuvvojedje, oωωo Bassi Vuoi a attáldahkan. Gal leat áiggit vássán dán dáhpáhusa rájes. Oallugat á ggirdit dan ala ahte risttalaª sárdnideapmi galgá vuhtiiváldit áiggi mas mii dál eallit ovddeωa ektui. Bealistan in oainne guhkes gaskka áiggi dáfus makkárge váttisvuohtan. Má gii lean dovdan biibbala logadettiin ahte dat sárdnida njuolga munnje. In fal dan dihtii go lean erenoam᪠vuoi alaª olmmoª. Mun jáhkan dat lea dan dihte go Vuoig a dahká eallin dan maid logan. Aiddo dán ilge Jesus ovdagihtii go cealká "Dat sátni man dii gullabehtet ii boaπe mus, muhto Áh istan guhte lea vuolggahan mu." Jesus goh oda Bassi Vuoi a bealuªteaddjin. Ja okta bargu bealuªteaddjis lea oahpahit midjiide buot maid Jesus lea cealkán. Jesusis leat stuora lohpádusat sutnje gii doallá su sániid. Son cealká ahte moai (Áh i ja Bárdni) bohte ja válde orrunsaji su luhtte. Ja Vuoig a lea gaskaoapmin uvget dan. Dát lea erohus ii-risttalaª oskku ektui. Lagabui uohte jagi dás ovdal mátkkoªtii muhtin norgga teologa Asiai lohkat buddhisme. Go máhcai ruoktot, alii girjji man goh odii "Der mennesker blir guder", sámegillii sáhtáªii leat "Go olbmot ªaddet ipmilin". Dán áiggis oallugat viωωet veahki oskkuin nuortaeatnamiin. Olbmot hálidit ohcat vuoi alaª urbbi ieωaset siskkáldasas. Sii jáhkket ieωaset gávdnat ipmila iek alasas sin siskkáldasas. Muhto ᪪i lea nuppe ládje, olmmoª lea beare olmmoª. Mii leat sivdniduvvon Ipmila govas, muhto mis alddámet ii leat ipmilvuohta. Muhto go Ipmil lea min sivdnidan, sáhttá son váldit orrunsaji min siste. Jesusa sániin oaidnit ahte Ipmil ii dáhto leat gáiddus ipmilvuohta. Ipmil boahtá min lahka ja dáhttu orrut min siste. Apoasttal Paulus ilge dan Efesos girjjis 3,17 go muitala risttalaª mieldevádjoleddjiide Efesusas ahte Kristus sáhttá oskku bokte ássat min váimmuin. Dat ii dáhpáhuva dan dihtii go mis alddámet lea ipmilvuoπa " uotna" min siskkáldasas. Dat dáhpáhuvvá dan dihtii go Ipmil dáhttu min luhtte orrut go mii leat oωωon oskku skea kka. Ja sisafárrenskea ka lea Kristusa ráfi.

Andakt Samenes Venn nr 5 09 5 Guds bolig Tekst: Joh 14,23-29. Tekst: Morten Alsvik, sokneprest i Ibestad Ill.: Frode Kalleland Vi feirer pinse. Det er høytid. Pinsen forteller om Guds gave til oss. Og bibeltekstene forteller om hvor stort dette er. Det skjedde på pinsedagen i Jerusalem, slik Apostelgjerningene forteller det i kapittel 2. Det kom lyd som av en storm og ildtunger. Her skjedde det noe uvanlig stort. Disiplene ble fylt av Den hellige Ånd. Det var den store gaven. Peter fikk en helt ny frimodighet. Han sto frem og forkynte om Jesus. Det står om dem som hørte, at det stakk dem i hjertet (Apg. 2,37). Det var nettopp Ånden som minte dem om det Jesus hadde sagt. Mange ble omvendt og tre tusen ble døpt den dagen. De som ble døpt, fikk også Ånden som gave. Det er gått lang tid siden alt dette hendte. Mange er opptatt av at kristen forkynnelse må ta hensyn til at vi lever i en annerledes verden. For egen del har jeg aldri opplevd avstanden i tid som noe problem. Mange ganger har jeg opplevd at de bibelordene jeg leste, talte direkte til meg. Jeg tror ikke det skyldes at jeg er et spesielt religiøst menneske. Jeg tror det er fordi Ånden gjør levende det jeg leser. Det er dette Jesus forklarer på forhånd når han sier at Det ord dere hører, er fra Faderen som har sendt meg. Han kaller så Den hellige Ånd for Talsmannen. Og en av Talsmannens oppgaver skal være å minne oss om det Jesus har sagt. Jesus gir store løfter til den som holder fast ved ordene hans. Han sier at vi (Faderen og Sønnen) kommer og tar bolig hos vedkommende. Og Ånden er den som formidler dette. Dette er annerledes enn i ikke-kristen tro. For nærmere hundre år siden reiste en norsk teolog til Asia for å studere buddhismen. Da han kom hjem, skrev han en bok som fikk tittelen: Der mennesker blir guder. Mange i vår tid har hentet inspirasjon fra slik østlig religiøsitet. De ønsker å lete etter en guddommelig spire i sitt eget innerste. De tror at deres gud er å finne der innerst inne. Men tvert gjennom er vi mennesker bare mennesker. Vi er skapt i Guds bilde, men vi er ikke guddommelige i oss selv. Men siden Gud har skapt oss, kan Han gjøre oss til sin bolig. Jesu ord viser at Gud ikke vil være en fjern guddom. Gud kommer nær til oss og vil bo hos oss. Apostelen Paulus utdyper dette når han i Efes 3,17 forteller sine medkristne i Efesus at Kristus ved troen kan bo i våre hjerter. Det er ikke fordi vi bærer noen guddommelig gnist i vårt indre. Det er fordi Gud ønsker å være hos oss når vi har fått ta imot troens gave. Og innflyttingsgaven heter Kristi fred.

6 Samenes Venn nr 5 09 Glimt fra Kola-tur mars/april 2009 I siste del av mars og begynnelsen av april var en gruppe igjen på tur til Kola. I alt var det 13 personer, og gruppen reiste fra Karasjok 27. mars via Finland og til Murmansk. Sølvi Endresen har fortalt litt fra turen til Samenes Venn og sendt noen bilder. I Murmansk var de innom de nye lokalene til Ny Begynnelse og hilste på lederen Natasja. Hun fortalte litt om hva som opptar dem i denne organisasjonen for tiden (Ny Begynnelse er en organisasjon som fokuserer på forebygging og rehabilitering av mennesker som direkte eller indirekte lider av rusavhengighet, hiv og aids. Og mennesker som er blitt offer for seksuell, emosjonell og åndelig vold. Arbeidet konsentreres i stor grad om barn og unge og deres omsorgspersoner) I Lovozero ble Olga systue besøkt. (Arbeidet på Olgas systue har også vært en del av det rusforebyggende arbeidet til Ny Begynnelse) I Revda fikk turdeltakerne være med på møte hvor lokalet var bortimot fullsatt. Tre unge fra menigheten som hadde vært på leir i Murmansk, deltok med sang. Vladimir Jakusjov talte og Svetlana Sedneva tolket (hun var med på hele turen) Vladimir studerer for tiden i St. Petersburg og det er meningen at han skal bli pastor for menigheten her i Revda og Lovozero.

Samenes Venn nr 5 09 7 Basar i Hurdal Tekst: Carl Johan Johnsen Foto: Rebekka Johnsen Også i år ble det arrangert en lokal basar i Hurdal. Initiativtakere var som vanlig Gunnar Jo - hansen og Rakel Indgjerdingen. Disse hadde stått for mange av gevinstene og for mye av forhåndssalget av lodd. Det ble en vellykket basar, med stort fremmøte, og med over 36.000 - til Samemisjonen.

8 Samenes Venn nr 5 09 OSLO OG ROMERIKE KRETS Kretsmøtet Tekst: Carl Johan Johnsen Foto: Rebekka Johnsen Kretsmøtet i Oslo og Romerike krets fant sted 25. april på Bygdøy i Oslo, i lokalene til Den Indre Sjømannsmisjon Dette var 13. året kretsen var samlet her, og også dette året fikk vi en fantastisk vårdag med sol og varme ute, og med mat for kropp og sjel inne. Det var 36 deltakere med smått og stort, og vi hadde dette året besøk av Jan Jørgen Holtskog, Liv og Olav Hagen, og Torleif Winge, alle fra Kristiansand. Sammen har de hatt mange turer til Finnmark for Samemisjonen, med sang og møtevirksomhet. Det var derfor aktuelle nyheter og glimt fra virksomheten i nord de hadde med til årsmøtet. Holtskog forkynte Guds Ord og fortalte fra arbeidet både om formiddagen og på festen om ettermiddagen, og kvartetten bidrog med vakker og stemningsfull sang og spill utover hele dagen. I bibeltimen om formiddagen, fortalte Holtskog om mennesker han hadde møtt, og hvor forskjellig deres vei til Gud var. Gud kaller mange ganger og på mange måter, og prosessen frem til tro kan være lang for mange. Emmaus-vandrerne kjente ikke Jesus igjen da han kom og gikk sammen med dem på veien. De hadde vært sammen med Jesus i lang tid uten egentlig å skjønne hvem han var. Også de små er med. Men i all denne tiden forlot ikke Jesus dem, men han gikk med dem. Først under måltidet ble deres øyne åpnet, så de kjente ham. Jesus ønsker at vi skal være opptatt med ham, og dele ham med andre. Som kristne skal vi være verdens salt og lys. Vi lever i en tid hvor de fleste av oss har alt, men har vi ikke Jesus så mangler vi det viktigste. På misjonsfesten om ettermiddagen ble vi minnet om å slippe taket i ting som holder oss borte fra Gud, og å slippe ham til. Jesus har lovet å gå sammen med oss. Erik-Jan Billing, fra Rolvsøy, og Else Marie Henriksen, fra Hurdal, ble valgt til kretsstyret for en periode av 3 år. Det kom inn ca. kr. 10 000.- til Samemisjonens arbeid, og møtet ble avsluttet kl. 16.30 Mot slutten av en lang dag kan noen og enhver bli trøtt. Jan Jørgen Holtskog og Liv Hagen synger for forsamlingen. En strålende dag innbød til kos i solen.

Samenes Venn nr 5 09 9 Sivilarbeider ved Hovedkontoret Tekst og foto: Jon Amundal Fra 19. mars har det vært en ny mann ved hovedkontoret. Da begynte Ole Gunnar Gamlemshaug her som sivilarbeider (For de som ikke kjenner til det, kan vi skyte inn at å være sivilarbeider er en måte å avtjene sin verneplikt på for de som ikke ønsker å bære våpen). Det er vel litt feil å si at Ole Gunnar er ny her, for når vi tar en prat med han, kan han fortelle at han har hatt litt arbeid ved hovedkontoret helt siden 2001. Da var han her og hadde sin arbeidsuke i 9. klasse. Og de fleste lesere av Samenes Venn har vel også gjettet at han har nære slektskapsbånd til generalsekretæren. Ja, han er yngste sønn der i huset. Ole Gunnar kan ellers fortelle at mye av hans arbeid blir ved PC-en. Det store arbeidet er å få orden på misjonens billedarkiv. Nyere bilder er jo digitale, og for så vidt greie å få på sin rette plass i det digitale arkiv, men de må få tekst og opplysninger slik at ettertiden (ja, også nåtiden) kan vite noe om det enkelte bilde. Så finnes det en hel del papirbilder som også skal scannes inn, og bli satt inn i det samme arkivet. Ole Gunnar forteller at 14 000 bilder til nå er lagt inn, og vi aner at det er nok av oppgaver å ta fatt på. Men Samemisjonens første sivilarbeider skal ikke bare sitte ved PC-en. I planene for årets virke står også deltakelse ved leirer og stevner. Han har forresten allerede prøvd dette litt. På påskeleiren til Trøndelag krets på Skaugdalen skole i Rissa var han i aksjon. Ole Gunnar synes det er fint å få avtjene verneplikten på denne måten, og trives i arbeidet og ikke minst håper han å få gjøre et arbeid som blir til nytte i misjonen. Jeg vil gjøre mitt beste, avslutter han Sangen min Ved Anne Sofie Hansen, Holum Herre gjør det stille i mitt indre Senk din dype fred i sjel og sinn! Send meg så i verden ut å lindre Deres nød som tårer har på kinn! Herre gjør det stille i min tanke Så den kun kan romme deg og ditt! La meg så til bange sjeler vanke Og fortelle dem hva du har lidt! Herre gjør det stille om meg her på ferden La meg være en av dine små. Som kan ydmykt vandre frem i verden Med litt sol hvor dagene er grå! Herre gjør meg stille! Herre ta meg Som den minste tjener i din flokk! Kun når alt mitt eget ligger bak meg, I din nåde har jeg mer enn nok. Denne sangen har vært min i mange år! Det er i grunnen merkelig, for jeg har mange ganger bedt om å få en annen sang. Det er jo så mange gode sanger som gir meg så mye i det daglige virke. Men det er og blir denne sangen som er min! Sangen har betydd mye for meg, fordi den bærer i seg kallet til den tjeneste jeg har fått av Herren. Dette kall har Herren lagt ned i mitt hjerte. Kallet innebærer både glede og smerte. Men Herren sier i sitt Ord: Jes.30,15 b, I stillhet og i tillit skal deres styrke være. I stillhet innfor Herren og i tillit til hans Ord Møre og Romsdal krets Kretsmøtet 2009 13. og 14. juni på Høgtun Folkehøgskule, Torvikbukt Lørdag 13.6 1100: Innkvartering / kaffe 1200: Bibeltime: Ass. gen.sekr. Thor Henrik With 1315: Middag 1430: Forhandlingsmøte 1600: Kaffe under forhandlingsmøtet 1830: Kveldsmat 1930: Festmøte. Tale: Thor Henrik With. Sang: Romsdalskameratene og kretssekr. Odd Jarle Osborg Søndag 14.6 1100: Gudstjeneste på Høgtun folkehøyskole ved Thor Henrik With. Nattverd. Sang: Odd Jarle Osborg 1300: Middag og avslutning Velkommen!

10 Samenes Venn nr 5 09 Om personer som får NABOHJELP Ved Lidia Malejeva (nestleder i Samemisjonens Kolaarbeid) For ikke lenge siden skrev jeg om arbeidet med prosjektet Studentstipend. Nå vil jeg dele informasjon om et ikke mindre viktig prosjekt, Nabohjelp. Der hvor studentene fyller ut dokumenter en gang i året, bare om høsten, har vi for nabohjelp innsamling av dokumenter gjennom hele året. Det er fattige flerbarnsfamilier, fattige familier med ett eller to barn, folk som har pensjon under eksistensminimum, skilte kvinner som forsørger sine barn uten bidrag fra tidligere mann, alenemødre og foreldre med funksjonshemmede barn som henvender seg for å be om hjelp. En del av disse har allerede i løpet av de siste årene mottatt og mottar fortsatt støtte fra misjonen. Det er de fleste, og de er svært takknemlige til dere for omsorg og støtte i en tung tid. Blant de som henvender seg er det også noen som for første gang benytter seg av denne hjelpen. Vanlige grunner er økonomiske problemer i familien på grunn av arbeidsledighet, lav inntekt selv om begge foreldrene jobber, at en familie har mistet sin forsørger og lignende. Jeg vil vise til noen eksempler fra søknader til innbyggere i Revda. Lubov er en bestemor som har to foreldreløse barnebarn boende hos seg, hennes pensjon er totalt 3.500 rubler, hennes barnebarn mottar etterlattepensjon, men det er heller lite. Jelena er alenemor til to sønner, arbeidsledig med inntekt til familien på 3.092 rubler. Jevgenia er pensjonist som forsørger en arbeidsledig voksen sønn og to døtre. Nikolaj er arbeidsledig og alene med en sønn. Natalia har fire barn. Irina har fire barn. Selv om de er voksne og arbeider, er familiens inntekt pr person mellom 4000 og 6000 rubler. Av inntekten går mer enn halvparten til husleie, resten går til mat og klær. Daria er alenemor for to barn på 6 og 7 år. Daria jobber på matvarekiosk, lønna er 4000 rubler og barnetrygda er 1000 rubler. Hvordan kan man leve av en slik inntekt? I en slik situasjon befinner Jelena seg, arbeidsledig og alene med tre barn, den minste er ett år. Jelena får bidrag for de to eldste barna, for den yngste får hun barnetrygd. Ludmilla er en ikkearbeidende pensjonist. Hun har en datter på 32 år som er funksjonshemmet og en arbeidsledig sønn. Hun forsørger to voksne barn på sin pensjon og datterens uføretrygd, det er meget tungt. Jelena har fire barn, hun jobber ikke fordi hun har fødselspermisjon for det minste barnet. De får etterlattepensjon, den eldste datteren er arbeidsledig, eldste sønn studerer og får et lite stipend, en er skoleelev og den minste er 2 år. Situasjonen er ikke enkel. Hvor kan man finne ekstra midler til å hjelpe sønnen som er student, forsørge en arbeidsledig datter og to mindreårige barn? Jeg vil fortsette med å fortelle om noen av de som henvender seg til oss fra Lovozero. En samisk familie har en sønn som går på internatskolen under full statlig forsørgelse fordi familien mangler midler. Foreldrene jobber ikke, arbeidsledighetstrygden er totalt 2.200 rubler i måneden, de har stor gjeld på husleien, den beløper seg i dag til 92.000 rubler. De kan ikke finne jobb i landsbyen. Situasjonen er håpløs, ringen er sluttet. De har ikke penger til mat engang, å betale gjelden er det enda ikke tale om. Vi på kontoret forsøker å hjelpe dem med å kjøpe litt mat, be for dem. Kanskje noen i Norge husker historien om familien til Vladimir som ble alvorlig syk og måtte sette inn nytt hofteledd som kostet 2000 Euro. Takket være deres hjelp fra Norge ble hofteoperasjonen vellykket utført. Vladimir ble frisk og lærte på nytt å gå. Familien tenkte at de skulle finne lykken på nytt, men det varte ikke lenge. Vladimir fikk i begynnelsen av januar 2009 et åpent magesår på grunn av medisiner, han fikk blødning og legene var maktesløse. Midt i januar døde han. Tatjana, hans kone, ble enke og deres datter må nå vokse opp uten far, hun er skoleelev. Det trengs en viss tid før de kan søke om etterlattepensjon, derfor foreslo vi overfor Tatjana at hun kunne søke om nabohjelp. Da hun var på kontoret gråt hun, det er vondt å miste den aller nærmeste, vi synes inderlig synd på henne. Også samene Maksim, Gennadij og Jevdokim har søkt om hjelp. Maksim er 27 år, enslig og ufør. Han får arbeidsledighetstrygd og uføretrygd, periodevis er han innlagt til behandling på psykiatrisk sykehus i byen Apatity. Han har en bror og en søster som bor i Olenegorsk. Søsteren har sin egen familie, Maksim treffer henne sjelden. Maksim vokste opp uten far, mor drakk bestandig. For noen år siden døde hun på grunn av alkoholisme og etterlot sønnen en stor gjeld på manglende husleie, 100.000 rubler. Kan man bare gå forbi et slikt menneske uten å gi han hjelp? Jeg tenker nei. Hver som henvender seg til oss har sin skjebne, en ikke enkel livssituasjon, sine problemer, sin ulykke, men de har en ting felles: de trenger hjelp. Jeg tror at på ett punkt hjelper våre og deres bønner med fortsatt å samle inn gaver til videre drift av prosjektet Nabohjelp. Dette prosjektet var aktuelt i går, i dag og vil være aktuelt også i framtiden. Vi ønsker alle brødre og søstre i Kristus, dere som i Norge forteller om misjonens arbeid på Kolahalvøya, dere som samler inn gaver og dere som ofrer penger til det fruktbare arbeidet til Norges Samemisjon på Kolahalvøya dette: Guds kjærlighet, Guds velsignelse og Den allmektige Guds oppfyllelse av våre behov i Kristi Jesu rikdom! Må Gud gi oss sin nåde og miskunn i alle livets områder! I Ordspråkene 11:27 står det: Den som streber etter det gode, søker det Herren synes om. Amen! Med kjærlighet til dere i Herren Jesus Kristus (NB! Kursen på rubel er slik: 1 krone tilsvarer ca 5 rubel) Redaksjonens anmerkning.

Samenes Venn nr 5 09 11 Sangmøtet i Østfold Tekst: Erik Jan Billing Foto: Rebekka Johnsen Spenningen var stor, da vi søndag 15. mars ønsket velkommen til sangmøte i Tistedalen v/halden. Men da folket kom i flokk og følge, og til slutt fylte salen i misjonshuset Pella, ble vi glade og oppmuntret. Både samemisjonsvenner og andre gjorde kvelden til en fin fest. Med mye fin sang og musikk, og en god bevertning, ble det en fin stemning. Kretssekretær Carl Johan Johnsen holdt andakt. Sangkrefter denne ettermiddagen var Hyttemusikken fra Trøgstad, Pella musikklag, og Katrine Skaar. Likeledes var hele forsamlingen med og gjorde denne samlingen til en flott sangfest. Festen ble ledet av formann i vår krets, Bøye Vigdal. Han informerte også en god del om Samemisjonens arbeid, både i Norge og på Kola. Forsamlingen ga oss også et offer på ca. 7400,00 kr. Det er vi takknemlige for. Dette gir oss håp og inspirasjon til en ny sangkveld neste år. Mitt bønnesvar: Et av ordene i Bibelen som jeg setter stor pris på er det som står i Fil.4,6: Vær ikke bekymret for noe, men legg alt dere har å be om fram for Gud i bønn og påkallelse med takk. Dette bibelordet inneholder så masse flott, men noe jeg synes er kjempegodt, det er ordene for noe. Å ikke være bekymret for noe er sannelig ikke så enkelt for et skrøpelig menneske som meg, men for et evangelium! Det betyr jo at jeg skal få komme med absolutt alt til Gud i bønn. Når jeg i hverdagen kjenner at jeg er engstelig og urolig for ett eller annet, kan jeg tenke: Jeg skal jo ikke være bekymret for noe, da må også dette jeg er urolig for nå høre med inn i det. Jeg kan overlate alt til Gud i bønn. La meg ta et eksempel: Kirka vår på Fevik er inne i en ombyggingsfase, mesteparten av jobben er det et firma som skal ta seg av, men noe skal gjøres på dugnad, bl.a. ble vi bedt om å rive ei pipe med en del brannmurer. Jeg tok på meg å organisere den rivingen. Da jeg sjekket jobben, viste det seg at den nok var større og vanskeligere enn jeg hadde trodd da jeg tok den på meg. Oddvar Svalastog Da var det veldig godt å ha en allmektig Far å gå til, og si at nå må Du overta ansvaret for den rivejobben. Jeg la ansvaret over på Ham i den grad jeg greide det og var dermed noenlunde rolig for saken. Det er jo den som har ansvaret som har grunn til å være bekymret, men jeg hadde ikke inntrykk av at Gud var bekymret i sakens anledning. Og da var det jo helt tåpelig av meg å være det. Så satte jeg i gang med å spørre folk om å stille opp. Jeg fikk mange nei, men jeg fikk også så mange ja, at da dagen kom, hadde vi akkurat nok mannskap til å få gjort jobben. Det gikk riktig greit. Dette opplever jeg som bønnhørelse, eller som et varmt håndtrykk fra han som er min Gud. La meg til slutt peke på to ord som er med på å hjelpe oss i å hvile i at Gud vil gripe inn, nemlig ordene påkallelse med takk. Vi har så lett for å være problemfokusert, men de ordene hjelper oss til å løfte blikket mot han, den allmektig, kjærlige og nådige Gud. Når vi ser på han minker vår uro og bekymring.

12 Samenes Venn nr 5 09 Suppekjøkkenet i Revda Samemisjonen har i mange år hatt suppekjøkken både i Lovozero og Revda. Nå er det bare i Revda at dette hjelpetiltaket opprettholdes. Diakon Natasja Djuzilova forteller om dette sup - pekjøkkenet og hvorfor det fortsatt må drives.. I mange år har suppekjøkkenet vært i virksomhet på kafeen Poljus på tettstedet Revda. Offisielt ble det startet i august 2001. Suppekjøkkenet organiseres gjennom Norges Samemisjon ved midler som er samlet inn blant befolkningen i Norge. I løpet av de mange årene som suppekjøkkenet har vært i virksomhet har det vært samlet inn gaver på til sammen 2 538 610 rubler. Den årlige summen er på 202 067 rubler. (1 krone = ca 5 rubel, red. anm.) Takket være mennesker i Norge og deres gaver har suppekjøkkenet vært i virksomhet helt til i dag. Prisen på ett måltid koster i dag 60 rubler. Det varme måltidet består av: Salat av grønnsaker, første rett (suppe), andre rett (poteter/ris/gryn med kjøtt eller fisk), saft av tørket frukt eller te. Det er 50 barn som får den nødvendige maten tre ganger i uken. Det er skolenes sosialpedagoger som leverer lister over barn som trenger denne hjelpen. De fleste barna kommer fra flerbarnsfamilier, barn som bare har en foreldre, barn som bor hos bestemødre (som foreldrene har forlatt på grunn av alkoholisme). Suppekjøkken spilte en viktig rolle i de vanskelige årene 1997 1998 da vårt berg- og anrikekombinat ikke utbetalte arbeidslønn i løpet av 1,5 år. Etter dette har kombinatet hvert tredje år blitt overført fra et selskap til et annet, det vil si at de har byttet eiere. Ved eierbytte har kombinatet opplevd en tidsbegrenset forbedring, men så har det igjen vært tilbake til null. Arbeidslønna har vært svært lav, utbetalingene har ikke vært foretatt i rett tid. Men alle disse årene har våre barn på tettstedet ikke måttet gå sultne takket være den norske hjelpen, gratis varm mat. Nå kan heller ikke situasjonen på Lovozero berg- og anrikekombinat kalles stabil. På grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen har sjefene på kombinatet og hjelpeavdelingen på gruven Karnasurt redusert arbeidstiden til fire dagers uke med den aller laveste arbeidslønn. I tillegg er 40% av lønnen knyttet til omsetningen som nå har blitt redusert to ganger. Det fører til en vesentlig senking av arbeidslønn. I gruven Umbozero var det 53 arbeidere igjen. I løpet av de siste 9 månedene hadde de ikke fått utbetalt lønn. Etter en streik ble arbeiderne avskjediget, men gjennom rettens bestemmelse ble de gjeninnsatt. Men lønnen fikk de ikke utbetalt. 15. mars 2009 ble alle tvunget til å slutte i jobben. Vannlensingen i gruvegangene står uten tilsyn, pumpene styres automatisk, ved en stans vil gruven oversvømmes og vannet renne ut igjen i innsjøen Umba, det kan føre til en økologisk forurensing. Takk for at vi i denne ustabile tiden kan fortsette med å føle deres omsorg for oss og våre barn!!! Noen av barna på suppekjøkkenet: Sasja er 10 år. Familien har 4 barn. Hans eldste søster jobber ikke, hun er registrert arbeidsledig. Hans bror er 17 år og student. Den yngste broren er ett år. Barnas mor jobber ikke. Annas foreldre har mistet foreldreretten. To av hennes småsøsken er kommet på barnehjem. De to eldste, blant dem Anna, bor hos bestemor. Foreldrene har etter dette fått enda ett barn, han er nå ett år og er blitt adoptert av en annen familie. Julia er 8 år. Hun og hennes bror

Samenes Venn nr 5 09 13 bor hos bestemor som er 72 år. Barnas far jobber ikke. Mamma reiste, hun forlot barna da Julia var 2,5 år og broren 1,5 år. Deres mamma lider av alkoholisme. Olga og familien har bodd i Revda i ett år uten bosettingstillatelse. Derfor kan de ikke ta del i statlige velferdsordninger. Far jobber som transportarbeider, mamma jobber ikke. Mamma venter barn denne måneden. De lever i fattigdom. Familiens inntekt er 6.000 rubler, det er mindre enn eksistensminimum for en person. Olgas mamma får også mat på suppekjøkkenet. Nikolai bor hos bestemor. Guttens foreldre bor langt borte, de jobber ingen steder.. Nina og hennes søster kommer fra en familie med 4 barn. Familiens inntekt er under eksistensminimum. Noen ganger kommer det voksne og ber om hjelp på suppekjøkkenet. Nå er det tre voksne som får gratis mat. Det er ei ufør kvinne, ei gravid kvinne uten bosettingstillatelse og en eldre mann. Igor hadde en gang familie. Men så skjedde det en tragedie i hans liv, hans sønn omkom i en tragisk ulykke. Igor kunne ikke komme over det vanskelige tapet og ble innlagt til psykiatrisk behandling. Etter dette forlot kona han. Han ble alkoholiker. Mannen levde i mange år uten pass. Nå venter han på pass og på dokumenter slik at han kan søke om pensjon. Han får ikke pensjon nå. Han bor i en leilighet uten lys, elektrisiteten er stengt på grunn av manglende betaling. Han har ikke mulighet til å varme mat eller te. Han har ingen inntekt. Suppekjøkkenet er for han den eneste mulighet til å overleve. Takkebrev Jeg har to barn, den eldste sønnen fra min første mann bor nå hos sin far i Moskva. Jeg ble nødt til å sende gutten slik at han kunne bo hos min tidligere mann fordi min minste sønn er funksjonshemmet på grunn av hjertesykdom. I september 2008 ble han hjerteoperert. Operasjonen ble betalt av staten. Siden vi lever av sønnens uføretrygd hadde jeg ikke midler til å reise til og fra behandlingen i Moskva, heller ikke til opphold den tiden det tok å bli behandlet i Moskva og Murmansk. Jeg er inderlig takknemlig til alle i Norge som har gitt hjelp til meg og mitt barn. Operasjonen var vellykket. Nå ser vi en forandring til det bedre. Men Slava har et annet problem også, nyrene (nyresvikt). Derfor er vi nesten hele tiden på sykehus, vi er svært sjelden hjemme. Barnet kan enda ikke gå i barnehagen. Jeg kan ikke jobbe, jeg får 1200 rubler som arbeidsledig, sønnens uføretrygd og nabohjelp fra innbyggere og kristne i Norge. Vi lever av disse pengene. Prisene på matvarer og klær er svært høye, derfor må vi nekte oss mye. Takk til dere enda en gang, jeg har ikke ord til å uttrykke takknemlighet til alle som har gitt penger til mitt barn!! Til alle som har gjort godt mot andre mennesker: Jeg ønsker dere god helse!!! Enda en gang vil jeg uttrykke ord i takknemlighet, takket være deres hjelp kunne vi reise og bli operert!!! I ærbødighet til dere Kanjeva Jana, Revda

14 Samenes Venn nr 5 09 Nytt fra Sápmi Få russiske samer kan samisk Av 2000 samer som bor på Kolahalvøya er det bare ca 300 (15%) som snakker samisk. Ytterligere 800 personer snakker litt samisk. All undervisning har skjedd på russisk på Kola, og derfor har mange samer glemt sitt morsmål. Nå holdes det kurs i kildinsamisk på Kola, og lærer i samisk, Nina Šarsina fra Lujavri, tror at flere nå vil bruke det samiske språket. (Jenny Israelsson Skoglund og Tatiana Matrekhina) Digitalt språkarkiv skal redde de samiske språkene på Kola Det arbeides på flere måter for å redde det samiske språket (og de samiske dialektene på Kola-halvøya). En ny og viktig måte er at det nå er startet opp et digitalt språkarkiv og en webside der man i den nærmeste tiden kommer til å legge ut all informasjon. Prosjektansvarlig Mikhael Rissler forteller at de har samlet undervisningsmateriell, tekster og muntlige språkeksempler m.m., og håper at de på denne måten kan være med å redde samisk språk på Kola. I forbindelse med prosjektet er det også utviklet et spesielt dataprogram som gjør det mulig bl.a å skrive kildinsamisk på internett. Dette er veldig viktig, speiselt for den samiske ungdommen, sier Anna Afanasjeva. (Jenny Israelsson Skoglund og Tatiana Matrekhina) Kirketolk John Hellander hedret I forbindelse med påskegudstjenesten i Polmak kirke på skjærtorsdag (9. april) ble kirketolk John Hellander hedret. Hellander fylte denne dagen 90 år, og han virket som kirketolk til han fylte 80 år. Da hadde han vært kirketolk i 53 år. Sammen med dåpsbarnet i Polmak denne dagen, Áigin Jovnna Heiberg, var John Hellander et ettertraktet fotomotiv etter gudstjenesten. Og etter fotografering var det klart for bursdagsfeiring i Polmak bedehus. Les mer i Ságat Mange vil bli samisklærer Samisk høgskole i Kautokeino har nå hele 29 søkere til samisk allmennlærerutdanning og samisk førskolelærerutdanning. Vi har gode søkertall. Med utgangspunkt i søkertallene kan vi sette i gang to gode grupper til lærerutdanningene, sier rektor Steinar Pedersen. Skolen har ennå ledige studieplasser, til både lærerutdanningene og andre studier. Studieåret starter 15. september. Det er mulig å bli student ved vår høgskole helt til studiestart, opplyser Pedersen. (Samisk høyskole har hatt en kampanje for å få flere søkere, og den ser ut til å ha lykkes) Les mer i Ságat Ny prost i Indre Finnmark Lars Henrik Haugan er utnevnt til ny prost i Indre Finnmark prosti. Haugan har tidligere praksis innen Den norske kirke i Finnmark som både kapellan og prostiprest i tiden 1987 til 2001. Fra 2002 til 2006 var han fungerende sokneprest i Indre Finnmark, og etter 2006 har han vært sjømannsprest og daglig leder ved Den norske sjømannskirka i Pattaya i Thailand. Haugan har utdannelse innen både teologi og jus. Les mer i Ságat Om private helseinstitusjoner i Finnmark I forbindelse med at Porsanger kommune nå har forhandlet seg fram til ny avtale med det privatdrevne Solbrått aldershjem i Børselv, har avisen Sagat uttalt bl.a dette: For 30 år siden var det mer regelen enn unntaket at forskjellige ideelle organisasjoner, som Røde Kors, Samemisjonen og andre, drev institusjoner som besørget en eller annen form for omsorg. På slutten av 1970-tallet og inn i 1980-tallet overtok det offentlige drifta av de aller fleste institusjonene. At man sparket ut de frivillige organisasjonene og erstattet dem med dyr offentlig drift som belaster kommunale budsjetter, er en del av årsaken til den økonomiske krisen i mange distriktskommuner. Ellen Sylvia Blind er død Den samiske forfatter og sanger fra Jäckvik i Nord-Sverige, Ellen Sylvia Blind er død, 83 år gammel. I en alder av ca 50 år begynte hun å skrive dikt og sanger (mye av det på samisk), og hun framførte også mange av sine sanger, ofte sammen med sønnen Per-Göran som spilte fløyte. Det meste av hennes diktning er preget av hennes sterke og inderlige kristentro, og hun har sunget ved flere anledninger i Samemisjonens sammenheng. Reindriftskongress i Kautokeino I månedskiftet mars/april ble det holdt en stor reindriftskongress i Kautokeino. Nærmere 300 påmeldte fra flere land deltok (Russland, Kina, Mongolia, Sverige, Finland og Norge). Det ble opplyst at det finnes ca 100 000 reindriftsutøvere i verden, og at de bruker ca 15% av verdens arealer til reinbeite. Konferansen er et viktig bindeledd mellom reindriften på den ene siden, og forvaltningsog fagmiljøene på den andre siden. Emner som var oppe til drøfting på konferansen var bl.a klimaendringer - og undervisningsmetoder for nomadebarn http://www.nrk.no/kanal/ nrk_sami_radio/1.6544076

Samenes Venn nr 5 09 15 Minneord Gunnar Treidene Tidligere kretssekretær i Oslo krets av Samemisjonen, Gunnar Treidene er død. Han sovnet stille inn på sykehuset i Tønsberg, 29. mars, og ville blitt 82 år i mai. En respektert og aktiv kristen leder har nå fått hjemlov. Gunnar var født og vokste opp i Sandefjord, og hadde tidlig ønske om å utdanne seg innen regnskap, men på grunn av krigen ble det ikke slik. I en del år fikk han sitt virke ved Sandefjord politikammer, og en periode drev han, sammen med sin bror Olav, et kaffebrenneri og røykeri som de overtok etter sin far. Da virksomheten der ble mindre, startet brødrene en smie hvor de arbeidet med smijern. Fra 1980 1994 var Gunnar ansatt i Norges Samemisjon. Først som forkynner og etter hvert som kretssekretær. Dette var en tjeneste han hadde frem til han gikk av med pensjon. Skjønt Gunnar gikk vel egentlig aldri av. Også som pensjonist var han en ivrig arbeider for Samemisjonen. Foruten å være leder i Sandefjord Samemisjons-forening, var han også i mange år med i kretsstyret, og ikke minst vil hans innsats ved høstmarkedet, som han hver høst stod for i Sandefjord, bli husket. Dette innbrakte mange penger til misjonsarbeidet. Gunnar hadde sitt åndelige hjem i Jarlsberg Fellesforening, ved Sandefjord Bedehus. Også her fremstod han som en leder, og han hadde her oppgaven som kasserer i 40 år. Gunnar hadde et lyst sinn, var alltid imøtekommende, støttende og positiv. Mange vil savne ham, som familiefar, venn, kollega og medarbeider i Guds rike, og mange viste også det ved begravelsen. Sandefjord kirke var godt fylt med familie og venner, og svært mange var også med på minnesamværet i Sandefjord Bedehus. Både barn, svigerbarn og barnebarn bar her frem minner og vitnesbyrd om en kjær og nær familiefar som var høyt elsket og dypt savnet. Ved gravkanten, fredag før Palmesøndag, ble vi møtt av påskens evangelium, gjennom salmen Jesus lever, graven brast: Han stod opp med guddoms velde. Og Åpen har jeg himlen funnet. Jesus vant, og jeg har vunnet! I takknemlighet til han som er livet og dødens Herre, takker vi for de årene vi fikk lov å kjenne Gunnar og for alt han fikk være for så mange, og vi ser frem mot den dagen da vi skal møtes igjen, hjemme hos Jesus. Våre tanker går i disse tider til Ada, hans ektefelle gjennom nesten 57 år, deres syv barn, svigerbarn og deres mange barnebarn, og også til Gunnars søster og bror. Sorgen og savnet er tungt, men himlen kommer så mye nærmere når vi har noen der som venter. Vi lyser fred over Gunnar Treidenes gode minne. Carl Johan Johnsen, kretssekretær Samenes Venn Ansvarlig redaktør: Generalsekretær Magne Gamlemshaug Redaktør: Jon Amundal ADRESSE: Samenes Venn Norges Samemisjon Vestre Kanalkai 20 7010 Trondheim Tlf. 47 47 61 61 Fax: 73 51 25 05 E-post: hovedkontoret@samemisjonen.no Internett: http://www.samemisjonen.no ABONNEMENT: 11 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 280,- Til utlandet: kr. 350,- For kontingent: Konto nr.: 3000.15.18565 For offer og gaver til misjonsarbeidet (også skattefrie): Konto nr.: 3000.15.18530 Norges Samemisjon er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Landsstyrets formann: Sven Sunnset 4588 Kvås Tlf. 993 98 871 Trykk: Wennbergs Trykkeri AS

B-PostAbonnement Retur: Norges Samemisjon, Vestre Kanalkai 20, 7010 Trondheim TRØNDELAG KRETS Tekst og foto: Jon Amundal Kretsmøte i Singsås 28. mars Alf K Tellefsen I strålende vårvær ankom misjonsvenner fra Trøndelag menighetshuset i Singsås denne lørdag formiddag omkring førti i tallet. Og her ble vi ønsket velkommen av Aina og Jens Malum, Jens Fløttum m.fl., og snart kunne vi forsyne oss fra et veldekket bord med snitter og kaffe/te. Praten gikk livlig rundt bordene, det er trivelig å komme sammen slik, men snart var det tid til å komme i gang med selve møtet. Jens Malum og Jens Fløttum ønsket velkommen med en sang som sistnevnte hadde skrevet, og førstnevnte sang med forfatteren ved pianoet. Kretsformann Petter E. Skansen hadde også en hilsen før møtets hovedtaler, Alf Kristian Tellefsen, fikk ordet. Tellefsen hadde kallet som tema for sin bibeltime, og siterte en vis mann som nylig hadde sagt følgende: Den største krisen i Norge (og verden ellers) er ikke finanskrisen, men avkristningen. Og ut fra dette er kallet til å formidle det kristne budskap svært viktig. Mange har Kretsstyremedlemmer: Fra venstre: Petter E. Skansen (formann), Edel Skaalvik og Sigmund Ofstad Trekkspillkameratene ikke hørt evangeliet, og enda flere er det som ikke har grepet det. Vi er kalt til å være Herrens vitner, ikke p.g.a egne ferdigheter, men fordi vi har fått nåde hos Gud. (1. Kor. 1, 26 29). Og vårt oppdrag er dette: I Jesu navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag. Hans og Jens Malum sang ved bibeltimen. Etter bibeltimen fortsatte selve årsmøtet. Trønderne er trauste og ikke alt for taletrengte. Årsmelding og regnskap ble derfor vedtatt uten sterke innlegg. Kretsens inntekter har holdt seg godt oppe på tross av redusert bemanning, og i 2008 har en i tillegg hatt betydelige testamentariske inntekter (621 000 kr) og inntekter ved salget av kretssekretærboligen (2,8 mill kr brutto).i samtalen ble det understreket at vi må bevare gløden i tjenesten - og nøden for de som står utenfor samfunnet med Jesus. Valgene ga dette resultatet: Sivert Nørstebø, Trondheim og Aina Toven Malum, Singsås ble innvalgt i kretsstyret og til barneog ungdomsrådet ble Kjell Egil Pettersen, Øya vgs, Kvål og Andreas Trøen, Mosvik valgt. Til misjonsfesten på kvelden kom det noen nye i tillegg til Trekkspillkameratene som nå skulle delta med sang og musikk. John S. Moe hadde innledning her og minte om sangstrofen: Fortell Ham alt, du eier jo en Fader. Og vi fikk mye sang av Trekkspillkameratene. På en frisk måte fikk de formidlet det glade budskap. Alf K. Tellefsen talte også nå Guds ord og gav også glimt fra Samemisjonens arbeid både i Finnmark og på Kola. Gaver / loddsalg til Samemisjonens arbeid under kretsmøtet ble ca kr 10 000 kr.