Et viktig år for ytringsfriheten

Årsmelding 2011

Et viktig år for ytringsfriheten Leder En årsmelding for Mediebedriftenes Landsforening må berøre terroraksjonen som rammet Norge 22. juli. Den er viktig, fordi den bidro til å endre våre medievaner og fordi den satte norske medier på flere prøver etisk, redaksjonelt og menneskelig. Naturlig nok preget 22. juli vår årskonferanse i Larvik i september. I regi av Norsk Presseforbund har vi arbeidet for å sikre gode vilkår for medienes viktige arbeid i denne saken som i andre viktige saker. I samband med terroraksjonen 22. juli fikk vi også dokumentert hvordan befolkningens medievaner er i sterk endring. Bruken av mobil som nyhetskanal eksploderte og har siden vært på et høyt nivå. Aldri har flere benyttet seg av norske medier eller konsumert så mye mediestoff. Aldri har bransjen jaktet så intenst på kilder for finansiering av journalistikken. Opplagene for både papiravisene og ukepresse faller. Nytt er det at også lokalavisene merker nedgang. Mediebruken på digitale plattformer øker. Veksten er størst på mobil. Totalt sett beholder og styrker mediehusene sine posisjoner i sine respektive markeder. Nesten ni av 10 bruker norske medier daglig. Og vi er fortsatt på verdenstoppen i avislesing 71 prosent av befolkningen på over 12 år leser minst én avis daglig. Endringene i folks lese- og brukervaner gir økt innovasjonstakt. Målingene viser at norske medier er rustet for en mer digital hverdag. Men vi trenger politikere som tør å ta djerve valg for å sikre at vi også i fremtiden kan levere samfunnsoppdraget. Det betyr et fremtidsrettet momsregime, en plattformnøytral pressestøtte og en modernisert medieeierskapslov. Nye grep i mediepolitikken må understøtte medienes kjerneoppgave: Styrke og verne ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten som grunnleggende verdier i et demokratisk og åpent samfunn. MBLs viktige oppgave gjennom 2011 har vært å synliggjøre behovet for en modernisering av mediepolitikken gjennom mediene, gjennom høringssvar og via en rekke politiske møter. Forslag til fornyet forskrift for pressestøtten er i støpeskjeen og forventes presentert første kvartal neste år. 2012 vil vise om kulturminister Anniken Huitfeldt også er medienes minister. Randi S. Øgrey Administrerende direktør, Mediebedriftenes Landsforening MBL årsmelding 2011 2

Innhold Innholdsfortegnelse Aktivitetsregnskap Digital utvikling ansatte i MBL Aktivitetsregnskap............................... 4 Digital utvikling................................. 17 Ansatte i MBL................................... 23 Møteplasser Årets mediepriser................................ 5 MBLs årskonferanse............................ 6 Nordiske Markedsdager......................... 7 Digitale medier.................................. 7 Best YET........................................ 7 Medie- og Næringspolitikk Medie- og næringspolitikk....................... 8 Markedsstatistikk Markedsstatistikk................................ 12 Juridisk avdeling: Tariff og arbeidsliv Juridisk avdeling: Tariff og arbeidsliv............ 15 Datterselskaper Mediebedriftenes Klareringstjeneste AS.......... 19 Papirkjøp........................................ 19 NADA.......................................... 19 MBL/NettForum................................ 20 Kopinor......................................... 20 Avis i skolen Avis i Skolen..................................... 21 Lokal-tv Lokal-TV........................................ 22 Mediebedriftenes Landsforening (MBL) Mediebedriftenes Landsforening (MBL)......... 24 Komiteer og utvalg Komiteer og utvalg.............................. 26 regnskap 2011 Resultatregnskap 2011.......................... 29 Balanse 2011.................................... 30 Noter til regnskapet 2011....................... 31 Konsernregnskap 2011 Resultatregnskap konsern 2011................ 33 Balanse konsern 2011......................... 34 Noter til konsernregnskapet 2011............... 36 Kontantstrømoppstilling........................ 39 MBL årsmelding 2011 3

MBL-medlemmer per 31.12.2011 315 medlemmer (mot 310 i 2010) 17 nye i 2011, 12 ut i 2010 Fordeling Avis 174 Annonsesamkjøring 12 Distribusjon 27 Fjernsyn 15 Konsern/drift 17 Multimedia 7 Pressebyrå 2 Reklamebyrå 2 Trykkeri 20 Ukepresse 17 Annet 22 Årskonferansen Larvik Over 3 500 så debatten om 22. juli på nett Gjennomsnittlig seertid over 30 minutter 6 nettsteder streamet debatten om 22. juli 96 prosent mener helhetsinntykket fra konferansen var veldig bra/bra 88 prosent av deltakerne synes debatten om terrorangrepene var veldig bra/bra Juridisk Ca. 200 kursdeltakere fordelt over 13 kurs Har representert medlemsbedrifter i ca. 60 forhandlingsmøter overfor motpart representert ved advokat eller fagforening Har håndtert fire søksmål for de alminnelige domstolene, to søksmål for Arbeidsretten og fire saker for forliksrådet Ni møter avholdt i MBLs arbeidsgiverforum og pensjonsforum 10 IA-møter mellom MBL og forbund Aktivitetsregnskap Nye i 2011 A-pressen Trykk Trykkeri Asker- og Bærumsavisen Avis BT Trykk Trykkeri FV Trykk Trykkeri Hjemmet Mortensen Fagmedia Ukepresse ibalsfjord Avis (denne ble nedlagt 9. des 11) Inord Annonsesamkjøring Media Service Annet Mediatrykk Trykkeri Mediehuset Tek Multimedia Polaris Media Nordvestlandet Konsern/drift Polaris Trykk Konsern/drift Publish Lab Annet Ruijan Kaiko Avis Schibsted IT Annet Solungavisa Avis TV1-Øst Fjernsyn HOVEDSTYRET Det er avholdt åtte hovedstyremøter, og det er behandlet 76 hovedstyresaker. AVIS I SKOLEN Avis i Skolen har sendt ut totalt 219 000 hefter. Av disse var 105 000 valghefter. 105 000 valghefter av totalt 219 000 hefter MBL årsmelding 2011 4

Møteplasser Hege Kosberg, multimediedirektør i TV 2, mottok prisen for Årets Nettsted // foto: Odd Mehus. Møteplasser Konferansier for kvelden var TV 2s Stål Talsnes // foto: Odd Mehus. Årets mediepriser Gry Egenes, featureredaktør i Dagens Næringsliv, mottok prisen for Årets Avis // foto: Odd Mehus. Årets mediepriser ble delt ut på Ole Bull Scene i Bergen onsdag 11. mai. Årets konkurranse hadde rekorddeltagelse i alle klasser, avis, ukepresse/magasin og nett/ mobil/web-tv. Totalt 42 priser ble delt ut 19 gull, 4 sølv, 5 bronse, 11 hederlig omtale og 3 hovedpriser. Den store prisutdelingen er blitt et populært arrangement, og det var en fullsatt sal som kunne glede seg med underholdning fra Ylvis, samt mange glade prisvinnere. Konferansier for kvelden var TV 2s Stål Talsnes. Kveldens store vinner var Dagens Næringsliv (DN) som for andre gang ble kåret til Årets Avis. DN var den første som ble kåret til Årets Avis 2001, da MBL begynte å dele ut denne prisen. Nå vant DN prisen igjen, ni år senere. Rom123 ble kåret til Årets Magasin, mens TV 2 Sumo ble kåret til Årets Nettsted. Komikerduoen Ylvis underholdt på prisutdelingen // foto: Odd Mehus. Ansvarlig redaktør i Rom123, Anne Vestad mottok prisen for Årets Magasin // foto: Odd Mehus. MBL årsmelding 2011 5

Møteplasser MBLs årskonferanse Edvard Hoem holdt åpningsforedraget på MBLs årskonferanse. Kulturminister Anniken Huitfeldt. 7. og 8. september ble MBLs årskonferanse arrangert på Farris Bad i Larvik. 7. september var en såkalt fokusdag, med vekt på digitale betalingsløsninger, blant annet med et foredrag av representanter fra mediekonsernet Axel Springer AG. Forfatter Edvard Hoem innledet konferansen med foredraget «Pressa og det frie ordet eit grunnvilkår for framveksten av det norske demokratiet». Konferanseprogrammet ellers ble preget av sommerens terrorhandlinger. MBLs årskonferanse var den første møteplassen for landets medieledere etter terrorangrepene 22. juli. Det var derfor naturlig at det ble satt søkelyset på medienes dekning. Debatten om dekningen av 22/7 ble innledet av kulturminister Anniken Huitfeldt. Medienes dekning av hendelsen, samt hvilke etiske valg som ble gjort, ble diskutert. Denne delen av årskonferansen ble streamet og sendt direkte på bl.a. Kampanje, Østlandsposten, NRK og Trønder-Avisa. En kulturpolitisk debatt om medier, bøker og moms, og både Per Axel Koch i Polaris og Steffen Kragh i Egmont ga tilhørerne interessante presentasjoner av sine mediekonsern. Konferansen ble ledet av Terje Svabø. Styreleder i MBL, Are Stokstad, ønsket velkommen til konferansen. Trine Schei Grande (V), Ib Thomsen (FrP) og Olemic Thommessen (H) i debatt om mediemomsen. Arve Løberg - Trønder Avisa, Jan Ove Årsæther - TV 2, Kulturminister Anniken Huitfeldt og Alexandra Beverfjord - Dagbladet i debatt om pressens deking av 22/7. MBL årsmelding 2011 6

Erik Wilberg førsteamenuesis på BI foredrar på Nordiske Markedsdager i Oslo, september 2011. Møteplasser Digitale Medier Konferansen Digitale Medier ble arrangert i november på Telenor Expo i samarbeid med Telenor, IGM og LAC. Konferansen var fulltegnet. På programmet deltok blant annet Arianna Huffington, CEO og grunnlegger av Huffington Post, via link fra USA. Hun deltok også på en lukket workshop i regi av MBL. Nordiske Markedsdager MBL var vertskap for Nordiske Markedsdager i Oslo i september med totalt 283 deltagere fra de fire nordiske landene. Programmet var utformet i samarbeid med våre søsterorganisasjoner i Danmark, Finland og Sverige. Best Yet Best YET er en idékonkurranse for unge kreative i regi av bransjeforeningene i Europa. MBL er ansvarlig for den norske konkurransen. YET står for Young European Team, og eneste kriterium er at deltagerne er under 30 år. Hensikten er å inspirere unge kreative til å lage bedre annonser for Norges største reklamekanal: Avisen. I løpet av seks timer uten andre hjelpemidler enn blokk og sort tusj skal de kreative teamene lage ideer til en avisannonse eller en avisannonsekampanje. 90 team deltok i konkurransen. MBL årsmelding 2011 7

Medie- og Næringspolitikk Medie- og Næringspolitikk Mediepolitikk sto i fokus i 2011, som i 2010. Mediestøtteutvalgets innstilling, NOU 2010: 14 Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte, la grunnlaget for debatten om fremtidens mediepolitiske virkemidler. MBL leverte en omfattende høringsuttalelse. 2011 ble et år hvor lite skjedde, men hvor debatten om fremtidens mediestøtte gikk både innenfor foreningen og i det offentlige rom. Den offentlige mediepolitikken er innrettet ved at den består av virkemidler som skal ivareta ulike funksjoner knyttet til medienes funksjoner og oppgaver. Hovedelementene i mediestøtten er kringkastingslisens, merverdiavgiftsfritak for aviser, produksjonsstøtte for aviser, spesielle reklameprivilegier for riksdekkende kommersielle kringkastere, filmstøtte etc. Magasiner og ukepresse kommer i en slik sammenheng dårlig ut. Disse har en annen profil og et annet innhold enn aviser og nasjonal kringkasting, idet de i hovedsak ikke er innrettet mot politikk, løpende samfunnsdebatt og nyheter i klassisk forstand. Magasiner og ukeblader fyller imidlertid andre viktige behov for borgerne, knyttet til annen type informasjon leserne trenger for å forstå sin rolle i samfunnet og utvikle seg. Magasinene og ukebladene har dermed en viktig kulturell og språklig betydning. MBL har derfor gått inn for at salg av trykte ukeblader og magasiner må få redusert momssats (åtte prosent). Digital transformasjon Avisene har en fundamental utfordring: overgangen fra en i hovedsak papirbasert forretningsmodell til en i hovedsak digital forretningsmodell. Det er kritisk viktig for den samfunnsnødvendige journalistikken at avisene lykkes med denne overgangen. Det handler ikke om mediekonsernenes bunnlinje. Det vil alltid være mulig å få inntekter på ulike digitale produkter og tjenester. Det handler om finansieringen av den viktige journalistikken i fremtiden. Dersom den ikke lar seg finansiere med brukerbetaling annonsefinansiering er ikke nok alene vil den forvitre, til stor skade for demokratiet. MBL årsmelding 2011 8

En helt grunnleggende forutsetning for kvalitetsjournalistikk er tilstrekkelige inntekter til å finansiere den. Ennå kommer disse inntektene fra papirutgavene. Det er uten tvil et betydelig misforhold mellom de inntektene nettet i dag genererer, og de redaksjonelle kostnadene som avisene bruker på å frembringe original journalistikk. Gode rammebetingelser er derfor en viktig forutsetning for at avisene kan utføre samfunnsoppdraget på en god måte. en modernisert medieeierskapslov tar hensyn til de utfordringer mediebransjen står overfor. Det har skjedd fundamentale endringer i mediemarkedet, endringene fortsetter og de skjer raskt. Det gjelder endringer i publiseringsteknologi, brukeradferd og annonsering. Alle medier berøres, men mest utsatt er de som har sitt utgangspunkt i publisering på papir. Medie- og Næringspolitikk Medieeierskap Kulturdepartementet vil endre medieeierskapsloven, og satte i 2011 ned et ekspertutvalg. MBL er enig i at det er nødvendig at Det blir stadig vanskeligere å tenke hver publiseringsplattform for seg. Et mediehus publiserer på en rekke plattformer. Betydningen for mangfold må sees på tvers av publiseringsplattformer. Plattfomnøytralt produksjonstilskudd for dagsaviser Mediestøtteutvalget foreslo i desember 2010 en rekke endringer for produksjonstilskuddet for dagsaviser. MBL skrev i høringsuttalelse at produksjonstilskuddet må styrkes økonomisk, og at fordelingskriteriene for produksjonstilskuddet må endres slik at fordelingen blir uavhengig av publiseringsteknologi. Mottagerne må få tildelingsbrev allerede i mars der størrelsen på årets støtte blir oppgitt. MBL mener også at forskriften må endres slik at det gis anledning til å betale utbytte. Moderniserte opplagsregler MBL årsmelding 2011 9

De tradisjonelle avisbedriftene publiserer i dag på flere plattformer, og flere plattformer blir brukerbetalt. Det er derfor et behov for å fastsette opplagstall også for de digitale utgavene. Avisbedriftene har behov for å kartlegge og følge over tid opplagsutviklingen på alle publiseringsplattformer, det er behov for å dokumentere dekning på ulike plattformer overfor annonsører, og en omlegging av pressestøtten i retning av et plattformnøytralt regime krever opplagstall for alle betalte plattformer. I november ble derfor opplagsreglene endret, slik at de ble mer tilpasset en situasjon hvor digitale utgavers betydning øker. Samtidig som et regelverk for telling av digitale utgaver ikke må hemme nødvendig innovasjon hos mediebedriftene, må regelverket ha et fundament som i det hele tatt gjør det mulig å telle. Regelverket må også utformes slik at opplagstallene har tiltro i markedet og overfor myndighetene. Uavhengig av plattform beholdes følgende hovedprinsipper: At produktet må være betalt: Det må ha en pris som er offentlig tilgjengelig. Prinsippet om «penger på bok», som i dag gjelder for papiropplaget, gjelder også for telling av opplag på alle andre plattformer. Hovedprinsippet vil være: Inntekter ført på abonnements-/løssalgskonto dividert med en veiet gjennomsnittspris. Salget må skje gjennom en individuell bestilling og betaling. Regelverket omfatter redaksjonelle produkter. Salg av enkeltartikler, eller salg av andre produkter og tjenester, omfattes ikke av dette regelverket. Avgrensing Hovedstyret satte i 2011 ned et utvalg som skulle utrede hvordan en digital lavmoms skulle avgrenses. Utvalget mente at det er umulig å lage en avgrensning som svarer på ethvert tenkelig spørsmål for enhver tenkelig nåværende eller fremtidig betalingstjeneste levert fra et mediehus. Dette er hverken hensiktsmessig eller nødvendig og er heller ikke tilfelle for andre varer og tjenester som nyter godt av fritak for merverdiavgift eller som har fått innvilget redusert sats. Utvalget har derfor konstruert en «traktmodell». Det betyr at enhver tjeneste vil måtte vurderes opp imot de hovedprinsippene og grunnforutsetningene som blir definert for ordningen. Modellen viser at det er fullt mulig å Medie- og Næringspolitikk MBL årsmelding 2011 10

avgrense en redaksjonell digital lavmoms på en hensiktsmessig måte. NRKs rolle MBL har uttrykt sterk bekymring for NRKs strategi og utvikling i det digitale mediemarkedet. Vi har tatt til orde for en kritisk gjennomgang av NRKs nettstrategi, for en fornyet gjennomgang av NRKs mandat og vedtekter, samt en mer effektiv kontroll- og godkjenningsordning av nye NRK-tilbud på nettet. vide og generelle, og derfor uegnet til å sette nødvendige grenser for NRKs virksomhet. Da Medietilsynet gjennomgikk 120 NRK-tjenester på nye plattformer, for å se om disse falt inn under allmennkringkastingsoppdraget i vedtektene, hadde man bare kritiske merknader til to av tjenestene. Det dokumenterer at NRKs vedtekter tillater praktisk talt alt NRK selv måtte ønske å tilby av nye tjenester. Både MBL og de store mediehusene som har engasjert seg, har derfor tatt til orde for en ny politisk behandling av NRKs vedtekter. stoff om det aller meste som angår folk, dermed kan nesten alt legitimeres på denne måten. Departementet har ennå ikke avgjort saken. Bransjesamarbeid I 2011 tok MBL initiativ til at bransjens organisasjoner jevnlig møtes. Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund, Den Norske Fagpresse Forening, Landslaget for lokalaviser og MBL har i fellesskap hele 2011 drøftet viktige saker sammen. Politisk kontakt Det har i 2011 vært omfattende kontakt med politisk ledelse i Kulturdepartementet, med medlemmer av familie- og kulturkomiteen, med andre stortingsrepresentanter og med organisasjoner på medie- og kulturområdet. Medie- og Næringspolitikk MBL er bekymret for NRKs utvikling på nye medieplattformer på grunn av mangelen på offentlig styring. Mediebedriftenes Landsforening har i alle år støttet opp om NRK som en sterk, nasjonal allmennkringkaster. Begrunnelsen for en nasjonal allmennkringkaster innenfor radio og TV kan likevel ikke grenseløst overføres til nettet. Her finnes et mangfold av tilbud fra andre aktører enn NRK. Men fordi NRK er statsfinansiert opptrer den helt annerledes i markedet enn alle andre aktører. Resultatet kan bli et ødelagt mediemarked og et kraftig redusert mangfold. Dagens vedtekter for NRK er alt for MBL leverte høringsuttalelse om NRKs søknad til Kulturdepartementet om å innlemme en digital trafikkportal i allmennkringkastingsoppdraget. Denne trafikk- og ruteportalen er ikke tilstrekkelig fundert i NRKs oppdrag knyttet til radio- og fjernsynsvirksomhet. MBL kunne derfor ikke se at det forelå et sterkt samfunnsmessig behov for å utvide allmennkringkastingsoppdraget på en slik måte som portalen etter vårt syn gjør. Det kan ikke være tilstrekkelig å vise til at NRK har publisert trafikkinformasjon på radio siden 1960-tallet. NRK har publisert MBL årsmelding 2011 11

Markedsstatistikk Opplagsnedgang for samtlige avisgrupper (Opplagsendring etter avistype 2010 og 2011, antall aviser ) Markedsstatistikk Opplag- og lesertall For andre år på rad ble det holdt en samlet pressekonferanse for å offentliggjøre opplag- og lesertall for både avis, magasin- og ukepresse og mediehus. Pressekonferansen ble meget godt besøkt og fikk stor oppmerksomhet i mediene. Det store bilde viser: Opplagene både for papiravisene og magasin/ukepresse faller Mediebruken på digitale plattformer øker veksten er nå størst for mobil Den digitale veksten bidrar til at mediehusene beholder og styrker sine posisjoner i sine respektive markeder 100 5 000 90 80 70 60 0-5 000-10 000-15 000-20 000-25 000-30 000-35 000-40 000-10 312 Andre lokalaviser -26 523 Lokale dagsaviser -4 686 Nisjeaviser -20 848 Riksspredte nyhetsaviser Lesertallene for papiravisene faller, men veksten på nett fører til at mediehusene samlet sett beholder sine markedsposisjoner (Daglig dekning for papir- og nettaviser 1960 2011) -14 462 Storby dagsaviser Totalt 87 % Papiraviser 71 % 2011 2010 50 40 Nettaviser 54 % 30 20 10 0 1961 1965 1971 1977 1983 1987 1991 1996/97 2000 2005 2011 MBL årsmelding 2011 12

Opplagsutviklingen for magasin- og ukepressen har også en fallende tendens (Opplagsutvikling for norsk magasin- og ukepresse 1999 2011, indekserte tall 1999=100) Markedsstatistikk 160 140 120 100 100 103 104 111 119 137 128 127 128 126 124 120 115 Annonseutviklingen Annonsestatistikken fra IRM (Institutet för reklam- och mediestatistik) for 2011 viser en vekst i totalmarkedet på 4,3 prosent i forhold til helåret 2010. Mens TV og internett vokser med vel 11 prosent hver, har dagspressen en svak nedgang på 0,5 prosent. Ukepressen/ magasin fikk en vekst på 6,8 prosent. Dagspressen er fortsatt landets største reklamekanal med en markedsandel på vel 29 prosent, mens internett nå er blitt nest størst (andel: vel 22 prosent). TV har en andel på knappe 20 prosent, mens magasin/ukepresse har en andel på knappe 3 prosent. 80 60 40 20 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 antall lesertilfeller holder seg konstant (Utvikling i lesertilfeller 1979 2012, lesertilfeller i millioner) 35 30 25 20 20,7 21,3 22,6 22,6 24,5 25,7 27,0 29,0 29,5 29,6 28,5 28,0 27,1 26,7 26,7 26,9 15 11,3 11,9 13,1 14,5 10 5 0 1979 1984 1989 1994 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010.v 2010 2011.v 2011.h 2012.v MBL årsmelding 2011 13

Markedsstatistikk Ny medieindeks for Magasin- og Ukepressen Magasin- og Ukepressegrupperingen i MBL valgte i 2011 TNS Gallup som ny leverandør. Den nye undersøkelsen vil endre fokus fra netto lesertall til brutto eksponeringer. På denne måten vil mediekanalen kommer mer på linje med konkurrerende mediekanaler, og på en bedre måte fremheve magasin- og ukepressens spesielle egenskaper. De første resultatene fra undersøkelsen kommer høsten 2012. Multimedieunivers Norge (MMU) Sammen med Annonsørforeningen (ANFO) og Mediebyråforeningen (MBF) har MBL utviklet en multimedieundersøkelse som omfatter alle mediekanaler. I 2011 ble styret for MMU etablert med representanter fra de tre bransjeforeningene. Det ble også inngått kontrakter med de fleste medieselskaper. I 2011 ble også den tekniske og metodiske løsningen etablert. TNS Gallup ble valgt som utførende institutt. De første resultatene fra MMU vil bli tilgjengelige høsten 2012. Helge Holbæk-Hanssen, fagsjef marked i MBL, har ledet arbeidet med ny medieindeks for magasin- og ukepressen. MBL årsmelding 2011 14

Juridisk avdeling: Tariff og arbeidsliv Juridisk avdeling: Tariff og arbeidsliv MBLs juridiske avdeling har i 2011 bistått medlemsbedriftene innen et vidt spekter av saker innen det arbeidsrettslige og tariffrettslige feltet. I tillegg bistår avdelingen innen spørsmål knyttet til opphavsrett, markedsføringsrett, medie- og næringsjus. Bistanden skjer i form av rådgivning, kursundervisning, forhandlinger og håndtering av saker som havner i domstolsapparatet. Avdelingen har i løpet av 2011 representert MBLs medlemsbedrifter i ca. 60 forhandlingsmøter der motpart har møtt ved fagforening eller advokat. Dette har vært både kollektive saker relatert til forståelsen av tariffavtalen og rene oppsigelsessaker. MBLs advokater har videre håndtert fire søksmål for de alminnelige domstolene, to saker for Arbeidsretten og fire saker for forliksrådet. I tillegg mottar avdelingen ca. 175 henvendelser i uken per telefon og e-post. har vært avholdt som heldagskurs, halvdagskurs, lunsjseminarer, frokostseminarer og bedriftsinterne kurs. Vi registrerer en økt etterspørsel etter korte, effektive kurs. Avdelingen har også innført et grunnkurs for nye ledere som avholdes fast i november hvert år. I 2011 har det også vært avholdt ni møter i MBLs opprettede arbeidsgiverforum og pensjonsforum. Dette er møteplasser der ledere i medlemsbedriftene kan utveksle erfaringer med kollegaer fra bransjen og få relevant informasjon fra MBL. MELLOMOPPGJØRET 2011 LO og NHO kom den 31. mars 2011 til enighet i tarifforhandlingene. Partene kom frem til et lønnstillegg på to kroner, i tillegg ble det gitt en krone til utvalgte overenskomster. YS og NHO ble enige om tilsvarende avtale. Avdelingen har i 2011 kurset ca. 200 ledere fra mediebedrifter fordelt over 13 kurs. Kursene Alle MBLs overenskomster, bortsett fra Journalistavtalene, var omfattet av disse forhandlingene. MBL årsmelding 2011 15

Juridisk avdeling: Tariff og arbeidsliv Vesentlige besparelser i premie- innbetalingen til Sluttvederlags- ordningen Med bakgrunn i fondets økonomi ble partene i årets oppgjør enige om en halvering av premien til sluttvederlagsordningen. Premien ble redusert med kr 252,- per ansatt per år. Utbetalingene til arbeidstagere ble samtidig økt betydelig. Det ble også gjort en omdisponering slik at premien til Opplysnings- og Utviklingsfondet ble økt med kr 2,- per måned (kr 24,- per år). MBL og NJ ble den 5. mai 2011 enige gjennom forhandlinger om det økonomiske mellomoppgjøret for samtlige journalistavtaler. Det ble her også gitt et generelt tillegg på kr 2,- per time, tilsvarende kr 3 900,- per år med virkning fra 1. april 2011. I tillegg ble det blant annet foretatt en justering av ulempetilleggene, samt en økning av personlige tillegg med kr 2 500,- med virkning fra 1. oktober 2011. HMS/IA IA-samarbeid mellom MBL og alle forbund For å gjennomføre de nasjonale delmål i Intensjonsavtalen 2010 2013 om et inkluderende arbeidsliv, opprettet MBL en arbeidsgruppe i mars 2011 bestående av representanter fra Norsk Journalistlag, Fellesforbundet, Norsk Transportarbeiderforbund, Parat og HK. Arbeidsgruppen vedtok å konsentrere innsatsen om IAavtalens delmål 3, som har som målsetting å øke yrkesaktiviteten etter fylte 50 år med seks måneder. Det ble i 2011 gjennomført en spørreundersøkelse blant MBLs medlems- bedrifter vedrørende arbeidstagere over 60 år, om seniorpolitikk i bedriftene, samt antall arbeidstagere som har gått av med AFP de siste tre år. Videre er det oppnådd enighet om at forbundene skal fremskaffe tall fra egne medlemsregistre for å finne gjennomsnittlig avgangsalder i mediebransjen. MBL har sekretariatsfunksjon i arbeidsgruppen. IA-prosjekt mellom MBL og NTF Våren 2011 ble det også igangsatt et eget IA-samarbeid mellom MBL og NTF. Bakgrunnen for samarbeidet er de utfordringer mange distribusjonsbedrifter har som følge av fallende avisopplag og høyt sykefravær. For mange av bedriftene medfører opplagsnedgangen behov for kontinuerlige omlegginger av rutenettet for å opprettholde lønnsomheten. I tillegg er det nødvendig å tenke alternative produkter innen distribusjon. De store omveltningene i bransjen påvirker arbeidsmiljøet for avisbudene. IA-samarbeidet har hatt som målsetting å redusere sykefraværet og øke lønnsomheten i distribusjonsbedriftene. Samarbeidet med NTF ledet til en søknad til Hovedorganisasjonenes Fellestiltak (HF) for å gjennomføre et forprosjekt med fokus på partssamarbeid. Søknaden ble innvilget og det ble gitt forhåndsgodkjenning til å gjennomføre forprosjektet med en ramme på om lag 200 000 kroner. Planleggingen av forprosjektet har blitt foretatt av en arbeidsgruppe med representanter fra både tillitsvalgte i NTF og fra MBLs medlemsbedrifter. Forbundssekretær Sissel Karlsen og advokat Vibeke Lærum Sundnes har hatt ansvaret for gjennomføring av forprosjektet. MBL årsmelding 2011 16

Digital utvikling Digital utvikling MBLs mediepolitiske utvalg beskrev i 2010 situasjonen i mediebransjen slik: Norske medier befinner seg i en overgangsfase. [ ] En stadig større del av verdiskapingen i bransjen vil bli flyttet fra analoge til digitale plattformer. Morgendagens forretningsmodeller befinner seg fortsatt i støpeskjeen. Hovedstyret vedtok i behandlingen av budsjett for 2011 at digitale utfordringer skulle være et satsingsområde fra og med 2011, slik at MBL skulle innta en sentral posisjon som et bransjenav. Hensikten med satsingsområdet var tredelt: 1. Identifisere bransjens digitale utfordringer, 2. Utrede bransjeløsninger, 3. Foreslå konkrete bransjetiltak. Det har i 2011 vært arbeidet med blant annet følgende saker: Ny lovgivning med konsekvenser for bruk av cookies, Apples forretningsvilkår og posisjon, global kartlegging av brukerbetaling, forholdet mellom innholdsleverandører og eiere av infrastruktur og utviklingsprosjektet Lokal Digital. Lovgivning relatert til cookies Samferdselsdepartementets forslag til innføring av telekompakken, eller Ekom-pakken, som kom tidlig i 2011, var utformet slik at det ville vært svært problematisk for MBLs medlemmer dersom det ble innført. MBL har gjennom hele 2011 jobbet svært aktivt for å få departementet til å ta hensyn til våre innvendinger. Blant annet har vi sammen med INMA og Nordma tatt initiativ til opprettelse av en selvjustisordning. Ved utgangen av 2011 var det ikke avklart hvordan pakken vil bli implementert i norsk lovgivning. Apples betingelser og posisjon Gjennom etableringen av økosystemet for apps Appstore har Apple fått en dominerende rolle også i det norske markedet. Dette er et område som er av stor viktighet for våre medlemmer, og det har vært brukt betydelige ressurser på å få Apples posisjon kartlagt og vurdert. MBL årsmelding 2011 17

Digital utvikling Betaling for digitalt innhold MBL engasjerte konsulentselskapet Accenture til å kartlegge hvilke gode betalings-løsninger og betalingscaser som finnes i ni relevante markeder. Denne kartleggingen resulterte i en rapport som ble distribuert til alle MBLs medlemmer. Rapporten ble meget godt mottatt. Først i oktober 2011 hadde et tilstrekkelig antall titler kommet i gang med testproduksjon. Prosjektet ble derfor vedtatt videreført i 2012. I tillegg ble prosjekt digital lesing lesebrettprosjektet avsluttet etter første kvartal 2011. Prosjektets foreløbige sluttrapport var en viktig del av grunnlagsmaterialet for prosjekt lokal digital. Forholdet mellom innholdsleverandører og eiere av infrastruktur/distributører Problemstillinger knyttet til fremtidig utbygging av kapasitet i nettene, kom på dagsorden i 2011. Dette er et område der vi som innholdsleverandører har et helt annet utgangspunkt enn f. eks. telekomaktørene. Flere av MBLs medlemmer har i 2011 deltatt i offentlige debatter om fremtidig finansiering av infrastrukturen. Prosjekt digital lokal Prosjektet fokuserer på å hjelpe lokalaviser til å utvikle betalte digitale produkter med basis i erfaringene fra prosjektet Digital lesing. Åtte aviser deltar i prosjektet.gjennom prosjektet har vi avdekket at bare en av de deltagende bedriftene kan levere XML som er så detaljert at automatisert produksjon av digitale produkter kan gjøres. Det har derfor gått med mye tid til å vurdere den mest hensiktsmessige måten å produsere produktene på. Bulksalg av annonser/rtb Høsten 2011 ble flere av MBLs medlemmer kontaktet av et av mediebyråene. Gjennom et av sine datterselskaper, ønsket byrået å kjøpe 10 prosent av deres sidevisninger. Denne typen kjøp av ble avvist av dem som ble kontaktet. MBL har arbeidet aktivt sammen med flere av de største medlemmene (Dagbladet, VG, A-pressen, Edda, Nettavisen og Schibsted) for å fremskaffe kunnskap om dette initiativet fra mediebyråene. Det er jobbet aktivt med å utrede mulige felles initiativ fra medienes side. Dette arbeidet fortsatte i 2012. MBL årsmelding 2011 18

DATTERSELSKAPER Datterselskaper Mediebedriftenes Klareringstjeneste AS Mediebedriftenes Klareringstjeneste AS er 100 prosent eiet av Mediebedriftenes Landsforening, MBL. Selskapet ble etablert 19. oktober 2001 og har som formål å klarere bruk av digitale kopier. Klareringstjenesten skal inngå langsiktige avtaler med sluttbruker om rett til bruk av opphavsrettslig beskyttet materiell i egen virksomhet samt inngå avtaler med nettagenter og klippbyråer. Klareringstjenesten skal videre overvåke og håndtere eventuelle rettighetskrenkninger. Selskapet er en nonprofitt organisasjon der kopivederlagene skal, etter fratrekk av administrative kostnader, tilbakeføres til kildeeier. I løpet av 2011 er leveransene av digiale utgaver for de rundt 100 titlene som inngår i Klareringstjenesens pdfleveranse blitt mer stabil. Dette medfører at kvaliteten på det materialet som stilles til rådighet for våre avtaleparter er blitt bedre. Omsetningen i Mediebedriftenes Klareringstjenste har økt fra 2010 til 2011, både på web-og pdf/scanningavtalen. Vederlagskronene var derfor noen flere enn året før. Papirkjøp Selskapets målsetting er å skaffe papir av beste kvalitet til en pris på linje med eller under den laveste markedsprisen i Europa, og å samarbeide med trykkeriene om papirkvalitet og logistikk. Alle avis- og trykkerimedlemmer i MBL har anledning til å være deltagere i innkjøpsfellesskapet Papirkjøp. Selskapet har oppnådd gode resultater på vegne av medlemmene de siste årene. Bjørn Wisted er daglig leder. NADA NADA er et heleid selskap av MBL. NADA har over tid utviklet seg til å bli et sentralt utviklingsselskap til nytte for alle MBLs medlemmer, uansett størrelse, beliggenhet og eierskap. Arbeidet med å digitalisere og automatisere arbeidsoppgaver har hatt betydelig effekt i forhold til å automatisere og kvalitetssikre annonsehåndteringen i den enkelte avis, i tillegg til at NADAs tjenester har bidratt til økt digital samhandling med markedet. NADAs tjenester oppfattes som en de facto standard for annonsehåndtering i Norge. Daglig leder er Per Edv. Trevland. MBL årsmelding 2011 19

MBL/NettForum Mediebedriftenes digitale gruppering, MBL/NettForum, ble etablert høsten 2001. Nettforum skal arbeide for å skape muligheter for en bærekraftig utvikling og gode rammevilkår for leverandører av digitalt innhold i Norge. STYRINGSGRUPPEn Stig Waagbø, Media Norge (leder) Jo Christian Oterhals, VG Sigmund Kydland, Edda Media Hege Kosberg, TV 2 Stig W Seljeseth, A-pressen Dag Otter Johansen, Budstikka Rolf Dyrnes Svendsen, Polaris Media Tore Andre Godager, Egmont Hjemmet Mortensen Kopinor MBL mottok i 2011 kollektive vederlag fra Kopinor for dagspresse på kr 2 966 407,- sammenlignet med kr 3 040 942,- året før. Etter at Magasin- og Ukepresseforeningen ble lagt ned i 2009, har MBL fra 2011 også mottatt kollektive vederlag for magasiner og ukepresse. I 2011 utgjorde vederlaget kr 644 159,- sammenlignet med kr 674 640,- året før. Bakgrunnen for reduksjon i utbetaling av kollektive vederlag er at Kopinor har sagt opp presseklippavtalen, da Kopinor mener at avtalen faller utenfor åndsverklovens bestemmelse om avtalelisens. Pernille Arneberg Børset var i 2011 varamedlem i Kopinors styre på vegne av gruppen «Andre utgiverorganisasjoner», mens Even Trygve Hansen (DNFF) var styremedlem. Vibeke Lærum Sundnes var MBLs representant i Kopinors representantskap, med Arvid Sand som vararepresentant. MBL årsmelding 2011 20