FOLKE- OG BOLIGTELLING



Like dokumenter
STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER RØST STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING BO NOVEMBER LOPPA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELTING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER GRATANGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

, FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKEOG BOLIGTERING 1. NOVEMBER 1970 ØRSKOG STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

1 FOLKE- OG BOLIGTELLING

, FOLKE- OG BOLIGTELLING

i FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER # FOLKE- OG BEGTELLING. r NOVEMBER NAMSSKOGAN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOUGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLNE- OG BOLIGTELLING , 0, 1. NOVEMBER KRISTIANSAND S STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER. fie FOLKE- OG BOLIGTELLING # I. r r 1. NOVEMBER HALDEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOUGIELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING

, FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGIELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER 1 FORE OG BOUGTERING 1. NOVEMBER PRIM. STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER ALTA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKEOG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970 SALANGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER. FOLKE- OG BOLIGTELLING i. NOVEMBER FOSNES STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER STAVANGER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLlGiElLlN6

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER RYGGE STATISTISK SENTRALBYRA OSLO 1973

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING 1 NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELL1NG 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FORE OG BOLIGTERING 11 I 1. NOVEMBER 1970 I I [ OROS STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER RINGSAKER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1974

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER 1 FOLKE- OG BOLIGTELLING, 1 NOVEMBER LEVANGER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING . NOVEMBER HAUGESUND STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG - BOLIGTELLING 1. NOVEMBER TROMSØ STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE OG BOLIGTELLING

FOLKE-OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. r o o o. i i. I I i i i i i 1 1. NOVEMBER VOLDA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

I FOLKE- OG BOLIGTERING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER ! FOLKE- OG 1. NOVEMBER 1970 , BALLANGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTEILLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER MOLDE STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. r r 1 NOVEMBER J SANDNES STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKE OG Nuh BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. i i. i 1I 1. NOVEMBER ÅLESUND STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGIELLING. # r. r! 80 TO. r I 1. NOVEMBER li r VINJE STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FORE OG HOUGMENG 1. NOVEMBER MHOS STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER LYNGDAL STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 0803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING I. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØROS 1640 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER SIRDAL STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER SVELVIK STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER VESTVÅGØY STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NEDRE EIKER 0625 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SEL 0517 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- 0G. I r BOLIGTELLING I MI 74 ^ 4 0^ 1. NOVEMBER 1970 III 1827 DØNNA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1 NOVEMBER 1980

Transkript:

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER 80 70 60 50 40 SO 0 I0 FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 970 09 FJÆRE STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 970 09 FJÆRE STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 97

FORORD Den første statistikken utarbeidd på grunnlag av oppgaver til folketellingen i 970, ble publisert i desember 97 i heftet "Folkemengden etter alder og ekteskapelig status,. desember 970". I serien Statistiske kommunehefter legger Statistisk Sentralbyrå fram de viktigste resultater fra Folke og boligtelling 970 for hver enkelt kommune. Heftene vil bli utgitt fra midten av 97 til siste halvdel av 97. Da kontrollen av tellingsøppgavene ikke er avsluttet når kommuneheftene utarbeides, er tallene i disse heftene foreløpge. Endelige tall for hele landet vil bli publisert i 6 hefter som ventes å bli utgitt i 974. Disse publikasjonene vil også inneholde tabeller med geqgrafiske fordelinger. I tillegg til de tabellene som blir trykt, vil det bli utarbeidd tabeller med mer detaljert statistikk. På grunnlag av tellingsresultatene vil det videre bli utarbeidd et bosettingskart og flere større spesialartikler. Professor Hallstein Myklebost, Geografisk Institutt, Universitetet i Oslo, har vært Byråets konsulent i arbeidet med kretsinndelingen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo,. mai 97 Petter Jakob Bjerve Einar Jensen

INNUOLD Prinsipper og def i nisioner Side 7. Omfanget av Folke og boligtelling 970 *, øøø 7. Definisjon av personkjennemerker 7. Definisjon av familie og husholdningstype ø., r 0 4. Definisjon av hus og bolig og hus og boligkjennemerket 5. Inndelingen i tellingskretser ø 6. Merknader til tabell 4 Ta b e er Folkemengden ved folketellingene 80970 6. Folkemengden etter kjønn og inntektstakernes viktigste kilde til livsopphold og næring 6. Personer 6 år og over etter yrkesaktivitet, kjønn og alder 6 4. Personer 6 år og over med minst 00 arbeidstimer etter yrkesstatus, arbeidstid, kjønn og næring/yrkesområde,oppioal,o.,,..ø** 7 5. Personer 669 år etter yrkesaktivitet, kjønn og høyeste utdanning 8 6. Yrkesaktive, skoleelever og studenter 6 år og over etter kjønn og arbeids, / skole/studiested pr.. november 970...,..,...,.. 9 7. Familier og personer etter familietype og husholdningstype 8. Personer 6 år og over med egen bolig etter alder, ekteskapelig status og kjønn 9. Hus, boliger, rom og bosatte etter hustype 0. Bebodde boliger etter hustype og byggeår, og hus, rom og bosatte etter husets byggeår p... Bebodde boliger etter hustype og tallet på rom, og bosatte etter tal/et på rom i boligen. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligtetthet.... Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligens utstyr 4. Bebodde boliger, rom og bosatte etter eier/leierforhqldet til boligen.. 5, Folkemengden etter alder, kjønn og tellingskrets 6. Personer 6 år og over etter viktigste kilde til livsopphold, næring, kjønn og tellingskrets,.. øsøø... tisq, 'i i.... ø 7. Hovedtall for hus og bebodde boliger i de enkelte tellingskretser.... 4 Vedlegg 9 9 0 0 0 Kretsfortegnelse.,...,,...,....... Kartskisse over kretsinndelingen....... ** øø ',Ai,. Oversiktskart over tettbygde kretser... ø... 5 7 9 Standardtegn.. Oppgave mangler Tall kan ikke offentliggjøres Null 09

7 PRINSIPPER OG DEFINISJONER. OMFANGET AV FOLKE OG BOLIGTELLING 970 Folketellingen omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som ifølge Forskrifter av 0. januar 970 om ordningen og føringen av folkeregistrene, var registrert som bosatt i Norge på tellingstidspunktet den. november 970. I boligteltingen har en med alle hus og privatboliger (privatleiligheter m.v.) hvor minst 'en person var registrert bosatt den. november 970. Hus og boliger som var ubebodd eller som var bebodd bare av midlertidig tilstedeværende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrenes hjem på grunn av studier), omfattes således ikke av tellingen. Heller ikke er boliger for forpleide i aldershjem, pleiehjem og barnehjem og for losjerende i pensjonater, hoteller o.l. med. Hus hvor alle eller en del av de registrert bosatte var forpleide eller losjerende, er derimot inkludert. I avsnitt er det gjort nærmere rede for bostedsbegrepet (det sted som en person skal regnes som bosatt) og i avsnitt 4 for hus og boligbegrepet.. DEFINISJON AV PERSONKJENNEMERKER Når ikke annet er nevnt, refererer personopplysningene seg til den. november 970. Bosted Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt den. november 970 ifølge forskriftene om ordningen og føringen av folkeregistrene. Hovedregelen er her at en person skal registreres som bosatt der hvor vedkommende regelmessig tar sin døgnhvile. De viktigste registreringsreglene er ellers: Bostedsforhold Gift person som p.g.a. arbeid, studier, avtjening av verneplikt e.l. oppholder seg utenom ektefellenes felles bolig Ugift person som p.g.a. studier, skolegang eller avtjening av verneplikt oppholder seg utenom foreldrenes/forsørgers bolig Ugift person med eget arbeid og som vanligvis ikke bor hos foreldre/forsørger Person som p.g.a. ferie, besøk hos kjente, forretningsreise e.l. er fraværende fra boligen der vedkommende vanligvis bor Person som er forpleid i barnehjem, aldershjem, pleiehjem eller er satt bort i privat pleie Person som er innlagt på sykehus eller anbrakt på arbeidsskole, arbeidsanstalt eller i fengsel. Skal registreres som bosatt i Ektefellenes felles bolig Foreldrenes/forsørgers bolig Boligen der personen vanligvis bor Boligen der personen vanligvis bor Barnehjemmet, aldershjemmet, pleiehjemmet eller boligen hvor personen er i pleie. (På grunn av registreringsvanker er imidlertid en del personer som var anbrakt i pleiehjem, registrert som bosatt i privatbolig på tellingstidspunktet.) Boligen der personen var bosatt før innleggelsen eller anbringelsen Personer som ikke kan henføres til en bestemt bolig, er regnet til gruppen "Uten fast bopel". Av registreringstekniske grunner har en imidlertid i tellingen også måttet ta med enkelte personer med fast bosted i denne gruppen. Personer uten fast bopel er som regel registrert som bosatt i den kommunen hvor de sist hadde fast bosted.

8 I det følgende er begrepet "Bosatt" brukt i samme betydning som begrepet "Registrert bosatt". Det er ikke som ved tidligere tellinger, hentet inn opplysninger om midlertidig bosted. Fra 970tellingen kan det derfor ikke gis oppgaver over den tilstedeværende befolkning. Alder I fordelingene etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr.. desember 970 (970 minus fødselsår), og ikke som ved tidligere tellinger etter alder på tellingstidspunktet. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, separerte og før gifte. Som før gifte er regnet skilte, enker og enkemenn. Utdanning Oppgaene over utdanning omfatter enkeltutdanninger på heltid av minst 5 måneders normal varighet og deltidsutdanninger av tilsvarende varighet. For personer med flere enkeltutdanninger, er den utdanning som har lengst samlet varighet (normal varighet av enkeltutdanningen tillagt varigheten av den forutdanning som kreves) regnet som høyeste utdanning. Av utdanninger med lik samlet varighet, er den som antas å være av størst yrkesmessig betydning, oppfattet som personens høyeste utdanning. Klassifiseringen er i samsvar med Standard for utdanningsgruppering (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 8). I tellingen er det imidlertid foretatt følgende tredeling av standarders gymnasnivå (samlet utdanningsvarighet 0 år):. Utdanning på gymnasnivå I (0 år). Utdanning på gymnasnivå II ( år). Utdanning på gymnasnivå III ( år) Videre er utvidet grunnskoleutdanning (0. frivillig år) i tellingen gruppert sammen med 9årig grunnskole, mens den er skilt ut som egen gruppe under gymnasnivå i Standard for utdanningsgruppering. Yrkesaktivitet Som yrkesaktivitet er regnet alt arbeid mot vederlag, enten i form av lønn, inntekt av egen bedrift, naturalier e.l., inklusive arbeid som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift (f.eks. gårdsbruk, forretning m.v.), vernepliktstjeneste og tilsvarende plikttjeneste, men eksklusive husarbeid for egen familie. I gruppen "Med yrkesaktivitet" er tatt med alle personer 6 år og over som utførte yrkesaktivitet i hele eller en del av perioden. november 969. oktober 970, også personer som begynte eller sluttet i arbeidslivet i denne perioden, deltidsarbeidere og elever og studenter som hadde hatt feriearbeid. I tidligere tellinger er personer med inntekt av egen yrkesaktivitet som viktigste kilde til livsopphold, regnet til yrkesbefolkningen (personer med yrke). I disse tellingene avviker imidlertid definisjonen av yrkesaktivitet på enkelte punkter fra definisjonen som er gitt ovenfor. I 970 tellingen er ikke en bestemt gruppe av personer regnet som yrkesbefolkning. Det er imidlertid gitt fordelinger etter viktigste kilde til livsopphold og etter arbeidstid. Viktigste kilde til livsopphold Personer 6 år og over er gruppert etter den kilde til livsopphold som var viktigst de siste månedene før tellingstidspunktet.. Med inntekt av eget arbeid er ment inntekt av egen yrkesaktivitet. "Pensjon, trygd" omfatter syketrygd, arbeidsløshetstrygd, forsørgertrygd, uføretrygd, alderstrygd, yrkesskadetrygd, krigspensjon, bedriftspensjon o.l. Ektefeller som hadde hver sin pensjon som viktigste kilde til livsopphold, er begge gruppert under denne kilden til livsopphold. I disse tilfellene er således ikke den eneektefellen regnet som forsørget eller å ha husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. Som formue, lån m.v. er også regnet føderåd, leieinntekt, forpaktningsinntekt, annen formuesinntekt og utbetalinger i samband med livsforsikring eller individuell pensjonsforsikring. "Stipend m.v." omfatter foruten stipend, underhold fra andre enn privatpersoner (f.eks. stønader fra det offentlige, institusjoner eller bedrifter), unntatt pensjon og trygd.

I gruppen "Husarbeid i hjemmet, forsørget" er tatt med alle personer som ikke hadde en av kildene som er spesifisert foran, som den viktigste kilde til livsopphold. Inntektstaker/Ikke inntektstaker Som inntektstakere er regnet personer 6 år og over med inntekt av eget arbeid; pensjon, trygd m.v.; formue, lån m.v. eller stipend m.v. som viktigste kilde til livsopphold. Tilsvarende er som ikkeinntektstakere regnet alle personer under 6 år og personer 6 år og over som under viktigste kilde til livsopphold er gruppert på "Husarbeid i hjemmet, forsørget". Husmødre som ikke var inntektstakere, er skilt ut som egen gruppe. Denne gruppen omfatter gifte kvinner 6 år og over med husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. I tabell er ikkeinntektstakere gruppert etter samme kilde til livsopphold/næring som en inntektstaker.i samme familie (definisjon av familieenheten er gitt i avsnitt ). Denne inntektstakeren er valgt ut etter følgende prioritetsrekkefølge:. Mannlig ektefelle/far i. Kvinnelig ektefelle/mor. Eldste sønn, nest eldste sønn osv. 4. Eldste datter, nest eldste datter osv. Personer som tilhørte familie uten en eneste inntektstaker, er i tabell gruppert under uoppgitt kilde til livsopphold. Elever, studenter (tabell 5) Som elever og studenter er i tabell 5 regnet personer som i løpet av de siste måneder før tellingstidspunktet, gikk på skole eller studerte, uten hensyn til andre aktiviteter som f.eks. yrkesaktivitet. Arbeidstid Oppgavene over arbeidstid gjelder perioden. november 969. oktober 970 og omfatter tid som er gått med til yrkesaktivitet. Tid som er brukt til skolearbeid, studier og husarbeid for egen familie,er således ikke inkludert. Personer som i perioden hadde mindre enn i alt en måneds sykefravær, og ellers bortsett fra ferie arbeidde full dag hele perioden, er regnet å ha hatt heldagsarbeid. Generelt om grupperingen etter næring, yrke og yrkesstatus Personer 6 år og over med yrkesaktivitet er gruppert på næring etter arten av virksomheten til den bedrift som den enkelte arbeidde i hele tiden eller lengst tid de siste måneder før tellingstidspunktet. Disse personene er videre gruppert på det yrke og den yrkesstatus som de hadde hele tiden eller lengst tid i bedriften i månedersperioden. Næring Næringsgrupperingen er foretatt etter 960utgaven av Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 9). Denne standarden er i samsvar med International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC), Rev.. Med begrepet "Industri m.v." som er brukt i tabelldelen, er ment næringene bergverksdrift m.v., industri og kraft og vannforsyning m.v. Videre er som "Samferdsel" regnet næringene sjøtransport og annen samferdsel. Samlegruppen "Tjenesteytende næringer" omfatter finansinstitusjoner, eiendomsdrift, offentlig administrasjon og forsvar, offentlig og privat tjenesteyting og personlig tjenesteyting. I tabell 4 er under "Annen tjenesteyting" tatt med næringsgrenene hotell og restaurantdrift og vask, rensing og andre personlige tjenester. Yrke Yrkesgrupperingen er foretatt etter Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 965) som i prinsippet følger 958utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO).

0 Yrkesstatus I tellingen er det brukt følgende fire grupperinger etter yrkesstatus:. Ansatt. Selvstendig uten leid hjelp. Selvstendig med leid hjelp 4. Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift Personer (også medeiere) som arbeidde i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig (med eller uten leid hjelp) dersom vedkommende drev firmaet alene for egen regning eller sammen med andre som medeier med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). I de tilfelle hvor ektefeller arbeidde i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk, forretning) som ikke var organisert som aksjeselskap e.l., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift. Gruppen "Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift" omfatter ellers personer som arbeidde i familievirksomhet uten fast avtalt lønn og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lønn kan imidlertid ha vederlag for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.l. I tabell 4 er det gitt oppgaver over tallet på henholdsvis ansatte og selvstendige (med eller uten leid hjelp). Differansen mellom summer av disse tall og totaltall utgjør følgelig tallet på familiemedlemmer uten fast lønn i familiebedrift. Arbeids/skole/studiested Personer som pr.. november 970 både hadde inntekt av eget arbeid og som gikk på skole eller studerte, er i tabell 6 gruppert som yrkesaktive og etter arbeidssted dersom arbeidstiden de foregående månedene utgjorde minst 000 timer. I motsatt fall er de gruppert som skoleelever/studenter og etter skole/studiested. Som personer med annet arbeidssted er regnet personer som arbeidde i flere kommuner, var til sjøs eller som arbeidde i utlandet. Tilsvarende er personer som studerte i utlandet gruppert under annet studiested. Egen bolig Ektefeller som var bosatt i samme privatbolig og hvor minst en av ektefellene var boliginnehaver, er begge regnet å ha egen bolig. For øvrig er bare boliginnehaveren eller en av boliginnehaverne gruppert under "Egen bolig". Forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende i pensjonater og hoteller m.v. er aldri regnet å ha egen bolig. Definisjon av begrepet "Boliginnehaver" er gitt i kapittel 4 under avsnittet "Eier/leierforhold".. DEFINISJON AV FAMILIE OG HUSHOLDNINGSTYPE Grupperingene på familie og husholdningstype refererer seg til tellingstidspunktet den. november 970. Familie Til en og samme familie er regnet:. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l.. Far/mor med ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l.. Hver enkelt person som ikke hører inn under noen av de to gruppene som er spesifisert ovenfor (bl.a. personer uten fast bopel). Disse personene danner således hver for seg egen familie (familie med en person). I familier med ektepar er også tatt med eventuelle ugifte barn av bare den ene ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn.

Av reglene som er nevnt ovenfor, går det fram at personer (f.eks. ektefeller) som ikke var registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l., aldri er gruppert under samme familie. Videre går det fram at gifte, separerte, skilte, enker og enkemenn ikke i noe tilfelle er regnet til samme familie som foreldrene. Når f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt datter, danner ektefellene egen familie og datteren egen familie. Ellers kan nevnes at ugifte søsken som har felles bolig, men hvor ingen av foreldrene er bosatt, hver for seg er regnet som særskilt familie. Husholdningstype Det er skilt mellom tre hovedtyper av husholdning, nemlig privathusholdning, felleshusholdning og annen husholdning. Gruppen "Privathusholdning" omfatter personer som var registrert som bosatt i privatbolig. Denne husholdningstypen er videre splittet opp etter tallet på familier i husholdningen. Som husholdningsenhet er her regnet bolighusholdning (som omfatter alle bosatte i samme bolig) og ikke kosthushc,ldn'ing som ved tidligere tellinger. Til felleshusholdning er regnet forpleide som var registrert bosatt i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende som var registrert bosatt i pensjonat, hotell e.l. Betjeningspersonale bosatt ved felleshusholdninger er alltid gruppert under privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som var bosatt i militærforlegning. Annen husholdning omfatter personer uten fast bopel. 4. DEFINISJON AV HUS OG BOLIG OG HUS OG BOLIGKJENNEMERKER Hus og boligopplysningene refererer seg til den. november 970. Hus Som eget hus er som hovedregel regnet bygg som fra kjeller til loft er atskilt fra andre bygg. Fra denne regelen er det gjort følgende to unntak:. Hver enkelt bolig i vertikalt delte tomannsboliger og i rekke, kjede, atrium og terrasse er alltid regnet som særskilt hus.. Selv om det fra kjeller til loft er skillevegg(er) uten gjennomgang, er henholdsvis horisontalt delte tomannsboliger som er bygd sammen i rekke e.l., og hver enkelt blokk regnet til ett og samme hus. Som nevnt under avsnitt, omfatter tellingen alle hus hvor minst en person var registrert som bosatt den. november 970. Bolig Til en bolig (leilighet m.v.) er som hovedregel regnet rom som er bygd (eller ombygd) til bruk for 6n person eller for flere personer med fellesskap i kost og losji, og hvor det er adkomst til rommene (rommet) uten å måtte gå gjennom en annen bolig. Avgrensingen av boligenhetene er ellers foretatt etter følgende spesielle regler:. En hybel med egen inngang (utenfra eller fra korridor, oppgang e.l.) og som er bygd i tilknytning til en bolig, er regnet som særskilt bolig bare når hybelboeren (hybelboerne) selv holdt kosten.. Hybler uten egen inngang er ikke skilt ut som særskilte boliger.. I hybelbygg o.l. er hver enkelt hybel regnet som egen bolig, også i de tilfelle flere hybler har felles gang, hall, bad og/eller kjøkken. 4. I bygg for felleshusholdning, i hus som er bygd i tilknytning til slike bygg og i militærforlegninger er hybler o.l. for ansatte regnet som særskilte boliger. Likeledes er rom som ble brukt av en ansatt med ektefelle og eventuelle barn, regnet til "en og samme bolig. Med privatbolig er i tellingen ment boliger som ikke er bebodd av forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem eller av losjerende i pensjonater, hoteller o.l. Boliger for ansatte (f.eks. sykepleiere) ved felleshusholdninger er således regnet som privatboliger. Det samme gjelder boliger for befal m.v. i militærforlegninger.

Som nevnt under avsnitt, omfatter tellingen alle privatboliger hvor minst en person var registrert bosatt den. november 970. Som betegnelse på disse boligene er i tabelldelen brukt "Bebodde boliger". For de enkelte hus som er med i tellingen, er det imidlertid hentet inn oppgaver over samlet tall på privatboliger (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig bosatte). Tallene på boliger i alt i tabell 9 gjelder disse boligene. Rom Oppgavene over tall på rom refererer seg til boliger som er med i tellingen, og omfatter beboelsesrom på 6 m eller mer som kan nyttes året rundt. Bortsett fra i tabell, er også kjøkken pa6 m eller mer inkludert. Entre, hall, bad, alkove, hems og rom som bare nyttes i næringsvirksomhet (f.eks. kontor) er ikke med. Bosatte Tallene på bosatte omfatter personer registrert som bosatt i privatboliger og således ikke personer som er regnet til felleshusholdning og personer uten fast bopel. Hustype Som våningshus i tilknytning til gårdsdrift er uansett hustype ellers regnet hus hvor gårdbrukeren selv, forpakter eller kårfolk var bosatt, men ikke hus for gårdsarbeidere og hus på nedlagte bruk. Hustypen "Frittliggende enebolig" omfatter hus med en bolig og med minst en halv meters avstand til nærmeste hus (unntatt garasje o.l.). Til gruppen "Enebolig i rekke, kjede, atrium m.v." er også regnet husenhetene i vertikalt delte tomannsboliger. Horisontalt delt tomannsbolig er hus med to vanlige leiligheter (som kan ha ulik størrelse) og hvor den ene leiligheten ligger i en etasje over den annen. Hustypen "Annet småhus" omfatter hus med inntil etasjer (ekskl. underetasje), unntatt våningshus i tilknytning til gårdsdrift, eneboliger og horisontalt delte tomannsboliger. Hus som har en eller to vanlige leiligheter og hybelleilighet som er skilt ut som egen bolig, er også gruppert under denne hustypen. Som blokk er regnet hus med etasjer (ekskl. underetasje) eller mer. Provisorisk boligbygg er hus m.v. som helt eller delvis er tatt i bruk til bolig for 0 år eller mindre (inkl. campingvogner, båter, telt, gammer o.l.). Gruppen "Forretningsbygg m.v." omfatter hus hvor halvparten eller mindre av golvarealet nyttes til privatboliger, unntatt bygg for felleshusholdning. Hus med to etasjer og hvor det er forretning i første etasje og bolig i annen etasje, er alltid gruppert under denne hustypen. Som bygg for felleshusholdning er regnet hus hvor det for bosatte og/eller midlertidig tilstedeværende er organisert felleshusholdning. Hus i studentbyer o.l. er imidlertid aldri gruppert her. Av avgrensningsregler som det er gjort rede for under andre avsnitt, går det fram at oppgaver over tall på boliger, rom og bosatte i bygg for felleshusholdning, bare omfatter privatboliger og rom og bosatte i disse boligene. Byggeår Som byggeår er for det enkelte hus regnet det år da minst halvparten av boligene i huset var ferdige til innflytning. Hus som er ombygd, er gruppert etter opprinnelig byggeår. WC, bad Boliger med eget wc/eget bad omfatter boliger med wc/bad som bare de bosatte i boligen har rett til å nytte, uten hensyn til om wc/bad ligger i eller utenfor boligen. Som boliger med felles wc/felles bad er regnet boliger som har wc/bad felles med en eller flere andre boliger. boliginnehavere. Eier/feierforhold Personer med råderett over boligen som de er bosatt i (eier, leier den e.l.), er regnet som

Boliginnehavere (f.eks. medlemmer av borettslag) med aksje eller andel som gir borett til boligen, er alltid regnet som leieboere med aksje/andel, også i de tilfelle det er betalt innskott som er høyere enn pålydende verdi av aksjen/andelen. Leieboere med innskott er boliginnehavere som har betalt innskott (f.eks. obligasjonsinnskott) for å leie boligen, men ikke leieboere som bare har betalt forskott på husleie. Boliginnehavere som disponerer boligen vederlagsfritt eller som kårbolig, er regnet som leieboere. En boliginnehaver er regnet å disponere boligen som tjenesteh,dig når den er stilt til disposisjon i samband med tjenesteforhold på vilkår av at boligen må fraflyttes når tjenesteforholdet opphører, uten hensyn til om det betales husleie eller ikke. Boliger som boliginnehaveren har aksje, andel eller innskott i, er imidlertid aldri regnet som tjenestebolig. Gjennomsnittstall Boliger pr, hus er lik tallet på privatboliger i hus som er med i tellingen (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig tilstedeværende) dividert med tallet på hus som er med i tcllingen. Bebodde boliger pr. hus er lik tallet på privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på hus som er med i tellingen. Rom pr. bolig er lik tallet på rom (inkl. kjøkken på 6 m eller mer) i privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på disse boligene. Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på privatboliger som er med i tellingen. Bosatte pr. rom er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på rom (inkl. kjøkken på 6 m eller mer) i privatboliger som er med i tellingen. 5. INNDELINGEN I TELLINGSKRETSER For områder som i 960 tilhørte herredskommune, er kretsinndelingen foretatt av Byrået og etter de samme retningslinjer som i 960tellingen. Følgende hovedregler er lagt til grunn for inndelingen:. En tellingskrets bør være mest mulig ensartet når det gjelder kommunikasjonsforhold, næringsstruktur og befolkningsutvikling.. Kretsgrenser må ikke skjære sogne eller kommunegrenser.. En krets skal bestå enten bare av ett tettbygd strøk, del av tettbygd strøk eller av spredtbygd strøk. Som tettbygd strøk regnes områder med minst 00 bosatte på tellingstidspunktet og hvor avstanden mellom bolighusene som regel ikke overstiger 50 meter. En hussamling som ligger mer enn 50 meter fra en tettbebyggelse, er imidlertid regnet som en del av det tettbygde strøket dersom hussamlingen naturlig hører sammen med tettbebyggelsen. Andre områder er regnet som spredtbygde strøk og er delt videre opp i tellingskretser. I 970tellingen er det for områder som i 960 tilhørte herredskommune, bare foretatt følgende endringer i kretsinndelingen som da ble brukt:. Når regulering av kommune eller sognegrenser førte til at en 960krets falt inn under mer enn en kommune eller ett sogn i 970, er kretsen delt videre opp slik at kretsgrenser ikke skjærer kommune eller sognegrenser.. Grensene for tettbygde strøk (og dermed for tettbygde kretser) er justert i samsvar med bosettingen pr.. november 970 etter reglene for avgrensing av disse strøkene.. I de tilfelle avgrensingen i 960tellingen av spredtbygde kretser ikke var i samsvar med reglene for kretsinndeling, er grensene justert i 970tellingen. Inndelingen i tellingskretser av områder som i 960 tilhørte bykommune, er foretatt av folkeregistrene i samråd med kommunale myndigheter. I flere tilfelle er kretsinndelingen for disse områdene ikke den samme som i 960tellingen. I begge tellingene er imidlertid grensene fastlagt slik at de ikke skjærer kommune eller sognegrenser og at en krets består enten bare av tettbygd strøk eller bare av spredtbygd strøk (avgrenset etter reglene LOM er nevnt ovenfor). Tettbygde strøk i områder som i 960 tilhørte herredskommune, er vanligvis ikke delt opp i flere kretser. Byområder er imidlertid alltid regnet til flere kretser.

4 I vedlegg er det gitt en kretsfortegnelse, i vedlegg en kartskisse over kommuneinndelingen og i vedlegg et oversiktskart over en eller flere tettbygde kretser. I tabell har en generelt sett tatt sikte på å gi tall tilbake til 80 etter kommuneinndelingen i 970. Over et så langt tidsrom har det imidlertid skjedd så mange endringer i kommuneinndelingen at det for de fleste kommuner ikke kan gis en sammenliknbar tallserie for hele perioden. Fjære ble eget herred i 846 ved deling av Øyestad herred i to herreder Øyestad og Fjære. I tabell gjelder tallene for 845 og tidligere for sogn som samsvarer med kommuneavgrensingen i 970. 09

5 TABELLER

6 TABELL. FOLKEMENGDEN VED FOLKETELLINGENE 80970 AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE 80.. 7 85.. 890 865.. 4 08 9C0.. 5 06 90.. 4 50 960.. 5 66 85.. 5 845.. 5 875.. 5 94 90.. 4 984 946.. 4 706 970.. 6 8 85.. 654 855.. 806 890.. 4 97 90.. 5 9 950.. 4 954 SE MERKNADER TIL TABELL PA SIDE 4 TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN OG INNTEKTSTAKERNES VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NÆRING VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NÆRING I ALT MENN KVIN NER INN TEKTS TAKERE I ALT IKKEINNTEKTSTAKERE HUS MØDRE I ALT ANDRE AV DISSE: UNDER 64 6 AR AR I ALT 6 8 0 06 050 054 079 746 88 INNTEKT AV EGET ARBEID I ALT JORDBRUK OG SKOGBRUK M.V. FISKE M.V. OG HVALFANGST INDUSTRI M.V BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET VAREHANDEL SAMFERDSEL TJENESTEYTENDE NÆRINGER UOPPGITT NÆRING PENSJON, TRYGD FORMUE, LAN M.V 4 STIPEND M.V UOPPGITT 4 897 49 50 70 7 44 750 78 098 66 4 79 584 4 4 94 40 8 44 5 6 456 6 97 6 788 6 447 5 64 5 0 6 7 658 5 4 47 8 874 44 9 794 07 469 0 46 55 4 4 79 97 867 607 44 67 56 0 8 68 704 64 76 58 70 8 66 7 7 9 47 89 44 44 08 47 0 4 8 8 4 0 9 5 74 5 0 TABELL. PERSONER 6 AR OG OVER ETTER YRKESAKTIVITET, KJØNN OG ALDER NED YRKESAKTIVITET UTEN ARBEIDSTID I TIMER YRKES KJØNN OG ALDER I ALT AKTI 000 OG MER VITET I ALT UNDER 00 500 UOPP 00 499 999 AV DISSE: GITT I ALT HELDAGS ARBEID I ALT 4 47 04 8 8 988 7 69 445 4 6 60 7 04 485 49 6 7 7 9 4 559 456 9 55 9 66 95 5 08 6066 8 4 68 9 7 9 6 6769 48 04 44 4 70 OG OVER 5 49 8 9 5 MENN I ALT 9 5 698 8 5 77 559 40 69 40 07 9 7 95 80 04 50 0 0 0 6 94 56 559 50 8 67 9 04 6066 88 7 7 5 09 9 6769 6 4 7 4 9 70 OG OVER 0 06 4 8 9 4 I ALT KVINNER 8 58 65 85 06 49 8 69 I ALT 05 06 99 7 5 65 47 AV DISSE: GIFTE 9 7 5 04 I ALT.. 5 9 6 7 97 78 AV DISSE: GIFTE... 4 86 8 6 8 8 559 I ALT 06 848 58 7 54 66 9 65 AV DISSE: GIFTE 040 777 6 7 49 55 50 94 6066 94 4 5 6 0 6769 87 80 7 7 4 70 OG OVER 9 87 4 09

TABELL 4. PERSONER 6 AR OG OVER MED MINST 00 ARBEIDSTIMER ETTER YRKESSTATUS, ARBEIDSTID KJØNN OG NÆRING/YRKESOMRADE AV DISSE: ARBEIDSTID I TIMER NÆRING/YRKESOMRADE I ALT, SELV AN STEN SATTE DIGE MENN KVIN, 00999 NER.,,,.. I ALT MENN KVIN* NER 000 OG MER I ALT MENN KVIN NER I ALT 09 85 77 689 60 0 9 988 559 49 NÆRING JORDBRUK 54 7 6 8 7 6Q 5 5 94 57 7 : SKOGBRUK M.V.. : : ; : FISKE M.V., HVALFANGST 7 6 7 5 5 BERGVERKSDRIFT M.V., INDUSTRI f 648 588 55 56 86 54 7 7 594 55 69 BYGGE OG ANLEGGSVIRKS. 59 6 98 55 4 5 44 4 KRAFT, VANNFORS. M.V 7 7, 6 : 4 : VAREHANDEL 50 96 4 5 5 5 0 4 97 05 9 FINANSINSTITUSJONER... 9 9 6 4 5 : EIENDOMSDRIFT......., _,, SJØTRANSPORT 4 4 9 6 4 05 9 ANNEN SAMFERDSEL..., 88 68 0 74 4 4 84 7 OFF. ADM. QG FORSVAR 84 84 6 4 8 6 70 54 6 OFF. OG PRIV. TJ.YTING 7 6 9 09 64 6 0 5 99 LØNT HUSARBEID 7 7 7 il 6 6 ANNEN TJENESTEYTING 70 57 9 48 8 7 5 UOPPGITT 6 6 5, 6 5 YRKESOMRADE TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUMANISTISK OG KUNST NERISK ARBEID I ALT 0 95 8 0 0 6 6 0 TEKNISK ARBEID 8 7 7 SYKEPLEIE OG ANNET PLEIEARBEID 6 60 6 8 8 PEDAGOGISK ARBEID 78 77 5 7 0 7 ADM. OG FORVALTNINGS ARB., BEDR. OG ORGANI SASJONSLEDELSE I ALT 4 40 OFFENTLIG ADM. OG FORVALTNINGSARBEID 7 7 7 BEDR. OG ORG.LEDELSE 6 4 KONTORARBEID 50 46 6 88 6 7 HANDELSARBEID ALT 06 58 5 85 4 5 8 GROSSISTER OG DETALJISTER,... 4 4 7 7 HANDELSARB. FRA KONT. QG DETALJHANDELSARB. 69 56 55 4 4 8 JORDBRUKS, SKOGBRUKS OG FISKEARBEID 8 84 4 09 7 6 7 6 GRUVE OG SPRENGNINGS ARBEID M.M.. 9 8 9 TRANSPORT OG KOMMUNI KASJONSARBEID I ALT... 5 0 9 9 7 VEGTRAFIKKARBEID... 67 48 9 67, POST OG TELEKOM.ARB. 6 6 4 INDUSTRI, BYGGE OG ANLEGGSARBEID I ALT... 90 758 4 845 58 70 58 JERN OG MET.VAREARB. 8 50 8 8 8, ELEKTROARBEID 76 7 4 6 7 4 TREARBEID 6 60 7 7 NÆRINGSMIDDELARBEID. 5 50 8 4 8 5 KJEMISK PROSESSAR BEID, TREFOREDLINGS OG PAPIRARBEID LASTE, LOSSE OG LAGERARBEID 9 8 5 4 SERVICEARBEID I ALT 8 7 6 66 6 59 56 SIVILT OVERVAKNINGS OG TRYGGINGSARBEID 0 0 9 : : HOTELL OG RESTAU RANTARBEID, HUSARBEID 05 0 4 7 9 VAKTMESTER OG RENGJØRINGSARBEID 66 64 55 9 8 MILITÆRT ARBEID, 7 7 UOPPGITT, 67 95 7 7 4 4 68 48 0 4 9 7 7 5 7 56 7 6 80 8 5 7 8 5 76 9 8 7 9 9 0 64 64 4 4 0 8 787 46 64 64 69 60 9 05 05 44 5 9 8 5 69 6 06 : 9 84 5 7 0 7 5 5 BARE ET UTVALG AV YRKESOMRADER ER SPESIFISERT 09

8 TABELL 5. PERSONER 669 AR ETTER YRKESAKTIVITET, KJØNN OG HØYESTE UTDANNING KJØNN OG HØYESTE UTDANNING UTEN YRKESAKTI VITET, ARBEIDST. UNDER 00 TIMER ELLER UOPPGITT I ALT AV DISSE: I ALT ELEVER, STU DENTER I ALT MED 00 ARBEIDSTIMER ELLER MER 00499 TIMER 500999 TIMER AV DISSE: AV DISSE: 000 ELEVER, ELEVER, TIMER I ALT STU I ALT STU OG MER DENTER DENTER I ALT 96 6 7 84 9 46 7 5 98 MENN I ALT UNGDOMSSKOLENIVA, 79 AR, I ALT 7ÅRIG FOLKESKOLE.. ALLMENT FAGFELT ELLERS ADMINISTRASJON OG ØKONOMI INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK SAMFERDSEL JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR GYMNASNIVA I, 0 AR, I ALT ALLMENT FAGFELT INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK SAMFERDSEL JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR GYMNASNIVÅ II,III, AR, I ALT ALLMENT FAGFELT ADMINISTRASJON OG ØKONOMI INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK SAMFERDSEL HELSEVERN JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR UNIVERSITETS OG HØGSKOLENIVA I, 4 IR, I ALT UNDERVISNING ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS NATURVITENSKAP OG TEKNIKK UNIVERSITETS, HØGSKOLENIVA II,III OG FORSKERNIVÅ, OVER 4 AR, I ALT UNDERVISNING ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS NATURVITENSKAP OG TEKNIKK UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING 989 4 779 0 8 7 54 6 49 668 45 9 09 8 9 649 8 7 08 5 5 9 4 9 0 i 4 50 8 6 46 5 9 0 7 79 9 4 9 4 4 6 58 5 6 44 6 54 6 7 97 7 70 56 4 08 5 8 7 90 4 55 4 5 0 8 9 5 9 7 7 0 8 5 0 8 7 9 9 5 9 9 4 4 68 44 6 8 8 5 8 4 4 4 7 5 4 555 0 65 85 5 0 7 8 0 59 08 8 54 4 9 0 7 85 56 8 5 46 8 9 6 6 9 KVINNER ALT UNGDOMSSKOLENIVA, 79 AR, I ALT 7ÅRIG FOLKESKOLE ALLMENT FAGFELT ELLERS ADMINISTRASJON OG ØKONOMI INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK HELSEVERN TJENESTEYTING OG FORSVAR 0 GYMNASNIVÅ I, 0 AR, I ALT ALLMENT FAGFELT ADMINISTRASJON OG ØKONOMI INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK SAMFERDSEL HELSEVERN 97 460 047 784 60 84 60 6 69 5 7 40 90 86 7 5 48 6 4 8 5 9 66 84 76 4 5Q 7 74 5 60 4 5 47 7 4 4 50 7 5 9 9 04 7 4 GYMNASNIVA II,, AR, I ALT 59 6 54 0 ALLMENT FAGFELT INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK HELSEVERN TJENESTEYTING OG FORSVAR UNIVERSITETS OG HØGSKOLENIVA I, 44 AR, I ALT UNDERVISNING ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS UNIVERSITETS, HØGSKOLENIVA 0 7 OG FORSKERNIVÅ, OVER 4 AR, I ALT 7 UNDERVISNING ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING. 47 0 5 9 6 4 50 7 7 8 8 8 5 7 5 7 5 5 9 5 6 7 5 4 04 75 8 5 0 6 5 0 8 6 4 48 79 94 9 7 90 8 4 9 0 8 5 4 BARE ET UTVALG AV FAGOMRÅDER ER SPESIFISERT UNDER DE ENKELTE UTDANNINGSNIVÅER 09

9 TABELL 6. YRKESAKTIVE, SKOLEELEVER OG STUDENTER 6 AR OG OVER ETTER KJØNN OG ARBEIDS /SKOLE /STUDIESTED PR.. NOVEMBER 970 ARBEIDS /SKOLE /STUDIESTED I ALT YRKESAKTIVE...... SKOLEELEVER OG STUDENTER IALT MENN KVINNER I ALT MENN KVINNER T T I ALT 506 75 59 584 98 I KOMMUNEN...i..... 54 070 78 89 84 46 8 GRIMSTAD...,. 479 8 8 6 98 68 0 ARENDAL...,,. 4 8 70 5 ØYESTAD. 45 45 6 9 H ISØY 44 44 5 9, LANDVIK,.. 6 5 8 7 / OSLO,,.. 0 8 0 ANDRE KOMMUNER I FYLKET 58 8 6 0 7 ANDRE KOMMUNER UTENFOR FYLKET 74 4 7 4 ANNET STED. 50 40 4 6 0 7 EKSKL. PERSONER SOM AVTJENTE VERNEPLIKTSTJENESTE OG YRKESAKTIVE SOM IKKE HAR OPPGITT ARBEIDSSTED EKSKL. SKOLEELEVER OG STUDENTER SOM IKKE HAR OPPGITT SKOLE /STWIESTED TABELL 7. FAMILIER OG PERSONER ETTER FAMILIETYPE OG HUSHOLDNINGSTYPE I ALT FAMILIER MED TO ELLER FLERE PERSONER,,,.. FAMI, LIER I ALT EKTE, EKTEPAR MED MOR ELLER FAR HUSHOLDNINGSTYPE MED, PAR UGIFTE BARN MEQ FAMI PER EN UTEN ur, UGIFTE BARN LIER SONER PER FAMI PER UGIFTE FAMI,PER SON LIER SONER BARN LIER SONER FAMI PR LIER SONER ALT.., 4 4 8 678 546 5 505 84 0 4 57 40 80 PRIVATHUSHOLDNING I ALT. 7 6 0 65 544 5 505 84 Q 4 57 40 80 MED EN FAMILIE... s... 7Q9 5 00 6 7 4 964 45 90 4 000 98 74 MED TO FAMILIER... 60 669 5 45 454 4 80 08 78 MED FLERE FAMILIER,... 0 6 74 8 87 5 49 8 FELLESHUS H OLING DN..,.. 9 9 9 ANNEN HUSHOLDNING. 4 4 4 TABELL $. PERSONER 6 AR OG OVER MED EGEN BOLIG ETTER ALDER, EKTESKAPELIG STATUS OG KJØNN EKTESKAPELIG STATUS OG KJØNN ALT ALDER 69 04 59 09 4049 5059 6069 70, 79 80 OG OVER PERSONER 6 AR OG OVER I ALT... 4 47 445 485 9 649 667 748 50 78 4 AV DISSE: MED EGEN BOLIG... 86 4 74 87 569 69 7Q 49 88 MENN I ALT 9 40 50 04 44 0 7 49 70 6Q AV DISSE: MED EGEN BOLIG 57 5 5 85 98 45 59 40 KVINNER I ALT...... 8 05 5 88 05 7 76 8 08 8 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 749 6 84 56 40 74 48 UGIFTE I ALT 77 44 9 85 70 57 74 79 49 8 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 9 9 0 7 5 47 4 MENN I ALT 688 8 84 66 5 7 44 7 9 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 9 5 6 7 5 KVINNER I ALT 489 86 07 9 9 0 0 4 47 9 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 8 il 7 4 4 8 5 0 0 9 GIFTE OG SEPARERTE ALT, 86 90 0 568 588 6 60 87 4 AV DISSE: MED EGEN BOLIG..., 75 55 77 554 58 6Q7 59 80 6 MENN I ALT,. i 45 64 7 89 86 9 8 4 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 69 49 0 79 8 9 4 9 KVINNER I ALT 46 9 6 65 79 0 99 67 69 0 AV DISSE: MED EGEN BOLIG... 8 0 06 57 75 00 95 66 66 7 FØR GIFTE I ALT,... 99 4 5 6 9 8 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 4 5 7 57 80 06 48 MENN I ALT 06 4 7 6 9 0 7 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 75 4 6 8 6 KVINNER I ALT 9 4 7 5 47 7 9 54 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 9 5 46 64 78 T T 09

0 TABELL 9. HUS, BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER HUSTYPE PERMANENT BOLIGBYGG PRO BYGG VA ENE HORI VI FOR FOR UOPP NINGS FRITT BOLIG SON SOR RET FEL GITT I ALT HUS I LIGG I ANNEN TALT ANNET ISK NINGS LES HUS I ALT TILKN. ENDE REKKE, ENE DELT SMAHUS BLOKK BO BYGG HUS TYPE TIL GARDS ENE BOLIG KJEDE, ATRIUM BOLIG TO MANNS LIG BYGG M.V. HOLD NING DRIFT M.V. BOLIG HUS 7 706 0 7 5 8 55 7 6 BOLIGER I ALT... 959 98 4 7 5 66 4 5 8 AV DISSE: BEBODDE 90 89 40 7 5 54 8 5 0 7 ROM 9 459 9 47 85 6 40 7 60 606 75 4 90 0 BOSATTE. 6 0 6 06 055 4 4 49 5 69 8. 74 BOLIGER PR. HUS.,,,,0,0,0,0,6 5,0,0,, ROM PR. BOLIG 4,9 4,9 5,4 5, 4,7 5,0,9,,9,0 4,5,9 BOSATTE PR. BOLIG,,,,4,,9,4,4,5 :,7. BOSATTE PR. ROM. 0,6 0,6 0,6 0,7 0,7 0,6 0,6 0,8 0,5 : 0,8 TABELL 0. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE OG BYGGEAR, OG HUS, ROM OG BOSATTE ETTER HUSETS BYGGEAR BEBODDE BOLIGER BOSATTE HUSETS BYGGEÅR HUS I ALT BE I PERMANENTE BOLIGBYGG BOD, DE ROM PR. PR. I VANINGS I ANDRE BO PR. 80 ROM HUS I ENE OG I ROM BOSATTE LIG BO LIG TILKN. TIL TO I ANDRE. ER LIG I ALT GARDSDRIFT MANNS BLOKK BYGG PR. OG I BOLIGER ER HUS FRITTL. OG ENEBOLIGER SMAHUS... I ALT 7 90 89 577 99 5 9 9 459 6 0, 4,9, 0,6 900 OG FØR 9090 990 990 9940 94945 946950 95960 96970 UOPPGITT 67 7 59 4 99 44 740 8 60 7 5 5 8 6 46 8 77 8 56 4 49 5 459 6 598 58 5 7 5 7 8 89 4 7 6 5 7 4 8 8 47 9 4 6 5 569 40 06 9 4 579 690 0 65 09 6 88 0 4 7 8 66 74 6,,,0,,,,,0,0,5 4,8 4,.9 5, 5, 4,7 4,5 4,9 5, 5,0,6,8,8,,8,7,9,,6,8,4 0,6 0,6 0,6 0,5 0,6 0,6 0,7 0,7 0,8,0 TABELL. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE OG TALLET PA ROM, OG BOSATTE ETTER TALLET PA ROM I BOLIGEN BEBODDE BOLIGER BOSATTE TALLET PA ROM, EKSKL. KJØKKEN I ALT I PERMANENTE BOLIGBYGG I VÅNINGSHUS I ANDRE I PR. I TILKN. TIL ENE OG I ANDRE I ALT ROM I ALT GARDSDRIFT TCMANNS BLOKKER BYGG OG I FRITTL. BOLIGER ENEBOLIGER OG SMAHUS I ALT 90 89 577 99 5 9 6 0 0,6 0 ROM ELLER UOPPGITT ROM I ALT MED KJØKKEN I ALT UNDER 6 KVM. 6 KVM. OG MER UTEN KJØKKEN ROM I ALT MED KJØKKEN UTEN KJØKKEN ROM 4 ROM 5 ROM 6 ROM 7 ROM 8 ROM OG MER 60 9 5 4 88 7 686 9 65 56 9 54 5 9 08 85 66 676 7 64 56 9 7 4 6 8 94 94 00 66 48 54 7 4 7 4 05 89 6 65 59 6 6 9 7 6 4 7 0 04 79 9 50 5 468 44 6 06 0 7 60 4,,,9,0, 0,8 0,8 0,6 0,7 0,7 0,6. 0,5 0,5 0,4 09

TABELL. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGTETTHET BOSATTE PR, ROM, INKL. KJØKKEN PA 6 Kvm. OG MER 0 ROM ALT,. ELLER UNDER 0,5,.. 0.50 0,75,5,,,50r,75,00 UOPP" 0.5 0,49 0,74 0,99,4,49,74,99 OG MER GITT BEBODDE BOLIGER... ROM... BOSATTE..... ROM PR. BOLIG.. BOSATTE PR, BOLIG 9 6 90 459 0 4,9, 47 856 5 5,8,0 45 806 5,,9 549 78 600 5,0,9 7 I 67 7 5/ 4, 0 0 58 4, 4,5 8 8 449 4, 5,5 47 66 57,5 5,5 7 0 5 4, 7,6 5 8, 5..9,0 rr TABELL.,BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGENS UTSTYR INNLAGT VANN I HUSET EGET WC FELLES g EGET I ALT ELLER I ALT FELLES EGET EGET FELLES EGET FELLES WD OG ELLER BAD BAD BAD BAD UTEN FELLES BAD BAD.. IKKE UTEN WC INN' UTEN BAD HUSET BEBODDE BOLIGER 90 8 47 0 40 05 69 448 88 ROM...,...,... 9 459 9 09 6 006 79 0 06 48 56 07 67 BOSATTE... 6 0 5 907 4 00 46 9 76 56 / 06 ROM P. BOLIG 4,9 5,0 5, 4,0,,7 4, 5, 4,7 4, BOSATTE PR, BOLIG,,,5,,0,9.4,.9,5 BOSATTE PR. ROM 0,6 0,6 0,7 0,6 0,9 0,7 0,6 0,6 0,6 0,6... LAGT UOPP VANN GITT, TABELL 4. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER EIER/LEIERFORHOLDET TIL BOLIGEN I ALT EIER BOLIGINNEHAVEREN DISPONERER BOLIGEN SOM,r. LEIEBOER TJEN' r ESTE" MED AKSJE/ANDEL UTEN AKSJE/ANDEL ELLER UOPP, r r r FOR GITT I ALT MED UTEN MED UTEN PAK I ALT INN INN' I ALT INN,INN' TER' SKOTT SKOTT SKOTT SKOTT BOLIG BEBQDQE BOLIGER 90 58 7 RQM.. 9 459 8 00 4 BOSATTE 6 0 5 079 90 ROM PR, BOLIG 4,9 5,,8 BOSATTE PR. BOLIG,,,8 BOSATTE PR. ROM 0,6 0,6 0,7 7 4 55 4 05 90 7 90 4,8,0,8,7,8,8,8,6 0,7 0,6 0.7 0,7 09

TABELL 5. FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJØNN OG TELLINGSKRETS TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT UNDER 7 75 69 04 ALDER 59 09 4049 5059 6069 70 OG OVER KOMMUNEN I ALT 6 8 800 946 MENN I ALT 0 4 488 UGIFTE 589 4 488 GIFTE OG SEPARERTE 45 FØR GIFTE 06 KVINNER ALT 06 87 458 UGIFTE 4 87 458 GIFTE OG SEPARERTE 46 FØR GIFTE 9 445 485 40 50 8 84 64 05 5 86 07 9 6 9 649 667 748 04 44 0 7 66 5 7 44 7 89 86 I 4 7 6 88 05 7 76 9 9 0 0 65 79 0 99 4 7 5 47 50 5 49 0 7 9 4 9 57 8 9 4 66 67 79 7 46 TETTBYGDE KRETSER I ALT 84 50 6 MENN 946 6 07 KVINNER 896 40 06 74 88 55 59 9 9 45 49 48 7 4 0 5 4 0 6 48 00 8 48 0 5 6 0 GRØM 78 55 97 MENN 600 79 06 KVINNER 578 76 9 8 7 48 5 6 69 45 4 8 66 7 6 64 65 69 9 97 4 8 49 59 0 BIE 55 68 76 MENN 56 0 KVINNER 69 6 46 9 45 9 7 0 8 9 66 55 6 6 5 8 8 7 4 48 7 6 5 0 ULENES. 5 9 MENN 57 6 8 KVINNER 58 5 0 5 7 5 6 8 4 6 7 5 6 9 4 6 08 SPETALEN 495 78 7 MENN 44 40 0 KVINNER. 5 8 4 4 9 7 0 7 5 65 7 7 0 6 8 4 9 9 9 FEVIK 59 9 54 MENN 789 04 KVINNER 740 87 0 0 6 7 4 47 94 76 50 9 50 87 70 0 44 89 80 7 0 64 45 58 56 SPREDTBYGDE KRETSER I ALT 7 95 MENN 58 49 8 KVINNER 59 46 5 70 9 85 89 85 0 58 95 45 6 84 00 4 5 74 95 7 9 9 0 0 8 9 04 GRØM 6 0 MENN 58 8 9 KVINNER 68 6 4 i 7 7 6 9 8 7 8 4 6 4 7 7 05 FRIVOLL 4 MENN 0 9 6 KVINNER 5 6 7 0 7 0 8 9 5 0 0 8 7 8 5 4 8 06 FJkRE 86 8 5 MENN 9 9 6 KVINNER øøøøø 94 9 9 5 4 6 9 9 5 4 7 9 8 7 5 7 4 7 4 4 7 0 7 07 KROKEN 77 8 MENN 86 0 KVINNER 9 5 9 5 0 7 9 8 7 4 9 4 5 9 9 0 5 6 7 9 8 7 09 MOI 47 58 48 MENN 6 4 KVINNER 0 5 4 4 5 7 7 4 6 8 0 5 4 4 8 4 4, 6 7 0 0 HESNES 69 0 5 MENN. 40 6 0 KVINNER 9 4 7 8 4 9 9 0 5 6 9 8 0 9 5 5 0 8 5 0 8 BIRKETVEIT 499 6 67 MENN 44 4 KVINNER 55 5 0 4 9 9 4 5 44 50 5 5 6 7 0 4 6 46 68 8 4 40 HABBESTAD 4 6 6 MENN KVINNER 0 9 0 0 8 0 0 6 0 7 4 4 9 0 9 9 8 4 46 5 4 8 UTEN FAST BOPEL I ALT 4 4 MENN 6 KVINNER 8 6 i 4 i 09

TABELL 6. PERSONER 6 AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, NÆRING. KJØNN OG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET ARBEID ',TT,., TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT. «, JORD, INDU. SKOG STRI I ALT BRUK. M.V., FISKE BYGGE M.V., OG ANL. HVAL VIRK FANGST SOMHET NÆRING VARE HANDEL FOR HUSAR,, MUE. BEID PEN LAN, I TJEN SJON, STI. HJEM SAM. ESTE DOPP TRYGD PENE) MET, FERD YTENDE GITT M.V. FORSØR SEL NÆR,.. GET INGER ', r KOMMUNEN I ALT 4 47 0 90 4 47 8 84 7 87 MENN 9 68 85 8 07 8 06 6 9 4 66 KVINNER 8 485 48 79 04 48 0 TETTBYGDE KRETSER I ALT 78 08 89 585 48 68 6 49 47 880 MENN 78 06 70 5 76 94 4 4 8 KVINNER.... i 50 9 9 54 7 8 7 70 9 769 0 GRØM 86 9 49 77 46 55 6 6 7 56 MENN 45 0 40 55 5 69 9 4 KVINNER.. 4 88 9 4 0 9 8 Q BIE 8 78 6 90 7 66 6 MENN 94 4 5 8 7 5 4 7 KVINNER..... I. 87 7 8 0 4 4 4 0 UlENES...... 9 4 8 /0 8 7 4 0 MENN... 4 5 8 5 5 KVINNER 50 9,.. * 8 08 SPETALEN 44 6 6 80 0 9 7 55 6 MENN 74 8 6 7 0 7' 7 i 8 KVINNER 70 4 7 0 5 r 8 08 FEVIK 084 55 6 0 57 97 9 9 7 MENN 55 4 7 06 9 9 66 90 40 KVINNER 5 4 9 4 8 6 67 0 8 97 SPREDTBYGDE KRETSER I ALT. 689 790 44 6 0 58 68 5 506 MENN i.. 88 599 5 97 89 65 60 4 55 KVINNER 86 9 9 4 9 08 45 04 GRØM * * * * 85 50 6 4 8 9 4 MENN.... 4 6 4 9 7 5.' KVINNER ** 44 4 4 7 05 FRIVOLL 56 8 5 5 MENN 76 55 8 $ KVINNER,.. 80 6 9 4 06 FJÆRE....... 4 69 9 9 6 ', 9 MENN ø, 67 5 0 4 9 9 8 6 KVINNER..... 76 6 5 7 r 5 07 KROKEN 8 67 5 8 MENN 6 47 5 i KVINNER 65 0 0 6 7 09 MOI... 9 5 5 4 7 9 6 8 0 MENN 59 5 4 5 7 5 0 KVINNER. 5 7 0 9 0 HESNES...,....... 88 9 9 5 r 7 4 55 MENN 94 66 6 6 r 7 9 KVINNER 94 6 7 4 0 46 BIRKETVEIT 69 56 8 76 4 9 9 0 4 08 MENN 70 7 5 70 7 8 7 4 7 KVINNER 99 9 6 7 ' 58 0 HABBESTAQ 09 6 6 7 0 7 7 00 MENN..... 58 6 67 9 7 4 KVINNER 5 5 40 88 UTEN FAST BOPEL I ALT 0 5 4 MENN 9 KVINNER 7 4 09

4 TABELL 7. HOVEDTALL FOR HUS OG BEBODDE BOLIGER DE ENKELTE TELLINGSKRETSER HUS BEBCDDE BOLIGER TELLINGSKRETS AV DISSE: AV DISSE MED: BO SAT VAN.HUS BYGGEAR EGET EGET TE I ALT TILKN. I ALT INNLAGT EGET WC WC OG ELLER ELLER PR. GARDS VANN OG EGET BAD FELLES FELLES ROM DRIFT, 946 96 I BAD ELLERS WC OG BAD OG FRITTL. 960 970 HUSET UTEN UTEN ENEBOL. BAD WC KOMMUNEN I ALT 7 58 4 44 90 8 47 6 05 69 0,6 TETTBYGDE KRETSER I ALT... 087 95 75 0 95 58 768 90 5 0,7 0 GRØM 4 05 80 0 74 64 4 8 0 0,7 0 BIE 4 5 6 60 57 94 8 8 0 0,7 0 ULENES... 40 7 7 6 4 40 6 0,5 08 SPETALEN 7 9 45 45 4 40 07 0,7 FEVIK 46 6 08 476 457 99 5 45 9 0,7 SPREDTBYGDE KRETSER I ALT. 644 585 6 75 674 79 5 4 0,6 04 GRØM 9 4 4 4 0,6 05 FRIVOLL 50 9 0 9 7 69 46 5 0,7 06 FJ RE 5 44 8 6 6 56 6 4 0,6 07 KROKEN 46 44 7 5 48 8 5 0,6 09 MOI 8 5 4 8 4 0 7 4 0,6 0 HESNES.. 7 69 86 8 4 4 0,7 BIRKETVEIT 6 8 6 4 4 77 5 0,6 HABBESTAD 0 5 0 4 8 4 6 09

KRETSFORTEGNELSE Kretsnr. Navnet på kretsen Uten fast bopel 5 Krets Omfang t7) T (Eiendommer med bebodde hus) 0 ø9 Vedlegg 4 5 GrØm Bie Ulenes GrØm Frivoll T Se vedlegg. T Se vedlegg. T Se vedlegg. S Gnr., og 4. Unntatt bnr. under krets. S Gnr. 70. Unntatt bnr. under krets. 6 Fjære 7 Kroken 8 Spetalen 9 Møy 0 Hennes Fevik Birketveit S Gnr.,, /8, 60. Unntatt bnr. under krets. S Gnr. 4, 6870. T Se vedlegg. S Gnr. 4 og 540. Unntatt bnr, under krets 8. S Gnr. 6, 58 og 04. Unntatt bnr. under krets. T Se vedlegg. Gnr. 44 bnr. 8, gnr. 47 bnr. 46, 8, 6, 9, 9, 4, gnr. 48, 49, 5, 5, 5560. Unntatt bnr. under krets. Håbbestad Gnr. 4, 4, gnr. 44 bnr. 7/,, 4, 6, 7, 0,, 4/5/9,,, 4, 58, 69, 7, 94, 95, 97, 99, 6, 7, 9, 40, 54 og 6, gnr. 45, 46, gnr. 47 bnr. /, /, 7, 8 og, gnr. 667. Unntatt bnr, under krets. ) T. Tettbygd krets. S = Spredtbygd krets. 09

7 Vedlegg 09 FJÆRE TEGNFORKLARING KOMMUNEGRENSE 970 KRETSGRENSE 970 O MARKERING AV TETTBYGD KRETS MED NR. 4 NR. PÅ SPREDTBYGD KRETS MÅLESTOKK 0 45 KM. 4 t å I

9 09 FJÆRE TETTBYGDE KRETSER Vedl egg TEGNFORKLARING KRETSGRENSE 970 NR. PÅ TETTBYGD KRETS MÅLESTOKK : 50 000 0 KM, Med samtykke fra Norges Geografiske Oppm6ling er N G O's kart mat eriate brukt som kartgrunniag.