Rapport fra akustikkma ling av Amfiet ved Valderøy barneskole. Møre og Romsdal musikkråd, rapport dato: 01.12.2015 Amfiet ved Valderøy barneskole er en multifunksjonssal og scene som benyttes til forskjellig typer undervisning og forestillinger i skolens regi. Salen benyttes også til korøvelse for Giske blandakor. Bygget ble ferdigstilt i 2014. MØRE OG ROMSDAL MUSIKKRÅD postboks 2522, 6404 Molde, http://www.musikk.no/moreogromsdal
INNHOLD SAMMENDRAG... 3 Hovedkonklusjon... 4 BAKGRUNN OG KRITERIER... 5 Bakgrunn for målingen... 5 Bruksområde for rommet... 5 Akustiske kriterier for rom til musikkformål... 5 Volum, romstørrelse og form.... 5 Etterklangstid... 5 Bakgrunnsstøy... 5 Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum... 6 Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling... 7 REGISTRERINGSSKJEMA... 7 RAPPORTDEL... 9 Etterklangstid - T30... 9 Bakgrunnstøy... 10 Sammenfatning av måledata... 11 Konklusjon... 11 Bilder... 12 Om akustikkrapportene fra musikkrådene... 15 Om målingene... 15 Beskrivelse av lokalet ved målesituasjonen... 15 Tegninger av rommet og måleposisjoner... 16 Side 2 av 17
SAMMENDRAG Møre og Romsdal musikkråd har i på oppdrag fra Giske musikkråd tatt på seg å gjøre akustikkmåling i Amfiet ved Valderøy barneskole, for å undersøke lokalets egnethet i forhold til musikkøvelse. Rommets har et volum på ca.700m3 med en takhøyde på 5,8 meter ved scene og 2,5 meter bak amfi. Rommets dimensjoner og målte parameter tilsier at dette er et rom som kan fungere til lydsterk akustisk musikk (eksempelvis storband). Rommet har PA, men burde fått en fleksibel akustikk løsning for å kunne fungere bedre til fremføring og øving for forsterket musikk hvor etterklangstiden helst bør være rundt 0,6s for et rom med disse dimensjoner. Gjennomsnittlig etterklangstid er 1,0s Rommet målte en bakgrunnsstøy på nesten 50dbA(!) ved ventilasjon og lys installasjon i normal drift. Dette er oppsiktsvekkende høyt. Problemet ble undersøkt og forslag til utbedring ble foretatt under måling sammen med vaktmester. Det anbefales å utbedre bakgrunnstøy ved utbedring av lysrigg og nedjustering av ventilasjon. Ta kontakt med fagakustiker for å få anvist konkrete tiltak i forhold til utbedringer av etterklangstid. Side 3 av 17
Hovedkonklusjon - Meget høy bakgrunnsstøy - Noe lav bassfaktor - For lite volum og etterklang større lydsterke og lydsvake grupper. Sett ut i fra rommets volum, dimensjoner og er dette et rom som kan egne seg som øverom og fremføringssal for forsterket musikk. Alikevel har rommet en for høy etterklangstid og dette bør justeres for at rommet skal fungere optimalt til forsterket musikk. Rommet fungerer pr.dato best til mindre akustisk lydsterke grupper (eksempelvis storband) med inntil 20 utøvere. Bakgrunnstøyen fra ventilasjon og lysrigg bør utbedres og imøtekomme kravet på under 30dbA. 50dbA bakgrunnsstøy er alt for mye uansett sjanger og egnethet i musikksammenheng. Rommet er for lite til at det skal fungere godt for større kor og korps over 20 utøvere. Det anbefales å ta kontakt med fagakustiker for å få anvist konkrete tiltak i forhold til utbedringer. Rommet bør få en fleksibel løsning slik at det kan fungere både til akustisk lydsterk og forsterket musikk. Konklusjonen er gjort med utgangspunkt i NS8178 og NMRs normer og anbefalinger. Målingen er utført i tråd med ISO3382-1:2009, NS-EN ISO 16032 og NS8178:2014. Side 4 av 17
BAKGRUNN OG KRITERIER Bakgrunn for målingen Møre og Romsdal musikkråd har i på oppdrag fra Giske musikkråd tatt på seg å gjøre akustikkmåling ved to av Valderøy barneskole sine lokaler for å undersøke lokalets egnethet i forhold til musikkutøvelse. Dette rommet er en del av en større utredning initiert Giske musikkråd. Bruksområde for rommet Rommet benyttes til alt fra undervisning, forestillinger, korøvelse og mindre konserter. Akustiske kriterier for rom til musikkformål Norsk standard NS8178 Akustiske kriterier for rom og lokale til musikkformål angir de mest sentrale kriterier for rom og lokaler som skal brukes til musikk. Standarden deler inn kriteriene etter tre typer musikk, der hver musikktype har forskjellige behov og kriterier: Lydsvak akustisk musikk (kor, vokalensembler, strykeorkester, strengeinstrumenter ol) Lydsterk akustisk musikk (korps, blåsegrupper, akustisk storband, slagverk, symfoniorkester ol) Forsterket musikk (band, storband med forsterkede instrumenter, andre grupper med forsterket musikk) Volum, romstørrelse og form. Rommets volum og takhøyde er en av de viktigste kriterier for rommets egnethet til musikkformål. Dette rommet har en takhøyde (2,5m til 5,8m) og et volum (ca.700m3) som tilsier at det kan egne seg for flere sjangere i henhold til NS8178, men med begrensning på antall utøvere i rommet. Volumet tilsier at dette kan være et rom som defineres som stort ensemblerom for akustisk lydsterk musikk med inntil 25 utøvere. I sitteamfiet er det noe lite diffusjon mellom de parallelle veggflatene (flutterekko). Etterklangstid Etterklangstiden er et viktig parameter i forhold til rommets egnethet inne for kategoriene lydsvak, lydsterk og forsterket musikk. Gjennomsnittlig etterklangstid i dette rommet er på 1 sekunder (s) tilsier at dette rommet egner seg som øverom for akustisk lydsterk musikk. Etterklangstiden er noe lang for å være ideell for forsterket musikk (bruk av PA) Bakgrunnsstøy Bakgrunnsstøyen bør ikke overstige 35 dba i rom for forsterket musikk. For lydsvak akustisk musikk, og lydsterk akustisk musikk bør bakgrunnsstøyen ligge på 25dbA. Lysriggen og ventilasjon i dette rommet støyet mye. Trolig kjølevifte i Side 5 av 17
noen av lysene samt at ventilasjon sto på fullt i normal-modus. Det ble målt nesten 50dba (!) bakgrunnstøy. Dette er alt for mye. Slik plasseres dette lokalet i forhold til NS8178:2014 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Amfiet, Valderøy barneskole 1. Konsertlokale akustisk lydsvak 2. Konsertlokale akustisk lydsterk 3. Konsertlokale forsterket 4. Øverom akustisk lydsvak 5. Øverom akustisk lydsterk 6. Øverom forsterket Figur 1: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Side 6 av 17
Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling Figur 2: Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling (faktor T/Tm: 1=100%) REGISTRERINGSSKJEMA Idnr 1532_4 Valderøy barneskole, amfiet. Dato for målingen Høyttaler type Utført av 22.09 Egen basshøyttaler? NORSONIC Nor250 Mikrofon type m/forsterker Nor280 Jonas Høgseth JA x NEI Kommune og fylke Giske Husets navn Valderøy barneskole Rom Amfiet Side 7 av 17
GPS-data Type (øve/konsert) Publikumskapasitet Ant konserter sist år Sjanger Hovedbruksformål 32N E: 6934607 N: 352000 Multi-sal med amfi. Ca.150 - Flerbruk (skoleforestillinger, undervisning, konserter) Flerbrukssal M 3 / L x B x H total L x B x H scene Beskrivelse av lokalet evt Balkong etc Ca.650m3/ 15m x 13m x (2,5 til 5,6m) 5,6m x 15m x 5,8m Lokalet har en definert scene med tilknytning til amfi uten stoler. Bakre hylle ved amfi har ca. 40% takhøyden til scenen. Lokalet grenser til Idrettshall hvor det er mulighet for å åpne opp bakvegg på scene for å benytte arealet /scene i kombinasjon med idrettshall. Sett fra FOH er det en liten balkong på venstreside. Denne brukes ikke til publikum. Overflate Betong vegger, tre-/parkett-gulv, systemhimling (kombinasjon av mineralull og perforerte plater, sandwich skillevegg mellom scene og idrettshall. Etterklangstid, tom sal Bakgrunnstøy (dba) Kommentarer til bakgrunnstøy Kommentarer til evt problemer med lydisolasjon (fra brukerne) 1s Bassfaktor 1: 63Hz/500+1k+2k 49,88 dba 0,85 Bassfaktor 2: 125Hz/500+1k+2k 0,94 Bakgrunnsstøyen er langt over grenseverdiene i ns8178. 50dbA ansees som alt for høy for et rom som skal benyttes til musikkformål og undervisning. Anbefalt bakgrunnsstøy er 25dbA i henhold til standard. Støyen ble under måling lokalisert til ventilasjon og lysrigg. Lydisolasjon mellom allrom og idrettshall skal i følge brukere være tilfredsstillende. Det var aktivitet i Idrettshall under måling uten at dette var hørbart. Kommentar vedr målingen v Stoler (ant/ type) Side 8 av 17
v Tepper Hovedkonklusjon Øvrige kommentarer Det anbefales å ta kontakt med fagakustiker for å få anvist konkrete tiltak i forhold til utbedringer. Konklusjonen er gjort med utgangspunkt i NS8178 og NMRs normer og anbefalinger. Justering av ventilasjon ble utbedret under måling, men støy fra lysrigg bør utbedres. Beskrivelse av lokalet (til rapportens forside) Amfiet ved Valderøy barneskole er en multifunksjonssal og scene som benyttes til forskjellig typer undervisning og forestillinger i skolens regi. Salen benyttes også til korøvelse for Giske blandakor. Bygget ble ferdigstilt RAPPORTDEL Etterklangstid - T30 Figur 3.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Side 9 av 17
Figur 3.2: Alle målekurver, spredning pr frekvens Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 400 Etterklang 0,90 0,84 0,97 0,99 0,87 0,89 0,92 1,09 1,03 0,97 0,98 1,01 1,02 1,00 1,02 1,00 1,02 0,97 0,9 Tabell 1: Etterklangstid Bakgrunnstøy Figur 4.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens med ventilasjon og lysrigg påskrudd (normaldrift) Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 400 dba 49 43 43 44 37 37 37 40 41 38 43 38 41 39 42 37 36 36 34 Tabell 2: Bakgrunnsstøy Side 10 av 17
Figur 4.2: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens med ventilasjon nedjustert og lysrigg utkoblet. Sammenfatning av måledata Etterklangstid fig 3.1: gjennomsnittlig etterklangstid ansees som relativt lineær med et lite dykk i rundt 60hZ og ett mellom 160-250hz. En liten topp på 1,09s ved 330hZ. Fra 500hZ og opp til 4k er kurven veldig flat. Konklusjon Sett ut i fra rommets volum, dimensjoner så er dette et rom som både kan egne seg til forsterket musikk og akustisk lydsterk musikk. Enten en scene for fremførelse med PA (forsterket) eller som øverom for lydsterk akustisk musikk med inntil 25 utøvere. Bassfaktor ligger under anbefalingen på over 1,3 for lydsterk musikk, men den lave bassfaktoren fungerer i favør til forsterket musikkutøvelse. Etterklangstiden på 1 sekund er perfekt for utøvelse av akustisk lydsterk musikk i øvesituasjon, men for lang til å fungere optimalt til forsterket musikk med PA. Ventilasjonen bør justeres ned til et minimum ved bruk i øve- eller konsertsituasjon. I tillegg så bør lysrigg utbedres ettersom den gir mye viftestøy fra kjølingen til lampene. 50dbA bakgrunnsstøy er langt over grensen. Rommet er ikke egnet for vokalgrupper, korps og større akustiske grupper med mer enn 25 utøvere. Om rommet skal kunne fungere bra til både akustisk lydsterk musikk og forsterket musikk bør det foretas tiltak i retning av en variabel akustikk. Det anbefales å ta kontakt med fagakustiker for å få anvist konkrete tiltak i forhold til utbedringer. Konklusjonen er gjort med utgangspunkt i NS8178 og NMRs normer og anbefalinger. Side 11 av 17
VEDLEGG BILDER Side 12 av 17
Side 13 av 17
Side 14 av 17
Om akustikkrapportene fra musikkrådene Akustikkrapportene gjennomføres av fylkesmusikkrådene i tråd med en rapportmal utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Så vel rapportmalen som de underliggende prosedyrebeskrivelser er utviklet i samarbeid med akustiske fagmiljøer. Målingene og vurderingene i rapporten er utført i tråd med NS 8178:2014. Etterklangsmålingene er utført i tråd med NS-EN ISO 332-1. Bakgrunnsstøymålingene er utført i tråd med NS-EN ISO 16032. Om målingene Målingene er utført med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler NOR275 halvkulehøyttaler og måleforsterker NOR280. I tillegg er det i rom for forsterket musikk brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler for å oppnå større sikkerhet for måleresultatene i bassområdet. Beskrivelse av lokalet ved målesituasjonen Lokalet i normal brukssituasjonen/tomt. Side 15 av 17
Tegninger av rommet og måleposisjoner Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy *br1,2,3,4 er gjort ved ventilasjon og lysrigg på (normal bruk) *br5 lysrigg utkoblet *br6,7,8 lysrigg og vent. tkoblet *br9 ventilasjon manuelt nedjustert. Side 16 av 17
Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Lydsvak musikk Lydsterk musikk Forsterket musikk Bassfaktor 1 og 2 Titteskapscene Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar for lydtrykket å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom regnes normalt mellom 400 og 1250 hz. (Akustisk lydsvak musikk) Musikk som framføres med primært lydsvake instrumenter eller sang. Typiske grupper er sangkor, vokalensembler, visegrupper, strykeorkester og grupper med strengeinstrumenter (for eksempel gitar) uten forsterking. (Akustisk lydsterk musikk) Musikk som framføres med akustiske instrumentere som produserer kraftig lyd. Typiske grupper er brassband, janitsjarkorps, storband og symfoniorkester med blåsergruppe. Slagverk og operasang går inn i denne kategorien. Forsterket musikk omfatter all musikk som formidles via forsterker- eller SR-anlegg, dvs pop- og rockeband (inkl. elektronika), jazzband, vokalgrupper, storband samt musikaler eller lignende, der lyd hovedsakelig spres gjennom forsterkeranlegg. Ved framføring kan også lydsvake eller lydsterke musikkgrupper forsterkes opp ved hjelp av mikrofoner. Disse regnes inn under forsterket musikk dersom mesteparten av lydstyrken kommer gjennom høyttaleranlegget. Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvak og lydsterk musikk kan den gjerne være høyere. Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium), som gjør at de akustiske for hold på scene og i salen er forskjellig. Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. NS8178 fraråder sterkt slike titteskapscener. For mer informasjon www.musikklokaler.no Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 NORSK MUSIKKRÅD OG MUSIKKENS STUDIEFORBUNDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund - Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 - nmr@musikk.no msf@musikk.no