Dokumentasjonsvedlegg. Den gamle Shellstasjonen, Strandgata 1, gnr. 103, bnr. 596, Mosjøen, Vefsn kommune

Dokumentasjonsvedlegg Den gamle Shellstasjonen, Strandgata 1, gnr. 103, bnr. 596, Mosjøen, Vefsn kommune

INNHOLD 1. FREDNINGSOBJEKT OG FREDNINGSOMRÅDE... 3 2. BESKRIVELSE AV FREDNINGSOBJEKTET... 5 3. HISTORIKK... 12 4. KULTURMINNEFAGLIG VURDERING... 15 5. EIENDOMSFORHOLD OG REGULERINGSMESSIG STATUS... 16 6. TEKNISK TILSTAND... 16 7. TEGNINGER, OPPMÅLINGER OG ANNEN DOKUMENTASJON... 17 2

1. FREDNINGSOBJEKT OG FREDNINGSOMRÅDE Fredningsforslaget etter 15 omfatter bensinstasjonsbygningens fasade/eksteriør med tilhørende pumper og refuge. Forslaget omfatter også bygningens interiør; herunder rominndeling og fast inventar som fyrkjele og arbeidsbenker, materialbruk, overflatebehandling og detaljer som vinduer, dører, gerikter, og listverk. Fredningsforslaget etter 19 omfatter området rundt stasjonen for å sikre fredningsobjektet som del av et miljø som er meningsbærende i sammenheng med omgivelsene rundt. Fredningsområdet omfatter den delen av eiendommen som har et etablert betongdekke. Forslag om fredning etter 19 omfatter området avmerket på kartene nedenfor. Gnr./bnr. 103/596; husnummer 1. Rød strek på kartet angir det foreslåtte fredete området og stasjonsbygningen. 3

Området som er foreslått fredet, er avgrenset som vist på kartene: - Strandgata mot øst - Jürgensens gate mot sør; og mot følgende eiendommer: - Skjervgata 2, gnr. 103/bnr. 1006-1007 mot vest - Skjervgata 2, gnr. 103/bnr. 1010 mot nord - Skjervgata 2, gnr. 103/bnr. 1011 mot nord 4

2. BESKRIVELSE AV FREDNINGSOBJEKTET a) Eksteriør Bensinstasjonen har fasade mot øst, mot krysset mellom Strandgata og Jürgensens gate. Bygningen er i én etasje med svakt skrånende pulttak. Bygningen er rektangelformet; grunnflaten på bygget er 4,5 x 6,0 meter, mens taket er 9,5 x 6,0 meter. Bensinstasjonens største høyde er 3,8 meter. Taket er trukket ut over bensinpumpeområdet og er støttet opp av to betongsøyler i forkant. I det hvitmalte taket over bensinpumpeområdet er det fire lyskupler som er kopier av de originale lyskuplene. Byggematerialet er betong med korkisolasjon. Bensinstasjonens yttervegger er 15 cm tykke, og skilleveggene 10 cm. Søyler, dragere og tak er ifølge byggeanmeldelsen fra 1933 av jernbeton. Bygget har to dører; en hovedinngang mot øst og en sideinngang i nord som fører til toalett. Gjennom restaureringsarbeider på 1990-tallet har gammel maling blitt fjernet og originale farger og malingstype (mineralittmaling) blitt påført. Arkitekturen er klart funksjonalistisk, med store flater, rette linjer, et tilnærmet flatt tak og enkle ettfags vinduer. Takoverbyggets arkitrav med tre bånd, som støttes opp av to betongsøyler, er med på å gi bygningen et nyklassisitisk tilsnitt. Den funksjonalistiske stilen slo for fult igjennom i Norge på 1930-tallet, og denne stasjonen som ble bygd i 1933 er dermed et veldig slående og typisk eksempel på denne arkitekturen. 5

Fasade mot øst. Fasade mot nord. Fasade mot vest. 6

Fasade mot sør. En av de fire lyskuplene i taket over bensinpumpeområdet. b) Interiør Bygget består av en etasje, samt kjeller. Se vedlagte grunnplaner, kapittel 7. Innvendig var bygningen opprinnelig delt i to rom: Kontor/vaktrom og oljerom. Skilleveggene her ble på et tidspunkt fjernet, men er nå tilbakeført der de opprinnelig sto. Toalettets opprinnelige plassering i bygningens ene hjørne mot nordvest, med adkomst fra utsiden, er beholdt. Bygningens interiør er enkelt utført med malte faspaneler i tre på veggene og i taket, enkle trespeils fyllingsdører og profilert listverk i sveitserstil rundt dørene og vinduene. Brannmurlistene er i samme stil. Trepanelene på ytterveggene er de originale, mens panelene på deleveggen er nye. Også listverket rundt dører og vinduer på ytterveggene er originale, mens på deleveggen er det kopier. Alle dørene, med unntak av dør i kjeller, er kopier av de opprinnelige dørene. Radiatorene er de originale som er oppusset og malt i den opprinnelige fargen. 7

Under oljerommet er to kjellerrom, der det ene er rom for fyrkjele. Fyrkjelen er i dag oppusset. Også den originale loddpipe finnes her. Første etasje av bygningen består av to rom. Interiørdetaljer, Shellstasjonen. 8

Trapp ned til kjelleren. Rørsystem i kjellertaket. 9

Fyrkjelen i kjelleren etter oppussing. c) Uteområdet Området rundt bensinstasjonen består av et støpt betongdekke som ble reparert på 1990-tallet. I områdets østlige del er det oppsatt en refuge med smijernsrekkverk og søyler med lyskupler. Det er også oppsatt to frittstående betongsøyler med lyskupler helt i utkanten av betongdekket, mot Strandgata i nord og mot Jürgensens gate i sør. De fire søylene og smijernsgjerdet som er plassert mellom fortauet og gata er rekonstruksjoner basert på bilder og tegninger av de originale. På uteområdet var det opprinnelig montert to håndpumper, men disse ble fjernet for en god del år siden. I dag er det satt opp to eldre restaurerte pumper av samme type som de originale. På disse er det montert lyskupler. På originaltegninger vises to nedgravde tanker for bensin. Disse var plassert mellom bygningens front og bensinpumpene, gravd ca 1 meter ned i bakken. Tankene ligger fortsatt her. 10

Området rundt bensinstasjonen, med refuge og to frittstående betongsøyler. Nærbilder av bensinpumpe. 11

3. HISTORIKK Bensinstasjonen ca 1940. Fra 1920-tallet og utover økte bilparken og biltrafikken i Norge for hvert år. Denne veksten skapte også et større marked for salg av bensin, og landets første bensinstasjon ble bygd i 1929. Mosjøen Bygningsraad mottok 5. april 1933 en byggeanmeldelse omhandlende en bensinstasjon, med beskrivelse av hva som skulle bygges, byggets dimensjoner og byggemateriale som skulle brukes. Byggeanmeldelsen var signert bilforhandleren Halvdan Vik for byggherre Norsk-Engelsk Mineralolie Aktieselskap (NEMAK). NEMAK skiftet i 1939 navn til Norske Shell A/S. Stasjonsbygningen er oppført på tomta etter handelsmann Jürgensens hestestall. Ferdigstillelsen av bygget er tidfestet til før utgangen av 1933, og bygningen var helt fra oppføringen ment å fungere som bensinstasjon. Halvdan Vik var både eier og driver av stasjonen. Det er ikke dokumentert hvem som var arkitekten bak bygningen, men det kan se ut som det var vanlig å tegne bensinstasjoner og oppføre dem i funksjonalistisk stil på 1930-tallet. Stasjonene på den tida hovedsakelig standardiserte og alt var bestemt av de store oljeselskapene. Det var typisk for datidas stasjoner at kjørebanen til bensinpumpene var avgrensa mot fortauet med et rekkverk i smijern og at dette rekkverket var flankert av to murte stolper med lyskuppel, ofte med varemerket. I tilfellet for stasjonen i Mosjøen var dette merket Shell. I tillegg var det vanlig med to frittstående stopler som markerte innkjørslene fra gata. 12

Skannet papirkopi av historisk bilde, ukjent dato. Bygningen var i bruk som bensinstasjon fram til 1954, da Shell tok i bruk sin nye stasjon. Fra dette tidspunkt var bygningen enten ute av bruk eller i bruk som lager for den nye bensinstasjonen. Fra ca 1960 og fram til 1980 fungerte den som sentral for lastebileierne i Mosjøen, og deretter som lagerbygning fram til 1995. NEMAK/Norske Shell A/S var eier av tomta bensinstasjonen står på helt fram til eiendommen ble overdratt vederlagsfritt til Vefsn Museum (i dag avdeling av Helgeland Museum) i 1995. Shellstasjonen ca 1995. Vefsn kommune henvendte seg i brev av 22.07 1994 til A/S Norske Shell i forbindelse med omreguleringsplaner for Sjøgataområdet. Kommunen etterlyste da eiers planer for eiendommen hvor Shellstasjonen er lokalisert. Samtidig opplyste kommunen at bygningen var under vurdering for bevaring, og at fylkeskonservatoren i Nordland hadde vurdert den som klart verneverdig. 13

Bakgrunnen for henvendelsen var at kommunen under utarbeidelsen av tidligere verneplan for Sjøgataområdet hadde utelatt Shellstasjonen. I Vefsn kommunes reguleringsplan for Sjøgataområdet fra 1985 var bensinstasjonsområdet regulert til friområde. Det ble oppfattet som nødvendig å rette opp dette ved omregulering, idet man nå vurderte denne bygningen som særdeles viktig i fortellingen om utviklingen av Mosjøen som by generelt, og for dette området av byen spesielt. Høsten 1999 fikk bygningen vernestatus (plan- og bygningsloven 25-6) da Vefsn kommune gjennomførte revidering av reguleringsbestemmelsene for området Sjøgata generelt; herunder også bensinstasjonstomta. Etter at restaureringsarbeidet var satt i gang av Vefsn Museum, blant annet med økonomisk bidrag fra Norske Shell A/S, henvendte museet seg til Nordland fylkeskommune 30.11.1998 med søknad om økonomisk støtte til videre arbeid. Denne søknaden ble avslått av Nordland fylkeskommune. Imidlertid fikk museet i 1999 støtte både fra Norsk kulturråd og ytterligere støtte fra Norske Shell A/S, mens Nordland fylkeskommune ennå ikke engasjerte seg økonomisk i saken. Den 01.04.2005 ble foreløpig melding om oppstart av fredningssak sendt ut fra Nordland fylkeskommune, og siden den gang og fram til i dag har Nordland fylkeskommune og Riksantikvaren bidratt med betydelige tilskudd til istandsetting og tilbakeføring av bygning og anlegg. I årene mellom 2006-2009 ble det gitt tilskudd på til sammen 720 000,- til dette arbeidet. Baksida av stasjonsbygningen ca 2009, med smørebukk. 14

4. KULTURMINNEFAGLIG VURDERING Med bilens definitive gjennombrudd på 1920-tallet og påfølgende utbygging av veinettet, oppsto også behovet for bensinstasjoner. I 1933 ble det undertegnet og levert byggeanmeldelse til Mosjøen bygningsråd for bygging av en bensinstasjon i én etasje. Denne stasjonen er i dag den eldste stående originale bensinstasjonsbygning man vet om i Nordland. Bygningen er derfor av enestående kulturhistorisk verdi, som dokumentasjon fra ei tid da Norge gjennomgikk en rivende samferdselsteknologisk utvikling. I tillegg er bygningen et tidstypisk eksempel på den arkitektur som var dominerende på mange områder i samfunnet. Spesielt offentlige bygninger og bygninger man assosierte med datidas moderne teknologi, ble ofte tegnet og oppført i den funksjonalistiske stil og ånd. Dette ble allerede i 1896 formulert som form follows function av den amerikanske arkitekten Louis Sullivan. På 1930-tallet slo denne stilen for fullt igjennom i Norge, og Shellstasjonen bygd i 1933 er et typisk eksempel på denne arkitekturen. Stasjonens plassering i tilknytning til det godt ivaretatte eldre trehusmiljø i Sjøgata, gir den en utvidet opplevelsesverdi. Den er en vesentlig del av fortellingen om Mosjøens utvikling fra et typisk nordnorsk innlands bonde- og fiskertettsted til et mer bymessig og gryende teknologisk orientert sentrum for regionen. Bensinstasjonen er et tidsvitne om det definitive spranget fra de gamle kommunikasjonsmidler som hesteskyss og sjøveis reiser, til bruk av datidas mest avanserte, framtidsrettede og raskest voksende (i bruksomfang) kommunikasjons/transportmiddel i Norge. Stasjonen ca. 1940. 15

Det er ut fra disse beskrevne verdiene ønskelig at dette kulturminnet får det vern mot forfall og glemsel det fortjener. Bensinstasjonen er et uvurderlig tidsvitne i forbindelse med kommunikasjonshistorie ikke bare i Nordland, men også nasjonalt. Helgeland Museum avdeling Mosjøen har flere alternative planer for bruk, slik at stasjonen vil framstå som et levende kulturminne og ikke bare som en utstilling. Dette vil være med å øke forståelsen blant folk for nytten og hensikten med å ivareta og verne bygninger. Dermed får fredning av stasjonen en dobbel pedagogisk virkning; både historiefaglig og kulturminnefaglig. 5. EIENDOMSFORHOLD OG REGULERINGSMESSIG STATUS Eiendommens adresse er Strandgata 1, 8656 Mosjøen. Shellstasjonen eies nå av Helgeland Museum, og er regulert som verneverdig (etter plan- og bygningsloven 25-6), i flg. brev fra Vefsn Museum til Kultur- og fritidsavdelingen ved Nordland fylkeskommune, datert 28.12.1999. Nordland fylkeskommune ved Kulturminner i Nordland varslet oppstart av fredningssak for Shellstasjonen i Strandgata 1, gnr. 103 bnr. 596 i brev av 18.10. 2005 til Helgeland Museum, avd. Mosjøen. 6. TEKNISK TILSTAND Slik stasjonen framstår i dag, etter restaurering og reparasjoner, er den noe av det mest autentiske vi kan framvise av denne type bygning i landet i dag. Både farger, form og rominndeling er opprinnelige. Fra den originale fyrromsinstallasjonen i kjelleren og stasjonsbygningens utseende, til de restaurerte håndpumpene innenfor den rekonstruerte refugen og betongsøylene med lyskupler, oppleves det hele både som svært tidstypisk og autentisk. Stasjonen er nå ferdig istandsatt av Helgeland Museum i samarbeid med Nordland fylkeskommune. 16

7. TEGNINGER, OPPMÅLINGER OG ANNEN DOKUMENTASJON Tegning fra 1933. 17

Tegning fra 1933. 18

Tegning datert 1933. 20

8. LITTERATUR Stav, Ivar. E.: Benzin. Gammel Aargang nr. 1, juni 2003, Aargang 28. Ramskjær, Liv: Kampen om markedsandelene. Etablering av forhandlernettverk for bensin i Norge 1920-1940. 24