a 5eBergvesenet Postboks3021, 14-7441Trondheim Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering 5538 Rapportarkivet Kommer fra..arkiv Ekstem rapport nr Oversendt fra H. Fangels familie Fortrolig pga Fortroligfra dato: Tatel Behov for øket malmleting som grunnlag for fremtidig større metallforbruk Forfatter Fangel, Holger Dato Ar ( 23.09. 1964 Bedrift (Oppdragsgiverog/eller oppdragstaker) Kommune Fylke Bergdistrikt 1: 50 009 kartblad 1: 250 000 kartblad Fagområde Dokument type Forekomster (forekornst, gruvefelt, undersekelsesfett) Reserver Råstoffgruppe Råstofftype Malm/metall Mange Sammendrag, innholdsfortegnelseeller innholdsbeskrivelse Skriftet inneholder en gjennomgang av kjente malmreserver og disses omfang i forhold til framtidige forsyninger av metaller. Notatet gjennomgår forbruket av de viktigste metallene fra 1900 fram til 1963, det ser på prognoser for vekst i verdens befolkning og forbruket av metall pr. capita. Videre vurderes framticligmetallbehov gjennom anslagsvise %-vise økninger pr år og inntil 50 år fram i tiden. det pekes på at om få år vil det globale behov være større enn produksjonen. Enkelte av råvarene synes det være rikelig av, mens andre har små ressurser. For å trygge grunnlaget for gruvedrift framover, tilrås økt geologisk kartlegging og systematisk malmleting.
Holger Fangel Behov for dket malmleting som grunnlag for fremtidigstdrre metallforbruk Når det skal vurderes,hvorvidt de nå kje:ce malmreserver kan anses for å være tilstrekkeligstore til å sikre dnskelig forsyningi rimelig tid fremover,trenges det i fdrste rekke overveielseav as ektene for det fremtidi e behov for metaller. Det er klart at det er vanskeligå utarbeideprognoser om behovet for metaller på lang sikt, fordi forbruketi fremtiden kan bli influert av en rekke positive så vel som negativefaktorer: stigningi verdens befolkningvil dke antallet av forbrukere, bedring i levestandardenvil forårsakestigning i per capita forbruket, fremadskridendemekaniseringvil bevirke utvidet forbruk av metaller, overdreventhdye priser kan resultere minsk,ft, anvendelseav det ene eller annet metall, tekniske eller ökonomiskefordelerved bruk av f.eks. plast, fiberglassog sement vil helt eller delvis kunne erstatte metaller i noen områder, depresjonsperioderkan bremse aktiviteten,men hoykonjunktur kan stimulereforbruket, ekstraordinæreforhold kan influerepå normalt forbrukog kan dke eller minske anvendelsenav metaller, manglende liberaliseringav den internasjonalehandel kan hemme fri omsettingog dermed bremse på forbruketav malm og metaller. Selv om slike usikkerhetsmomentermå tas :71e.d i betraktning og maner til forsiktighetmed å trekke forhastedekonklusjoner, turde det allikevelvære nyttig å forsdke å finne holdepunktertil å bedömme retningenog farten av utviklingen. Som grunnlag for vurdering av mulighetenefor den fremtidigestigning i metallforbruketkan studier av tendenseni den alleredeforlöpne tid være tjenlig. Til sammenligninganföres derfor fdlgende statistiskedata om den faktiske utviklingav forbruket av de viktigstemetaller siden begynnelsenav dette århundre:
2 - Kobber, verdensforbruk, 1900 512.700tonn gjennomsnitt1901/1910 685.900 II 1950 2.411.600 " gjennomsnitt1951/1960 3.113.200 " 1960 3.918.100 tt 1963 4.265.000 n i 50 år 1901/1910-1951/1960 354 % i lo år 1950-1960 61 % Tinn, verdensforbruk, 1900 76.200tonn gjennomsnitt1901/1910 104.000 u 1950 170.300 " gjennomsnitt1951/1960 169.400 " 1960 200.600 u 1963 211.200 " i 50 år 1901/1910-1951/1960 i 10 år 1950-1960 Bly, verdensforbruk, 1900 836.700tonn gjennomsnitt1901/1910 950.500 " 1950 1.878.300 " gjennomsnitt1951/1960 2.246.900 " 1960 2.608.900 " 1963 2.884.600 " i 50 år 1901/1910-1951/1960 i 10 år 1950-1960 12? Sink, verdensforbruk, 1900 474.800tonn gjennomsnitt1901/1910 673.100 H 1950 2.075.800 " gjennomsnitt1951/1960 2.524.400 " 1960 3.065.200 " 1963 3.507.400 " i 50 år 1901/1910-1951/1960 i 10 år 1950-1960 274; Aluminium,verdensforbruk, 1900 7.600tonn gjennomsnitt1901/1910 17.000 " 1950 1.583.600 II gjennomsnitt1951/1960 2.941.600 " 1960 4.177.400 " 1963 5.406.100 " Da aluminiumvar et nytt produkti 1900,synesen sammenligningmed forbruketi begynnelsenav dette århundreikkemulig. i 10 år 1950-1960 164 %
Det kan anvendes forskjelligemetoder til projektering av mulighetenefor det fremtidigebehov for metaller: Pro noser om den fremtidie vekst av verdens befolknin. I henhold til de studier som de Forente Nasjonerhar utfört, var verdens befolkning 2.500 millioneri 1950 og var beregnet til 2.920 millioner i 1960 men forventetå stige til 4.280 millioner i 1980. Dette svarer til en global befolkningstilvekst i 10 år 1950-1960 16 % i 20 år 1960-1980 47 %. I betraktningav den alminneligebedring av levestandarden må det anses sannsynligat metallforbruketi periodeninntil 1980 vil stige sterkereenn vekstratenfor befolkningen. Sti nin i r ca ita forbruketav metaller. En sammenligningmellom det globale metallforbrukper capita i 1950 og i 1960 viser folgende ökning i anvendelsenav metaller: 1950 1960 kobber 0,964 1,342 kg per capita tinn 0,068 0,071 ",,, bly 0,751 0,893 n II II sink 0,830 1,050 " " n aluminium 0,633 1,431 " " Hvis det globalegjennomsnittav individenesforbruk av metaller skulle fortsetteå stige i tilsvarendegrad i den nærmeste fremtid, ville det oppstå et enormt behov for metaller til forsyningav verdens ökende befolkning. I så fall ville etterspörselenoverstigealle hittil kjente vekstrater. Pro'ekterin av tendensenfra tidli ere erioder. Som fölge av den fremadskridendemekaniseringover hele verden, den omfattendeutbyggingav utviklingslandeneog den sterke vekst i befolkningstallet,synes det rimelig å anta at stigningeni forbruketav metaller i förste halvdel av dette århundre vil fortsettei minst samme tempo i den siste del av dette århundre. Så hurtig som utviklingenhar vært i den senere tid fortoner det seg vel også som mulig at forbruksökningenmellom 1950 og 1960 vil kunne fortsettepå lignendemåte i de kommendetiår. Sammenli in med brutto nas'onal roduktet. Når det forutsettesen ökning i brutto nasjonalproduktet på 50 % i löpet av 10 år, må det være rimeligå anta at det vil være minst en tilsvarendestigning i forbruketav råmaterialerav så fundamentalbetydningsom metaller. En voksende industrialisering og enhver utbyggingav et samfund med jernbanerog havner,moderne kommunikasjonsmidler,boliger og anlegg, elektrifiseringog dermed
fölgende teknisk utstyr i de tusen hjem, vil måtte forventesi særlig grad å medföre anvendelseav metaller. Det er et faktum at en årlig forbruksstigningpå 4 %, svarendetil en vekstratepå 50 % i 10 år, har vært ganske vanlig i den senere tid, eller har vært overskredetfor de metaller som det har vært rikelig tilgang på. Vurderin av det fremtidi e metallbehov. Nedenståendeberegningermaner til ettertankeom hvilke krav det er mulig at verdens bergverk og smelteverkkan bli stillet overformed hensyn til fremskaffelseav tilstrekkelige fremtidigeforsyninger: Kobber, 1970 1980 verdensforbruk1960 3.918.000 t alternativersom kan anses mulige: bkning 50 % i 10 år, svarendetil målsettingfor vekst av brutto nasjonalproduktet 5.877.000t 8.815.000t ökning 61% i 10 år, svarendetil utviklingen1950-1960 6.300.000t 10.128.000t bkning 354% i 50 år, svarendetil utviklingen1901/1910-1951/1960 8.629.000t Tinn, verdensforbruk1960 200.600 t Blv, ökning 50 % i 10 år, svarendetil målsettingfor vekst av brutto nasjonalproduktet 301.000 t 451.000 t bkning 18 % i 10 år, svarendetil utviklingen1950-1960 236.000 t 278.000 t bkning 63% i 50 år, svarendetil utviklingen1901/1910-1951/1960 223.000 t verdensforbruk1960 2.608.900 t ökning 50 % i 10 år, svarendetil målsettingfor vekst av brutto nasjonalproduktet 3.912.000t 5.868.000t ökning 46 % i 10 år, svarendetil utviklingen1950-1960 3.978.000t 5.805.000t ökning 139 % i 50 år, svarendetil utviklingen1901/1910-1951/1960 3.814.000t
5 Sink 1970 verdensforbruk1960 3.065.200t bkning 50 % i 10 år, svarendetil målsettiggfor vekst av brutto nasjonalproduktet ökning 48 % i 10 år, svarendetil utviklingen1950-1960 ökning 275 % i 50 år, svarendetil utviklingen1901/1910-1951/1960 4.597.000t 4.527.000t 1980 6.895.000 t 6.687.000 t 5.994.000 t Aluminium, verdensforbruk1960 4.177.400t a. dkning 50 % i 10 år, svarendetil målsettingfor vekst av brutto nasjonalproduktet 6.265.000t 9.397.000t Som det vil ses avviker forbruksutviklingenfor tinn i ovennevnte perioder fra det bilde som de andre metallerviser, men det vil erindres at tinn i noen tid har vært mangelvare. Bly har vært utvunnet siden oldtiden og hadde et ganske stort anvendelsesområdealleredeved begynnelsenav dette århundre. Forbruketav dette metall viser derfor en forholdsvismindre stigning i fbrste halvdel av dette århundre enn de metaller som er av yngre dato. Det er ikke mer enn omtrent 100 år siden aluminiumforste gang ble utvunnet. Produksjonenog forbruketav dette metall har senere hatt en voldsom utviklingslik at en projekteringav den hittidige tendens for aluminiumikke synes realistisksom grunnlag for vurderingav femtidigbehov for dette metall. Selv om det,nå tas mange forbeholdmed hensyn til de faktorer som kan påvirke det fremtidigeforbruk i den ene eller annen retning, så synes ovenståendevurderingå vise at det er me et muli at det lobale behov for metaller i ld et av temmeli f år vil kunne oversti e de nuværende roduks'onsmuliheter me et vesentlig. En rekke bergverk og smelteverker under utbyggingverden rundt og vil i ldpet av de nærmeste år oke produksjonskapasiteten. Forutsatt at det blir en gunstig internasjonalutviklingmed fortsatt god vekst av industriog handel og heving av folkeneslevestandard,må det imidlertidforutses at det ganske snart kan bli behov for ytterligereökning av produksjonskapasitetenfor metallene. Den videre utbyggingav bergverkenevil være avhengigav tilstrekkelig tilgang på råmalm, så det synes aktueltå foreta en ny vurderin av verdens k'ente malmreserver. De hittil konstaterteforråd av kull, fosfat, kali og jernmalmer så enorme at de forventeligvil kunne rekke til å dekke ethvert behov i mange hundre år fremover.
- 6 - De kjente forråd av bauxit er også så store at det ikke behöver å være noen betenkelighetermed hensyn til rikelig forsyningmed råstoff til fremstillingav aluminiumi lang tid fremover. Derimot kan de kjente forråd av andre malmer ikke betegnes som overflödigstore. Det må dog tas i betraktningat klassifiseringenav et malmforrådsom drivverdigvil være avhengigav de tekniske muligheterfor å utnytte råmalmen og de bkonomiskemuligheterfor å oppnå driftsbalansepå det tidspunktda malmen skal brytes. Lavprosentigråmalm som må betegnes somafirivverdigog derfor ikke kan regnes med som malmforrådi en lavkonjunktur,vil såledesmeget vel kunne bli drivverdigved fremtidigtekniske forbedringereller ved drift på et gunstig prisnivå. En vurderingav den vestligeverdens kjente malmreserverga i 1952 fblgende resultater: kobber tilstrekkeligfor q.års drift tinn,, 3 bly 33 fl sink 39 IT fl Det ble imidlertiddengang regnet med produksjonsvolumeti 1952, men når det skal bedömmes hvor lang tid kjente malmreserverkan rekke bbr de ses i forhold til det fremtidigebehov. Med den forbruksbkning som har funnet sted i mellomtidenvil det være klart at de mengder råmalm som var påvist som forråd i 1952 i dag ikke ville kunne forventeså dekke behovet i så mange år fremover. Siden ovennevntestatus ble gjort opp i 1952 er driften ved noen gruber blitt nedlagt fordi deres malmforråder blitt uttbmt i mellomtideneller fordi de ikke har kunnet overleveden forlbpne depresjonsperiodesbkonomiskevanskeligheter. På den annen side bkes malmreserveneved bergverkenesfremadskridende åpning av de malmfeltersom er under drift og ved nye malmfunn. Et internasjonaltsamarbeideom en oversikt over verdensnu påviste og sannsynligemalmreserverville være av stor betydning til bedömmelseav hvor langt disse forråd kan forventeså dekke det metallbehovsom må forutsesi noen år fremover. Det må i den forbindelsetas i betraktningat det vanlig vil trenges lang tid fbr produksjonsdriftkan opptas ved en ny malmforekomst,særlig da når den er avhengigav omfattendeoppfaring, bygging av anlegg og boliger samt anordningav kraftforsyning og kommunikasjonsmidler,kanskje i avsides og vanskeligtilgjengelige strbk. For å trygge grunnlagetfor den fremtidigegrubedriftog sikre forbrukernemuligheterfor bket malmtilfdrselmå det anses tilrådeligå fremme eolo isk kartle in o systematiskmalmletin.
-7- En ökning i de kjente malmreserverbehöver ikke å före til en utvidelseav produksjonenför tiden er inne til at markedet kan ta imot stdrre forsyninger,men det vil kunne bli skjebnessvangertdersom det ikke rettidig for behovsökningen inntrer er gjort tilstrekkeligenye malmfunn til å muliggjöre den malmtilförselsom vil trenges. Oslo, 23. september1964 Holger Fangel