FOLKE- OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 980 046 TOLGA STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 98 ISBN 8-57-5-9
FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 980 var å gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet ved å se opplysninger om alder, kjønn, yrke, arbeid, inntekt, utdanning, boforhold o.l. i sammenheng. Et annet viktig formal var a gi statistikk for mindre geografiske områder, som kommuner og deler av kommuner. De statistiske kommuneheftene gir de første resultatene fra tellingen for å dekke dette formålet. Flere resultater for den enkelte kommune i form av et sett upubliserte tabeller (en "tabellpakke"), vil foreligge kort tid etter at heftene er utgitt. Tabellene vil bli levert som utskrift på papir eller micro-fiche, etter brukerens Ønske. Når kommuneheftene for alle kommuner i et fylke er publisert, vil det bli laget et sammendrag for hele fylket med tabeller som svarer til dem som finnes i kommuneheftene. Når hele landet er dekket med kommunehefter, vil det også bli laget et sammendrag for hele landet. Tilsvarende sammendrag for fylkene og hele landet vil bli laget av den "tabellpakke" som er nevnt foran. Resultatene fra Folke- og boligtelling 980 vil ellers bli gitt i tabellpublikasjoner som vil kaste lys over spesielle emner, bl.a. sysselsetting, boligforhold, familier og husholdninger. Resultatene vil også bli vist i kart og diagrammer. Bl.a. vil det bli laget bosettingskart tilsvarende de som ble laget i samband med Folke- og boligtelling 970. Statistisk Sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger,. april 98 Odd Aukrust Johan-Kristian TOnder
INNHOLD Side Tabellregister 7 Tekstdel. Opplegg og gjennomforing 8.. Omfang 8.. Grunnlag for statistikken 8.. Datainnsamling 8. Feilkilder 9. Begreper og kjennemerker 9.. Personkjennemerker 9.. Familie- og husholdningstype 4.. Boligkjennemerker 5.4. Inndelingen i grunnkretser 7 4. Bruk av tabellene 7 5. Merknader til tabellene 8 Tabelldel 9 Vedlegg. Grunnkretser i 980 og tellingskretser i 970. Endringer i kommuneinndelingen fra 970 til 980. Kart over grunnkretsinndelingen. Kart over tettsteder 4. Personskjema 5. Boligskjema 5 7 9 4 4 Standardtegn i tabeller : Tall kan ikke offentliggjores - Null
7 TABELLREGISTER. Folkemengden ved folketellingene 80-980. Folkemengden etter kjønn, ekteskapelig status og alder. / 980. Folkemengden etter trossamfunn/viktigste kilde til livsopphold, kjonn og alder. / 980 4. Personer 6-66 år etter yrkesaktivitet, arbeidstid, kjonn og høyeste utdanning. /-79 - /0-80 5. Personer 6 år og over, etter yrkesaktivitet, arbeidstid, kjonn og alder. /-79 /0-80 6. Yrkesaktive 6 år og over, etter alder og næring. /-79 - /0-80 7. Yrkesaktive 6 år og over, etter kjønn, arbeidstid og næring/yrkesfelt. / -79 - /0-80 8. Yrkesaktive 6 år og over i arbeid i uka 5/0 - /0 980, etter kjønn, arbeidstid i uken og næring/yrkesfelt 9. Yrkesaktive 6 år og over med fast oppmøteplass på arbeid i uka 5/0 - /0 980, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/oppmøteplass 0. Yrkesaktive 6 år og over med fast arbeidsreise i uka 5/0 - /0 980, etter reisemate, oppmoteplass, tallet på arbeidsreiser og reisetid. Boliger etter hustype og tallet på rom. Bosatte etter tallet på rom i boligen. / 980. Boliger etter husets byggeår og hustype/eie-/leieform. Bosatte og rom, etter husets byggeår. / 980 6. Boliger etter viktigste kilde til oppvarming og byggeår/installasjon av pipe. Bosatte etter boligens viktigste kilde til oppvarming. / 980 7 4. Boliger etter sanitærutstyr og tallet på rom. Bosatte etter boligens sanitærutstyr. / 980 7 5. Boliger, rom og bosatte, etter hustype. / 980 8 6. Boliger etter eie-/leieform og areal. Bosatte etter eie-/leieforhold til boligen. / 980 8 7. Boliger, bosatte og ram, etter bosatte pr. rom i boligen. / 980 8 8. Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte. / 980 9 9. Familier og personer, etter familietype, husholdningstype og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i familien. / 980 9 0. Familier og personer i privathusholdninger, etter familietype og eie-/leieforhold til boligen/tallet på rom i boligen. / 980 0. Tallet på privathusholdninger med utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bosatte i slike husholdninger, etter alder. / 980 0. Folkemengden etter alder, kjonn og type boligstrok/grunnkrets. / 980. Yrkesaktive 6 år og over, etter næring, kjønn og type boligstrok/grunnkrets. / 980 4. Tallet på privathusholdninger med utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. BoligstrOk/grunnkrets. / 980 Side 9 9 9 0 4 5 6
8. OPPLEGG OG GJENNOMFORING.. Omfang Folke- og boligtelling 980 omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som ifølge Forskrifter om føringen og ordningen av folkeregistrene fastsatt av Statistisk Sentralbyrå den 6. november 979, var registrert bosatt i Norge på tellingstidspunktet aen. november 980. Boligtellingen har med alle privatboliger (private leieligheter mv.) hvor minst en person var registrert bosatt den. november 980. Boliger som var ubebodd eller som var bebodd bare av midlertidig tilstedeværende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrenes hjem på grunn av skolegang, studier), omfattes ikke av tellingen. Det er heller ikke innhentet opplysninger om boliger for forpleide i aldershjem, pleiehjem, barnehjem og andre fellesinstitusjoner. Enheten hus omfattes ikke av tellingen denne gang. Det gis likevel enkelte opplysninger om det huset som boligen ligger i. I aysnitt er det gjort nærmere rede for bostedsbegrepet (det sted en person skal regnes som bosatt) og boligbegrepet... Grunnlag for statistikken De fleste opplysninger i folke- og boligtellingen bygger på oppgaver gitt direkte av oppgavegiverne på egne skjemaer. Personskjema ble sendt til alle personer som hadde fylt 6 år eller fylte 6 år i løpet av 980, (se vedlegg 4). For personer under 6 år fikk Statistisk Sentralbyrå de nødvendige opplysninger fra folkeregisteret i den enkelte kommune. Opplysningene om den enkelte privatbolig er gitt på eget boligskjema, (se vedlegg 5). Oppgavene over befolkningens utdanningsbakgrunn er hentet fra utdanningsopplysningene gitt i folketellingen 970 og "Arkivet for påbegynt og aysluttet utdanning" i Statistisk Sentralbyrå som inneholder alle utdanninger som en person har aysluttet i Norge i perioden 970-980. I tillegg kommer oppgaver over utenlandsk utdanning gitt i folketellingen 980. Oppgaver over alder, kjønn og andre demografiske kjennetegn er hentet fra Det sentrale personregister i Statistisk Sentralbyrå. Nødvendige oppgaver over de vernepliktige og sivile tjenestepliktige er innhentet gjennom Forsvarets overkommando og Administrasjonen for sivile tjenestepliktige. Folke- og boligtelling 980 ble gjennomført med hjemmel i Statistikkloven av 5. april 907 og Stortingsvedtak av 6. november 978... Datainnsamling Ved folketellingen i 980 ble skjemaene sendt i posten direkte til den enkelte person. Før utsendingen tok til, ble navn og adresse påført skjemaene. Det var Det sentrale personregister som dannet grunnlaget for denne påforingen. Hver person fikk tilsendt sitt eget personskjema sammen med en rettledning. I tillegg fikk den eldste personen i familien et boligskjema. Med boligskjemaet fulgte også en svarkonvolutt. Utfylte personskjema fra alle som bodde i boligen sammen med ett boligskjema ble sendt samlet tilbake i svarkonvolutten. Dersom det bodde flere familier i samme boligen, nyttet familiene samme svarkonvolutt og bare ett boligskjema ble utfylt. Innsamlingsmetoden gav derfor grunnlag for å danne bohusholdninger (se nedenfor) i folke- og boligtellingen. Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den bolig hvor vedkommende var registrert bosatt i folkeregisteret. november 980. Innsamlingen av opplysningene viste at enkelte personer bodde i en annen bolig enn der de var registrert bosatt i folkeregisteret. Dette gjaldt bl.a. ugifte studenter og skoleelever som bodde på hybel og som sendte sitt personkjema i samme svarkonvolutt som hybelverten. Dette gjaldt også personer som hadde flyttet kort tid før. november 980 og
9 som gav opp boligopplysninger på den nye adressen, mens flyttingen først ble registrert i folkeregisteret etter. november 980. I slike tilfelle ble personene likevel regnet som bosatt i den boligen/ adressen de var registrert på i folkeregisteret. november 980. I aysnitt er det gjort rede for hvilket sted en person skal regnes som bosatt. I samme aysnitt er det også gjort rede for begrepet "bohusholdning". De personer som ikke hadde svart på folketellingsskjemaene til rett tid, fikk tilsendt en adressert purring. De som ikke svarte på den adresserte purringen, ble oppsøkt av tellere som krevde inn oppgavene.. FEILKILDER Under gjennomføring og bearbeiding av en statistisk telling vil det alltid kunne oppstå ulike feil som kan gi utslag i tellingsresultatene. De fleste feilene oppstår vanligvis under oppgaveinnhentingen og kommer av uriktige svar eller mangelfullt utfylte skjemaer. Feil som oppstår under bearbeidingen er først og fremst knyttet til koding av opplysninger, i vårt tilfelle spesielt opplysningene om næring og yrke. For å få et grunnlag til å vurdere hvor omfattende feilene er, ble det gjennomført en kvalitetskontrollundersøkelse i samband med tellingen. Resultatene fra denne undersøkelsen blir publisert i serien Statistiske analyser. Resultatene er ventet å foreligge i løpet av 98 og vil ta for seg sentrale kjennetegn fra boligdelen av tellingen, og kjennetegn for sysseletting og arbeidsmarked.. BEGREPER OG KJENNEMERKER.. Personkjennemerker Når ikke annet er nevnt, refererer personopplysningene seg til. november 980. Bosted Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt i folkeregisteret den. november 980. Hovedregelen er at en person skal registreres som bosatt der vedkommende regelmessig tar sin døgnhvile. De viktigste registreringsreglene er ellers: Bostedsforhold Gift person som pga. arbeid, studier, avtjening av verneplikt e.l. oppholder seg utenom ektefellenes felles bolig Ugift person som pga. studier, skolegang eller avtjening av verneplikt oppholder seg utenom foreldrenes/forsorgers bolig Ugift person med eget arbeid og som vanligvis ikke bor hos foreldre/forsorger Person som pga. ferie, besok hos kjente, forretningsreise e.l. er fraværende fra boligen der vedkommende vanligvis bor Person som er forpleid i barnehjem, aldershjem, pleiehjem eller er satt bort i privat pleie Person som er innlagt på sykehus eller anbrakt på arbeidsskole, arbeidsanstalt eller i fengsel Skal registreres som bosatt i Ektefellenes felles bolig Foreldrenes/forsOrgers bolig Boligen der personen vanligvis bor Boligen der personen vanligvis bor Barnehjemmet, aldershjemmet, pleiehjemmet eller boligen hvor personen er i pleie Boligen der personen var bosatt for innleggelsen eller anbringelsen
0 Personer som ikke kan henfores til en bestemt bolig, er regnet til gruppen "Uten fast bopel". Personer uten fast bopel er som regel registrert som bosatt i den kommunen hvor de sist hadde fast bosted. I det følgende er begrepet "Bosatt" brukt i samme betydning som begrepet "Registrert bosatt". Det er ikke innhentet opplysninger om midlertidig bosted. Det kan derfor ikke gis oppgaver over den tilstedeværende befolkning. Opplysningene fra Folke- og boligtelling 980 er ikke brukt til å justere opplysningene i folkeregistrene. Alder I fordelingen etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr.. desember 980 (Alder = 980 - fødselsår). Ekteskaelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, skilte og enker/enkemenn. Samboende Med samboende menes personer som lever sammen (i ekteskapsliknende forhold) uten å ha inngått formelt ekteskap. I gruppen samboende er regnet bare de personer som er registrert bosatt på samme adresse i folkeregisteret. november 980. Trossamfunn Det er brukt tre grupperinger etter trossamfunn, nemlig "Den norske kirke", "Trossamfunn utenfor den norske kirke" og "Ikke tilsluttet trossamfunn". Personer under 6 år er som regel gruppert sammen med sine foreldre. I de tilfelle foreldrene ikke tilhører samme gruppe, er imidlertid barna fort til gruppen for uoppgitt. Utdanning Oppgavene over utdanning omfatter enkeltutdanninger på hel- eller deltid av minst 5 måneders normal varighet. For personer med flere enkeltutdanninger, er den utdanning som har lengst samlet varighet (normal varighet av enkeltutdanningen tillagt varigheten av den forutdanning som kreves) regnet som høyeste utdanning. Av utdanninger med lik samlet varighet, er den som antas å være av størst yrkesmessig betydning, oppfattet som personenes høyeste utdanning. Utdanningsgrupperingen er foretatt etter 97-utgaven av Standard for utdanningsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker nr. 8). Standarden er bygd opp som et pyramidisk klassifikasjonssystem. Enkeltutdanningene er først ordnet i grove grupper som i standarden kalles utdanningsnivåer. Innenfor hvert nivå er det først foretatt en sortering etter fagfelt, dernest en finere sortering i faggrupper. Inndelingen i nivåer eller hovedgrupper er foretatt på denne mate: O. Ingen utdanning og utdanning på førskolenivå (utdanning for 6-åringer og mindre barn). Utdanning på barneskolenivå (-6 år, førskoleutdanning ikke medregnet). Utdanning på ungdomsskolenivå (7-9 år). Utdanning på gymnasnivå I (0 år) 4. Utdanning på gymnasnivå II ( - år) 5. Utdanning på universitets- og hogskolenivå I (-4 år) 6. Utdanning på universitets- og hogskolenivå II (5-6 år) 7. Utdanning på universitets- og hogskolenivå III (7-8 AO 8. Utdanning på forskernivå (over 8 år) 9. Uoppgitt utdanning.
I tabellene over personenes høyeste utdanning fra folketellingen er gruppene 0 og 9 slått sammen til en gruppe. Fagfelt er i standarden spesifisert slik:. Allment fagfelt. Humaniora og estetikk. Undervisning 4. Administrasjon, Økonomi, samfunnsvitenskap og jus 5. Industri, håndverk, naturvitenskap og teknikk 6. Samferdsel 7. Helsevesen 8. Jordbruk, skogbruk og fiske 9. Tjenesteyting og forsvar. I tabellene fra folketellingen er bare de viktigste fagfeltene under de forskjellige nivåeller hovedgruppene spesifisert. De andre fagfelt er slått sammen til en gruppe. I folketellingen 970 ble det foretatt en tre-deling av standardens gymnasnivå etter utdanningsvarighet på henholdsvis 0 år, år og år. I folketellingen 980 følger inndelingen standardens gruppering, nemlig en gruppering på henholdsvis 0 år og - år. Fagutdanninger aysluttet fr 97/7 og som ikke bygger på examen artium, kodes i tellingen 980 med 8 års allmennutdanning som grunnlag. Fagutdanninger avlagt etter 97/7 kodes med 9 år som grunnlag. Viktigste kilde til livsouhold Personer 6 år og over er gruppert etter den kilde til livsopphold som var viktigst de siste månedene for tellingstidspunktet, dvs. fra. november 979 fram til. november 980. For personer under 6 år bosatt i privathusholdninger er inntekt fra andre personer alltid regnet som viktigste kilde til livsopphold. For personer under 6 år bosatt i felleshusholdninger er pensjon, trygd regnet som viktigste kilde til livsopphold. Med "inntekt av eget arbeid" er ment inntekt av egen yrkesaktivitet. "Pensjon, trygd" omfatter syketrygd, arbeidsløshetstrygd, forsorgertrygd, uføretrygd, alders - trygd, yrkesskadetrygd, krigspensjon, bedriftspensjon o.l. Som "stipend, lån, formue, føderåd, leieinntekt eller annen formuesinntekt" regnes også utbetalinger i forbindelse med livsforsikring eller individuell pensjonsforsikring. Underhold fra andre enn privatpersoner (f.eks. stonader fra det offentlige, institusjoner eller bedrifter), unntatt pensjon og trygd regnes også med her. Personer som har andre personers inntekt som viktigste kilde til livsopphold er gruppert under "inntekt av eget arbeid eller andre personersarbeid/inntekt". Dette gjelder uansett om inntekten kommer fra arbeid, pensjon, trygd eller stipend, lån mv. Yrkesaktivitet I Folke- og boligtelling 980 er det innhentet oppgaver om yrkesaktiviteten både for de siste månedene for tellingstidspunktet og den siste uka for tellingstidspunktet. Som yrkesaktivitet er regnet alt arbeid som blir utfort mot betaling i form av lonn, inntekt av egen bedrift, provisjon, honorarer o.l. Arbeid som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift (f.eks. gårdsbruk, butikk) og verneplikts-/siviltjeneste er også regnet som yrkesaktivitet. Som yrkesaktive de siste Lmånedene er regnet personer 6 år og over som utforte yrkesaktivitet av minst 00 timers varighet i denne perioden. Som yrkesaktive den siste uka før tellingstidspunktet er regnet personer 6 år og over som utforte yrkesaktivitet av minst times varighet i denne uka. Personer som var midlertidig borte fra arbeidet hele uka på grunn av sykdom, permisjon, ferie e.l. er ikke regnet med blant de yrkesaktive.
Arbeidstid Det er innhentet oppgaver over arbeidstida både for de siste månedene før tellingstidspunktet og den siste uka før tellingstidspunktet. Arbeidstiden omfatter all tid som er medgitt til yrkesaktivitet. Arbeidstid som har gått med til forberedelse i tillegg til ordiner arbeidstid, er også regnet med (f.eks. forberedelser i tillegg til ordinær undervisningstid for lærere). Tid som er brukt til skolearbeid, studier og husarbeid for egen familie, er ikke regnet med. Fravær på grunn av sykdom, permisjon, ferie e.. er heller ikke regnet med i arbeidstiden. Generelt om aruneringen etter nerinsi, yrke og yrkesstatus Personer 6 år og over med yrkesaktivitet er gruppert på næring etter arten av virksomheten til den bedrift der den enkelte arbeidde hele tiden eller lengst tid de siste månedene for tellings - tidspunktet. Disse personene er videre gruppert på det yrke og den yrkesstatus som de hadde hele tiden eller lengst tid i denne bedriften i -månedersperioden. Personer 6 år og over med yrkesaktivitet siste uka før tellingstidspunktet er gruppert etter den næring og det yrke vedkommende oppgav A ha hatt i den bedriften som den enkelte arbeidde hele tiden eller lengst tid de siste månedene fr tellingstidspunktet. Det er således ikke innhentet serskilte oppgaver om de yrkesaktives næring og yrke for den siste uka for tellingstidspunktet. Nierins Næringsgrupperingen er foretatt etter 978-utgaven av Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyrå's Håndbøker nr. 9). Denne standarden er i samsvar med International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC). I standarden er grupperingssystemet utformet som et femsifret pyramidisk system hvor hvert siffer angir et grupperingsnivå. De fem nivåene er gitt følgende betegnelser: Næring -sifret kode Næringsområde -sifret kode Næringshovedgruppe -sifret kode Næringsgruppe 4-sifret kode Næringsundergruppe 5-sifret kode Næringene på -sifret nivå har følgende 9 inndelinger:. Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. Bergverksdrift. Industri 4. Kraft- og vannforsyning 5. Bygge- og anleggsvirksomhet 6. Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 7. Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 8. Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 9. Offentlig, sosial og privat tjenesteyting. En oversikt over den videre inndeling i næringsområder mv. finnes i Standard for næringsgruppering. Næringsgrupperingen i 980-tellingen er ikke direkte sammenliknbar med næringsgrupperingen i 970-tellingen. Årsaken til dette er overgangen til ny standard for næringsgruppering i 97. I folketellingen 970 ble næringsgrupperingen foretatt etter 960-utgaven av Standard for næringsgruppering. Tabeller med sammenliknbare tall mellom tellingene i 970 og 980 vil bli publisert en tid etter kommuneheftene i de såkalte "tabellpakkene". Næringsoppgaver med resultater fra 970-tellingen gruppert etter 978-utgaven av Standard for næringsgruppering, vil da bli gitt. I folketellingen 980 gis det næringsoppgaver ned på næringsgruppe (-sifret kode).
Yrke Yrkesgrupperingen er foretatt etter Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 965). Standarden folger i prinsippet 958-utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO). Standarden er bygd opp slik at nær beslektede yrker er fort sammen til såkalte yrkesgrupper, som igjen danner yrkesområder. Disse yrkesområdene er fort sammen til yrkesfelt. Hvert yrke i klassifiseringen er betegnet med 5-sifret kodenummer: forste siffer angir yrkesfeltet forste og annet siffer angir yrkesområde første - tredje siffer angir yrkesgruppe forste - femte siffer angir yrke. Til folketellingen 980 har Statistisk Sentralbyrå fort nye yrker inn i denne standarden. Den inndelingen i yrkesgrupper som er brukt i 965-utgaven, er stort sett brukt også her. Videre er en del yrkesgrupper slått sammen og noen er splittet i flere grupper. En ny -siffergruppe er tatt med for olje- og gassarbeid. Dessuten er ledende tjenestemenn i kommunal- og fylkeskommunal administrasjon og forvaltning skilt ut som ny gruppe. Yrkesstatus Gruppene "Lærere og Faglærere i praktiske yrker" er slått sammen til en gruppe. Oppgaver over yrke er i tellingen gitt med på yrkesgruppe (-sifret kode). I tellingen er det brukt følgende tre grupperinger etter yrkesstatus:. Fast eller midlertidig ansatt. Selvstendig. Familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift. Personer (også medeiere) som arbeidde i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig dersom vedkommende drev virksomhet alene for egen regning eller sammen med andre med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). Gruppen "Familiemedlem uten fast 0nn i familiebedrift" omfatter personer som arbeidde i familievirksomhet uten fast avtalt lonn og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lonn kan imidlertid ha vederlag for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.l. I de tilfelle hvor ektefeller arbeidde i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk) som ikke var organisert som aksjeselskap e.., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift, med mindre begge ektefellene var registrert som eiere av virksomheten. Generelt om oumoteplass, reisehmiahet, reisetid oa transeortmate Kjennemerkene gjelder personer 6 år og over med yrkesaktivitet i siste uka fr tellingstidspunktet. Reisehyppighet, reisetid og transportmåte gjelder yrkesaktive personer med fast oppmøteplass (se oppmoteplass). Reisetid og transportmåte gjelder yrkesaktive personer med fast arbeidsreise (se reisehyppighet). OppmOteplass Med oppmoteplass forstår en det stedet hvor vedkommende motte fram ved arbeidsdagens start. Personer 6 år og over med yrkesaktivitet siste uka for tellingstidspunktet er gruppert etter kommunen den faste oppmoteplassen lå i (rute og i personskjemaet). Personer som i denne uka motte på ulike arbeidssteder, var til sjøs e.., er ikke regnet å ha fast oppmoteplass (rute i personskjemaet).
4 Reisehxishet Med reisehyppighet forstår en det antall ganger vedkommende reiste fra hjemsted til arbeidssted den siste uka for tellingstidspunktet. Hjemsted er alltid regnet som den boligadresse vedkommende er registrert bosatt på i folkeregisteret. For personer som bodde midlertidig på f.eks. hybel eller brakke i denne uka, er reisen mellom hybel, brakke og arbeidssted ikke medregnet. For personer som var registrert bosatt på arbeidsstedet er det regnet hvor mange dager vedkommende var på arbeid siste uka fr tellingstidspunktet. Med "fast arbeidsreise" menes personer med fast oppmoteplass og som reiste minst en gang fra hjemsted til arbeidssted i uka for tellingstidspunktet. Reisetid Reisetid er reisetiden fra hjemsted (registrert boligadresse) til arbeidssted. Reisetiden er regnet en vei. I reisetiden er gangtid og ventetid under reisen tatt med. Det samme gjelder faste gjøremål som f.eks. å bringe barn til barnehage, dagmamma e.. Tilfeldige gjøremål og forsinkelser er ikke regnet med. For pendlere som bodde midlertidig på f.eks. hybel, brakke e.., er reisetiden regnet fra hjemstedet og fram til arbeidsstedet. Transortmåte Med transportmåte forstås de transportmidler vedkommende til vanlig nyttet en vei fra hjemsted til arbeidssted siste uka for tellingstidspunktet. For personer som ikke reiste på samme måte hver dag, er det regnet med den reisemåten vedkommende nyttet flest dager... Familie og husholdninbstype Grupperingene på familie og husholdningstype refererer seg til tellingstidspunktet den. november 980. Familie Til in og samme familie er regnet:. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, e.l.. Far/mor med ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l.. Hver enkelt person som ikke horer inn under noen av de to gruppene som er spesifisert ovenfor (bl.a, personer uten fast bopel). Disse personene danner således hver for seg egen familie (familie med in person). I familier med ektepar er også tatt med eventuelle ugifte barn av bare den ene ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn. Av reglene som er nevnt foran går det fram at personer (f.eks. ektefeller) som ikke var registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, e.l., aldri er gruppert under samme familie. Videre går det fram at gifte, separerte., skilte, enker og enkemenn ikke i noen. tilfelle er regnet til samme familie som foreldrene. Når f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt datter, danner ektefellene egen familie og datteren egen familie. Ellers kan nevnes at ugifte sosken som har felles bolig, der ingen av foreldrene er bosatt, hver for seg er regnet som særskilt familie. Husholdningstue Det er skilt mellom tre hovedtyper av husholdning, nemlig privathusholdning, felleshusholdning og annen husholdning.
5 Gruppen "Privathusholdning" omfatter personer som var registrert som bosatt i privat bolig. Denne husholdningstypen er videre splittet opp etter tallet på familier i husholdningen. Som husholdningsenhet er her regnet bolighusholdning. Denne omfatter alle bosatte i samme bolig. Av dette følger at antall privathusholdninger er det samme som antall boliger i tellingen. Til felleshusholdning er regnet forpleide som var registrert bosatt i aldershjem, barnehjem, pleiehjem og losjerende som var registrert bosatt i pensjonat, hotell e.l. Betjeningspersonale bosatt ved felleshusholdninger er alltid gruppert under privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som var bosatt i militærforlegning. Annen husholdning omfatter personer uten fast bopel... Boligkjennemerker Boligkjennemerkene refererer seg til den boligen der den enkelte var registrert bosatt. november 980. Bolig (leilighet mv.) Med leilighet menes f.eks. rekkehusleilighet, leilighet i tomannsbolig, leilighet i leiegård, blokkleilighet, hybelleilighet og hybel med egen inngang. Enebolig regnes også som leilighet. Hybler uten egen inngang er som hovedregel ikke regnet som egen leilighet. I hybelbygg er imidlertid hver enkelt hybel alltid regnet som leilighet. Dette gjelder også når flere hybler har felles gang, hall, bad og/eller kjøkken. Videre er hybler for sykepleiere, legeboliger og rom som disponeres av privathusholdninger i sykehus, militærforlegninger eller felleshusholdninger, alltid regnet som egne leiligheter. Til en bolig er som hovedregel regnet rom som er bygd (eller ombygd) til bruk for en eller flere personer med fellesskap i kost og losji, og hvor det er adkomst til rommene (rommet) uten at en må gå gjennom en annen bolig. En bolig vil derfor som regel falle sammen med begrepet leilighet. I enkelte tilfelle vil en bolig omfatte mer enn en leilighet. Dersom f.eks. ugifte barn bor i egen leilighet (hybel med egen inngang e..), men på samme adresse som foreldrene, er som hovedregel barna regnet å høre til samme bolig som foreldrene. I dette tilfelle utgjøres boligen av leiligheten som foreldrene bor i og leiligheten barna bor i. Bare dersom barna er registrert som egen familie i folkeregisteret, er leilighetene regnet som særskilte boliger. Hybler uten egen inngang som ikke ligger i hybelbygg, fellesinstitusjon e.l. og som bebos av personer som er registrert i folkeregisteret på vedkommende adresse, er alltid regnet til samme bolig som hovedleiligheten. Med privatbolig er ment boliger som ikke er bebodd av forpleide i aldershjem, barnehjem og andre fellesinstitusjoner. Boliger for ansatte (f.eks. sykepleiere) ved felleshusholdninger er således regnet som privatboliger. Det samme gjelder boliger for befal mv. i militærforlegninger. Det er ikke innhentet oppgaver for boliger som ikke er privatboliger. I tabellene er "privatboligene" for enkelthets skyld kalt "boliger". Rom Oppgavene over tall på rom refererer seg til boliger som er med i tellingen, og omfatter beboelsesrom på 6 m eller mer, og som kan nyttes året rundt. Kjøkken, bad, entre, hall, alkove, hems, trimrom, vaskerom og rom som bare nyttes til næringsvirksomhet (f.eks. kontor) er ikke med. I 980-tellingen er det ikke innhentet spesifiserte oppgaver over antall rom i boliger med "mer enn 8 rom", slik som det ble gjort i tellingen i 970. I oppgavene for "rom i alt" er tallene for antall rom i boliger med mer enn 8 rom derfor beregnet. For hver enkelt kommune er det laget gjennomsnittstall fra 970-tellingen, (dvs. gjennomsnittlig antall rom i boliger med mer enn 8 rom). Dette gjennomsnittstallet er brukt for å fastlegge antall rom for boliger med mer enn 8 rom i 980-tellingen.
6 Areal Med boligens areal er ment nettoareal. I tillegg til beboelsesrom på 6 m eller mer er også tatt med kjøkken, bad, entre, hall o.l. Ram som er felles for to eller flere boliger, f.eks. felles gang, hall, bad e.l., er ikke regnet med i arealet. Eie-/leieform Som eiere er også regnet personer som eier aksje eller andel som gir borett. Med "vanlig leiekontrakt" menes at vedkommende leier en bolig av en eier etter de regler og avtaler som følger av husleieloven. Vanlig leieforhold uten skriftlig kontrakt er også regnet med her. Kjøkken Med kjøkken menes i tellingen en del av boligen som er avgrenset fra andre deler av den, og hvor det er installert utstyr til matlaging for beboerne. Kjøkkenet kan være et eget rom, men trenger ikke være det. Dersom flere boliger har felles kjøkken, f.eks. hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet å være uten kjøkken. I størrelsen på kjøkkenet er også medregnet gulvplass til benker, skap o.l. Viktigste kilde til oppvarming Dersom to eller flere kilder er like viktige for boligens oppvarming, er begge (alle) disse regnet med. Husholdningen disponerer bil Med å disponere bil menes i tellingen å eie/leie bil eller å ha mulighet til privat bruk av f.eks. firmabil. Stasjonsvogn og varevogn er regnet som personbil bare dersom den brukes også til privatkjøring. Hustype Som hus er som hovedregel regnet bygninger som fra kjeller til loft er atskilt fra andre bygninger. Hver enkelt blokk er derimot regnet som ett hus, selv om det fra kjeller til loft er skillevegg(er) uten gjennomgang i blokken. I rekkehus er hele rekken av boliger regnet som ett hus. Som frittliggende enebolig er regnet enebolig med minst en halv meters aystand til nærmeste hus. Som hustype "enebolig" er også regnet frittliggende eneboliger som inneholder en hybelleilighet, og/eller der ett eller flere rom er brukt som hybel. Rekkehus er hus med leiligheter som har minst in vegg eller en del av en vegg felles med en annen leilighet. Hus i kjede er hus som er forbundet med et annet hus med garasje, carport, svalgang o.l. Terassehus er hus med leiligheter som er bygd sammen i en bakkeskråning, og der flere av leilighetene har hele eller deler av taket til leiligheten under som terasse. Horisontalt delt tomannsbolig er hus med to vanlige leiligheter (som kan ha ulik storrelse) og hvor den ene leiligheten ligger i en etasje over den annen. Annet boligbygg med mindre enn etasjer omfatter også eneboliger med mindre enn en halv meters aystand mellom husene. Gruppen "forretningsbygg mv." omfatter hus hvor halvparten eller mindre av golvarealet nyttes til privatbolig. Sam bygg for felleshusholdning er regnet hus hvor det for bosatte og/eller midlertidig tilstedeværende er organisert felleshusholdning. Oppgaver over tall på boliger, ram og bosatte i bygg for felleshusholdning omfatter bare privatboliger, rom og bosatte i disse boligene.
7 xsat'ae Med byggeår menes det året da minst halvparten av boligene i huset var ferdig til innflytting. Hus som er ombygd, er gruppert etter opprinnelig byggeår. Giennomsnittstall Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på privatboliger. Rom pr. bolig er lik tallet på rom (kjøkken ikke medregnet) i privatboliger dividert med tallet på disse boligene. Bosatte pr. rom er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på rom (kjøkken er ikke medregnet) i privatboliger..4. Inndelingen i grunnkretser Grunnkretsinndelingen til bruk i folketellingen er foretatt av Byrået i samarbeid med kommunene og brukere av statistikk på regionalt nivå. Folgende kriterier er lagt til grunn for utarbeidingen av grunnkretsene:. Utgangspunktet for grunnkretsinndelingen er som regel inndelingen i folketellingskretser i 970. Dersom inndelingen fra 970 er endret, er det lagt vekt på at grupper av grunnkretser kan sammenliknes med en eller flere tidligere folketellingskretser.. Grunnkretsene er utformet slik at de kan være stabile over en rimelig tidsperiode.. Grunnkretsene skal bestå av et sammenhengende geografisk område. 4. Grunnkretsene bør være mest mulig ensartet når det gjelder natur- og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. 5. Folketall og areal br ikke variere for sterkt. Folketallet kan variere fra under 00 i sterkt spredtbygde strok til over 000 i de tettest utbygde byområdene. Fordi grunnkretsinndelingen skal were mest mulig stabil, er den ikke knyttet sammen med en avgrensning av tettbygde strøk, da disse grensene stadig må endres. Tettstedsavgrensningen er fort videre uavhengig av grunnkretsinndelingen. Retningslinjene for tettstedsavgrensningen følger i store trekk den som ble praktisert i 960 og 970. Hovedkriteriet ved avgrensningen av tettsted er at aystanden mellom husene i en husklynge ikke skal være over 50 meter, men det er tillatt skjønnsmessige avvik for områder som ikke kan eller skal bebygges som f.eks. lagerplasser, idrettsanlegg, parker o.l. Området må ha minst 00 bosatte på tellingstidspunktet. Det er ikke stilt noe krav om at grensene for grunnkretsene skal falle sammen med grensene for kirkesogn, skole- eller valgkretser. Oppgaver over grunnkretser grupperes også til delområder (bydeler/bygdelag). Disse delområdene består vanligvis av 000-000 personer i spredtbygde strøk og 000-5 000 personer i tettbygde strok. Et delområde kan f.eks. være et område som sogner til et lokalt sentrum i en kommune. En oversikt somviserforholdetmellomgrunnkretser i 980 og tellingskretser i 970, ervist ivedlegg. Kart som viser omfanget av grunnkretsene og tettstedssvgrensningene som det blir gitt resultater for i dette heftet, er vist i vedleggene og. For en nærmere orientering om grunnkretsene mv. vises til heftene "Grunnkretser og tettsteder. Dokumentasjon 980". 4. BRUK AV TABELLENE Dette heftet inneholder tabeller for den enkelte kommune. Tabellene i kommuneheftene er inndelt i seks hovedgrupper. Tabellene - gir resultater for enkelte demografiske kjennetegn. Tabellene 4-0 gir hovedresultater for utdanning, yrke, næring, arbeidstid mv. Tabellene 4-7 refererer seg til de siste L! månedene for tellingstidspunktet. Tabellene 8-0 gir oppgaver for kjennemerker som knytter seg til siste uka for tellingstidspunktet. Tabellene -8 gir resultater for boligdelen av tellingen. Tabellene 9- gir resultater for familier og privathusholdninger. Tabellene -4 gir hovedresultater for befolkning, yrkesaktivitet og boliger på grunnkrets.
8 5. MERKNADER TIL TABELLENE Tabell : I tabell har en generelt tatt sikte på i gi tall tilbake til 80 etter kommuneinndelingen i 980. Over et så langt tidsrom har det imidlertid skjedd si mange endringer i kommuneinndelingen at det for de fleste kommuner er vanskelig å gi en sammenliknbar tallserie for hele perioden. For de folketellingene hvor det ikke har Inert mulig i gi eksakte folketall, inneholder tabellen tall som er beregnet av Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. Disse tallene er framkommet ved at folketallene for tidligere år er justert på basis av antall personer som blir overfort fra en kommune til en annen ved grensereguleringer. Det henvises til NSD for nærmere dokumentasjon. I 96 ble Tolga herred delt i to herreder - Tolga og Os. Mellom tellingen i 960 og tellingen i 970 ble Tolga og Os slått sammen igjen til ett herred under navnet Tolga-Os. I 976 ble Tolga-Os delt ved at Tolga og Os ble opprettet som egne kommuner. Tabell 4: Oppgavene over befolkningens utdanningsbakgrunn er hentet fra utdanningsopplysningene gitt i folketellingen 970 og "Arkivet for påbegynt og aysluttet utdanning" i Statistisk Sentralbyrå som inneholder alle utdanninger som en person har aysluttet i Norge i perioden 970-980. I tillegg kommer oppgaver over utenlandsk utdanning gitt i folketellingen 980. På det tidspunkt oppgavene over befolkningens utdanningsbakgrunn til dette kommuneheftet ble laget, var utdanninger aysluttet i Norge i 980 ikke kommet med. Fullstendige oppgaver over utdanning vil bli laget så snart alle aysluttede utdanninger er kammet med.
9 / TABELL I. FOLKEMENGDEN VED FOLKETELLINGENE 80-980 AR FOLKE- MENGDE AR FOLKE- FOLKE- MENGDE AR MENGDE AR FOLKE- FOLKE- MENGDE AR MENGDE AR FOLKE- MENGDE 80.. (044) 85.. (94) 865.. (58) 900.. (67) 90.. 9 960.. 996 85.. (997) 845.. (4) 875...(650) 90.. (78) 946.. 088 970.. 9 85.. (65) 855.. (46) 890.. (700) 90.. (89) 950.. 09 980.. 88 ) TALLENE I PARENTES ER BEREGNEDE TALL FRA NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE. SE ELLERS MERKNADER TIL TABELL I PA SIDE 8. TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN, EKTESKAPELIG STATUS OG ALDER. / 980 MENN KVINNER ALDER I ALT SEPARERTE SEPARERTE I ALT UGIFTE GIFTE ENKEMENN OG SKILTE i ALT UGIFTE GIFTE ENKER OG SKILTE I ALT... 88 9 450 40 6 7 950 407 49 0 0-6 AR 6 68 68 - - - 68 68 - - - 7-5" 9 9 - - - 4 4 - - - 6-9" 5 5 5 - - - 84 8 - - 0-4" 8 74 70-64 5-5-9" 08 58 9 7-50 4 4 0-9" 87 96 4 7-9 9 78 40-49" 6 75 8 6 87 4 77 50-59" 09 5 89-5 94 76 6 60-66 ". 86 89 8 64 5 97 8 75 67-69" 90 55 8 6-5 7 6-0-79" 9 9 8 57 6 98 4 80 AR OG OVER 08 40 6-68 6 40 TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER TROSSAMFUNN/VIKTIGSTE TROSSAMFUNN KILDE TIL LIVSOPPHOLD, KJØNN OG ALDER. / 980 VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD KJØNN OG I ALDER ALT TIL- NORSKE UTENFOR SLUTTET KIRKE DEN NORSKE NOE TROS- KIRKE SAMFUNN TROS- DEN SAMFUNN IKKE INNTEKT AV UOPP- EGET ELLER GITT ANDRE TROS- PERSONERS SAMFUNN ARBEID PENSJON/ TRYGD STIPEND, VERNE- LAN, PLIKTS-/ FORMUE SIVIL- E.L.TJENESTE UOPPGITT KILDE TIL LIVSOPP- HOLD I ALT 88 786 8 9 60 0 405 57 7 0 MENN 9 88 4 5 664 80 7 50 0-6 AR 68 60 6 68 - - - - 7-5 " 9-6 9 - - - - 6-9 " 5 50-40 7 0-4 " 74 70 45-4 4 5-9 " 58 5 4 50 4 0-9 " 96 86 5 4 9 - - 40-49 " 75 7-70 - - 50-59 " 5-97 5 - - 60-66 " P9 86 6 4-67-69 " 55 54-9 - 70-79 " 9 89-85 - 80 AR OG OVER 40 9 8 KVINNER 950 90 4 4 9 67 5 5-5 0-6 AR 68 6-6 68 - - - - 7-5" 4 08-5 - - - 6-9" 84 8 - - 7-8 - 4 0-4" 64 58-6 - 4 7-5-9" 50 46-4 4-0-9" 9 86 8-5 40-49 " 87 84-77 - - 9 50-59 " 94 89-4 75 - - 7 60-66 n 97 95-54 7-4 67-69 " 5 4 - - 5 8 - - 70-79 n 98 96-6 86 4 80 AR OG OVER 68 6-4 - 6-4
0 TABELL 4. PERSONER 6-66 AR ETTER YRKESAKTIVITET, ARBEIDSTID, KJØNN OG HØYESTE UTDANNING. / 79 /0 80 IKKE YRKESAKTIVE YRKESAKTIVE 00-499 500-999 000 TIMER KJØNN OG HØYESTE UTDANNING I ALT TIMER TIMER OG OVER UOPP- AV GITT I ALT DETTE I ALT AV AV AV ARB. GIFTE I ALT DETTE I ALT DETTE I ALT DETTE TID GIFTE GIFTE GIFTE I ALT... 0000 5 74 74 95 9 6 08 55 67 475 4 MENN I ALT.... 558 5 0 505 45 5 6 5 407 79 7 BARNESKOLENIVA, -6 AR UNGDOMSSKOLENIVA.7-9 AR, I ALT 00 8 68 8 5 78 5 FOLKESKOLEUTDANNING... 60 47 8 8 9 ÅRIG UNGDOMSSKOLE 8 0 8 9 8 UNGDOMSSKOLENIVÅ ELLERS 9 5 0 6 9 76 49 GYMNASNIVÅ I, 0 AR, I ALT 95 8 87 7 7 4 5 AILMENT FAGFELT... _ 9 5 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 44 4 40 4 SAMFERDSEL HELSEVERN _ _ JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE... 9 8 6 TJENESTEYTING OG FORSVAR 7 6 5 GYMNASNIVA I ELLERS 4 7 7 5 GYMNASNIVA II, - AR, I ALT 97 5 9 0 8 7 0 ALLMENT FAGFELT 6 4 5 5 4 5 _ ADMINISTRASJON OG ØKONOMI : : : : : INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 44 _ 4 : : : : 4 SAMFERDSEL _ _ HELSEVERN _ JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE. 4 0 _ TJENESTEYTING OG FORSVAR am GYMNASNIVÅ II ELLERS _ UNIVERSITETS OG HOGSKOLENIVA I, -4 AR I ALT 7 UNDERVISNING...... : : : : : : : : ADMINISTRASJON, OKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 7 7 5 4 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 8 8 7 5 HELSEVERN : : : : : : : UNIV. OG HØGSKOLENIVÅ I ELLERS UNIV. OG HØGSKOLENIVÅ II, III OG FORSKERNIVA, OVER 4 AR, I ALT 5 UNDERVISNING 0 0 8 ADMINISTRASJON, OKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS : : : : : : : NATURVITENSKAP OG TEKNIKK : : : : : UNIV. OG HØGSKOLENIVÅ II, III OG FORSKERNIVÅ ELLERS... 9 9 9 6 UOPPGITT, INGEN UTDANNING OG UTDANNING PA FØRSKOLENIVÅ 7 5 8 KVINNER I ALT... 567 64 446 84 8 50 64 96 6 BARNESKOLENIVA, -6 AR...... UNGDOMSSKOLENIVÅ, 7-9 AR, I ALT 45 8 5 6 50 6 4 65 FOLKESKOLEUTDANNING... 89 5 5 7 5 7 9 ÅRIG UNGDOMSSKOLE 54 4 4 5 UNGDOMSSKOLENIVÅ ELLERS 06 8 68 0 8 8 00 6 GYMNASNIVA I, 0 AR, I ALT.. 9 7 80 5 7 5 0 AILMENT FAGFELT... 7 5 4 4 4 8 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 8 7 4 SAMFERDSEL.. _ HELSEVERN 9 7 JORDBRUK,SKOGBRUK OG FISKE... _ TJENESTEYTING OG FORSVAR 0 7 4 0 - GYMNASNIVÅ I ELLERS 4 4 GYMNASNIVÅ II, - AR, I ALT 6 8 4 5 0 5 5 5 7 ALLMENT FAGFELT... 4 6 8 6 7 5 8 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 5 5 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 6 5 SAMFERDSEL.... _ _ _ HELSEVERN 4 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 9 9 6 4 TJENESTEYTING OG FORSVAR : :. : : : : GYMNASNIVÅ II ELLERS : :. : :. UNIVERSITETS OG HØGSKOLENIVÅ If -4 AR, I ALT. 8 4 4 0 9 UNDERVISNING... 7 7 ADMINISTRASJON,ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS : : : : NATURVITENSKAP OG TEKNIKK _ _ HELSEVERN... 9 8 5 5 _ UNIV. OG HØGSKOLENIVÅ I ELLERS 4 : : : : : : UNIV. OG HØGSKOLENIVÅ II, III OG FORSKERNIVÅ, OVER 4 ÅR, I ALT 5 5 7 4 UNDERVISNING 0 0 5 5 4 ADMINISTRASJON, OKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS _ NATURVITENSKAP OG TEKNIKK _ UNIV. OG HØGSKOLENIVÅ II, III OG FORSKERNIVÅ ELLERS _ UOPPGITT, INGEN UTDANNING OG UTDANNING PA FØRSKOLENIVÅ 8 4 4 0
TABELL 5. PERSONER 6 AR OG OVER, ETTER YRKESAKTIVITET, ARBEIDSTID, KJØNN OG ALDER. / 79 /0 80 YRKESAKTIVE ARBEIDSTID. IKKE TIMER SENT KJØNN OG ALDER I ALT YRKES YRKES- 500- AKTIVE i ALT 00-000- 00 UOPP- AKTIVE 999 499 99 OG OVER GITT I ALT OOOOOO OOOO 54 488 06 4 0 84 6 57 67,8 MENN I ALT 746 9 555 48 6-9 AR... OOOOOO. 5 6 5 AV DETTE GIFTE - - - - 7 4 6 74,4 6 68,6 - - - - - 0 0-4 AR. 74 8 66 8 4 4 89, AV DETTE GIFTE - - - - - 00,0 5-9 AR 58 55 6 45-94,8 AV DETTE GIFTE... 7-7 - - 4-00,0 0-9 AR 96 95 7 76 6 99,0 AV DETTE GIFTE... 7-7 59 5 00,0 40-49 AR..... 75 7-64 5 96,0 AV DETTE GIFTE... 6 60-56 96,8 50-59 AR...... 5 5 0 5 9 8 95,7 AV DETTE GIFTE 89 87-77 7 97,8 60-66 AR 00000 00400 89 7 7 4 4 59 4 80,9 67-69 AR........ 55 9 6 6 4 47, 70 AR OG OVER..... 09 4 4 5 8,0 KVINNER I ALT..... 4... 768 97 47 94 87 57 6, 6-9 AR.... 84 8 56 5 5 66,7 : AV DETTE GIFTE.... : : : : : : 5 0-4 AR... 64 9 55 7 9 85,9 AV DETTE GIFTE 9-5 - 8,8 5-9 AR... 50 8 4 9 9 9 4 84,0 AV DETTE GIFTE... 4 4 0 6 8 8 7 88, 0-9 AR......... 9 79 5 0 40 86,8 AV DETTE GIFTE 78 66 9 5 8 84,6 40-49 AR 87 0 77 7 4 50 4 88,5 AV DETTE GIFTE 77 9 68 4 4 44 4 88, 50-59 AR.. 94 8 76 7 0 48-80,9 AV DETTE GIFTE.. 76 4 6 4 7 40 8,6 60-66 AR 97 6 6 6 6 4 6,9 67-69 AR 5 6 9 5-5,7 70 AR OG OVER 66 50 6 5 5 4 9,6 TABELL 6. YRKESAKTIVE 6 AR OG OVER, ETTER ALDER OG NÆRING. / 79 - /0 80 ALDER. AR PROSENT AV DE NÆRING I ALT 70 OG YRKES- 6-9 0-4 5-9 0-9 40-49 50.-59 60-66 67-69 OVER AKTIVE I ALT 06 9 97 74 49 86 5 40 00,0 JORDBRUK 4 4 55 78 9 6 4 4, S KOGBRUK... - - - - - - - - - - - FISKE OG FANGST......... -... - - - - - BERGVERKSDRIFT 4 - - - - - - 0,4 INDUSTRI I ALT.. 70 6 6 9 6 4 6,8 PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER 5 4 - - PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, BEKLEDNINGSVARER, LÆR OG LÆRVARER. - - - - - - - - - PRODUKSJON AV TREVARER 0 8 8 TREFOREDLING, GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET..... - - - - - - - - - PROD. AV KJEMISKE PROD., MINERAL- OLJE-, KULL-, GUMMI- OG PLASTPROD. - - - - - - - - - PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER - - - - - - - - - - - PRODUKSJON AV METALLER. - - - - - - - - - PRODUKSJON AV VERKSTEDPRODUKTER... 7 - - - INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS 7 - - - KRAFT- OG VANNFORSYNING - - - - - - 0, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 8 8 5 6 9 9 8, VAREHANDEL 70 4 4 5 7 9 4 6,8 HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT 7 0 - - -,7 LANDTRANSPORT........... - - 4-4 - -, SJØTRANSPORT.. - - - - - - - - - - - TRANSPORT ELLERS, LAGRING, POST OG TELEKOMMUNIKASJONER.. 4 6 4 5 - -, BANK- OG FINANSIERINGSVIRKSOMHET 5 - - - - FORSIKRINGSVIRKSOMHET, EIENDOMSDRIFT OG FORRETN.MESSIG TJENESTEYTING 0-4 4 - - - -,0 OFFENTLIG ADMINISTRASJON, FORSVAR, POLITI OG RETTSVESEN 74 4 5 5 8 0 0-7, RENOVASJON OG REINGJØRING.... - - - - - - - 0, UNDERVISNING OG FORSKNINGSVIRKSOMHET 4-7 4 9 7 - - 4, HELSE- OG ANDRE SOSIALTJENESTER.a. 0 8 8 8,9 KULTURELL TJ.YTING, UNDERH. OG SPORT - - - - - - - 0, PERSONLIG TJENESTEYTING 0 6 4 -,9 UOPPGITT WRING......... 6-4,6
TABELL 7. YRKESAKTIVE 6 AR OG OVER, ETTER KJØNN, ARBEIDSTID OG NÆRING/YRKESFELT. / 79 /0 80 MENN KVINNER I ALT UOPP UOPP- 00 500 000 GITT 00 500 000 GITT ALT 499 999 TIMER ARB. I ALT 499 999 TIMER ARB. TIMER TIMER OG OVER TID TIMER TIMER OG OVER TID ALT 06 555 48 48 6 47 94 87 69 WRING -- JORDBRUK 4 49 0 0 97 84 0 4 8 SKOGBRUK _ FISKE OG FANGST.. _ BERGVERKSDRIFT......... 4 4 INDUSTRI I ALT.. 70 59 48 5 7 PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER 6 4 7 PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, BE- KLEDNINGSVARER, LÆR OG LÆRVARER : : : : : : PRODUKSJON AV TREVARER 0 8 TREFOREDLING, GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET : : : : e. PRODUKSJON AV KJEMISKE PRODUKTER, MINERALOLJE, KULL, GUMMI OG PLASTPRODUKTER.......... : : : : PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER....... _ _ PRODUKSJON AV METALLER _ PRODUKSJON AV VERKSTEDPRODUKTER 7 6 6 _ INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS 7 7 5 _ KRAFT OG VANNFORSYNING _ BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 8 8 0 9 59 VAREHANDEL 70 7 6 7 8 HOTELL OG RESTAURANTDRIFT 7 4 4 4 4 LANDTRANSPORT 8 _ SJØTRANSPORT. _ _ TRANSPORT ELLERS, LAGRING, POST OG TELEKOMMUNIKASJONER 5 5 8 BANK OG FINANSIERINGSVIRKSOMHET. 4 8 5 FORSIKRINGSVIRKSOMHET, EIENDOMS- DRIFT OG FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING 0 8 8 OFFENTLIG ADMINISTRASJON, FORSVAR, POLITI OG RETTSVESEN 74 8 4 6 9 5 : RENOVASJON OG REINGJØRING UNDERVISNING OG FORSKNINGS- VIRKSOMHET 4 5 8 9 6 HELSE OG ANDRE SOSIALTJENESTER 4 0 08 0 55 KULTURELL TJENESTEYTING, UNDERHOLD- NING OG SPORT : : : : : PERSONLIG TJENESTEYTING 0 5 5 6 7 UOPPGITT WING 6 7 4 5 YRKESFELT TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUMANIS TISK OG KUNSTNERISK ARBEID... 4 4 5 7 08 7 5 55 ADMINISTRASJONS OG FORVALTNINGS- ARBEID, BEDRIFTS OG ORGANISASJONS- LEDELSE I ALT 9 5 L 4 4 OFFENTLIG ADMINISTRASJONS OG FORVALTNINGSARBEID... 0 0 BEDRIFTS OG ORGANISASJONSLEDELSE 7 5 KONTORARBEID 7 0 6 6 7 HANDELSARBEID..... 48 5 5 5 9 5 9 JORDBRUKS, SKOGBRUKS OG FISKEARBEID.... 57 8 0 89 8 9 6 6 5 GRUVE OG SPRENGNINGSARBEID M.M... : : : TRANSPORT OG KOMMUNIKASJONSARBEID 9.. 7 8.. : 4 INDUSTRI, BYGGE OG ANLEGGS- ARBEID I ALT 46 40 0 4 6 5 _ JERN OG METALLVAREARBEID.. 8 ELEKTROARBEID... 0 0 TREARBEID 76 75 7 7 59 NÆRINGSMIDDELARBEID 9 7 6 MASKIN OG MOTORDRIFT... 0 U _ 7 _ LASTE, LOSSE OG LAGERARBEID 6 5 5 INDUSTRI, BYGGE OG 4 88 5 8 ANLEGGSARBEID ELLERS SERVICEARBEID 0 8 MILITÆRT ARBEID, UOPPGITT ELLER IKKE IDENTIFISERBART YRKE 5 59 5 0 6 6 5 9
TABELL 8. YRKESAKTIVE 6 AR OG OVER I ARBEID I UKA 5/0 - /0 980, ETTER KJONN, ARBEIDSTID I UKA OG NÆRING/YRKESFELT MENN KVINNER I ALT I 0 ALT -9 0-9 TIMER TIMER TIMER OG OVER UOPP- GITT I ALT -9 TIMER 0-9 TIMER 0 TIMER UOPP- OG OVER GITT I ALT 88 45 4 7 98 77 85 50 0 NÆRING JORDBUK........... 4 94 0 9 70 5 48 I.6 7 SKOGBRUK - _ - _ - - - - _ FISKE OG FANGST. - _ - - - - - - - - - BERGVERKSDRIFT : : : : : : : : INDUSTRI I ALT 58 5-47 7-6 - PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER... 8 4 - - 4 - _ PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, BE- KLEDNINGSVARER, LÆR OG LÆRVARER : : : : : : : : : PRODUKSJON AV TREVARER 5 4 - - _ - _ TREFOREDLING, GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET : : : : : PRODUKSJON AV KJEMISKE PRODUK- TER, MINERALOLJE-, KULL-, GUMMI- OG PLASTPRODUKTER _ - _ PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER... - - _ - - - - - - PRODUKSJON AV METALLER - PRODUKSJON AV VERKSTEDPRODUKTER 7 6 - - 4 - - - INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS 6 6 - - 6 - - - - - - KRAFT- OG VANNFORSYNING... - - - BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET.. 66 65 58 VAREHANDEL 5 9-5 4 6 - HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT - - 8 6 - _ LANDTRANSPORT 9 - - 9 - S JØTRANSPORT......... - - - - _ - - - _ - _ TRANSPORT ELLERS, LAGRING, POST OG TELEKOMMUNIKASJONER... 5-4 - 6 BANK- OG FINANSIERINGSVIRKSOMHET 0 - - - 7 5 - FORSIKRINGSVIRKSOMHET, EIENDOMS- DRIFT OG FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING. 0 8 - - 8 - - - OFFENTLIG ADMINISTRASJON, FORSVAR, POLITI OG RFTTSVESEN 65 0-5 4 RENOVASJON OG REINGJØRING : : : : : : : : UNDERVISNING OG FORSKNINGS- VIRKSOMHET 7 5-4 - 4 7 - HELSE- OG ANDRE SOSIALTJENESTER 98 4 9-84 5 4 4 KULTURELL TJENESTEYTING, UNDERHOLD- NING OG SPORT : : : : : : : : PERSONLIG TJENESTEYTING. 0 - - 0-8 - 5 - UOPPGITT NÆRING 6 7 4 - - 9 5 - YRKESFELT TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUMANIS- TISK OG KUNSTNERISK ARBEID 0 i 9 _ 88 0 45 ADMINISTRASJONS- OG FORVALTNINGS- ARBEID, BEDRIFTS- OG ORGANISASJONS- LEDELSE I ALT 5 9-4 _ - 4 - OFFENTLIG ADMINISTRASJONS- OG FORVALTNINGSARBEID 0 - _ 0 _ - - - BEDRIFTS- OG ORGANISASJONSLEDELSE 9 - _ - _ KONTORARBEID 0 0 - - 0-0 - 5 5 - HANDELSARBEID 6 9 - - 6 7 - JORDBRUKS-, SKOGBRUKS- OG FISKEARBEID 90 9 9 67 4 99 8 75 4 GRUVE- OG SPRENGNINGSARBEID M.M. - _ - - _ - - - - - - TRANSPORT OG KOMMUNIKASJONSARBEID 4 8-5 6 - INDUSTRI-, BYGGE- OG ANLEGGS- ARBEID I ALT 7 0 4 4 JERN- OG METALLVAREARBEID 7 7 - - 6 - - - - - ELEKTROARBEID 0 - - 0 - - - - TREARBEID....... 64 6 58 - - - NÆRINGSMIDDELARBEID. 8 6 - - 6 - - _ MASKIN- OG MOTORDRIFT 8 8-7 - - - _ LASTE-, LOSSE- OG LAGERARBEID 4 4 - - 4 - - - - - - INDUSTRI-, BYGGE- OG ANLEGGSARBEID ELLERS 9 9 - - 9 - - - - - - SERVICEARBEID.. 86 7-74 4 0 0 MILITÆRT ARBEID, UOPPGITT ELLER IKKE IDENTIFISERBART YRKE... 86 5 55 4 4 44
4 TABELL 9. YRKESAKTIVE 6 AR OG OVER MED FAST OPPMOTEPLASS PA ARBEID I UKA 5 0 - /0 980, ETTER TALLET PA ARBEIDSREISER, REISETID OG YRKESFELT/OPPMOTEPLASS REISTE 4 GANGER REISTE GANG REISTE - GANGER ELLER FLERE UOPP- / ALT RE/STE --------------------- GITT IKKE REISE- REISE- UOPP- REISE- REISE- UOPP- REISE- REISE- UOPP- TALL TID. TID GITT TID TID GITT TID TID GITT PA UNDER 45 MIN UNDER 45 MIN UNDER 45 MIN REISER 45 MIN OG OVER 45 MIN OG OVER 45 MIN OG OVER I ALT. 79 6 56 407 4 9 67 YRKESFELT -_,...------ TEKN., VITENSK., HUMANIS- TISK OG KUNSTN. ARBEID... OFF. ADM. OG FORVALTN.- 5 7 - - - - 79-6 ARBEID osootlemoosola - - - -.- - -.' 0 - - BEDRIFTS- OG ORG.LEDELSE - - - - - - - - - KONTORARBEID 9 - - 7 - _ 8 - - HANDELSARBEID JORDBRUKS-, SKOGBRUKS- - - - - - OG FISKEARBEID 6-0 - 09-8 08 GRUVE OG SPRENGNINGS- ARBEID M.M. _ - - _ - - - - - - - - TRANSPORT OG KOMMUNIKA- SJONSARBEID... - - - - - 8 - - INDUSTRI-, BYGGE- OG ANLEGGSARBEID I ALT. 09 9 - - 77 7-8 JERN- OG METALLV.ARBEID. 4 - - - - - - - - ELEKTROARBEID - - - - - - 8 - - - TREARBEID 57 - - - - - 44 5-4 NÆRINGSMIDDELARBEID... 8 - - - - - 7 - _ MASKIN- OG MOTORDRIFT.. 7 - - - - - - LASTE-, LOSSE- OG LAGERARBEID... 4 - - _ - - - - - INDUSTRI-, BYGGE- OG ANLEGGSARBEID ELLERS... 8 - - - - - SERVICEARBEID 79 - - 4-0 MILITÆRT ARBEID, UOPPGITT YRKE.. 6 - - - - - - - 9 9 0 OPPMOTEPLASS OG KJØNN INNEN BOSTEDSFYLKET 699 4 55 40 4 9 54 MENN 77 0-6 8 85 KVINNER 49-64 8 69 I BOSTEDSKOMMUNEN 6 0-50 47 9 9 5 MENN - 9 - - 5 95 8 8 KVINNER 98-45 _ 5 8 68 047 TYNSET 6 5 - - 46 - MENN 4 - - - - 5 - KVINNER... 8-4 - - - - - 048 ALVDAL 7 - - - - - - 5 MENN.. 6 _ - - _ 5 - _ - KVINNER - - - - 044 OS 6 - - - - - - 4 MENN 4 - - - - - - - _ - KVINNER.. - _ - - - _ - 040 HAMAR... - - MENN - - - - _ KVINNER _ - _ - - _ 047 ELVERUM.... _ MENN. - - - - - - - - KVINNER - - - - - - - - 048 TRYSIL... - - MENN... - - _ - - - KVINNER - _ - _ - - UTENFOR FYLKET 4 5 - _ - _ - MENN 9 - - - - KVINNER 6 _ - i - - 00 OSLO 9 6 - - - - - - - - MENN 5 4 - - - - - - - - KVINNER 4 - - i - - - - - - 09 BÆRUM... - - - MENN - - KVINNER - - - - _ - _ 0 SKEDSMO _ - - MENN KVINNER - _ - - 640 ROROS - -. - MENN - - _ -.- _ - _ - - - KVINNER..... - - - - - - _ ANDRE STEDER UTENFOR FYLKET.... 8 5 - - - - MENN 5 4 - - - - - KVINNER - - - - UOPPGITT OPPMOTEPLASS 6 - - - - - - 4 - - 0
5 TABELL 0. YRKESAKTIVE 6 AR OG OVER MED FAST ARBEIDSREISE I UKA 5/0 - /0 980, ETTER REISEMATEI OPPMOTEPLASS, TALLET PA ARBEIDSSREISER OG REISETID I ALT TO ELLER FLERE ETT TRANSPORTMIDDEL TRANSPORTMIDLER SYKKEL, BIL OG Buss ;--------- T77 'TOG, OVER BUSS/TOG/ TOG/ ANDRE TRANS- BIL BUSS TRIKK, BAT 0 MIN ANNET TRIKK/ TRIKK/ KOMBINA- PORT- T-BANE GANGE T-BANE/ T-BANE/ SJONER MIDDEL BAT BAT I ALT 55 86 7 4 04 4 4 0 OPPMØTEPLASS, TALLET PA ARBEIDSREISER OG REISETID OPPMOTEPLASS BOSTEDS- KOMMUNEN 469 8 5 - - 9 96-96 REISTE GANG - - 7 8 - - -. 0-45 MIN 0 - - 7 8 - - 45 MIN OG OVER - - - - - - - - - - - UOPPGITT REISETID - - - - - - - - - REISTE - GANGER 5 9 - - 8 8-5 0-4 MIN 9 4 - - - 4 8 - - - 5-9 " 8 4 - - - - - - - - 0-44 " - - - - 45 MIN OG OVER - i- - - - - - - UOPPGITT REISETID - - - - - - - - - REISTE 4 GANGER ELLER FLERE 95 07 - - 94 80-88 0-4 MIN 77 70 - - 68 7-5 49 5-9 " 57 8 - - 9-5 - 0-44 " 6 - - - 5 - - - - 45 MIN OG OVER... 9 _ - - - - UOPPGITT REISETID... 9 - - - - - - - - - 9 OPPMØTEPLASS UTENFOR BOSTEDSKOMMUNEN... 78 58 - - 4 7 REISTE GANG 6 - - - - - - 0-45 MIN... - - - - - - - - 45 MIN OG OVER.... 6 4 -... - - - - UOPPGITT REISETID... - - - - - - - - REISTE - GANGER 6 4 - - - - - 0-4 MIN - - - - - - - - - 5-9 " 5 4 - - - - - - - - 0-44 " - - - - - - - - - - - 45 MIN OG OVER - - - - - - - - - - UOPPGITT REISETID _ - - - - - - - - - - REISTE 4 GANGER ELLER FLERE 6 48 - - 7 - - - 0-4 MIN.... 4 4 - - - 7 - - - 5-9 " 4 - - - - - - 0-44 " 8 7 - - - - - - - - 45 MIN OG OVER... 5 5 - - - - - - - - UOPPGITT REISETID - - - - - - - - - - - UOPPGITT OPPMOTEPLASS 4 - - - - - - - KJØNN OG ALDER MENN. 9 4 4-4 54-7 5 6-9 AR 9 - - - - - 0-4" 4 4 - - - 5 5 - - - - 5-9".. 7 8 - - 7 - - 4 5 0-9"... 64 4 - - - 8 9-4 8 40-49 " 4 4 - - - 4 4 - - 9 50-59" 6 8 - - 4 - - 5 60-66".. 0 - - - 5 5 - - 7 67-69" 6 - - - - - - - 4 70 AR OG OVER... 8 - - - - - KVINNER 58 6 - - 8 50 7 50 6-9 AR 5 - - - 9 5 - - - 4 0-4 8 0 - - 6 7-5-9 ft.. 0 - - - 9 4 -.. i 0-9 5 7 - - - 6 9 7 40-49 VI 4 9 - - - 5 7 - - 0 50-59 5 5 - - 7 - - - 5 60-66 - - - 0 - - 7 67-69 " - - - - - - - 70 AR OG OVER 4 - - - - - - - -
6 TABELL. BOLIGER ETTER HUSTYPE OG TALLET PÅ ROM. BOSATTE ETTER TALLET PÅ ROM I BOLIGEN. / 980 BOLIGER BOSATTE I VÅNINGSHUS I ANDRE I I TALLET PÅ ROM I TILKN. TIL ENE- OG BLOKK, I OOPP- UTENOM KJØKKEN I ALT GÅRDSORIFT TOMANNS- LEIE- ANDRE GITT I ALT PR. ROM OG I FRITTL. BOLIGER GAR, BYGG HUS- ENEBOLIGER OG SMÅHUS E.L. TYPE.. ALLE... 65 5 5 5 76 89 0,6 IRON 4 9 4 - - 5,8 MED KJØKKEN 6 KVM OG OVER 6 5. - - - 0,7 MED KJØKKEN UNDER 6 KVM 4 - - -,8 UTEN KJØKKEN.... OOOOO - -,0 UOPPGITT - - - -,0 ROM... 57 4 0 9 0,8 MED KJØKKEN 6 KVM OG OVER 9 - - 5 0,8 MED KJØKKEN UNDER 6 KVM.... O.. 9 8-0 0,7 UTEN KJØKKEN O 4. - - - 8, UOPPGITT - - - -,0 ROM 75 6 5 56 0,7 4 5 8 7 78 0,7 5 4 5-6 404 0,6 6 is 74 65 5 44 0,5 7. 8 4 - - 54 06 8 ROM OG OVER 00.00 OOOOO 0 67 6-67 0,4 UOPPGITT 59-45 0 - TABELL. BOLIGER ETTER HUSETS BYGGEÅR OG HUSTYPE/EIE-/LEIEFORM. / 980 BOSATTE OG ROM, ETTER HUSETS BYGGEÅR. ALLE - HUSETS BYGGEÅR 900 90-9- 94-946- 95-96- 97- UOPP- OG FOR 90 940 945 950 960 970 980 GITT BOLIGER I ALT 65 5 44 65 44 67 89 49 57 HUSTYPE ------- I VÅNINGSHUS 08 0 40 9 6 5 4 54 4 I FRITTLIGGENDE ENEBOLIG.. 5 5 7 9 45 9 7 4 I REKKEHUS, TERR.HOS E.L. 7 - - - - - 4 I HORISONTALT DELT TOMANNSBOLIG.. OOOOOO... - - - - 4 4 I ANNET BYGG UNDER ETG. 7 - - - 5 7 I BLOKK, LEIEGÅRD E.L.... 5 - - - - I FORRETNINGSBYGG... 9 - - I BYGG FOR FELLES- HUSHOLDNING - - - - - - - I UOPPGITT HUSTYPE 76 7 5-5 4 48 EIE-/LEIEFORHOLD TIL -------- BOLIGEN ------- EIES I ALT 4 98 47 8 9 55 58 96 7 PRIVAT 49 94 46 8 8 55 57 9 6 GJENNOM BORETTSLAG E.L. 4 - - LEIES I ALT 74 4-5 7 6 4 VED VANLIG LEIEKONTRAKT 40-4 6 0 SOM TJENESTEBOLIG 7 - - 0 0 - FOR ET AVGRENSET TIDSROM. 5 - - - - - L PA ANDRE VILKÅR. - - - - - - - UOPPGITT 46 8 6 0 5 5 0 46 BOSATTE I ALT 89 40 7 4 0 77 86 447 9 BOSATTE PR. BOLIG,8,,5,6,,5,6,,0,6 ROM I ALT 86 707 4 50 05 95 40 64 44 ROM PR. BOLIG 4,8 5,8 4,8 5 5,0 4,8 4,5 4,8 4,,4 BOSATTE PR. ROM 0,6 0,6 0,5 0,5 0,6 0,5 0,6 0,7 0,7 0,5
7 TABELL. BOLIGER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL OPPVARMING OG BYGGEAR/INSTALLASJON AV PIPE. BOSATTE ETTER BOLIGENS VIKTIGSTE KILDE TIL OPPVARMING. / 980...,.....W.. EN KILDE VIKTIGST TO ELLER FLERE LIKEVERDIGE KILDER ---...----...-...---,.. EL. EL..." UG7TT-- OVNER EL. OVNER OVNER OVNEROPP- ALLE SEN- ELEK-... FOR OVNER OVNER OG OVNER FOR FAST OG OVNER VARM- ALLE TRAL- TRISKE FLY-FOR ALLE OG OVNER FOR FLY. OG FLY FOR FAST INGS... VARME OVNER TENDE FAST FOR FAST TENDE TENDE OG FLY-. KILDE E.L. BRENSEL BRENSEL BRENSEL MEN- BRENSEL TENDE SEL BRENSEL.0. BOLIGER I ALT 65 4 66 50 40 57 87 7 0 47 47 5 BYGGEAR ------- 900 OG FOR... 5 88 7 4 5 7 5 4 8 90-90... 44 0 4 4 6-9 - 940... 65 46 5 8 8 9 5 94-945... 0 - - 9 - - - - - 946-950... 44 4 7 8 6 5 5 95-960... 67 40 8 6 4 7 9 4 5 9-96 - 970... 89 6 6 9 4 6 9 0 5 97-980... 49 0 6 8 7 45 5 4 UOPPGITT... 57 -. 6 4-4 PIPE ---- MED PIPE...is 59 9 55 4 40 57 87 7 0 47 47 UTEN PIPE 8 8 7 - - - - - - - - UOPPGITT... 4 - _... _ - _ 9 BOSATTE I ALT... 89 0 06 8 9 80 5 9 57 5 9 87 BOSATTE PR. BOLIG,8,0,,6,,,7,6,9,7,0,7 ROM I ALT... 86 97 5 08 60 80 859 4 90 09 7 9 ROM PR. BOLIG... 4,8 4,9 5,0 4, 4, 5 4,7 4,9 4,7 4,4 4,8 4,8 BOSATTE PR. ROM... 0,6 0,6 0,6 0,60t6 0,6 0,6 0,5 0,6 0,6 0,6 04 TABELL 4. BOLIGER ETTER SANITÆRUTSTYR OG TALLET PA ROM. BOSATTE ETTER BOLIGENS SANITÆRUTSTYR. / 980 MED BAD UTEN BAD UOPP- GITT TALLET PA ROM WC UOPP- WC UOPP..- OM UTENOM KJØKKEN ALLE WC I UTENFOR ANNET GITT WC I UTENFOR ANNET GITT BAD ALLE BOLI BOLI- AV... AV- ALLE SOLI- BOLI- AV- AV- GEN GEN TREDE TREDE GEN GEN TREDE TREDE BOLIGERI ALT 65 54 5 5 6 9 60 6 4 49 49 ROM 4 0 9 - - 4 - - - MED KJØKKEN 6 KVM OG OVER 6 4 4 - - - - - MED KJØKKEN UNDER 6 KVM 4 - - - - - - - UTEN KJØKKEN. - - - - - UOPPGITT - - - - - "- " - '. ROM 57 46 44-0 " 7 MED KJØKKEN 6 KVM OG OVER 5 4 7 6 MED KJØKKEN UNDER 6 KVM 9 8 - UTEN KJØKKEN - UOPPGI TT. ROM... 75 6 5 5 0 40 0 8 -, - 5 " 4 4 9 4-9 - 8-6 " 74 70 67 4 - - - 7 "... OOOOO 8 4 - - - 8 ROM OG OVER 67 64 6 - - - - UOPPGITT OOOOOOOOO 59 0 - - - - 44 BOSATTE I ALT... 89 609 57 5 45 6 5 8 84 BOSATTE PR. BOLIG,8,0,0,0,8,4,,0,,4,0,7 BOSATTE PR. ROM 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,5 0,6 0,5 0,6 0,6-0,7 ROM PR. BOLIG 40 4,9 4,9 5, 4,6 4,7,9 0 90 4, - 4,
8 TABELL 5. BOLIGER, ROM OG BOSATTE, ETTER HUSTYPE. / 980 VA-REKKEHUS, NINGS- FRITT- TERRASSEHUS, HUS I LIGG- HUS I KJEDE, ALLE TILKN. ENDE VERTIKALT TIL ENE- DELT GÅRDS- BOLIG TOMANNS- DRIFT BOLIG HORI- SON- ANNET TALT BOLIGBYGG DELT MED FÆRRE TO- ENN MANNS- ETASJER BOLIG BLOKK, LEIEGÅRD ELLER ANNET BOLIGBYGG MED ETASJER EL. FLERE FOR- RET- NINGS- BYGG MV. BYGG FOR FEL- UOPP- LES- GITT HUS- HUS- HOLD- TYPE NING BOLIGER I ALT... 65 08 5 7 7 5 9 76 BOSATTE I ALT... 89 984 584 5 6 5 49 BOSATTE PR. BOLIG,8,,7,,4,8 00,4,0,0 ROM I ALT 86 67 9 0 40 5 4 8 7 5 ROM PR. BOLIG 408 54 4,4,9,6, 4,8 4,,5 4,9 BOSATTE PR. ROM 0,6 0,6 0,6 0,8 0,7 0,6 0,6 0,6 0, 0,5 TABELL 6. BOLIGER ETTER EIE-/LEIEFORM OG AREAL. BOSATTE ETTER EIE-/LEIEFORHOLD TIL BOLIGEN. / 980 BOLIGEN EIES BOLIGEN LEIES UOPPGITT VED EIE-/ AREAL ALLE GJENNOM VANLIG SOM FOR ET PA LEIE- ALLE PRIVAT BORETTS..- ALLE LEIE- TJENESTE- AVGRENSET ANDRE FORM LAG E.L. KONTRAKT BOLIG TIUSROM VILKÅR BOLIGER I ALT... 65 4 49 74 40 7 5 46 UNDER 0 KVM... 9-4 0-.- 9 KVM 4 6-40- 49 " 7 7-0 4 5 50-59 " 45 0 8 9 8 6 60-79 " 0 68 67 8 4 4 80-99 " 45 08 05 8 7 8 9 00-9 " 0 0 5 5 0 KVM OG OVER. 09 94 90 4 5 0 UOPPGITT AREAL 75 6 5 58 BOSATTE I ALT ow 89 70 9 4 55 85 57 0 04 BOSATTE PR. BOLIG. 8,,,4,,,,0,5, ROM I ALT 86 0 7 45 7 06 9 44 ROM PR. BOLIG 4,8 5, 5, 5,9,4,0 t 9,6 4,5 4,4 BOSATTE PR. ROM 0,6 06 0,6 0,6 0,6 0, 0,5 0,8 0, U, 5 TABELL 7. BOLIGER, BOSATTE OG ROM, ETTER BOSATTE PR. ROM I BOLIGEN. / 980 BOSATTE PR. ROM UTENOM KJOKKEN ALLE UNDER 0,5 0,5-0,49 050-0,75-. 0,74 0,99,00-,5-,50,4,49,74,75-,99,00 UOPP- OG OVER GITT BOLIGER I ALT o. 65 45 46 0 59 0 0 9 9 59 BOSATTE I ALT owe... 89 49 85 565 5 8 0 40 7 8 0 BOSATTE PR. BOLIG,8, 7,0 8 4,,7 5, 4,4 7,0 4,,9 ROM I ALT... 86 89 79 970 7 79 6 4 5 ROM PR. BOLIG 4,8 6,4 9,4 4,8 5,,7 4,0,9 4,0,7
9 TABELL 8. BOLIGER ETTER TALLET PA ROM OG TALLET PA BOSATTE. / 980 TALLET PA BOSATTE.. r i... Wft....O.w..N......" WSNO....W.. i... i WW...!...I. TALLET PA ROM ------------------------------------------------------------------------------- IALT 4 5 6 7 B OG UOPP OVER GITT I ALT 65 4 57 75 4 74 8 67 59 6 9 0 8 0 77 0 4 46 8 8 9 4 7 07 4 0 6 5 4 4 9 _ 5 8 5 7 8 4 5 67 0 9 5 5 6 7 4 8 0 _ 8 9 0 OG OVER TABELL 9. FAMILIER OG PERSONER, ETTER FAMILIETYPE, HUSHOLDNINGSTYPE OG TALLET PA FAMILIER I HUSHOLDNINGEN/. YRKESAKTIVITET I FAMILIEN. / 980....IMN......W....g.....ii... I ALT FAMILIER MED TO ELLER FLERE PERSONER FAMI- LIERMOR ELLER FAR FAM. MED I ALT EKTE EKTEPAR MED MED MED FAMI PER EN PAR UGIFTE BARN UGIFTE BARN UOPP LIER SONER PER --------------- UTEN ------ -------- GITT SON FAMI PER UGIFTE FAMI PER FAMI PER FAM. LIER SONER BARN LIER SONER LIER SONER TYPE I ALT. OOOOOO... 8 I PRIVATHUSHOLDNINGER I ALT 757 88 4 469 54 5 75 6 4 0 89 88 469 54 5 75 6 4 0 TALLET PA FAMILIER I HUS- HOLDNINGEN -------- FAMILIE... 558 FAMILIER... 64 "... 7 4 FAMILIER OG OVER... a 47 6 95 08 0 4 994 4 54 07 97 67 0 0 6 6 4 40 6 9 5 7 4 _ 4 YRKESAKTIVITET I FAMILIEN FAMILIE UTEN YRKESAKTIVE 5 FAMILIE MED YRKESAKTIV AV DETTE UNDER 000 ARB.TIMER. 84 000 ARB.TIMER OG OVER 48 FAMILIE MED YRKESAKTIVE 88 AV DETTE INGEN MED MINST 000 ARB.TIMER... 7 EN MED MINST 000 ARB.TIMER... 6 BEGGE MED MINST 000 ARB.TIMER... 0 FAMILIE MED YRKESAKTIVE 80 AV DETTE INGEN MED MINST 000 ARB.TIMER.... EN MED MINST 000 ARB.TIMER...a)... 5 TO MED MINST 000 ARB.TIMER... 7 ALLE MED MINST 000 ARB.TIMER... 7 FAMILIE MED 4 YRKESAKTIVE OG OVER... 4 I, FELLESHUSHOLDNINGER... 5 I UOPPGITT HUSHOLDNINGSTYPE 77 54 6 59 44 4 98 80 6 44 65 8 6 44 49 5 95 4 4 50 7 7 70 85 6 85 0 5 46 67 88 67 67 457 0 6 6 _ 7 6 0 6 5 0 7 _ 6 7 46 8 4 4 64 0 64 46 6 70 04 80 04 77 94 0 60 5 60 4 57 48 _ 7 48 5 4 9 _ 7 9 7 9 7 _ 4 7 4 7 5 5
0 TABELL 0. FAMILIER OG PERSONER I PRIVATHUSHOLDNINGER, ETTER FAMILIETYPE OG EIE /LEIEFORHOLD TIL BOLIGEN/ TALLET PA ROM I BOLIGEN. / 980 I ALT FAMILIER MED TO ELLER FLERE PERSONER FAMI LIER MOR ELLER FAR FAM. MED I ALT EKTE EKTEPAR MED MED MED FAMI PER EN PAR UGIFTE BARN UGIFTE BARN UOPP- LIER SONER PER UTEN GITT SON FAMI PER UGIFTE FAMI PER FAMI PER FAN. LIERSONER BARN LIER SONER LIER SONER TYPE I ALT. 757 89 88 469 54 5 75 6 4 0 EIE /LEIEFORHOLD TIL BOLIGEN EIES I ALT 58 70 65 5 05 04 99 7 68 PRIVAT...... 50 9 59 44 70 0 6 900 6 66 GJENNOM BORETTSLAG E.L. 5 4 6 9 5 6 9 LEIES I ALT 8 55 44 8 9 9 70 0 VED VANLIG LEIEKONTRAKT 46 85 5 60 6 8 7 7 SOM TJENESTEBOLIG... 9 57 5 4 4 9 6 FOR ET AVGRENSET TIDSROM 5 0 7 7 _ PA ANDRE VILKÅR UOPPGITT 57 04 79 78 5 9 4 7 5 0 TALLET PA ROM I BOLIGEN UTENOM KJØKKEN ROM 5 5 4 4 4 4 - - - MED KJØKKEN 6 KVM OG OVER 6 0 4 6 6..- - - MED KJØKKEN UNDER 6 KVM 5-8 UTEN KJØKKEN UCPPGITT ROM 6 9 4 50 4 4 7 4 MED KJØKKEN 6 KVM OG OVER... 6 5 4 7 8 7 4 MED KJØKKEN UNDER 6 KVM 0 6 7 4 _ 5 0 UTEN KJØKKEN 7 _ UOPPGITT ROM. 8 56 9 4 7 5 56 7 9 4 " 50 78 4 07 5 6 6 45 8 8 5 II 49 404 4 07 6 69 86 7 4 6 " 94 44 6 5 4 70 4 7 if... 49 54 0 9 44 4 8 8 ROM OG OVER q 67 59 4 0 45 0 4 UOPPGITT 6 0 6 7 74 6 9 / 5 TABFLL. TALLET PA PRIVATHUSHOLDNINGER MED UTVALGTE KJENNETEGN FOR BOLIGSTANDARD, OG DISPONERING AV PERSONBIL. BOSATTE I SLIKE HUSHOLDNINGER,ETTER ALDER. / 980 BOLIG- TELEFON BRENSEL EN HUSHOLD KJØKKEN BIL DIS- ALLE iic I BAD I I OVN I BYGGET NINGEN 6 KVM OG PUNERES BOLIGEN BOLIGEN BOLIGEN BOLIGEN ETTER EIER OVER I AV HUS- 945 BOLIGEN BOLIGEN HOLDNINGEN PRIVATHUSHOLDNINGER 65 5 54 45 585 49 4 55 87 BOSATTE 89 554 609 97 76 00 70 609 54 0-9 AR 50 45 464 57 475 9 400 455 448 0-9 " 4 7 9 78 400 8 9 84 80 40-59 is 69 4 7 4 57 87 0 7 96 60-69 "... 70 6 0 0 58 45 97 8 49 70-79 " 77 9 7 0 6 7 6 5 56 BO AR OG OVER 79 55 49 47 64 7 45 60 5 BOSATTE PR. BOLIG,8,0,0,,9,9,,0,5 ROM PR. 0 0LIG. 4,8 4,9 4,9 5, 4,9 4,5 5, 5,0 5, BOSATTE PR. ROM 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,7 0,6 0,6 0,7 HUSHOLDNINGER HVOR FOREKOMST AV KJENNtTEGNET IKKE ER OPPGITT 5 49 55 40 57 46 6 84
TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJØNN OG TYPE BOLIGSTROK/GRUNNKRETS. / 980.., w...........,r... w.......o.... ALDER. AR 0-67-56-9 I ALT 0-4 5-9 0-49 50-59 60-66 67-69 70-79 80 OG OVER 86 KOMMUNEN 88 6 5 8 08 49 09 90 9 08 MENN OOOOO 9 KVINNER 950 68 9 5 68 4 84 74 58 7 5 64 50 78 94 89 55 9 40 97 5 98 68 TYPE BOLIGSTRØK OG KJØNN ' TETTBYGDE STROK...me. 580 45 6 4 4 MENN... OOOOO 76 6 KVINNER OOOOOOOOO 04 7 8 TOLGA 580 45 6 4 4 MENN.... 76 6 KVINNER 04 7 90 SPREDTBYGDE STROK 98 70 0 MENN 655 44 8 9 KVINNER...... 64 46 87 6 UOPPGITT BOLIGSTRØK 5 GRUNNKRETS OG KJØNN 6 4 09 70 5 5 6 9 58 4 6 4 09 70 5 5 6 9 58 4 99 67 40 9 58 6 0 79 4 0 60 56 4 5 50 4 9 8 56 4 5 50 4 9 8 0 66 9 57 57 4 70 7 7 4 69 0 0 TOLGA... 878 MENN 9 KVINNER 947 00 MOAN/NORDVANGEN 6 MENN...... 5 KVINNER 5 5 68 9 5 67 4 84 9 7 5 7 7 5 a 5 00 ØSTVANG/ROE 68 8 MENN 87 7 KVINNER 8 8 0 5 00 ASENG/ASEN 68 8 7 MENN. OOOOO 7 8 4 KVINNER...... 004 BAKKAN/ROSEBYGDA 06 8 5 MENN 0 6 KVINNER 0 7 7 005 GRANUVET/HAUGAN 54 5 5 MENN M 77 7 5 KVINNER 77 4 0 006 EGGAN/ERLIA 60 8 5 MENN 8 6 9 a 6 KVINNER 79 9 7 4 e 007 EID/NESET 77 7 5 6 4 8 4 5 5 MENN.... 5 4 KVINNER 4 9 4 008 TOLGENSLIA 84 9 9 7 MENN 9 9 4 7 KVINNER 55 0 5 0 009 VOLLEN/BRENNMOEN 9 4 4 MENN 94 6 KVINNER 98 e 0 00 HODALEN 99 5 9 7 MENN.... 5 KVINNER 47 7 5 0 KASA/HOLOYDALEN 9 8 6 9 MENN 6 7 KVINNER 68 7 9 6 0 ØVERSJØDALEN 5 ti 0 9 MENN mi...m...4). 60 4 9 5 KVINNER... me... 55 4 4 UOPPGITT BOSTED 5 5 08 49 09 7 58 7 5 6 50 78 94 6 45 6 9 5 7 6 9 4 8 4 8 6 5 6 7 6 7 5 6 6 5 5 9 6 7 7 7 7 6 9 0 5 6 4 0 4 5 0 0 7 8 8 6 4 5 7 4 6 4 7 4 6 48 7 4 0 9 6 6 6 7 8 44 4 9 7 6 8 8 4 4 0 5 7 0 8 5 6 5 6 5 5 6 0 7 5 86 90 9 07 89 55 9 9 97 5 98 68 8 8 0 5 5 9 5 5 9 9 4 6 7 7 8 0 5 7 4 6 4 5 7 6 5 9 0 5 6 6 4 4 0 8 6 8 0 9 4 0 5 7 4 4 5 4 5 44 4 8 5 5 0 7 7 9 5 8 8 7 6 4 5 9 4 5 9 8 7 0 5 9 4 5 4 9 t 7 5 4 5 5 5 4 e 6 7 J.
TABELL. YRKESAKTIVE 6 AR OG OVER, ETTER NÆRING, KJØNN OG TYPE BOLIGSTRØK/GRUNNKRETS. / 980 I ALT JORD- INDU- BRUK,STRI SKOG- OG BRUK, BERG- FISKE VERKS- OG DRIFT FANGST KRAFT- BYGGE- OG OG VANN- ANLEGGS- FOR- VIRK- SYNING SOMHET VARE- TRANSPORT, HANDEL, LAGRING, HOTELL- POST OG OG RES- TELE- TAURANT- KOMMUNI- VIRKSOM- KASJONER HET BANK-, FI- NANS- OG FORSK- RINGSVIRK- SOMHET, EIEND.- DRIFT OG FORR.MESS. TJ.YTING OFFENT- LIG, SOSIAL OG UOPP- PRIVAT GITT TJE- NÆRIN NESTE- YTING KOMMUNEN 06 47 74 8 87 6 7 MENN 555 5 6 KVINNER.0.0.04 47 84 8 4 46 6 0 0 8 89 TYPE BOLIGSTRØK OG KJØNN TETTBYGDE STROK 0000 00 000 06 8 7 MENN 55 KVINNER 5 5 4 8 TOLGA. 06 8 7 MENN 55 KVINNER 5 5 4 SPREDTBYGDE STROK 77 98 47 MENN 99 9 40 KVINNER 8 69 7 UOPPGITT BOLIGSTRØK 7 7 7 56 54 6 5 6 5 5 6 5 0 0 5 6 9 6 b 6 6 0 6 4 4 48 9 4 48 9 9 5 94 GRUNNKRETS OG KJØNN 0 TOLGA 0 46 74 MENN 554 5 6 KVINNER... 469 84 00 MOAN/NORDVANGEN 4 77 5 MENN... 70 45 5 KVINNER... 54 00 ØSTVANG/ROE 89 49 9 MENN 50 9 8 KVINNER 9 0 00 ASENG/ASEN 44 MENN 5 KVINNER. 7 004 BAKKAN/ROSEBYGDA. 9 4 MENN 68 6 KVINNER... 5 7 005 GRANT4VET/HAUGAN. 0 5 9 MENN.... 58 9 KVINNER 44 4 006 EGGAN/ERLIA 96 7 MENN 5 7 KVINNER 4 0 007 EID/NESET 8 9 4 MENN 0 KVINNER. 8 8 008 TOLGENSLIA MENN 6 5 9 KVINNER... TO 6 009 VOLLEN/BRENNMOEN. 08 4 MENN 50 4 4 KVINNER 58 4 00 HODALEN 56 9 MENN. 4 KVINNER 5 0 KASA/HOLOYDALEN 7 48 7 MENN 4 7 4 KVINNER... 0 0 ØVERSJØDALEN 44 4 MENN... 7 4 KVINNER 7 0 UOPPGITT BUSTED 8 8 5 5 9 7 4 4 0 0 9 9 4 4 5 5 87 4 46 8 5 6 5 4 9 4 4 9 5 4 J 8 6 7 6 4 5 6 6 0 4 il 8 7 4 0 6 4 70 9 87 7 5 5 5 0 5 4 4 7 4 0 8 6 8 4 6 9 7 4 5 6 4
TABELL 4. TALLET PA PRIVATHUSHOLDNINGER MED UTVALGTE KJENNETEGN FOR BOLIGSTANDARD, OG DISPONERING AV PERSONBIL. BOLIGSTRØK/GRUNNKRETS. / 980 SOLI- HUS- -KJOKKEN BIL DIS- WC TELEFON GEN HOLD- 6 KVM PONERES ALLE WC I UTENFOR ANNET BAD I I PIPE I BYGGET NINGEN OG OVER AV HUS- BOLIGEN BOLIGEN AVTREDE BOLIGEN BOLIGEN BOLIGEN ETTER EIER I HOLD- 945 BOLIGEN BOLIGEN NINGEN..P.O.0..W. M.M... MM aw!i NM...OMIAO.M.IM KOMMUNEN... 65 5 0 66 54 45 59 49 4 55 TYPE BOLIGSTRØK i,..... TETTBYGDE STROK... 86 5 6 88 86 45 8 68 8 TOLGA.... 86 5 6 88 86 45 8 68 SPREDTBYGDE STROK.. 45 6 5 59 5 9 404 04 0 65 UOPPGITT BOLIGSTRØK - - GRUNNKRETS 0 TOLGA... 648 5 0 65 54 44 590 49 40 5 00 MOAN/NORDVANG 79 66 9 70 59 77 9 57 7 00 ØSTVANG/ROE 59 47-7 49 56 0 40 48 00 ASENG/ASEN. 4 4-6 7 6 9 5 9 004 BAKKAN/ROSEBY 84 7 5 7 54 80 45 57 7 005 GRANTIVET/HAU 5 40 5 4 6 47 8 4 44 006 EGGAN/ERLIA 54 47 47 8 49 6 40 47 007 EID/NESET.. 4 7-7 9 8 008 TOLGENSLIA. 94 77 4 78 57 7 57 50 66 009 VOLLEN/BRENNM 66 64 - - 64 44 64 59 4 58 00 MODALEN... 4 8-4 0 5 8 0 KASA/HOLOYDAL 4 6 7 7 9 7 0 ØVERSJØDALEN 7 4 9 8 5 6 UOPPGITT BOSTED... - - 87 5 5 6 86 5 5 49 4 54 4 0 9
5 Vedlegg OVERSIKT SOM VISER HVILKEN KOMMUNE OG FOLKETELLINGSKRETS GRUNNKRETSENE I 980 TILHØRTE VED FOLKE OG BOLIGTELLINGEN I 970 KOMM ---FOLKETELLINGSKRETS GRUNNKRETS 980 970 HEL KRETS DEL AV KRETS 00 MOAN/NORDVANGEN 045 00 ØSTVANG/RE 045 00 ASENG/ASEN 045 4 004 BAKKAN/ROSEBYGDA 045 5-6 005 GRANMET/HAUGAN 045,6 006 EGGAN/ERLIA 045 5-6 007 EID/NESET 045 4,7 008 TOLGENSLIA 045 5,7 009 VOLLEN/BRENNMOEN 045 5,7 00 HODALEN 045 8 0 KASA/HOLMYDALEN 045 9 0 VERSJODALEN 045 0
7 Vedlegg 046 TOLGA 00 GRUNNKRETSNUMMER KOMMUNEGRENSE GRENSE FOR DELOKRADE GRENSE FOR GRUNNKRETS MALESTOKK CA. :50 000 8' 9
8