Søknad om konsesjon etter vannressurslovens 8 for uttak av vann fra Tuvnesvatnet i Frøya kommune i Sør-Trøndelag fylke

Søknad om konsesjon etter vannressurslovens 8 for uttak av vann fra Tuvnesvatnet i Frøya kommune i Sør-Trøndelag fylke Reg. nr. St/F 0045 Revidert januar 2017 Konsesjonssøknad 1

2

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Frøya, 24. juni 2015 Søknad om konsesjon etter vannressurslovens 8 for uttak av vann fra Tuvnesvatnet i Frøya kommune i Sør-Trøndelag fylke søker om konsesjon for sitt eksisterende vannuttak til settefiskanlegget (reg nr St/F 0045) i Tverrvågen nord på Frøya i Frøya kommune i Sør-Trøndelag fylke. Det søkes etter vannressurslovens 8, om tillatelse til: Uttak av vann fra Tuvnesvatnet på 3 m³/min (0,05 m³/s), Regulering av Tuvnesvatnet mellom HRV 7,0 moh. og LRV 6,1 moh. Nødpumping fra Valavatnet med regulering mellom HRV 10,0 moh. og LRV 9,1 moh. Det søkes ikke om slipp av minstevannføring til utløpselven fra Tuvnesvatnet. har i dag konsesjon på produksjon av 1,5 mill sjødyktig settefisk av laks, aure og regnbueaure, og innehar de nødvendige privatrettslige avtaler for sitt vannuttak. Vi søker herved om konsesjon etter vassressursloven for formalisering av vårt eksisterende vannuttak og utnyttelse av magasinet i Tuvnesvatnet. Dagens uttak av ferskvann tilsvarer 0,05 m³/s og utgjør bare 20 % av anleggets samlete nåværende vannbehov og 25 % av vassdragets midlere tilrenning. Uttaket har vært i samme størrelsesorden de siste 25 år. Denne søknaden er utarbeidet i samarbeid med Rådgivende Biologer AS, på grunnlag av foreliggende informasjon, og det er utført en enkel vurdering av konsekvenser for ulike tema. Søknaden har også være forelagt Fylkeskommunens kulturminneavdeling og Fylkesmannens miljøvernavdeling. Med vennlig hilsen Frode Reppe Vikan@Vikan.no Telefon: 72 44 55 41 / Mobil: 918 17 712 7250 Melandsjø 3

SAMMENDRAG søkte 24. juni 2015 om konsesjon for sitt eksisterende vannuttak til settefiskanlegget (reg nr St/F 0045) i Tverrvågen nord på Frøya i Frøya kommune i Sør-Trøndelag fylke. Søknadsdokumentasjonen er revidert januar 2017 etter innspill fra NVE. Det søkes etter vannressurslovens 8, om tillatelse til: Uttak av vann fra Tuvnesvatnet på 3 m³/min (0,05 m³/s), Regulering av Tuvnesvatnet mellom HRV 7,0 moh. og LRV 6,1 moh. Pumping fra Valavatnet med regulering mellom HRV 10,0 moh. og LRV 9,1 moh. Det søkes ikke om slipp av minstevannføring til utløpselven fra Tuvnesvatnet. (lokalitet 12428 Tverrvågen) har i dag konsesjon på produksjon av 1,5 mill sjødyktig settefisk av laks, aure og regnbueaure. søker konsesjon etter vassressursloven for sitt eksisterende vannuttak og utnyttelse av magasinet i Tuvnesvatnet. Det ovenforliggende Valavatnet benyttes som nødmagasin i særlig tørre perioder. Anlegget benytter i dag både resirkuleringsteknologi og en betydelig del av samlet vannforbruk skjer også ved bruk av sjøvann. Dagens uttak av ferskvann tilsvarer 0,05 m³/s og utgjør bare 20 % av anleggets samlete nåværende vannbehov. Uttaket har vært i samme størrelsesorden de siste 25 år. Denne søknaden er utarbeidet i samarbeid med Rådgivende Biologer AS, på grunnlag av foreliggende informasjon. Konsekvensene for ulike tema er her oppsummert: Tema Verneinteresser Landskap Inngrepsfrie omr. Rødlistearter Flora og fauna Fisk og ferskvann Kulturminner Vannkvalitet og vannforsyning Landbruk Brukerint./Friluft. Verdi Liten Middels Stor ----------------------- ----------------------- ----------------------- ----------- ----------- ----------- ----------- ----------- ----------- ----------------------- ----------- ----------- ----------- ----------- ----------- ----------- Virkning Stor neg. Middels Liten / ingen Middels Stor pos. Konsekvens ---------------------------------------------------------- ---------------------------------------------------------- ---------------------------------------------------------- ---------------------------------------------------------- ---------------------------------------------------------- ---------------------------------------------------------- ---------------------------------------------------------- ---------------------------------------------------------- ---------------------------------------------------------- ---------------------------------------------------------- Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Liten negativ ( - ) Ubetydelig (0) Liten negativ ( - ) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Samiske interesser ingen ingen (0) Reindriftsinteresser ingen ingen (0) 4

INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 4 1 INNLEDNING... 6 1.1 Søker... 6 1.2 Søkers kontaktperson... 6 1.3 Søkers formelle adresse... 6 1.4 Begrunnelse for tiltaket... 6 1.5 Geografisk plassering av tiltaket... 6 1.6 Dagens situasjon og eksisterende inngrep.... 6 1.7 Sammenligning med øvrige nedbørfelt/nærliggende vassdrag... 7 2 BESKRIVELSE AV TILTAKET... 8 2.1 Hoveddata i Frøya kommune... 8 2.2 Teknisk plan for det eksisterende anlegg... 8 2.3 Drift av anlegget med vannsparende tiltak... 9 2.4 Kostnadsoverslag... 9 2.5 Fordeler og ulemper ved tiltaket... 9 2.6 Arealbruk og eiendomsforhold... 9 2.7 Forholdet til offentlige planer og nasjonale føringer... 10 2.8 Alternative utbyggingsløsninger... 10 3 VIRKNING FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN... 11 3.1 Områdebeskrivelse... 11 3.2 Hydrologi... 13 3.3 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima... 14 3.4 Grunnvann, flom og erosjon... 15 3.5 Verneinteresser... 15 3.6 Inngrepsfrie naturområder (INON)... 15 3.7 Konsekvenser for biologisk mangfold... 15 3.8 Landskap... 17 3.9 Kulturminner... 18 3.10 Risiko for ras, flom og erosjon... 18 3.11 Landbruk... 18 3.12 Bergarter, løsmasser og malmer... 18 3.13 Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser... 18 3.14 Brukerinteresser... 18 3.15 Samiske interesser og reindrift... 19 3.16 Samfunnsmessige virkninger... 19 3.17 Konsekvenser ved brudd på dammer og trykkrør... 19 3.18 Konsekvenser av ev. alternative utbyggingsløsninger... 19 4 AVBØTENDE TILTAK... 20 5 OM NATURMANGFOLDSLOVEN... 21 6 BEHOV FOR OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER... 21 7 REFERANSER... 22 8 VEDLEGG TIL SØKNADEN... 22 5

1 INNLEDNING 1.1 Søker (konsesjonsnummer St/F 0045) har hatt konsesjon for produksjon av settefisk av aure, laks og regnbueaure siden 2. juli 1986. Konsesjonen er i dag på 1,5 millioner fisk og anlegget består av karanlegg på land på lokaliteten Tverrvågen (lokalitetsnummer 12428) med vanninntak i Tuvnesvatnet, som har vært regulert inntil 1 meter. Anlegget driver i samproduksjon med (konsesjonsnummer St/H 0028) på Hitra, og driftssyklus består i at regnbueaure klekkes og fôres fram til mellom 15 og 60 gram der, før den flyttes til Frøya og fôres fram til sjøsetting ved omtrent 200 grams størrelse. 1.2 Søkers kontaktperson Frode Reppe, Telefon: 72 44 55 41 Mobil: 918 17 712 1.3 Søkers formelle adresse, 7250 Melandsjø, vikan@vikan.no Organisasjonsnummer 951 599 298 1.4 Begrunnelse for tiltaket (konsesjonsnummer STF 0045) har konsesjon på produksjon av 1,5 mill. smolt, og det søkes her om konsesjon for det nåværende vannuttaket, med bruk av magasinet i Tuvnesvatnet. Søknaden er begrunnet i et ønske om å formalisere eksisterende ferskvannsuttak. Videre planer ved anlegget, omfatter utbygging til en produksjon på fem millioner smolt inntil 300 grams størrelse, eller 10 millioner smolt inntil 150 grams størrelse. Dette vil skje ved at nåværende anlegg erstattes av et nytt resirkuleringsanlegg med vannbehov innenfor samme ramme som det her søkes om for nåværende anlegg. 1.5 Geografisk plassering av tiltaket ligger i Tverrvågen (oppdrettslokalitet 1248) i Frøya kommune i Sør-Trøndelag fylke, ved utløpselven fra Tuvnesvatnet (figur 1). Vanninntaket er i Tuvnesvatnet, som ligger nederst i et 8,1 km² stort vassdrag. Nedbørfeltet er verken bebygget eller skogkledd, men er dominert av et småkupert lynghei-kystlandskap, der bebyggelse i hovedsak er knyttet til nærområdet langs kysten. 1.6 Dagens situasjon og eksisterende inngrep. Fiskeanlegget har hatt konsesjon siden juli 1986 og er etablert med vanninntak og nedgravd vannvei fra Tuvnesvatnet og ned til anlegget. Konsesjonen er i dag på 1,5 millioner fisk og anlegget består av karanlegg på land på lokaliteten Tverrvågen med vanninntak i Tuvnesvatnet, som har vært regulert inntil 1 meter. Konsesjonssøknad 6

Det søkes nå om regulering med inntil 0,9 m nedtapping, med følgende oppsett for vannforbruk for anlegget: Inntil 12 m³/min med UV behandlet sjøvann, fra 3 pumper med kapasitet på 4 m³/min hver. Inntil 3 m³/min med ferskvann fra Tuvnesvatnet. CO 2 lufting og oksygenering med tilbakeføring av 3 m³/min. For videre beskrivelse av vassdraget og dagens vannuttak, vises til kapittel 2.2 «teknisk plan for det eksisterende anlegg» på side 7. I tillegg er det etablert opplegg for nødpumping av vann fra det ovenforliggende Valavatnet, med nedtapping inntil 1 m også her i særlig tørre perioder. Dette skjer fra en pumpe på flåte, og via en vel 100 m lang 200mm ledning oppå terrenget. Figur 1. Settefiskanlegget i Frøya kommune i Sør-Trøndelag. 1.7 Sammenligning med øvrige nedbørfelt/nærliggende vassdrag Det er ikke utført noen sammenligning med nærliggende vassdrag, utover at vannføringsstasjonen 117,4 Valen (Laksvatnet) på Hitra er benyttet som referanse for de hydrologiske betraktningene gjort i hydrologivedlegget «Nytt skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold». 7

2 BESKRIVELSE AV TILTAKET 2.1 Hoveddata i Frøya kommune TILSIG Hovedalternativ Nedbørfelt km² 8,1 Årlig tilsig til sjø mill.m³ 6,1 Spesifikk avrenning l/s/km² 24,1 Middelvannføring m³/s 0,2 Alminnelig lavvannføring m³/s 0,056 5-persentil hele året m³/s 0,057 5-persentil vinter m³/s 0,086 5-persentil sommer m³/s 0,031 SETTEFISKANLEGG Omsøkt gjennomsnittlige uttak m³/s 0,05 Minstevannføring m³/s 0 Inntak moh. 7 Avløp moh. 3 Lengde på berørt elvestrekning km 0,360 Brutto fallhøyde m 4 Tilløpsrør 2 stk, diameter mm 200 og 315 Brukstid % 100 Maksimalt antall smolt stk 1,5 mill MAGASIN Tuvnesvatnet (innsjønr 35986) Areal 0,3617 km² HRV 7,0 0,32 mill m³ LRV 6,1 NV 7,0 RESERVEMAGASIN Valavatnet (innsjønr 35990) Areal 0,2008 km² HRV 10,0 0,17 mill m³ LRV 9,1 NV 10,0 2.2 Nåværende anlegg Omsøkte tiltak er gjennomført og anlegget består av en avdeling på 5 stk 10-meters kar, med en vannhøyde på 2 meter og et volum på 150 m³ pr kar. Disse går på ferskvann fra Tuvnesvatnet med en levering på 3 m³/min, samt sjøvann tilsvarende 3-25 avhengig av fiskens størrelse. Videre er det en avdeling med 3 stk 12-meters kar, med vannstand 2,7 m og et volum på 300 m³ i hvert kar. Vannforsyning er som for den andre avdelingen, men opp til 22 ved sjøvannstilsetting på den største fisken. Sommeren 2017 planlegges det etablert to nye tilsvarende 12-meters kar, og da planlegges de til sammen 5 stk 12-meters karene å bli etablert med full resirkulering av vannet. Dette gir anlegget grunnlag for en mer fleksibel produksjon, men det planlegges ikke noen søknad om utvidelse i denne omgang. mottar 1 500 000 stk regnbueørret fordelt på ca. 50 % nullåring i juli august og ca. 50 % ettåring i april mai fra Vikan settefisk AS. Produksjonen på Vikan Settefisk vil være dynamisk, og det vil være levering av settefisk i perioder og det vil samtidig bli overført yngel fra Vikan settefisk. Fisk blir overført til 10 meters-karene, hvor de står frem til vaksinering. Fisken vaksineres over til 12 meters-avdelingen hvor de står frem til levering. Hydrologiske forhold for omsøkte uttak av ferskvann er presentert i eget vedlegg etter NVE sin mal. 8

Når det gjelder HRV, LRV og NV for hovedmagasin i Tuvnesvatnet, samt for nødmagasin i det ovenforliggende Valavatnet, vises til hoveddata i tabell 2.1 foran. Med maksimal reguleringshøyde på 0,9 m og 0,3617 km² areal av magasin, blir det et magasin på omtrent 0,32 mill. m³. Nødmagasinet vil i tillegg ha kapasitet på 0,17 mill. m³ ved 0,9 m nedtapping. Dagens reguleringspraksis vil ikke bli endret, og ved oppstart av resirkuleringsavdeling sommeren 2017, vil vannforbruket i særlig tørre perioder medføre noe redusert magasinutnyttelse i forhold til i dag. 2.3 Drift av anlegget med vannsparende tiltak Det søkes om et gjennomsnittlig månedlig uttak av vann på inntil 3 m³/min (tilsvarer 0,05 m 3 /s), se vedlagte hydrologinotat. Anlegget driver i dag meget vannøkonomisk, med en betydelig andel av vannforbruket knyttet til inntak av UV-behandlet sjøvann, samt også en god kapasitet på CO 2-lufting og gjenbruk av vann. Samtidig ligger den ene av de to inntaksledningene med inntak fra flåte, som gjør det mulig å regulere inntaksdypet slik at en i perioder med lite vann kan senke inntaksledningene til kaldere vanndyp og dermed redusere vannbehovet. Det andre inntaket ligger i kaldere dypvann med inntak på 18 meters dyp. Ved vannmangel i magasinene, benyttes da dessuten eksisterende opplegg for Inntil 12 m³/min med UV-behandlet sjøvann, fra 3 pumper med kapasitet på 4 m³/min hver. Dessuten kan stor fisk flyttes til sjø noe tidligere dersom det utover sommeren blir lite vann. 2.4 Kostnadsoverslag Når det gjelder vassdragsinstallasjoner som inntak og rørledning etc, er dette allerede etablert, og vil ikke bli oppjustert fra dagens standard. 2.5 Fordeler og ulemper ved tiltaket Fordeler Søkt konsesjon vil formalisere også de allmennrettslige delene av dette vannuttaket, og dermed sikre vanntilgang til den eksisterende produksjonen på settefiskanlegget. Anlegget gir arbeidsplasser både lokalt og ved produksjon av yngel ved Vikan Fisk AS sitt anlegg på Hitra. Generelt kan en regne med en samlet årlig samfunnsmessig verdiskaping på nærmere 100 millioner kroner for hver million smolt som produseres i slike anlegg. Anlegget bidrar således med en betydelig verdiskaping for regionen. Ulemper Tiltaket vil ikke medføre noen ny praksis eller mer aktiv bruk av dagens magasin i Tuvnesvatnet enn det som har foregått de siste årene. Det er foretatt en enkel konsekvensvurdering i forbindelse med denne søknaden, basert på foreliggende informasjon. Det er påvist små ulemper ved tiltaket utover at nedtappingsregimet medfører at utløpselven i perioder blir tørrlagt. 2.6 Arealbruk og eiendomsforhold Arealbruk Anlegget ligger i dag på eiende tomt, og det er ikke planlagt utvidelser. Vassdragsinstallasjonene er allerede etablert, og det vil ikke bli etablert noen ny inntaksledning fra vannkilde til anlegget. 9

Eiendomsforhold Anlegget ligger på eiende tomt, gnr 11 bnr 21 og det er inngått privatrettslige leieavtaler med hensyn til vannretter, areal for ledninger etc. Leiekontrakter foreligger, og kan framlegges for NVE dersom det er ønskelig. Leiekontrakt med grunneierne med vannrettigheter i Tuvnesvatnet, datert 22.09.2008 og gyldig i 20 år. Denne er signert av eierne av: Gnr 11, bnr, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 10, 11 og 13 samt gnr 12, bnr. 1, 2, 3 og 5. Leiekontrakten er en fornyelse av opprinnelig kontrakt, og i forbindelse med dette ble det også avholdt et grunneiermøte 17.11.2007 mellom selskapet og grunneierne av gårdsnummer 12, Tuvnes. I avtalen mellom disse og selskapet er også nødtapping av Valavatnet inkludert. Det er kommet til en ny grunneier rundt Valavatnet, og selskapet er i forhandlinger også med denne. 2.7 Forholdet til offentlige planer og nasjonale føringer Kommuneplan Arealet for dagens anlegg er avsatt til «industri/lager» i egen regulerings- /bebyggelsesplan, og arealene langs vannvei oppover til innsjøen er avsatt til «annet kombinert formål» i kommuneplanens arealdel(figur 2). Figur 2. Utsnitt av gjeldende kommuneplan for Frøya, med henvisning til aktuell regulerings-/bebyggelsesplan. Samlet plan for vassdrag (SP) Tuvnesvassdraget er ikke omfattet av samlet plan for vassdrag Verneplan for vassdrag Tuvnesvassdraget er ikke omfattet av Verneplan for vassdrag Nasjonale laksevassdrag Tuvnesvassdraget er ikke et Nasjonalt laksevassdrag Ev. andre planer eller beskyttede områder Utløpselven fra Tuvnevatnet er ikke omfattet av andre restriksjoner eller vern. Inngrepsfrie naturområder (INON) Området ligger i inngrepsnære områder, men inntil en INON-sone 2 (se figur 4). Regulering inntil 1 meter omfattes ikke av begrepet «tyngre tekniske inngrep», og tiltaket får dermed ingen virkning for inngrepsfrie naturområder. 2.8 Alternative utbyggingsløsninger Ikke aktuelt, tiltaket er etablert og det blir ingen forandring av vassdragsanleggene. 10

3 VIRKNING FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN 3.1 Områdebeskrivelse Anlegget har inntak i Tuvnesvatnet (innsjønummer 35 986, vassdragsnr. 118.220), som har et overflateareal på 0,3617 km² nederst i det 8.1 km² store vassdraget. Det er etablert et nødmagasin i det ovenforliggende Valavatnet (innsjønummer 35 990), som gir et tillegg på 0,17 mill. m³. Siden dette vannet uansett ville rent til Tuvnesvatnet, er dette ikke videre omtalt i de hydrologiske betraktningene. Dessuten viser det seg at verken NVE sine kart- eller nedbørfelt-databaser har fanget opp at Tuvnesvatnet har to utløp når det er fullt, ved at det også kan renne østover mot Kjerkdalsvatnet og vassdragsfelt 118. 2Z (figur 3-5). Figur 3. Nedbørfelt til utløpet av Tuvnesvatnet, NVE nr. 118.220, hentet fra NVEs databaser i NEVINA og NVE-Atlas. Det viser seg imidlertid at Tuvnesvatnet har to utløp når det er fullt, ett «nytt» som går østover til Kjerkdalsvatnet og NVE vassdragsnummer 118.2Z se tosidig blå pil. Oppmåling januar 2017, med absolutt breddfullt Tuvnesvatn, viser at innsjøen da «renner over» også østover mot Kjerkdalsvatnet, med omtrent 20 cm vannhøyde i et bredt utløp på omtrent 8 meters bredde (figur 5). En gjennomgang av ulike flyfoto fra området for perioden 1954 til 2015, viser at dette utløpet svært sjelden synes å være passerbart for fisk på vei opp til Tuvnesvatnet. Det foreligger uskarpe foto fra 6.september 2012 med tørr elv og lav vannstand særlig i Tuvnesvatnet, ett foto med skygger fra 29. september 2010 samt ett uskarpt foto fra 29. mai 2008 med lav vannstand i begge innsjøer og tørr elv. På ingen av de syv flyfotoene synes det å være mulighet for oppvandring av fisk, og ved fotografering både i 1968, 2008, 2010 og i 2006 var vannstanden i begge innsjøene lav, sannsynligvis etter tørke. Da var det i hvert fall ingen vannføring i denne «utløpselven». Det er dessuten to påfølgende og gamle steingarder i utløpet av Tuvnesvatnet som effektivt sperrer for oppvandring (figur 5). 11

Figur 4. Fem ulike flyfoto over utløpet mellom Tuvnesvatnet til venstre og Kjerkdalsvatnet til høyre: 20.08.1954 øverst til venstre, ser stengt ut 22.05.1968 øverst til høyre, begge innsjøene nede 21.07.2006 over til venstre, begge innsjøene nede 11.05.2011 midten til høyre, stengt med steingard 28.06.2015 nede til høyre, stengt med steingard Fra www.norgeibilder.no Figur 5. Utløpet fra Tuvnesvatnet til Kjerkdalsvatnet torsdag 5. januar 2017 klokken 11 på formiddagen. Da var Tuvnesvatnet absolutt breddfullt, og det «rant over» med 20 cm vannhøyde i en bredde på omtrent 8 meter. Foto:. 12

3.2 Hydrologi Vassdraget har en spesifikk avrenning i nedbørfeltet på 24,1 l/km²/s, og gjennomsnittlig tilrenning blir da på 0,2 m³/s, tilsvarende 6,16 millioner m 3 /år. Magasinkapasitet Med et innsjøareal på 0,3617 km², og en eksisterende reguleringshøyde på 1,0 m, er den ordinære magasinkapasiteten på 0,35 millioner m³ i Tuvnesvatnet og samlet med nødmagasin er det 0,52 mill. m³. Dette er tilstrekkelig i forhold til beregningene av forbruk i forhold til tilrenning også i særlig tørre år (figur 6). Alminnelig lavvannføring Alminnelig lavvannføring er en teoretisk fremkommet verdi som skal forsøke å angi den laveste vannføringen som organismer i et vassdrag eller elv, kan overleve med over en lengere tidsperiode (wikipedia). Den er definert som den vannføring som kan påregnes i 350 dager av året beregnet ved at hvert år skytes ut de 15 laveste daglige observasjoner og dernest den laveste tredjedel av de gjenværende årlige minstevannføringer. Det laveste tall i den gjenstående rekken kalles den alminnelige lavvannføringen. Alminnelig lavvannføring er beregnet fra NVE-lavvann til 56 l/s, med 5-persentil for året på 56 l/s, for sommer med 31 l/s og vinter med 86 l/s. Konsekvenser for hydrologi Varighetskurver for utløpselven for opprinnelig vannføring og vannføring etter omsøkt uttak, er vist i hydrologi-vedlegg, der det framgår at det i gjennomsnitt vil være tapping av magasin i 30 % av tiden gjennom året, med 15 % av tiden vinterstid (1. okt. 30. april) og 50 % av tiden på sommeren (1. mai 30. sept.) (se hydrologi-notatet). Magasinet er tilstrekkelig til å sikre dette selv i tørre år (figur 6). Figur 6. Beregnet samlet magasinkurve for Tuvnesvatnet og Valavatnet samlet, med angitt uttak på 50 l/s og tilrenning for et gjennomsnitts år (hele perioden 1934-2015), tørt år (1960) og vått år (1955) (fra vedlagt hydrologi-notat). Bruk av sjøvann kan avhjelpe tapping i særlig tørre perioder. 13

Antall dager med flomoverløp og antall dager med tilrenning mindre enn planlagt forbruk, og således tapping av magasin er vist i tabellen under for utvalgte «tørre» og «våte» år. Figur 7 viser vannføring i utløpselven fra Tuvsnesvatnet over året i et særlig tørt år (1937), uten slipp av minstevannføring. Hydrologivedlegg tabell 1.3.2 Tørt år 1960 Middels 1982 Vått år 1955 1934-2015 Dager med flomoverløp 224 døgn 327 døgn 274 døgn 280 døgn Antall dager med tapping av magasin 141 døgn 38 døgn 91 døgn 85 døgn Figur 7. Plott som viser vannføringsvariasjoner i et tørt år (1960) før (blå) og etter omsøkt uttak (rød) uten slipp av minstevannføring hele året. Det er hensyntatt oppfylling av nedtappet magasin. Simuleringene er basert på måleserie 117.4 Valen (Laksvatnet) Hitra. Overføring av vann fra Valvatnet til Tuvsnesvatnet skjer via naturlig overløp, men har i særlig tørre perioder tidligere vært tappet ned en meter. De her foretatte hydrologiske beregningene viser at dette svært sjelden vil være aktuelt. 3.3 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima Eksisterende vannuttak vil kunne ha påvirket vanntemperaturen i utløpselven. Ved nedtappet magasin uten overløp til utløpselven, vil det kunne bli noe mer nedkjølingen i elven vinterstid, og tilsvarende noe høyere oppvarmingen sommerstid. Uttaket er imidlertid etablert for mere enn 20 år siden, så det vil ikke skje noen endring i forhold til i dag. Elven er dessuten kort med en lengde på kun 360 m. Lite løsmasser og mye bart fjell i området tilsier at det ikke er mye grunnvannspåvirkning i elven, noe som ville kunne gitt motsatt virkning på vanntemperaturen når vannføringen er lav. Det ventes ikke at endringer i vanntemperatur vil medføre større problem med islegging eller isgang og kjøving. Det ventes heller ikke eller økt risiko for frostrøyk på strekningen fra inntaket og ned til fjorden. Tiltaket vurderes å ha hatt en liten negativ virkning for vanntemperatur I forhold til nåværende situasjoner det ingen endring 14

3.4 Grunnvann, flom og erosjon Det omsøkte tiltaket medfører ventelig ikke noen endring i grunnvannssituasjonen, flomforholdene eller erosjonen i vassdraget, siden uttaket allerede er etablert. Regulering av vannstanden på inntil 1 m har vært gjeldende praksis over en rekke år, slik at eventuell erosjon i strandsonen ventes å være overstått. Tiltaket vurderes å ikke ha virkning for grunnvann, flomforhold eller erosjon. Konsekvensen blir dermed ubetydelig (0). 3.5 Verneinteresser Naturvernområder Det er ingen områder eller objekter i nærheten av anlegget som er vernet i medhold av naturvernloven (nasjonalparker, naturreservat og landskapsvernområder). Tiltaket vil ikke få virkning eller konsekvens for dette temaet. Marin verneplan Direktorat for naturforvaltning (DN) startet i 2009 opp planarbeidet med utredning av 17 foreslåtte marine verneområder. Tverrvågen er ikke på denne listen. Tiltaket vil ikke få virkning eller konsekvens for dette temaet. Vernede vassdrag Tuvnesvatnet er ikke med i verneplan for vassdrag. I alt 387 vassdrag eller vassdragsområder er vernet mot kraftutbygging. Vernet kan også omfatte andre tiltak enn kraftutbygging dersom det medfører konflikt med verneverdiene. Tiltaket vil ikke få virkning eller konsekvens for dette temaet. Nasjonale laksefjorder og laksevassdrag Verken vassdraget eller fjorden utenfor er på listen over nasjonale laksefjorder eller laksevassdrag, som er opprettet for å sikre de viktigste laksebestandene særskilt beskyttelse i vassdrag og fjordområder. Stortinget opprettet i februar 2003 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale laksefjorder. I tillegg ble det i desember 2006 opprettet 15 nye nasjonale laksevassdrag og 8 nye nasjonale laksefjorder. I de nasjonale laksefjordene tillates ikke nye matfiskanlegg for laksefisk. 3.6 Inngrepsfrie naturområder (INON) Tiltaket ligger i et område med allerede foretatte inngrep, og er således i sin helhet i inngrepsnære områder. Nedbørfeltet til Tuvnesvatnet inneholder inngrepsfrie områder sone 2, mellom 1 og 3 km fra tyngre tekniske inngrep, her Fylkesvei 716 nord for innsjøen. En regulering av vannstanden i Tuvnesvatnet på en meter eller mer medfører endring i dette feltet, siden hele reguleringssonen av innsjøen da vil omfattes av begrepet «tyngre teknisk inngrep». Det er derfor søkt om en regulering på 0,9 m i denne sammenheng. INON-området har liten verdi, og selv om den eksisterende reguleringen av innsjøen ville ha medført en liten prosentvis endring i denne INON-sonen, medfører den omsøkte reguleringen ingen inngrep. Figur 8. INON sone 2 sør for Tuvnesvatnet, som ikke blir påvirket dersom Tuvnesvatnet blir regulert 0,9 meter. Tiltaket vurderes å ikke ha virkning for inngrepsfrie naturområder. Konsekvensen blir dermed ubetydelig (0). 15

3.7 Konsekvenser for biologisk mangfold Områdebeskrivelse med virkning for rødlistede arter Tuvnesvatnet er i Artsdatabankens «Artskart» registrert med forekomst av ål (CR), gjort av NINA i 1993, og da var både fylkesveien 716 tvers over utløpselven og settefiskanlegget allerede etablert. Ålelarver har sannsynligvis ikke store problem med å vandre fra sjøen og opp i innsjøen i dag heller, selv om det periodevis kan bli veldig lav vannføring i utløpselven. Ål har hatt en dramatisk tilbakegang i hele Europa, og en reduksjon på nærmere 99 % i oppvandring av ålelarver i europeiske vassdrag de siste 30 årene gjør det vanskelig å påvise ål i vassdrag der det tidligere var gode bestander. Ål ble registrert i utløpselva fra Tuvnesvatnet i 2013 (Bergan 2014). For å sikre ålelarvenes oppvandring, kan det eventuelt være aktuelt å vurdere såkalt «ålepas» etter erfaring fra Danske vassdragstiltak (Dahl 1990). Dette må en komme nærmere tilbake til. Elvemusling (VU) er ifølge Artskart og Elvemuslingdatabasen ikke registrert i Frøya kommune. I et notat som oppsummerer elvemuslingsundersøkelser i Sør-Trøndelag i perioden 2006 til 2008, er det i tillegg vurdert å være svært få potensielle elvemuslingsvassdrag på Frøya; de fleste er for små (Dolmen 2009). Tiltaket vurderes å ha hatt liten negativ virkning for rødlistearter. Med «stor verdi» blir konsekvensen dermed liten negativ (-). Områdebeskrivelse med virkning for terrestrisk biologisk mangfold Tiltaksområdet ved anlegget og rundt Tuvnesvatnet er ikke registrert med prioriterte/utvalgte naturtyper, prioriterte arter eller andre biologiske verdier i MDs «Naturbase». Topografien langs utløpselven tilsier at det ikke finnes fuktighetskrevende naturtyper som fossesprøytsone, bekkekløft eller nordvendt bergvegg her. Verdien for det terrestrisk biologiske mangfoldet vurderes, basert på kjent informasjon, som liten. Omsøkt og eksisterende vannuttak vil ikke medføre endringer i det biologiske mangfoldet på land. Tiltaket vurderes å ikke ha virkning for terrestrisk biologisk mangfold. Konsekvensen blir dermed ubetydelig (0). Områdebeskrivelse med verdivurdering fisk og ferskvannsbiologi Tuvnesvatnet er i henhold til Vanndirektiv-databasen «Vann-nett» en liten, klar og kalkfattig vannforekomst. Miljøtilstanden er registrert som «god» uten nærmere dokumentasjon. Tilstanden er imidlertid forbundet med «risiko» for ikke å ha tilfredsstillende økologisk status, der fysisk inngrep knyttet til eksisterende vannuttak til fiskeoppdrett er anført som «liten grad» av påvirkning, mens fiskevandringshinder i «stor grad» fører til påvirkning av status. Innsjøen er i Vanndirektiv-databasen «Vann-miljø» oppført med en registrering av en vannprøve samlet inn av NIVA 28. november 1995. Innsjøen var næringsfattig med et innhold av total-fosfor på 4 µg P/l og total-nitrogen på 195 µg N/l. Ionebalanse vurdert som syrenøytraliserende kapasitet var på 97,2 µekv/l, og innholdet av labilt aluminium var tilnærmet 0 µg Al/l. Med et kalsiuminnhold på 2,95 mg Ca/l, og et innhold av organisk stoff på 5 mg TOC/l. Dette samsvarer med typifiseringen gjort i «Vannnett». Hovedutløpsbekken fra Tuvnesvatnet ble elfisket på fire stasjoner i 2013 i forbindelse med problemkartlegging av anadrome vassdrag i Søndre Fosen Vannområde (Bergan 2014). I utløpsbekken fra Tuvnesvatnet ble det fanget til sammen 23 ørret og det ble observert gode forekomster av ål nedstrøms FV 716. Det ble også fanget noen få regnbueørret. Resultatene fra disse undersøkelsene viste at utløpsbekken fra Tuvnesvatnet har en svak ørretstamme, sterkt dominert av eldre årsklasser (Bergan 16

2014). Han skriver videre i sin rapport at det er ikke vilkår for en livskraftig sjøørettbestand i vassdraget i dag som følge av liten vannføring. Oppgangsforholdene i bekken er vanskelige, men det er tilfredstillende vandringsvei fram til Fv716. I Miljødirektoratets «Lakseregister» er det anført et «vandringsstopp» nedenfor utløpet av innsjøen, og dette er antakelig et vandringshindrende parti med et fall på 2 meter. Siden det ble fanget rømt regnbueørret ovenfor dette partiet, kan det likevel ikke utelukkes at fisk vandrer forbi dette hinderet ved gunstige vannføringer (Bergan 2014). Det har framkommet opplysninger om at Tuvnesvatnet også har et utløp østover til Kjerkdalsvatnet, og dermed har mulighet for oppvandring av anadrom fisk den veien. En oppmåling av utløpet januar 2017 viser at dette bare er mulig ved svært høy vannstand i Tuvnesvatnet, og en gjennomgang av tilgjengelige flyfoto viser at det ikke er ofte at dette er tilfellet. I tillegg er det etablert to steingarder i utløpet av Tuvnesvatnet som effektivt synes å hindre oppvandring av i hvert fall større fisk utenom ved særlig høye vannstander, og i tørre perioder på sommeren synes dessuten begge innsjøene å kunne ha lave vannstander og dermed ingen vannføring i utløpet. Dette gjelder også i årene før settefiskanlegget var operativt, dokumentert ved bilder fra både 1954 og 1968, men det er også klart at økt nedtapping av Tuvnesvatnet reduserer muligheten for oppvandring ytterligere. Det ble påtalt allerede av Korsen i 2004 at nedtapping av Tuvnesvatnet til fiskeanlegget medførte at denne overløpselven ikke var passerbar for fisk. De fleste flyfotoene med nedtapping av Tuvnesvatnet, viser også tørrlagte bredder i Kjerkdalsvatnet, som ligger flere meter lavere. I vanlig tørre perioder på sommeren synes det derfor ikke sannsynlig at det ville vært vannføring og oppvandringsmulighet i denne elven uansett om fiskeanlegget hadde tappet ned eller ei. Tørre perioder antas å gi samme nedtappede tilstand i Tuvnesvatnet som er observert på flyfoto i Kjerkdalsvatnet. Overløpet er bare operativt ved svært høye vannstander i Tuvnesvatnet. Tiltaket vurderes å ha hatt liten negativ virkning for fisk og ferskvannsbiologi. Med middels verdi blir konsekvensen dermed liten negativ (-). 3.8 Landskap Områdebeskrivelse med verdivurdering for landskap Vurderingen av landskapskvaliteter vil alltid være subjektiv, og dette gjør både verdisetting og vurdering av konsekvenser vanskelig. For å gjøre det mest mulig nøytralt, beskrives landskapets egenskaper ved begrepene mangfold, inntrykksstyrke og helhet. Landskapet ved Tuvnesvatnet og Tverrvågen tilhører landskapsregion 24 «Kystbygdene på Nordmøre og i Trøndelag» Dominerende landskapsform er en skjærgårdskyst med små og store øyer, holmer og skjær, mens de ellers vanligvis harde grunnfjellsbergartene på Frøya er noe mer forvitrelige, og dette gir det småkupert landskap et noe mer frodig preg (Puschmann 2005). Det eksisterende settefiskanlegget ligger ved sjøen, innerst i Tverrvågen. Landskapet har samlet sett relativt lite kontraster og er uten den store inntrykksstyrken for forbipasserende på fylkesvei 716. Utløpselven er lite synlig i landskapsrommet og utgjør ikke noe markert landskapselement. Det passerer en kraftledning på tvers av området. Landskapsbildet klassifiseres til klasse B2" som omfatter det typiske landskapet for regionen med gode kvaliteter uten de enestående elementene, og med inngrep. Virkning og konsekvens for landskap Omsøkt vannuttak ventes ikke å ha virkning på landskapet ved Tuvnesvatnet utover det som allerede er tilfellet i dag. Utløpselven har periodevis redusert vannføring, men siden verken innsjøen eller elven er et markert landskapselement, vurderes tiltaket å ikke ha noen negativ virkning for landskap. Det ovenforliggende Valavatnet vil svært sjelden bli benyttet som reservemagasin med tilsvarende maksimal 17

nedtapping inntil en meter. Denne innsjøen ligger også inntil FV716 i vest, der det også er en del bosetting. Virkning for landskapet her vil i slike tilfeller være noe mer synlig. Landskapet har middels til liten verdi. Tiltaket vurderes å ha liten negativ virkning for landskapet. Konsekvensen er dermed ubetydelig (0). 3.9 Kulturminner Det foreligger ingen informasjon i Riksantikvarens sin database «Askeladden», verken om vernete kulturminner eller SEFRAK-bygninger. Alle anleggstekniske og vassdragstekniske inngrep er utført, og siden det ikke skal etableres noe fysiske tiltak, blir det ingen endring for eventuelle kulturminneverdier i nærområdet. Det ble sendt brev til Sør-Trøndelag fylkeskommune den 8. desember 2014, med forespørsel om ytterligere informasjon av betydning for utforming av konsesjonssøknaden. I svar pr. e- post den 7. januar 2015 opplyser fylkeskommunen at de ikke har spesielle merknader til den aktuelle søknaden, men at de minner om den generelle aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8. Sør-Trøndelag fylkeskommune oversendte i tillegg en uttalelse fra NTNU Vitenskapsmuseet datert 17. juni 2008, som viser til aktsomhets- og meldeplikten når det gjelder kulturminner under vann, en uttalelse som ble gitt i forbindelse med reguleringsplan for Tverrvågen. Tiltaket vurderes å ikke ha virkning for kulturminner. Konsekvensen blir dermed ubetydelig (0). 3.10 Risiko for ras, flom og erosjon Ikke relevant, ingen endring av anlegg. 3.11 Landbruk Ikke relevant, ingen endring av anlegg, ingen landbruksverdier i nærområdet. 3.12 Bergarter, løsmasser og malmer Ikke relevant, ingen endring av anlegg, ingen kjente løsmasse- eller mineralforekomster. 3.13 Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser Vannkvalitet er omtalt under «fisk og ferskvannsbiologi», og det er ikke noen konflikterende vannbrukerinteresser knyttet til bosetting eller landbruk rundt Tuvnesvatnet. Anlegget har privatrettslig avtale for sitt vannuttak med grunneierne rundt begge innsjøene. 3.14 Brukerinteresser Friluftsliv Aktuelle friluftslivsaktiviteter i influensområdet vil kunne være nærmiljøaktiviteter, som lek og opphold i grønne områder i nærmiljøet, samt eventuelle vannaktiviteter, som bading/soling, padleturer/ roturer/ fiske. Tuvnesvatnet ligger inntil et kartlagt friluftsområde verdisatt som «viktig». Det er for øvrig en hytte ved Tuvnesvatnet og ellers ikke noe bebyggelse langs innsjøen. I kontrakten med grunneierne om vannuttak er det omtalt mulighet for fiskekonkurranser i Tuvnesvatnet. 18

Akvakultur og fiskeriinteresser Ikke relevant, anlegget er etablert med sitt avløp. Siden det ikke blir noen endring av anlegg, får det omsøkte tiltaket ingen virkning på slike interesser i nærområdet. Det meste av oppdrettsaktivteten i dette området er knyttet til anlegg på sjø. Tiltaket vurderes å ikke ha virkning for brukerinteresser. Konsekvensen blir dermed ubetydelig (0). 3.15 Samiske interesser og reindrift Det er ingen samiske- eller reindriftsinteresser i området. 3.16 Samfunnsmessige virkninger Anlegget gir arbeidsplasser både lokalt og ved produksjon av yngel ved Vikan Fisk AS sitt anlegg på Hitra. Generelt kan en regne med en samlet årlig samfunnsmessig verdiskaping på nærmere 100 millioner kroner for hver million smolt som produseres i slike anlegg. Anlegget bidrar således med en betydelig verdiskaping for regionen. 3.17 Konsekvenser ved brudd på dammer og trykkrør Rørledningene ligger nedgravd langs veien ned til anlegget, uten hus på nedsiden. Det er kun kryssing av fylkesvei 716, som ligger høyere enn vannledningen oppe mot innsjøen. Fra inntak i innsjøen på kote 7, er det omtrent 4 meter fall ned til vannbehandlingsanlegg for settefiskanlegget. Det antas derfor ikke å være store konsekvenser ved et eventuelt rørbrudd, og klassifisering tilsier klasse 0. Det er for øvrig ikke etablert noen «dam» i utløpet av innsjøen, og tiltaket omfatter ingen heving og oppmagasinering av vann, bare nedtapping fra naturlig vannstand. 3.18 Konsekvenser av ev. alternative utbyggingsløsninger Det er ikke planlagt alternative utbyggingsløsninger siden anlegget og tiltaket er etablert. 19

4 AVBØTENDE TILTAK 4.1 Minstevannføring Minstevannføring er et tiltak som ofte kan bidra til å redusere de negative konsekvensene av en utbygging. Behovet for minstevannføring vil variere fra sted til sted, og alt etter hvilke temaer/fagområder man vurderer. Vannressurslovens 10 sier bl.a. følgende om minstevannføring: I konsesjon til uttak, bortledning eller oppdemming skal fastsetting av vilkår om minstevannføring i elver og bekker avgjøres etter en konkret vurdering. Ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på å sikre a) vannspeil, b) vassdragets betydning for plante- og dyreliv, c) vannkvalitet, d) grunnvannsforekomster. Vassdragsmyndigheten kan gi tillatelse til at vilkårene etter første og annet ledd fravikes over en kortere periode for enkelttilfelle uten miljømessige konsekvenser. Her er ikke foreslått slipp av minstevannføring, siden søknaden medfører en fortsettelse av gjeldende praksis. Nylig gjennomført fiskeundersøkelse på fire stasjoner i 2013 i denne bekken viste at nåværende praksis likevel gir grunnlag for forhold for aure og gode forekomster av ål nedstrøms FV 716. Gjennomsnittlig uttak av vann til fiskeanlegget tilsvarer bare 25 % av middelvannføring, noe som tilsier at det vil være betydelige perioder med både restvannføring og flomvannføringer i utløpselven. Hydrologivedlegget viser hvordan dette vil være i et tørt, middels og vått år. Utløpselven har kulper og vannspeil også i perioder uten vannføring fra Tuvnesvatnet. 4.2 Vannsparende tiltak I den tekniske beskrivelsen av det eksisterende anlegget er det omtalt en rekke gjennomførte tiltak for å redusere vannforbruk i perioder med redusert vanntilgang. Det gjelder allerede etablerte opplegg for å hente kaldere vann fra dypet i magasinet, samt CO 2 luftere og oksygenering direkte i karene, samt en god kapasitet for bruk av sjøvann. Fra sommeren 2075 planlegges etablert full resirkulering på den største avdelingen i anlegget, noe som betyr bruk av «best tilgjengelig teknologi» for å redusere vann-bruk og dermed minimalisere virkning på naturmangfoldet, jfr. Naturmangfoldlovens 12. 4.3 Styrke åleoppvandring Det kan vurderes om det skal etableres tiltak for å styrke særlig oppvandrings- og eventuelt også utvandringsmulighet for ål på strekningen fra veien og opp til vannspeil i innsjøen. Fra Danmark har man god erfaring med etablering av enkle ålepasserings-opplegg «ålepas», slik at oppvandring av ålelarver ikke begrenses ved bygging av terskler og dammer i vassdrag (Dahl 1995). Dette vil være naturlig å komme tilbake ved NVEs godkjenning av de tekniske beskrivelser av vassdragsanleggene dersom anlegget får konsesjon. 20

5 OM NATURMANGFOLDSLOVEN Denne enkle utredningen tar utgangspunkt i forvaltningsmålet nedfestet i naturmangfoldsloven, som er at artene skal forekomme i livskraftige bestander i sine naturlige utbredelsesområder, at mangfoldet av naturtyper skal ivaretas, og at økosystemene sine funksjoner, struktur og produktivitet blir ivaretatt så langt det er rimelig ( 4-5). Det er ikke foretatt nye undersøkelser av biologisk mangfold i forbindelse med denne utredningen, men siden en antar at situasjonen i all hovedsak blir som i dag, vil virkningene i forhold til dagens situasjon bli ubetydelige (0). Det er imidlertid foretatt en gjennomgang av hvorvidt nedtapping av magasinene vil medføre en reduksjon i mulighet for oppvandring av sjøaure til Tuvnesvatnet fra Kjerkdalsvatnet. Med dette utgangspunktet er kunnskapsgrunnlaget likevel vurdert som «tilstrekkelig» og «middels godt» for de tema som er omtalt ( 8). Dette fordi naturmangfoldloven åpner for at kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risikoen for skade på naturmangfoldet. Denne utredningen kan ikke se at tiltaket medfører noe bidrag til en eventuell økt samlet belastning på økosystemene eller naturmiljøet i tiltaks- og influensområdet ( 10). Tiltaket har eksistert i sin nåværende form over en årrekke. Vi er heller ikke kjent med at det foreligger andre planlagte og allerede gjennomførte tiltak i vassdraget. Det er heller ikke foreslått konkrete avbøtende tiltak som minstevannføring, siden det her ikke finnes naturverdier som må sikres. En kan imidlertid vurdere etablering av enkle oppvandringstiltak for ålelarver, som tiltakshaver kan gjennomføre for å hindre eller avgrense eksisterende skade på naturmangfoldet ( 11). Ved bygging og drift av tiltak skal en så langt mulig unngå eller avgrense skader på naturmangfoldet, og en skal ta utgangspunkt i driftsmetoder, teknikk og lokalisering som gir de beste samfunnsmessige resultat ut fra en samlet vurdering av både naturmiljø og økonomiske forhold ( 12). Det ansees her tilfredsstilt ved de etablerte opplegg for alternativ vannforsyning til anlegget, samt foreliggende planer om full resirkulering i en avdeling ved anlegget sommeren 2015. 6 BEHOV FOR OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER Behov for og eventuelt innhold i videre undersøkelser skal skisseres på tre ulike nivå for ethvert tiltak: 1) Behov for ytterligere informasjon i forbindelse med selve søknadsprosessen. 2) Behov for overvåking i forbindelse med anleggsarbeidet og bygging av anlegget. 3) Behov for videre overvåking av mulige virkninger etter igangsetting av anlegget. Det ansees ikke nødvendig med ytterligere informasjon som grunnlag for å avgjøre denne søknad om vannuttak. Siden anlegget er etablert, blir det heller ingen anleggsfase med tilhørende overvåking av virkning på ytre miljø. Fiskestatus i vassdragene er vurdert enkelt av Bergen (2014), og dersom anlegget får konsesjon, kan nytten av å kartlegge fiskestatus i innsjøene ved prøvefiske vurderes. Dette vil supplere og styrke kunnskapsgrunnlaget i forhold til de foreliggende el-fiske undersøkelsene. 21

7 REFERANSER BERGAN, M.A. 2014. Problemkartlegging anadrome vassdrag i Søndre Fosen Vannområde. Fiskeregistreringer, historiske opplysninger og hydromorfologiske inngrep etter vannforskriften på Frøya og Sunde i Sør-Trøndelag. NINA-rapport 1077. 96 s. DAHL, J. 1995. Ålepas. Hvorfor og hvordan. Ferskvandsfiskeriforeningen for Danmark, 16 sider, ISBN 87-88016-013. DOLMEN, D. 2009. Notat til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Elvemuslingsundersøkelser i Sør-Trøndelag 2006-2008. NTNU Vitenskapsmuseet. KORSEN, I. 2004. Kultiveringsplan for vassdrag i Sør Trøndelag. Del 2 Anadrome vassdrag. Fylkesmannen i Sør-Trønedlag, Miljøvernavdelingen rapport nr. 1. 343 s. PUSCHMANN, O. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS rapport 10/2005, 196 sider, ISBN 82-7645-355-0 8 VEDLEGG TIL SØKNADEN 1. Nytt skjema for hydrologiske forhold 2. Kart over nedbørfeltet 1:50 000 3. Kart over tiltaket i målestokk 1:5 000 22

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for fiskeanlegg med konsesjonsplikt Reg. nr. St/F 0045 Januar 2017

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for fiskeanlegg med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til en utvidelse av fiskeanlegg og økt bruk av vann. Skjema skal sikre at konsesjonssøknaden inneholde alle relevante opplysninger innen hydrologi slik at utbygger, høringsinstanser og myndigheter gjør sine vurderinger og uttalelser på et best mulig grunnlag. Korrekt informasjon er vesentlig i forhold til å vurdere tiltakets miljøeffekter slik at berørte brukergrupper kan imøtekommes på best mulig måte. Dokumentet er utarbeidet av dr. philos. Geir Helge Johnsen, Rådgivende Biologer AS, januar 2017. 1.1 Beskrivelse av fiskeanleggets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon 1.1.1 Informasjon om fiskeanleggets nedbørfelt (sett kryss). Ja Nei Er det usikkerhet knyttet til feltgrensene? Er det i dag vannforsyningsanlegg eller andre reguleringer inklusive overføringer inn/ut av fiskeanleggets naturlige nedbørfelt? x x 1.1.2 Informasjon om et eventuelt reguleringsmagasin Tuvnesvatnet (nr. 35 986) Valavatnet (nr. 35 990) Magasinvolum (mill m 3 ) 0,35 (0,9m x 0,3617 km²) 0,17 (0,9m x 0,2008 km²) Normalvannstand (moh) 7,0 moh. 10 moh. Laveste og høyeste vannstand LRV / HRV 6,1 / 7,0 moh. 9,1 / 10,0 Planlegges effektkjøring av magasinet? Nei Nei Reguleringsmagasinene eksisterer allerede med gjeldende tapperegime, der hovedmagasin er Tuvnesvatnet og Valavatnet bare utnyttes som «krise/nød»-magasin. 1.1.3 Informasjon om sammenligningsstasjonen som skal benyttes som grunnlag for hydrologiske- og produksjonsmessige beregninger i konsesjonssøknaden. Stasjonsnummer og stasjonsnavn Skaleringsfaktor 117.4 Valen (Laksvatnet) Hitra K=0,1690 Periode med data som er benyttet 01.01.1934 31.15.2015 (mangler 1941-1952) Totalt antall år med data Er sammenligningsstasjonen uregulert? 70 benyttet Nei Frøya Settefisk AS 2 Nytt vedlegg NVE-søknad

1.1.4 Feltparametre for fiskeanleggets og sammenligningsstasjonens nedbørfelt. Aktuelt nedbørfelt Sammenligningsstasjonens nedbørfelt Areal (km 2 ) 8,1 39,7 Høyeste og laveste kote (moh) 67 7 299 8 Effektiv sjøprosent Ca 5 % 10,6 Breandel (%) 0 0 Snaufjellandel (%) 0 1,5 Hydrologisk regime Middelavrenning/ midlere årstilsig Kystfelt 0,2 m³/s 1,16 m³/s 24,1 l/s/km² 29,1/s km² 6,16 mill. m³ 36,4 mill. m³ Middelavrenning (1934-2015) for sammenligningsstasjonen beregnet i observasjonsperioden Kort begrunnelse for valg av sammenligningsstasjon 0,247 m³/s 1,46 m 3 /s 36,8 l/s/km² Lang og god nokså nærliggende serie. Figur 1. Fiskeanleggets nedbørfelt på Frøya øverst og referansefeltet på Hitra nederst. Frøya Settefisk AS 3 Nytt vedlegg NVE-søknad

1.2 Vannføringsvariasjoner før og etter utbygging Figur 2. Plott som viser beregnete middel- (grønn) og laveste (rød) vannføringer for hver dag gjennom året (døgndata). Dette representerer ikke et spesielt år, men viser de laveste vannføringene pr dag basert på hele den 45 år lange observasjonsserien omregnet fra referansestasjon 117.4 Valen (Laksvatnet) Hitra. Figur 3. Plott som viser beregnete maksimumsvannføringer for hver dag gjennom året (døgndata). Dette representerer ikke et spesielt år, men viser de største vannføringene pr dag basert på hele den 45 år lange observasjonsserien omregnet fra referansestasjon 117.4 Valen (Laksvatnet) Hitra. Frøya Settefisk AS 4 Nytt vedlegg NVE-søknad

Figur 4. Plott som viser variasjoner i vannføring fra år til år, med våteste år (1955), tørreste år (1960) og et «middels» år (1982). Figur 5. Plott som viser vannføringsvariasjoner i et tørt år (1960) før (blå) og etter omsøkt uttak (rød) uten slipp av minstevannføring hele året. Det er hensyntatt oppfylling av nedtappet magasin. Simuleringene er basert på måleserie 117.4 Valen (Laksvatnet) Hitra. Frøya Settefisk AS 5 Nytt vedlegg NVE-søknad

Figur 6. Plott som viser vannføringsvariasjoner i et middels år (1982) før (blå) og etter omsøkt uttak (rød) uten slipp av minstevannføring. Det er hensyntatt oppfylling av nedtappet magasin. Simuleringene er basert på måleserie 117.4 Valen (Laksvatnet) Hitra. Figur 7. Plott som viser vannføringsvariasjoner i et vått år (1955) før (blå) og etter omsøkt uttak (rød) uten slipp av minstevannføring. Det er hensyntatt oppfylling av nedtappet magasin. Simuleringene er basert på måleserie 117.4 Valen (Laksvatnet) Hitra. Frøya Settefisk AS 6 Nytt vedlegg NVE-søknad

1.3 Varighetskurve og beregning av nyttbar vannmengde Figur 8. Varighetskurve for vannføring i sommersesongen (1/5 30/9); uten omsøkt uttak (blå) og etter omsøkt uttak (rød) uten slipp av minstevannføring hele året. Det er også hensyntatt oppfylling av eventuelt nedtappet magasin. (n=10.718 døgn med målinger). Vannføringssimuleringene er basert på måleserie 117.4 Valen (Laksvatnet) Hitra.. Figur 9. Varighetskurve for vannføring i vintersesongen (1/10 30/4); uten omsøkt uttak (blå) og etter omsøkt uttak (rød) uten slipp av minstevannføring. Det er også hensyntatt oppfylling av eventuelt nedtappet magasin (n=15.033 døgn med målinger). Vannføringssimuleringene er basert på måleserie 117.4 Valen (Laksvatnet) Hitra. Frøya Settefisk AS 7 Nytt vedlegg NVE-søknad

Figur 10. Varighetskurve for vannføring hele året, uten omsøkt uttak (blå) og etter omsøkt uttak (rød) uten slipp av minstevannføring. Det er også hensyntatt oppfylling av eventuelt nedtappet magasin. (n=25.751 døgn med målinger). Vannføringssimuleringene er basert på måleserie 117.4 Valen (Laksvatnet) Hitra. 1.3.1 Fiskeanleggets største og minste slukeevne Maks Min Fiskeanleggets maks slukeevne (m 3 /s) 0,05 Ikke relevant Fiskeanleggets omsøkte gjennomsnittlige månedlige vannuttak (m 3 /s). Vannforbruk i anlegget dekkes av i tillegg av tilsvarende resirkuleringskapasitet samt tilsetting av UV-behandlet sjøvann Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 0,05 0,05 0,05 0,05 0,05 0,05 0,05 0,05 0,05 0,05 0,05 0,05 1.3.2 Antall dager med flomoverløp og antall dager med vannføring mindre enn planlagt forbruk (nedsenket magasin) (se pkt. 1.5.1) i utvalgte år. Tørt år 1960 Middels 1982 Vått år 1955 1934-2015 Dager med flomoverløp 224 døgn 327 døgn 274 døgn 280 døgn Antall dager med tapping av magasin 141 døgn 38 døgn 91 døgn 85 døgn Frøya Settefisk AS 8 Nytt vedlegg NVE-søknad

1.3.3 Beregning av nyttbar vannmengde til produksjon ved hjelp av hydrologiske data. Tilgjengelig vannmengde Søkt vannmengde til produksjon: 3 m³/min = 0,05 m³/s, 6,16 mill m³/år Maks årlig uttak 1,57 mill m³/år Kommentarer ved behov. Søkt uttak vannmengde tilsvarer 25,6 % av middel årlig tilsig. 1.4 Restfeltet 1.4.1 Informasjon om restfelt. Inntaket og fiskeanleggets høyde (moh.) 7 3 Lengde på elva mellom inntak og utløp til sjø (m) 360 Restfeltets areal Tilsig fra restfeltet nedenfor dam (m 3 /s) 0,068 km² 2 l/s Frøya Settefisk AS 9 Nytt vedlegg NVE-søknad