Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Kulturhuset Molde, Konsertsal Molde kommune i Møre og Romsdal Møre og Romsdal, rapport dato: 20.08.2013 Kulturhuset er Moldes storstue og ligger sentralt til i sentrum. Huset rommer mange type aktiviteter og er stort sett i bruk hver dag. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
BRUKSOMRÅDE FOR ROMMET Målingen er bestilt for å få en vurdering av rommets egnethet for musikkbruk og med vekt på allsidig bruk som lydsvak, lydsterk og forsterket musikk. I tillegg er det ønske om å bruke parameter som sier noe om taletydeligheten i rommet. LITT OM NORSK MUSIKKRÅDS NORMER 2.1 Lydsvake grupper Med lydsvake grupper menes musikkgrupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister, kammergrupper/orkestre og mindre blåsegrupper (opp til ca. 10 utøvere). 2.2 Lydsterke grupper Med lydsterke grupper menes akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er større skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikere og symfoniorkestre. Storband regnes også med i denne gruppen siden lydproduksjonen hovedsakelig er akustisk selv om det også benyttes forsterkere på enkelte instrumenter. 2.3 Forsterket musikk Under denne betegnelsen samles alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, musikaler og andre musikkuttrykk der lyden hovedsakelig spres gjennom forsterkeranlegg (PA-anlegg). SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Det ble målt etterklangstider (gjennomsnitt) som stiger fra 0,9 sek ved 63 Hz til 1,14 sek ved 125 Hz, for så å synke til 0,8 sek ved 250 Hz. Videre er kurven med små variasjoner jevn frem til 1,8 khz hvor den er 0,8 sekund. Videre synker kurven gradvis ned til 0,54 ved 8 khz. Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Side 2 av 16 Akustikkrapport NMR
KONKLUSJON Salen har et volum og en form som gjør den til et godt utgangspunkt for musikkformidling. Det ble målt gjennomsnittlig etterklangstid på 0,88 sekunder, og ut i fra NMRs normer og anbefalinger betyr det at salen egner seg best til forsterket musikk. Bassfaktor 1 og 2 er veldig nærme anbefalt verdi for lydsterke grupper, og betyr i praksis at salen også vil være godt egnet for lydsterke grupper, som korps og storband etc, men for lydsterke grupper så bør etterklangstiden i en sal på denne størrelsen ligge mellom 1,2-1,6 sekunder. Hos forsterket musikk så er det gunstig at bassfaktoren er lavere enn 1,3 og hos lydsterk musikk bør den være 1,3 eller høyere. Man kan da oppsummere med å si at rommet vil fungere relativt bra mellom to bruksområder. Bakgrunnsstøyen i rommet er et problem om man må kjøre ventilasjon på full effekt. Skrur man derimot av ventilasjonen under arrangementer, så viser målinger at salen har minimal bakgrunnsstøy. Salen har også god taletydelighet, da forutsett at ventilasjon er skrudd helt av. Vedlegg: Normer og Anbefalinger, som forteller mer om hva som ligger til grunn i de forskjellige bruksområdene. Slik plasseres denne salen i forhold til Norsk musikkråds normer og anbefalinger for musikklokaler (NB Normene er for konsertlokaler, for øvingsformål reduseres anbefalt etterklangstid med 0,2-0,4 sek): Akustikkrapport NMR Side 3 av 16
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 1502_07 Dato for målingen 13.08.2013 Oppdragsgiver Molde kommune v/ Randi Vikhagen Utarbeidet av Jonas Høgseth og Joachim Orvik Sign Kontrollert av Else Marie Outzen Sign Godkjent av Arne- Dag Gjerde Sign Kommune, fylke Molde, Møre og Romsdal Hus, rom Kulturhuset Molde, Konsertsal Type Konsert, øving Publikumskapasitet 450 ståplasser/ 150 i amfi Antall konserter sist år Sjanger Hovedbruksformål Rommet benyttes til øving, dans og konserter Volum 1848 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 20,8 x 14,6 x 6,0 m Scene x x m Beskrivelse av lokalet Lokalet er skoeskeformet, med bærebjelker for tak i stål på tvers over rommet. En gangbru langs ene langvegg (ca 2,5 m fra gulv) Mobil scene Overflate Vegger er av teglstein og perforert teglstein etter ca 2 meters høyde. Laminatgulv i hele salen, med noe svikt i gulvet hvor den gamle scenen stod før. Ståltak der hvor ca 35 % er dekt med rammer med 5 cm tykk Glava glassull. Etterklangstid, tom sal 0,88 sek Bassfaktor 1: 01,13 Bassfaktor 2: 01,22 Kommentar til etterklangtid Bakgrunnstøy 23 dba/ 36 dba / 43,7 dba = Se støymålinger Kommentar til bakgrunnstøy Flere målinger ble gjort med ventilasjon avskrudd og på halv og full effekt, og utgjorde en markant forskjell. Kommentarer vedr Måling ble gjort med amfi ute. målingen Øvrige kommentarer Side 4 av 16 Akustikkrapport NMR
TEGNINGER AV ROMMET Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy, HT= Høyttalerplassering Akustikkrapport NMR Side 5 av 16
TEGNINGER AV ROMMET Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy Side 6 av 16 Akustikkrapport NMR
FIGURER / DIAGRAMMER 1. Gjennomsnittlig etterklang ved høyttalerplassering 1 Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 0,92 0,88 1,04 1,14 0,96 0,86 0,84 0,86 0,88 0,81 0,88 0,86 0,93 0,91 0,87 0,78 0,82 0,83 0,77 2. Gjennomsnittlig etterklang ved høyttalerplassering 2 Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 0,88 0,81 0,85 1,14 0,90 0,96 0,83 0,83 0,84 0,83 0,85 0,88 0,93 0,94 0,88 0,76 0,81 0,85 0,78 Akustikkrapport NMR Side 7 av 16
3. Spredning i frekvens ved høyttalerplassering 1 Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens 4. Spredning i frekvens ved høyttalerplassering 2 Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 8 av 16 Akustikkrapport NMR
Målekurvene nedenfor viser absorbsjonseffekten ved bruk av Moltonteppe ved 2 måleplasseringer, hvor Grønn og Svart kurve er uten Moltonteppe trukket for, og Rød og Blå kurve er med Molton trukket for. Effekten varierer i ulike frekvenser, men man ser helt klart at man får lavere etterklangstid ved å trekke for tepper. Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens TALETYDELIGHET: Taletydelighet er basert på hvor godt stemmen bærer i rommet, uten forsterkning. 1502_07_TR 1-5 F[Hz] 16 32 63 125 250 500 1000 2000 4000 8000 16000 snr[db] 10.1 38.0 47.5 50.6 49.7 58.3 61.2 59.5 55.8 45.4 26.9 edr[db] 26.3 45.2 55.8 58.3 55.9 66.2 70.0 68.0 65.1 55.7 37.5 EDT[s] 0.74 0.80 0.74 0.76 0.87 0.65 0.94 0.83 0.70 0.59 0.54 D50[%] 55 56 51 35 54 62 52 55 59 63 65 STI 0.63 Rating: Good STIrMal 0.63 Rating: Good STIrFem 0.63 Rating: Good RASTI 0.62 Rating: Good r[m] 37.5 Akustikkrapport NMR Side 9 av 16
FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy. Fig 1: Med ventilasjon slått av. Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens Fig 2: Med ventilasjon på halv effekt Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens Side 10 av 16 Akustikkrapport NMR
Fig 3: Med ventilasjon på full effekt 3a. Bakgrunnsstøy tabell Fig 1: Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 28 23 21 18 17 17 16 18 15 13 11 11 9 8 8 8 9 8 9 Fig 2: Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 41 36 34 33 26 21 21 20 16 21 20 19 18 17 17 15 14 14 14 Fig 3: Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 54 47 47 48 47 40 39 34 30 35 34 33 32 31 30 29 28 27 26 Akustikkrapport NMR Side 11 av 16
BILDER Side 12 av 16 Akustikkrapport NMR
Akustikkrapport NMR Side 13 av 16
Side 14 av 16 Akustikkrapport NMR
Akustikkrapport NMR Side 15 av 16
Utvalg for musikklokaler Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom regnes normalt mellom 400 og 1250 hz. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. dba/ dbc Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene A-veid (dba) gjenspeiler ørets følsomhet, og legger ganske mye mindre vekt på bassfrekvensene. Det er A-veid nivå som er vanligst å oppgi når en måler gjennomsnittlig lydnivå over en periode. C-veid (dbc) gir litt mindre vekt til de laveste bassfrekvensene og høyeste diskantfrekvensene. Brukes først og fremst ved måling av peak-nivå (det absolutt høyeste lydnivå innenfor en periode). Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. For pengestøtte til måling og akustiske tiltak, se: www.musikkutstyrsordningen.no NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no