Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 05.06.2015 2014/6073/ASBU/433.52 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. seniorrådgivar Astrid Buset, 71 25 85 41 04.06.2015 Vår ref. Rauma kommune Vollan 8 A 6300 ÅNDALSNES Iverksetjing av løyve til skadefelling på 1 jerv i Rauma kommune Med heimel i Naturmangfaldloven 18 første ledd b) og 77; jf. 1, 4, 9 og 13 i rovviltforskrifta av 18.03.2005 og vedtak fatta av Rovviltnemnda for region 6 den 20. mai 2015, gir Fylkesmannen Rauma kommune løyve til felling av ein (1) jerv innafor beiteområdet til Vestre Rauma beitelag i Rauma kommune. Fellingsløyvet gjeld frå 4. juni til og med 11. juni 2015. Løyvet vart formidla munnleg til Rauma kommune kl 13.10 den 4. juni 2015. Søknad Rauma kommune har 4. juni 2015 søkt om løyve til å felle jerv i beiteområdet til Vestre Rauma beitelag. Beiteområdet til Vestre Rauma beitelag er prioritert beiteområde. Det blir vist til at Rauma kommune er den største sauekommunen i Møre og Romsdal, og at det i 2014 var unormalt store tap til jerv i Vermedalen og i beiteområda vest i kommunen. I dei siste åra er området i stadig større grad tatt i bruk som tilhaldsstad for jerv. Kommunen viser til husdyrtapa i 2014, samt dokumenterte jerveobservasjonar i beiteområdet, både av spor i vinter og viltkamerabilete, seinast 17. mai, 3. juni og 4. juni. Det kommunale rovviltutvalget i Rauma er uroa over situasjonen, og fryktar store tap i komande beitesesong med dagens situasjon. Det vert difor søkt om skadefellingsløyve innanfor beitelaget sitt område for å forebygge tap. Det vert søkt om løyve over ein lengre periode, helst ut august. Juridisk grunnlag for avgjerda Fellingsløyve kan gjevast for å hindre at rovvilt gjer skade på bufe og tamrein. Ved vurdering av om det skal gjevast løyve til skadefelling av jerv, skal det leggjast vekt på føringane i den regionale forvaltningsplanen. I Forskrift om forvaltning av rovvilt (rovviltforskrifta) 1 (formål) står det: Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensyn til næringsutnyttelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Forskriften skal sikre forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning. Postadresse: Postboks 2520 6404 Molde Telefon: 71 25 84 00 E-post: fmmrpostmottak@fylkesmannen.no Web: www.fylkesmannen.no/mr Org.nr: 974 764 067

side 2 av 5 I 18 i naturmangfaldlova står det mellom anna følgjande om anna uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndigheitene: Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, ( ). Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. I 9 i rovviltforskrifta står det følgjande om kvote for, og iverksetting av, betinga skadefelling: «Fylkesmannen kan av eget tiltak eller etter søknad fatte vedtak om iverksetting av felling for å forhindre fremtidig skade innenfor rammen av kvote for betinget skadefelling gitt av rovviltnemnden, jf. forskriften 8, eller Direktoratet for naturforvaltning, jf. 13. ( ). Ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til skadefelling skal det legges vekt på føringene i regional forvaltningsplan, jf. forskriften 6. Felling kan bare gjennomføres dersom det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning. Det skal særlig tas hensyn til: a) områdets betydning som beitemark b) skadenes omfang og utvikling c) potensialet for fremtidige skader d) muligheten for å gjennomføre forebyggende tiltak. ( ) Etter naturmangfaldlova 5 er det eit mål at artane og deira genetiske mangfald skal bli ivaretatt på lang sikt og at artane skal kunne forekome i levedyktige bestandar i sine naturlege utbreiingsområde. Tiltak etter naturmangfaldlova skal likevel vegast opp mot andre viktige samfunnsinteresser, jf. 14. Naturmangfaldlova 5 og prinsippet om geografisk differensiert forvaltning er konkretisert gjennom 3 og 4 i rovviltforskrifta og gjennom den regionale forvaltningsplanen for rovvilt i region 6. Rovviltnemnda i region 6 har i vedtak av 19. mai d.å. fastsatt en kvote på 5 betinga skadefellingsløyver på jerv i region 6 (Sør- og Nord-Trøndelag, samt Møre og Romsdal) frå 1. juni 2015 15. februar 2016. Det er så langt ikkje felt jerv av denne kvoten. I vedtaket står det mellom anna følgjande om skadefelling av jerv: «Bestanden ligger over bestandsmålet per i dag. Terskelen for skadefelling bør være lav i områder som har oppfylt bestandsmålet i henhold til forvaltningsplanen. I områder uten mål om yngling av jerv skal terskelen for å få skadefellingstillatelse være spesielt lav». Forebyggande tiltak Beiteområdet til vestre Rauma beitelag ligg utanfor forvaltningsområdet for jerv, og er det ikkje prioritert område for bruk av forebyggande og konfliktdempande tiltaksmiddel. På grunn av den kalde forsommaren er sleppdato forseinka med eit par veker. Dette medfører at sauebesetningane må bruke av fôrressurane på heimebeite. Moglegeheitene for ytterlegare utsetjing av dato for beiteslepp er difor små. Fylkesmannen vurderer elles at dette tiltaket ikkje vil ha særleg tapsreduserande effekt, då hovudtynga av tapa til jerv erfaringsmessig oppstår frå august og september.

side 3 av 5 Fylkesmannen sine vurderingar Etter naturmangfaldlova 7 skal prinsippa i 8 til 12 leggast til grunn som retningsliner ved offentleg myndigheitsutøving. Offentlige vedtak som kan påverke naturmangfaldet skal så langt det er rimeleg vere tufta på vitskapleg kunnskap om artar sin bestandssituasjon samt effekt av påverknad, jf 8. Det nasjonale bestandsmålet på jerv er videre fordelt på fem av åtte forvaltningsregioner for rovvilt, jf. rovviltforskrifta 4. I region 6 er det mål om 10 årlege ynglingar av jerv. Førebelse tal frå Rovbase viser at det hittil er 11 dokumenterte ynglingar av jerv i region 6. Fylkesmannen viser til forvaltningsplanen for rovviltregion 6, der det ikkje er mål om å ha jerv i den delen av fylket som denne saka gjeld. Det nasjonale bestandsmålet på 10 årlege ynglingar i regionen blir oppretthalde ved å ha jerv innafor jerveområdet i Sunndalsfjella og Reinheimen samt innafor dei utpeika jerveområda i Trøndelagsfylka. Vi legg til grunn at vi ved å oppretthalde ein jervebestand i tråd med det nasjonale bestandsmålet for regionen, kan felle jerv utanfor dette området utan at det verkar inn på overlevinga for jervebestanden i Norge. Fylkesmannen vurderer ut frå dette kunnskapsgrunnlaget som godt, og føre-var-prinsippet i 9 blir difor tillagt lita vekt i saka. Etter rovviltforliket punkt 2.2.19 skal soneinndelinga forvaltast tydeleg. Dette er tydeleggjort i brev av 28. april 2014 frå klima- og miljøministeren til fylkesmennene og rovviltnemndene og i brev av 21. mai 2014 frå Klima- og miljødepartementet (KLD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD) til rovviltnemndene, med kopi til fylkesmennene. I område som i forvaltningsplanen er definert som yngleområde for rovvilt skal beitenæringa tilpasse drifta med utgangspunkt i at det vil forekome rovvilt i beiteområdet. Her skal terskelen for skadefelling vere høg. I prioriterte beiteområde veg omsynet til beitenæringa tyngst, og det skal vere lav terskel for uttak av rovdyr som har gjort eller er venta å gjere skade i desse områda. Bestandsestimatet for jerv i 2015 ligg enno ikkje føre. Førebelse tal syner at bestandsmålet for region 6 er nådd. Dette inneberer at terskelen for å innvilge søknader om løyve til skadefelling på jerv utanfor forvaltningsområdet er spesielt lav. Vestre Rauma beitelag dekkjer beiteområdet Innfjorden, Måndalen og Vågstranda. Beitelaget har 26 aktive medlemmar, og det vert årleg sleppt om lag 2000 sau og lam på utmarksbeite i dette området. Vestre Rauma beitelag sitt beiteområde ligg utanfor forvaltningsområdet for jerv i Møre og Romsdal, og beitenæringa er prioritert føre jerv i dette området. Det er ikkje årvisse tap til jerv i beiteområdet, men i beitesesongen 2014 var lammetapet til jerv i området på 14,11 %. Det er med viltkamera dokumentert fast forekomst av jerv i beiteområdet i vinter og ut over våren. Både 3. og 4. juni vart det med viltkamera dokumentert ein jerv ved ein jervebås ved Berildvatnet i Innfjorden. Det er kjent at det i vår har vore tre ulike jervar samstundes i nærområdet og vest for forvaltningsområdet for jerv. Med den hyppige jerveaktiviteten innafor vestre Rauma beitelag sitt beiteområde, vurderer Fylkesmannen at skadepotensialet er stort når sauene om kort tid vert sleppt på utmarksbeite.

side 4 av 5 Det følgjer av rovviltforskrifta 9, at det kan iverksettast skadefellingsløyve for å avverge framtidig skade utan at det er oppstått skade på søknadstidspunktet. Ut frå føreliggande kunnskap om jerveaktivitet i beiteområdet til Vestre Rauma beitelag og jerveskader i fjorårets beitesesong, vurderer Fylkesmannen at skadepotensialet er stort innanfor beitelaget sitt utmarksområde. Det er få mogelegheiter til å sette i verk skadeførebyggande tiltak, og Fylkesmannen opnar for at det kan fellast ein jerv for å hindre skade i på husdyr i komande beitesesong. Konklusjon Med bakgrunn i ei heilskapleg vurdering av situasjonen, vurderer Fylkesmannen i Møre og Romsdal at det ikkje ligg føre anna tilfredsstillande løysing i det aktuelle området nå nært opp til beiteslepp enn hyppig tilsyn og felling av jerv. Eit uttak av jerv er vurdert til ikkje å vere til skade for jervebestanden si overleving, eller å kome i konflikt med det nasjonale bestandsmålet for jerv, jf. Innst. S. nr. 174 (2003-2004) og 4 i rovviltforskrifta. Ut frå vurderingane ovanfor og med heimel i Naturmangfaldloven sin 18 første ledd b) og 77; jf. 1, 3, 9 og 13 i rovviltforskrifta av 18.03. 2005 og vedtak fatta av Rovviltnemnda for region 6 den 20. mai 2015 gir fylkesmannen løyve til felling av ein (1) jerv i Rauma kommune. Følgjande vilkår er knytt til iverksetting av fellingsløyvet: 1. Dette løyvet er gyldig frå og med 04.06.2015 til og med 11.06.2015. 2. Løyve til felling gjeld innafor Beiteområdet til Vestre Rauma beitelag i Rauma kommune. 3. Fellingsløyvet vert gitt til Rauma kommune. Rauma kommune er og ansvarleg for å halde seg innafor den økonomiske ramma som er gitt. 4. Det skal berre nyttast våpen og ammunisjon som tilfredsstiller krava til jakt på jerv, jf. Forskrift av 22. mars 2002 om utøving av jakt og fangst. 5. Godkjent jervebås i Innfjorden og godkjent jervebås i Måndalen kan nyttast til fangst av jerv under fellingsforsøket. Reglane i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst 34 (tilsyn) og 35 (avliving) gjeld. 6. Fellingsleiar og deltakarane i fellingslaget skal ha avlagt skyteprøve for bruk av rifle til storviltjakt seinast i 2014. Dei skal og vere registrerte som lisensjegerar, jf. Forskrift om utøving av jakt, felling og fangst, av 22.3.2002, 13 og 14. 7. Felling eller forsøk på felling skal meldast til Fylkesmannen (tel. 482 76 798 / frå 8. juni på rovvilttelefonen 9092 6016) og Statens naturoppsyn. 8. Dersom jerv vert skadekoten pliktar dei ansvarlege å gjere det dei kan for å avlive dyret snarast mogeleg. Skyttar pliktar å forvisse seg om påskote dyr er truffe eller ikkje. Ved skadeskyting skal skyttar utan opphald underrette Fylkesmannen og næraste politimynde. Fylkesmannen avgjer vidare gjennomføring og avslutting av ettersøk. Dei som har deltatt i fellingsforsøket skal utan godtgjering bistå forvaltningsmynde eller politimynde i det vidare ettersøket.

side 5 av 5 9. Jerv felt i medhald av dette løyvet er viltfondet sin eigedom. Etter 16 i Forskrift om forvaltning av rovvilt, skal jeger vise fram felt dyr for SNO for kontroll og prøvetaking så snart som råd etter felling. Jeger skal kunne påvise fellingsstad dersom SNO, politi eller fylkesmannen ber om det. 10. Budsjettramme for fellingsforsøket er satt til kr 49000,-. Dekking av feriepengar og arbeidsgjevaransvar kjem i tillegg. 11. Fellingsleiar er ansvarlig for at det ligg føre liste over alle som tek del i fellingsforsøket. Kopi av lista skal sendast fylkesmannen. 12. Fellingsleiar utarbeider fellingslogg som skal sendast Fylkesmannen når fellingsforsøket er avslutta. 13. Felling og forsøk på felling etter dette løyvet kan gjennomførast uavhengig av grunneigar sin jaktrett, jf. viltloven 35. Klage Dette vedtaket kan påklagast innan tre -3- veker frå den dagen dette brevet kom fram; jf. forvaltningslova kap. IV, 28 og 29. Ei eventuell klage bør grunngivast og skal stilast til Miljødirektoratet, Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim, men sendast til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkeshuset, 6404 Molde. Med helsing Ulf Lucasen (e.f.) Ass. miljøverndirektør Astrid Buset Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. kopi: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 STEINKJÆR Statens naturoppsyn Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Miljødirektoratet postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM