Fangstbegrensning / fangstkontroll Dagfinn Lilleng Utviklingsseksjonen Tromsø 4.9.2015
Fiskeridirektøren Stab for personal og organisasjonsutvikling Kommunikasjonsstab IT-avdelingen -teknisk seksjon -systemseksjonen Administrasjonsavdelingen: - administrasjonsseksjonen - økonomiseksjonen - dokumentsenteret - biblioteket 2015 NOK 366 mill. 436 årsverk Ressursavdelingen: - fartøy- og deltakerseksjonen - reguleringsseksjonen - kontrollseksjonen - utviklingsseksjonen Kyst- og Havbruksavdelingen: - forvaltningsseksjonen - utredningsseksjonen - planseksjonen - tilsynsseksjonen Statistikkavdelingen: - aktivitetsdataseksjonen (FMC) - fangstdataseksjonen - nøkkeltallseksjonen Fiskeridirektoratets kontorer Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Sør Vest
Presentasjonen omhandler: Kort historikk som har resultert i dagens bestandssituasjon av torsk i Barentshavet Hva gjør fiskeriforvaltningen?
Bestandssituasjonen for torsk i Barentshavet På slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet hadde en store årsklasser av torsk i Barentshavet med god rekruttering. Hardt fiskepress utover 70-tallet gjorde at rekrutteringen gikk ned og en fikk en meget dårlig bestandssituasjon på slutten av 70-tallet. Bestandssituasjonen for torsk har gått fra et meget lavt nivå på 1980-tallet til å være på et historisk høyt nivå i dag. For eksempel var TAC 260.000 tonn i 1985, mens den i 2015 er satt til knappe 900 tusen tonn.
Gytebestand av torsk, hyse og sei for perioden 1985-2015 2 200 1000 tonn/1000 tonnes 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 Torsk/Northeast Arctic cod Hyse/Northeast Arctic haddock Sei/Northeast Arctic saithe
Norsk fangst 1945 2014 * Antall fiskere og fangst per fisker 240 3 500 000 220 200 3 000 000 Fiskere/fangst per fisker 180 160 140 120 100 80 60 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 Kvantum 40 500 000 20 0 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 0 Kvantum (tonn) Fiskere (i 1000) Fangst (tonn) per fisker * Foreløpige tall
Noen viktige og riktige reguleringstiltak. Den blandede norsk russiske fiskerikommisjonen Etablert i april 1975 Forbud mot bruk av redskap Forbud mot bruk av flytetrål i fiske etter torsk, hyse og sei (1979). Overvåkningstjenesten Etablert i 1985. Åpning og stenging av fiskefelt ved for stor innblanding av fisk under minstemål. Maskevidde 1. januar 1981. Norge og Russland enige om å øke maskevidden i trål fra gjeldende 120mm til 125mm. 1. januar 1983 økte Norge maskevidden fra 125mm til 135mm. Påbud om bruk av 125mm kvadratmasker i snurrevad. Fra 1. januar 2011 ble det igjen enighet om en felles maskevidde, da ble den satt på 130mm som for øvrig er gjeldende i dag.
.viktige og riktige reguleringstiltak. Sorteringsrist 1. januar 1993, påbud om bruk av sorteringsrist i reketrål. 1. januar 1997, påbud om bruk av sorteringsrist i torsketrål. Først i et begrenset område i Barentshavet, senere til hele norsk jurisdiksjonsområde nord for N 62. Annet Større forskningsinnsats og god hjelp av han der oppe...
For store fangster Med for store fangster menes fangster som er for store til at de kan tas om bord på en forsvarlig måte eller at fangstmengden er større enn fartøyets produksjonskapasitet. For store fangster innebærer en risiko for utkast/neddreping av fisk...\video\sekken_slites_tral.mp4..\video\dumping_snurrevad.mp4
Teknisk arbeidsgruppe om fangstregulerende tiltak i trål- og snurrevadfisket. Fiskeridirektøren fastsatte mandat for arbeidsgruppe mellom næring, forskning, forvaltning og kystvakt som skulle se på kortsiktige og langsiktige tekniske løsninger som kan være med å hindre faren for sprenging av redskaper som følge av for mye fisk.
Arbeidsgruppenes anbefalinger Trål: Fangstbegrensninger Videreutvikle seleksjonsinnretninger Aktsomhet Fritak for bruk av rist i enkelte områder Nye og bedre elektroniske innretninger for å få bedre oversikt over trålen. Snurrevad: Fangstbegrensning Aktsomhet
Mål: Å utforme et brukervennlig system som slipper ut fisk på fiskedyp umiddelbart når ønskelig fangstmengde er oppnådd.
Aktsomhet: