November 2012 MEDIA DIGITALT INNHOLD STRØMMETJENESTER OG ANNET TV-LIGNENDE INNHOLD Ny regulering gjennom kringkastingsloven Regjeringen har fremmet forslag til nye bestemmelser i kringkastingsloven som vil innebære omfattende regulatoriske krav også til selskaper som leverer TV-lignende innhold gjennom nye kanaler som nett-tv og video-on-demand. De nye regulatoriske kravene gjelder alt fra krav til innholdskontroll til reklamefinansiering, og vil kreve oppmerksomhet fra en rekke etablerte og nye aktører. Forslaget vil omfatte en rekke selskaper som ligger relativt langt fra den tradisjonelle forståelsen av kringkastere, og ethvert selskap som tilgjengeliggjør bildeprogrammer bør aktivt vurdere om de vil bli omfattet av lovens nye bestemmelser. Dette nyhetsbrevet gir derfor en nærmere beskrivelse av de nye reglenes anvendelsesområde. Det er høring om lovforslaget i Stortingets familieog kulturkomitè 22. november.
NY REGULERING KAARE M. RISUNG Partner, Oslo kmr@schjodt.no m: +47 915 45 569 t: +47 23 01 18 33 BAKGRUNN Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å gjennomføre det såkalte AMT-direktivet (direktivet om audiovisuelle medietjenester Europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/13/EU) og Kulturdepartementet fremla 19. oktober 2012 for Stortinget forslag til endringer i bl.a. kringkastingsloven (Prop. 9L 2012-2013 Proposisjonen ). AMT-direktivet er gjennomført i EU, og Norge er på overtid med å få implementert AMT-direktivet i norsk rett. Det er derfor grunn til å tro at Stortinget vil behandle Proposisjonen raskt, for om mulig å kunne gjøre lovendringene gjeldende fra 1. januar 2013. Det er høring i familie- og kulturkomiteen på Stortinget 22. november og komiteen har frist for avgivelse av innstilling 6. desember. Kringkastingsloven vil endre navn til lov om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (omtales i det følgende for enkelthets skyld som kringkastingsloven ). Som navneendringen viser, er det sentrale at det nå ikke bare er radio og fjernsyn som blir regulert i loven, men også såkalte audiovisuelle bestillingstjenester ( ABT ). Visse deler av loven vil gjelde for både kringkasting og for ABT, mens andre deler av loven vil gjelde for kun for kringkasting eller kun for ABT. av anlegg er underlagt krav til anleggskonsesjon og det kreves frekvenstillatelse etter ekomloven for kringkasting over eter. Det kreves videre innholdskonsesjon for både radio- og fjernsynskanaler som skal distribueres over bakkenettet. ABT er i dag kun regulert gjennom e-handelsloven og generelle rettsregler, som straffeloven, markedsføringsloven, alkoholloven, tobakkskadeloven og legemiddelforskriften. Nå innføres ytterligere regulering gjennom kringkastingsloven. Merk at e-handelsloven og kringkastingsloven delvis dekker samme temaer. Den nye kringkastingsloven presiserer at kringkastingslovens bestemmelser da skal gå foran e-handelsloven. 3. DEN PRAKTISKE BETYDNING AV ENDRINGENE 3.1 GENERELT Den nye loven innebærer at alle tilbydere av TV-lignende innhold som adresserer det norske markedet må vurdere om de omfattes av kringkastingsloven. Dette gjelder først og fremst aktører etablert i Norge, men også aktører etablert i andre land, men som adresserer det norske markedet fra utenlandsk etableringssted. Hovedformålet med lovendringen er å styrke fjernsynsmediets konkurranseevne i forhold til ABT. Dette gjennomføres ved å påføre tilbydere av ABT nye vilkår, spesielt praktisk er begrensninger i reklame som kan sendes i eller tilknyttet sendingene. For tradisjonelle kringkastere innebærer harmonisering en liberalisering særlig på området for sponsing og produktplassering. 2. DAGENS REGULERING I dag er kringkasting, både radio og fjernsyn, regulert gjennom kringkastingsloven. Etablering Den nye reguleringen vil være aktuell for enhver tilbyder av TV-lignende innhold, som tilbydere av Video-on-Demand, Catch Up TV, nett-tv, Over-the-Top TV (strømmetjenester), nettsteder som tilbyr videosnutter med mer. Kulturdepartementet presiserer at den nye reguleringen ut fra dagens medielandskap i første rekke vil komme til å omfatte nett-tvtilbudet til de tradisjonelle kringkasterne, som NRKs nett-tv, TV 2 Sumo, TV Norges nett-tv og liknende, samt tjenester som tilbyr elektronisk filmleie og medieforetak som i tillegg til tjenester med tekstbasert nyhetsstoff tilbyr egne og atskilte tjenester med programmer som er
sammenliknbare med fjernsynsprogrammer. Dette vil omfatte for eksempel HBO og Netflix programtilbud. I eventuelle tvilstilfeller skal det legges vekt på i hvilken grad innslaget i form og innhold fremstår som konkurrenter til fjernsynssendinger. Det kan ha store konsekvenser å legge til grunn ikke å være omfattet dersom man egentlig er omfattet av de nye reglene. Dette gjelder for eksempel forbudet mot å sende reklameinnslag i tilknytning til barneprogram eller reklame rettet mot barn. Dette forbudet er straffesanksjonert med bøter eller fengsel opp til 6 måneder. Flere av de nye bestemmelsene som retter seg mot ABT kan dessuten sanksjoneres med overtredelsesgebyr, tvangsmulkt og tidsbegrenset forbud mot å sende reklame. Kulturdepartementet legger til grunn at utvidelsen av loven og definisjonen av ABT baseres på en minimumstilnærming slik at utvidelsen ikke går lenger enn det som følger av AMT-direktivets minstekrav til regulering. 4. HVEM NYREGULERES I KRINGKASTINGSLOVEN SOM TILBYDER AV ABT Den sentrale nye bestemmelsen for å avgjøre hvem som nå omfattes av kringkastingsloven, er definisjonen av ABT, jf. kringkastingslovens 1-1 d. Definisjonen lyder slik: Audiovisuelle bestillingstjenester: tjeneste som tilbys av en tjenestetilbyder hvor hovedformålet er å tilby bildeprogrammer som kan ses på et tidspunkt seeren selv velger og på dennes bestilling fra en programkatalog og som distribueres til allmennheten via elektroniske kommunikasjonsnett. Hvert av de begrepene vi har understreket i definisjonen presenteres nærmere nedenfor. Begrepet elektronisk kommunikasjonsnett er definert i ekomloven og omfatter alle dagens måter å distribuere elektroniske innholdstjenester, som kabelnett, satellitt, fibernett, telefonkabler og kringkastingsnett. Merk at alle vilkårene må være oppfylt for at ABTaktøren skal være omfattet av kringkastingsloven. 4.1 TJENESTETILBYDER Tjenestetilbyder er i kringkastingslovens 1-1 f) definert slik: Tjenestetilbyder/kringkaster: fysisk eller juridisk person som i ervervsvirksomhet utøver effektiv redaksjonell kontroll med utvelgelsen og organiseringen av lyd- eller bildeprogrammene. Rekkevidden av definisjonen er langt i fra klar. Merk at selv om samme begrep benyttes i ekomloven, har begrepet i kringkastingsloven et annet og betydelig mer begrenset innhold. Det er kriteriet effektiv kontroll som i praksis vil by på størst tolkningstvil. Dette synes også å være erkjent av Kulturdepartementet, som i Proposisjonen skriver at (side 89 våre understrekninger): Det avgjørende for å ha redaksjonell kontroll med en tjeneste er om aktøren kan sies å ha effektiv kontroll over utvelgelsen og sammensetningen av de enkelte programmer i programoversikten
eller programkatalogen. For å avgjøre om en aktør har effektiv kontroll med utvelgelsen og organiseringen må det foretas en helhetsvurdering hvor flere momenter vil kunne få betydning. I denne vurderingen vil også eventuell felleseuropeisk praksis få betydning. Departementet anser at effektiv kontroll i første rekke relaterer seg til den enhet som faktisk foretar de daglige beslutninger med hensyn til tjenestens innhold. I vurderingen av å ha kontroll med utvelgelse av programmer, vil det avgjørende derfor være at tjenesteyteren gjør et positivt valg med hensyn til utvalg av enkeltprogrammer som tilbys og som gjør at tjenesten skiller seg fra en annen. Merk at en tjenestetilbyder som ikke driver næringsvirksomhet faller utenfor definisjonen. Blogger og andre nettsteder for brukergenerert innhold vil derfor som utgangspunkt falle utenfor. Det kan konstateres at redaksjonell aktivitet står sentralt. Distribusjonsleddet faller utenfor. Aktøren skal ikke kunne holdes ansvarlig for mer enn det vedkommende foretak selv har anledning til å påvirke. Merk videre at begrepet redaksjonell kontroll ikke er sammenfallende med redaktøransvaret i straffelovens 431 eller skadeerstatningslovens 3-6, femte ledd. For eksempel vil en tjenestetilbyder i motsetning til en redaktør være objektiv ansvarlig for underordnete medarbeidere. Den viktigste veiledningen som er gitt i Proposisjonen for fortolkningen av hva som omfattes av begrepet effektiv redaksjonell kontroll er at slike tjenestetilbydere foretar et positivt valg med hensyn til enkeltprogrammer. Mulighet til å fjerne programmer innebærer ikke at aktøren har kontroll: Selv om You Tube og liknende tjenester vil kunne ha rett til å fjerne enkeltprogrammer i ettertid, er selskapet passivt med hensyn til den daglige utvelgelsen av programmene. Ettersom You Tube derfor ikke kan sies å ha kontroll over utvelgelsen av enkeltprogrammer, kan foretaket ikke regnes som tjenestetilbyder. Kontrollbegrepet er derfor snevrere enn etter e-handelsloven, der det kan etableres kontroll også uten aktiv stillingtaken til innholdet. Merk at en tjenestetilbyder som ikke driver næringsvirksomhet faller utenfor definisjonen. Blogger og andre nettsteder for brukergenerert innhold vil derfor som utgangspunkt falle utenfor. Men, dersom en blogg er reklamefinansiert, kan det være snakk om næringsvirksomhet, selv om det ikke tas betalt for visning av den enkelte video. Kulturdepartementet legger til grunn at innhold som er lastet opp av privatpersoner på YouTube og liknende, ikke vil være omfattet av regelverket. Dette er ikke uten videre enkelt å forstå. Selv om videoene er gratis tilgjengelig understøtter tilgjengelighet av videoer lastet opp av andre YouTubes inntektsmodell. 4.2 HOVEDFORMÅL Det er kun tjenestetilbydere som har som hovedformål å tilby bildeprogrammer som omfattes av loven. Dersom det audiovisuelle innholdet er et tilleggsprodukt, tjener et støtteformål eller er av underordnet betydning, faller det derfor utenfor. Det er presisert at det må foretas en konkret vurdering hvor det blant annet skal vektlegges hvordan tjenesten fremstår for den alminnelige seer. Nettaviser kan havne i en mellomstilling. Dersom nettavisen inneholder kortere videosnutter for å illustrere eller utdype det skriftlige innholdet, vil den falle utenfor. En klart adskilt videotjeneste kan imidlertid bli betraktet separat, og dermed oppfylle vilkåret om hovedformål. Kulturdepartementet bruker VGTV som eksempel og legger vekt på at det er en egen redaksjon og tilbys som en egen TV-kanal gjennom Altibox. Merk at de øvrige vilkår uansett må være oppfylt, som for eksempel at det benyttes et sendeskjema eller programkatalog. I grensetilfeller må det legges vekt på om tjenesten kan sies å konkurrere med tradisjonelt fjernsyn for å unngå
konkurransevriding og seernes rimelige forventninger, jf. ATM-direktivets fortale punkter 24 og 11. Dette betyr at det må foretas en vurdering av om tjenesten markedsføres og presenteres for seerne som en TVtjeneste. 4.3 BILDEPROGRAMMER Bildeprogrammer er definert i kringkastingslovens 1-1 e som et sett av levende bilder med eller uten lyd som utgjør ett enkelt innslag. Det er klart at sendinger der formidling av lyd er hovedformålet faller utenfor. Sendinger som ikke har en klar begynnelse og slutt, som for eksempel en spilltjeneste, faller også utenfor. Det er uklart hvorfor elektroniske programguider etter denne definisjonen omfattes, men det er presisert i ATMdirektivets fortale. 4.4 VELGER Valg av tidspunkt for visning er den viktigste forskjellen mellom fjernsyn og ABT. En teknisk forutsetning for at en tjeneste skal omfattes av ABT er at det er direkte kommunikasjon mellom brukeren og tjenestetilbyderen (returkanal). Tilrettelegging for brukerstyrt visningstidspunkt via en PVR eller Near Video On- Demand fører således ikke til at fjernsynssendinger skal betraktes som ABT. 4.5 PROGRAMKATALOG Selv om de øvrige vilkår måtte være oppfylt, vil en tjeneste ikke være å anse som en ABT med mindre innholdet er organisert i en programkatalog. Proposisjonen gir ingen veiledning for vurderingen av hva som skal anses som en programkatalog. Dette er lite tilfredsstillende. Det nærmeste man kommer er å vise til at det avgjørende er en redaksjonell utvelgelse av innhold. Men, dette gir jo ingen selvstendig betydning ettersom dette momentet allerede er dekket under begrepet effektiv kontroll. Ettersom begrepet programkatalog er et selvstendig vilkår, må det ligge noe mer i det enn kun den redaksjonelle utvelgelsen. Etter en ren språklig fortolkning er det fristende å konkludere med at en ikke-strukturert, men søkbar database over innhold ikke kan sies å være utformet som en programkatalog. Hva som imidlertid skal til, er uklart. Vil for eksempel det å dele databasen inn i ulike kategorier eller typer av innhold være tilstrekkelig for å kunne kalles en programkatalog? Det er etter vårt skjønn lite naturlig. Det er heller ikke tilfredsstillende å falle ned på konkusjoner utelukkende basert på en formålsfortolkning og konkurransesituasjonen mot fjernsyn. Særlig gjelder dette når definisjonen kan ha betydning for bestemmelser som er straffesanksjonerte. Kaare M. Risung Partner, Oslo kmr@schjodt.no m: +47 915 45 569 t: +47 23 01 18 33 Bjørn Olai Bye Advokat, Oslo bjby@schjodt.no m: +47 411 03 632 t: 47 23 01 18 58 Jeppe Songe-Møller Advokat, Oslo jsm@schjodt.no m: +47 924 97 029 t: +47 23 01 15 64