NOTAT Til: Landsstyret Fra: Trond Idås Dato: 04.12.2013 Saksnummer: 13-804 Bakgrunnsnotat til diskusjonen om forslag til endringer i pressestøtten Regjeringen sendt 2. desember ut forslag til endringer i forskriften om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier på høring. Høringsnotatet følger vedlagt (Vedlegg 2). Dette notatet gir en kortfattet oppsummering av forslagene, rettet inn mot debatten i landsstyret 13.12. Hva mener NJ? Endringsforslaget som er ute på høring er begrenset til ordningen med produksjonstilskudd til papir-/nett-aviser. Landsmøtet vedtok et par punkter som berører dette i Programmet for 2013-2015: 26. NJ vil arbeide for en moderne mediestøtte som bygger videre på redaksjonelt mangfold, og som støtter opp om kvalitet, ytringsfrihet og demokrati. 28. Direktestøtten må gjøres plattformnøytral, og støtten skal bidra til originalt journalistisk innhold. Direktestøtten må økes og utvides. Produksjonstilskuddet eller pressestøtten er ikke nevnt i NJs tiltaksplan for perioden, men pkt. 2 Kvalitet og kompetanse omhandler indirekte temaet i punktet: NJ skal i perioden prioritere å: Styrke mulighetene for alle former for egenprodusert kvalitetsjournalistikk. Regjeringens varslede mål Departementet viser til at det i regjeringsplattformen legger opp til produksjonstilskuddet over tid skal omlegges og nivået reduseres. I regjeringens
tilleggsproposisjon til statsbudsjettet foreslo den å kutte produksjonstilskuddet med 26 millioner kroner fra 282 mill. kr. i 2013. Budsjettforhandlingene med KrF og Venstre førte til at 2014-bevilgningene ble videreført på 2013-nivå. I høringsbrevet varsler regjeringen at den har som mål at omleggingene som er varslet i statsbudsjettene for 2013 og 2014 skal få virkning for tilskuddsåret 2014. Omleggingen kan imidlertid ikke tre i kraft før den er godkjent av EFTA (ESA). De konkrete forslagene som omhandles i denne høringsrunden, og som vi kan gi et høringssvar på er følgende: 1) Fjerning av produksjonstilskuddet til aviser med mellom 4 000-6 000 i opplag I følgende gjeldene forskrift har nummer én- og alenemedier som kommer ut minst en gang i uken med et gjennomsnittlig netto-opplag på mellom 1000 og 6000 aviser rett til produksjonstilskudd. Departementet foreslår at taket senkes, slik at ordningen begrenses til netto-opplag mellom 1 000 og 4 000 og begrunnelsen er at undersøkelser viser at medier med opplag mellom 4 000-6 000 i opplag gjennomgående har brukbar økonomi. Departementet viser spesifikt til egenkapital-situasjonen, og at de fleste av de 28 avisene som i dag er omfattet av ordningen er konserneid, og derved har et sikkerhetsnett i vanskelige tider. I følge høringsbrevet vil dette frigjøre 13 millioner kroner, «som kan fordeles på andre grupper». Vedlagt følger en oversikt over bedriftene som vil bli rammet av denne omleggingen, med en oversikt over tilskudd for 2013 og konserneierskap (Vedlegg 1). NJ har bedt departementet om en klargjøring av hvilke andre grupper som er tiltenkt disse midlene. Vi har også bedt om en avklaring av om denne omleggingen vil få konsekvenser for den samlede rammen for produksjonstilskudd. Den høye egenkapitalandelen i en del mediebedrifter som mottar produksjonstilskudd ses i sammenheng med at mottakere av tilskudd ikke kan betale utbytte/konsernbidrag til eierne. NJ har advart mot at en oppbygging av egenkapital framfor satsing på det redaksjonelle produktet vil kunne undergrave legitimiteten til produksjonstilskuddet. Dette er omhandlet i rapporten: http://www.nj.no/filestore/stbyerapporttilalle.pdf 2) Støttetak Departementet viderefører den rød-grønne regjeringens forslag om å innføre et tak på samlet tilskudd til en mediebedrift på 40 millioner kroner. Da dette forslaget var på høring i 2012 svarte vi følgende: Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 2
«NJ aksepterer det foreslåtte taket for tilskudd på 40 millioner kroner. Ettersom bestemmelsen blir stående i forskriften, vil NJ foreslå at det legges inn en regulator som sørger for årlig justering av taket.» I 2013 var de fire største støttemottakerne følgende: o Vårt Land 44,5 mill. kr. o Dagsavisen 42,7 o Klassekampen 32,7 o BA 30,9 Vårt Land og Dagsavisen, begge eid av Mentor Media, vil oppleve betydelige kutt i produksjonstilskuddet dersom forslaget til endringer gjennomføres. Ettersom støtteordningen gjøres plattformnøytral åpnes det for at medier som publiserer på flere plattformer vil kunne få mer støtte enn tidligere. De som har nådd taket vil ikke kunne nyte godt av dette. Dagsavisen er i en spesiell situasjon ettersom Avisa Fremtidens opplag regnes inn i Dagsavisens opplag, og har bidratt til nivået på produksjonstilskuddet. For at Fremtiden skal bli en selvstendig mottaker av tilskudd må den ha vært drevet i mer enn ett år og ha minst 50 % egenprodusert stoff. Det er ikke tilfelle i dag. Departementet foreslår at støtten maksimalt kan være 40 % av mottakerens totale driftskostnader. Dette er på nivå med hva EU har akseptert i liknende saker. Per i dag er det bare Bremanger Budstikke som er over dette nivået (40,6 % i 2013). 3) Begrensninger i Medietilsynets dispensasjonshjemmel Departementet foreslår en begrensning i Medietilsynets adgang til å fravike forskriften i særlige tilfeller hvor det er nødvendig for å opprettholde konkurranse på utgiverstedet. Dette er i tråd med gjeldene praksis, og innebærer derfor ingen realitetsendring. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 3
Vedlegg 1 Mottakere av produksjonstilskudd med opplag mellom 4000 og 6000 Avis Produksjonstilsku dd 2013 Konserntilhørighe t 1 ALTAPOSTEN 1 281 736 Polaris 2 ASKØYVÆRINGEN 361 024 Schibsted 3 DØLEN 291 063 4 FARSUNDS AVIS 640 869 Schibsted 5 FIRDAPOSTEN 430 985 Amedia 6 FJORDENES TIDENDE 430 985 Polaris 7 FJORDINGEN 430 985 Polaris 8 FRAMTID I NORD 861 970 Polaris 9 HARDANGER FOLKEBLAD 430 985 Amedia 10 HORDALAND FOLKEBLAD 361 024 11 INNHERREDS FOLKEBLAD 430 985 Polaris VERDALING 12 KRAGERØ BLAD VESTMAR 430 985 Agderposten 13 LOFOT-TIDENDE 722 048 Amedia 14 MØRE-NYTT 430 985 Polaris 15 NORDHORDLAND 640 868 Amedia 16 NYE TROMS 861 970 17 OS OG FUSAPOSTEN 361 024 18 RAUMNES 430 985 19 SALTENPOSTEN 861 970 20 STEINKJER-AVISA 291 063 21 STRILEN 640 868 Schibsted 22 TELEN 640 868 Amedia 23 TRØNDERBLADET 430 985 Polaris 24 VARINGEN 361 024 25 VESTLANDSNYTT 361 024 26 VEST-TELEMARK BLAD 430 985 27 VIKEBLADET 430 985 Polaris VESTPOSTEN 28 ØYENE 291 063 Amedia 14 572 311 Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 4
Vedlegg 2 Høringsbrev forslag til endringer i forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier 1. Innledning Kulturdepartementet har ved flere anledninger sendt på høring utkast til ny forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Formålet med høringene har vært å omlegge dagens produksjonsstøtte for aviser til en ny- og medieuavhengig tilskuddsordning for nyhets- og aktualitetsmedier. En skisse til ny ordning er beskrevet i budsjettproposisjonene for 2013[1] og 2014[2]. Departementet har som mål at den nye ordningen skal få virkning for tilskuddsåret 2014. Omleggingen av produksjonstilskuddet berører EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Den nye tilskuddsordningen kan ikke tre i kraft før den har blitt godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Et forslag til en ny ordning for produksjonstilskuddet ble notifisert til ESA 21. juni 2013. I regjeringens plattform fremgår det at produksjonstilskuddet over tid skal omlegges og nivået reduseres. I denne forbindelse har departementet vurdert om innretningen av produksjonstilskuddet kan gjøres mer treffsikker. Departementet drøfter derfor i det følgende om det bør foretas enkelte justeringer i ordningen: a) hvorvidt opplagsintervallene for nummerén- og alenemedier bør justeres fra 1000-6000 til 1000-4000, b) om ordningen bør suppleres med et støttetak knyttet til andel av medieselskapenes driftskostnader og c) hvorvidt Medietilsynets generelle adgang til å fravike forskriftens bestemmelser bør begrenses. 2. Justering i opplagsgrensen for nummerén- og alenemedier Ett av hovedformålene med produksjonstilskuddet er å opprettholde medier i markeder som er for små til å være bærekraftige. For å oppnå dette formålet er det av avgjørende betydning at ordningen rettes inn mot medier som har et reelt behov for tilskudd. Kvalifikasjons- og fordelingskriteriene i utkastet til ny forskrift, herunder minimums- og maksgrenser for opplag og utgivelseshyppighet for de ulike gruppene av tilskuddsmottakere, har derfor som formål å sikre at tilskuddsordningen blir mest mulig målrettet. I høringsnotat datert 30. mars 2012 viste departementet til at dagens grenser for opplag og utgivelseshyppighet i all hovedsak har truffet godt og sikret at tilskuddet har gått til aviser med et reelt behov for støtte[3]. Departementet pekte imidlertid på at grensene kan fremstå som mindre målrettet når det gjelder nummerén- og alenemedier med mellom 4000 og 6000 i opplag, med henvisning til at disse mediene som gruppe over lengre tid har hatt driftsoverskudd før tilskudd. Departementet foreslo likevel å opprettholde dagens terskler og tak for opplag og utgivelseshyppighet. Dette ble blant Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 5
annet begrunnet med at enkeltaviser innenfor gruppen har svakere økonomi enn gruppen sett under ett. Sett i sammenheng med målet om å gjøre tilskuddsordningen mer treffsikker, har departementet kommet til at det likevel bør vurderes å endre opplagsgrensen for nummerén- og alenemedier. I perioden fra 2008 til 2012 hadde nummerén- og alenemedier med mellom 4000 og 6000 i opplag som gruppe et driftsoverskudd før tilskudd. Samtidig er det variasjoner innenfor gruppen. Enkelte medier kan derfor være utsatt dersom tilskuddet skulle forsvinne. Mediene dette gjelder har imidlertid gjennomgående god egenkapitalsituasjon og mange er eiet av mediekonsern. Tilskuddet utgjør dessuten relativt sett en liten andel av de samlede inntektene. De er videre enten største eller eneste nyhetsmedium på utgiverstedet, og må følgelig antas å stå i en mindre sårbar konkurransesituasjon enn mange andre. Dette tilsier etter departementets syn at nummerén- og alenemediene med opplag mellom 4000 og 6000 ikke lenger bør være berettiget til å motta produksjonstilskudd. Dette vil bidra til at ordningen blir mer målrettet ved at midlene rettes inn mot medier med større behov for tilskudd. Departementet foreslår at endringen gjennomføres ved å redusere den øvre opplagsgrensen fra 6000 til 4000 i 5 nr. 1 i utkastet til forskrift fremmet i høring av 30. mars 2012. Forslaget i denne høringen innebærer at tilskudd kun vil gis til nummerén- og alenemedier med opplag på 4000 eller lavere. Departementet ser på denne bakgrunn ikke lenger behov for å opprettholde forslaget om at nummerén- og alenemedier med opplag på 4000 eller lavere skal motta et ekstra tilskudd. Departementet forslår derfor at 7 første ledd nr. 3 i utkastet til ny forskrift, jf. høring av 30. mars 2012, utgår. Departementet understreker at dette er en forskriftsteknisk begrunnet endring som i seg selv ikke vil få betydning for støttenivået til de aktuelle avisene. Departementet ser videre behov for å gjøre en justering av opplagsgrensene i utkastet til ny 7 andre ledd nr. 5 i utkastet til ny forskrift, jf. høring av 30. mars. 2012. Denne bestemmelsen inneholder: a) særregler for beregning av tilskudd til nummertomedier i tilfeller hvor nummerénmediet ikke er kvalifisert for tilskudd (dvs. har over 6000 i opplag) og b) en unntaksregel for beregning av tilskudd til nummerénmedier og nummertomedier som har mellom 2000 og 6000 i opplag og minst to ukentlige utgaver. De øvre opplagsgrensene i bestemmelsen er basert på ordningens øvre opplagsgrense for nummerén- og alenemedier. For å sikre at 7 andre ledd nr. 5 fortsatt reflekterer denne grensen, foreslår departementet at bestemmelsens øvre opplagsgrenser justeres ned fra 6000 til 4000. Departementet legger til grunn at endringen ikke vil ha økonomiske konsekvenser av betydning for tilskuddsmottakerne. 3. Støttetak Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 6
I de foregående høringene drøftet departementet ulike modeller for støttetak, og gikk inn for en bestemmelse om at samlet tilskudd ikke skal overstige 40 millioner kroner per tilskuddsobjekt[4]. Departementet har tidligere vurdert et støttetak knyttet til en bestemt andel av medieselskapenes totale driftskostnader, og konkludert med at et slikt støttetak ikke vil være hensiktsmessig. Det er et mål for regjeringen å redusere pressens avhengighet av statlige støttetiltak. I en dynamisk og tilpasningsdyktig bransje bør utviklingen styres av aktørene selv ikke av statlige virkemidler. Departementet har derfor kommet til at det på nytt bør vurderes å innføre et støttetak knyttet til en andel av støttemottakernes driftskostnader. Støttetaket kan bidra til å sikre at den enkelte støttemottaker ikke i for stor grad blir avhengig av tilskuddet. Konsekvensene av et støttetak knyttet til en andel av de totale driftskostnadene vil avhenge av takets nivå. Etter departementets vurdering bør taket settes på et nivå som sikrer at ordningens formål oppfylles på en tilfredsstillende måte. Når det gjelder sakens statsstøtterettslige side, har EU-kommisjonen i liknende saker akseptert et tak satt til 40 pst. av mottakernes totale driftskostnader[5]. Per i dag vil kun ett medium rammes av et støttetak satt til 40 pst. av driftskostnadene. Dette gjelder Bremanger Budstikke, som i tilskuddsåret 2013 dekket 40,6 pst. av driftskostnadene med produksjonstilskuddet. For de øvrige mediene som vil bli omfattet av ordningen vil et støttetak satt til 40 pst. ikke medføre noen umiddelbare konsekvenser. Departementet foreslår derfor at det innføres et støttetak tilsvarende 40 pst. av mottakernes totale driftskostnader. Departementet legger opp til å notifisere støttetaket til ESA i tråd med forslaget. Departementet understreker at forslaget som fremmes i denne høringen kommer i tillegg til bestemmelsen om at samlet tilskudd ikke skal overstige 40 millioner kroner per medieselskap. 4. Begrensninger i medietilsynets dispensasjonshjemmel I høringsnotatet datert 30. mars 2012 foreslo departementet å opprettholde en generell hjemmel for Medietilsynet til å fravike forskriften i særlige tilfeller. Det ble vist til at dispensasjonshjemmelen er nødvendig for å ivareta tilfeller der øvrige regler i forskriften får uheldige utslag, for eksempel i situasjoner der kommuneinndelingen ikke gjenspeiler konkurransen på utgiverstedet. Kulturdepartementet ser at forholdene i enkelte tilfeller kan være så spesielle at det oppstår et behov for å tilpasse forskriftens bestemmelser. Departementet mener imidlertid at en generell adgang for Medietilsynet til å fravike forskriften kan være uheldig, fordi en slik hjemmel kan skape manglende forutberegnelighet mht. hvordan ordningen vil slå ut i praksis. Dette taler etter departementets syn for at dispensasjonshjemmelen bør begrenses. Departementets oversikt viser at den eksisterende dispensasjonshjemmelen primært har blitt brukt i tilfeller hvor en avis utgis i områder hvor kommuneinndelingen ikke Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 7
gjenspeiler konkurranseforholdene på utgiverstedet. For eksempel har Sandnesposten har fått innvilget status som nr. 2-avis til tross for at avisen iht. forskriften defineres som nr. 1-avis. Begrunnelsen for at dette er at Sandnes/Stavanger de facto er å anse som ett utgiversted. Gitt at den eksisterende dispensasjonshjemmelen primært har blitt brukt i tilfeller som nevnt over, foreslår departementet at dispensasjonsadgang begrenses til tilfeller hvor dette er nødvendig for å opprettholde konkurransen på utgiverstedet. Departementet mener videre at det bør innhentes en særlig uttalelse fra Støtteutvalget før vedtak om dispensasjon fattes av Medietilsynet. 5. Økonomiske og administrative konsekvenser Dersom medier med mellom 4000 og 6000 i opplag går ut av ordningen vil dette frigjøre ca. 13 mill. kroner, som kan fordeles på andre grupper. De øvrige forslagene vil ikke ha økonomiske konsekvenser for staten, samt ingen nevneverdige administrative konsekvenser for Medietilsynet. Konsekvensene for mediene med mellom 4000 og 6000 i opplag som faller ut av ordningen vil være begrensede, primært fordi tilskuddet utgjør en liten del av disse medienes totale inntekter og de fleste av disse har en relativt sunn økonomi. Forslaget om innføring av nytt støttetak knyttet til en prosentandel av driftskostnadene vil ikke ha økonomiske konsekvenser av betydning for tilskuddsmottakerne på kort sikt. Forslaget om begrensninger i Medietilsynets dispensasjonshjemmel innbærer ingen konsekvenser av betydning for støttemottakerne. 6. Høringsfrist mv. Vi ber adressatene forelegge høringsbrevet for berørte underliggende organer og organisasjoner og foreninger på eget område som ikke er oppført på adressatlisten. Høringsbrevet og liste over høringsinstanser er tilgjengelig på http://www.regjeringen.no/dep/kud/dok/hoeringer. Høringsfrist er 13.januar 2014. Høringsuttalelser sendes fortrinnsvis pr. e-post til postmottak@kud.dep.no, eventuelt som vanlig post til Kulturdepartementet, Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo. Eventuelle spørsmål til høringen kan rettes til seniorrådgiver Harald Høiby, tlf. 22 24 86 30. Med hilsen Nina Økland (e.f.) ekspedisjonssjef Øyvind Christensen avdelingsdirektør Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 8
Vedlegg: Utkast: I utkast til forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier (fremmet i høring av 25. mai 2012) gjøres følgende endringer. Endringene er markert i kursiv. 5 første ledd nr. 1 skal lyde: Tilskudd etter denne forskriften gis bare til: Nummerén- og alenemedier som utkommer med minst én utgave per uke og har et gjennomsnittlig nettoopplag på mellom 1 000 og 4 000. 7 første ledd nr. 3 oppheves. 7 andre ledd nr 5 skal lyde: Nummertomedier mottar ikke mindre enn maksimaltilskudd etter første ledd nr.1 dersom nummerénmediet har et opplag på over 4.000 eksemplarer og minst fem utgaver per uke. Dersom nummerénmediet har et opplag på over 4.000 eksemplarer og færre enn fem utgaver, mottar nummertomediet maksimaltilskudd etter første ledd nr. 1. Dersom alle mediene har opplag mellom 2.000 og 4.000 og minst to ukentlige utgaver, får alle maksimaltilskudd etter første ledd nr 1. 7 tredje ledd skal lyde: Samlet tilskudd kan ikke overstige 40 mill. kroner per tilskuddsobjekt. Samlet tilskudd kan maksimalt utgjøre 40 prosent av de totale driftskostnadene per tilskuddsobjekt. Tilskuddet per netto opplagseksemplar skal ikke overstige mediets gjennomsnittlige abonnementspris året før tilskuddet ytes. 9 første ledd skal lyde: Tilskuddsordningen forvaltes av Medietilsynet. Der det etter en konkret vurdering er nødvendig for å opprettholde konkurransen på utgiverstedet kan Medietilsynet, etter å ha innhentet råd fra Støtteutvalget, gi dispensasjon fra bestemmelsene i forskriften. [1] Prop 1 S (2012-2013) [2] Prop 1 S (2013-2014) Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 9
[3] Etter denne modellen gis det bare støtte til nummerén og alenemedier som utkommer minst én gang per uke og har et gjennomsnittlig nettoopplag på mellom 1000 og 6000, og nummertomedier som utkommer med minst én utgave per uke og har et gjennomsnittlig nettopplag på minst 1000. [4] Høringsnotat av 30. mars 2012 og 22. november 2012 Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 10