Side 1 av 20 Rapporten omhandler: LOKALITETSRAPPORT OLDERVIK REGNR. 22995 Iht. NS9415:2009 For GIFAS. Utført av Asle R. Seljeseth 100511 w w w. n o o m a s. c o m
Side 2 av 20 Oversikt topografi på lokalitet med piler som viser høyeste miljølaster. Miljølaster fra V-SV: 50 års strøm mot 150 : 5m= 46cm/s, 15m= 24cm/s. 50 års Vind & bølge fra 270 : v = 34 m/s, Hs = 0.8 m, Tp = 2.3 s Miljølaster fra S-SV: 50 års strøm mot 300-330 : 5m= 0.76cm/s, 15m= 33cm/s. 50 års Vind & bølge fra 180-220 : v = 34 m/s, Hs = 1.2 m, Tp = 2.9 s Tabell 1.1 Oppsummering av bølge -og strømparametre med 10 og 50 års returperiode(bølger kommer fra, og strøm går mot retning). Mot retning: N NØ Ø SØ S SV V NV Strøm 10 år 5m [cm/s]: 39 33 40 43 41 34 51 58 Strøm 50 år 5m [cm/s]: 44 37 44 49 46 38 57 76 Strøm 10 år 15m [cm/s]: 28 25 30 28 21 13 17 30 Strøm 50 år 15m [cm/s]: 31 28 33 31 24 15 19 33 Fra retning: S SV V NV N NØ Ø SØ Bølger 10 år Bølger 50 år Hs [m] Tp [s] Ua [m/s] Hs [m] Tp [s] Ua [m/s] 1.0 2.9 24 1.1 3.0 27 1.0 2.8 31 1.2 2.9 34 0.7 2.2 31 0.8 2.3 34 Retning på strøm kan avvike inntil 22.5 grader fra definerte hovedretninger i tabell over (se tabeller i Kap. 4 for detaljer). Utarbeidet av: Asle R. Seljeseth Kontroll: For konstruksjon 01-0511 100511 ARS For kommentar Revisjon Nr. Dato Utarbeid. Kontroll Godkj. 0.3 1.3 27 0.4 1.4 31 0.3 1.3 27 0.3 1.3 31 0.3 1.2 24 0.3 1.2 27 0.4 1.6 21 0.3 1.5 24 0.7 2.4 21 0.8 2.5 24
Side 3 av 20 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål... 4 2.0 Introduksjon... 4 3.0 Metode... 4 3.1 Strøm.... 4 3.1.1 Strømmåler... 4 3.1.2 Strømdata... 5 3.2 Bølger... 5 3.2.1 Generelt... 5 3.2.2 Beregning av bølger ut fra strøklengde... 6 4.0 Miljølaster... 6 4.1 Strøm... 7 4.1.1 Målt strøm, resultat... 7 4.1.2 Kommentar strømmåling... 8 4.1.3 Vindstrøm... 8 4.1.4 Tidevannsstrøm... 8 4.1.5 Trykkdrevet strøm, blant annet utbrudd av kyststrøm.... 8 4.1.6 Vårflom- snø og is smelting... 8 4.2 Bølger... 10 4.2.1 Beregnet bølgehøyder, resultat.... 10 4.2.3 Befaring og kjentmann, harmonisering... 10 4.2.4 Havsjø og andre bølgepåvirkninger... 10 4.2.5 Tidevann... 10 4.2.6 Bruk av bølgekart... 11 4.2.7 Bruk av vinddata fra meteorlogiske stasjoner.... 11 4.3 Påvirkning mellom strøm og bølger... 12 4.4 Påvirkning av is... 12 4.4.1 Nedising av anlegg... 12 4.4.2 Drivis og innfrysing... 12 5.0 Bunntopografi og anleggsplassering ved lokalitet... 15 5.1 Bunntopografi... 15 6.0 Dataredigering og kvalitetskontroll... 16 6.1 Strøm... 16 6.2 Bølger.... 16 6.3 Bunnkartlegging og anleggstegning... 16 6.4 Kvalitetskontroll... 16 7.0 Litteraturliste... 17 8.0 Vedlegg... 18
Side 4 av 20 1.0 Formål Formålet med rapporten er å dokumentere og beskrive hvilke miljølaster som opptrer på lokalitet i form av parametre hentet fra topografi og eksponeringsgrad for å beregne miljølaster på et anlegg. 2.0 Introduksjon Lokaliteten Oldervik ligger i Gildeskål kommune. Koordinater for midtpunkt i anlegg er: 67⁰04.260N, 14⁰06.834Ø. Resultatene oppgis med 10- og 50 års returperiode for strøm og bølger. Alle fremgangsmåter som er benyttet for å fremskaffe parametrene er omtalt i rapporten. Denne lokaliteten har det vært drift på tidligere og det er lang erfaring fra lokaliteter i nærområdet for øvrig. Teoretiske utregninger og andre registreringer blir kontrollert og vurdert opp mot de erfaringer som er for lokaliteten. Lokalitetsrapporten er utført i henhold til kravene i NS9415: 2009. 3.0 Metode 3.1 Strøm. 3.1.1 Strømmåler Strømmåler modell: Aandrea Instruments Recording Current Meter 9(RCM9). Dette måleinstrumentet består av en vanntett beholder som inneholder batteri, datalogger og datalagringsenhet. Sensorene som er tilknyttet datalagringsenhet via datalogger er montert på lokket til beholderen. Instrumentet er robust og tåler måledyp på opptil 2000m vanndyp.
Side 5 av 20 RCM9 er en profilerende strømmåler som måler strøm på forhåndsprogrammerte dyp. Instrumentet måler vannstrøm ved å sende ut høyfrekvente akustiske signaler som blir reflektert fra plankton, sedimenter, bobler samt andre element/objekt som antas å bevege seg med samme hastighet som vannmassene. Strømhastigheten både retning og fart, beregnes så på bakgrunn av doppler- skiftet i det reflekterte signalet. Strømmåleren har flere celler/kanaler og kan måle strøm i flere ulike dybdesjikt. Måleren var plassert like under vannoverflaten og var programmert til å måle øyeblikksstrøm for 1m, 7m og 15m dybde. Ut fra disse data er det gjort en interpolering for å fastsette strøm for 5m dybde. Ved bruk av RCM9 og andre typer strømmålere skal målte verdier kvalitetssikres slik at eventuelle feilmålinger blir eliminert. Dette gjør at strømverdier blir mest mulig lik de faktiske forholdene fra lokaliteten. Typiske elementer som kan forårsake feilregistreringer er: fisk, fortøyningsliner, lite partikler i vannet, lave tilbakesignaler (Hz). Kompasset i måleinstrumentet fungerer som urviseren, dersom 270 grader oppgis, tilsvarer dette strøm mot vest (270 grader). Målerne ble utplassert av GIFAS AS i henhold til forskriftene for lokalitetsundersøkelser over en måleperiode på 1 månefase. 4 ukers sammenhengende varighet. 3.1.2 Strømdata Registreringer av strøm er gjort på flere nivåer. Det ble gjort målinger på 1m dyp 21.jan 5.mars. 2008. For 7m dyp ble det gjort målinger 13.juli 21.aug 2007. For 15m dyp ble det gjort målinger 29.nov 21.jan 2008. Verdier for 5m dyp er linjert interpolert ut fra disse resultatene. Rapporten inneholder strømverdier med 10 (faktor 1.65) og 50(faktor 1.85) års returperioder og justering av strømhastigheten etter kravene i standarden (hvis det er behov). Hvis høyeste dimensjonerende strømhastighet med en returperiode på 50 år, basert på en måling i en måned blir lavere enn 0,5 m/s, skal den dimensjonerende strømhastigheten settes til 0,5 m/s. De andre verdiene i strømrosen skal justeres tilsvarende. Dette er justert prosentvis i oppsummering, tabell 1.1 og 4.1. Det blir ikke foretatt noen justering av strømdata hvis strøm på ett av måledypene har høyere strømmåling enn 0,5 m/s inkl. 50 års returperiode. Hvis begge målingene er under 0,5 m/s inkl 50 års returperiode blir det benyttet samme faktor for justering på begge dypene. Øvrige verdier i strømrosen(e) blir oppjustert med samme faktor på begge måledyp. Det kan bli tilfeller hvor strøm på det ene dypet er lavere enn 0,5 m/s. Når strøm justeres med samme faktor på begge dyp opprettholdes strømbildet på lokaliteten. Rådatamateriale fra excel finnes oppbevart hos NOOMAS as. 3.2 Bølger 3.2.1 Generelt Det er i denne rapporten gjort flere vurderinger for å estimere en bølgehøyde. Bølger oppstår som følge av kombinasjon av flere forhold. Vindhastighet, strøklengde, men også strømforhold og bunntopografi kan medvirke til at en får mindre eller større bølger i et område. I henhold til NS 9415:2009 skal man i tillegg til å beregne bølgehøyder (ut fra effektiv strøklengde og vind) også estimere bølgehøyde i et område ut fra erfaring/observasjoner, for eksempel i strandsonen, samt vurdering fra kjentmann og vår egen kunnskap om denne type lokalitet. Bølgehøyden blir bare korrekt når det utføres bølgemålinger på lokalitet. Posisjonen for bølgeberegning er vurdert til å være det området med høyeste bølger på lokaliteten.
Side 6 av 20 3.2.2 Beregning av bølger ut fra strøklengde Vindgenererte bølger skal beregnes ut fra vinddata fra NS EN 1991-1-4:2005se literaturliste, og strøklengde målt på sjøkart. Signifikant bølgehøyde skal bestemmes ut fra effektiv strøklengde og 10 minutters middelvind, og at bølgehøyden øker (tilnærmet) proporsjonalt med vindfarten og proporsjonalt med kvadratroten av effektiv strøklengde. 50-årsbølgen skal bestemmes henholdsvis ut fra lokalitetens 50- årsvind. 10-årsbølgen skal bestemmes ut fra lokalitetens 10-årsvind. Beregn den justerte vindhastigheten U A ved bruk av vindhastigheten U (m/s): U A = 0,71 U 1.23 Signifikant bølgehøyde H s og tilsvarende pikperiode i bølgespekteret T p samt effektiv strøklengde F e er gitt ved: H s = 5,112 10-4 U A F e 1/2 T p = 6,238 10-2 (U A F e ) 1/3 Effektiv strøklengde finnes ved bruk av anerkjent metode og brukes sammen med en vinkelåpning på maksimalt ± 12º. I denne beregningen er det brukt en vinkelåpning på 6 grader for å få en bedre nøyaktighet på topografi som gir effektiv strøklengde. Beregningen baserer seg på antakelsen om at vinden overfører energi til vannflaten i den retning den blåser og inntil 90 grader til begge sider av denne retningen. Vindfanget betegnes ved effektivt strøk, Fe, På et egnet oversiktskart (vanligvis 1:50 000) avsettes den antatt ugunstigste vindretningen, angitt ved innfallsvinkel. Med denne som senterlinje avsettes radier til begge sider i 6 grader innbyrdes vinkelavstand, inntil 60(det er 10x6grader på hver side, se excel ark) grader til hver side. Mellom liggende verdier for hver hele grad finnes ved lineær interpolasjon. Effektivt strøk for vindretningen finnes så av formelen, figur under.) Figur 3.1 Formel Effektiv strøklengde vindretning. 4.0 Miljølaster Figur 4.1 Bilde viser posisjon for bølgeberegning anlegg (blå firkant): 67⁰04.459N, 14⁰06.654Ø.
Side 7 av 20 4.1 Strøm 4.1.1 Målt strøm, resultat Figur 4.2 Strømrose for 5 og 15 meter inkl.50 år returperiode og justering av strøm. Tabell 4.1 Strømverdier lokalitet Oldervik (mot retning). Alle verdier i cm/s. Retning Max verdier (1m/7m) Maks 10 år (interpolert) 5 meter 15 meter Maks 50 Justert 10 Justert 50 Max Maks 10 Maks 50 Justert 10 år år år verdier år år år 0 17/27 39 44 - - 17 28 31 - - 30 9/20 27 30 - - 15 25 28 - - 60 18/21 33 37 - - 14 23 26 - - 90 26/23 40 44 - - 18 30 33 - - 120 15/32 43 49 - - 17 28 31 - - 150 10/32 41 46 - - 9 15 17 - - 180 10/14 21 23 - - 13 21 24 - - 210 11/15 23 25 - - 8 13 15 - - 240 14/24 34 38 - - 8 13 15 - - 270 24/34 51 57 - - 10 17 19 - - 300 44/40 68 76 - - 14 23 26 - - 330 44/27 54 60 - - 18 30 33 - - Justert 50 år
Side 8 av 20 4.1.2 Kommentar strømmåling Ut fra vurderte strømresultater er det registrert høyest strøm mot 120 og 300 grader på 5 meter og 120 og 330 grader på 15 meter. Flest høye strømregistreringer er gjort på 120-300 grader og 120-330 på alle dyp, noe som indikerer at dette er hovedstrømsretningene og at den sterke strømmen følger fjordtopografien på en naturlig måte. I henhold til kravene i NS9415 er det ikke foretatt justering av strømhastighetene til 0.5m/s, da høyeste 50-års verdi er over denne grenseverdien. 4.1.3 Vindstrøm Generelt kan vind påvirke overflatestrømmen ved lokaliteter. Vindgenerert strøm kan komme opp i 2 % av vindhastigheten (kanskje mer i fjordsystemer). For slike fjordsystemer er det ikke unormalt at langvarig uvær fra V-SV lengre ut i fjorden kan presse store mengder hav inn fjorden(oppstuvingseffekt). Når vind spakner, strømmer havet som har vært oppstuvet i fjorden ut i overflaten og forårsaker høy strøm ved lokaliteten. GIFAS har registrert liten effekt av vindstrøm og den påvirker overflatestrømmen i mindre grad på lokaliteten ved langvarig vind fra Ø-SØ. Siden lokaliteten ligger langt inn i fjorden vil dette sannsynligvis påvirke lokaliteten i liten grad og av kort varighet. Fjorden har også to utløp(morsdalsfjorden og Nordfjorden) som vil fordele en slik effekt ved å begrense oppstuvning. Vindgenerert overflatestrøm kan dokumenteres ved å foreta strømmålinger i perioder med uvær fra Ø-SØ, evt. langtidsmåling som strekker seg over 1 år. 4.1.4 Tidevannsstrøm Strømmen er forutsigbar ved lokaliteten og følger normalt tidevannssyklusene (flo og fjære) med få registreringer av 0-strøm. Tidevannsstrømmen er dominerende for strømbildet på lokaliteten. 4.1.5 Trykkdrevet strøm, blant annet utbrudd av kyststrøm. Kyststrømmen er sterkest langs vestlandskysten og kan komme opp i 0,4 0,5 m/s, sterkest nær overflaten og et stykke fra land. Nord for Stadt synes kyststrømmen å være noe svakere(marintek MT40 A94-0064). Strømmåler har registrert denne type strøm, om den inntreffer på lokaliteten. Erfaringsmessig har denne marginal innvirkning på strømbildet ved Oldervik. 4.1.6 Vårflom- snø og is smelting Fjorden har en del ferskvannstilsig i perioder med vårflom- snø og is smelting. Ut fra lokal kunnskap kan en ikke utelukke at dette vil påvirke strømhastigheten ved lokaliteten, men da i liten grad. For eksakte målinger av effekten av dette må det tas strømmålinger i overflaten og perioder når dette inntreffer. Det at fjordsystemet har to utløp vil også bidra til å ta unna vannmassene bedre enn bredden på fjorden skulle tilsi.
Side 9 av 20 Tabell 4.2 Sjekkliste strømmålinger og vurdering 5 meter/ 15 meter Kommentarer: Kontrollert Logging av strøm, 10 min ok Ok GIFAS AS har denne informasjonen Måle Periode, 4 uker Fra 110111 Fra 160207 Til 120211 Til 160307 Ant. målinger Ukjent Ukjent GIFAS AS har denne informasjonen Begrunnet plassering ok ok Tidevannsstrøm ok Registrert i strømmålinger. Vindgenerert overflatestrøm ok Kan ikke utelukkes, men uten at dette påvirker lokaliteten i stor grad siden denne ligger innerst i Morsdalsfjorden. Utbrudd fra kysstrøm ok Hvis denne inntreffer på lokalitet er dette registrert i strømmålinger. Vårflom pga snø og is smelting ok Kan ikke utelukkes, men uten at dette påvirker lokaliteten i stor grad. Faktorer som kan ha påvirket målingene Teknisk: Ingen Globalt: Ingen
Side 10 av 20 4.2 Bølger 4.2.1 Beregnet bølgehøyder, resultat. ANLEGG: Tabell 4.3 50-års bølger (Fra retning, se harmonisering) Retning: Vind (m/s) Strøklengd (m) Hs (m) Hmaks (m) Tp Spiss.par. ( ) Nord 31 185 0.3 0.6 1.3 7.2 Nordøst 27 194 0.3 0.6 1.2 6.9 Øst 24 444 0.4 0.7 1.6 5.8 Sørøst 24 1858 0.8 1.5 2.5 4.8 Sør 27 2647 1.1 2.1 3.0 4.7 Sørvest 34 1819 1.2 2.2 2.9 5.4 Vest 34 868 0.8 1.6 2.3 6.0 Nordvest 31 219 0.4 0.7 1.4 7.0 Tabell 4.4 10-års bølger (Fra retning, se harmonisering) Retning: Vind (m/s) Strøklengd (m) Hs (m) Hmaks (m) Tp Spiss.par. ( ) Nord 27 185 0.3 0.6 1.2 7.0 Nordøst 24 194 0.3 0.5 1.2 6.6 Øst 21 444 0.3 0.6 1.5 5.6 Sørøst 21 1858 0.7 1.3 2.4 4.6 Sør 24 2647 1.0 1.8 2.9 4.6 Sørvest 31 1819 1.0 2.0 2.8 5.2 Vest 31 868 0.7 1.4 2.2 5.8 Nordvest 27 219 0.3 0.6 1.3 6.8 4.2.3 Befaring og kjentmann, harmonisering Lokalitet Oldervik har vært i drift siden 90-tallet og GIFAS har lang erfaring både fra lokaliteten om området for øvrig. Daglig leder Ronald Jørgensen har lang erfaring fra lokaliteten i Oldervik og han bekrefter at høyeste bølger kommer fra sørvest. 4.2.4 Havsjø og andre bølgepåvirkninger Ut fra erfaringer er ikke lokaliteten utsatt for bølgerefleksjon, bølger over 1 meter generert av skipstrafikk eller bølgetog. 4.2.5 Tidevann Beskriving av tidevannsvariasjon skal inkludere ekstremverdier. I tabell under er tidevannsnivåene for Bodø vurdert til å være gjeldende for lokaliteten.
Side 11 av 20 Tabell 4.5 Tidevannsvariasjoner og ekstremnivå. 4.2.6 Bruk av bølgekart Det er ikke tilgjengelige bølgekart for lokaliteten som kan gi et mer nøyaktig resultat en det man har oppnådd med harmonisering av data som er kommet frem i tabell 4.3 og 4.4. 4.2.7 Bruk av vinddata fra meteorlogiske stasjoner. Kontrollerte vindhastighet med værstasjon i Bodø gjennom nettstedet til Meteorologiske Institutt (eklima.no). Høyeste 10 års vind som er registrert er dekkende for vindhastighet i tabeller 4.3 og 4.4(se vedlegg).
Side 12 av 20 4.3 Påvirkning mellom strøm og bølger Høyeste strøm går i ifølge strømmålinger mot NV-SØ og største bølger kommer fra SV. Hovesstrømsretning og bølgeretning treffer ca 90 grader på hverandre og det skal ikke føre til betydelig strømskavl for hovedretningene. I forhold til bølgeberegninger som er gjort antas Hs og Tp å være dekkende for denne type bølger. 4.4 Påvirkning av is 4.4.1 Nedising av anlegg I henhold til NS9415:2009 skal isdannelse på oppdrettsanlegg dokumenteres. Lufttemperatur, Vind og bølgeeksponering, bølger og bølgeeksponering og sjøtemperatur er alle faktorer som skal tas med i vurderingen. Det er gjort flere forsøk på beregning av is både i modellforsøk og på faste installasjoner. Istykkelsen varierer fra forsøk til forsøk og under er det gjengitt data fra et spesifikt forsøk som viser hvilke forskjeller som ble registrert i påslag av is. Ligger lokaliteten i et område med lave luft-og sjøtemperaturer og utsatt for vind vil den være utsatt for ising. Lav saltholdighet vil forsterke effekten av ispåslag. Fukusako et al. [1989] sprøytet sjøvann på en sirkulær sylinder og beregnet ismengde i løpet av en gitt tid som funksjon av temperatur, vindhastighet og vannmengde. Ut fra forsøkene som ble gjort varierer isingsraten fra 2-17 mm/time. Det vil i løpet av et døgn gi en istykkelse som varierer fra 50-400 mm. I henhold til NS9415:2009 skal tyngdetettheten av is settes til 850 kg/m3. Det er gjort en vurdering om lokaliteten er utsatt for ispåslag gjennom vurderinger av meteorologiske data, sammenholdt med lokale kunnskaper. Lokaliteten Oldervik og området for øvrig kan ha sjøtemperaturer under 4 grader og lufttemperaturer lavere enn -10 grader. Det kan bli påslag av is ved langvarig vær og kulde fra Ø, men dette oppleves ikke til å forårsake problemer for anlegget. GIFAS opplyser om at is tykkelse kan komme opp i 2 cm på flytekrager (mest is på rekkverk og mindre lengre mot havnivå), men at dette ikke forekommer årlig. Hovedkomponentene ved lokaliteten er dimensjonert for slike belastninger og det er følgelig ikke behov for ekstraordinære tiltak for å fjerne isen. Bedriften har uansett egne prosedyrer for håndtering av anlegg hvis det er behov for ekstraordinære tiltak. Hva dette kan bety av risiko for anleggsinstallasjoner må dokumenteres og avklares i en risikoanalyse. 4.4.2 Drivis og innfrysing Sørligste og innerste deler av Morsdalfjorden kan fryse til om vinteren, men ikke der anlegget ligger. Det kan forekomme drivis på grunn av dette. GIFAS har egne prosedyrer for dette når det forekommer. Isen løser seg opp før den når ut til anlegget og/eller passerer anlegget i mindre deler. Hva dette kan bety av risiko for anleggsinstallasjoner må dokumenteres og avklares i en risikoanalyse.
Side 13 av 20 Figur 4.3 Område og topografi for Morsdalsfjorden som renner ut på vestsiden av Sandhornøya og Nordfjorden som renner på østsiden. Rødt punkt viser lokalitet Oldervik.
Side 14 av 20 Tabell 4.6 Sjekkliste for vurdering av bølger og is. Kontrollert Kommentarer: Beregning med effektiv ok strøklengde Vurdering av lokale ok Lokalitet i drift siden 90-tallet. forhold Bruk av kunnskap lokalt ok Samtale Ronald Jørgensen Begrunnet punkt for bølgeberegning ok Det er gjort for punkt midt i forsøksanlegget da dette vil være det mest representative punktet mtp strøk der. Vurder påvirkning mellom ok bølger og strøm Vurder lokalitet for havsjø ok I følge lokal kunnskap er ikke Morsdalsfjorden utsatt for havdønning. Vurder lokalitet for bølgetog Vurder lokalitet for bølgerefleksjon Vurder lokalitet for bølger over 1 meter som er generert av båttrafikk Vurder bruk av bølgekart for lokalitet. ok ok ok ok Ingen kjent påvirkning. Ingen kjent påvirkning. Ingen kjent påvirkning. Kontrollert vinddata med historiske data fra Meteorologiske Institutt for 10 års vind. Ikke tilgjengelig bølgekart. Vurder lokalitet for nedising ok Kan forekomme ising på anlegg ved langvarig vær Ø-SØ. Det har ikke vært behov for ekstraordinære tiltak for fjerning av isen. Hva dette kan bety for anleggsinstallasjoner må dokumenteres og avklares i en risikoanalyse. Vurder lokalitet for drivis ok Ifølge erfaring kan innerste deler av området i fjorden fryse til. GIFAS har egne prosedyrer for dette og det er ikke uvanlig at det må iverksettes tiltak i slike perioder. Hva dette kan bety for anleggsinstallasjoner må dokumenteres og avklares i en risikoanalyse. Vurder lokalitet for innfrysing ok Forekommer ikke.
Side 15 av 20 5.0 Bunntopografi og anleggsplassering ved lokalitet 5.1 Bunntopografi Lokalitet Oldervik ligger på østsiden av Morsdalsfjorden. Oppdrettsanlegget ligger orientert mot 172grader og dekker et område i overflaten som er synlig på ca 450 x 90 meter. I tillegg kommer fortøyningsliner som strekker seg fra rammefortøyningen til bunnfester, se figur 5.1. Dybden under anlegget er mellom 90-138 meter. Figur 5.1 Lilla felter viser bunnregistreringer som er gjort i Olex. Tabell 5.1 Bunntype ved fortøyningsfester. Retning Bunntype Type bunnfeste Dybde Mot N Fjell Undervannsbolt 10 meter Mot Ø Fjell Undervannsbolt 10 meter Mot S Sand Anker 130-145 meter Mot V Sand Anker 68-141 meter
Side 16 av 20 Figur 5.2 3D skisse bunntopografi under anlegg med fortøyningsliner. Anlegget er sett fra sør. 6.0 Dataredigering og kvalitetskontroll 6.1 Strøm Strømmåling og lagring av strømdata er foretatt av GIFAS AS. Strømfiler i excel format med rapport ble sendt til Noomas for videre behandling. 6.2 Bølger. For beregning av bølgedata er dataprogrammet Olex benyttet for å finne frem til strøklengder fra de ulike kompassretningene. Data ble importert til dataprogrammet Excel hvor bølgehøyder, pikperiode, strøklengder fremkommer av innlagte formler etter effektiv strøklengde. Bølgedata kontrolleres opp mot erfaringer fra området og justeres hvis spesiell forhold tilsier det (grunnområder, fjellformasjoner etc.). Vindhastighet er kontrollert opp mot målinger fra de 2 nærmeste værstasjoner. 6.3 Bunnkartlegging og anleggstegning Bunnkartlegging og tegning av anlegget er utført ved hjelp av dataprogrammet Olex. Arbeidet er utført av Noomas. 6.4 Kvalitetskontroll Rapporten kontrolleres etter Noomas interne prosedyrer og signeres av kontrollperson. Alle miljølaster som fremkommer sammenlignes med lokal kunnskap hvis mulig. For lokalitet Oldervik og området forøvrig er daglig leder Ronald Jørgensen benyttet i denne prosessen.
Side 17 av 20 7.0 Litteraturliste Norsk Standard 9415: 2009. Flytende oppdrettsanlegg: Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. Norsk Standart NS-EN1991-1-4:2005. Allmenne laster -Vindlaster Statens kartverk sjø. Tidevannstabeller for den norske kyst. 74 Årgang 2011. Olex (2007): Olex, Kartleggingsprogram av havet. Sintef (2006): Islaster-Isvekst og forslag til tiltak. GIFAS AS: GIFAS Lokalitetsklassifisering strøm bølger Oldervik jun 10. Og Strømmålinger Oldervik oppsummert.excel
Side 18 av 20 8.0 Vedlegg Figur 8.16 Høyeste vindhastighet fra Bodø VI i perioden 2001-2010.
Side 19 av 20 Figur 8.17 Middelvindhastighet fra Bodø VI i perioden 2001-2010.
Side 20 av 20 Figur 8.18 Minimumstemperatur (luft) fra værstasjon Bodø Vågønes i perioden 2002-2010.