FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER I / i i 0 I 0 0 J 0 0 I 0 0 I0, i I t i I I FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 90 00 DRAMMEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFT E R FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 90 00 DRAMMEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 9

FORORD Den første statistikken utarbeidd på grunnlag av oppgaver til folketellingen i 90, ble publisert i desember 9 i heftet "Folkemengden etter alder og ekteskapelig status,. desember 90". I serien Statistiske kommunehefter legger Statistisk Sentralbyrå fram de viktigste resultater fra Folke og boligtelling 90 for hver enkelt kommune. Heftene vil bli utgitt fra midten av 9 til siste halvdel av 9. Da kontrollen av tellingsoppgavene ikke er avsluttet når kommuneheftene utarbeides, er tallene i disse heftene foreløpige. Endelige tall for hele landet vil bli publisert i hefter som ventes å bli utgitt i 9. Disse publikasjonene vil også inneholde tabeller med geografiske fordelinger. I tillegg til de tabellene som blir trykt, vil det bli utarbeidd tabeller med mer detaljert statistikk, På grunnlag av fellingsresultatene vil det videre bli utarbeidd et bosettingskart og flere større spesialartikler. Professor Hallstein Myklebost, Geografisk Institutt, Universitetet i Oslo, har vært Byråets konsulent i arbeidet med kretsinndelingen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo,. mai 9 Petter Jakob Bjerve Einar Jensen

INNHOLD Side Prinsipper o g definisjoner. Omfanget av Folke og boligtelling 90. Definisjon av personkjennemerker. Definisjon av familie og husholdningstype 0. Definisjon av hus og bolig og hus og boligkjennemerker. Inndelingen i tellingskretser. Merknader til tabell Tabeller. Folkemengden ved folketellingene 090. Folkemengden etter kjønn og inntektstakernes viktigste kilde til livsopphold og næring. Personer år og over etter yrkesaktivitet, kjønn og alder. Personer år og over med minst 00 arbeidstimer etter yrkesstatus, arbeidstid, kjønn og næring/yrkesområde. Personer 9 år etter yrkesaktivitet, kjønn og høyeste utdanning. Yrkesaktive, skoleelever og studenter år og over etter kjønn og arbeids/skole/studiested pr.. november 90 9. Familier og personer etter familietype og husholdningstype 9. Personer år og over med egen bolig etter alder, ekteskapelig status og kjønn 9 9. Hus, boliger, rom og bosatte etter hustype 0 0. Bebodde boliger etter hustype og byggeår, og hus, rom og bosatte etter husets byggeår 0. Bebodde boliger etter hustype og tallet på rom, og bosatte etter tallet på rom i boligen. 0. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligtetthet. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligens utstyr'. Bebodde boliger, rom og bosatte etter eier/leierforholdet til boligen. Folkemengden etter alder, kjønn og tellingskrets. Personer år og over etter viktigste kilde til livsopphold, næring, kjønn og tellingskrets. Hovedtall for hus og bebodde boliger i de enkelte tellingskretser Vedlegg a. Kretsfortegnelse b. Inndelingen i sogn pr.. november 90 c. Oversikt over endringene i kommuneinndelingen mellom tellingen i 90 og tellingen i 90. Kartskisse over kretsinndelingen 9. Oversiktskart over tettbygde kretser Standardtegn.. Oppgave mangler : Tall kan ikke offentliggjøres Null 00

I det følgende er begrepet "Bosatt" brukt i samme betydning som begrepet "Registrert bosatt". Det er ikke som ved tidligere tellinger, hentet inn opplysninger om midlertidig bosted. Fra 90tellingen kan det derfor ikke gis oppgaver over den tilstedeværende befolkning. Alder I fordelingene etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr.. desember 90 (90 minus fødselsår), og ikke som ved tidligere tellinger etter alder på tellingstidspunktet. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, separerte og før gifte. Som før gifte er regnet skilte, enker og enkemenn. Utdanning Oppgavene over utdanning omfatter enkeltutdanninger på heltid av minst måneders normal varighet og deltidsutdanninger av tilsvarende varighet. For personer med flere enkeltutdanninger, er den utdanning som har lengst samlet varighet (normal varighet av enkeltutdanningen tillagt varigheten av den forutdanning som kreves) regnet som høyeste utdanning. Av utdanninger med lik samlet varighet, er den som antas å være av størst yrkesmessig betydning, oppfattet som personens høyeste utdanning. Klassifiseringen er i samsvar med Standard for utdanningsgruppering (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. ). I tellingen er det imidlertid foretatt følgende tredeling av standardens gymnasnivå (samlet utdanningsvarighet 0 år):. Utdanning på gymnasnivå I (0 år). Utdanning på gymnasnivå II ( år). Utdanning på gymnasnivå III ( år) Videre er utvidet grunnskoleutdanning (0. frivillig år) i tellingen gruppert sammen med 9årig grunnskole, mens den er skilt ut som egen gruppe under gymnasnivå i Standard for utdanningsgruppering. Yrkesaktivitet Som yrkesaktivitet er regnet alt arbeid mot vederlag, enten i form av lønn, inntekt av egen bedrift, naturalier e.l., inklusive arbeid som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift (f.eks. gårdsbruk, forretning m.v.), vernepliktstjeneste og tilsvarende plikttjeneste, men eksklusive husarbeid for egen familie. I gruppen "Med yrkesaktivitet" er tatt med alle personer år og over som utførte yrkesaktivitet i hele eller en del av perioden. november 99. oktober 90, også personer som begynte eller sluttet i arbeidslivet i denne perioden, deltidsarbeidere og elever og studenter som hadde hatt feriearbeid. I tidligere tellinger er personer med inntekt av egen yrkesaktivitet som viktigste kilde til livsopphold, regnet til yrkesbefolkningen (personer med yrke). I disse tellingene avviker imidlertid definisjonen av yrkesaktivitet på enkelte punkter fra definisjonen som er gitt ovenfor. I 90 tellingen er ikke en bestemt gruppe av personer regnet som yrkesbefolkning. Det er imidlertid gitt fordelinger etter viktigste kilde til livsopphold og etter arbeidstid. Viktigste kilde til livsopphold Personer år og over er gruppert etter den kilde til livsopphold som var viktigst de siste månedene før tellingstidspunktet. Med inntekt av eget arbeid er ment inntekt av egen yrkesaktivitet. "Pensjon, trygd" omfatter syketrygd, arbeidsløshetstrygd, forsørgertrygd, uføretrygd, alderstrygd, yrkesskadetrygd, krigspensjon, bedriftspensjon o.l. Ektefeller som hadde hver sin pensjon som viktigste kilde til livsopphold, er begge gruppert under denne kilden til livsopphold. I disse tilfellene er således ikke den ene ektefellen regnet som forsørget eller å ha husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. Som formue, lån m.v. er også regnet føderåd, leieinntekt, forpaktningsinntekt, annen formuesinntekt og utbetalinger i samband med livsforsikring eller individuell pensjonsforsikring. "Stipend m.v." omfatter foruten stipend, underhold fra andre enn privatpersoner (f.eks. stønader fra det offentlige, institusjoner eller bedrifter), unntatt pensjon og trygd.

9 I gruppen "Husarbeid i hjemmet, forsørget" er tatt med alle personer som ikke hadde en av kildene som er spesifisert foran, som den viktigste kilde til livsopphold. Inntektstaker/Ikke inntektstaker Som inntektstakere er regnet personer år og over med inntekt av eget arbeid; pensjon, trygd m.v.; formue, lån m.v. eller stipend m.v. som viktigste kilde til livsopphold. Tilsvarende er som ikkeinntektstakere regnet alle personer under år og personer år og over som under viktigste kilde til livsopphold er gruppert på "Husarbeid i hjemmet, forsørget". Husmødre som ikke var inntektstakere, er skilt ut som egen gruppe. Denne gruppen omfatter gifte kvinner år og over med husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. I tabell er ikkeinntektstakere gruppert etter samme kilde til livsopphold/næring som en inntektstaker i samme familie (definisjon av familieenheten er gitt i avsnitt ), Denne inntektstakeren er valgt ut etter følgende prioritetsrekkefølge:. Mannlig ektefelle/far. Kvinnelig ektefelle/mor. Eldste sønn, nest eldste sønn osv.. Eldste datter, nest eldste datter osv. Personer som tilhørte familie uten en eneste inntektstaket, er i tabell gruppert under uoppgitt kilde til livsopphold. Elever, studenter (tabell ) Som elever og studenter er i tabell regnet personer som i løpet av de siste måneder før tellingstidspunktet, gikk på skole eller studerte, uten hensyn til andre aktiviteter som f.eks. yrkesaktivitet. Arbeidstid Oppgavene over arbeidstid gjelder perioden. november 99. oktober 90 og omfatter tid som er gått med til yrkesaktivitet. Tid som er brukt til skolearbeid, studier og husarbeid for egen familie,er således ikke inkludert. Personer som i perioden hadde mindre enn i alt en måneds sykefravær, og ellers bortsett fra ferie arbeidde full dag hele perioden, er regnet å ha hatt heldagsarbeid. Generelt om grupperingen etter næring, yrke og yrkesstatus Personer år og over med yrkesaktivitet er gruppert på næring etter arten av virksomheten til den bedrift som den enkelte arbeidde i hele tiden eller lengst tid de siste måneder før tellingstidspunktet. Disse personene er videre gruppert på det yrke og den yrkesstatus som de hadde hele tiden eller lengst tid i bedriften i lmånedersperioclen. Næring Næringsgrupperingen er foretatt etter 90utgaven av Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 9). Denne standarden er i samsvar med International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC), Rev.. Med begrepet "Industri m.v." som er brukt i tabelldelen, er ment næringene bergverksdrift m.v., industri og kraft og vannforsyning m.v. Videre er som "Samferdsel" regnet næringene sjøtransport og annen samferdsel. Samlegruppen "Tjenesteytende næringer" omfatter finansinstitusjoner, eiendomsdrift, offentlig administrasjon og forsvar, offentlig og privat tjenesteyting og personlig tjenesteyting. I tabell er under "Annen tjenesteyting" tatt med næringsgrenene hotell og restaurantdrift og vask, rensing og andre personlige tjenester. Yrke Yrkesgrupperingen er foretatt etter Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 9) som i prinsippet følger 9utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO).

0 Yrkesstatus I tellingen er det brukt følgende fire grupperinger etter yrkesstatus:. Ansatt. Selvstendig uten leid hjelp. Selvstendig med leid hjelp. Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift Personer (også medeiere) som arbeidde i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig (med eller uten leid hjelp) dersom vedkommende drev firmaet alene for egen regning eller sammen med andre som medeier med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). I de tilfelle hvor ektefeller arbeidde i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk, forretning) som ikke var organisert som aksjeselskap e.l., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift. Gruppen "Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift" omfatter ellers personer som arbeidde i familievirksomhet uten fast avtalt lønn og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lønn kan imidlertid ha vederlag for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.l. I tabell er det gitt oppgaver over tallet på henholdsvis ansatte og selvstendige (med eller uten leid hjelp). Differansen mellom summer av disse tall og totaltall utgjør følgelig tallet på familiemedlemmer uten fast lønn i familiebedrift. Arbeids/skole/studiested Personer som pr.. november 90 både hadde inntekt av eget arbeid og som gikk på skole eller studerte, er i tabell gruppert som yrkesaktive og etter arbeidssted dersom arbeidstiden de foregående månedene utgjorde minst 000 timer. I motsatt fall er de grupper som skoleelever/studenter og etter skole/studiested. Som personer med annet arbeidssted er regnet personer som arbeidde i flere kommuner, var til sjøs eller som arbeidde i utlandet. Tilsvarende er personer som studerte i utlandet gruppert under annet studiested. Egen bolig Ektefeller som var bosatt i samme privatbolig og hvor minst én av ektefellene var boliginnehaver, er begge regnet å ha egen bolig. For øvrig er bare boliginnehaveren eller en av boliginnehaverne gruppert under "Egen bolig". Forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende i pensjonater og hoteller m.v. er aldri regnet å ha egen bolig. Definisjon av begrepet "Boliginnehaver" er gitt i kapittel under avsnittet "Eier/leierforhold".. DEFINISJON AV FAMILIE OG HUSHOLDNINGSTYPE Grupperingene på familie og husholdningstype refererer seg til tellingstidspunktet den. november 90. Familie Til n og samme familie er regnet:. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l.. Far/mor med ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l.. Hver enkelt person som ikke hører inn under noen av de to gruppene som er spesifisert ovenfor (bl.a. personer uten fast bopel). Disse personene danner således hver for seg egen familie (familie med én person). I familier med ektepar er også tatt med eventuelle ugifte barn av bare den ene ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn.

Av reglene som er nevnt ovenfor, går det fram at personer (f.eks. ektefeller) som ikke var registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l., aldri er gruppert under samme familie. Videre går det fram at gifte, separerte, skilte, enker og enkemenn ikke i noe tilfelle er regnet til samme familie som foreldrene. Når f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt datter, danner ektefellene egen familie og datteren egen familie. Ellers kan nevnes at ugifte søsken som har felles bolig, men hvor ingen av foreldrene er bosatt, hver for seg er regnet som særskilt familie. Husholdningstype Det er skilt mellom tre hovedtyper av husholdning, nemlig privathusholdning, felleshusholdning og annen husholdning. Gruppen "Privathusholdning" omfatter personer som var registrert som bosatt i privatbolig. Denne husholdningstypen er videre splittet opp etter tallet på familier i husholdningen. Som husholdningsenhet er her regnet bolighusholdning (som omfatter alle bosatte i samme bolig) og ikke kosthusholdning som ved tidligere tellinger. Til felleshusholdning er regnet forpleide som var registrert bosatt i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende som var registrert bosatt i pensjonat, hotell e.l. Betjeningspersonale bosatt ved felleshusholdninger er alltid gruppert under privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som var bosatt i militærforlegning. Annen husholdning omfatter personer uten fast bopel.. DEFINISJON AV HUS OG BOLIG OG HUS OG BOLIGKJENNEMERKER Hus og boligopplysningene refererer seg til den. november 90. Hus Som eget hus er som hovedregel regnet bygg som fra kjeller til loft er atskilt fra andre bygg. Fra denne regelen er det gjort følgende to unntak:. Hver enkelt bolig i vertikalt delte tomannsboliger og i rekke, kjede, atrium og terrasse er alltid regnet som særskilt hus.. Selv om det fra kjeller til loft er skillevegg(er) uten gjennomgang, er henholdsvis horisontalt delte tomannsboliger som er bygd sammen i rekke e.l., og hver enkelt blokk regnet til ett og samme hus. Som nevnt under avsnitt, omfatter tellingen alle hus hvor minst én person var registrert som bosatt den. november 90. Bolig Til en bolig (leilighet m.v.) er som hovedregel regnet rom som er bygd (eller ombygd) til bruk for n person eller for flere personer med fellesskap i kost og losji, og hvor det er adkomst til rommene (rommet) uten å måtte gå gjennom en annen bolig. Avgrensingen av boligenhetene er ellers foretatt etter følgende spesielle regler:. En hybel med egen inngang (utenfra eller fra korridor, oppgang e.l.) og som er bygd i tilknytning til en bolig, er regnet som særskilt bolig bare når hybelboeren (hybelboerne) selv holdt kosten.. Hybler uten egen inngang er ikke skilt ut som særskilte boliger.. I hybelbygg o.l. er hver enkelt hybel regnet som egen bolig, også i de tilfelle flere hybler har felles gang, hall, bad og/eller kjøkken.. I bygg for felleshusholdning, i hus som er bygd i tilknytning til slike bygg og i militærforlegninger er hybler o.l. for ansatte regnet som særskilte boliger. Likeledes er rom som ble brukt av en ansatt med ektefelle og eventuelle barn, regnet til en og samme bolig. Med privatbolig er i tellingen ment boliger som ikke er bebodd av forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem eller av losjerende i pensjonater, hoteller o.l. Boliger for ansatte (f.eks. sykepleiere) ved felleshusholdninger er således regnet som privatboliger. Det samme gjelder boliger for befal m.v. i militærforlegninger.

Som nevnt under avsnitt, omfatter tellingen alle privatboliger hvor minst en person var registrert bosatt den. november 90. Som betegnelse på disse boligene er i tabelldelen brukt "Bebodde boliger". For de enkelte hus som er med i tellingen, er det imidlertid hentet inn oppgaver over samlet tall på privatboliger (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig bosatte). Tallene på boliger i alt i tabell 9 gjelder disse boligene. Rom Oppgavene over tall på rom refererer seg til boliger som er med i tellingen, og omfatter beboelsesrom på m eller mer som kan nyttes året rundt. Bortsett fra i tabell, er også kjøkken på m eller mer inkludert. Entre, hall, bad, alkove, hems og rom som bare nyttes i næringsvirksomhet (f.eks. kontor) er ikke med. Bosatte Tallene på bosatte omfatter personer registrert som bosatt i privatboliger og således ikke personer som er regnet til felleshusholdning og personer uten fast bopel. Hustype Som våningshus i tilknytning til gårdsdrift er uansett hustype ellers regnet hus hvor gårdbrukeren selv, forpakter eller kårfolk var bosatt, men ikke hus for gårdsarbeidere og hus på nedlagte bruk. Hustypen "Frittliggende enebolig" omfatter hus med en bolig og med minst en halv meters avstand til nærmeste hus (unntatt garasje o.l.). Til gruppen "Enebolig i rekke, kjede, atrium m.v." er også regnet husenhetene i vertikalt delte tomannsboliger. Horisontalt delt tomannsbolig er hus med to vanlige leiligheter (som kan ha ulik størrelse) og hvor den ene leiligheten ligger i en etasje over den annen. Hustypen "Annet småhus" omfatter hus med inntil etasjer (ekskl. underetasje), unntatt våningshus i tilknytning til gårdsdrift, eneboliger og horisontalt delte tomannsboliger. Hus som har en eller to vanlige leiligheter og hybelleilighet som er skilt ut som egen bolig, er også gruppert under denne hustypen. Som blokk er regnet hus med etasjer (ekskl. underetasje) eller mer. Provisorisk boligbygg er hus m.v. som helt eller delvis er tatt i bruk til bolig for 0 år eller mindre (inkl. campingvogner, båter, telt, gammer o.l.). Gruppen "Forretningsbygg m.v." omfatter hus hvor halvparten eller mindre av golvarealet nyttes til privatboliger, unntatt bygg for felleshusholdning. Hus med to etasjer og hvor det er forretning i første etasje og bolig i annen etasje, er alltid gruppert under denne hustypen. Som bygg for felleshusholdning er regnet hus hvor det for bosatte og/eller midlertidig tilstedeværende er organisert felleshusholdning. Hus i studentbyer o.l. er imidlertid aldri gruppert her. Av avgrensningsregler som det er gjort rede for under andre avsnitt, går det fram at oppgaver over tall på boliger, rom og bosatte i bygg for felleshusholdning, bare omfatter privatboliger og rom og bosatte i disse boligene. Byggeår Som byggeår er for det enkelte hus regnet det år da minst halvparten av boligene i huset 'var ferdige til innflytning. Hus som er ombygd, er gruppert etter opprinnelig byggeår. WC, bad Boliger med eget wc/eget bad omfatter boliger med wc/bad som bare de bosatte i boligen har rett til å nytte, uten hensyn til om wc/bad ligger i eller utenfor boligen. Som boliger med felles wc/felles bad er regnet boliger som har wc/bad felles med en eller flere andre boliger. Eier/feierforhold Personer med råderett over boligen som de er bosatt i (eier, leier den e.l.), er regnet som boliginnehavere.

Boliginnehavere (f.eks. medlemmer av borettslag) med aksje eller andel som gir borett til boligen, er alltid regnet som leieboere med aksje/andel, også i de tilfelle det er betalt innskott som er høyere enn pålydende verdi av aksjen/andelen. Leieboere med innskott er boliginnehavere som har betalt innskott (f.eks. obligasjonsinnskott) for å leie boligen, men ikke leieboere som bare har betalt forskott på husleie. Boliginnehavere som disponerer boligen vederlagsfritt eller som kårbolig, er regnet som leieboere. En boliginnehaver er regnet å disponere boligen som tjenestebolig når den er stilt til disposisjon i samband med tjenesteforhold på vilkår av at boligen må fraflyttes når tjenesteforholdet opphører, uten hensyn til om det betales husleie eller ikke. Boliger som boliginnehaveren har aksje, andel eller innskott i, er imidlertid aldri regnet som tjenestebolig. Gjennomsnittstall Boliger pr. hus er lik tallet på privatboliger i hus som er med i tellingen (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig tilstedeværende) dividert med tallet på hus som er med i tellingen. Bebodde bolier pr. hus er lik tallet på privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på hus som er med i tellingen. Rompr. bolig er lik tallet på rom (inkl. kjøkken på m eller mer) i privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på disse boligene. Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på privatboliger som er med i tellingen. Bosatte pr. rom er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på rom (inkl. kjøkken på m eller mer) i privatboliger som er med i tellingen.. INNDELINGEN I TELLINGSKRETSER For områder som i 90 tilhørte herredskommune, er kretsinndelingen foretatt av Byrået og etter de samme retningslinjer som i 90tellingen. Følgende hovedregler er lagt til grunn for inndelingen:. En tellingskrets bør være mest mulig ensartet når det gjelder kommunikasjonsforhold, næringsstruktur og befolkningsutvikling.. Kretsgrenser må ikke skjære sogne eller kommunegrenser.. En krets skal bestå enten bare av ett tettbygd strøk, del av tettbygd strøk eller av spredtbygd strøk. Som tettbygd strøk regnes områder med minst 00 bosatte på tellingstidspunktet og hvor avstanden mellom bolighusene som regel ikke overstiger 0 meter. En hussamling som ligger mer enn 0 meter fra en tettbebyggelse, er imidlertid regnet som en del av det tettbygde strøket dersom hussamlingen naturlig hører sammen med tettbebyggelsen. Andre områder er regnet som spredtbygde strøk og er delt videre opp i tellingskretser. I 90tellingen er det for områder som i 90 tilhørte herredskommune, bare foretatt følgende endringer i kretsinndelingen som da ble brukt:. Når regulering av kommune eller sognegrenser førte til at en 90krets falt inn under mer enn en kommune eller ett sogn i 90, er kretsen delt videre opp slik at kretsgrenser ikke skjærer kommune eller sognegrenser.. Grensene for tettbygde strøk (og dermed for tettbygde kretser) er justert i samsvar med bosettingen pr.. november 90 etter reglene for avgrensing av disse strøkene.. I de tilfelle avgrensingen i 90tellingen av spredtbygde kretser ikke var i samsvar med reglene for kretsinndeling, er grensene justert i 90tellingen. Inndelingen i tellingskretser av områder som i 90 tilhørte bykommune, er foretatt av folkeregistrene i samråd med kommunale myndigheter. I flere tilfelle er kretsinndelingen for disse områdene ikke den samme som i 90tellingen. I begge tellingene er imidlertid grensene fastlagt slik at de ikke skjærer kommune eller sognegrenser og at en krets består enten bare av tettbygd strøk eller bare av spredtbygd strøk (avgrenset etter reglene som er nevnt ovenfor). Tettbygde strøk i områder som i 90 tilhørte herredskommune, er vanligvis ikke delt opp i flere kretser. Byområder er imidlertid alltid regnet til flere kretser.

I vedlegg a er det gitt en kretsfortegnelse, i vedlegg en kartskisse over kretsinndelingen og i vedlegg oversiktskart over én eller flere tettbygde kretser. En oversikt som viser hvilke tellingskretser som inngår i de enkelte sogn, er gitt i vedlegg b.. Merknader til tabell I tabell har en generelt sett tatt sikte på å gi tall tilbake til 0 etter kommuneinndelingen i 90. Over et så langt tidsrom har det imidlertid skjedd så mange endringer i kommuneinndelingen at det for de fleste kommuner ikke kan gis en sammenliknbar tallserie for hele perioden. I 9 ble en del av Lier herred overført til Drammen. Mellom tellingen i 90 og tellingen 90 er Skoger herred og en del av Lier herred slått sammen med Drammen. I vedlegg c er det gitt en oversikt som viser hvilke kommuner de enkelte tellingskretsene tilhørte i 90. 00

TABRLLER

TABELL. FOLKEMENGDEN VED FOLKETELLINGENE 090 ÅR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE ÅR FOLKE ÅR FOLKE AR FOLKE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE 0.......... 90.. 900.. 90.. 90.. 9.... 90.... 9.. 90.. 9.. 90.. 90.. 99 SE MERKNADER TIL TABELL PÅ SIDE TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER KJENN OG INNTEKTSTAKERNES VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NÆRING VIKTIGSTE KILDE TIL L IVSOPPHOLO OG NÆRING IKKEINNTEKTSTAKERE INN I ALT MENN KVIN TEKTS NER TAKERE I ALT HUS MØDRE I ALT ANDRE AV DISSE: UNDER ÅR ÅR I ALT øøøøøøøø øøøøø 9 0 INNTEKT AV EGET ARBEID I ALT.. C C C JORDBRUK OG SKOGBRUK M.V.... FISKE M.V. OG HVALFANGST... INDUSTRI M.V.... øøøøøø... 9 BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET 9 VAREHANDEL 0 SAMFERDSEL TJENESTEYTENDE NÆRINGER 0 UOPPGITT NÆRING... øøøøø PENSJON, TRYGD 0 9 FORMUE, LÅN M.V STIPEND M.V 9 joppgitt 9 9 0 0 0 i 9 0 9 00 9 0 0 0 09 9 9 0 0 0 9 9 9 0 9 9 9 0 9 9 0 00 TABELL. PERSONER ÅR OG OVER ETTER YRKESAKTIVITET, KJØNN CG ALGER MEC YRKESAKTIVITET KJØNN OG ALDER I ALT UTEN ARBEIDSTID I TIMER YRKE S AKTI 000 OG MER VITET I ALT UNDER 00 00 UOPP 00 99 999 AV DISSE: GITT I ALT HELDAGS ARBEID I ALT... E 90 9 9 90 9 E 90 9 0 0 0 C 09 9 9 99 00 9 0... 9 9 9 99 0 9... C 00 0 0 OG OVER... 0 0 0 MENN I ALT....... 900 9 9 9...... 0 0 0 0 9 0 C 9 0 09 9 0 9 9 9 0 0. 9 9 0 9 i: 0 OG OVER 9 9 I ALT... 0 00 90 9 I ALT... 9 AV DISSE: GIFTE... ES 9 0 0 I ALT... 9 0 0 AV DISSE: GIFTE... 0E 9 I ALT... 0 090 9 9 9 0 AV DISSE: GIFTE 9 9 0 0 0...,0.0. 9C 0 0 9 9 9 9... 0 0 0 0 OG OVER.... 00

TABELL. PERSONER ÅR OG OVER MED MINST 00 ARBEIDSTINER ETTER YRKESSTATUS, ARBEIDSTID, KJØNN OG NÆRING/YRKESOMRÅDE AV DISSE: ARBEIDSTID I TIMER NÆRING/YRKESOMRÅDE I ALT AN SATTE SELV STEN DIGE MENN KVIN NER I 00999 ALT MENN KVIN NER I 000 OG MER ALT MENN KVIN NER I ALT 0 9 99 99 9 NÆRING 9 JORDBRUK...... 0 0 SKOGBRUK M.V...... : :. FISKE M.V., HVALFANGST 9 BERGVERKSDRIFT M.V. 0 9 9 : :. 90 9 INDUSTRI 9 0 9 9 0 BYGGE OG ANLEGGSVIRKS 09 0 KRAFT, VANNFORS. M.V. 9 9 9 VARE~DEL...... 9C 0 9 9 FINANSINSTITUSJONER G 9 9 : EIENDOMSDRIFT 9 9 0 SJØTRANSPORT 0 0 ANNEN SAMFERDSEL OFF. ADM. OG FORSVAR E 9 9 9 0 09 9 OFF. OG PRIV. TJ.YTING 90 0 0 LØNT HUSARBEID 9 ANNEN TJENESTEYTING 9 0 9 UOPPGITT : : C C 0 9 9. YRKESOMRÅDE TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUMANISTISK OG KUNST 9 0 NERISK ARBEID I ALT 9 9 i i 9 TEKNISK ARBEID 0 9 9 9 MEDISINSK ARBEID 0 SYKEPLEIE OG ANNET 0 9 9 PLEIEARBEID 9 0 PEDAGOGISK ARBEID 0 9 0 0 ADM. OG FORVALTNINGS ARB., BEDR. OG ORGANI 00 SASJONSLEDELSE I ALT C OFFENTLIG ADM. OG 0 9 FORVALTNINGSARBEID 0 0 BEDR. OG ORG.LEDELSE KONTORARBEID 9 9 9 9 0 0 09 0 HANDELSARBEID I ALT GROSSISTER OG 0 9 DETALJISTER SC HANDELSREISENDE OG 90 0 9 AGENTURARBEID +e HANDELS ARB. FRA KONT 9 9 9 0 OG DETALJHANDELSARB. C9 JORDBRUKS, SKOGBRUKS 9 OG FISKEARBEID 0 GRUVE OG SPRENGNINGS 0 ARBEID M.M TRANSPORT OG KOMMUNI KASJONSARBEID I ALT 9 9 VEGTRAFIKKARBEID 0 0 POST OG TELEKUM.ARB 90 09 INDUSTRI, BYGGE OG 9 ANLEGGSARBEID I ALT 0 9 09 JERN OG MET.VAREARB 0 00 9 0 9 ELEKTROARBEID 00 TREARBEID 9 NÆRINGSMIDDELARBEID KJEMISK PROSESSAR BEID, TREFOREDLINGS 9 9 OG PAPIRARBEID LASTE, LOSSE OG 9 9 9 9 LAGERARBEID..... 0 C 9 0 9 0 SERVICEARBEID I ALT 9 C 0 0 99 SIVILT OVERVÅKNINGS 9 OG TRYGGINGSARBEID HOTELL OG RESTAU 9 0 09 RANTARBEID, HUSARBEID 0 VAKTMESTER OG 9 RENGJØRINGSARBEID MILITÆRT ARBEID.... UOPPGITT... 9 0 C 0 000 SCC 9 i 0 9 C CC BARE ET UTVALG AV YRKESOMRÅDER ER SPESIFISERT 00

TABELL. PERSONER 9 AR ETTER YRKESAKTIVITET, KJØNN CG HØYESTE UTDANNING KJØNN OG I ALT HØYESTE UTDANNING LTEN YRKESAKTI VITET, ARREI OST. UNDER 00 TIMER ELLER UOPPGITT AV DISSE: I ALT ELEVER, STU DENTER I ALT MED 00 ARBEIDSTIMER ELLER MER 0099 TIMER 00999 TIMER AV DISSE: AV DISSE: 000 ELEVER, ELEVER, TIMER I ALT STU IALT STU OG MER DENTER DENTER I ALT....... 0 9 MENN I ALT...... UNGDOMSSKOLENIVÅ, 9 AR, I ALT ÅRIG FOLKESKOLE...... ALLMENT FAGFELT ELLERS ADMINISTRASJON OG ØKONOMI INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK SAMFERDSEL JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR GYMNASNIVA I, 0 AR, I ALT ALLMENT FAGFELT ADMINISTRASJON OG ØKONOMI INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK SAMFERDSEL...... JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR.... GYMNASNIVA II,III, AR, I ALT ALLMENT FAGFELT ADMINISTRASJON OG ØKONOMI INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK SAMFERDSEL HELSEVERN JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR JNIVERSITETS OG HØGSKOLENIVÅ I, AR, I ALT... UNDERVISNING ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS NATURVITENSKAP OG TEKNIKK UNIVERSITETS, HØGSKOLENIVÅ II,III OG FORSKERNIVÅ, OVER AR, I ALT UNDERVISNING ADMINISTRASJON, ØKONOMI. SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS NATURVITENSKAP OG TEKNIKK UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING 0 S 09 0 9 9 9 C 0 0 90 S 0 9 9 0 0 C 9 0 0 9 0 0 0 0 0 0 9 90 09 0 9 9 0 0 9 9 9 0 9 9 9 0 9 0 0 0 0 9 0 9 9 0 0 _ 9 99 _ 0 9 0 0 0 90 C 0 90 C I ALT UNGDOMSSKOLENIVÅ, 9 AR, I ALT ÅRIG FOLKESKOLE ALLMENT FAGFELT ELLERS ADMINISTRASJON OG ØKONOMI INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK HELSEVERN TJENESTEYTING OG FORSVAR GYMNASNIVÅ I, 0 ÅR, I ALT ALLMENT FAGFELT...... ø ADMINISTRASJON OG ØKONOMI INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK SAMFERDSEL HELSEVERN......... TJENESTEYTING OG FORSVAR GYMNASNIVA II,III, ÅR, I ALT ALLMENT FAGFELT........ ADMINISTRASJON OG ØKONOMI INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK SAMFERDSEL HELSEVERN TJENESTEYTING OG FORSVAR.... UNIVERSITETS OG HØGSKOLENIVÅ I, AR, I ALT UNDERVISNING..... ADMINISTRASJON, ØKONOMI. SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS NATURVITENSKAP OG TEKNIKK...ø UNIVERSITETS, HØGSKOLENIVÅ, OG FORSKERNIVÅ, OVER AR, I ALT UNDERVISNING...... ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS NATURVITENSKAP OG TEKNIKK UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING 9 9 9 S 0 9 0 C 0 0 9 0 9 0 0 0 09 0 9 90 0 0 9 0 9 0 9 0 0 9 9 0 9 90 9 0 9 9 9 0 0 0 : 0 0 0 9 0 9 0 90 9 :. 9 9 ' 9 9 CC 9 C 0 0 C :. BARE ET UTVALG AV FAGOMRÅDER ER SPESIFISERT UNDER DE ENKELTE UTDANNINGSNIVÅER 00

9 TABELL. YRKESAKTIVE, SKOLEELEVER OG STUDENTER ÅR OG CVER ETTER KJØNN OG ARBEIDS /SKOLE /STUDIESTED PR.. NOVEMBER 90 ARBEIDS /SKOL E /STUDIESTED I ALT YRKESAKTIVE SKOLEELEVER OG STUDENTER I ALT MENN I ALT MENN I ALT... 00 09 0 I KOMMUNEN... OSLO... 9 0 0 9 9 LIER... 0 NEDRE EIKER... 0 9 9 BÆRUM.. *****... *****.. *****. ASKER... øøøøø. RINGERIKE... ANDRE KOMMUNER I FYLKET... ANDRE KOMMUNER UTENFOR FYLKET... ANNET STED.......... 9 9 9 9 0 9 EKSKL. PERSONER SOM AVTJENTE VERNEPLIKTSTJENESTE OG YRKESAKTIVE SCM IKKE HAR OPPGITT ARBEIDSSTED EKSKL. SKOLEELEVER OG STUDENTER SOM IKKE HAR OPPGITT SKOLE /STUDIESTED TABELL. FAMILIER OG PERSONER EITER FAMILIETYPE OG HUSHCLDNINGSTYPE HUSHOLDNINGSTYPE I ALT FAMILIER MED TO ELLER FLERE PERSONER FAMI LIER I ALT EKTE EKTEPAR MED MOR ELLER FAR MED FAR UGIFTE BARN MED FAMI PER EN UTEN UGIFTE BARN LIER SCNER PER FAMI PER UGIFTE FAMI PER SON LIER SENER EARN LIER SONER FAMI PER LIER SONER I ALT. 0 9 9 0 9 0 0 0 PRIVATHUSHOLDNING I ALT. C S C 0 9 0 9 0 0 0 E MED EN FAMILIE... 0 9 9 0 9 C9 MED TO FAMILIER... 90 9 9 0 MED FLERE FAMILIER... 9 00 FELLESHUSHOLDNING... yle ANNEN HUSHOLDNING... TABELL. PERSONER ÅR OG OVER MED EGEN BCLIG ETTER ALGER, EKTESK A PELIG STATUS OG KJØNN EKTESKAPELIG STATUS OG KJØNN I ALT ALDER 9 0 9 09 09 09 09 09 0 OG OVER PERSONER ÅR OG OVER I ALT AV DISSE: MED EGEN BOLIG MENN I ALT AV DISSE: MED EGEN BOLIG I ALT.... AV DISSE: MED EGEN BOLIG 0 9 0 0 0 90 0 0 9 0 0 9 99 0 9 09 9 0 0 0 9 9 0 9 0 9 UGIFTE I ALT.... AV DISSE: MED EGEN BOLIG MENN I ALT........... AV DISSE: MED EGEN BOLIG I ALT...... AV DISSE: MED EGEN BOLIG 90 C 0 9 0 9 90 9 9 9 9 0 9 00 9 GIFTE OG SEPARERTE I ALT AV DISSE: MED EGEN BOLIG MENN I ALT AV DISSE: MED EGEN BOLIG I ALT AV DISSE: MED EGEN BOLIG C9 9 C S 0 0 90 0 0 0 9 09 9 00 9 90 9 0 0 0 0 9 90 9 FØR GIFTE I ALT AV DISSE: MED EGEN BOLIG MENN I ALT........... AV DISSE: MED EGEN BOLIG I ALT AV DISSE: MED EGEN BOLIG C 00 9 9 9 9 9 0 9 9 9 99 9 9 0 00 09 0 9 i 09 9 00

0 TABELL 9. HUS, BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER HUSTYPE PERMANENT BIGLIGBYGG PRO BYGG vi ENE HORI VI FOR FOR UOPP NINGS FRITT BOLIG SCN SOR RET... FEL GITT I ALT HUS I LIGG I ANNEN TALT ANNET ISK NINGS LES HUS ALI TILKN. ENDE REKKE, ENE DELT SMÅHUS BLOKK BO BYGG HUS TYPE TIL GÅROS ENE BCLIG KJEDE, ATRIUM BCLIG TO MANNS LIG BYGG M.V. HOLD NING DRIFT M.V. BCLIG HUS...m.m... 9 9 9 9 BOLIGER I ALT... 9 9 9 : 9 9 9 9 AV DISSE: BEBODDE 0 9 9 9 0 ROM... 0 99 9 09 9 0 9 BOSATTE.... ø.. 9 0 C 9 0 9 0 9 BOLIGER PR. HUS'.,,,,0,0,0,0, 0,,0,9,9 ROM PR. BOLIG ø..,,,,,9,,9,,,0,, BOSATTE PR. BOLIG,,,,,,,,,,0,, BOSATTE PR. ROM 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,,0 0 0,9 TABELL 0. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE CG BYGGEÅR, CG HUS, RCM OG BOSATTE ETTER HUSETS BYGGEAR HUSETS BYGGEÅR HUS I ALT BEBODDE BOLIGER BOSATTE BE I PERMANENTE BOLIGBYGG BOD DE ROM PR. PR. I VÅNINGS I ANDRE BO PR. BO ROM HIS I ENE CG I ROM BOSATTE LIG 0 LIG TILKN. TIL TO I ANDRE ER LIG I ALT GÅRDSDRIFT MANNS BLCKK BYGG PR. CG I BOLIGER ER HUS FRITTL. CG ENEBOLIGER SMÅHUS I ALT 0 0 0 99 9 0,,, 0, 900 OG FØR 0 09,,, C, 9090 9 0 9 09 9 9,,, 0, 990 9 0 9 9 00,,9, 0, 990 0 90 9 0,,9, 0, 990 99 9 9 0,9,9, 0, 99 0 9,,, 0 990 9 09 09 9 9 0 9,,9 / CO 990 9 9 9 9 09 0,0,9 0t 990 0 0 9,:),,9,9 0, UOPPGITT...ø 9.,,,,9 C* TABELL. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE CG TALLET PÅ ROM, CG BCSATTE ETTER TALLET PÅ ROM I BOLIGEN BEBODDE BOLIGER BOSATTE TALLET PÅ ROM, EKSKL. KJØKKEN I ALT I PERMANENTE BOLIGBYGG I VÅNINGSHUS I ANDRE I TILKN. TIL ENE CG I ANDRE I ALT GÅRDSDRIFT TOMANNS BLOKKER BYGG OG I FRITTL. BOLIGER ENEBOLIGER OG SMÅHUS I ALT PR. ROM I ALT 0 0 9 0 0 0 ROM ELLER UOPPGITT ROM I ALT 9 0 0 0,9. MED KJØKKEN I ALT ø i ec 9 I 9 9 0,9 UNDER KVM. 99, KVM. OG MER 0 C UTEN KJØKKEN 00, ROM I ALT 0 9 9 0, MED KJØKKEN 9 0, UTEN KJØKKEN 9 0, ROM 99 0 9 9 9 0, ROM C 9 0 0 0 00 0, ROM ø... ***** C 9 9 0, ROM 09 9 9 0, ROM 9 0, ROM OG MER 0 0 9 0, C0

TABELL. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGTETTHET BOSATTE PR. ROM, INKL. KJØKKEN PÅ KVM. OG MER 0 ROM I ALT ELLER UNDER 0, 0,0 0,,00...,.,0,,00 UOPP 0, 0,9 0, 0,99,,9,,99 OG MER GITT BE0CDE BOLIGER 99 9 99 ROM 0 SS i 9C9 C9 09 099 9 0 BOSATTE... 9 C 0 0 9 9 0 0 0 0 ROM PR. BOLIG,,S,,9,,0,,,0, BOSATTE PR. BOLIG,,,,,,0,,,,0 TABELL. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGENS UTSTYR INNLAGT VANN I HUSET IKKE EGET WC FELLES WC EGET UTEN WC INN I ALT ELLER LAGT UOPP I ALT FELLES EGET VANN GITT EGET FELLES EGET FELLES WC OG ELLER UTEN BAD BAD BAD BAD UTEN FELLES BAD HUSET AD BAD BEBODDE BOLIGER... 9 0 9 0 0 0 ROM.. C 9S C 9 9 BOSATTE... 9 ce 9 0 9 9 9 ROM PR. BOLIG...,,,,9,,,9,,,9 BOSATTE PR. BOLIG...,,,9,0,,,,,, BOSATTE PR. ROM... 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,9 TABELL. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER EIER/LEIERFCRHCLCET TIL BOLIGEN BOLIGINNEHAVEREN DISFCNEFER BOLIGEN SOM LEIEBOER TJEN ESTE I ALT MED AKSJE/ANDEL UTEN AKSJE/ANDEL ELLER UOPP. EIER FOR GITT I ALT MED UTEN MED UTEN PAK I ALT INN INN I ALT INN INN TER SKUT SKUT SKOTT SKOTT BOLIG BEBODDE BOLIGER ROM BOSATTE...... ROM PR. BOLIG BOSATTE PR. BOLIG BOSATTE PR. ROM 0 9 99 0,, 0, 9 90 9,,9 C,,, 0, 0 9,,9 0, 0 90,,9 0, 9 9,,0 0, 0,, 0, 9,, 0, 0 9,, 0, 99,, 0, 00

TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJØNN CG TELLINGSKRETS TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT UNDER 9 0 ALDER 9 09 09 09 09 0 OG OVER KOMMUNEN I ALT... 9 9 0 0 MENN I ALT 0 0 9 0 0 99 0 UGIFTE 0 09 0 0 9 GIFTE OG SEPARERTE 09 0 0 FØR GIFTE 0 9 9 9 9 I ALT 9 0 0 9 UGIFTE....... 9 9 9 GIFTE OG SEPARERTE 9 90 0 9 9 FØR GIFTE 99 9 0 TETTBYGDE KRETSER I ALT 9 9 9 9 MENN 0 0 9 0 0 99 9 9 0 ÅSSIDEN 9 09 9 0 9 9 9 MENN 0 99 9 9 0 9 9C 0 ØVRE BRAGERNES I 9 9 0 0 0 MENN 0 0 9 9 0 ØVRE BRAGERNES II 99 9 9 0 MENN 99 9 0 9 00 0 ØVRE BRAGERNES III 99 9 0 MENN. 9 0 0. C 0 NEDRE BRAGERNES I 9 MENN 9 0 9 9 0 0 NEDRE BRAGERNES II 9 9 9 9 9 0 ' MENN 9 9 9 9 9 99 9 9 0 0 NEDRE BRAGERNES III 9 0 0 9 0 MENN 9 9 0 9 0 9 0 0 NEDRE ERAGERNES IV 0 0 9 MENN 0 S 0 9 0 0 0 9 0 0 09 STRØMSØ I 09 0 0 0 9 MENN 99 0 0 0 9 99 0 0 0 0 0 STRØMSØ II 9 0 9 MENN 9 9 0 0 9 9 0 0 STRØMSØ III 0 0 C 9 MENN 9 9 0 0 0 9 0 STRØMSØ IV 9 9 0 0 90 MENN 9 9 00 9 0 9 0 0 0 0 0 TANGEN MENN 0 9 0 90 C9 STRØMSGODSET I 0 9 0 MENN.... 0 9. 0 STRØMSGODSET II. 0 9 S MENN 9 9 9 9 9 09 0 9 KONNERUD 9 9 9 9 MENN 9 9 0 9 9 9 0 NØSTED 0 C MENN 0 0 9 0 0 0 9 0 LIERSTRANDA 9 MENN..... 00

TABELL, FORTS., FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJØNN OG TELLINGSKRETS TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT UNDER 9 ALDER 0 9 09 09 09 09 0 OG OVER SKOGER.... MENN 0 0 0 9 SPREOTBYGDE KRETSER I ALT. C 9 MENN... 90,. b,woo,, i loe 9 0 0 C 9 0 0 9 0 9 KONNERUD...,,.0 MENN......0... VESTBYGDA... MENN......... 0 0 0 0 0 9 9 0 9 9 9 0 0 9 9 9 0 0 9 9, 9 9 INGULSASEN........ 9 9 9 MENN 0 9 0 EIK HAUGEN 9 MENN 9 0 0 9 0 0 9 9 9 0 99 0 0 GJERPEN....... MENN... 9 UTEN FAST BOPEL I ALT MENN 0,.,.... 0 TABELL. PERSONER ÅR OG OVER ETTER VIKIGSTE KILDE TIL LIVSCPPIOLD, NÆRING, KJØNN OG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET ARBEID TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT NÆRING FOR HUSAR MUE, BEID JORD, INDU PEN LÅN, I SKOG STRI TJEN SJON, STI HJEM I ALT BRUK, M.V., VARE SAM ESTE UOPP TRYGD PEND ME T, FISKE BYGGE HANDEL FERD YTENDE GITT M.V. FORSØR M.V., OG ANL. SEL NÆR GET HVAL VIRK INGER FANGST SOMHET KOMMUNEN I ALT 9 MENN C 0 0 9 9 0 9 0 9 9 9 TETT BYGDE KRETSER I ALT 9 MENN.... 9 9 0 0 ÅSSIDEN... MENN... 0... øøøøøø. 00 0 ØVRE BRAGERNES I 90 0 MENN. 9...... 0 0 ØVRE BRAGERNES II 00 00 MENN...... 0 ØVRE BRAGERNES III C MENN øøøøø 0 9 0 9 9 9 0 9 0 00 0 00 9 0 9 9 0 0 9 9 0C 09 0 9 0 9 0 99 9, 0 0 9 9 9, 9 9 0 0 9 9 9 0 0 9 9 0 9 9 00

TABELL, FORTS., PERSONER $R OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, NÆRING, KJØNN OG TELL INGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET ARBEID TELL INGSKRETS OG KJØNN I ALT JORD, INDU SKOG STRI I ALT BRUK, M.V., FISKE BYGGE M.V., OG ANL. HVAL VIRK FANGST SOMHET MR ING FOR HUSAR MUE, BE ID PEN LAN, I TJEN SJON, STI HJEM VARE SAM ESTE UOPP TRYGD P END ME T, HANDEL FERD YT ENDE GITT M. V. FOR SØR S EL NÆR GE T INGER 0 NEDRE BRAGERNES I MENN... ***** 0 0 00 0 0 NEDRE BRAGERNES II MENN 0 9 C 0 0 0 9 0 NEDRE BRAGERNES II I MENN ****** C 9 9 9 0 C 0 NEDRE BRAGERNES IV MENN 0 9 9 9 9 09 STRØMSØ I MENN C S 9 9 9 0 0 9 0 9 C 0 STRØMSØ II.... MENN 0 0 9 0 9 9 C STRØMSØ III MENN. ***** 0 0 0 0 0 9 9 0 '0 9 S S STRØMSØ IV MENN 9 9 0 9 0 0 9 0 0 0 TANGEN MENN øøøøøøøøøø øøøøøø 9 0 9 99 9 0 9 9 9 9 0 9 99 STRØMSGODSET I MENN 0 99 C9 09 9 9 09 9 0 90 0 9 9 0 9 0 0 C STRØMSGODSET II MENN 0 C9 99 0 9 0 0 9 9 9 0 0 9 KONNERUD MENN 9 9 9 9 0 9 0 90 0 0 C NØSTED MENN....... 9 9 (0 9 9 LIERSTRANDA MENN 0 SKOGER...... MENN C 0 9 9 9 C SPREDTBYGDE KRETSER I ALT MENN...... 0 0 0 9 9 9 0 0 C KONNERUD MENN... 0 0 9 9 0 0 i 0 VESTBYGDA MENN øøøøøøøøøø 9 0 0 0 9 0 9 9 INGULSASEN... MENN. øøøøø...... 9 9 9 0 0 00

TABELL, FORTS., PERSONER ÅR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, NÆRING, KJØNN OG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET ARBEID TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT NÆRING FOR HUSAR BE ID JORD, INDU LÅN, I SKOG STRI TJEN SJON, STI HJEM ALT BRUK, M.V., VARE SAP.. ESTE UOPP TRYGD PEND MET, FISKE BYGGE HANDEL FERD YTENDE GITT M.V. FORSØR M.V., OG ANL. SEL NÆR GET HVAL VIRK INGER FANGST SOIHET 0 EIKHAUGEN...ø..... ø C MENN...,..øø.øø 9 9 9 0 GJERPEN.. le MENN 0 ' UTEN FAST BOPEL I ALT 0 MENN øøøøøøø...ø 0 0 TABELL. HOVEDTALL FOR HUS OG BEBODDE BCLIGER I DE ENKELTE TELLINCSKRETSER HUS BEBODDE BOLIGER TELLINGSKRETS AV DISSE: AV DISSE MED: BO SA T. VÅN.HUS BYGGEÅR EGET EGET TE I ALT TILKN. I ALT INNLAGT EGET WC WC OG ELLER ELLER PR. GÅRDS VANN OG EGET BAD FELLES 'FELLES ROM DRIFT, 9 9 I BAD ELLERS WC OG BAD OG FRTTL. 90 90 HUSET UTEN UTEN ENEBOL. BAD WC KCMMUNEN I ALT 0 TETTBYGDE KRETSER I ALT S 9 0 ÅSSIDEN 9 0 ØVRE BRAGERNES I ø 0 ØVRE BRAGERNES II S 0 0 ØVRE BRAGERNES III 0 0 NEDRE BRAGERNES I C 9 0 NEDRE BRAGERNES II 0 NEDRE ERAGERNES III 0 NEDRE BRAGERNES IV 09 STRØMSØ I 0 9 0 STRØMSØ II C STRØMS III 9 9 STRØMSØ IV 9 0 0 TANGEN 90 9 0 9 STRØMSGODSET 0 0 STRØMSGODSET II 0 9 KONNERUD C 9 00 NØSTED 0 LIERSTRANDA SKOGER 9 9 SPRECTBYGDE KRETSER I ALT 9 9 KONNERUD VESTBYGDA 0 9 INGULSÅSEN 99 0 EIKHAUGEN 0 GJERPEN 0 0, 009 9 9 0 9 0, 0 09 0 0 0, 9 9 0 0, 0 0 0, 999 999 99 9 0, 0, 9 0, 0, 0 0 9 0, 9 9 0, 9 9 0, 9 9 9 0, 9 9 0, 0 0 0 0 9 9 0, 9 90 0 0, i 90 90 00 0, 0, 9 0, 9 9 0, $ 0, 00 0, 0 0 9 CvE 0 0, 0 0 9 90 0t 0, C0

a. KRETSFORTEGNELSE Krets nr. Navnet på kretsen Krets typel) Omfang (Eiendommer med bebodde hus) Vedleggl 0 Uten fast bopel 0.. Åssiden T Se vedlegg. Øvre Bragernes I T Se vedlegg. Øvre Bragernes II T Se vedlegg. Øvre Bragernes III T Se vedlegg. Nedre Bragernes I T Se vedlegg. Nedre Bragernes II T Se vedlegg. Nedre Bragernes III T Se vedlegg. Nedre Bragernes IV T Se vedlegg. 9 Strømsø I T Se vedlegg. 0 Strømsø II T Se vedlegg. Strømsø III T Se vedlegg. Strømsø IV T Se vedlegg. Tangen T Se vedlegg. Strømsgodset I T Se vedlegg. Strømsgodset II T Se vedlegg. Konnerud T Se vedlegg. Konnerud S Gnr. 9, 0,. Vestbygda S Gnr. 9,. 9 Ingulsåsen S Gnr.,, 0,,. 0 Eikhaugen S Gnr. 9,,, 9,, Kobbervikdalen nr.,,,,,, og 0,Like nr.,, nr., 0,, 0,,, 9, 9, 00 og 0, like nr. 0, nr.,,,,., 0 og nr. 0. Gjerpen S Fjeldsv. nr. 0,,,, 0,,,, 0,, og. Nøsted T Se vedlegg. Lierstranda T Se vedlegg. Skoger T Se vedlegg. ) S = Spredtbygd krets. T = Tettbygd krets. b. INNDELINGEN I SOGN PR.. NOVEMBER 90 Navnet på sognet Bragernes Åssiden Strømsø Tangen (tellingskretsnr.) og 0 og, 0 og Navnet på sognet Strømsgodset Skoger Konnerud Omfang (tellingskretsnr.) 9 og, 9, og og c. OVERSIKT OVER ENDRINGENE I KOMMUNEINNDELINGEN MELLOM TELLINGEN I 90 OG TELLINGEN I 90 Kretsnr. i Kommune i Kretsnr. i Kommune i 90tellingen 90tellingen 90tellingen 90tellingen 00 Drammen 0 Lier og 0 Skoger 00

9 Vedleg g 00 DRAMMEN t N Lier Tidl. del Å av Lier Nedre Eiker Sande TEGNFORKLARING m...kommunegrense 90 0? KOMMUNEGRENSE I 90, MEN IKKE 90 MÅLESTOKK 0 KM. /lb GRENSE MELLOM SPREDT BYGDE KRETSER NR. PÅ SPREDTBYGD KRETS TETTBYGD KRETS MED NR

iistodden Glassverk Solumstranda CA.) ans 00 DRAMMEN TETTBYGDE KRETSER Mycir( DL < Brakeriiya DRAMME. Holmen Haonelager j. Risgarden en 9. Kop~ d _i,,r,astem i, ft :// 0 TEGNFORKLARING KRETSGRENSE 90 NR. PÅ TETTBYGD KRETS Gorbu MÅLESTOKK : 0 000 0 KM. Med samtykke fra Norges Geografiske Oppmåling er N G O's kartmateriale brukt som kartgrunnlag. Grunnrik td 0 trur (D