Risiko 2040 Hva kan vi lære av naturulykker i dag for å øke beredskapen mot klimaendringer i 2040? Asbjørn Aaheim CICERO DSB, 27. 28. januar 2014
PgC/year Hva er et sannsynlig scenario mot 2040? 35 30 25 + 5 6 C 20 15 MiniCAM - RCP 4.5 MESSAGE - RCP 8.5 10 5 + 2.5 3 C Faktiske CO 2 utslipp 2000 2011 (grønn kurve) 0 2000 2005 2010 2020 2030 2040 2050 2060 2070 2080 2090 2100 13 13 Globale CO 2 utslipp i RCP4.5 og RCP8.5 2000-2100 12 12 11 11 10 10 9 9 8 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005
Trill. US$ (2006) 2004 2009 2014 2019 2024 2029 2034 2039 2044 2049 2054 2059 2064 2069 2074 2079 2084 2089 2094 2099 Hvor hardt rammer klimaendringene? Virkninger på BNP etter region i RCP8.5 (+5 6 C) 1,00 0,00-1,00-2,00-3,00-4,00-5,00-6,00-7,00-8,00-9,00 AFR LAM MEA PAS SAS EAS FSU EEU PAO WEU NAM 4000,0 3000,0 2000,0 Hvem rammes av klimatiltak? Redusert verdiskaping etter sektor og region i 2100 ved å velge lavutslipps- i stedet for høyutslippsbane 1) Hvis klimatiltak forutsetter at man merker dem og at de må støttes av tunge økonomiske aktører, så er det lite som tyder på at man får til betydelige utslippskutt før 2050 2) Når klimaendringene da kommer, så kommer de fort, og blir sterke 1000,0 0,0-1000,0-2000,0-3000,0-4000,0 Manufacturing Transport Fossil extraction and refineries Electricity Services Agric., forestry and fisheries
Hvor sikre kan vi være på dette? Klimaframskrivninger er svært usikre og mer usikkert jo mer lokale framskrivninger vi ønsker. Tydelige signaler gjelder kun globalt: o Økende gjennomsnittstemperatur o Mer intensiv nedbør o Stigende havnivå Om virkningene av klimaendringene er det omvendt: Virkninger på detaljer av gitte endringer i klimaet blir studert, men kombinasjoner av virkningene over større områder er lite kjent. De økonomiske konsekvensene er derfor svært dårlig kartlagt Økonomiske konsekvenser lokalt kan være store selv om de ikke slår ut i nasjonaløkonomien
Hva blir de største utfordringene i Norge fram mot 2040? «Uvær» - vind (koster det norske samfunnet mest i dag) Flom Springflo Skred (koster minst, men tar flest liv) Hva må være på plass? (NB! Vurdering basert på utpreget synsing) Kartlegging og risikovurdering «Uvær» Flom Springflo Skred Vanskelig God Vanskelig Dårlig, med noen unntak Varsling God God Usikker Vanskelig Redningsberedskap Vanskelig God God God Forebygging?
Materielle tap Ikkematerielle tap Skader og dødsfall Fysisk og psykisk stress Sykehusbehandling Redningsoperasjoner Hvem skal forebygge hva? Flom i Deep Valley i Distantistan, et land med 9.5 mill. innbyggere. Flommen rammer 15 000, 25 drukner, og 3500 mister hjemmene sine Sterkt berørt husholdning Lokale myndigheter Nasjonale myndigheter Beskrivelse Hus, inventar, og ytre skader 1 død, 1 skadet 3 ukers fravær fra jobb traumer Kostnad US$ Beskrivelse 150 000 Private tap (427 mill.) + egne 1 154 Annen behandling Kostnad Mill US$ 667.9 14.1 Beskrivelse Private + alle offentlige tap Affeksjonsverdier Sykehusbehandling Kostnad Mill US$ 708.8 28.1 5.0 5.0 28.4 42.6 I alt 151 154 615.4 784.6
Private Lokal myndighet Nasjonal myndighet Vurdering av tap Hva kan de gjøre? Hva lærer man? Jo større økonomisk tap, dess større betydning får ikke-økonomiske virkninger Vurderer tapene for hele lokalsamfunnet. Ikkeøkonomiske tap har varierende betydning Økonomiske tap sentralt, men små i nasjonal målestokk (0.1 prosent av BNP i eksempelet) Forholder seg til ulike tap Hvor de skal bo? Forholdsregler: sikring, forsikring Være på vakt Arealplanlegging Krisehåndtering Andre forebyggende tiltak Direkte kontroll på 20% av alle tap Insentiver og regulering Info og kunnskap Gjør helt ulike valg Langt minne Relativt kort minne Svært kort minne «B-A-U-fellen» øker med nivå Det en aktør gjør er bestemmende for hva en annen velger å gjøre. Hvor gode er vi å dra i lag?
Extraction Building and construction Transport and communic. Electr. and water supply Manufacturing Trading Hotel and restaurants Commercial services Bank and insurance Mill NOK Krav nr. 1 For å dra i lag må man vite i hvilken retning man skal dra 180.0 160.0 140.0 120.0 100.0 80.0 Observed Estimated 60.0 40.0 20.0 0.0 Faktiske og egalitære kostnader til å forebygge yrkesskade i Norge Det er ikke satt noen standard for hvilken risiko arbeidstakere skal utsettes for. Står det bedre til for dem som er utsatt for risiko for naturulykker?
500 2500 4500 6500 8500 10500 12500 14500 16500 18500 20500 22500 24500 26500 28500 30500 32500 34500 36500 38500 40500 42500 44500 46500 48500 50500 Hvor godt er vi informert om risikoen? Informasjon: Risiko = sannsynlighet skade? Sannsynlighetsfordeling for kostnader på bygninger ved skred i Hjelledalen (Kun materielle skader) 3000 2500 2000 1500 1000 Public Residence 500 0 Total cost per m2. NOK.
Krav nr. 2 Har man ikke full kontroll selv, må de som skal gjøre noe motiveres Ålesund- 2008: 5 mennesker drept Verdi av bygning: ca. 50 mill. kr. Total kostnad : 70 100 mill. kr. Kostnadene dekkes av naturskadeordningen Ingen sluntret unna ØKONOMISK VURDERING AV Å KARTLEGGE Kostnader Innsparing Kostnader ved kartlegging 100 000 Eventuelle sikkerhetstiltak: 2 500 000 kr Forventede kostnader: Sikkerhetstiltak må iverksettes hvis innenfor 1000 års skredsone Sannsynlighet 0,05 125 000 Sannsynlighet 0,10 250 000 Sannsynlighet 0,25 625 000 Forventet gevinst hvis det går skred 0 Forventet nytte og kostnader av å kartlegge 225 000 725 000 0 Man kan ikke annet enn å tape på å gjennomføre forebyggende tiltak
Krav nr. 3 Når mange er involvert, må roller og ansvar være klart definert Aktør Adferd Praktiske tiltak Private X X Kommune Tekniske etater X X Planetat Redning Stat Tekniske enheter X X Justis- og beredskapsdept. Kommunal- og modernisering-dept. Olje- og energi X Beredskap Regulering X Naturskadelov Motiverende tiltak Plan- og bygningslov DSB Beredskap Informasjon NVE Naturskader Informasjon
Konklusjon (i «new public management»-format, så alle kan forstå) Krav nr 1 (dra i lag): Stryk Krav nr 2 (motiver): Stryk Krav nr 3 (fordel ansvar): Private: Bestått Kommuner: Bestått Stat: Stryk 1) 1) Isolert og enkeltvis kan så vel departementer som direktorater gjøre jobben sin til bestått