Rapport fra Akustikk-måling Vestre Toten kulturhus, Kinosal Vestre Toten kommune i Oppland Hedmark og Oppland musikkråd, 22.06.2012 Vestre Toten kulturhus ble innviet i 1978, og inneholder bibliotek, teater/konsertsal, to møtesaler og vestibyle med kafe. I underetasjen er det utleielokaler. Kinosalen i kulturhuset er mye brukt - både til faste øvinger for korps og storband og til forestillinger. Rommet trenger en oppgradering. Kommunen har fått tilbakemeldinger fra teater/korps på at salen er godt egnet, og vil beholde akustikken som den er. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 0529_04 Dato for målingen 18.06.2012 Oppdragsgiver Vestre Toten Kommune Utarbeidet av Trond Eklund Johansen Sign Kontrollert av Solveig Rønningen Sign Godkjent av Kåre Haugli Sign Kommune, fylke Vestre Toten, Oppland Hus Vestre Toten kulturhus Rom Kinosal Type Teater-/kinosal Publikumskapasitet 450 Konserter sist år (ca) 80 Sjanger Alle Hovedbruksformål Teater, konserter og øving. Brukes både av profesjonelle og amatører Volum 2000 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 21,3 x 19,9 x 5,4 m Scene 9,8 x 19,9 x 8,3 m Beskrivelse av lokalet Rektangulær sal med fast amfi og godt stoppede stiler. Veggene er konstruert med tanke på å bryte flutterekko, ved at de ikke er parallelle (se tegning, s 10fig 1). Tregulv (sort) på bjelkelag, 1,05 m over gulvet i salen. Priofilert system himling (åpen) og pusset mur i vegger. Bakvegg dekket av kinolerret. % par sidebein + for - og bakteppe i tung velour, og 5 kapper i trekk. Proscennieåpningen er 60% av rommets tverrsnitt. Scenerommets volum = ca 1600 m3 Overflate Tak: Himlingsplater (lydabsoberende). Vegger: Hovedsaklig teglstein, og i tillegg felt utført i treverk. Gulv: Teppekledt amfi - som trapper ned fra 2,10 m takhøyde øverst til 7,5 m nederst v scenekanten. Salens volum er beregnet til ca 2000 m3. Etterklangstid, tom sal 1,04 sek Bassfaktor 1: 1,48 Bassfaktor 2: 1,61 Kommentar til etterklangtid Noe variabel etterklangstid i lavere frekvenser mellom de ulike målepunktene. Mulig medsvingning fra et eller annet sted på scenen (gulvet) kan være årsak. Noen få steder (nær sideveggene) er det et merkbart flutterekko - trolig mellom gulv og tak. Bakgrunnstøy 28 dba Kommentar til bakgrunnstøy Kommentarer vedr målingen Øvrige kommentarer Lavfrekvent støy fra ventilasjonsanlegget merkes på halv hastighet. På full hastighet er det godt merkbart, og gjør akustisk musikkformidling vanskelig. Ingen spesielle. Siden proscennieåpningen er nokså beskjeden, baserer konklusjonene seg på at sal og scene oppfattes som to ulike rom. Side 2 av 12 Akustikkrapport NMR0529_04
SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Jevnt synkende etterklangstider gir en varm klang, siden bassfaktoren blir høy. Etterklangstiden passer til teater og forsterket musikk, og gir god klarhet i rommet. Bakgrunnsstøyen er akseptabel med anlegget på halv fart, selv om verdiene i lave frekvenser er over Norsk musikkråds anbefalinger. Med ventilasjonen på full hastighet, er bakgrunnsstøyen altfor høy til akustisk musikk. KONKLUSJON Salen er åpenbart prosjektert for teater/kino, men har i tillegg reflekterende elementer i salen (skråstilte vegger og reflekterende pyramider), som gjør at den også fungerer godt for lydsterk akustisk musikk (korps, storband, symfoniorkester). Proscennieåpningen er begrensende for projiseringen av lyd fra bakre del (spesielt) og fra sidene av scenen, slik at lyden ikke blir lik i sal og scene. Scenetepper, -kapper og sideben demper etterklangen på scenen, og bidrar til at det i konsertsituasjoner kan oppleves som tungt å nå fram i mellomtone og diskantregisteret uten hjelp av PA. Til øvingsformål for lydsterke grupper vil scenen fungere meget godt. Akustikkrapport NMR0529_04 Side 3 av 12
FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 4 av 12 Akustikkrapport NMR0529_04
FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 0,99 0,89 1,19 1,3 1,37 1,55 1,51 1,45 1,49 1,47 1,43 1,4 1,4 1,36 1,31 1,22 1,12 1,11 1,03 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 0,99 0,89 1,19 1,3 1,37 1,55 1,51 1,45 1,49 1,47 1,43 1,4 1,4 1,36 1,31 1,22 1,12 1,11 1,03 Akustikkrapport NMR0529_04 Side 5 av 12
BILDER Salen, sett fra lyd-/lysbordet på bakerste seterad Salen, sett fra inngangen øverst Side 6 av 12 Akustikkrapport NMR0529_04
Detalj som viser trepyramidene som sprer lyden, og veggkonstruksjonen Bakerst i salen, merk pyramidene som sprer lyden som treffer bakveggen Akustikkrapport NMR0529_04 Side 7 av 12
Bilde som viser scenekanten og avstanden til første seterad Side 8 av 12 Akustikkrapport NMR0529_04
Fra scenen mot salen, merk pyramidene som sprer/reflekterer lyden Scenen, merk 6 par sidebein og kinolerret bakerst Akustikkrapport NMR0529_04 Side 9 av 12
Detaljer fra scenetaket Overgangen i taket mellom scene og sal Side 10 av 12 Akustikkrapport NMR0529_04
TEGNINGER Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy Akustikkrapport NMR0529_04 Side 11 av 12
Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no