Samrådingsmøte med menighetsrådene og de kirkelig ansatte ble prosten. Lisleherad skole.

,. t PROTOKOLL for ld 15 18 september 1988 Bispevisitas i Heddal prestegje.-._ ved biskop Halvor Bergan. - L - Kontorvisitasen på Heddal sokneprestkontor. Biskopen så over de fremlagte bøker og undertegnet dem. 1. Det var satt opp følgende program for visitasen: Torsdag kl 0930 kl 1030 kl 1130 kl 1200 kl 1415 kl 1700 kl 1900 Fredag 16. 15. september: Skolegudstjeneste i Heddal stavkirke for Rygi.og Lisleherad skoler. Preken ved soknepresten. Blskopen samtaler med barna... Skolegudstjeneste i Heddal stavklrke for Yll.Og Nordbygda skoler. Preken ved soknepresten. Blskopen samtaler med barna. Kontorvisitas, Heddal.. Møte med lærerne i grunnskolen. Innle~nlng til samtale ved undervisningskonsulent Jan Nl1sen og biskop Halvor Bergan. Heddal menighetshus. Besøk på Gulltun. Andakt ved res.ka~. Samtal~r med kirkelig ansatte. Menlghet~huse~. e Samrådingsmøte med menighetsrådene, de klrke~lg an~~tt og kirkeverge. Menighetshuset. Åpning v~d menlghetsra s formann Tor J. Landsverk. Møteleder: blskopen. september: kl 0900 Skolegudstjeneste i Gransherad kirke for Gransherad skole. Preken ved res.kap. Biskopen samtaler med barna. kl 1000 kl 1030 kl 1200 Kontorvisitas, Gransherad. Besøk på Gransherad bygdeheim. Andakt ved res.kap: Møte med den politiske og administrative ledelse l Notodden kommune. Formannskapssalen, Notodden. kl 1630 Besøk pa Haugmotun alders- og sykehjem. Andakt ved kl 1800 soknepresten... Samrådingsmøte med menighe~srad~ klrkel~g ansatte og Lærermøte i Heddal menighetshus. Etter velkomsthilsen ved skolesjef H.Helgetveit ble ordet gitt til biskopen, som pekte på at kontakten skole/kirke har lange tradisjoner. Etter et historisk oversyn omtalte han at mønsterplanen legger opp til en nær kontakt mellom kirke og skole. Videre er det verd å merke seg at den forutsetter at det blir lagt sterk vekt på omsorgsarbeid i skolen. Siden 80-90 % enda tilhører kirken, døper barna sine osv, er det viktig med et godt samarbeidsforhold og gode samarbeidsrutiner. Skolegudstjenester er av de ting som kan komme inn her. Undervisningskonsulent Jan Nilsen nevnte i sin innledning at mønsterplanen taler om kristendom i to sammenhenger: l) En kulturtradisjon som ikke må begrenses til ett enkelt fag og 2) som tro og lære. Det er viktig at elevene får kjennskap til kristendommen slik den er og fungerer. Ordet plan er et viktig stikkord her. Alle elever må få et tilbud om kontakt med kirken. I samtalen etterpå ble det pekt på menneskeverdet som et viktig emne. Videre var en inne på ting som livssynsundervisningen, samarbeid om gudstjenester og konkrete prosjekter for å hjelpe mennesker i nød. Besøket på Gulltun. Res.kap. Stein Bjarne Westnes holdt andakt om brødunderet. Biskopen talte i sin hilsen om korset som vitner om at Gud er glad i oss. Etter samlingen var det omvisning i institusjonen. Samtaler med de kirkelig ansatte ble gjennomført etter planen. ledere i det frivillige krlstellge arbeld. Apning ved Samrådingsmøte med menighetsrådene og de kirkelig ansatte ble prosten. Lisleherad skole. åpnet med andakt av formannen i Lisleherad menighetsråd, Tor J. Landsverk. Biskopen tok for seg sokneprestens visitasmelding som inneholder Søndag 18. september: verdifulle opplysninger. Undervisningskonsulent Jan Nilsen pekte på at den viktigste virkningen av "Aksjon dåpsopplæring" kl 1100 Visitasgudstjeneste i Heddal stavkirke. Bi~kopen er at menighetene er blitt mer oppmerksomme på at det er noe som preker og holder et kort visit~sforedrag.klrkekaffe heter dåpsopplæring. Vi må finne måter å nå ut til alle døpte på Rygi skole like etter gudstjenesten. barn på. Her gir familiegudstjenestene en god mulighet. Hjemmenes dåpsring bør markedsføres bedre. Han håpet ellers å få til en samrådingskveld om dåpsopplæring for hele Heddal prestegjeld. 2. Referater fra samlinger, besøk etc. under visitasen. Skolegudstjenestene i Heddal stavklrke. bid e en go apnln g av Diakonikonsulent Helge Bie Rieber konstaterte at vis i taslinjer om diakoni, men at meldingen bare inneholder noen få visitasen. Soknepresten ønsket velkommen, ~orrettet.altertjenesten og prekte over Joh. 12.35-36 ~m a v~nd~e l lyset. ikke synes. Det er stadig den også vitner om mye omsorg som nye mennesker som trenger omsorg. Biskopen samtalte med barna, som var fllnke tll a svare. ye boligfelter skaper et behov. Hver menighet bør få et utvalg som skal organisere diakonal virksomhet. "Plan for diakoni i den norske kirke" anbefales sterkt,

- ~ - og bør jobbes med i menighetene.biskopen understreket sterkt viktigheten av å styrke felleskapet i gudstjenesten, og vis~e til bispemøtets uttalelse om dette. Han nevnte sang- og muslkkarbeidet som muligheter til å trekke flere med. Vi har ellers mange muligheter i vare hender så lenge vi har en folkekirke. Disse må utnyttes. Han nevnte samtalene med de kirkelige ansatte, som gav inntrykk av at de likte seg i tjenesten. Ellers ble en rekke saker berørt, bl.a. behovet for at Heddal sokn får en arbeidskirke ved siden av stavkirken. Videre problemer omkring salgsbod ved kirken, mangelen på redskapshus med rom for graveren, behovet for hurtig opparbeidelse av ny kirkegårdsparsell, toalettanlegg for turistene og disposisjonsretten over parkeringsplassen. I Gransherad sokn er forholdene bra. Men det trenges utvidelse av kirkegarden. Soknerådet bør henvende seg til Kirkedepartementet om ervervelse av grunn for prestegården. Det bør legges inn vann i kirken. Når det gjelder Lisleherad, trenger kirken maling straks. Det mangler tilholdssted for graveren. på lengre sikt kan kapellet gjøres om, og brukes til fle:e formål. Vedl~keholdet.av kirkegården later en del tilbake a ønske. Sokneradet bør Jobbe med å få i stand adgang til kirken for rullestolbrukere. Stillinger som bør opprettes: Fe~les kirkeve:g~ fo: hel~ tl'l kommunen er en viktig sak. Sokneradene er POSltlvt lnnstl1t en slik stilling. Videre er det behov for en organist Il. Kontorhjelpstilling er det et klart behov for. Endelig arbeides det med planer om å få en soknediakon, eventuelt menighetssekretær. En bør bestemme seg for hvilken stilling en vil ha. Den tenkes forøvrig kombinert med kontorhjelp. Frihelgsordning for organisten ble nevnt. Biskopen oppfordret til å arbeide for at det må bli innført en frihelg i måneden. Fjellkirke i Lifjell-området er et interessant prosjekt. Reidar Skaar orienterte om arbeidet med denne saken, som han understreket ikke er et menighetsprosjekt, men en sak som må søkes løst gjennom turismen. Biskopen avsluttet samværet med å minne om Rom. 10.1: "Av hele mitt hjerte ber jeg om at de må bli frelst." Det er hele saken, det aller viktigste. Fredag 16. september begynte dagen med skolegudstjenste i Gransherad kirke. Res.kap. Westnes forrettet, og prekte over Matt. 25. 14-30, liknelsen om talentene. Biskopen samtalte med barna om å takke. Ett rpå var d kontorvisitas på Gransherad prestekontor, d r biskopen signerte de fremlagte bøker. Ved besøket på Gransherad bygdeheim holdt res.kap. Stein Bjarne Westnes andakt over S.Mos. 4.26. Biskopen bar frem en hilsen, og samtalte med pensjonærene. Møtet med ledelsen i Notodden kommune. Ved biskopens møte med den politiske og administrative ledelse i kommunen var følgende til stede: eiendomsinspektør Olav Seland, bygartner Hans Svalbjørg, skolesjef H. Helgetveit menighetsrådsformennene Knut Aakre og Tor J. Landsverk, v~raordfører Nils Bjørnflaten, begge prestegjeldets prester og formann i fellesrådet prost Rolf Volden. Følgende saksliste var anmeldt: l. Heddal sokn: Behovet for ny arbeidskirke som supplement til stavkirken. Utvidelse av Heddal kirkegård. Redskapshus og rom for graver ved kirkegården. Toalettanlegg for turister som besøker stavkirken. 2. Gransherad sokn: Utvidelse av Gransherad kirkegård. Innlegging av vann i Gransherad kirke. 3. Lislehetrad kirke : Utvendig maling av Lisleherad kirke. 4. Opprettelse av lønnet kirkevergestilling for hele kommunen. 5. Frihelgsordning for prestegjeldets organist. Etter velkomsthilsen fra varaordfører Bjørnflaten, ble ordet gitt til biskopen, som gjennomgikk de anmeldte sakene. To alternativer ble nevnt for arbeidskirke for Heddal sokn e~ten påbygging av menig~etshuset eller ombygging av prest~gårdslaven. Av samtalen fremglkk det at begge disse muligheter vil bli nøye vurdert av Heddal sokneråd. Biskopen pekte videre på det presserende behovet for å opparbeide den nye kirkegårdsparsellen. Også redskapshus på kirkegården med nødvendige rom for graveren er en hastesak. Likeså bedring av toalettforholdene, som er uholdbare på grunn av den s~ore s~r~mmen av turister som.vil se stavkirken. Også en mldlertldlg oppsatt salgsbod pa parkeringsplassen ved kirken ble omtalt. N~r det gjelder utvidelsen av Gransherad kirkegård, anbefalte blskopen at det snarest blir tatt kontakt med Kirkedepartementet om sikring av det nødvendige areal av prestegårdens grunn. Han påpekte også viktigheten av å få innlagt vann i Gransherad kirke, ikke minst i disse AIDS-tider. Angående Lisleherad kirke pekte han på at alvorlige skader vil oppstå hvis ikke utvendig maling blir foretatt straks. (

- o - Han berørte også spørsmålet om adkomst til kirken for rullestolbrukere, og fikk opplyst at soknerådet har tenkt seg en løsning her. Kirkeverge har til nå vært et valgt verv uten godtgjøring. Alle menighetene i Notodden kommune ønsker å gå over til en lønnet felles kirkevergestilling. Fellesrådet er det organ som må utrede saken og ta den opp. Frihelgsordning for organisten. Hun har nå bare fire frihelger i året utenom ferie, mens en i enkelte andre kommuner har innført en frihelg hver måned. Biskopen fremholdt viktigheten av å legge forholdene slik til rette at en får beholde folk. Ellers ble reguleringsplanen for stavkirkeområdet berørt. Den ligger nå hos fylkesmannen, som er siste instans, til godkjenning. Berørt ble også spørsmålet om utdeling av nytestamenter til fjerdeklassinger, - blant annet fordeling av utgiftene til dette. Biskopen gav uttrykk for takknemlighet overfor kommunen for mange gode ting og positiv velvilje. Varaordføreren overrakte ham en jubileumsplatte som en personlig gave fra kommunen - noe biskopen på sin side takket for, samtidig som han også takket for et godt og hyggelig møte. Besøk på Haugmotun alders- og sykehjem. Dette var første kirkelige besøk på dette hjemmet, som er helt nytt, og nettopp tatt i bruk. Sokneprest Halfdan Rønneseth ønsket velkommen til samlingen, og gratulerte med det nye hjemmet. Han holdt andakt over Luk. 10.38-42 om Jesu besøk hos Marta og Maria. Biskopen bar fram sin hilsen, og takket både de eldre, de ansatte og kommunen. Han minnet om 1.Kor.13.13: "så blir de stående disse tre, tro, håp og kjærlighet." Til slutt ble et lite kapell, beregnet til båreandakter, erklært tatt i bruk av såvel sokneprest som biskop. Samrådingsmøte med menighetsråd, kirkelig i det frivillige kirkelige arbeid. ansatte og ledere Møtet ble holdt på Lisleherad skole. Etter velkomstord fra menighetsrådsformann Tor J.Landsverk og andakt ved prosten, ble ordet gitt til en innleder fra hvert av de tre soknene. Fra Lisleherad sokn innledet Anne Sisjord. Hun nevnte at det har vært et kristent lekmannsarbeid i soknet fra 1865. Langesundsfjordens Indremisjonsselskap tok opp arbeid i 1880-årene. Videre la Karl Ludvig Reiehelt ned et stort arbeid i menigheten den tiden han virket som lærer og forkynner her. I 1890 ble en forening for hedningmisjon stiftet. Den arbeider i dag for NMS. Soknet har to bedehus, Zoar stod ferdig i 1895. Senere fikk Grønnvollfoss sitt bedehus, Tabor. Ellers finnes det SantalmisJ'onsarbeid, bl"bellag M. h og søndagsskoler. enlg eten ønsker seg forøvrig et menighetshus helst nær kirken der en kan samles fra hele soknet. ', N~ste innleder var Olav Flugon fra Gransherad sokn. Han pekte p~ at bygda helt mangler bedehus, men at folk slutter opp om klrken. S~ort sett har det vært lite organisasjonsvirksomhet Men d~t flnnes to barneforeninger, en kristen ungdomsforenin' forenlnger for NMS og Sjømannsmisjonen og indremisjonsarbeid~' Organisasjonsvirksomhet er ikke lett å få til i Gransherad. En mannsgruppe er gått inn. Likeså en bibelgruppe som de imidlertid håper å få i gang igjen. Siste innleder var Hans Borhaug fra Heddal sokn H Strand b d h. an nevnte.. e e ~s og Ase og Tveiten bedehus, der det er virksomhet M1SJOl;sforenlnger har regelmessige møter. Barne- og ungdomsarbe cl har bar~t frukt. Det finnes skolelag. Et spesielt tiltak er l hornmuslkkorps som hører menigheten til. Bondekvinnelag o helselag er gode støttespillere, som gjør et godt arbeid g En f~ler el~ers sterkt på behovet for flere kirkelige mectarbeldere pa fulltid, f.eks. en soknediakon. En panelsamtale etterpå mellom de tre innlederne hadd "Planer og,:;,isjoner mot år 2000". Det kjentes som et ers~t tema at det er sa store forandringer i tiden. Ellers ble s~r~i em behovet f~r fellesskap omtalt. De fellesskap vi har i da g f~n~erer lkke godt nok. Mange mennesker viser seg å ha b~hov Vl lkke trodde at de hadde. Derfor er det vikt o på diakonifronten. 19 a gjøre noe Biskopen understreket ønsket om at gudstjenesten sønd f dd skulle være et fellesskap, slik det var for de først ~g. orrm ag Alle bekjennende kristne burde gå i kirken om søndag:n~~stne. Fra panelet og salen kom det en del synspunkter på gud t som noen opplevde som "stiv". s Jenesten, En deltaker oppfordret til å tenke mer på malet i stedet for å tviholde på midlene. Alt i alt ble det en livlig samtale, med synspunkter vil være nyttig å bearbeide. som det V~sitasgudstjeneste i Heddal stavkirke ble holdt sønd t l llg høyme sse t d l: P rosten intimerte,. soknepresten og ag res.ka l van- forrettet, og blskopen holdt preken over dagens tekst L k ~. 11-17, o~ holdt sitt visitasforedrag. Han minnet i dett u.. det er gatt 14 år siden siste visitas. Prestegjeldet b:s~~dat den gangen av soknene Heddal og Lisleherad. I 1986 bl G _ herad sokn lagt til. e rans Prestegjeldet har fra sa~e tid t~ pre~ter, sokneprest og residerende kapellan. Ogsa de øvrlge k lrkelige stillinger ble

- / - u regnet opp, og behovet for kirkevergestil~ing for hele kommunen nevnt. Biskopen konstaterte at klrkehus, kapell og kirkegårder er i bra stand. Han berørte prob~emen7 som følger med å ha stavkirken som eneste sokneklrke l Heddal sokn, og gav uttrykk for at behovet for en ny arbeidskirke er klart tilstede. Videre tok han for seg toalettforholdene i Heddal gravkapell, salgsbodproblemet, behovet for kirkegårdutvidelse o~ behovet for redskapshus med rom for kirketjener/graver. Ogsa for Gransherad ble behovet for kirkegårdsutvidelse poengtert, og videre viktigheten av å få lagt inn vann i kirken. For Lisleherads vedkommende tok han særlig for seg utvendig maling av kirken og nødvendigheten av å ~egge.til rette adgang for rullestolbrukere. Vedlikeholdet av klrkegardene har her ikke vært like godt som i de andre soknene. En mangel er ogsa at det ikke finnes noe rom for kirkegårdsarbeider med bl.a. vaskemuligheter. Soknerådet vil arbeide for en løsning ved ombygging av kapellet. Programmet for visitasen har vært omfat~ende, og de ~orskjellige møter og samvær gode, interessante og glvende. Hovedlnntrykket er at det kirkelige arbeidet.går je~nt og støtt. Ta~len7 fra statistikken er stabile fra ar til ar. Den økede gelstllge betjening gjør det mulig å øke gudstjenestetallet og fordel; arbeidsområder på de to prestene. Det frivillige ar~eidet gar også bra. Men det er en nød at ikke f~ere av de bekjennend 7. kristne går regelmessig i kirken og tll nattverd. Det er vlktlg å arbeide for et bedre fellesskap og et sterkere diakonalt engasjement. Av utpreget gode forhold nevnte biskopen misjonsarbeidet, sangog musikkvirksomheten, deler av barne- og ungdomsarbeidet og offerviljen og givergleden. Områder som trenger å bli styrket er gudstjenestefellesskapet, fellesskapetog samardeidet mellom kirke og bedehus, ~et. diakonale arbeid, kontak~ med nye mennesker, evangellserlng/ vekkelse/fornyelse og fast bønnetjeneste. Biskopen brakte til slutt en takk til prestene, de andre kirkelige ansatte, soknerådene, alle representantene for det frivillige kristne arbeidet, skolen, kommunen og styr og 7rne personalet ved de institusjoner som. ble besø~t. Han hllste alle med 2.Tim.l.7:"Gud gav oss ikke en and som gjør motløs, men en ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet." Visitasen ble avsluttet med kirkekaffe i Heddal menighetshus. Det ble et hyggelig, uformelt samvær, der det også var innslag av musikk og sang ved lokale krefter. 3. Folketall, bosettingsmønster og utvikling siden forrige visitas. Folketallet er ca 4950, derav 3457 i Heddal, 958 i Gransherad og 535 i Lisleherad. Det totale flateinnhold er 843 588 dekar. Folk har fra gammelt av bodd i grender, der jord- og skogbruk har vært hovednæringsveiene. Men ved fremveksten av kraftkrevende industri har det oppstått tettbebyggede områder som Yli~ Strupa, Sem- og Skildrudfeltene og noen mindre boligomrader, alle med et meget godt bomiljø. Utviklingen med ø~e~de bosetting i tettsteder har fortsatt etter forrige Vlsltas. 4. Menighetsforholdene. Hovedinntrykket er at det er stor stabilitet i arbeidet. Statistikken for de enkelte sokn viser bare små variasjoner f;a år til år. Arbeidet i de kristne foreninger går bra, og bade.prester og sokneråd utfører et godt og solid menighetsarbeld. Den.viktigste forandringen siden forrige visitas er den regulerlng av prestegjeldsgrensene som ble fastsatt i kongelig resolusjon av 31. januar 1986. Da ble Gransherad prestegjeld nedlagt, og Gransherad sokn overført til Heddal prestegjeld. Samtidig ble noen områder som naturlig sokner til Notodden prestegjeld, overført til dette. For menighetene ble den mest merkbare forandringen at det nye Heddal prestegjeld fikk to prester. Dette åpner for en viss økning i gudstjenestefrekvensen. ~v negati~e ting må nevnes at oppslutningen om gudstjenestene lkke er sa god som den burde være, med de virkninger det får fo; felleskapet i menighetene. Videre at det diakonale arbeidet star noe svakt, slik tilfellet forøvrig er så mange steder i vår kirke. 5. Menighetenes bemanning m.v. Prestegjeldet betjenes av sokneprest og residerende kapellan. D7t ha; organist i hel stilling. Heddal sokn har kirketjener/ klr~egardsbetjent i hel stilling og klokker i deltidsstilling. I.Ll~lehe;ad er deltidsstilling for klokker vakant. Arbeidet pa klrkegarden i sistnevnte sokn utføres av kirkegårdsbetjent fra Notodden. Til kontorhjelp på sokneprestens kontor disponeres et mindre belø~.. Ved siste visitas var Dreng Harstad sokneprest i Heddal og Elvlnd Anders Dahle sokneprest i Gransherad. I 1976 ble Halfdan Munk Rønneseth konstituert sokneprest i Heddal. Han ble fast u~nevnt etter gjennomføringen av grensereguleringen i 1986. Samme ar ble Stein Bjarne Westnes utnevnt til residerende kapellan i prestegjeldet, med bopel og kontor i Gransherad. Han.er kirkebokfører for Gransherad sokn. Begge prestekontorer er 1 prestboligene. De er tjenlige og har det nødvendige utstyr. O~ganist for hele prestegjeldet er Sylke Feldhusen. Hennes tjeneste suppleres etter behov med søndagsorganist. Klokker i Hedd~l er.anne Seljord, i Gransherad Arnhild Oterbekk som også e: klr~etjen7r der. Per Christiansen er kirkegårdsbetjent og klrketjener 1 Heddal

Av nye stillinger er det først og fremst behov for soknediakon og for lønnet kirkeverge for hele Notodden kommune. 6. Kirkehus og kirkegård. Alle de tre soknene har eget kirkehus. Disse er gjennomgående i bra stand, bortsett fra at Lisleherad kirke har sterkt behov for utvendig maling. Heddal stavkirke, som er eneste kirke i Heddal sokn, fyller ikke menighetens behov i tilstrekkelig grad. Den mangler helt sakristier, er for liten, og dertil vanskelig å varme opp i kuldeperioder. Menigheten føler derfor et sterkt behov for å få oppført en arbeidskirke som supplement. Også kirkegårdene er bra i forfatning. Men både i Heddal og Gransherad er det nødvendig med utvidelse av dem. Særlig haster det sterkt i Heddal. på Heddal kirkegård er det gravkapell som må gjennomgå en del reparasjonsarbeider. Et kapell på Lisleherad kirkegård er for lite, og tenkes ombygget til bårehus/rom for graver m.m. Også på Heddal kirkegård må graveren få oppført et bygg med de rom som trenges. Toalettforholdene ved Heddal kirke og kirkegård er en sak det haster med å finne en brukbar løsning på. Den store strømmen av turister til stavkirken gjør forholdene, slik de er i dag, uholdbare. 7. Konklusjoner. Biskopen anmodet om at det blir arbeidet målbevisst for å styrke gudstjenestefellesskapet og samarbeidet mellom kirke og bedehus. Dette siste ville gi en bedre utnyttelse av de ressurser en rår over. Videre la han prester og menighetsråd på hjertet å bygge ut det diakonale arbeidet. Ikke minst er det viktig å få kontakt med nye mennesker, særlig i de nye bolig f e I tene, der kontaktbehovet er stort. Ellers understreket han behovet for sterkere innsats for evangelisering, vekkelse og fornyelse og for en fast bønnetjeneste. Kommunen ble anmodet om å gå inn for å løse behovet for ny arbeidskirke i Heddal sokn, utvidelse av Heddal og Gransherad kirkegårder, redskapshus og rom for graver ved Heddal kirkegård, toalettanlegg for turister som besøker stavkirken, innlegging av vann i Gransherad kirke, utvendig maling av Lisleherad kirke, lønnet kirkevergestilling for hele kommunen og en bedre frihelgsordning for organisten. Konklusjonen blir ellers et godt og positivt helhetsinntrykk ~ av et prestegjeld der mye godt og trofast arbeide blir utført, ~ og aven kommune som har vist v ilj e t il å fylle sin del av ~ ansvaret på en god måte. Dettegir l ø f ter om gode muligheter i tp iden som -Ldgge r foran. ~... ~, ~:Y~ (lrwv p otokollen er skrevet v prosten. t P ROT O K O L L FOR V I SIT A S I TOK K E PRE STE G J E L O 20. -23.10.1988