FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

Like dokumenter
FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1 NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE OG BOLIGTELL1NG 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER SØR-VARANGER STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 1981 ISBN

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

Folke- og boligtelling 2001

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990 KOMMUNEHEFTE 2018 MÅSØY STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1991 ISBN

Folke- og boligtelling 2001

FOLKE- OG BOLIGTELLING

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001

Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene Tabell 2. Folkemengde, etter kjønn, samlivsform og alder. 3. november 2001

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990 KOMMUNEHEFTE 0437 TYNSET ISBN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1991

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1980 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

Folke- og boligtelling 2001

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990

Folke- og boligtelling 2001

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER RØST STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

08 Åsane Folke- og boligtelling 2001

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER GRATANGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990

FOLKE- OG BOLIGTELTING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1865 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING BO NOVEMBER LOPPA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

1001 Kristiansand Folke- og boligtelling 2001

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990

Folke- og boligtelling 2001

, FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER. fie FOLKE- OG BOLIGTELLING # I. r r 1. NOVEMBER HALDEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

Transkript:

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 073 TJØME STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 198 ISBN 8-587-0146-0

FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1980 var å gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet ved å se opplysninger om alder, kjønn, yrke, arbeid, inntekt, utdanning, boforhold o.l. i sammenheng. Et annet viktig formal var å gi statistikk for mindre geografiske områder, som kommuner og deler av kommuner. De statistiske kommuneheftene gir de første resultatene fra tellingen for å dekke dette formålet. Flere resultater for den enkelte kommune i form av et sett upubliserte tabeller (en "tabellpakke"), vil foreligge kort tid etter at heftene er utgitt. Tabellene vil bli levert som utskrift på papir eller micro-fiche, etter brukerens Ønske. Når kommuneheftene for alle kommuner i et fylke er publisert, vil det bli laget et sammendrag for hele fylket med tabeller som svarer til dem som finnes i kommuneheftene. Når hele landet er dekket med kommunehefter, vil det også bli laget et sammendrag for hele landet. Tilsvarende sammendrag for fylkene og hele landet vil bli laget av den "tabellpakke" som er nevnt foran. Resultatene fra Folke- og boligtelling 1980 vil ellers bli gitt i tabellpublikasjoner som vil kaste lys over spesielle emner, bl.a. sysselsetting, boligforhold, familier og husholdninger. Resultatene vil også bli vist i kart og diagrammer. Bl.a. vil det bli laget bosettingskart tilsvarende de som ble laget i samband med Folke- og boligtelling 1970. Statistisk Sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 18. februar 198 Arne Oien Johan-Kristian TOnder

INNHOLD Side Tabellregister 7 Tekstdel 1. Opplegg og gjennomføring 8 1.1. Omfang 8 1.. Grunnlag for statistikken 8 1.3. Datainnsamling 8. Feilkilder 9 3. Begreper og kjennemerker 9 3.1. Personkjennemerker 9 3.. Familie- og husholdningstype 14 3.3. Boligkjennemerker 15 3.4. Inndelingen i grunnkretser 17 4. Bruk av tabellene 17 5. Merknader til tabellene 18 Tabelldel 19 Vedlegg 1. Grunnkretser i 1980 og tellingskretser i 1970. Endringer i kommuneinndelingen fra 1970 til 1980 35. Kart over grunnkretsinndelingen 37 3. Kart over tettsteder 39 4. Personskjema 41 5. Boligskjema 43 Standardtegn i tabeller : Tall kan ikke offentliggjores - Null

7 TABELLREGISTER Side 1. Folkemengden ved folketellingene 1801-1980. Folkemengden etter kjønn, ekteskapelig status og alder. 1/11 1980 19 19 3. Folkemengden.etter trossamfunn/viktigste kilde til livsopphold, kjønn og alder. 1/11 1980 19 4. Personer 16-66 år etter yrkesaktivitet, arbeidstid, kjønn og høyeste utdanning. 1/11-79 - 31/10-80 5. Personer 16 år og over, etter yrkesaktivitet, arbeidstid, kjønn og alder. 1/11-79 - 31/10-80 6. Yrkesaktive 16 år og over, etter alder og næring. 1/11-79 - 31/10-80 7. Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn, arbeidstid og næring/yrkesfelt. 1/11-79 - 31/10-80 8. Yrkesaktive 16 år og over i arbeid i uka 5/10-31/10 1980, etter kjønn, arbeidstid i uken og næring/yrkesfelt 9. Yrkesaktive 16 år og over med fast oppmøteplass på arbeid i uka 5/10-31/10 1980, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/oppmøteplass 10. Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 5/10-31/10 1980, etter reisemate, oppmøteplass, tallet på arbeidsreiser og reisetid 0 1 1 3 4 5 11. Boliger etter hustype og tallet på rom. Bosatte etter tallet på rom i boligen. 1/11 1980 1. Boliger etter husets byggeår og hustype/eie-/leieform. Bosatte og rom, etter husets byggeår. 1/11 1980 6 13. Boliger etter viktigste kilde til oppvarming og byggeår/installasjon av pipe. Bosatte etter boligens viktigste kilde til oppvarming. 1/11 1980 7 14. Boliger etter sanitærutstyr og tallet på rom. Bosatte etter boligens sanitærutstyr. 1/11 1980 7 15. Boliger, ram og bosatte, etter hustype. 1/11 1980 8 16. Boliger etter eie-/leieform og areal. Bosatte etter eie-/leieforhold til boligen. 1/11 1980 8 17. Boliger, bosatte og ran, etter bosatte pr. rom i boligen. 1/11 1980 8 18. Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte. 1/11 1980 9 19. Familier og personer, etter familietype, husholdningstype Og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i familien. 1/11 1980 9 0. Familier og personer i privathusholdninger, etter familietype og eie-/leieforhold til boligen/tallet på rom i boligen. 1/11 1980 30 1. Tallet på privathusholdninger med utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bosatte i slike husholdninger, etter alder. 1/11 1980 30. Folkemengden etter alder, kjønn og type boligstrok/grunnkrets. 1/11 1980 31 3. Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type boligstrok/grunnkrets. 1/11 1980 3 6 4. Tallet på privathusholdninger med utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. BoligstrOk/grunnkrets. 1/11 1980 33

8 1. OPPLEGG OG GJENNOMFORING 1.1. Omfang Folke- og boligtelling 1980 omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som ifølge Forskrifter om føringen og ordningen av folkeregistrene fastsatt av Statistisk Sentralbyrå den 6. november 1979, var registrert bosatt i Norge på tellingstidspunktet den 1. november 1980. Boligtellingen har med alle privatboliger (private leieligheter mv.) hvor mil-ist in person var registrert bosatt den 1. november 1980. Boliger som var ubebodd eller som var bebodd bare av midlertidig tilstedeværende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrenes hjem på grunn av skolegang, studier), omfattes ikke av tellingen. Det er heller ikke innhentet opplysninger om boliger for forpleide i aldershjem, pleiehjem, barnehjem og andre fellesinstitusjoner. Enheten hus omfattes ikke av tellingen denne gang. Det gis likevel enkelte opplysninger om det huset som boligen ligger i. I aysnitt 3 er det gjort nærmere rede for bostedsbegrepet (det sted en person skal regnes som bosatt) og boligbegrepet. 1.. Grunnlag for statistikken De fleste opplysninger i folke- og boligtellingen bygger på oppgaver gitt direkte av oppgavegiverne på egne skjemaer. Personskjema ble sendt til alle personer som hadde fylt 16 år eller fylte 16 år i løpet av 1980, (se vedlegg 4). For personer under 16 år fikk Statistisk Sentralbyrå de nødvendige opplysninger fra folkeregisteret i den enkelte kommune. Opplysningene om den enkelte privatbolig er gitt på eget boligskjema, (se vedlegg 5). Oppgavene over befolkningens utdanningsbakgrunn er hentet fra utdanningsopplysningene gitt i folketellingen 1970 og "Arkivet for påbegynt og aysluttet utdanning" i Statistisk Sentralbyrå som inneholder alle utdanninger som en person har aysluttet i Norge i perioden 1970-1980. I tillegg kommer oppgaver over utenlandsk utdanning gitt i folketellingen 1980. Oppgaver over alder, kjønn og andre demografiske kjennetegn er hentet fra Det sentrale personregister i Statistisk Sentralbyrå. Nødvendige oppgaver over de vernepliktige og sivile tjenestepliktige er innhentet gjennom Forsvarets overkommando og Administrasjonen for sivile tjenestepliktige. Folke- og boligtelling 1980 ble gjennomført med hjemmel i Statistikkloven av 5. april 1907 og Stortingsvedtak av 16. november 1978. 1.3. Datainnsamling Ved folketellingen i 1980 ble skjemaene sendt i posten direkte til den enkelte person. Før utsendingen tok til, ble navn og adresse påfort skjemaene. Det var Det sentrale personregister som dannet grunnlaget for denne påføringen. Hver person fikk tilsendt sitt eget personskjema sammen med en rettledning. I tillegg fikk den eldste personen i familien et boligskjema. Med boligskjemaet fulgte også en svarkonvolutt. Utfylte personskjema fra alle som bodde i boligen sammen med ett boligskjema ble sendt samlet tilbake i svarkonvolutten. Dersom det bodde flere familier i samme boligen, nyttet familiene samme svarkonvolutt og bare ett boligskjema ble utfylt. Innsamlingsmetoden gav derfor grunnlag for å danne bohusholdninger (se nedenfor) i folke- og boligtellingen. Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den bolig hvor vedkommende var registrert bosatt i folkeregisteret 1. november 1980. Innsamlingen av opplysningene viste at enkelte personer bodde i en annen bolig enn der de var registrert bosatt i folkeregisteret. Dette gjaldt bl.a. ugifte studenter og skoleelever som bodde på hybel og som sendte sitt personkjema i samme svarkonvolutt som hybelverten. Dette gjaldt også personer som hadde flyttet kort tid før 1. november 1980 og

9 som gav opp boligopplysninger på den nye adressen, mens flyttingen forst ble registrert i folkeregisteret etter 1. november 1980. I slike tilfelle ble personene likevel regnet som bosatt i den boligen/ adressen de var registrert på i folkeregisteret 1. november 1980. I aysnitt 3 er det gjort rede for hvilket sted en person skal regnes som bosatt. I samme aysnitt er det også gjort rede for begrepet "bohusholdning". De personer som ikke hadde svart på folketellingsskjemaene til rett tid, fikk tilsendt en adressert purring. De som ikke svarte på den adresserte purringen, ble oppsokt av tellere som krevde inn oppgavene.. FEILKILDER Under gjennomføring og bearbeiding av en statistisk telling vil det alltid kunne oppstå ulike feil som kan gi utslag i tellingsresultatene. De fleste feilene oppstår vanligvis under oppgaveinnhentingen og kommer av uriktige svar eller mangelfullt utfylte skjemaer. Feil som oppstår under bearbeidingen er først og fremst knyttet til koding av opplysninger, i vårt tilfelle spesielt opplysningene om næring og yrke. For å få et grunnlag til å vurdere hvor omfattende feilene er, ble det gjennomfort en kvalitetskontrollundersokelse i samband med tellingen. Resultatene fra denne undersokelsen blir publisert i serien Statistiske analyser. Resultatene er ventet å foreligge i lopet av 198 og vil ta for seg sentrale kjennetegn fra boligdelen av tellingen, og kjennetegn for sysselsetting og arbeidsmarked. 3. BEGREPER OG KJENNEMERKER 3.1. Personkjennemerker Når ikke annet er nevnt, refererer personopplysningene seg til 1. november 1980. Bosted Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt i folkeregisteret den 1. november 1980. Hovedregelen er at en person skal registreres som bosatt der vedkommende regelmessig tar sin dognhvile. De viktigste registreringsreglene er ellers: Bostedsforhold Gift person som pga. arbeid, studier, avtjening av verneplikt e.1. oppholder seg utenom ektefellenes felles bolig Ugift person som pga. studier, skolegang eller avtjening av verneplikt oppholder seg utenom foreldrenes/forsorgers bolig Ugift person med eget arbeid og som vanligvis ikke bor hos foreldre/forsorger Person som pga. ferie, besok hos kjente, forretningsreise e.l. er fraværende fra boligen der vedkommende vanligvis bor Person som er forpleid i barnehjem, aldershjem, pleiehjem eller er satt bort i privat pleie Person som er innlagt på sykehus eller anbrakt på arbeidsskole, arbeidsanstalt eller i fengsel Skal registreres som bosatt i Ektefellenes felles bolig Foreldrenes/forsOrgers bolig Boligen der personen vanligvis bor Boligen der personen vanligvis bor Barnehjemmet, aldershjemmet, pleiehjemmet eller boligen hvor personen er i pleie Boligen der personen var bosatt fr innleggelsen eller anbringelsen

10 Personer som ikke kan henføres til en bestemt bolig, er regnet til gruppen "Uten fast bopel". Personer uten fast bopel er som regel registrert som bosatt i den kommunen hvor de sist hadde fast bosted. I det følgende er begrepet "Bosatt" brukt i samme betydning som begrepet "Registrert bosatt". Det er ikke innhentet opplysninger om midlertidig bosted. Det kan derfor ikke gis oppgaver over den tilstedeværende befolkning. folkeregistrene. Opplysningene fra Folke- og boligtelling 1980 er ikke brukt til å justere opplysningene i Alder I fordelingen etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr. 31. desember 1980 (Alder = 1980 - fødselsår). Ekteskaelq status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, skilte og enker/enkemenn. Samboende Med samboende menes personer som lever sammen (i ekteskapsliknende forhold ) uten å ha inngått formelt ekteskap. I gruppen samboende er regnet bare de personer som er registrert bosatt på samme adresse i folkeregisteret 1. november 1980. Trossamfunn Det er brukt tre grupperinger etter trossamfunn, nemlig "Den norske kirke", "Trossamfunn utenfor den norske kirke" og "Ikke tilsluttet trossamfunn". Personer under 16 år er som regel gruppert sammen med sine foreldre. I de tilfelle foreldrene ikke tilhører samme gruppe, er imidlertid barna fort til gruppen for uoppgitt. Utdanning Oppgavene over utdanning omfatter enkeltutdanninger på hel- eller deltid av minst 5 måneders normal varighet. For personer med flere enkeltutdanninger, er den utdanning som har lengst samlet varighet (normal varighet av enkeltutdanningen tillagt varigheten av den forutdanning som kreves) regnet som hoyeste utdanning. Av utdanninger med lik samlet varighet, er den som antas å være av størst yrkesmessig betydning, oppfattet som personenes hoyeste utdanning. Utdanningsgrupperingen er foretatt etter 1973-utgaven av Standard for utdanningsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyrås HandbOker nr. 8). Standarden er bygd opp som et pyramidisk klassifikasjonssystem. Enkeltutdanningene er først ordnet i grove grupper som i standarden kalles utdanningsnivåer. Innenfor hvert nivå er det først foretatt en sortering etter fagfelt, dernest en finere sortering i faggrupper. Inndelingen i nivåer eller hovedgrupper er foretatt på denne måte: 0. Ingen utdanning og utdanning på førskolenivå (utdanning for 6-åringer og mindre barn) 1. Utdanning på barneskolenivå (1-6 år, forskoleutdanning ikke medregnet). Utdanning på ungdomsskolenivå (7-9 år) 3. Utdanning på gymnasnivå I (10 år) 4. Utdanning på gymnasnivå II (11-1 år) 5. Utdanning på universitets- og hogskolenivå I (13-14 år) 6. Utdanning på universitets- og hogskolenivå II (15-16 år) 7. Utdanning på universitets- og hogskolenivå III (17-18 år) 8. Utdanning på forskernivå (over 18 år) 9. Uoppgitt utdanning.

11 I tabellene over personenes høyeste utdanning fra folketellingen er gruppene 0 og 9 slått sammen til en gruppe. Fagfelt er i standarden spesifisert slik: 1. Allment fagfelt. Humaniora og estetikk 3. Undervisning 4. Administrasjon, Økonomi, samfunnsvitenskap og jus 5. Industri, håndverk, naturvitenskap og teknikk 6. Samferdsel 7. Helsevesen 8. Jordbruk, skogbruk og fiske 9. Tjenesteyting og forsvar. I tabellene fra folketellingen er bare de viktigste fagfeltene under de forskjellige nivåeller hovedgruppene spesifisert. De andre fagfelt er slått sammen til en gruppe. I folketellingen 1970 ble det foretatt en tre-deling av standardens gymnasnivå etter utdanningsvarighet på henholdsvis 10 år, 11 år og 1 år. I folketellingen 1980 folger inndelingen standardens gruppering, nemlig en gruppering på henholdsvis 10 år og 11-1 år. Fagutdanninger aysluttet for 197/73 og som ikke bygger på examen artium, kodes i tellingen 1980 med 8 års allmennutdanning som grunnlag. Fagutdanninger avlagt etter 197/73 kodes med 9 år som grunnlag. Viktigste kilde til livsouhold Personer 16 år og over er gruppert etter den kilde til livsopphold som var viktigst de siste 1 månedene for tellingstidspunktet, dvs. fra 1. november 1979 fram til 1. november 1980. For personer under 16 år bosatt i privathusholdninger er inntekt fra andre personer alltid regnet som viktigste kilde til livsopphold. For personer under 16 år bosatt i felleshusholdninger er pensjon, trygd regnet som viktigste kilde til livsopphold. Med "inntekt av eget arbeid" er ment inntekt av egen yrkesaktivitet. "Pensjon, trygd" omfatter syketrygd, arbeidsloshetstrygd, forsorgertrygd, uforetrygd, alderstrygd, yrkesskadetrygd, krigspensjon, bedriftspensjon o.l. Som "stipend, lån, formue, føderåd, leieinntekt eller annen formuesinntekt" regnes også utbetalinger i forbindelse med livsforsikring eller individuell pensjonsforsikring. Underhold fra andre enn privatpersoner (f.eks. stonader fra det offentlige, institusjoner eller bedrifter), unntatt pensjon og trygd regnes også med her. Personer som har andre personers inntekt som viktigste kilde til livsopphold er gruppert under "inntekt av eget arbeid eller andre personersarbeid/inntekt". Dette gjelder uansett om inntekten kommer fra arbeid, pensjon, trygd eller stipend, lån mv. Yrkesaktivitet I Folke- og boligtelling 1980 er det innhentet oppgaver om yrkesaktiviteten både for de siste 1 månedene før tellingstidspunktet og den siste uka for tellingstidspunktet. Som yrkesaktivitet er regnet alt arbeid som blir utfort mot betaling i form av lonn, inntekt av egen bedrift, provisjon, honorarer o.l. Arbeid som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift (f.eks. gårdsbruk, butikk) og verneplikts-/siviltjeneste er også regnet som yrkesaktivitet. Som yrkesaktive de siste Umånedene er regnet personer 16 år og over som utførte yrkesaktivitet av minst 100 timers varighet i denne perioden. Som yrkesaktive den siste uka for tellingstidspunktet er regnet personer 16 år og over som utforte yrkesaktivitet av minst 1 times varighet i denne uka. Personer som var midlertidig borte fra arbeidet hele uka på grunn av sykdom, permisjon, ferie e.l. er ikke regnet med blant de yrkesaktive.

1 Arbeidstid Det er innhentet oppgaver over arbeidstida både for de siste 1 månedene for tellingstidspunktet og den siste uka for tellingstidspunktet. Arbeidstida omfatter all tid som er medgått til yrkesaktivitet. Arbeidstid som har gått med til forberedelse i tillegg til ordinær arbeidstid, er også regnet med (f.eks. forberedelser i tillegg til ordinær undervisningstid for lærere). Tid som er brukt til skolearbeid, studier og husarbeid for egen familie, er ikke regnet med. Fravær på grunn av sykdom, permisjon, ferie e.l. er heller ikke regnet med i -arbeidstida. Generelt om grupperingen etter næring, yrke og yrkesstatus Personer 16 år og over med yrkesaktivitet er gruppert på næring etter arten av virksomheten til den bedrift der den enkelte arbeidde hele tiden eller lengst tid de siste 1 månedene for tellings - tidspunktet. Disse personene er videre gruppert på det yrke og den yrkesstatus som de hadde hele tiden eller lengst tid i denne bedriften i l-månedersperioden. Personer 16 år og over med yrkesaktivitet siste uka for tellingstidspunktet er gruppert etter den næring og det yrke vedkommende oppgav å ha hatt i den bedriften som den enkelte arbeidde hele tiden eller lengst tid de siste 1månedene for tellingstidspunktet. Det er således ikke innhentet særskilte oppgaver om de yrkesaktives næring og yrke for den siste uka for tellingstidspunktet. Næring Næringsgrupperingen er foretatt etter 1978-utgaven av Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyrå's Håndbøker nr. 9). Denne standarden er i samsvar med International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC). I standarden er grupperingssystemet utformet som et femsifret pyramidisk system hvor hvert siffer angir et grupperingsnivå. De fem nivåene er gitt folgende betegnelser: Næring 1-sifret kode Næringsområde -sifret kode Næringshovedgruppe 3-sifret kode Næringsgruppe 4-sifret kode Næringsundergruppe 5-sifret kode Næringene på 1-sifret nivå har følgende 9 inndelinger: 1. Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. Bergverksdrift 3. Industri 4. Kraft- og vannforsyning 5. Bygge- og anleggsvirksomhet 6. Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 7. Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 8. Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 9. Offentlig, sosial og privat tjenesteyting. En oversikt over den videre inndeling i næringsområder mv. finnes i Standard for næringsgruppering. Næringsgrupperingen i 1980-tellingen er ikke direkte sammenliknbar med næringsgrupperingen i 1970-tellingen. Årsaken til dette er overgangen til ny standard for næringsgruppering i 197. I folketellingen 1970 ble næringsgrupperingen foretatt etter 1960-utgaven av Standard for næringsgruppering. Tabeller med sammenliknbare tall mellom tellingene i 1970 og 1980 vil bli publisert en tid etter kommuneheftene i de såkalte "tabellpakkene". Næringsoppgaver med resultater fra 1970-tellingen gruppert etter 1978-utgaven av Standard for næringsgruppering, vil da bli gitt. I folketellingen 1980 gis det næringsoppgaver ned på næringsgruppe (3-sifret kode).

13 Yrke Yrkesgrupperingen er foretatt etter Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 1965). Standarden folger i prinsippet 1958-utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO). Standarden er bygd opp slik at nær beslektede yrker er fort sammen til såkalte yrkesgrupper, som igjen danner yrkesområder. Disse yrkesområdene er fort samen til yrkesfelt. Hvert yrke i klassifiseringen er betegnet med 5-sifret kodenummer: forste siffer angir yrkesfeltet forste og annet siffer angir yrkesområde forste - tredje siffer angir yrkesgruppe forste - femte siffer angir yrke. Til folketellingen 1980 har Statistisk Sentralbyrå fort nye yrker inn i denne standarden. Den inndelingen i yrkesgrupper som er brukt i 1965-utgaven, er stort sett brukt også her. Videre er en del yrkesgrupper slått sammen og noen er splittet i flere grupper. En ny 3-siffergruppe er tatt med for olje- og gassarbeid. Dessuten er ledende tjenestemenn i kommunal- og fylkeskommunal administrasjon og forvaltning skilt ut som ny gruppe. Gruppene Lærere" og "Faglærere i praktiske yrker" er slått sammen til en gruppe. Oppgaver over yrke er i tellingen gitt med på yrkesgruppe (3-sifret kode). Yrkesstatus I tellingen er det brukt følgende tre grupperinger etter yrkesstatus: 1. Fast eller midlertidig ansatt. Selvstendig 3. Familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift. Personer (også medeiere) som arbeidde i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig dersom vedkommende drev virksomhet alene for egen regning eller sammen med andre med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). Gruppen "Familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift" omfatter personer som arbeidae i familievirksomhet uten fast avtalt lønn og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lønn kan imidlertid ha vederlag for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.l. I de tilfelle hvor ektefeller arbeidde i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk) som ikke var organisert som aksjeselskap e.1., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift, med mindre begge ektefellene var registrert som eiere av virksomheten. Generelt om oumoteplass, reisehmiahet, reisetid og transeortmåte Kjennemerkene gjelder personer 16 år og over med yrkesaktivitet i siste uka f r tellingstidspunktet. Reisehyppighet, reisetid og transportmåte gjelder yrkesaktive personer med fast oppmoteplass (se oppmoteplass). Reisetid og transportmåte gjelder yrkesaktive personer med fast arbeidsreise (se reisehyppighet). 0Emøteplass Med oppmøteplass forstår en det stedet hvor vedkommende motte fram ved arbeidsdagens start. Personer 16 år og over med yrkesaktivitet siste uka for tellingstidspunktet er gruppert etter kommunen den faste oppmoteplassen lå i (rute 1 og i personskjemaet). Personer som i denne uka motte på ulike arbeidssteder, var til sjos e.1., er ikke regnet A ha fast oppmoteplass (rute 3 i personskjemaet).

14 Reisehmighet Med reisehyppighet forstår en det antall ganger vedkommende reiste fra hjemsted til arbeidssted den siste uka for tellingstidspunktet. Hjemsted er alltid regnet som den boligadresse vedkommende er registrert bosatt på i folkeregisteret. For personer som bodde midlertidig på f.eks. hybel eller brakke i denne uka, er reisen mellom hybel, brakke og arbeidssted ikke medregnet. For personer som var registrert bosatt på arbeidsstedet er det regnet hvor mange dager vedkommende var på arbeid siste uka for tellingstidspunktet. Med "fast arbeidsreise" menes personer med fast oppmoteplass og som reiste minst en gang fra hjemsted til arbeidssted i uka for tellingstidspunktet. Reisetid Reisetid er reisetiden fra hjemsted (registrert boligadresse) til arbeidssted. Reisetiden er regnet en vei. I reisetiden er gangtid og ventetid under reisen tatt med. Det samme gjelder faste gjøremål som f.eks. å bringe barn til barnehage, dagmamma e.l. Tilfeldige gjøremål og forsinkelser er ikke regnet med. For pendlere som bodde midlertidig på f.eks. hybel, brakke e.1., er reisetiden regnet fra hjemstedet og fram til arbeidsstedet. Transportmåte Med transportmåte forstås de transportmidler vedkommende til vanlig nyttet en vei fra hjemsted til arbeidssted siste uka for tellingstidspunktet. For personer som ikke reiste på samme måte hver dag, er det regnet med den reisemåten vedkommende nyttet flest dager. 3.. Familie og husholdningstype Grupperingene på familie og husholdningstype refererer seg til tellingstidspunktet den 1. november 1980. Familie Til en og samme familie er regnet: 1. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, e.l.. Far/mor med ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l. 3. Hver enkelt person som ikke hører inn under noen av de to gruppene som er spesifisert ovenfor (bl.a. personer uten fast bopel). Disse personene danner således hver for seg egen familie (familie med en person). I familier med ektepar er også tatt med eventuelle ugifte barn av bare den ene ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn. Av reglene som er nevnt foran går det fram at personer (f.eks. ektefeller) som ikke var registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, e.l., aldri er gruppert under samme familie. Videre går det fram at gifte, separerte, skilte, enker og enkemenn ikke i noen. tilfelle er regnet til samme familie som foreldrene. Når f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt datter, danner ektefellene egen familie og datteren egen familie. Ellers kan nevnes at ugifte søsken som har felles bolig, der ingen av foreldrene er bosatt, hver for seg er regnet som særskilt familie. Husholdninsstue Det er skilt mellom to husholdningstyper, nemlig privathusholdning og felleshusholdning.

15 Gruppen "Privathusholdning" omfatter personer som var registrert som bosatt i privat bolig. Denne husholdningstypen er videre splittet opp etter tallet på familier i husholdningen. Som husholdningsenhet er her regnet bolighusholdning. Denne omfatter alle bosatte i samme bolig. Av dette følger at antall privathusholdninger er det samme som antall boliger i tellingen. Til felleshusholdning er regnet forpleide som var registrert bosatt i aldershjem, barnehjem, pleiehjem e.l. Betjeningspersonale bosatt ved felleshusholdninger er alltid gruppert under privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som var bosatt i militærforlegning. 3.3. Boligkjennemerker Boligkjennemerkene refererer seg til den boligen der den enkelte var registrert bosatt 1. november 1980. Bolig (leilighet mv.) Med leilighet menes f.eks. rekkehusleilighet, leilighet i tomannsbolig, leilighet i leiegård, blokkleilighet, hybelleilighet og hybel med egen inngang. Enebolig regnes også som leilighet. Hybler uten egen inngang er som hovedregel ikke regnet som egen leilighet. I hybelbygg er imidlertid hver enkelt hybel alltid regnet som leilighet. Dette gjelder også når flere hybler har felles gang, hall, bad og/eller kjøkken. Videre er hybler for sykepleiere, legeboliger og rom som disponeres av privathusholdninger i sykehus, militærforlegninger eller felleshusholdninger, alltid regnet som egne leiligheter. Til en bolig er som hovedregel regnet rom som er bygd (eller ombygd) til bruk for en eller flere personer med fellesskap i kost og losji, og hvor det er adkomst til rommene (rommet) uten at en må gå gjennom en annen bolig. En bolig vil derfor som regel falle sammen med begrepet leilighet. I enkelte tilfelle vil en bolig omfatte mer enn en leilighet. Dersom f.eks. ugifte barn bor i egen leilighet (hybel med egen inngang e.1.), men på samme adresse som foreldrene, er som hovedregel barna regnet å høre til samme bolig som foreldrene. I dette tilfelle utgjøres boligen av leiligheten som foreldrene bor i og leiligheten barna bor i. Bare dersom barna er registrert som egen Eamilie i folkeregisteret, er leilighetene regnet som særskilte boliger. Hybler uten egen inngang som ikke ligger i hybelbygg, institusjon e.l. og som bebos av personer som er registrert i folkeregisteret på vedkommende adresse, er alltid regnet til samme bolig som hovedleiligheten. Med privatbolig er ment boliger som ikke er bebodd av forpleide i aldershjem, barnehjem og andre felleshusholdninger. Boliger for ansatte (f.eks. sykepleiere) ved institusjoner er således regnet som privatboliger. Det samme gjelder boliger for befal mv. i militærforlegninger. Det er ikke innhentet oppgaver for boliger som ikke er privatboliger. I tabellene er "privatboligene" for enkelthets skyld kalt "boliger". Rom Oppgavene over tall på rom refererer seg til boliger som er med i tellingen, og omfatter beboelsesrom på 6 m eller mer, og som kan nyttes året rundt. Kjøkken, bad, entre, hall, alkove, hems, trimrom, vaskerom og rom som bare nyttes til næringsvirksomhet (f.eks. kontor) er ikke med. I 1980-tellingen er det ikke innhentet spesifiserte oppgaver over antall rom i boliger med "mer enn 8 rom", slik som det ble gjort i tellingen i 1970. I oppgavene for "rom i alt" er tallene for antall rom i boliger med mer enn 8 rom derfor beregnet. For hver enkelt kommune er det laget gjennomsnittstall fra 1970-tellingen, (dvs. gjennomsnittlig antall rom i boliger med mer enn 8 rom). Dette gjennomsnittstallet er brukt for å fastlegge antall rom for boliger med mer enn 8 rom i 1980-tellingen.

16 Areal Med boligens areal er ment nettoareal. I tillegg til beboelsesrom på 6 m eller mer er også tatt med kjøkken, bad, entre, hall o.l. Rom som er felles for to eller flere boliger, f.eks. felles gang, hall, bad e.l., er ikke regnet med i arealet. Eie-/leieform Som eiere er også regnet personer som eier aksje eller andel som gir borett. Med "vanlig leiekontrakt" menes at vedkommende leier en bolig av en eier etter de regler og avtaler som følger av husleieloven. Vanlig leieforhold uten skriftlig kontrakt er også regnet med her. Kikken Med kjøkken menes i tellingen en del av boligen som er avgrenset fra andre deler av den, og hvor det er installert utstyr til matlaging for beboerne. Kjøkkenet kan være et eget rom, men trenger ikke være det. Dersom flere boliger har felles kjøkken, f.eks. hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet å være uten kjøkken. I størrelsen på kjøkkenet er også medregnet gulvplass til benker, skap o.l. Viktigste kilde til oppvarmin& Dersom to eller flere kilder er like viktige for boligens oppvarming, er begge (alle) disse regnet med. Husholdningen disponerer bil Med å disponere bil menes i tellingen å eie/leie bil eller å ha mulighet til privat bruk av f.eks. firmabil. Stasjonsvogn og varevogn er regnet som personbil bare dersom den brukes også til privatkjøring. Hustype Som hus er som hovedregel regnet bygninger som fra kjeller til loft er atskilt fra andre bygninger. Hver enkelt blokk er derimot regnet som ett hus, selv om det fra kjeller til loft er skillevegg(er) uten gjennomgang i blokken. I rekkehus er hele rekken av boliger regnet som ett hus. Som frittliggende enebolig er regnet enebolig med minst en halv meters aystand til nærmeste hus. Som hustype "enebolig" er også regnet frittliggende eneboliger som inneholder en hybelleilighet, og/eller der ett eller flere rom er brukt som hybel. Rekkehus er hus med leiligheter som har minst en vegg eller en del av en vegg felles med en annen leilighet. Hus i kjede er hus som er forbundet med et annet hus med garasje, carport, svalgang o.l. Terassehus er hus med leiligheter som er bygd sammen i en bakkeskråning, og der flere av leilighetene har hele eller deler av taket til leiligheten under som terasse. Horisontalt delt tomannsbolig er hus med to vanlige leiligheter (som kan ha ulik størrelse) og hvor den ene leiligheten ligger i en etasje over den annen. Annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer omfatter også eneboliger med mindre enn en halv meters aystand mellom husene. Gruppen "forretningsbygg mv." omfatter hus hvor halvparten eller mindre av golvarealet nyttes til privatbolig. Som bygg for felleshusholdning er regnet hus hvor det for bosatte og/eller midlertidig tilstedeværende er organisert felleshusholdning. Oppgaver over tall på boliger, rom og bosatte i bygg for felleshusholdning omfatter bare privatboliger, rom og bosatte i disse boligene.

fta841 17 Med byggeår menes det året da minst halvparten av boligene i huset var ferdig til innflytting. Hus som er ombygd, er gruppert etter opprinnelig byggeår. Giennomsnittstall Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på privatboliger. Rom pr. bolig er lik tallet på rom (kjøkken ikke medregnet) i privatboliger dividert med tallet på disse boligene. Bosatte pr. rom er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på rom (kjøkken er ikke medregnet) i privatboliger. 3.4. Inndelingen i grunnkretser Grunnkretsinndelingen til bruk i folketellingen er foretatt av Byrået i samarbeid med kommunene og brukere av statistikk på regionalt nivå. Følgende kriterier er lagt til grunn for utarbeidingen av grunnkretsene: 1. Utgangspunktet for grunnkretsinndelingen er som regel inndelingen i folketellingskretser i 1970. Dersom inndelingen fra 1970 er endret, er det lagt vekt på at grupper av grunnkretser kan sammenliknes med en eller flere tidligere folketellingskretser.. Grunnkretsene er utformet slik at de kan være stabile over en rimelig tidsperiode. 4 3. Grunnkretsene skal bestå av et sammenhengende geografisk område. 4. Grunnkretsene bør være mest mulig ensartet når det gjelder natur- og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. 5. Folketall og areal bør ikke variere for sterkt. Folketallet kan variere fra under 100 i sterkt spredtbygde strøk til over 1 000 i de tettest utbygde byområdene. Fordi grunnkretsinndelingen skal være mest mulig stabil, er den ikke knyttet sammen med en avgrensning av tettbygde strok, da disse grensene stadig må endres. Tettstedsavgrensningen er fort videre uavhengig av grunnkretsinndelingen. Retningslinjene for tettstedsavgrensningen følger i store trekk den som ble praktisert i 1960 og 1970. Hovedkriteriet ved avgrensningen av tettsted er at aystanden mellom husene i en husklynge ikke skal være aster 50 meter, men det er tillatt skjønnsmessige avvik for områder som ikke kan eller skal bebygges som f.eks. lagerplasser, idrettsanlegg, parker o.l. Området må ha minst 00 bosatte på tellingstidspunktet. Det er ikke stilt noe krav om at grensene for grunnkretsene skal falle sammen med grensene for kirkesogn, skole- eller valgkretser. Oppgaver over grunnkretser grupperes også til delområder (bydeler/bygdelag). Disse delområdene består vanligvis av 1 000-3 000 personer i spredtbygde strøk og 3 000-5 000 personer i tettbygde strok. Et delområde kan f.eks. være et område som sogner til et lokalt sentrum i en kommune. En oversikt somviserforholdetmellomgrunnkretser i 1980 og tellingskretser i 1970, ervist ivedlegg 1. Kart som viser omfanget av grunnkretsene og tettstedsavgrensningene som det blir gitt resultater for i dette heftet, er vist i vedleggene og 3. For en nærmere orientering om grunnkretsene mv. vises til heftete "Grunnkretser og tettsteder. Dokumentasjon 1980". 4. BRUK AV TABELLENE Dette heftet inneholder tabeller for den enkelte kommune. Tabellene i kommuneheftene er inndelt i seks hovedgrupper. Tabellene 1-3 gir resultater for enkelte demografiske kjennetegn. Tabellene 4-10 gir hovedresultater for utdanning, yrke, næring, arbeidstid mv. Tabellene 4-7 refererer seg til de siste 1 månedene for tellingstidspunktet. Tabellene 8-10 gir oppgaver for kjennemerker som knytter seg til siste uka før tellingstidspunktet. Tabellene 11-18 gir resultater for boligdelen av tellingen. Tabellene 19-1 gir resultater for familier og privathusholdninger. Tabellene -4 gir hovedresultater for befolkning, yrkesaktivitet og boliger på grunnkrets.

18 m7pknader TIL TABELLENE abe11 1: 1980. I tabell 1 har en generelt tatt sikte på å gi tall tilbake til 1801 etter kommuneinndelingen i

073 19 TABELL 1. FOLKEMENGDEN VED FOLKETELLINGENE 1801-1 980 FOLKE- FOLKE-FOLKE- FOLKE- FOLKE- FOLKE- AR MENGDE AR MENGDE AR MENGDE AR MENGDE AR MENGDE AR MENGDE 1801.. 1156 1835.. 1708 1865.. 746 1900.. 3046 1930.. 701 1960.. 3107 1815.. 1090 1845.. 1899 1875 0. 3118 1910 30 10 1946. 806 1970.. 904 185.. 1369 1855 0. 70 1890... 336 190.. 675 1950.. 911 1980. -355 TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN, EKTESKAPELIG STATUS OG ALDER. 1/1L 1980 MUM KVINNER ALDER I ALT SEPARERTE SEPARERTE I ALT UGIFTE GIFTE ENKEMENN OG SKILTE I ALT UGIFTE GIFTE ENKER OG SKILTE I ALT 0... a- 6 AR. 1-15v 1619m 0-4" 5-9 " 30-39 " 40-49 * 50-59_ 60-66v 61-69" 70-79 " 80 AR OG OVER... 355 1749 778 839 40 9 1803 675 838 08 317 154 154 - - - 163 163 - - 533 79 79 - - - 54 54 - _ 04 9 9 - - - 11 110 1-07 118 109 8-1 89 60 7-07 Si 39 5 1 5 110 15 79-574 95 7 41. 1 6 79 : 1 48-374 00 8 151 1 0 174 1 150 7 373 191 0 146 4 1 18 1 135 4 37 107 4 94 1 8 130 10 78 35 107 41 5 9 3 4 66 7 4 15 90 136 15 96 18 7 154 17 68 65 19 39 6 11 90 14 10 6 8-1 16 19 16 11 7 4 4 TABELL 3 FOLKEMENGDEN ETTER TROSSAMFUNN/VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, KJONN OG ALDER. 1/11 1980 TROSSAMFUNN VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD KJØNN OG I ALDER ALT TROS- DEN SAMFUNN IKKE TIL- NORSKE UTENFOR SLUTTET KIRKE DEN NORSKE NOE TROS- KIRKE SAMFUNN INNTEKT AV UOPP- EGET ELLER GITT ANDRE TROS- PERSONERS SAMFUNN ARBEID PENSJON/ TRYGD STIPEND, VERNE- LAN, PLIKTS-/ FORMUE SIVIL- E.L. TJENESTE UOPPGITT KILDE TIL LIVSOPP- HOLD I ALT. 355 3085 100 11 46 553 73 66 17 193 MENN... 1749 1501 48 65 135 137 91 34 17 80 0-6 AR 154 1 3 7 154 1-15" 79 17 6 7 49 79-16-19" 9 86 70 5 1 14 0-4 " 118 97 4 11 6 79 1 17 14 7 5-9" 97 83 6 6 85 6 1 3 30-39" 95 51 11 19 14 80 3-10 40-49" 00 176 3 7 14 174 10 1 1 14 50-59" 191 174 5 4 8 150 9 1-11 60-66 " 107 99 4 54 43-10 61-69" 41 35 3 1 39 - - - 70-19" 136 13 4 7-19 1-6 80 AR OG OVER... 39 38-1 - 34 - - 5 KVINNER. 1803 1584 5 56 111 16 43 3 113 0-6 AR 163 19 1 7 6 163 - - 7-15w 54 04 3 11 36 54-16-19 " 11 9 3 4 6 8 4 6 0 0-4w 89 84 1 4-66 6 1 5 5-9w 110 93 7 5 5 90 9 3 8 30-39 " 79 36 1 16 15 54 6 4 15 40-49'I 174 161 5 3 5 146 10 17 50_59w 18 168 8 4 115 48 1 18 60_66a 130 119 6 1 4 48 64 18 61-69w 66 60 3 1 8 5 5 70-19k 154 147 i 4 147 3 4 80 AR OG OVER... 90 84 1 1 4 86 1 3

073 0 TABELL 4. PERSONER 16-66 AR ETTER YRKESAKTIVITET, ARBEIDSTID, KJØNN OG HØYESTE UTDANNING. 1/11 79 31/10 80.w IKKE YRKESAKTIVE YRKESAKTIVE 100-499 500-999 1 000 TIMER TIMER KJØNN OG HØYESTE UTDANNING I ALT TIMER OG OVER UOPP- ------------ ------------ ------------ GITT AV I ALT DETTE I ALT AV AV AV ARB. GIFTE I ALT DETTE I ALT DETTE I ALT DETTE TID GIFTE GIFTE GIFTE I ALT O 100000000 00 176 576 35 1600 1 84 191 11 1074 768 114 MENN 1 ALT...... 1100 148 64 95 66 9 53 17 763 55. 70 BARNESKOLENIVÅ, 1-6 AR... UNGDOMSSKOLENIVA, 7-9 ÅR, I ALT 393 78 30 315 31 4 19 6 34 175 31 FOLKESKOLEUTDANNING... 170 43 4 17 4 3 5 99 8 19 9 ÅRIG UNGDOMSSKOLE..... 85 1 64 4 9 7 8 4 UNGDOMSSKOLENIVÅ ELLERS... 138 14 6 14 3 i 5 4 108 85 8 GYMNASNIVÅ Is 10 AR, I ALT Z43 30 9 13 11 11 3 18 115 9 ALLMENT FAGFELT 67 5 6 1 1 1 59 43 1 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 68 8 1 60 4 4 49 3 SAMFERDSEL... 3 7 5 1 1 1 J. HELSEVERN... i : : : : : : : : : JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE... 7 : : : : : : : : : TJENESTEYTING OG FORSVAR.... 51 6 4 45 3 1 37 7 3 GYMNASNIVÅ I ELLERS.... 17 1 15 1 11 6 1 GYMNASNIVÅ II, 11-1 AR, I ALT.. 84 6 19 58 16 3 19 5 0 138 1 ALLMENT FAGFELT... 75 11 5 64 9 7 45 4 3 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI.... 8 J. 1 7 1 4 16 1 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 58 5 4 53 3 1 6 40 4 SAMFERDSEL... 79 7 7 7 4 58 49 8 HELSEVERN...... 1. : : : : : : : : : JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE... 5 1.1 4 4 TJENESTEYTING OG FORSVAR 3 i 1 31 8 4 3 GYMNASNIVÅ II ELLERS 6 : : : : : : : : UNIVERSITETS OG HØGSKOLENIVÅ I, 13-14 AR I ALT... 94 5 3 89 6 1 76 64 6 UNDERVISNING...... 6 6 6 5 ADMINISTRASJON, OKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 14 14 _ J. _ ii a NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 44 4 1 36 3 5 HELSEVERN... 3 3 3 UNIV. OG HOGSKOLENIVÅ I ELLERS 7 3 1 4 3 0 17 1 UNIV. OG HØGSKOLENIVÅ II, III OG FORSKERNIVÅ, OVER 14 AR, I ALT 6 1 60 55 50 J. UNDERVISNING........ 18 18 J. 1 1 1 15 14 1 ADMINISTRASJON, ØKONOMI SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 13 13 1 1 _. 1 11 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 11 11 1 i 10 8 UNIV. OG HOGSKOLENIVA II, III OG FORSKERNIVÅ ELLERS 0 1 18 18 17 UOPPGITT, INGEN UTDANNING OG UTDANNING PA FORSKOLENIVA 4 7 17 1 1 14 10 KVINNER I ALT...... 1076 48 88 648 155 75 138 104 311 16 44 BARNESKOLENIVÅ, 1-6 AR UNGDOMSSKOLENIVÅ, 7 S AR, I ALT 544 65 177 79 78 36 76 59 105 75 0 FOLKESKOLEUTDANNING....... 03 116 81 81 18 13 8 3 4 9 9 ÅRIG UNGDOMSSKOLE 98 4 11 56 33 4 3 1 17 7 3 UNGDOMSSKOLENIVÅ ELLERS 43 107 85 136 7 19 45 36 56 44 8 GYMNASNIVÅ I, 10 AR, I ALT 74 94 6 180 37 819 97 65 18 ALLMENT FAGFELT..... 144 53 4 91 1 g 15 1 56 44 8 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK. 7 1 5 : : : : : : SAMFEROSEL 1 4 3 a 4 3 HELSEVERN....... 16 6 3 10 3 3 4 4 1 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE... 4 1 : : : : : : TJENESTEYTING OG FORSVAR... 39 1 4 7 7 J. 3 J. 13 4 4 GYMNASNIVÅ I ELLERS 5 15 8 37 1 6 5 16 7 4 GYMNASNIVÅ II, 11-1 AR, I ALT.. 13 31 1 9 3 9 19 1 45 4 5 ALLMENT FAGFELT..... 6 18 11 44 10 3 1 7 0 9 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI... 10 10 4 1 1 1 5 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK a 1 I. 7 J. i 1 5 4 SAMFERDSEL... 3 1 : : : : : : HELSEVERN 19 17 5 4 3 7 7 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE... TJENESTEYTING OG FORSVAR... 15 7 5 a 1 J. 4 3 1 GYMNASNIVÅ II ELLERS... 6 4 : : : : : : UNIVERSITETS OG HOGSKOLENIVÅ Iv 13-14 AR, I ALT Aloompveogovo.essoso 69 17 1 5 a 1 6 5 37 8 1 UNDERVISNING...... 17 3 14 J. 11 11 ADMINISTRASJON, OKCNOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS... 19 4 4 15 1 1 J. 1 8 1 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK... s 3 1 i HELSEVERN...... 1 3 9 1 i 8 5 UNIV. OG HØGSKOLENIVÅ I ELLERS 16 5 11 4 1 1 5 3 UNIV. OG HØGSKOLENIVÅ II, III OG FORSKERNIVA, OVER 14 AR, I ALT.. 37 4 3 33 5 4 7 7 1 19 UNDERVISNING... 3 3 3 0 1 5 5 13 1 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 4 4 1 1 _ 3 3 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 3 3 1 1 UNIV. OG HØGSKOLENIVÅ II, III OG FORSKERNIVÅ ELLERS....... 7 1 6 1 1 3 UOPPGITT, INGEN UTDANNING OG UTDANNING PA FØRSKOLENIVÅ..... 9 17 13 1 4 3 6 5

073 1 TABELL 5. PERSONER 16 AR OG OVER, ETTER YRKESAKTIVITET, ARBEIDSTID, KJØNN OG ALDER. 1/11 79-31/10 80 -------------------- ---------------------------------------------------- ------------- KJØNN OG ALDER I ALT IKKE YRKES- AKTIVE I ALT YRKESAKTIVE ---------------------------- PRO- ARBEIDSTID. TIMER SENT YRKES- 100-500- 1 000-1 300 OOPP- AKTIVE 499 999 1 99 OG OVER GITT ALI 1100111.01110 70 1069 1633 MENN I ALT... 1316 34 974 16-19 AR... 9 30 6 AV DETTE GIFTE. - - - 0-4 AR 118 10 108 AV DETTE GIFTE 8 - El 5-9 AR 97 5 9 AV DETTE GIFTE 5 1 51 30-39 AR 95 7 88 AV DETTE GIFTE 41 4 37 40-49 AR 00 17 183 AV DETTE GIFTE 151 7 144 50-59 AR... 191 34 157 AV DETTE GIFTE 146 17 19 60-66 AR... 107 45 6 67-69 AR 41 35 6 70 AR OG OVER 1 75 159 16 KVINNER I ALT 1386 77 659 16-19 AR...... 11 41 71 AV DETTE GIFTE 1 0-4 AR. 89 3 66 AV DETTE GIFTE 7 8 19 5-9 AR 110 47 63 AV DETTE GIFTE 79 36 43 30-39 AR... 79 98 /81 AV DETTE GIFTE 48 88 160 40-49 AR 174 43 131 AV DETTE GIFTE. 15 0 37 113 50-59 AR ernasseompoo 18 84 98 AV DETTE GIFTE... 135 6 73 60-66 AR...... 130 9 38 67-69 AR........... 66 58 8 70 AR OG OVER 44 41 3 34 76 34-15 _ 3-1 - 5 3 5 3 3 a 158 48 16 3 13 a 36 3 17 15 18 14 7 1 196 14 958 11 60,4 56 49 70 73.74.0 1 1 1 3 67,4 - - - - - 13 4 7 4 91,5 - - 8-100,0 3 9 70 7 94,8 4 4 3 98,1 9 16 43 19 97,6 5 13 04 15 98,3 4 7 149 18 91,5 3 4 119 15 95,4 8 10 11 13 8' 3 8 103 1 88,4 4 1 48 6 57,9 - - 4-14,6 3 1 1 3 9,1 140 75 38 48 47,5 8 3 7 5 63,4 8 7 33 74, 3 3 8 70,4 17 6 5 57,3 14 5 11 5 54,4 39 4 71 11 64,9 36 3 59 10 64,5 9 3 53 9 75,3 6 0 44 8 75,3 3 10 37 10 53,8 17 10 3 9 54,1 14 I 14 9, 1 1 1,1 - - 1,......., TABELL 6. YRKESAKTIVE 16 AR OG OVER, ETTER ALDER OG NÆRING. NÆRING ',....l. I ALT 1/11 79-31/10 80 ALDER. AR ------------------------------ 16-19 0-4 5-9 30-39 40-49 50-59 ALT... 1633 133 174 155 469 314 55 PROSENT ----------- AV DE 70 OG YRKES- 60-66 67-69 OVER AKTIVE 100 14 19 100,0 JORDBRUK... 31-1 6 6 SKOGBRUK.......... - - FISKE OG FANGST.... 1 3 1-3 7 BERGVERKSDRIFT......... 5 - - - 1 3 - INDUSTRI I ALT... 3 7 4 58 36 3 PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER... 33 3 3 4 9 5 6 PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, FORSIKRINGSVIRKSOMHET, EIENDOMSDRIFT OG FORRETN.MESSIG TJENESTEYTING 37 - - 5 5 OFFENTLIG ADMINISTRASJON, FORSVAR, POLITI OG RETTSVESEN... 0 5 3 13 58 46 59 RENOVASJON OG REINGJØRING... 6 3 - - i i _ UNDERVISNING OG FORSKNINGSVIRKSOMHET 106 1 3 7 44 9 14 HELSE- OG ANDRE SOSIALTJENESTER 47 17 3 4 61 56 44 KULTURELL TJ.YTING, UNCERH. OG SPORT 10 - - - 3 3 PERSONLIG TJENESTEYTING 4 3 6 6 - UOPPGITT NÆRING...... 6 3 3 3 5 4 6 8 4 1,9 1 1,3 I - _ 0,3 19 1 13,6 3 - - - BEKLEDNINGSVARER, LÆR OG LÆRVARER.. 3 - - - - - i - PRODUKSJON AV TREVARER......... a 1 3 - - - - TREFOREDLING, GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET..... 3 6 4 5 8 4 3 1 1 PROD. AV KJEMISKE PRCD., MINERAL- OLJE-, KULL-, GUMMI- UG PLASTPROD. 0 8 4 4 1 _ L - PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER 5 1 _ - _ I 3 - - - PRODUKSJON AV METALLER... i - I _ - a_ PRODUKSJON AV VERKSTEDPRODUKTER... 10 11 1 10 33 1 18 13 - - INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS... - - - - - - - - - - - KRAFT- OG VANNFORSYNING... 17 3 1 5 - - 1,0 BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET... 140 10 0 18 43 19 19 9 1 1 8,6 VAREHANDEL... 9 44 9 60 38 1 1, - 3 14,0 HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT... 40 11 8 6 5 6 3 1 _ -,4 LANDTRANSPORT............ 43-7 5 14 7 7 3 - - 16 SJØTRANSPORT...... 115 5 8 11 36 9 19 TRANSPORT ELLERS, LAGRING, 4 1 7,0 POST OG TELEKOMMUNIKASJONER... 77 4 8 36 10 11 6 - - 4,7 BANK- OG FINANSIERINGSVIRKSOMHET... 19-3 6 6 - - - 1, 3,3 5 1 1 13,5 1 - - 0,4 7 1-6,5 14 5 3 15,1 - - 0,6-1 - 1 t3 1-1 1,6

073 TABELL 7. YRKESAKTIVE 16 AR OG OVER, ETTER KJØNN, ARBEIDSTID OG NÆRING/YRKESFELT. 1/11 79-31/10 80 MENN KVINNER _ I ALT UOPP- UOPP- 100-50,0-1 000 GITT 100". 500-1 000 GITT I ALT 499 999 TIMER ARB.- I ALT 499 999 TIMER ARB.- TIMER TIMER OG OVER TID TIMER TIMER OG OVER TID I ALT... OOOOOO... Of. 1633 974 76 56 769 73 659 158 140 313 48?ÆR ING JORDBRUK.4momosompoomosoodrasomo.41. 31 19 1 3 13 1 1 3 6 SKOGBRUK... - - - - - FISKE OG FANGST... 1 1 13 4 - - - - - BERGVERKSORIFT... 5 4 i. - 3 - I : : : INDUSTRI 1 ALT... 173 16 9 138 10 49 11 33. 3 PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER... 33 0-0 13 3 8 PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, BE- KLEDNINGSVARER, LÆR CG LÆRVARER 3 1 : : : :. PRODUKSJON AV TREVARER... a 7 1 1 5 1 : TREFOREDLING, GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET... 3 18 3-14 1 14 5 1 8 PRODUKSJON AV KJEMISKE PRODUKTER, MINERALOLJE-, KULL-, GUMMI- OG PLASTPRODUKTER...... 0 13 _ lo I 7 1-6 - PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER... 5 3 1 - - : : : PRODUKSJON AV METALLER... I 1 : : : : _ - PRODUKSJON AV VERKSTEDPRODUKTER 10 110 9 a 85 8 10 1 6 1 INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS... - - - - - KRAFT- OG VANNFORSYNING... 17 14 1-1 1 3 3 - - _ BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 140 15 13 9 96 7 15 3 4 8 - VAREHANDEL... 9 113 14 4 87 8 116 8 9 51 8 HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT 40 17 3 4 8 3 10 8 3 LANDTRANSPORT 43 41 1 1 34 5 : : SJOTRANSPORT 115 105 3 10 79 13 10 1-9 - TRANSPORT ELLERS, LAGRING, POST OG TELEKOMMUNIKASJONER 77 45 1 1 39 4 3 7 7 14 4 BANK- OG FINANSIERINGSVIRKSOMHET 19 6 1-4 1 13 1 4 7 FORSIKRINGSVIRKSOMHET, EIENDOMS- DRIFT OG FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING... 37 1 1 17 3 15 5 3 5 OFFENTLIG ADMINISTRASJON, FORSVAR, POLITI OG RETTSVESEN..... 0 156 6 8 133 9 RENOVASJON OG REINGJØRING... 6 : : : UNDERVISNING OG FORSKNINGS- 64 14 5 40 5* 4 1 VIRKSOMHET..... 106 49 3 3 4 1 57 6 19 31 1 HELSE- OG ANDRE SOSIALTJENESTER... 47 35 5 1 7 1 6 47 88 15 KULTURELL TJENESTEYTING, UNDERHOLD- NING OG SPORT......... 10 3 : : : 7 1 3 3 _ PERSONLIG TJENESTEYTING... 9 i _ s -13 1 7 4 1 UOPPGITT NÆRING......... 6 15 3 - li 1 11 3 5 1 YRKESFELT TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUMANIS- TISK OG KUNSTNERISK ARBEID.. 303 119 7 4 105 3 184 37 4 10 ADMINISTRASJONS- OG FORVALTNINGS- ARBEID, BEDRIFTS- CG ORGANISASJONS- LEDELSE I ALT.... 56 48 - I 46 J. a 1 _ 7 _ OFFENTLIG ADMINISTRASJONS- OG FORVALTNINGSARBEID 15 13-13 - : : : BEDRIFTS- OG ORGANISASJONSLEDELSE 41 35-1 33 1 6 : : KONTORARBEID... 119 3-1 - 96 1 18 6 4 HANDELSARBEID.. 146 5 7 3 40 94 7 5 37 5 JORDBRUKS-, SKOGBRUKS- OG FISKEARBEID 46 36 4 4 8-10 1 3 5 1 GRUVE- OG SPRENGNINGSARBEID M.M. 5 5 1-4 - - - - - - TRANSPORT OG KOMMUNIKASJONSARBEID 7 191 8 1 157 14 36 10 4 19 3 INDUSTRI-, BYGGE- OG ANLEGGS- ARBEID I ALT... 300 74 8 3 15 8 6 6 18 - JERN- OG METALLVAREARBEID 84 84 4 9 70 1 - - - - - ELEKTROARBEID......... 36 35 1 3 9 1 : : : TREARBEID 57 57 3 7 43 4 - - - - - NÆRINGSMIDDELARBEID.. 10 7-1 6-3 1 _ MASKIN- OG MOTORDRIFT......... 17 16 3-1 1 1 : : LASTE-, LOSSE- OG LAGERARBEID... 10 g 3-6 - 1 : : : INDUSTRI-, BYGGE- OG ANLEGGSARBEID ELLERS... 86 66 14 3 49-0 4 i 15 - SERVICEARBEID... 16 60 1 4 46 3 156 58 4 47 9 MILITÆRT ARBEID, UOPPGITT ELLER IKKE IDENTIFISERBART YRKE...... 15 166 1 5 107 4 49 6 4 16 3

073 3 TABELL 8. YRKESAKTIVE 16 AR OG OVER I ARBEID I UKA 5/10 31/10 1980, ETTER KJONN, ARBEIDSTID I UKA OG NÆRING/YRKESFELT..... S......... I MENN ALT, 30 I ALT 1..-19 0...9 TIMER TIMER TIMER OG OVER UOPP GITT I ALT 174 80 34 34 695 39 KVINNER 30 I ALT 1-...19 0-9 TIMER UOPP... TIMER TIMER OG OVER GITT...,. 47 10 95 41 16 NÆRING..--... JORDBUK... 5 16 3-1 1 9 1 6 SKOGBRUK.. O.. OOOO... OOOOO... - - -... -..,..... -....-..- FISKE GG FANGST... 14 14 1... 13 - -.- -... -.- - BERGVERKSDRIFT O. O... 3 3 - - 3... - -... - INDUSTRI 1 ALT... 183 146 4 134 6 37 7 5 3 PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER, ORIKKEVARER OG TOBAKKSVARER... 8 0 -... 19 1 8... 6 - PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, 8E- KLEDNINGSVARER, LÆR CG LÆRVARER. 3 1 :. : : : : PRODUKSJON AV TREVARER... 7 6 - -.- 5 1 1 : : : TREFOREDLING, GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET... 7 16 1 1 14 -. 11 1 1 7 PRODUKSJON AV KJEMISKE PRODUK TER, MINERALOLJE-, KULL-, GUMMI-. OG PLASTPRODUKTER... 17 11 11 6 6 PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER OOOOOO... 3 : : : : 1 : : : PRODUKSJON AV METALLER... 1 1 :. : :...." - - - PRODUKSJON AV VERKSTEDPRODUKTER 97 89 3 1 81 4 8 1 4 1 INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS... - - - KRAFT OG VANNFORSYNING. O.... 13 13 - - 13 - - - -. - - BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET... 114 10 8 4, 89 1 1 4 1 7 - VAREHANDEL.. OOOOOO... 176 9 5 8 3 84 5 18 37 4 HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT... 0 11 3-8. 9 4 3.- LANDTRANSPORT... OOOO... 39 37 1 1 34 1 : : : SJØTRANSPORT... 71 63-1 54 8 8 4 - TRANSPORT ELLERS, LAGRING, POST OG TELEKOMMUNIKASJONER.. 67 44 1 4 37 3 8 5 8 BANK-... OG FINANSIERINGSVIRKSOMHET. 16 5 - -'. 5 11 7 - FORSIKRINGSVIRKSOMHET, EIENDOMS- DRIFT OG FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING... 9 18-15 1 11 5 3 3 - OFFENTLIG ADMINISTRASJON, FORSVAR, POLITI OG RETTSVESEN. OO 4.. O... 186 140 3 4 14 9 46 5 9 31 1 RENOVASJON OG REINGJ ØRING... 4 : : : : : : : UNDERVISNING OG FORSKNINGS- VIRKSOMHET..... 95 45 13 8 50 14 17 18 1 HELSE- OG ANDRE SOSIALTJENESTER... 170 7 3 1 0 3 143 38 3 79 3 KULTURELL TJENESTEYTING, UNDERHOLD..- NING OG SPORT 10 3 : : : : 7 3 I. 3 - PERSONLIG TJENESTEYTING... 17 9 - - 9..- 8 4-3 1 UOPPGITT NiERING...m.o.. 1 - - 10 10 1 6 1 YRKESFELT TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUMANIS.- TISK OG KUNSTNERISK ARBEID... 50 108 6 17 81 4 14 8 4 87 3 ADMINISTRASJONS- OG FORVALTNINGS- ARBEID, BEDRIFTS OG ORGANISASJCNS-. LEDELSE I ALT 5 46 -. - 46-6 3 3 OFFENTLIG ADMINISTRASJONS- OG FORVALTNINGSARBEID 15 13... - 13 - : : : BEDRIFTS- OG URGANISASJONSLEDELSE 37 33 - -- 33-4 : : KONTORARBEID OOOOO 98 19 1 16-79 14 14 50 1 HANDELSARBEID... 109 44 1 40 1 65 0 16 7 JORDBRUKS-.., SKOGBRUKS OG FISKEARBEID... 4 33 7 1 9 1 6 GRUVE- OG SPRENGNINGSARBEID M.N... 4 4.- 4 TRANSPORT OG KOMMUNIKASJONSARBEIO 180 154 3 5 130 16 6 7 8 9 INDUSTRI-, BYGGE- GG ANLEGGS ARBEID I ALT maeoessympatoompurvo.. OOOOO 50 3 10 10 6 18 13 1 JERN- OG METALLVAREARBEID 73 73 1 69 1 - -...- "... '.. ELEKTROARBEID 8 8 6 -.' - - TREARBEID... OOOOO 5 5 3 3 46... - -.- - -.. '- NÆRINGSMIDDELARBEID.. 9 7 1 6 - : : : MASKIN... OG MOTORDRIFT 11 11 -.- 9 - -.- LASTE-, LOSSE- OG LAGERARBEID 9 8 8...- 1 : : : INDUSTRI-, BYGGE..- OG ANLEGGSARBEID ELLERS 68 53 3 46 3 15 1 11 SERVICEARBEID... 149 45 4 39 104 46 1 35 MILITÆRT ARBEID, UOPPGITT ELLER IKKE IDENTIFISERBART YRKE 140 117 3 3 10 9 3 1 6 11 5

073 4 TABELL 9. YRKESAKTIVE 16 AR OG OVER MED FAST OPPMMTEPLASS PA ARBEID I UKA 5/10-31/10 1980, ETTER TALLET PA -------- _--_------_ ----_--_--_ ARBEIDSREISER, REISETID OG YRKESFELT/CPPMOTEPLASS.........*.i REISTE 4 GANGER REISTE 1 GANG REISTE -3 GANGER ELLER FLERE UOPP- I ALT REISTE --------------------- ---- - -- --------- GITT IKKE REISE- REISE- UOPP- REISE- REISE- UOPP- REISE- REISE- UUPP- TALL?ID TID GITT TID TID GITT TID TID GITT PA UNDER 45 MIN UNDER 45 MIN UNDER 45 MIN REISER 45 MIN OG OVER 45 MIN OG OVER 45 MIN OG OVER I ALT 1117 45 7 5 a 85 14 677 105 10 11 YRKESFELT TEKN., VITENSK., HUMANIS- TISK OG KUNSTN. ARBEID... 30 5 7 5 OFF. ADM. OG FORVALTN.- ARBEID... 00 13 - - - BEDRIFTS- OG ORG.LEDELSE 35 i - 4 KONTORARBEID... 93 1 3 HANOELSARBEID... 87 1 4 - JORDBRUKS-, SKOGBRUKS- OG FISKEARBEID... 36 3 1 1 GROVE OG SPRENGNINGS- ARBEID M.M.... 3 - - - TRANSPORT OG KOMMUNIKA- SJONSARBEID.. 0 0 143 11 3 4 INDUSTRI-, BYGGE- OG ANLEGGSARBEID I ALT... 9 1 5 JERN- OG METALLV.ARBEID. 73 - ELEKTROARBEID... 8 1 1 - TREARBEID... 37-1 - _ - NÆRINGSMIDDELARBEID... 9 MASKIN- OG MOTORDRIFT. 9 _ - LASTE-, LOSSE- OG LAGERARBEID... 9 1 - - INDUSTRI-, BYGGE- OG ANLEGGSARBEID ELLERS... 59 3 _ SERVICEARBEID........ 133 4 5 1 MILITÆRT ARBEID, UOPPGITT YRKE... ****... 10 10 3 3 OPPMOTEPLASS OG KJØNN 1 19 4-154 11 - - - 1 1 - - 1 1 1-3 1-3 - 11 - - 58 10 - a J. 16 3-48 10-4 - 1 1-11 3 13 _ - - _ - 3-8 3-75 16 1 1 3-153 8 18 1 _ 1-49 13 1 4 - - - - 3 1-1 - 5 3 1 4 8 i - - - 5 1-3 - - - - 6 - - - 3 38 7-6 4 1 73 5 18-5 - - 69 9-1.. 95 INNEN BOSTEDSFYLKET... 987 1 7 4 85 9-665 9 79- MENN.... 569 il 9 i 1 14 4-418 64 5 4 KVINNER... 418 1 18 3 1 71 5 _ 47 31 4 37 I BOSTEDSKOMMUNEN... 48 6 19 56 1-33 15 7 51 MENN...... 54 5 7 1 1 9 1 _ 190 9 3 8 KVINNER...8 1 1 1 1 47 - - 133 6 4 3 0705 TØNSBERG... 35 4 4 4 1-19 7 _ 56 43 i 19 MENN........ 6 4 - - 4 3-178 5 1 9 I KVINNER........ 18-1 - 15 4-78 18-10 07 NØTTERØY...... 6-8 1 _ 46 3 - MENN... 8 - - - - - - _ 5 - i KVINNER... 34 - - - 8 1-1 _ i 071 SEM... 4.8 1 - - 1 - _ 3 7 4 MENN....... 6 1 - - - - - _ 19 3 KVINNER...... - - - 1 - _ 13 4-0703 HORTEN... 1 - - - 1 - - 6 1 - MENN v...... 1 1 - - - 1 - - 5 1 - KVINNER... Ii - - - - - - - 1 - _ - 0706 SANDEFJORD.. 5 - - - - - - - 1 4 - - MENN... 5 - _ 1 4 - - KVINNER ovedross... - 0716 VALE 00000000000000 4 - - - -... - - - - - - - - - - - - - 1 3 _ - MENN... - - - - - - - - - KVINNER...... - - - - - - - 1 1 - - ANDRE KOMMUNER I FYLKET. 10 - - I. - - - - - 8-1 MENN...... 0000000 7 - - - - - _ 7 _ - KVINNER...... 3 - - 1 - - - - - 1 _ 1 UTENFOR FYLKET... 69-19 5-5 - - 7 i 10 MENN 00000000 6 19-17 4-5 - _ 7 i 9 KVINNER... 7 3-1 _ - - _ 1 03010510... 35 8-10 5 - - - 4 1 5 MENN88... 5-8 4 - - - 4 1 4 KVINNER... 7 3-1 - i 00 NORDSJØEN... 6-3 - _ - - _ 1 MENN.... 6-3 - - - _ - - _ i KVINNER... - - - - - - - _ - _ - O19 BÆRUM 0000,000000000 4 - - 1 - - 1 - _ I _ 1 MENN..... 0.. 0 4 - - 1 - - i - - 1-1 KVINNER... - - - _ 060 DRAMMEN.... 3 1 MENN... 3 1 KVINNER... ANDRE STEDER UTENFOR FYLKET.. 00 1 11 5 3 7- MENN...... / Ii 5 3 KVINNER 1 UOPPGITT OPPMOTEPLASS 61 11 3 3

073 5 TABELL LO. YRKESAKTIVE 1 6 AR OG OVER MED FAST ARBEIDSREISE I UKA 5/10-31/10 1980, ETTER REISEMATE,.... i...... OPPMOTEPLASS, TALLET PA AROEIDSSREISER OG REISETID I ALT TO ELLER FLERE ETT TRANSPORTMIDDEL TRANSPORTMIDLER SYKKEL, BIL OG BUSS OG ------- TOG, =- OVER BUSS/TOG/ TOG/ ANDRE TRANS- BIL BUSS TRIKK, BAT 10 MIN ANNET TRIKK/ TRIKK/ KOMBINA- PORT- T-BANE GANGE T-BANE/ T-BANE/ SJONER MIDDEL BAT BAT I ALT OOOOO... 951 546 94 5 164 37 8 6 38 31 OPPMOTEPLASS, T- ALLET PA ARBEIDSREISER.... OG REISETID OPPMOTEPLASS I BOSTEDS- KOMMUNEN... 45 18 18-5 14 31 6-16 5 keiste 1 GANG.. O. O.... 3 7 / - - 8 1 - - 4 0-45 MIN Armeosseasess 19 6 1 _ - 8 - - - 45 MIN OG OVER... 1 - - - - - 1 UOPPGITT REISETID... - - - - - - - - - REISTE -3 GANGER... 57 5 - - 4 - - 0-14 MIN.... 39 17 3 - - 13 - - 15-9 ". 15 3 _ - 10 _ - - - - 30-44 "... 1 - - -I. - - - - - 45 MIN OG OVER... I 1 - _ - _ - UOPPGITT REISETID... - - - _ - - - - - _ REISTE 4 GANGER ELLER FLERE... 345 153 1-5 110 7 3 _ 16 19 0-14 MIN...... 44 116 3-7 5-9 15 15-9 "... 66 6 7-1 7 1 - - 4-30-44 " 13 3 - - - 8 - - - 45 MIN OG OVER 15 7 1 - - 1 - i 1 UOPPGITT REISETID 7 1 1 -... 1i- - - 3 OPPMOTEPLASS UTENFOR BOSTEDSKOMMUNEN...... 509 358 76 1-15 5 5 1 6 REISTE 1 GANG 35 17 3 - - - 3-5 4 3 0-45 MIN 411.4,4,84,...es 8 6 1-1 - _ - - 45 MIN OG OVER... 1 8 _ - - 1-5 4 1 UUPPGITT REISETID... 6 3 - - - - 1 - _ - REISTE -3 GANGER Jim. 4 5 11 _ - 3 _ 3 0-14 MIN... - - - - - _ - - - 15-9 ".......... 17 14 - - - - 1-30-44.... 1 8 4 - - - - - 45 MIN OG OVER 13 3 5 - - - - - 3 - UOPPGITT REISETID... - _ - - - _ REISTE 4 GANGER ELLER FLERE......... 43 316 6 1 15 19 _ 14 3 0-14 MIN... 45 9 1 _ - 10 1 - - 3 1 15-9 "... 147 15 11 - - 4 1 5 _ - 1 30-44. 150 115 5 - - 1-6 - 1 45 MIN OG OVER 87 45 5 1 - - 7 _ 9 _ UOPPGITT REISETID 3 - - - - - 1 UOPPGITT OPPMOTEPLASS 17 6-7 1 1 KJØNN OG ALDER MENN......... 563 37 7 1 5 71 4 16 6 6 15 16-19 AR......... 0 5 4 - I 4 1 1-0-4 w... 51 34 6 1-4 3-1 - 5-9 1. 58 43 - - 5 4 - - 30-39. 0...... 18 131 7 _ 1 19 8 5 8 1 40-49.... 113 75 1-1 4 5-10 4 50-59". 100 65 6 - I 16-3 5 60-66.... 33 16 1 - - 7 3 1-5 67-69k... 3 - - - - - - 1 - - 70 AR UG OVER... 3 1 - - - - - - - - KVINNER...... 388 174 67 1-93 13 1 a_ 1 /6 16-19 AR....... 0 4 10 - - 3-0-4 "... 41 18 11 1 5 1 1 _ 3 1 5-9"... 9 16 6 - - 7 - - _ - - 30-39. osvallaoaroodoovso 119 6 17 - - 4 4 _ 5 5 40-49 " aboo..sampoosvoo 9 43 11 - - 30 3 1-1 3 50-59"... 63 6 10 - - 17 3-3 60-66" 5 1 - - 9-1 3 61_69N... 1 a_ 70 AR OG OVER... - -

... 073 6 TABELL 11. BOLIGER ETTER HUSTYPE OG TALLET PÅ ROM. BOSATTE ETTER TALLET PÅ ROM I BOLIGEN. 1/11 1980 TALLET PÅ ROM UTENOM KJØKKEN BOLIGER I VÅNINGSHUS I ANDRE I I I TILKN. TIL ENE- OG BLOKK, I UOPP- I ALT GÅRDSORIFT TOMANNS- LEIE- ANDRE GITT OG I FRITTL. BOLIGER GARD BYGG HUS- ENEBOLIGER OG SMÅHUS E.L. TYPE BOSATTE...N... I ALT PR. ROM ALLE 41,010.0.400,0.00.00 1308 1107 77 5 1 98 3496 016 I ROM 30 1 3 1 4 49 1,6 MED KJØKKEN 6 KVM OG OVER 9 7 1 15 1,7 MED KJØKKEN UNDER 6 KVM 19 14 3 3 1,7 UTEN KJOKKEN 1,0 UOPPGITT doevaveos ROM... OOOOO 11 83 5 3 8 5 0,9 MED KJØKKEN 6 KVM OG OVER 83 57 18 3 3 160 MED KJØKKEN UNDER 6 KVM essee.amboaa 31 3 5 3 5 UTEN KJØKKEN... - 0,5 UOPPGITT... 5 1 11 1,1 3 ROM 08 186 16 1 3 449 0,7 4 409 36 7-6 14 1188 0,7 5 11... 3 06 1 1 4 11 671 0,6 13 19 1-1 1 415 0,5 7 " 50 46-1 1 175 0,5 8 ROM OG OVER 51 51 - - - - 173 0,4 UOPPGITT soaso.somomeaoe4o 84 3 - - 59 151 - TABELL 1. BOLIGER ETTER HUSETS BYGGEÅR OG HUSTYPE/EIE-/LEIEFORM. BOSATTE OG RCM, ETTER HUSETS BYGGEÅR. 1/11 1980 ALLE 1900 1901- OG FOR 190 191-1940 1941-1945 HUSETS BYGGEÅR 1946-1950 1951-1960 1961-1970 1971-1980 UOPP- GITT BOLIGER I ALT.0.41/00..0001.00 1308 1 91 154 9 44 191 17 347 79 HUSTYPE I VÅNINGSHUS... 80 5 6 1 FRITTLIGGENDE ENEBOLIG 107 150 75 1 I REKKEHUS, TERR.HUS E.L.. 50 I HORISONTALT DELT TOMANNSBOLIG... 10-6 I ANNET BYGG UNDER 3 EIG. 17 1 I BLOKK, LEIEGÅRD E.L. 5 - I FORRETNINGSBYGG 15 1,_ I BYGG FOR FELLES- HUSHOLDNING...... 6 - a I UOPPGITT HUSTYPE 98 4 14 1 1 1 1 3 1 10 7 38 177 145 305 10 - - 1 15 8 1 - - 1 3 3 - - 1 3 - - 1 1 - - 10 - - I. - 1 - - - - - 3 1 7 1 5 4 65 EIE-/LEIEFORHOLD TIL BOLIGEN ------- 150 EIES I ALT ovvo.issomp.seseve 938 65 PRIVAT.. 896 149 64 1 GJENNOM BORETTSLAG E.L. 4 1 LEIES I ALT.4,...s.aipaosvao 4 VED VANLIG LEIEKONTRAKT 84 SOM TJENESTEBOLIG.... 48 FOR ET AVGRENSET TIDSROM. 7 PÅ ANDRE VILKÅR... 83 UOPPGITT... 18 5 18 s - 4 7 4 7 6 19 4 100 4 38 14 140 89 10 97 3 35 134 18 76 10 3 1 3 8 1 13 35 5 3 43 4 51 7 1 3 1 11 5 3 3 8 i 1 13 8 10 3 4 - i 1 5 4 1 10-18 6 14-19 6 8 7 6 BOSATTE I ALT oa.soos 3496 BOSATTE PR. BOLIG...,7 ROM I ALT.... 57 ROM PR. BOLIG... 4,3 BOSATTE PR. ROM... 0,6 490 48,,7 948 406 4,4 4,5 0,5 0,6 370 1 4 103 479 59 115 138,4 1,6,3,5 3,1 3, 1,7 631 35 1 80 743 713 1493 79 4, 4,4 4,1 4,0 40 4,4 3,8 0,6 0,4 0,6 0,6 0,7 0,7 0,5

073 7 TABELL 13. BOLIGER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL OPPVARMING OG BYGGEAR/INSTALLASJON AV PIPE. BOSATTE ETTER BOLIGENS VIKTIGSTE KILDE TIL OPPVARMING. 1111 1980 ALLE EN KILDE VIKTIGST TO ELLER FLERE LIKEVERDIGE KILDER UOPP- EL. EL. GITT OVNER EL. OVNER GVNER OVNEROPP- SEN- ELEK- FOR OVNER OVNER OG OVNER FOR FAST OG OVNER VARM- ALLE TRAL- TRISKE FLY- FOR ALLE OG OVNER FOR FLY- OG FLY- FOR FAST INGS- VARME OVNER TENDE FAST FOR FAST TENDE TENDE OG FLY- KILDE E.L. BRENSEL BRENSEL BRENSEL BREN- BRENSEL TENDE SEL BRENSEL BOLIGER I ALT 1308 95 73 300 407 145 304 90 107 47 60 79 BYGGEAR 1900 OG FOR... 1 16 9 30 70 53 54 3 1 11 8 5 1901 190... 91 64 4 14 31 15 5 3 1 6 4 191-1940... 154 103 6 13 59 5 45 18 14 6 7 6 1941-1945... 9 a - I 5 1 1 - - - - 1946-1950... 44 30 1 7 18 4 13 6 4 1 1 1951-1960... 191 13 8 30 69 5 57 3 1 9 13 1961-1970... 17 16 15 30 75 6 4 9 19 6 8 4 1971-1980... 347 81 8 169 73 11 6 10 9 4 19 4 UOPPGITT... 79 19 6 7 4 5.1. 3 1-55 PIPE MED PIPE... 118 806 64 190 407 145 304 90 107 47 60 18 UTEN PIPE 117 115 8 107 UOPPGITT... 63 4 1 3 59 BOSATTE I ALT... 3496 54 17 843 1111 353 85 08 311 116 190 147 BOSATTE PR. BOLIG.7.7 3,0 08,7,4,7.3 99 95 3, 1,9 ROM I ALT... 57 380 38 1141 165 68 1343 355 48 193 313 81 ROM PR. BOLIG... 403 4, 5,4 3,9 4, 494 405 401 4,5 4, 5, 399 BOSATTE PR. ROM... 0,6 0,7 0,6 0,7 0,7 0,6 0,6 0,6 006 0,6 0,6 0,6 TABELL 14. BOLIGER ETTER SANITÆRUTSTYR OG TALLET PA ROM. BOSATTE ETTER BOLIGENS SANITÆRUTSTYR. 1/11 1980 MED BAD UTEN BAD UOPP- TALLEY PA ROM WC UDPP- WC UOPP- OM UTENOM KJØKKEN ALLE WC I UTENFOR ANNET GITT WC 1 UTENFOR ANNET GITT BAD ALLE BOLI- BOLI- AV- AV- ALLE BOLL- SOLI- AV- AV- GEN GEN TREDE TREDE GEN GEN TREDE TREDE BOLIGER I ALT....... 1308 1077 99 15 54 16 145 4 11 105 5 86 1 ROM.. 30 19 18 1 - - 10 1 7-1 MED KJØKKEN 6 KVM OG OVER... 9 7 7 MED KJØKKEN UNDER 6 KVM.... 19 11 10 1 7 5 UTEN KJOKKEN. 1 1 - - 1 UOPPGITT - - - - - ROM. v. 11 86 71 10 3 30 5 4 0 1 5 MED KJØKKEN 6 KVM OG OVER doaloom-s 83 59 50 1 8-1 4 14 1 3 MED KJØKKEN UNDER 6 KVM... 31 3 0 1-7 1 1 5-1 UTEN KJOKKEN... - - - - - 1 1 _ - UOPPGITT..... 5 4 1 - - 3 - - - - - 1 3 ROM...... 08 1 63 141 3 16 3 40 4, 3 3 1 5 4 "... 409 377 35 4 17 4 5 5-19 1 7 5 'I... 3 198 191 3 3 1 0 1 16 1 5 6 "... 13 11 115 1 4 1 8 3 1 4-3 7 1"... 50 46 4 1 1 3 1 1 1-1 8 ROM OG OVER... 51 43 43 - - - 6-4 - UOPPGITT...... 84 4 19-3 3 - - 1 57 BOSATTE I ALT... 3496 3067 883 38 116 30 79 5 1 194 1 150 BOSATTE PR. BOLIG... 07 98 09,5,1 1,9 1,9. 109 1,8.4 1,7 BOSATTE PR. ROM... 0,6 0,7 0,7 007 3,6 0,5 015 0,5 0,6 005 007 0,4 ROM PR. BOLIG... 4,3 4,4 4,4 309 306 3,8 306 4,0 3,3 305 365 4,

073 8 TABELL 15. BOLIGER, RCM OG BOSATTE, ETTER HUSTYPE. 1/11 1980 VA- NINGS- HUS I ALLE TILKN. REKKEHUS, TERRASSEHUS, HUS I KJEDE, VERTIKALT UOPP- GITT TIL ENE- DELT TO- ENN 3 MED 3 BYGG HUS- HUS- GÅRDS- BOLIG TOMANNS- MANNS- ETASJER ETASJER MV. HOLD- TYPE DRIFT BOLIG BOLIG EL. FLERE NING FRITT- LIGG- ENDE HORI- SON- TALT DELT ANNET BOLIGBYGG MED FÆRRE BLOKK, LEIEGARD ELLER ANNET BOLIGBYGG FOR- RET- NINGS- BYGG FOR FEL- LES- NM. BOLIGER I ALT... 1308 80 107 50 10 17 5 15 6 98 BOSATTE I ALT... 3496 197 880 1 1 1 8 44 10-35 1 179 BOSATTE PR. BOLIG,7,5,8,4 1,8,6,0,3.0 1,8 ROM I ALT vaeossmompo 57 393 4364 156 3 1 47 13 58 15 150 ROM PR. BOLIG... 4,3 5,0 4,3 3,3 3,1,8,6 399,5 3,8 BOSATTE PR. ROM.. 0.6 0,5 0,6 0,8 0,6 099 098 0,6 0,8 0,5 TABELL 16. BOLIGER ETTER EIE-/LEIEFORM OG AREAL. BOSATTE ETTER EIE-/LEIEFORHOLD TIL BOLIGEN. 1/11 1980 BOLIGEN EIES ------------------------ ----------- BOLIGEN LEIES --- UOPPGITT EIE-/ VED AREAL ALLE GJENNOM VANLIG SOM FOR ET PA LEIE- ALLE PRIVAT BORETTS- ALLE LEIE- TJENESTE- AVGRENSET ANDRE FORM LAG E.L. KONTRAKT BOLIG TIDSROM VILKAR BOLIGER I ALT... 1308 938 896 4 4 84 48 7 83 18 UNDER 30 KVM... 3 5 5-17 13 1 1 1 30-39 KVM... 30 9 9-0 1 4 i 40-49 "... 5 5 3 4 7 13 3 50-59 il... 88 55 53 30 1 3 3 1 3 60-79... 170 119 11 7 4 16 7 4 15 9 80-99 "... 343 64 46 18 59 6 5 10 18 0 100-19 "... 90 46 39 7 37 13 6 16 7 130 KVM OG OVER. 199 185 179 6 10 4 4 UOPPGITT AREAL 113 30 30-3 3 - - - 80 BOSATTE I ALT... 3496 706 596 110 556 177 149 68 16 34 BOSATTE PR. BOLIG.,7,9,9,6,3,1 3,1,5,0 1,8 ROM I ALT... 57 4174 4009 166 815 30 177 96 31 38 ROM PR. BOLIG... 4,3 4,5 4,5 4,0 3,4,8 3,8 3,6 3,8 3,9 BOSATTE PR. ROM.. 0,6 0,6 0,6 0,6 0,7 0, 8 0,8 0,7 0,5 0,5 TABELL 17. BOLIGER, BOSATTE OG ROM, ETTER 80SATTE PR. ROM I BOLIGEN. 1/11 1980 BOSATTE PR. ROM UTENOM KJØKKEN ALLE UNDER 0,5-0,50-0,75-1,00-1,5-1,50-1,75-,00 UOPP- 0,5 0,49 0,74 0,99 1,4 1,49 1.74 1.99 OG OVER GITT MNMNNNNMNNNNNN.MNNN.M...NNNN.NNNNNN BOLIGER I ALT 1308 78 5 394 BOSATTE I ALT... 3496 91 43 940 BOSATTE PR. BOLIG...,7 1, 1,7,4 ROM I ALT... 57 484 411 1644 ROM PR. BOLIG.... 4,3 6, 4,8 4, 167 33 48 8 84 617 811 4 110 14 1 1 5 151 3,7 3,5 4,7 5,0 7,0 4,1 1,8 784 804 174 71 8 47 4,7 3,5 3,6 3, 4,0 1,7

073 9 TABELL 18. BOLIGER ETTER TALLET PA ROM OG TALLET PA BOSATTE. 1/11 1980 NNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNN TALLET PA BOSATTE TALLET PA ROM NNNNNNN...N. N IALT 1 3 4 56 7 80G OVER UOPP- GITT I ALT... 1308 30 11 08 409 3 13 50 51 84 1 314 17 60 68 55 33 3 5 4 49 386 8 43 78 17 60 9 10 13 18 3 18 4 6 34 84 45 1 9 9 6 4 49 1 6 0 105 55 9 14 1 7 5...... 106 4 6 6 1 5 8 1 4 6 OOOOO. 3 1 9 6 5 7 7 i 1 1 8 3 1 1 1 9 1 1 _ 10 OG OVER 1 TABELL 19. FAMILIER OG PERSONER* ETTER FAMILIETYPE, HUSHOLDNINGSTYPE OG TALLET PA FAMILIER I HUSHOLDNINGEN/ YRKESAKTIVITET I FAMILIEN. 1/11 1980 I ALT FAMILIER MED 10 ELLER FLERE PERSONER FAMI LIER MOR ELLER FAR FAM. MED I ALT EKTE EKTEPAR MED MED MED FAMI PER EN PAR UGIFTE BARN UGIFTE BARN UOPP- LIER SONER PER UTEN GITT SON FAMI PER UGIFTE FAMI PER FAMI PER FAM. LIER SONER BARN LIER SONER LIER SONER TYPE I ALT a... OOOOO...mi... 1477 355 519 958 3033 96 535 17 1 301 5 I PRIVATHUSHOLDNINGER I ALT 141 3496 463 958 3033 96 535 17 1 301 5 TALLET PA FAMILIER I HUS- HOLDNINGEN._ 1 FAMILIE...... 10 3147 314 888 833 8 511 038 93 7 FAMILIER 198 306 138 60 168 13 79 3 58 3 10 OOOOOOOO...b 1 43 11 10 3 1 10 6 16 1 4 FAMILIER OG OVER _ YRKESAKTIVITET I FAMILIEN FAMILIE UTEN YRKESAKTIVE 440 643 65 175 378 133 10 36 31 74 1 FAMILIE MED 1 YRKESAKTIV 505 1154 198 307 956 85 157 65 61 150 4 AV DETTE UNDER 1 000 ARB.TIMER 149 307 59 90 48 34 30 115 6 65 I 000 ARB.TIMER OG OVER 356 847 139 17 708 51 17 510 35 85 4 FAMILIE MED YRKESAKTIVE 34 1134 34 1134 78 4 97 51 AV DETTE INGEN MED MINST 1 000 ARB.TIMER 6 88 6 88 4 17 68 5 1 EN MED MINST 1 GOO ARB.TIMER... 159 554 159 554 17 488 10 BEGGE MED MINST 1 000 ARB.TIMER mi 157 49 157 49 5 98 371 7 17 FAMILIE MED 3 YRKESAKTIVE 103 413 103 413 95 387 8 6 _ AV DETTE INGEN MED MINST 1 000 ARB.TIMER 4'. OOOOOO 5 1 5 1 4 18 1 3 _ EN MED MINST 1 000 ARB.TIMER OOOOO 36 15 36 15 33 14 3 10 TO MED MINST 1 000 ARB.TIMER.. OOOOOO 47 183 47 183 44 173 3 10 _ ALLE MED MINST 1 000 ARB.TIMER 15 57 15 57 14 54 1 3 _ FAMILIE MED 4 YRKESAKTIVE OG OVER... 31 15 31 15 31 15 I FELLESHUSHOLDNINGER... 54 54 54 I UOPPGITT HUSHOLDNINGSTYPE

073 30 TABELL 0. FAMILIER OG PERSONER I PRIVATHUSHOLDNINGER, ETTER FAMILIETYPE OG EIE /LEIEFORHOLD TIL BOLIGEN/ TALLET PA ROM I BOLIGEN. 1/11. 1980 ',,,..., I ALT FAMILIER MED TO ELLER FLERE PERSONER FAN! LIER MOR ELLER FAR FAM. MED I ALT EKTE EKTEPAR MED MED MED FAMI-- PER EN PAR UGIFTE BARN UGIFTE BARN UOPP LIER SONER PER UTEN GITT SON FAMI- PER UGIFTEFAN! PER FAMIH PER FAM.- - LIER SONER BARN LIER SONER LIER SONER TYPE.... I ALT... 141 3496 463 958 3033 96 535 17 1 301 5 EI E /LEIEFORHOLD TIL BOLIGEN EIES I ALT 103 706 85 738 41 13 449 1801 73 186 3 PRIVAT..... 979 596 70 709 36 05 431 179 70 179 GJENNOM BORETTSLAG E.L. 44 110 15 9 95 8 18 7 3 7 LEIES I ALT... 61 556 106 155 450 51 71 66 3 80 1 VED VANLIG LEIEKONTRAKT.. 95 177 48 47 19 13 17 6 1 17 4 SOM TJENESTEBOLIG... 51 149 11 40 138 7 30 117 3 7 FOR ET AVGRENSET TIDSROM. 8 68 8 0 60 3 11 '39 5 13 1 PA ANDRE VILKÅR... 87 16 39 48 13 8 13 49 7 18... UOPPGITT OO. OO 137 34 7 65 16 3 15 60 17 35 1 TALLET PA ROM I BOLIGEN UTENOM KJØKKEN.... 1 ROM... 3 49 19 13 30 5 6 6 14 MED KJØKKEN 6 KVM OG OVER.. 9 15 5 4 10 1 3 1 3 MED KJØKKEN UNDER 6 KVM..... 1 3 1 9 0 3 1 3 5 11 UTEN KJØKKEN... _ UOPPGITT...... -....... ROM OOOOO. OOOOO 131 5 73 58 15 7 14 58 16 38 1 MED KJØKKEN 6 KVM OG OVER... OOOOO 88 160 49 39 111 18 13 54 8 1 MED KJØKKEN UNDER 6 KVM... 34 5 19 15 33 7 1 4 6 13 1 UTEN KJOKKEN... UOPPGITT 7 11 3 4 8 4... TABELL 1. TALLET PA PRIVATHUSHOLDNINGER MED UTVALGTE KJENNETEGN FOR BOLIGSTANDARD, OG DISPONERING AV PERSONBIL. BOSATTE I SLIKE HUSHOLDNINGER, ETTER ALDER. 1/11 1980, 3 ROM...m.o... 30 449 10 18 347 55 5 190 1 47 4 " 443 1188 98 345 1090 105 198 768 40 106 5 N... OOOOOO... 40 671 54 186 617 54 1 484 9 3 1 6 "... 148 415 4 106 373 5 7 98 9 5 7 ""......mom... 54 175 10 44 1 65 11 30 134 3 9 8 ROM od OVER......a.m... 56 173 1 44 1 61 7 3 1 36 5 11.'.- UOPPGITT 87 151 53 34 98 7 13 53 13 8 1 BOLIG- TELEFON BRENSEL EN HUSHOLD KJØKKEN BIL DIS- ALLE WC I BAD II OVN I BYGGET NINGEN 6 KVM OG PONERES BOLIGEN BOLIGEN BOLIGEN BOLIGEN ETTER EIER OVER I AV HUS- 1945 BOLIGEN BOLIGEN HOLDNINGEN PRIVATHUSHOLDNINGER 1308 103 1077 90 1097 754 938 1104 854 BOSATTE OOOOOOO... 3496 966 3067 519 983 36 706 3 1 13 697 0-19 AR 1054 96 976 709 873 768 863 978 940 039 la... OOOOO 988 865 878 636 797 686 78 890 875 40-...59 I. 746 650 671 579 680 491 61 669 599 60-69 344 45 79 86 316 165 6 87 19 70-79 " O.. OO 7 183 01 6 40 99 167 1 79 80 AR OG OVER 9 61 6 83 77 7 65 77 1 BOSATTE PR. BOLIG,7,9,8,7,7 3,0,9,8 3, ROM PR. BOLIG 4,3 4,4 4,4 4.5 4,4 4, 4,5 4,4 4,5 BOSATTE PR. ROM 0,6 0,7 0,7 0,6 005 0,7 0,6 0,6 097 HUSHOLDNINGER HVOR FOREKOMST AV KJENNETEGNET IKKE ER OPPGITT 80 86 8 66 79 18 9 18

073 3/ TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJØNN OG TYPE BOLIGSTROK/GRUNNKRETS. 1/11 1980 i. i...m I ALT ALDER. AR ------------ 0-6 1-15 16-19 0-4 5-9 30-49 50-59 60-66 67-69 70-79 80 OG OVER...WN.I. iii......» M 107 KOMMUNEN 355 317 533 04 07 07 948 373 37 90 19 MENN a.m...mm..4i. KVINNER GRUNNKRETS OG KJØNN 1749 1803 154 79 9 118 1 63 54 11 89 97 495 191 107 110 453 18 130 41 136 39 66 154 90 TYPE BOLIGSTRØK OG KJØNN --------- TETTBYGDE STROK... 1594 167 79 93 83 101 478 19 80 37 90 57 MENN... 796 861 61 43 44 49 43 71 31 16 38 14 KVINNER 798 81 118 50 39 5 35 58 49 1 5 43 1651 TØME........a.m... 188 144 45 74 66 89 408 93 48 9 59 43 8 MENN... 649 74 144 33 3 46 08 5 18 4 10 KVINNER...a.m... 639 70 101 41 34 43 00 41 30 11 35 33 65 HVASSER... 36 306 3 34 19 17 1 70 3 18 31 14 MENN... 147 1 17 10 1 3 35 19 13 81 4 4. KVINNER...me... 159 11 17 9 5 9 35 17 19 10 17 10 SPREDTBYGDE STROK... 1940 1 46 53 111 10 10 466 43 157 70 00 7 5 MENN.. OOOOO... 94 65 117 49 7 47 49 119 76 98 5 KVINNER....... 998 81 136 6 48 55 17 14 81 45 10 47 4 - UOPPGITT 80LIGSTROK... 1 8 1 4 4 4 1 - -. 107 01 TJØME 3534 313 53 04 03 03 944 37 37 90 19 MENN... 1738 151 78 9 116 96 49 190 107 41 136 39 66 KVINNER... 1796 16 54 11 87 107 45 18 1 30 154 90 15 0101 SUNDENE... 313 19 46 11 18 19 81 34 30 34 6 MENN 153 7 6 3 11 9 43 15 17 3 18 i 1 KVINNER 160 1 0 8 7 10 38 19 13 16 5 7 010 HOLTANE 5 30 171 3 1 58 34 6 5 1 MENN 110 13 10 10 4 7 31 0 1 1 - KVINNER....... 115 14 0 7 9 5 7 14 4 4 10 1-0103 MAKEROY....... 164 0 3 9 10 10 56 15 5 4 3 MENN... 80 6 14 3 6 4 33 8 - KVINNER.. 84 141 8 6 4 6 3 7 3-1 0104 GRIMESTAD 196 10 17 0 7 11 43 5 6 10 30 17 MENN... 95 5 9 9 6 5 3 13 14 7 s 8 KVINNER...... 101 8 li i 6 0 1 4 16 10 0 0105 HULEBAKK 1 33 14 10 8 5 31 3 5 18 7 4 MENN.... 114 11 17 8 7 3 7 13 1 10 1 KVINNER.. 107 9 16 6 3 5 5 18 11 8 5 0106 SVELVIK... 146 5 17 8 11 8 35 14 1 5 18 4 - MENN... 7 9 4 8 4 0 6 7 10 3 KVINNER... 74 5 8 4 3 4 15 8 14 8 0107 KIRKELY. 647 5 130 49 38 31 198 56 0 6 33 34 MENN.... 316 5 77 4 0 14 96 3 7. 13 6 7 KVINNER... 331 53 5 18 17 10 4 13 4 0 8 0108 GON... 1 73 17 7 10 14 8 46 1 9 6 10 5 MENN...ism.... 86 9 13 7 9 5 1 11 4 3 KVINNER.... 87 8 14 3 5 3 5 10 5 3 8 3 0/09 SOLVANG... 360 7/ 78 10 13 40 141 4 1 - - MENN....... 187 37 43 3. 4 18 77 3 1 1 i KVINNER... 173 34 35 7 9 64 1-14 Olio ORMELET...... 305 19 44 13 1.7 17 68 34 36 34 9 MENN a. 154 9 6 3 11 11 36 14 17 6 16 5 a KVINNER... 151 10 18 10 6 6 3 0 19 18 4 0111 BJORNEVAG ma... 73 19 3 17 6 0 55 33 4 16 6 14 MENN...... 18 9 11 61 3 10 9 17 10 7 13 3 KVINNER romos000..oloo... 145 10 1 11 13 10 6 16 14 9 13 11 011. HVASSER VEST... 169 9 18 7 8 5 36 6 1 5 1 MENN... 76 6 5 4 18 1 3 1 8 4 KVINNER......ram...... 93 3 13 5 4 3 18 13 9 3 14 8 0113 HVASSER OST... 34 5 37 19 18 14 75 45 35 18 39 17 MENN..... 167 14 18 10 13 4 38 5 14 8 18 5 KVINNER.... 175 11 19 9 5 10 37 0 1 10 1 1 UOPPGITT BOSTED...aim 18 4 1-4 4 4 1,.N M i. i. 7.

073 3 TABELL 3. YRKESAKTIVE 16 AR OG OVER, ETTER NÆRING, KJØNN OG TYPE --------------- -------- BOLIGSTRØK/GRUNNKRETS. 1/11 1980 JORD- BRUK, I ALT SKOG- BRUK, FISKE OG FANGST INDU- KRAFT- BYGGE- VARE- TRANSPORT, STRI OG OG HANDEL, LAGRING, OG VANN- ANLEGGS- HOTELL- POST OG BERG- FOR- VIRK- OG RES- TELE- VERKS- SYNING SOMHET TAURANT- KOMMUNI- DRIFT VIRKSOM- KASJONER HET BANK-, Fl- OFFENT- NANS- OG LIG, FORSIK- SOSIAL RINGSVIRK- OG UOPP- SOMHET, PRIVAT GITT EIEND.- TJE- NÆRING DRIFT OG NESTE- FORR.MESS. YTING TJ.YTING 69 KOMMUNEN. OOOOO... 1633 5 8 17 140 37 56 613 1 130 MENN 00,0000.00.00411.0 974 40 178 14 15 193 8 55 11 139 KVINNER mosomomoomomposomos 659 1 50 3 15 44 8 358 10 TYPE BOLIGSIRØKÆJG KJØNN TETTBYGDE STROK 743 1 97 6 60 115 10 6 99 8 54 MENN... KVINNER 651 TJOME... MENN KVINNER... 434 309 610 355 55 10 1 10 70 7 8 61 1 5 1 5 4 55 5 49 44 5 95 17 13 5 61 5 9 176 3 90 86 3 58 5 41 68 151 08 4 49 18 8 150 i 5 65 HVASSER... MENN 133 79 15 9 1 1 11 Li 34 3 41 3 13 7 15 1 1 KVINNER 54 6 7 i 6 150 SPREDTBYGDE STROK... 878 40 /31 /1 79 115 30 310 1 MENN KVINNER... UOPPGITT BOLIGSTRØK 533 345 1 30 10 108 3 9 69 10 74 97 11 130. 5 76 18 191 80 7 4-4 1 GRUNNKRETS OG KJØNN 65 56 01 TJØME 161 5 8 17 139 35 609 0 8 MENN...... 967 40 178 14 14 18 19 53 10 KVINNER... 654 1 50 3 15 137 43 8 356 10 0101 SUNDENE... /5 7 3 3 17 5 4 6 44 3 MENN 89 5 18 13 10 1 3 16 1 3 KVINNER... 63 5 1 4 15 3 8 5010 HOLTANE... 113 3 0 11 17 9 47 1 a MENN 67 15 10 6 4 3 KVINNER 46 1 5 1 9 3 3 1 0103 MAKEROY.. 77 1 13 3 7 7-45 i MENN....... OOOOO 53 11 3 7-9 1 KVINNER... 4 4-16 - 0104 GRIMESTAD... MENN KVINNER 85 50 35 18 15 3 1 1 7 7 13 11 6 10 7 9 1 1 7 1 1-0105 HULEBAKK 89 5 1 8 14 13 6 31 - a ME NN... 59 5 LO 7 1 15 - KVINNER 30 4 16-0106 lielvik 66 6 11 I 1 MENN 39 5 11 1 7 1 KVINNER 7 1-14 I 13 0107 KIRKELY 311 5 35 4 1 147 AP 6 16 8 6 8 10 49 35 3 9 6 6 13 9 8 5 1 30 11 10 8 9 17 13 5 31 17 18 13 13 4 1 14 5 11 7 3 5 36 13 9 1 7 4 8 MENN... OOOOO 169 4 5 3 17 59 1 KVINNER 11 0 14 10 4 5 88 1 0108 GON.. 111.. 41100.MOVIO 90 4 9 7 4 43 1 3 MENN... 54 4 7 17-1 KVINNER 36 1 6 1 50109 SOLVANG... 174 9 1 75 i 3 MENN. 104 1 1 33 1 KVINNER samompsosisso.mo 70 8 4-0110 ORMELET... 18 8 1 3 0 5 5 MENN KVINNER... 8 46 4 4 18 3 3 17 3 10 3 15-0111 BJØRNEVAG... 16 11 17 6 4 37 3 MENN... 74 14 6 1 1 1 KVINNER... 5 3 3 5 011 HVASSER VEST 66 3 4 1 - MENN... 39 4 KVINNER.... 7 1 0113 HVASSER OST 144 17 3 1 ME NN... 88 1 11 3 1 KVINNER... 56 6 UOPPGITT BUSTED 1-8 - 13 3 44 3 16 1 I 8-4 1

073 33 TABELL 4. TALLET PA PRIVATHUSHOLDNINGER MED UTVALGTE KJENNETEGN FOR BOLIGSTANDARD, OG DISPONERING AV PERSONBIL. BOLIGSTRØK/GRUNNKRETS. 1111 1980... ALLE WC I BOLIGEN WC UTENFOR BOLIGEN ANNET AVTREDE,M BAD I BOLIGEN TELEFON I BOLIGEN BOLI- GEN PIPE I BYGGET BOLIGEN ETTER 1945. HUS-KJØKKEN BIL DIS- HOLD- 6 KVM PONERES NINGEN OG OVER AV HUS- EIER IHOLD BOLIGEN BOLIGEN NINGEN KOMMUNEN 1308 103 6 170 1077 90 118 754 938 1104 854 TYPE BOLIGSTRØK TETTBYGDE STROK... 536 474 7 7 477 373 415 376 408 465 388 651 TJØME.... 41 376 4 16 380 69 307 31 314 360 31 65 HVASSER... 14 98 3 11 97 104 108 55 94 105 67 SPREDTBYGDE STRØK.. 764 554 17 14 597 546 707 375 59 635 460 UOPPGITT BOLIGSTRØK 8 4 1 3 1 6 3 1 4 6 GRUNNKRETS 01 TJØME... 1300 108 4 169 1074 919 11 751 937 1100 848 0101 SUNDENE... 13 85 4 4 98 87 1 1 3 60 89 98 80 010 HOLTANE... 84 69 1 9 70 49 80 46 56 67 55 0103 MAKEROY... 54 46-46 36 48 35 19 43 39 0104 GRIMESTAD... 75 59-10 60 54 70 43 51 61 40 0105 HULEBAKK... 86 64 16 63 64 81 45 67 75 50 0106 SVELVIK... 61 38 4 13 47 47 57 7 45 50 36 0107 KIRKELY... 196 188-1 188 137 171 173 14 168 15 0108 GON... 63 57 1 3 56 49 58 7 48 56 44 0109 SOLVANG... 106 100-1 101 49 34 10 9 100 98 0110 ORMELET... 117 84 4 5 90 86 109 58 84 100 74 0111 BJORNEVAG... 114 74 1 3 84 8 106 40 77 94 65 011 HVASSER VEST 80 53 4 18 60 60 73 34 61 69 40 0113 HVASSER OST 141 111 3 15 111 119 1 61 106 119 75 UOPPGITT BOSTED... 8 4 1 3 1 6 3 1 4 6

35 Vedlegg 1 OVERSIKT SOM VISER HVILKEN KOMMUNE OG FOIKETELLINGSKRETS 1) GRUNNKRETSENE I 1980 TILHØRTE VED FOLKE OG BOLIGTEILINGEN i 1970 GRUNNKRETS 1980 mmw,mmwomp.ommwrmm.wowmmmmsw.gwolmmmaiwsmmwmmo KOMM ---FOLKETELLINGSKRETS 1970-- 1970 HEL KRETS DEL AV KRETS 0101 SUNDENE 073 1 010 HOLTANE 073S 0103 MAKEROY 073 0104 GRIMESTAD 073. 3 0105 HULEBAKK 073 3 0106 SVELVIK 073 4,6 0107 KIRKELY 073 4 0108 SON 073 4,6 0109 SOLVANG 073 6 0110 ORMELET 073 5 4,6 0111 BJORNEVAG 073 011 HVASSER VEST 073 8-9 0113 HVASSER OST 073 8-9 1011...1. 4111.10 VIOW 1) OVERSIKTEN ER FORELØPIG OG KAN INNEHOLDE FEIL. ENDELIG UTGAVE FORELIGGE I EGET DOKUMENTASJONSHEFTE: "GRUNNKRETSER OG TETTSTEOER. DOKUMENTASJON 1980".

37 Vedlegg 073 TJØME 1,7 0 I 0 1 GRUNNICRETSNUMER KOMMUNEGRENSE GRENSE FOR DELOMRADE GRENSE FOR GRUNNKRETS MALESTOKK CA. 1:100 000 4 0 P. n rfi, M,Ileakjer P rat IV V' Lath 7 Lephsopi,,g7-, j'fr4:4 " 1.4erdvi ore Fterder.englwineun. Il 1, 04 14 47. 04 17 I 7