Samenes Venn. Organ for Norges Samemisjon nr. 3 2013 Årgang 88

Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr. 3 2013 Årgang 88

2 Samenes Venn 3 13 Bibeldag i Storfjord og Kolakveld med barnelaget i Lavangen Tekst og foto: Richard Skollevoll Lørdag 9. mars var det flere arrangementer i Troms krets. Det var bibeldag i Storfjord, hvor bibeltimene kretset rundt temaet David og Salomo. Det var en liten, men dog takknemlig forsamling som var samlet denne dagen. Fra Meteorologisk institutt fikk vi høre at dagen skulle fylles med kraftige snøbyger, noe som nok gjorde sitt til at mange som hadde bebudet sin ankomst ble sittende hjemme. De oppmøtte trosset snøvær, selv om alle hadde flerfoldige mils reisevei, og noen risikerte å bli værfast ved fjellovergangene. I slike situasjoner er en snøbyge litt mer enn redusert sikt og ti minutts forsinkelse. Om enn reiseveien var strabasiøs, så var spredningen i alder bra, hvor yngstemann ikke ennå hadde tredt inn i de berømmelige tenårene, mens de eldste allerede hadde hatt noen år som pensjonister. I tillegg til det åndelige, ble det også gitt en historisk presentasjon over arbeidet til Samemisjonen, en fremvisning som ble laget i forbindelse med 125-årsjubileet i Trondheim helga før. På en ordentlig festdag hører det selvfølgelig også med en skikkelig middag, og her ble det servert en utsøkt laks, selvfølgelig tilberedet fra bunnen av. Samme dag var det også «Kolakveld» i Lavangen, som barnelaget arrangerte. Barnelaget er en deleforening vi har med NLM. Avstandene er store i Troms, og i Sør- Troms så man langt etter snøbygene, og kunne glede seg over skyfri himmel. Bedehuset på Røkenes var derfor fullsatt, og reiseveien for de fleste var nok heller ikke så lang. Også her var David emnet for andakten, men det var nå kampen med den 3 meter høye Goliat som det ble snakket over. Her ligger det også en parallell til Jesu frelsesverk. Det er godt at i striden som angår vårt evige liv, ikke er vi som må gå i kampen, men Jesus/ Noen av barna i barnelaget, sammen med hjelpeledere, voksenledere, noen møtedeltakere og Samemisjonens utsendte på Røkenes bedehus i Lavangen. David som kjemper alene for oss, og har vunnet. Også på denne samlingen ble det servert alskens gode kaker, sjokoladekuler, trollkrem, vafler og multer, i tillegg til en mektig god krøkebærsaft, og selvfølgelig en skvett kaffe til de voksne. På Kolakvelden var det åresalg, salg av ulike ting barna hadde lagd, og trekning av loddbøkene. Til sammen innbrakte kvelden kr. 9.000,- til arbeidet for barna i Lovozoro og Revda, noe Samemisjonen er svært takknemlig for. Slike arrangementer er viktige for Samemisjonen, og vi får ikke takket de nok de som bærer byrdene. Her får Samemisjonen fortalt om arbeidet som drives, og penger samles inn. Viktigst er nok like fullt for de fremmøtte at de nok en gang får samles om Guds ord, til ettertanke, styrke og trøst. Det er også rørende å se det engasjementet som fortsatt fins i de små sammenhenger rundt i landet som støtter arbeidet som drives blant det samiske folk i Norge og i Russland. Store avstander, spredt befolkning og store kulturforskjeller gjør dette til en ofte oversett misjonsmark. Desto viktigere blir arbeidet Samemisjonen driver for den enkeltes åndelige og fysiske liv. Samemisjonen i Lavangen av Morten Alsvik. Den 9. mars hadde barneklubben på bedehuset på Røkenes i Lavangen Kolafest. Richard Skollevoll representerte Samemisjonen, og fortalte om David og Goliat. Ved hjelp av loddbøker og utlodning kom det inn i alt kr. 9.230,- som går til hjelpearbeidet i Lovozero og Revda. Søndag den 17. mars var det samisk/norsk gudstjeneste i Spansdalen, holdt på grendehuset der. I tillegg til Lavangens egen prest, Jon Syver Norbye, forrettet Ibestad-presten Morten Alsvik. Nær 20 mennesker var med og sang salmer både på norsk og på samisk. Søndagens offer gikk til Norges Samemisjon, og det ble gitt kr, 1.167,-. Det er godt at slike samlinger holdes i Lavangen, siden kommunen er med i forvaltningsområdet for samisk språk.

Samenes Venn nr 3 13 3 I dette nr kan du LESE OM: Samemisjonen i Lavangen 2 Andakt, samisk og norsk 4-5 Kretsmøte i Stavanger krets 6 7 Basar på Varhaug 7 Samemisjonen 125 år 8 9 Kretsmøte i Trøndelag 10 Bønnesvar 11 Samisk kirkehelg i Namdalen 11 Leiren i pottemakerens hånd (bibeltime) 12 13 Nytt fra Sapmi 14 Misjonsvenner 15 En kjær sang 15 Nytt møtelokale i Karasjok 16 Forsidefoto: er tatt av Jon Amundal. På lederplass Samemisjonen i 125 pluss 28. februar rundet Norges Samemisjon 125-årsmerket. Det var da 125 år siden biskop Johannes Nilssøn Skaar, seminarbestyrer Just Qvigstad og seminarlærer Nils Olai Ursin stiftet Norsk Finnemisjon, Norges Samemisjons begynnelse. Samemisjonens historie er sammensatt og spennende, den rommer både modige beslutninger og opprørende feilgrep. I vår historie ser man en høyst menneskelig organisasjon og hvordan skulle det være annerledes? En organisasjon som har tilgivelse for syndene som sitt viktigste budskap, kan jo ikke fremstille sin historie som en parade av vellykkethet. Verken herlighetsfasade eller elendighetsjammer, men nøktern realisme, og glede over alt som faktisk er glede verd, bør prege milepælen. Og så skal vi føye til: «Vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre» (Luk 17,10). Samemisjonens historie vitner om at Guds Ord får gjennomslag. Det kommer til syne når mennesker bekjenner troen, og former liv sitt til tjeneste for nesten. Det har skjedd her hos oss, blant våre folkeslag som var fremmede for Gud, det norrøne og det samiske, i Norge og i Russland. Samemisjonen har både levd av Ordet og tjenesten, og den har gitt Ordet og tjenesten videre i og sammen med den samiske befolkningen. Samemisjonens historie rommer en ufattelig trofast forkynnertjeneste under til dels svært strabasiøse forhold. Den rommer pionerinnsats for syke og lidende, og fra 1936 den første opplæring i samisk språk og kultur som var åpen for all samisk ungdom, på Den samiske ungdomsskole i Karasjok I arbeidet sitt har Samemisjonen alltid hatt et forhold til Den norske kirkes og de kristelige organisasjonenes virke. Ofte har det ligget til rette for samarbeid, men Samemisjonen har alltid vært en selvstendig organisasjon, på egen grunn. En del av Den norske kirkes prester som arbeidet i samiske områder hadde noe samiskkunnskaper og en viss tverrkulturell innsikt. Det gjorde ikke Samemisjonens innsats overflødig. Nå kan en glede seg over at det finnes et Samisk kirkeråd og at biskopen i Nord-Hålogaland har meldt seg inn i Samemanntallet. Men heller ikke det gjør Samemisjonen overflødig. Alle kristelige foreningsorganisasjoner er i tilbakegang i vår tid. Bør ikke Samemisjonen se at tiden er ute, og overlate arbeidet til en større organisasjon, spør noen. Vi kan ikke se noen annen kristen indremisjonsorganisasjon som i praksis lar at vitnesbyrdet om evangeliet lyde på samisk, og som former arbeidet ut fra samisk kultur og levevis, enten folket er samisktalende eller er blitt norsktalende. Vi ser heller ingen annen indremisjonsorganisasjon som vil ta opp diakonale utfordringer i Sápmi i Norge og Russland. I dagens kirkelige bilde ser vi dessuten et overtydelig behov for å føre trosarven videre, arven fra Skriften og katekismen, fra Luthers klare lære om evangeliet og fra verdifulle impulser hos Læstadius. Det behovet er klart til stede, også i de samiske områdene. Det er ikke for mange som ser denne utfordringen, og som vil ta de omkostningene det innebærer å svare på den. Vi trengte Samemisjonen i 125 år. Nå trenger vi Samemisjonen i flere år, i 125 +. Thor Henrik With, Konst. generalsekretær

4 Samenes Venn 3 13 Rohkos Jesusa rohkos olbmuidis ovddas Čálli: Nils Borge Teigen - Ill.: Frode Kalleland - Sámás: Rávdná Turi Henriksen Joh.17:6-11 Go Jesus lei máhttájeddjiiguin ovttas maŋemus eahkeda ovdalgo galggai gillát ja jápmit, de son rohkadalai Ipmilii sin ovddas sin gullut. Dán gohčodii Jesusa bajimusbáhpa rohkosin. Dasgo son lea min bajimus báhppa gii guddojuvvui Ipmila ovdii oaffarin buot min suttuid dihtii. Danin son rohkadallá min ovddas. Mii galgat dáid sániid atnit muittus dasgo dat jeđđejit ja nanosmahttet min go mii diehtit mo son rohkadallá min ovddas su ráhkis Áhččásis: Mun lean almmustahttán du nama daidda olbmuide geaid don válljejit máilmmis ja addet munnje. Sii gulle dutnje, ja don addet sin munnje, ja sii leat vurken du sáni. Dál sii dihtet ahte buot maid don leat addán munnje, boahtá dus. Dasgo mun lean addán sidjiide daid sániid maid don addet munnje, ja sii leat vuostáiváldán daid. Dál sii leat duođaid ádden ahte mun lean boahtán du luhtte ja sii leat oskon ahte don leat vuolggahan mu. Ii guhtege leat goassege oaidnán Ipmila, muhto su áidnoriegádan Bárdni gii lea Áhčis luhtte, lea almmustahttán midjiide Ipmila. Dan cealká Jesus ieš ahte son lea dahkan máhttájeddjiidasas. Midjiide lea stuora skeaŋkan go mii dán láhkái oažžut dovdat Ipmila. Jesusii lea maid illun oaidnit go olbmot váldet vuostái su sáni. Nu mii dovddiidit Jesusa ja váldit su vuostái gii lea Ipmilis sáddejuvvon ja buktá skeaŋkka Ipmilis. Dál lea diibmu boahtán go Jesus galgá earránit ustibiin eret ja máhccat Áhčis lusa. Su ustibat šaddet ieža birget ja eai beasa oaidnit šat Jesusa. Danin son rohkadallá ahte Ipmil geahčašii sin beallái go son lea mannan: Mun rohkadalan sin ovddas. Mun in rohkadala máilmmi ovddas, muhto sin ovddas geaid don leat addán munnje, dasgo sii gullet dutnje. Buot mii lea mu lea du, ja dat mii lea du lea mu ja mun lean hearvásmahttojuvvon sin siste. Mun in leat šat máilmmis, muhto sii báhcet máilbmái ja mun boađán du lusa. Várjal sin namainat maid don leat addán munnje, vai sii livčče okta nugo moai. Jesus lea min guođđán galbma ja váralaš máilbmái dego sávzzaid gumppiide. Dasgo máilbmi lea gievrras vuoigŋa mii geassá min eret Ipmilis. Danin son rohkadallá ahte Ipmil várjalivččii min ja muittuha maid son lea min ovddas dahkan ja mo son gullá midjiide. Mii eat gula earáid sávzaellui, muhto mii leat su eallu maid son vuittii varainis. Nu mii leat su gudni. Ipmila dáhttu lea beastit suttolaččaid nu mo du ja mu. Danin Jesus cealká son lea hearvásmahttojuvvon, dat mearkkaša ahte son leat allagit gudnejahttojuvvon, min bokte. Várjal sin namainat maid don leat addán munnje! rohkadallá Jesus. Ipmil lea sutnje addán beasti nama, ja dat lea namma buot namaid badjel. Dán nama ovddas galget buot fámut gáidat, ja dan nammii galget buohkat gopmirdit. Ja dán nama galget bestojuvvomat máidnut agálašvuođas. Juohkehaš gii čuorvu dán nama, galgá bestojuvvot ja várjaluvvot, ii nu ahte dat iešalddis dáhpáhuvvá, muhto danne go Ipmil gullá su eahcálaš Bártnis ja várjala buohkaid geat oskot su nammii. Dalle mii ovttastahttojuvvot suinna, namalassii oktan rumašin mas son lea oaivi, ja mii leat gorut ja lahtut. Nu lea min čanastat Jesusii. Min Hearrámet Jesus Kristusa árbmu, Ipmila ráhkisvuohta ja Bassi Vuoiŋŋa servvolašvuohta lehkos dinguin buohkaiguin! Amen!

Andakt Fra Jesu yppersteprestlige bønn Ved Nils Borge Teigen Ill.: Frode Kalleland Samenes Venn nr 3 13 5 Joh.17:6-11 Den siste kvelden Jesus var sammen med sine disipler før han skulle lide og dø, ba han til Gud for dem så alle hørte på. Dette kalles hans yppersteprestlige bønn. For han er vår store yppersteprest som bar seg selv frem for Gud som et offer for alle våre synder. Derfor går han også i forbønn for oss. Disse ordene bør vi legge vel merke til, for det er en stor trøst og styrke å vite hvordan han ber for oss til sin kjære Far: Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du gav meg av verden. De var dine, og du gav dem til meg, og de har holdt ditt ord. Nå vet de at alt det du har gitt meg, er fra deg. For de ord som du gav meg, har jeg gitt dem. Og de har tatt imot dem og kjent i sannhet at jeg er utgått fra deg. Og de har trodd at du har utsendt meg. Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne Sønn som er i Faderens skjød, har åpenbart ham. Det er det Jesus sier at han har gjort for sine disipler nå. Og det er en stor gave at vi på den måten kan bli kjent med Gud. Det er også stort for Jesus å se at noen tar imot hans ord. For på den måten blir vi kjent med Jesus og tar imot ham som Guds utsending med gaver fra Gud. Nå skal Jesus forlate sine venner her i verden og fare tilbake til sin Far. Da må de greie seg uten Jesu synlige nærvær. Derfor ber han om at Gud må passe på dem mens han er borte: Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine. Alt mitt er ditt og ditt er mitt. Og jeg er herliggjort i dem. Og jeg er ikke lenger i verden, men disse er i verden, og jeg kommer til deg. Bevar dem i ditt navn, som du har gitt meg, for at de skal være ett, likesom vi er ett. Jesus har etterlatt oss i en kald og farlig verden som får mellom ulver. For verden er en mektig åndsmakt som vil dra oss bort fra ham. Derfor ber han om at Gud må bevare oss og minner ham om alt det han har gjort for oss og hvor tett han er knyttet til oss. For vi tilhører ikke en annens saueflokk, men vi er hans egen flokk som hans har vunnet seg med sitt eget blod. Ja, vi er hans store stolthet og ære. For det er Guds store ære å frelse syndere som deg og meg. Derfor sier Jesus at han er herliggjort, d.v.s. høyt æret, gjennom oss. Bevar dem i ditt navn, som du har gitt meg! ber Jesus. For Gud har gitt ham frelsernavnet, og det er det navn som er over alle andre navn. For dette navn må alle makter vike, og for dette navn skal hvert kne bøye seg. Ja, dette navn skal de frelste prise i alle evigheter. Hver den som påkaller dette navn, skal bli frelst og bevart, ikke fordi det går automatikk i det, men fordi Gud hører sin kjære Sønn og bevarer alle som tror på dette navn. Da blir vi ett i ham, det vil si ett legeme hvor han er hodet, og vi er kroppen og lemmene. På den måten knyttes vi sammen med Jesus. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle! Amen!

6 Samenes Venn 3 13 Stavanger krets har hatt det første kretsårsmøtet i nybygget på Nordlys 23.03.2013 Tekst og foto: Lisbeth Ravna Strømsnes Lørdag i palmehelga møttes 29 delegater og andre samemisjonsvenner på Nordlys. Lapskausen dro i forveien fra produsenten på Varhaug, og ventet på oss i den matsalen vi kjenner så godt gjennom mange år. Møtene hadde vi i nybygget du har hatt mulighet til å følge med på i tidligere nummer av Samenes Venn. Det var dyktige folk på kjøkkenet. Bordene var fint pyntet, og årsmøtedeltakerne fikk nødvendige forsyninger hele dagen. Misjonsfesten samlet omlag 55 stk. 7500 kr kom inn i kollekt. Det var god varme i ovnen... Det var mange som delte Guds ord med oss på kretsmøtet. Kretssekretæren vår, som ønsket oss velkommen, og tok oss med i sangen Dype, stille, sterke, milde Guddomsord fra himmelhavn (Sb 7). Willy Jess, som i åpningen minnet oss om at Guds Ord er et tveegget sverd. Han ba oss ta på Guds fulle rustning. Steinar Trefjord, som sang til eget gitarakkompagnement. Sven Viste, som fikk tonefølge av Per Tjøstheim på piano. Trygve Bjerkrheim, som skrev sangen Takk at du tok mine byrder (Sb 288) og alle de andre sangforfatterne vi nyttet oss av. Eivind Ydstebø og Per Tjøstheim delte på å spille til forsamlingssangen. To bibeltimer med årsmøte mellom Per Tjøstheim stilte opp på kort varsel som vikar for Magne Gamlemshaug. Han hadde noe "på lager" som han kunne gjøre bruk av. Slik fikk vi i løpet av dagen to bibeltimer som hang nøye sammen. Jeg finner det praktisk å behandle begge bibeltimene under ett. Frels oss fra det vonde. Den femte bønnen i Herrens Bønn var emnet i den første bibeltimen, og vi finner den i Matt. 6,13. Hele verden ligger i det onde, står det i 1. Joh. 5,19. Djevelen okkuperte skaperverket ved syndefallet, og etter syndefallet er vi alle født uten samfunn med Gud og trenger frelse. Jesus sier djevelen er denne verdens fyrste. Enten hører vi til i Guds rike eller i denne verden / Satans rike. Vi er i verden, men ikke av verden. Det forstår vi av en bønn Jesus ber i Joh. 17,14-16. Jesus kom til verden for å frelse oss fra det vonde, lærer vi i Luk. 19,10. Etter syndefallet trengte mennesker frelse fra synd. Dagens mennesker også. Jesajas profeterte om det, Johannes skrev om det. Jes. 53,5-6; 1. Joh. 2,2. Jesus var opptatt av det. Se f. eks Luk. 7,47 og Matt. 9.2. Bare de som har fått syndene sine tilgitt, kommer til himmelen. Vi trenger frelse fra Satan og hans hær. Jesus vant over Satan på korset. Sykdom kan vi også be om frelse fra. Ikke alle blir friske, men Gud kan og vil helbrede når han finner det riktig. Frelse fra døden. Alle mennesker må dø. Jesus har makt over døden. Han seiret over den på korset, og er vår seier. Misjonsfest med gode gjerninger og Åndens frukt Etter årsmøte, valg og en god pause samlet vi oss til misjonsfest. Taleren tok opp tråden fra den første bibeltimen. Vi er skapt til og frelst til å gjøre gode gjerninger, men vi gjør dem ikke av oss selv. De er åndens frukt. Du finner dem listet opp i Gal. 5,22-23. Først tre "hjertefrukter":... og store, varme gryter på komfyren da vi kom Kjærlighet, glede og fred. Jesus kan gi oss disse. Så seks frukter som viser seg i våre liv. De ulike bibeloversettelsene har litt forskjellige ord: Langmodighet/ overbærenhet, som er noe annet enn tålmodighet. Mildhet/ vennlighet: et mildt sinn slik Jesus hadde. Noen mennesker lyser og stråler det av. Godhet, som kan sies å være mildhet omsatt i handling. Skovgaard Petersen kalte det mildhet i arbeidsdrakt. Trofasthet: Gud er trofast, og hos oss viser den seg i mellommenneskelige relasjoner, arbeidsforhold, tillitsverv.... Saktmodighet/ydmykhet kan vi lære av Jesus: Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. Matt. 11,29. Avholdenhet/ selvbeherskelse: Styre sine lyster til fordel for et bedre valg: Matt. 16,24. Bibeltimen ble avsluttet med

Samenes Venn nr 3 13 7 fellessangen på nr 508 i Sangboken: Herre Jesus, ta mitt hjerte, Fyll det med din Hellig Ånd. Årsmøtet Valg Etter valget består kretsstyret av Asbjørn Dyngeland, Bernhard Eiken, Frode Hegle, Klara Lauvås, og Tore Gilje, som alle sitter fra Nå er det like førforhandlingsmøtet. Taler og sanger har tatt en pust i bakken før. Jan Tore Skogen ble gjenvalgt, og Gunnar Nord- Varhaug er ny. Vararepresentantene er 1. Ståle Tysvær, 2. Lisbeth Ravna Strømsnes og 3. Trond Hodne. Samtlige er gjenvalgt. Når dette skrives er ikke sammensetningen av det nye barneog ungdomsrådet klar. Sagt og hørt under kretsårsmøtet Våk derfor, var tema for samtalen. En oppfording om ikke å skikke seg lik med denne verden. Jesus har betalt for meg, og vi får be om at han holder oss våkne. Noen nyttet høvet til å se seg rundt i det nye internatbygget. Lovordene satt løst. Utleielista er lang... Du er velkommen - til å titte innom internettsida til Nordlys, adressen er nsmnordlys. no - til kretsårsmøtet på Varhaug 15. mars 2014 - til landsmøtet på Solborg Folkehøgskole 19.- 22. juni 2014. Forhandlingsmøtet ble ledet av kretsformann Asbjørn Dyngeland og kretssekretær Odd Eivind Høyvik Samemisjonsbasar på Varhaug i februar Tekst og foto: Lisbeth Ravna Strømsnes Et resultat av flittige hender på Varhaug Jesus døde for alle, og det må flere få høre! På Varhaug, en av tettstedene i Stavanger krets, er det et stort misjonshus, der det er møter for flere misjonsorganisasjoner. Mange misjonsforeninger samles jevnlig til foreningsmøte rundt om. En av disse er Varhaug Samemisjonsforening, og 15. februar 2013 var det klart for årets basar. Aslaug Dyngeland ønsket velkommen til fullsatt sal, og Varhaug Musikklag sang om Jesus, han som er konge, frelser og venn. Han døde for alle, og det må flere få høre! Kretssekretær Odd Eivind Høyvik holdt andakt. Han fortalte om Jakob, yngst av tvillinger. Jakob var den Gud hadde utsett. Derfor kunne mor Rebekka hjelpe Jakob med å snyte Esau for førstefødselsrett og velsignelse. Far Isak var gammel og svært svaksynt. Rebekka dekket nakken og hendene til Jakob med geiteskinn, så Isak skulle tro det var Esau som kom. Forøvrig hadde Jakob tatt på seg besteklærne til Esau. Faren hørte stemmen til Jakob, men hendene kjentes ut som Esaus. Isak spiste maten, og velsignet Jakob. Da Esau kom med sitt, kom lureriet for en dag. Esau fikk ingen velsignelse, og sto Jakob etter livet. Jakob ble sendt til onkel Laban, bl. a. for å finne seg en kone. Opp gjennom årene ble han selv lurt av onkelen en rekke ganger. --- En gang, mens Jakob var på tur for å blidgjøre Esau, møtte han en mann som ga seg til å kjempe med han. Hele natten drev de på, og Jakob var sterkest. Han blir imidlertid påført en skade i ei hoft, og er ikke lenger så sterk som han var. I 1. Mos. 32,27 Jakob må fortelle hvem han er og han presenterer seg. Han får et nytt navn, Israel, og blir et redskap for Gud. Hele fortellingen om Jakob kan du lese i 1. Mosebok kapittel 25-50. Etter matpause, loddsalg og trekning tar vi på hjemvei, med eller uten gevinster, men like blide. Litt tankefulle, kanskje? Vi har fått høre, og de 51200 basarkronene fra Varhaug bidrar til at andre får høre. Er dette en spiselig gevinst?

8 Samenes Venn 3 13 Verdig 125-årsmarkering Ved Jon Amundal Lørdag 2. mars ble Samemisjonens 125 år markert i Trondheim 2 dager på overtid. Det var nemlig 28. februar 1888 at biskop i Tromsø, Johannes Nilssøn Skaar sendte ut sitt opprop til det norske kristenfolk som ble til Norsk Finnemisjon senere Norges Samemisjon. Jubileumsmarkeringen startet med gudstjeneste i Metodistkirken. Det var forresten her det første samiske landsmøte ble holdt i 1917 og som er bakgrunn for feiringen av Samefolkets dag 6. februar. Magne Gamlemshaug og Thor Henrik With ledet gudstjenesten, og With hadde dagens preken ut fra 2. Kor. 4 om skatten i leirkar. Som kristne er vi bare leirkar, men i Jesus eier vi skatten. Eller som With uttrykte det: Vi har denne skatten i engangs plastkopper. Ellers inneholdt denne gudstjenesten trompetspill ved Øystein Bliksås, Stjørdal og solosang ved Odd Jarle Osborg. Rigmor Hølmo satt ved orglet. Inngangsbønn og utgangsbønn ble lest på nordsamisk ved Anders M Sokki og på norsk ved Jon Amundal. Inger Starheimsæter og Lars Nessa leste bibeltekster på norsk, og Inga Hætta Nygård og Aina Toven Malum leste på henholdsvis nordsamisk og sørsamisk. En fin start på jubileumsmarkeringen var denne gudstjenesten. Så skulle forsamlingen begi ca 300 meter til fortsettelsen av feiringen i Misjonssalene, Sommerveiten. Men det var ikke like enkelt med det været som var i Trondheim denne dagen. Regn og sludd med kraftige stormkast gjorde denne «vandringen» til en både fuktig og kald fornøyelse. Men alle kom seg velberget i hus etter hvert. Men det må nok sies at flere av de som hadde tenkt å være med på jubileumsfeiringen forble hjemme. Det fikk vi høre om senere. Den videre feiring startet med middag, reinsdyrgryte Fra forsamlingen i Metodistkirken, foto Jon Amundal Magne Gamlemshaug og Thor Henrik With, foto Inger Starheimsæter med tilbehør, potetstappe og grønnsaker. De ca 60 frammøtte koste seg med maten (kanskje ekstra godt etter «løpet» fra Metodistkirken). Dessert og litt kaffe ble det også før den videre jubileumsfeiring. (Greit med litt kaffe for å holde seg våken etter en god middag). Thor Henrik With ledet jubileumsfesten, og også her var det et rikholdig program. Dagen festtale hadde Ivar Smedsrød, prest i Ryenberget menighet i Oslo (Delk). Festen inneholdt ellers solosang av både Per Otto Lilleberg og Odd- Jarle Osborg og også duettsang av de to. Jon Amundal formidlet et historisk tilbakeblikk av Samemisjonens historie, en powerpointpresentasjon på storskjerm. Denne var laget av Richard Skollevoll, og gikk forholdsvis fort gjennom de første hundre år og med noe mer tid på de siste tjuefem. Mot slutten av festen var det så åpent for hilsener, og her var det flere som grep ordet. Generalsekretær i Samisk kirkeråd, Tore Johnsen, uttrykte stor glede og takknemlighet over Samemisjonens engasjement for bruk av samisk språk. Han nevnte bl.a utgivelsen av Bibelen på nordsamisk i 1895, og arbeidet ved Radio DSF i dag, der mange får høre Guds ord forkynt på samisk og der også hele Bibelen er gjennomgått i serien «Geaidnu Bibbala čađa» / «Veien gjennom Bibelen». Johnsen nevnte også vinterstevnet i Finnmark med en menge husmøter og andre møter som en viktig del av misjonens arbeid. (Tore Johnsen var som mange vil huske ansatt som barne- og ungdomsarbeider i Samemisjonen tid-

Bertrand Nilsen Samenes Venn nr 3 13 9 Ninni Berge, foto Thor Henrik With Ivar Smedsrød, foto Jon Amundal Nydelig kake, foto Inger Starheimsæter lig på 1990-tallet). Flere andre hadde også hilsener. Ove Kjell Sakseid, formann i Bergen krets, trakk linjene tilbake til biskop Tore Johnsen, foto Thor Henrik With Skaar. Han syntes det var naturlig ettersom han kom fra samme område som Skaar. Lidia Malejeva, mangeårig arbeider for Samemisjonen i Russland, hadde også en hilsen. Hun understreket sterkt at hun håpet misjonen ville fortsette sitt engasjement og arbeid på Kolahalvøya. Det er fortsatt store behov, understreket hun. Alf K Tellefsen hadde også ordet og tok bl.a fram de utfordringer og muligheter Samemisjonen har gjennom Radio DSF sitt arbeid. Anders M Sokki hadde også en hilsen, tolket til norsk av Inga Hætta Nygård. En av de siste som hadde ordet var Ninni Berge, sørsamisk representant i landsstyret (bosatt i Bergen). Hun understreket at Samemisjonen fortsatt må forkynne Guds ord i de samiske områdene det er det aller viktigste. Før jubileumsmarkeringen ble avsluttet med et nydelig kakebord, hadde Magne Gamlemshaug andakt. Lidia Malejeva og Svetlana Sedneva, gave fra Kola, foto Thor Henrik With Inga Hætta Nygård og Anders M Sokki, foto Thor Henrik With

10 Samenes Venn 3 13 Trøndelag krets Kretsmøte på Laberget leirsted, Skogn 6. 7. april med godt oppmøte Tekst og foto: Jon Amundal Også i år var Samemisjonens støttespillere i Trøndelag samlet til sitt kretsmøte på Laberget leirsted i Skogn. Ca 45 utsendinger (og andre) var møtt fram da kretsformann Marit Grøtte Børnes kunne ønske velkommen til kretsmøte. De som hadde reist lengst, Dordi og Sigmund Ofstad fra Nerskogen, Rennebu, hadde tilbakelagt ca 20 mil for å komme til Laberget. Årets hovedtaler var Magne Gamlemshaug, vel kjent av alle Samemisjonsvenner, og etter velkomstord av formannen, hadde han bibeltime ut fra Jeremia 18 (bibeltimen er gjengitt på annet sted i bladet). Etter en liten pause var en så klar for forhandlingsmøte. Dette foregikk uten stor debatt. Trøndelag har heller ikke framgang når det gjelder inntekter og foreninger. Inntektene var ca 50 000 kr mindre enn året før, men det var også kretsens utgifter, slik at overføringene til hovedkontoret var på samme nivå som i 2011, når en ser bort fra testamentariske gaver. Kretsens inntekter i 2012 var på ca 964 000 kr. Når det gjelder foreninger hadde en forening måttet legge ned i 2012, og kretsen har nå 11 foreninger som har noenlunde jevn aktivitet. Men på flere steder har kretsen kontakter som steller i stand møter når arbeidere kommer på besøk. Noe som var sørgelig på årets kretsmøte var at barne- og ungdomsrådet foreløpig må legge ned virksomheten da en ikke har lyktes i å få kandidater til rådet. Dette ble nevnt også av Sonja Danielsen som mintes den tiden b.u.r. hadde besøk på internatet på sameskolen på Snåsa som en del av sitt opplegg. Sonja Danielsen gikk ut av kretsstyret nå, og ny i styret ble Ole Jørgen Haaverstad fra Stadsbygd. Ved slutten av årsmøtet ble det orientert Kretsstyret i 2012-13 Foran fra venstre: Sonja E. Danielsen, Aina T Malum, Edel Skaalvik, Marit Grøtte Børnes Bak fra venstre: Sigbjørn Aune, Ingrun Norum, Hjørdis Sætereng (varamedl.), Ingvild Sandrød, Jon Amundal om og samtalt over at Samemisjonen p.g.a underskudd i flere år må vurdere hvordan en skal drive videre. Fridtjof Fredriksen, tidligere landsstyremedlem og formann, uttrykte at kanskje kan det være nye oppgaver misjonen kan gå inn i som også vil skape interesse og støtte til arbeidet. Etter en god middag var det så klart for misjonsfest. På denne festen stod takken i sentrum. Kretskasserer og kontorsekretær Rigmor Hølmo sluttet i Samemisjonen nå i vinter, og fikk gave og takk både fra hovedkontoret (ved Trine Lernæs) og fra kretsen. Rigmor har stått i arbeidet i over 22 år. En annen som har sluttet og som har vært ansatt både i kretsen og ved hovedkontoret er Aina Toven Malum. Hun var ansatt som diakoniarbeider i sørsamisk område, og var også ansatt i en liten stilling som arbeider i kretsen. Aina sluttet for noe over et år siden, men også hun fikk nå sin velfortjente gave og takk! Magne Gamlemshaug talte også på misjonsfesten, og det var sang av Skjerve musikklag Skjerve musikklag. De fleste dro hjem etter misjonsfest og kveldsmat på lørdag, men 10-12 stk var over til søndag og var med på en flott familiegudstjeneste i Alstadhaug kirke. Gudstjenesten var ved Jesper Johnsen, og Magne Gamlemshaug hadde dagens preken. Kretsmøtehelga ble avsluttet med middag på Laberget. I offer og kollekter kom det inn ca 20 000 kr i løpet av helga. Noe av forsamlingen. Rigmor Hølmo som sluttet som kretskasserer og kontorsekretær (fra takkefest på kontoret)

Samenes Venn nr 3 13 11 Noen tanker omkring Matt 10.29 Ved Kristian Hørte (fra Årsmeldingen Sørlandet krets) Selges ikke to spurver for en skilling. Men uten ham som er Far for dere, faller ikke en av dem til jorden, ja hvert hår dere har på hodet er talt. Frykt derfor ikke. Dere er mere verd enn mange spurver. Jeg forundres ofte over mangfoldet i livet og i skaperverket. Hvordan er det mulig at vår Herre kan ha kontrollen over dette kaoset som av og til synes å være ute av styring. Gjorde Gud en tabbe da han skapte oss mennesker med fri vilje? Har vi en verdi i Guds plan? Er vi et brukbart emne å bygge hans kirke på? Spørsmåla er mange. Så derfor denne lille bønna i visshet om at tross alt er Han vår eneste mulighet. Nordsamisk/norsk kirkehelg i Foldereid Ved Jon Amundal - Foto: Ann Kristin Gamlemshaug Også i mars i år ble det nordsamisk/norsk kirkehelg i Foldereid, og vi har tatt en prat med Magne Gamlemshaug for å høre hvordan det var denne gangen. Vi dro oppover lørdag den 16. mars, kan Magne fortelle, og vi det var Anders M Sokki og jeg. Anders var kommet til Trondheim dagen før. Denne gang tok vi fly til Rørvik, og min datter, Ann Kristin, som bor i området der, sørget for bilskyss for oss dit vi skulle. På lørdag kveld hadde vi møte i Leirvika bedehus, ei lita mil vest for Foldereid sentrum. Det var ingen stor flokk som var samlet, men både Anders og jeg fikk dele ordet, og det var takknemlige lyttere. Magne forteller videre at datteren Ann Kristin ordnet med overnatting hos henne i nærheten av Rørvik, og neste dag var hun med til kirka i Foldereid. Bortimot 30 personer møtte opp på gudstjenesten denne gang, forteller Magne, og av dem var det 6-7 samer. Gudstjenesten foregitt som vanlig både på samisk og norsk, og Anders leste bønner på samisk og tolket prekenen. Sokneprest Karstein I Ness deltok også denne gang. Etterpå var det også i år en solid kirkekaffe i samfunnshuset like nedenfor kirka. Karstein I Ness ledet denne på en frisk måte, og her hadde også Anders M Sokki en hilsen. Magne understreker at han opplever disse gudstjenestene som svært positive. Den lokale menighet uttrykker stor takknemlighet for disse arrangementene, og også de nordsamene som kommer setter stor pris på å få høre Guds ord på sitt eget språk. Herre min Gud Du skapningens skaper Du som gir liv til hvert emne på jord Du som skaper en vinner og berger en taper og sørger for alt som vokser og gror Planter og stjerner du holder i bane Alt som vi kjenner er satt i system Avstand og tid kan vi bare ane Du ser ikke evighet som et problem Så gav du oss livet på denne vår klode Her skal vi leve en stakket stund Du teller hårene her på vårt hode Og hører hvert ord som går ut av vår munn Latter og gråt eller tvil og klage Tanker og drømmer de kjenner du til Universets galakser en blomst i min hage Vi spør deg vår skaper hva er det du vil? Hvorfor skapte du hvalen, frosken og bjørnen? Solen bak skyen, løven og ørkenen? Hvorfor er ingen av trærne like? Hvordan kan alt for din allmakt vike? Gud har ikke sans for masseproduksjon men hva har han klart å forme meg til? Har han bearbeidet meg slik som han vil? Meg og 6 milliarder andre Blant disse, deg som på livsvegen vandrer Du sier du eier ikke evner og krefter Men hva er det vi syter og klager etter Vår Herre har skapt oss just slik som han ville Han kan forme deg, bare du holder deg stille For har du viljen til å ville, skapes evnen til å kunne Er du villig har vår Herre et redskap vunne Mitt Bønnesvar BØNN. LIVSFORSIKRING?, ELLER EIN REALITET I VÅRE LIV? Kapteinen ønska oss velkommen om bord i flyet, som skulle føra oss til heimlandet att. Han fortalde så at flyturen, som var rekna til ca. 7 timar, ville på grunn av sterk motvind og mykje turbulens i alle lag, ta noko lengre tid. Dertil måtte me rekna med å mellomlanda for å fylla drivstoff, av same grunn. Eg likar ikkje å fly. Har aldri forstått kor desse kolossa kan halda seg oppe i lufta. Så eg vart nok litt uroleg av kapteinens melding. Men heldigvis, eg har frå eg var barn, lært å be. Og har den dag i dag stor tru på bøn og bønesvar. Der er sjølverfaring. Eg folda hendene og snakka med HAN FAR. Eg nemnde om at stormen på Genesaretsjøen måtte leggja seg for JESUS sitt ord. Eg fortalde Han og at i min Bibel står det: Han er den same i går, i dag og til evig tid. Dette vart til takketonar i meg - Og all uro var borte. Me fekk ikkje fleire helsingar frå kapteinen før kl. var 06,10 om morgonen. Då vart det meldt: Me er inne for landing på Gardermoen om ca. 30 min. Vinden me melde om i går, den har me ikkje møtt. Derfor heller ingen mellomlanding Eg trur det var mange fleire enn eg som bad. GUD ER ALLMAKTENS FAR. Marta Mjelstad

12 Samenes Venn 3 13 «Leiren i pottemakerens hånd» Bibeltime ved Magne Gamlemshaug på kretsmøte på Laberget Skogn, lørdag 06.04.13. Tekst: Profeten Jeremia kap. 18, v. 1-10. Dette ordet kom til Jeremia fra Herren: «Stå opp og gå ned til pottemakerens hus! Der skal jeg la deg få høre mine ord.» Så gikk jeg ned til pottemakerens hus. Han sto og arbeidet ved dreieskiven. Når karet han holdt på å lage av leire, ble mislykket i pottemakerens hånd, laget han det om til et annet kar, slik han syntes det var riktig. Da kom Herrens ord til meg: Israels hus, kan ikke jeg gjøre med dere slik denne pottemakeren gjør med leiren? sier Herren. Se, som leiren i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus. Snart truer jeg et folkeslag eller et rike med å rykke opp og rive ned og ødelegge. Men dersom det folket jeg har truet, vender om fra ondskapen sin, da angrer jeg på det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det. Snart lover jeg et folkeslag eller et rike å bygge og plante. Men dersom de gjør det som er ondt i mine øyne, og ikke hører på min røst, da angrer jeg på det gode jeg hadde tenkt å gjøre mot dem. Hellige fader, hellige oss i sannhet. Ditt ord er sannhet. Dagens tekst er hentet fra profeten Jeremia. Jeremia får en underlig beskjed: «Stå opp og gå ned til pottemakerens hus! Der skal jeg la deg få høre mine ord!» Jeremia skulle altså ikke få høre Herrens ord der han var nå. Han skulle få høre dem i pottemakerens hus. Så gikk han dit ned. Pottemakeren satt ved sin dreieskive og arbeidet slik han pleide. Noen av karene ble vellykket, og hele og fine, og de ble satt bort til tørking med en gang. Men noen av karene ble mislykket. Og hva gjorde pottemakeren da, når det karet han hadde mellom hendene ble mislykket? Kastet han det bort i sinne? Nei, han gjorde ikke det. Han tok leiren i sine kyndige hender og eltet den om igjen. Og så laget han et nytt kar, som var helt og fint. Profeten fikk først en praktisk undervisning i pottemakerens hus. Han fikk se noe viktig med sine øyne. Deretter fikk han høre Herrens ord: «Skulle ikke jeg kunne gjøre med dere, Israels ætt, likesom denne pottemakeren gjør med leiren? lyder ordet fra Herren. Som leiren er i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels ætt.» Israels ætt var som leiren i pottemakerens hånd. Det var Herrens inderlige ønske å forme den enkelte og hele folket på en slik måte at de lyttet til hans ord og adlød hans bud. Og når ting ble mislykket, ønsket han å ta seg av dem på nytt, slik at de kunne komme videre på en god måte. Israels ætt var som leiren i pottemakerens hånd. Det er også vi som lever i dag, og ønsker å gå på troens vei. Vi er som leiren i pottemakerens hånd. Du, det ligger et veldig evangelium i dette, for det betyr at det er håp for oss de dagene vi synes at veldig mye er mislykket. Har du følt deg mislykket noen gang? Har du måttet si, med tårer i øynene: «Jeg får ikke livet til. Det er så mye som går galt.» Jeg vil tro at de aller fleste av oss har opplevd noe av dette flere ganger i vårt liv. Det var så mange ting som gikk på tverke, og det var så mye som gikk helt annerledes enn det vi ønsket og villet. Og da mørket kom og la seg over oss, kunne vi fristes til å tro at alt håp var ute. Magne Gamlemshaug Men alt håp var slett ikke ute. For vi ble møtt av en som sa: Jeg vil igjen ta meg av deg. Ja, det står så fint hos profeten Jesaja i det 1. kap. v. 25: «Jeg vil ta meg av deg igjen og rense ut ditt slagg som med lut og skille ut alt ditt bly». Herren kaster oss ikke bort fra seg når vi havner i grøfta. Nei, han tar seg av oss igjen. Han vil rense oss fra synd og misgjerninger. Han lar lammets blod fra Golgata strømme gjennom oss, slik at alt det svarte og stygge blir tatt bort. Og så tar han oss i sine varme, gode, kjærlige hender og former oss etter sin gode vilje. DU: Dette er nåde over nåde! Det er så stort at det er vanskelig å tro at det er sant. Tenk at Herren vil ta seg av meg igjen. Han vil ikke kaste meg bakom sin rygg. Nei, han vil rense meg fra synd og kaste den bakom sin rygg. Og så vil han forme meg i sine gode hender, slik at jeg kan bli et godt og tjenlig redskap for ham. Apostelen Paulus skriver slik i Ef. 2, 10: «Vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige, for at vi skulle gå inn i dem».

Samenes Venn nr 3 13 13 DU: Vi er hans verk, - la oss aldri glemme det. Fra begynnelse til slutt, fra ende til annen er vi hans verk. Og si meg, du som sitter i benken i dag: Hva har du, som du ikke har fått av ham? Paulus sa det slik i møte med de lærde grekere på Areopagos i Aten: «Det er i ham vi lever, beveger oss og er til». Men dagens tekst har også en annen side. Den minner oss om at Gud er historiens Herre. Vi leste følgende i v. 7: «Snart truer jeg et folk og rike med å rykke opp og rive ned og legge øde». Men hvorfor finner Gud grunn til å komme med slike trusler? Jo, folket har gjort det som er galt i Herrens øyne. De har syndet grovt på mange slags måter. Men i fortsettelsen står det: «Men dersom det folket jeg har truet vender om fra sin ondskap, da endrer jeg mitt forsett og sparer det for det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det». Det finnes en vei ut av syndens og dødens uføre. Det finnes en vei til oppgjør, syndsbekjennelse og omvendelse. Denne veien stanser ved Jesu kors, og der kan vi få legge av oss alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss. Vi kan få si det fra dypet av vårt hjerte. Vi har syndet Herre. Vi har syndet som enkeltpersoner, vi har syndet som folk, og vår ondskap ligger der som en svart sky mellom oss og deg. Ta synden og ondskapen bort i din rike nåde. Ta alle våre synder i dine gode hender, og legg dem inn under nådestolen hos Kristus, og gi oss hjelp til å vandre på livets, lysets og sannhetens vei. Ja, vi har stor grunn til å be slik, både som enkeltpersoner og folk. Men teksten forteller også at Herren kan komme med gode løfter til et folk. Men dersom folket ikke gir akt på Guds godhet, og ikke gir akt på Herrens røst, men gjør det som er ondt i Herrens øyne, da endrer han sitt forsett, så han ikke sender det gode han hadde tenkt å gjøre mot folket. Vi som bor i Norge, har stor grunn til å gi akt på disse ord. Våre fedre levde i stor fattigdom mange steder. Mine besteforeldre på farssiden hadde svært lite å rutte med. De var imidlertid svært gjestfrie, men når de skulle ha selskap, måtte de ha flere bordsetninger, for de hadde så lite kopper og kar. De hadde lite av materielle goder, men de var rike i Gud, og gav rikdommen videre til sine barn og barnebarn. Nå lever vi i et land som flyter over av olje, og oljefondet er nå på ca. 4 000 milliarder kroner. Det er nå så stort at det kunne deles ut ca. 800 000 kr. til hver nordmann. Men i ly av rikdommen har det skjedd mange ting som ikke er av det gode. Mange har hengitt seg til livsnytelse, og har glemt de lover Herren har satt for våre liv. Og våre lovgivere nede i Oslo har gitt oss lover som ikke står sin prøve om vi holder dem opp mot Guds ord og bud. Her kan vi bl.a. nevne abortloven og den nye ekteskapsloven. I denne tid synes mange å tenke som så: Vi kan gjøre det vi vil. Vi kan gjøre det som vi anser som mest hensiktsmessig fra tid til tid, for det har ikke andre konsekvenser enn dem vi kan forutse selv. Men er nå dette sant? Nei, det er ikke det. Ordet sier noe annet. Gud kan endre sitt forsett, leste vi i teksten. Dersom synden og ondskapen stiger i styrke, kan Gud endre sitt forsett, slik at han holder det gode tilbake. Det gode holdes tilbake, og det ubotferdige folket havner under Guds dom. Derfor må vi rope det høyt også i vår tid: «Land, land, land, hør Herrens ord!» - Gå ikke lenger på syndens og dødens vei, men vend om og tro evangeliet! Vend om, og du skal møte en som vil ta seg av deg igjen, og rense deg i lammets blod. Jesus oppsøker den enkelte av oss, i sin rike nåde. Og ennå er det en levende sannhet det som står i Johs. Åp. 3,20: «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.» Å du, for en nattverdstund det blir når Jesus kommer inn i hjertet. Da kan vi si med sangeren: «Du kommer Jesus til meg inn, og så er solen tent.» Den sol som aldri skal gå i hav. Den sol som skal skinne inntil evighetens morgen bryter fram, ren og klar! - Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd, som var, er og blir en sann Gud, fra evighet og til evighet. Kretsmøte 15. juni i Innfjorden (Møre og Romsdal krets) Kl. 11.00: Velkomst m. kaffe. (styremøte) Kl. 12.00. Bibeltime v. Einar Hagalid. Kl. 13.15. Middag m. dessert og kaffe. Kl. 14.30. Forhandlingsmøte (kaffe kl 16.00). Kl. 18.00. Fest m/kveldsmat. Festtale v.einar Hagalid. Sang ved Skodje musikklag og Odd-Jarle Osborg

14 Samenes Venn 3 13 Nytt fra Sapmi Desperat åpent brev om rovdyrpolitikken fra svenske samebyer Rovdyrpolitikken vil snart forårsake en fullstendig kollaps for reindriftsnæringen, står det i et åpent brev, undertegnet av samtlige 51 samebyer i Sverige, og publisert i Svenska Dagbladet. I brevet står det videre at den totalt manglende politiske interesse for samenes hovednæring gjør at rovdyrpolitikken er helt overordnet de samiske interessene. Når det gjelder rovdyrskader har Sametinget til hensikt å kunne tolerere at inntil 5% av reinsdyrene blir tatt av rovdyr. Situasjonen i dag er at 25% blir drept av rovdyr. Reindriftsnæringen i Sverige produserer i dag under halvparten av det reinkjøttet de kunne ha produsert om det ikke var for rovdyrskadene. Den svenske staten gir en årlig erstatning på ca 65 mill kroner for rovdyrtap, men dette er bare halvparten av de reelle tapene. (Jakt og Jegere). Svensk professor slår alarm Professor Birgitta Åhman ved Sveriges landbruksuniversitet skulle egentlig forske på reinsdyrenes produktivitet og kondisjon. Men i stedet ble det forskning på den pågående kollapsen som Njaarke sameby i Jämtland opplever (Njaarke ligger på svensk side av grensen fra Trøndelag). Jeg hadde ikke trodd at situasjonen var så ille, sier hun, i løpet av en 5-årsperiode (2007-2012) var 74% av de simlene jeg hadde merket borte, og det beror først og fremst på rovdyrene. Om man får noe erstatning, så går det ikke an å bygge opp en reinflokk på denne måten. Da hun presenterte sine tall for länsstyrelsen i Jämtland, fikk samebyen lov til å felle flere gauper. Det hjelper litt i øyeblikket, sier Birgitta Åhman, men det er ingen langsiktig løsning. (SVT svensk tv) Store reintap også i grenseområdene i Troms Per Mathis Oskal, som er nestleder i i Hjerttind reinbeitedistrikt i Indre Troms, forteller at situasjonen med rovdyrene er svært alvorlig i dette distriktet, både på svensk og norsk side. Bortimot halvparten av kalvene blir drept på beite, og også mange produksjonsdyr går tapt, forteller han, da hjelper det ikke at beitearealene i Troms er blant de beste i landet, og at det er forholdsvis lite rein i området. Det er umulig å bygge opp en reinflokk slik forholdene er. Tallet på rein går ned og i realiteten er vi matere av statlige rovdyr, avslutter han (Finnmarken) Felles nordisk samisk språksenter i startgropa Prosjektet med å etablere de tre nordiske sametingenes felles språksenter ble nylig offisielt startet i Enare i Finland. Samisk språkkilde - Nordisk samisk fagog ressurssenter skulle egentlig blitt etablert allerede i september i fjor, men prosjektet ble da utsatt på grunn av manglende finansiering. Nå er denne finansieringen på plass. Revitaliseringen av det samiske språksamarbeidet ble igangsatt for over fem år siden. Ansvaret for arbeidet har Sametinget i Finland hatt. De står også som eier, og leder prosjektet. 12 medarbeidere vil i halvannet år jobbe med etableringen av «Sámi Giellagáldu». Leder i Samisk parlamentarisk råd, Egil Olli, deltok i arrangementet i Enare. Halvannet år er veldig kort tid for et slikt prosjekt. Jeg tror derfor at vi vil trenge enda lenger tid til å få etablert dette samarbeidet. Derfor må vi allerede nå være forberedt på at dette prosjektet vil videreføres, sa Olli under åpningen. Formålet med prosjektet er å få en varig ordning for Samisk språkkilde - Nordisk samisk fag- og ressurssenter. Dette nye organet skal arbeide med språkrøkt, språkutvikling, terminologi, stedsnavn, språknormering og med spørsmål som gjelder informasjon om det samiske fagspråk. Målet er blant annet å samle forskjellige samiske ord, uttrykk og begreper fra de tre landene. Dette skal gjøre det lettere for språkbrukerne å finne termer og råd om hvordan disse brukes, forklarer prosjektleder Anne-Maria Magga. Det skal samles inn ord både fra sør-, lule, nord-, enare-, og østsamisk. Den enaresamiske medarbeideren er allerede i full gang med å konstruere nye enaresamiske ord. Vi har behov for en rekke nye ord som beskriver moderne ting, som ikke eksisterte før i tiden. For eksempel er det snakk om teknologiske nyvinninger og slikt, forklarer språkmedarbeider Miina Seurujärvi. Disse ordene skal etterhvert godkjennes og deretter vil brukerne av språket forhåpentligvis ta dem i bruk. Tiden vil vise om folk synes at ordene beskriver de nye tingene på en god nok måte til at de vil godta dem. (NRK Sapmi) Psykologistudie om samekvinners situasjon og livsvilkår i reindriften To svenske psykologistudenter, Sofia Näckter og Maria Karlsson har i sin eksamensoppgave sett på samekvinners situasjon og livsvilkår i reindriften. - Det handler om kvinner som elsker sitt liv og som elsker reindriften. Samtidig finns det en frustrasjon over at en ikke er helt delaktig, forteller Maria Karlsson. Eksamensstudien har fulgt 13 kvinner som har reindriften som sentrum i livet sitt. De opplever en hverdag som er mannsdominert, der mannen har en tydeligere rolle i arbeidet enn det kvinnene har. Det er ikke den fysiske delen som oppleves frustrerende, men de mange uskrevne reglene. Disse kvinnene som er med i denne studien opplever at de må jobbe enda hardere for å skaffe seg en stilling innen reindriften. (Sveriges Radio)

Samenes Venn nr 3 13 15 Songen min Kjære vener! Eg vil dela med deg den songen som på ein særs måte er blitt min. Det var på eit av vitnemøta på bibelkonferansen Evangelisten i fjor sommar at eg vart stogga for denne songen. Eg har nok lese den før, men den dagen vart den på ein særs måte ny. Nemner serleg vers 1: Vik ei fra mitt hjerte, Dyrebare smerte, åndens fattigdom og serleg det som fylgjer vidare: Vis meg mine brister så jeg aldri mister Nådens legedom! Treng du be den bøna? Men les vidare: Blir du selvfornøyet, Har du alt deg bøyet Bort fra livets sti Bare de som kjenner Syndens nød seg vender Hen til nåden fri. Heller må du ligge Her i støv og tigge Fred i Jesu blod Enn som selvrettferdig, From og sterk og verdig Eie trøst og mot. Milde Gud bevare Meg fra denne fare: Selvrettferdighet! Kun i Kristus gi meg Trøst og kraft, og bli meg All min verdighet. Høyst elendig går jeg, Men i Kristus står jeg Dog i hellig skrud Jeg i dette klede Ren og skjønn kan trede Frem for himlens Gud. Den som knust av dommen, Lykkelig er kommen Løs av lovens bann, Frykter dog sitt hjerte, Kjenner synd og smerte, Lenges til sitt land. Vokt meg vel på ferden, Redd jeg er for verden, Redd jeg er for meg! Den som deg har vunnet, Rette veien funnet, Kan forville seg. Før ditt verk til ende, Regn og sol du sende, Bruk de råd du vil, Bare du meg fører Så til sist meg hører Himmelriket til. Eivind Rolfsnes Misjonsvenn (er) Tekst og foto: Jon Amundal I forbindelse med et par møter jeg hadde i Rennebu i vinter var jeg så heldig å få bo hos Karen og Ola I Kvam. Noe senere hadde jeg en prat med Ola for å høre litt om det å være en misjonsvenn, og jeg stilte han noen spørsmål: Hva betyr livet med Jesus for deg? Jeg ble omvendt som 16 17 åring, og det har vært en stor trygghet det å få høre Jesus til. Til Han får jeg komme med alt, og i bønnen får jeg «snakke» med Han. Det har vært et fast punkt i livet for meg, og det at jeg gav mitt liv til Jesus da er noe jeg aldri angret på. Hvorfor er du misjonvenn? Jeg fikk møte og oppleve det beste som har hendt meg da jeg møtte Jesus, og dette vil jeg gjerne bringe videre til andre. Andre må også få se og oppleve dette. Jeg vil gjerne være med å bringe dette videre, både i nærområdet og videre ut i verden. Hva innebærer det å være misjonsvenn? Du får ofte mange oppgaver. Du får noen forespørsler som du må si ja til ja, du må også si nei noen ganger. Jeg synes det er både stort og viktig å få være med i misjonsarbeidet, men for meg har det ofte vært for travelt i livet. Arbeidet på gården og andre oppgaver har tatt mye tid. Jeg skulle gjerne gjort enda mer i tjenesten for Jesus. Men det er jo også slik at det å være misjonsvenn innebærer oppgaver i heim og familie. Da Karen og jeg stiftet vår heim, så vi det begge to viktig at Jesus var sentrum i heimen. Og så har vi forsøkt å gi troen på Jesus videre til våre, først til barna og også til barnebarn og oldebarn. Det er en viktig del av det å være misjonsvenn, ja, kanskje den viktigste dette å få formidle evangeliet i familien. Er det et bibelvers eller et sangvers som betyr mye for deg? Det er jo så mange gode vers, men et bibelvers som har vært et godt fundament for meg i livet med Jesus er Rom. 8, 1: «Så er det da ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus». Det er godt å få sette sin lit til det. Det jeg får til holder ikke, men jeg får være i Jesus Kristus. Der er det ingen fordømmelse. Og så får jeg også gjøre som det står i en god sang: «Send bud på Ham hvis navn er Jesus Krist». Karen og Ola Kvam Samenes Venn Norges Samemisjon Ansvarlig redaktør: Thor Henrik With Redaktør: Jon Amundal ADRESSE: Samenes Venn Norges Samemisjon Vestre Kanalkai 20 7010 Trondheim Tlf. 47 47 61 61 Fax: 73 51 25 05 E-post: hovedkontoret@samemisjonen.no Internett: http://www.samemisjonen.no ABONNEMENT: 8 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 280,- Til utlandet: kr. 350,- For kontingent: Konto nr.: 3000.15.18565 For offer og gaver til misjonsarbeidet (også skattefrie): Konto nr.: 3000.15.18530 er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Landsstyrets formann: Sven Sunnset 4588 Kvås Tlf. 993 98 871 Trykk: Wennbergs Trykkeri AS