Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget.no Til styremedlemmene. Haugesund, den 07. september 2006. STYREMØTEREFERAT 04 2006. Dager : Fredag 01. og lørdag 02. september 2006. Sted Til stede : Hurtigruta og Rica Parken Hotel i Ålesund. : Valter Rasmussen, Frode Kvalsvik, Mårten Eidesvik, Aleksander Vedø, Finn Arvid Larssen og Geir Lundberg. I tillegg møtte representantskapets ordfører Torstein Kvalsvik, tidligere styreleder Oddmar Hatlevik og daglig leder. DAGSORDEN Referat - Gjennomgang og godkjenning av referat fra styremøte 01, 02 og 03-06. Referatene ble enstemmig godtatt. Økonomi - Gjennomgang av regnskapet pr. 30.06.2006. Styret tok regnskapet til orientering. Styret ønsker en utredning fra daglig leder m. h. t. styrking av informasjons- og kommunikasjonsarbeidet og hva det vil kunne medføre av kostnader. Sak 16/06 - Kolmulefisket i 2007. Styret evaluerte kolmulefisket i 2006 og gjorde følgende vedtak for fisket i 2007 : 1
- Av hensyn til planlegging og gjennomføringen av fisket, ønsker styret en mest mulig nøyaktig faktor foran fisket i 2007, slik at man unngår å få en økning av faktoren et stykke uti fisket. Det tenkes her på at faktoren som settes, må sikre at flåten fisker sin andel i løpet av året. - Avsetningen for industritrålerne til å fiske i EU-sonen bør økes for 2007. - Avsetningen i Færøysonen bør beholdes slik den var i 2006. Styret peker i denne sammenheng på at industritrålflåtens kolmulefiske i NØS er med på å avhjelpe kolmuletrålerne m. h. t. at de må gå i internasjonal sone for at den norske kvoten skal oppfiskes. Sak 17/06 - Øyepålfisket i 2006 og 2007. Styret uttrykte tilfredshet med at øyepålfisket ble åpnet 31.08.2006. Styret vil oppfordre flåten til å vise forsiktighet i gjennomføringen av fisket. Styret krever at det åpnes opp for et normalt øyepålfiske i 2007. For å kunne unngå en eventuell for hard beskatning og/eller uønsket innblanding, vil styret foreslå at fisket tidsavgrenses ved at det er helt stengt i perioden 01.01 30.04 og at et nærmere definert område på Egersundsbanken, jfr. gjeldende regulering, stenges i perioden 01.12 31.05. Videre vil styret be om at det settes kvote for øyepål i Nordsjøen i h. t. anbefalinger fra ICES/ACFM, og at denne deles i h. t. avtale mellom EU og Norge. Avtalen er ennå ikke ferdig forhandlet, men styret håper at avtalen kan inngås i løpet av høsten 2006. Styret håper også at EU og Norge kan komme fram til en felles forvaltning av bunnfiskbestandene i Nordsjøen. Sak 18/06 - Tobisfisket i 2006 og 2007. Styret oppsummerte tobissituasjonen i 2006 slik : 1. Danske forskere kom tidlig med rapport om gode yngel- og tobisforekomster i EU-sonen. Dette ble imøtegått av Havforskningsinstituttet (HI) som stilte seg tvilende til danske forskeres metoder, analyser og konklusjoner. EU satte imidlertid i gang et monitorert (overvåket) prøvefiske med telling av antall individer og analyser av at det var de riktige årsklasser som ble fisket. Fisket var i utgangspunktet fritt, men med såkalt innsatsbegrensning (skulle ikke overstige innsatsen i 2004). Fisket startet til vanlig tidspunkt. Det ble meget vellykket. EU fastsatte sent i mai kvoten til 300.000 tonn som danske fiskere tok sammen med svenske fiskere. 2. Norge hadde ikke og fikk heller ikke kvote på tobis i EU-sonen, da vi ikke hadde noe tobis i NØS å bytte med. Et forsøk på å bytte til oss tobis mot hyse strandet. Tilbudet fra EU om bytte mot hyse ble av forskjellige årsaker ikke akseptert, noe Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) og SNT var enige om. Dessuten kom tilbudet for sent i f. t. mulighetene til å kunne gjennomføre et fiske. 2
3. Tobisfisket var i utgangspunktet stengt i NØS for 2006. Det ble likevel gitt åpning for et begrenset prøvefiske i ukene 16, 17 og 18/06 (18.04 09.05). Seks trålere deltok. Fisket foregikk ved at man i en uke fisket etter anvisning fra HI og i to uker fisket man hvor det måtte passe. 4. Prøvefisket i NØS foregikk i en periode da det var forventet at det ikke skulle finnes så mye tobis. Dette til tross for protester og ønsker fra SNT om at fisket måtte foregå midt i mai da det, etter all erfaring, er mest tobis å finne. Svaret fra HI var at det ikke var meningen å finne mye tobis, men å ha sammenlignbare tall fra tidligere års fiske i samme periode som grunnlag for vurderingen om en eventuell åpning av fisket. Ut fra dette mente HI å kunne si/skalere i sine modeller hvor mye tobis det var i NØS. 5. Kriteriene for å få et videre fiske etter prøvefisket var følgende : a. beregnet årsklassestyrke av 2005-årsklassen skulle være > gjennomsnittet for 1-åringer de siste årene. b. tobisen måtte være fordelt på de områder de var før 2000. Prøvefisket ble derfor tvungent til delvis å foregå på banker hvor det ikke har vært fisket tobis på mange år. Trålerlaget protesterte på kriteriene ut fra følgende : den virkelige styrken på årsklassene ser man ikke før langt ut i mai da fisket pleier å ta seg opp. å fiske på de gamle bankene og forvente å finne tobis der var helt fåfengt da fisket over år har flyttet seg. 6. Norges posisjon i forhandlingene om fordeling av bestandene i Nordsjøen av bl. a. tobis (og øyepål), er sterkt svekket p. g. a. forskernes vurderinger og svekket fangststatistikk p. g. a. manglende fiskeri. I forhandlingene viser EU til HI som sier at det ikke er tobis i NØS. Da er heller ikke EU interessert i kvote der. Denne situasjonen skyldes HI-forskernes holdninger og utilstrekkelige forskning. Forskernes konklusjoner baseres på et alt for lite og svakt grunnlag. I h. t. fiskerne var fangstratene i prøvefisket i 2006 svært gode. På avslutningstidspunktet var også tobisforekomstene i ferd med å ta seg kraftig opp på flere felt, også utenom de østligste som det har vært fisket mest på i de senere år. Dette ble da også senere bekreftet av danske trålere som gikk over disse feltene på vei til/fra Egersund. Styreleder og daglig leder har ved gjentatte anledninger tatt tobisforvaltningen opp med myndighetene, senest i møte med statsråd Helga Pedersen i Haugesund 16.06.2006. Brev om saken ble overlevert. Styret i SNT forventer at : 1. det i 2007 blir åpnet opp for et ordinært tobisfiskeri med åpning 01.05 og stenging senest 01.07. Da vil man få med seg den viktigste fiskeperioden. Videre må fisket kunne stoppes ved for mye innblanding av småtobis. Er det tobis av rett type i denne perioden og i drivverdige forekomster, blir det et fiskeri og ellers ikke. Drivstoffprisene hindrer trålerne i å gå for mye på leting og å fiske på små forekomster. 2. om myndighetene også i 2007 finner å ville ha et prøvefiske etter tobis, må dette forberedes i nært samarbeid med SNT. Allerede nå vil styret foreslå at et eventuelt prøvefiske må foregå i mai. Prøvefisket må gjennomføres slik danskene gjør det med at hele flåten har anledning til å fiske. På den måten 3
kan større havområder undersøkes, og man får et mye bedre vurderingsgrunnlag i f. t. åpning/stenging av fisket. Alt annet synes fra SNTs side å være uakseptabelt. Kriteriene for åpning av fisket må revideres. Her tenker vi spesielt på kravet om at det må finnes drivverdige forekomster av tobis også på gamle felt hvor det ikke har vært fisket tobis på mange år. Saksbehandlingen m. h. t. vurdering av åpning av tobisfisket i etterkant av prøvefisket må også kunne skje raskere og i samarbeid med Trålerlaget. Det var flere forhold i rapporten etter prøvefisket i 2006 hvor vi fant grunnlag for diskusjon, men vi fikk aldri anledning til å komme med innsigelser eller utdypninger. Rapporten ble uten videre av FKD lagt til grunn for opprettholdelsen av stengingen av tobisfisket i 2006. I 2007 må SNT få være med i diskusjonen før en eventuell rapport legges fram. 3. Norge og EU inngår avtale om fordeling av tobis i Nordsjøen slik at norske fiskere får adgang til å fiske tobis i EU-sonen. 4. Norge og EU blir enige om felles forvaltning av og forskning på tobisen. Sak 19/06 - NVG-sildfisket i 2006 og 2007. Styret går inn for at reguleringene for gjennomføring av nvg-sildfisket som gjelder i 2006, må videreføres i 2007. Styret vil videre kreve at forskriften, jfr. J-143-2006, endres i f. t. de trålfrie sonene som p. g. a. endret sildevandring kan hindre nvg-sildfisket for trålerne. Sak 20/06 - Seifisket høsten 2006 og i 2007. P. g. a. den store usikkerheten som råder omkring bestandssituasjonen av tobis og øyepål og kvoteregulering av kolmulefisket, må industri-/ nordsjøtrålgruppen tildeles større maksimalkvote på sei såvel i Nordsjøen som nord for 62. gr. n. br. slik at de som ønsker det, kan planlegge et eventuelt direktefiske etter sei. Med kun 300 tonn som maksimalkvote fra begynnelsen av i seifisket sør for 62. gr. n. br., slik det har vært de siste årene, vil de fleste holde kvoten av til bifangst i industritrålfisket. For eventuelt å kunne planlegge og gjennomføre et direkte fiske etter sei, bør maksimalkvoten derfor settes så høyt som mulig fra begynnelsen av året. SNT krever at : - fartøy-/maksimalkvoten pr. fartøy i seifisket i Nordsjøen sør for 62. gr. n. br. settes til minimum 500 tonn fra begynnelsen av året. - avsetningen til bifangst i industritrålfisket nord for 62. gr. n. br. settes totalt til 1.500 tonn og avsetningen pr. fartøy til 250 tonn med den begrunnelse at det som i 2006, antagelig ikke vil være mer enn 4 fartøy i industritrålfisket nord for 62. gr. n. br. 4
Sak 21/06 - Rekefisket i 2006 og 2007. Styret foreslår ingen endringer i reketrålforskriftene for fisket sør for 62. gr. n. br. og i Skagerrak. Sak 22/06 - Makrellfisket i 2006 og 2007. MAKRELLFISKET I 2006 Styret vil be om at Fiskeridirektoratet ikke foretar overregulering ved fastsettelse av faktor. Styret er samtidig urolig for at faktoren settes så lavt, at fisket ikke får den lønnsomheten det burde hatt. Styret forutsetter derfor at Fiskeridirektoratet ved fastsettelse av faktor har et nært samarbeid med SNT. MAKRELLFISKET I 2007 Styret går inn for de samme reguleringene i 2007 som i 2006. Sak 23/06 - Nordsjøsildfisket i 2006 og 2007. Styret ber daglig leder, før fisket kommer i gang høsten 2006, om å ta kontakt med Fiskeridirektoratet for å finne ut om det er registrert bifangst av nordsjøsild hos industri- og nordsjøtrålerne i 2006. Nordsjøsildtrålfisket bør reguleres på samme måte i 2007 som i 2006. P. g. a. de senere års erfaringer bør så mye som mulig av trålkvoten på nordsjøsild i 2007 frigjøres til et direkte fiske for å øke verdiskapingen. Sak 24/06 - Havbrislingfisket i 2007. 1. Norge bør forhandle til seg en kvote på havbrisling i 2007 i EU-sonen som er minst på høyde med kvoten vi hadde i 2004 15.000 tonn. 2. Åpningsdatoen for fisket på høsten i EU-sonen bør som i 2006 settes til senest 01.08 som er likt med den EU/Danmark har. En slik åpningsdato gir større fleksibilitet for industritrålflåten. Med åpningsdato senere blir det p. g. a. andre fiskerier, som oftest helt uaktuelt for flåten å gå på dette fisket for å kunne nytte ressursen. 3. Øvrige reguleringer bør være som i 2006. 5
Sak 25/06 - Vassildfisket i 2007. Vedtak: 1. Styret i SNT vil kreve at det må gjøres mye mer forskning som grunnlag for framtidige reguleringer av vassildfisket. 2. Norges Fiskarlag uttrykte også sterk bekymring for at så mange sovende vassildtråltillatelser nord for 62. gr. n. br. er blitt aktivert de senere år. Dette har gjort at de som har hatt vassildfisket som hoveddriftsgrunnlag eller et av de viktigste fiskeriene for sin drift, har fått et sterkt svekket driftsgrunnlag. Tildeling av nye vassildtråltillatelser bør ikke forekomme før man har fått et tilstrekkelig grunnlag for beregning og vurdering av bestandens forfatning. Sak 26/06 - Ressursfordelingsutvalget statusrapport. Styret tok orienteringen fra styreleder og daglig leder til etterretning og ga sin tilslutning til den valgte strategien. Sør-Norges Trålerlag får anledning til å møte Ressursfordelingsutvalget 9.10.2006 på Gardermoen. Dit reiser styreleder og daglig leder. Sak 27/06 - Videre strukturtiltak for industri- og nordsjøtrålerne utvalgsrapporten fra Strukturutvalget - høringsuttale. Vedtak: Styret i SNT vil først uttrykke at de er imponert over det store og grundige arbeid Strukturutvalget har gjort på relativt kort tid. Styret finner at det likevel kan være nyttig å gi en kortfattet bakgrunn for industritrålgruppens enhets-/ strukturkvoteordning. Industritrålgruppen fikk en utfordring i 2001 av Landsmøtet i Norges Fiskarlag om at gruppen måtte gå inn i en strukturering for å få et bedre driftsgrunnlag. Gruppen kunne ikke få noen vesentlig økning av andelen av makrell- og sildekvotene, da hoveddriftsgrunnlaget fremdeles skulle være det frie og uregulerte industritrålfisket etter kolmule, tobis og øyepål. I ettertid er kolmulefisket blitt regulert og tobis- og øyepålfisket redusert til et tilnærmet nullfiskeri. Industritrålerne fikk sin enhetskvoteordning i 2002, en ordning som har vært meget vellykket. De som har benyttet seg av ordningen, har fått et bedre driftsgrunnlag og klarer nå stort sett å få et plussresultat på driften. Dette har sikret så vel arbeidsplasser som rederi som ellers kunne vært truet av nedleggelse. Overgangen til tidsuavgrensede strukturkvoter i 2005 kombinert med økt basiskvote (fra 375 til 630 tonn) satte ytterligere fart i struktureringen av industritrålflåten. Antall fartøy med industritråltillatelse har gått ned fra 70 til 40. Dette inkluderer gjenværende ringnotbåter med industritråltillatelse (kombinasjonsbåter). Struktureringen har medført at industritrålflåtens gjennomsnittlige alder er gått ned fra ca 30 i 2002 til 21 år i 2006. Dette er positivt fordi vi nå har en mer effektiv, moderne og sikker flåtegruppe som det bør være mer interessant å søke seg arbeid i. Antall 6
industritrålere antas å ha vært ytterligere redusert om ikke strukturstoppen hadde kommet i oktober 2005. Styret i SNT er fornøyd med at et klart flertall i utvalget går inn for fortsatt mulighet for strukturering. Styret mener dette er svært viktig i forhold til å ha langsiktige rammevilkår og forutsigbarhet. Styret i SNT vil derfor fastholde at strukturkvoteordningen fra 2005 må fortsette uendret for industritrålgruppen. Styret vil ikke at spørsmålet om ressursrente skal blandes inn her. Dette er en egen stor og prinsipiell sak som fortjener å bli drøftet i en egen høring. Den framtidige flåtestrukturen i industritrålgruppen var for øvrig tema på SNTs representantskapsmøte i februar 2006. I vedtaket som følger vedlagt, var bl. a. representantskapet opptatt av at nordsjøtrålerne (industritrålere < 28 m) ikke har hatt enhets-/strukturkvoteordning. Gruppen har nå i flere år ventet på å få en slik ordning. Styret vil derfor kreve at FKD gjør fortgang i saken. Videre var også representantskapsmøtet i 2006 opptatt av forholdet mellom industritrålere og ringnotfartøy. Styret ble i den anledning bedt om å arbeide videre med denne saken med utgangspunkt i vedtaket og diskusjonen. Styret ser derfor fram til å motta innspill fra flere hold før saken legges fram for representantskapet i mars 2007. Vedlegg : Vedtaket i sak 10 i representantskapsmøtet 2006 : Den framtidige flåtestrukturen. 1. Representantskapet vil beklage at behandlingen av søknader om strukturkvoteordninger er stanset inntil videre. Representantskapet vil peke på at dette har ført til at avtalte struktureringer ikke kunne bli gjennomført, noe som har ført til økonomiske konsekvenser for de impliserte parter. Representantskapet forstår likevel behovet den nye politiske ledelsen har for å få en oversikt over strukturkvoteordningene, både de som var iverksatt og de som var planlagt, og å vurdere konsekvensene av disse i forhold til sin egen politikk. 2. Å la et bredt sammensatt utvalg se på konsekvensene av strukturkvoteordningene finner representantskapet klokt. Representantskapet ser med spenning fram til de konklusjoner dette såkalte strukturutvalget kommer fram til. Representantskapet vil i den anledning peke på at den gjeldende struktureringsordning for industritrålflåten er lite omtvistet i flåtegruppen og har fungert meget godt. 3. Representantskapet vil ikke unnlate å peke på at de finner det beklagelig at industri- og nordsjøtrålerflåten ikke er direkte representert i strukturutvalget. Representantskapet mener i så måte at det påhviler utvalgsmedlemmene et ansvar med å innhente synspunkt fra industri- og nordsjøtrålerflåten. 4. Representantskapet er opptatt av at interessene til alle medlemmer i Trålerlaget blir tatt vare på så langt det er mulig. Representantskapet vil her spesielt peke på de gruppene som ikke er rene industritrålere, dvs. kombinasjonsbåtene, nordsjøtrålerne og reketrålerne. 7
5. Representantskapet vil spesielt vise til situasjonen for nordsjøtrålergruppen som pr. i dag ikke har enhets-/ strukturkvoteordning. Representantskapet, styret og administrasjon har i flere år etterlyst en slik ordning også for nordsjøtrålerne, og forutsetter at denne saken prioriteres og finner sin løsning før det foretas andre endringer i strukturkvoteordningen. Representantskapet viser i denne sammenheng til vedtaket som ble gjort i representantskapsmøtet 08.02.2005 i sak 15, pkt. 4 : Representantskapet forstår det slik at FKD arbeider med å lage nye trålforskrifter, slik at nordsjøtrålerne, dvs. industritrålere < 27,5 m som har både nordsjøtrål- og pelagiske trålrettigheter på makrell og/eller nvg-sild, kan bli inkludert i enhets-/struktureringsordningen. Representantskapet forutsetter at reglene må bli slik at det legges til rette for at en sammenslåing av industri- og nordsjøtrålerne bare kan skje i struktureringssammenheng, dvs. at de sammenslående fartøy tilhører enten industri- eller nordsjøtrålgruppen. Representantskapet vil videre vise til prinsippet om ikke å splitte konsesjoner/rettigheter. Representantskapet vil peke på at arbeidet med å innføre enhetskvoteordning for nordsjøtrålerne har ligget uløst siden det første gang ble tatt opp i 2001. Representantskapet ønsker fortgang i dette arbeidet, og ber derfor styret innlede et tett samarbeid med FKD om saken. Med henvisning til struktureringspausen FKD har innført og til strukturutvalgets mandat og arbeid, forutsetter representantskapet at denne saken også blir behandlet og finner sin løsning, eventuelt at det sendes ut en høringssak i løpet av 2006. 6. I forhold til kombinasjonsbåtene er utfordringen for Trålerlaget å finne en måte å imøtekomme deres uttrykte behov for økt konsesjonskapasitet som er grunnlag for fartøykvoter i industritrålfisket. Dette kan i h. t. lover og regler pr. i dag skje på følgende måter: a) Sammenslåing med industritråler. Industritrålerens pelagiske kvoter kan ikke overføres kombinasjonsbåten fordi dette pr. definisjon er en ringnotbåt, og et fartøy kan ikke fiske på to gruppekvoter. Konsesjonskapasiteten blir imidlertid overført. b) Sammenslåing med en annen kombinasjonsbåt. Her blir alle fartøykvoter samt konsesjonskapasiteter sammenslått. 7. Representantskapet forutsetter at parametrene i f. t. beregning av fartøykvoter ligger fast, dvs. skjæringsdatoer og tonnasje (basistonn og konsesjonskapasitet). Representantskapet er tilfreds med at nordsjøtrålerne nå får målt sin konsesjonskapasitet slik at de kan få grunnlag for beregning av fartøykvoter i de hittil uregulerte fiskerier. 8. Slik utviklingen har gått og med den relativt store struktureringen som har funnet sted innen industritrålgruppen, mener representantskapet at tiden er inne til at styret må arbeide videre med å se på alternativ i f. t. det som nevnes i pkt. 7. Her vil representantskapet peke på følgende mulige alternativ: a) Full sammenslåingsmulighet mellom kun kombinasjonsbåtene og de rene industritrålerne. b) Full sammenslåingsmulighet mellom alle ringnotbåter og de rene industritrålerne. 8
c) Som punktene ovenfor, men med avkortning på makrell, nvg- og nordsjøsild og lodde. d) Splitting av konsesjoner i f. m. sammenslåing mellom gruppene. e) Som i foregående, men kun for kombinasjonsbåter og rene industritrålere. Forslag til nytt punkt i tillegg fra Malvin Molnes : Representantskapet vil be FKD vurdere om nordsjøtrålere uten pelagiske trålrettigheter på makrell og/eller nvg-sild og som nå får fartøykvote på kolmule og senere muligens på andre hittil uregulerte arter, skal få ta del i den framtidige strukturkvoteordningen for nordsjøtrålerne. Vedtak Styrets forslag vedtatt mot en stemme. Forslag fra Molnes om tilleggspunkt falt mot en stemme Sak 28/06 - Breiflabbfisket i 2007. Breiflabb er historisk sett en del av den uunngåelige bifangsten i industritrålfisket. I h. t. forskriften er det imidlertid forbudt for industritrålere å fiske breiflabb. I brev av 06.07.2006 blir det likevel av Fiskeridirektoratet slått fast at breiflabb i industritrålfangster er uunngåelig. Det er derfor overlatt til skjønn hos de kontrollerende myndigheter å bedømme hva som er uunngåelig bifangst. For å unngå uønskede konfliktsituasjoner, vil styret i SNT gå inn for at det i reguleringene for breiflabb i 2007 må gjøres klart at det er fullt lovlig å få breiflabb som bifangst i industritrålfisket. Styret ønsker et møte med Fiskeridirektoratet om saken for om mulig å finne en løsning til beste for alle parter. Sak 29/06 - Diverse orienterings- og drøftingssaker. 1. Tilleggshøring til Havressursloven. Høringsutkastet omfatter to saker. Hele saken finnes på nettet http://www.odin.dep.no/fkd/norsk/dok/hoeringer/paa_hoering/047041-080015/ram001-bn.html#ram1 a) Heimel for inndragning overfor landanlegg. Det har tidligere ikke vært noen spesifikk paragraf i f. t. å kunne foreta inndragninger overfor landanlegg. Saker som reist har vært basert på generelle lover og regler. Tekstforslaget er : Ved overtredelse av... inndras fangst, eiendom, anlegg eller gjenstand som er brukt ved overtredelsen, uansett hvem som er eier. Istedenfor tingen kan verdien helt eller delvis inndras hos den skyldige eller hos den han har handlet på vegne av eller hos eieren. Det kan bestemmes at panterett og andre rettigheter i ting eller eiendom som inndras, helt eller delvis faller bort. Når lovlig og ulovlig fangst er blandet sammen, kan hele fangsten inndras. 9
Styret kan ikke se at dette forslaget vil føre til noen hindringer for fiskerne, annet enn at det vil bli vanskeligere og mer risikabelt for landanleggene å jukse. b) Salgslagenes ansvar for ressurskontroll. Her legges det opp til at salgslagene får utvidet ansvar og adgangsrettighet til å kontrollere : - båtene (m. h. t. om all fangster levert) - fangstdagbøker - merder - lås og steng Styret mener at dagens regler gir samme ansvar, plikt og rettighet for salgslagene m. h. t. ressurskontroll. Styret har derfor ingen andre kommentarer til dette enn at det ikke må medføre ytterligere kostnader og/eller avgifter for salgslag og fiskere å tilfredsstille den nye lovens krav. 2. Leveringsplikt for fartøy med torsketråltillatelse. Styret finner at dette er en sak utenfor interesseområdet, og avstår derfor fra å avgi høringsuttale. Hele saken finnes på nettet http://www.odin.dep.no/filarkiv/284722/horingsnotat_leveringsbetingelser_2006. pdf 3. Distriktskvoter. Hele saken finnes på nettet http://www.odin.dep.no/fkd/norsk/dok/hoeringer/paa_hoering/047041-080013/dok-bn.html Styret ser at forslaget til distriktskvoteordning for 2006 ikke direkte berører våre medlemmers fiskerier. Styret ønsker likevel å gi uttale i en så viktig prinsipiell sak. Etter nøye vurdering av høringsutkastet mener styret at forslaget til distriktskvoteordning ikke er egnet som politisk virkemiddel for å kunne styre råstoffleveranser til industribedrifter i bestemte distrikt. Styret har også lest høringsuttalen fra Norges Fiskarlag og slutter seg til den. 4. Representantskapsmøtet 2007 sted, opplegg og saker. Stedet blir også i 2007 Haugesund. Vi har fått klarsignal fra statsråden om at hun vil ha kommet, selv om møtet blir flyttet til 19. og 20. mars. Om settestatsråden vil komme må sjekkes opp med FKD. Store saker som skal behandles blir ressursfordelingsforslaget, videre strukturering av industri- og nordsjøtrålflåten og tobis- og øyepålreguleringene for 2007. 5. Tobis- og øyepålseminar i uke 43/06 i Bergen opplegg. P. g. a. ønsker fra forskerhold er møtet lagt til Grand Hotell Terminus i Bergen 24. 25.10.2006. Alle relevante parter har bekreftet deltagelse. Som sponsorer har vi fått Norges Sildesalgslag og FHL fiskemel. Det arbeides med å få inn en sponsor til. 10
6. Forslag til sammenslåing av de årlige reguleringsforskriftene for nvg-nordsjøsild og makrell høringsuttale. Iflg. følgeskriv, se vedlegg, og samtale med Arne Wåge som har ledet arbeidet, er det ingen faktiske endringer i dette. Det er kun snakk om sammenstilling av paragrafer om samme forhold med til dels samme innhold som tidligere har befunnet seg i flere forskrifter. Styret i SNT tar derfor saken til etterretning. 7. GSM-dekningen langs kysten. Et medlem tok denne saken opp og ba Trålerlaget ta kontakt med myndigheter og Telenor for å få svar på om det er mulig å bedre forholdene. Svar innkom og Trålerlaget har gitt videre til Telenor mer nøyaktige opplysninger om hvor og hvordan den manglende dekningen er. sign. Valter Rasmussen styreleder Harald Østensjø daglig leder 11