Til styremedlemmene. Haugesund, den 02. september 2007.

Transkript

1 Flathauggt Haugesund telefon telefax mobil e-post web Til styremedlemmene. Haugesund, den 02. september REFERAT STYREMØTE Dager : Fredag 24. og lørdag Sted Deltakere : Radisson SAS Hotel Norge, Bergen. : Valter Rasmussen, Finn Arvid Larssen, Frode Kvalsvik, Mårten Eidesvik, Aleksander Vedø og Ole Hamre. I tillegg deltok representantskapets ordfører Torstein Kvalsvik, tidl. styreleder Oddmar Hatlevik og daglig leder. DAGSORDEN Møtet ble innledet med et miniseminar om tobis med innlegg fra havforsker Tore Johannessen fra Havforskningsinstituttet (HI). Til stede var representanter fra Fiskeri- og kystdepartementet, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Danmarks Fiskeriforening, Esbjerg Fiskeriforening, Norges Fiskarlag, Fiskarlaget Vest, Norges Sildesalgslag, styret, representantskapets ordfører, Oddmar Hatlevik og daglig leder. Referat - Gjennomgang og godkjenning av referat fra telefonstyremøte Styret godkjente enstemmig det foreliggende referatet. Økonomi - Gjennomgang av regnskapet pr Styret tok det framlagte halvårsregnskapet til orientering.

2 Sak 23/07 - Tobisfisket i 2008 Regulering av fisket i Styret tar havforsker Tore Johannessens svært interessante og gode innlegg på tobismøtet i forkant av styremøtet til etterretning. Styret mener at det synes å være grunnlag for at det åpnes opp for et tilnærmet ordinært fiske på tobis i Erfaringene fra 2007 viser dette. Styret ønsker likevel å utvise ansvarlighet og samarbeidsvilje overfor havforskerne og myndighetene. Ut fra dette vil styret derfor skissere følgende alternativ for regulering av fisket i 2008 : a) Fisket bør åpnes opp for et ordinært fiske og være åpent til b) Det bør ikke være noe prøvefiske i Ut fra det som ble sagt fra forskerhold i 2007 sammenholdt med det som ble observert av fiskerne og ut fra erfaringene fra det fisket som ble gjennomført i 2007, bør nå bestanden kunne tåle et ordinært tobisfiske. Det bør derfor kunne fastsettes en TAC for hele Nordsjøen som igjen gir grunnlag for beregning av fartøykvoter. c) Avkortning ved beregning av fartøykvoter i kolmule- og tobisfisket. Styret vil benytte anledningen til å minne om representantskapsvedtaket i ovennevnte sak: Representantskapet vil også kreve at avkortningen i beregningen av fartøykvoter i kolmulefisket tas bort, dvs. at man får full uttelling opp til tonn i konsesjonskapasitet, og at dette må gjelde ved framtidige beregninger av fartøykvoter i hittil uregulerte fiskerier. Sak 24/07 - Kolmulefisket resten av 2007 og i Styret etterlyser lengdemålingsresultat fra kolmulefisket i de forskjellige sonene de siste par årene. Trolig vil disse kunne tilbakevise påstandene om småfallen kolmule i Kanten. Styret går inn for en faktor for alle farvann med en minimal overregulering. Her minner styret på muligheten til kvotefleksibilitet over årsskiftet i h. t. den internasjonale avtalen. Styret går inn for at trålerne får relativt samme adgang i EU-sonen i 2008 som i 2007, med utgangspunkt i en generell adgang på 22% i alle soner. Adgangen for trålerne til å fiske kolmule i Færøysonen bør beholdes, men med mulighet for å bytte denne mot økt adgang i EU-sonen. Styret vil oppfordre FKD til å forhandle bilateralt med EU om å etablere to nye sjekkpunkt i tillegg til det eksisterende. Det ene sjekkpunktet bør være vest av Irland mot grensen til internasjonalt farvann i ruten mellom N W og N W. Det andre bør etableres i nord på Tampen vest for grensen mellom NØS og EU i ruten mellom N E og N E i ICES rektangel 52F0 avsnitt IVa.

3 Avkortning ved beregning av fartøykvoter i kolmule- og tobisfisket. Styret vil benytte anledningen til å minne om representantskapsvedtaket i ovennevnte sak : Representantskapet vil også kreve at avkortningen i beregningen av fartøykvoter i kolmulefisket tas bort, dvs. at man får full uttelling opp til tonn i konsesjonskapasitet, og at dette må gjelde ved framtidig beregning av fartøykvoter i hittil uregulerte fiskerier. Sak 25/07 - Øyepålfisket i Trålerlaget mener at det er foretatt for lite forskning til å kunne gå inn for total fredning av øyepålen. Her viser vi til erfaringen fra 2006 hvor fisket plutselig ble åpnet. 2. Trålerlaget vil også be Fiskebåtredernes Forbund og Norges Fiskarlag om å følge opp saken med at marine dyrearter settes opp på rød-listen over truede arter. Dette finner styret er meningsløst i forhold til øyepål. 3. Trålerlaget krever at det åpnes opp for et normalt øyepålfiske i Vi begrunner dette med at man verken kan eller vil fiske på en art som ikke er tilgjengelig. Det er verken økonomisk eller biologisk forsvarlig. Fisket vil derfor være selvregulerende. 4. For eventuelt å unngå for hard beskatning og uønsket innblanding, vil styret foreslå at fisket tidsavgrenses ved at øyepålfisket er helt stengt i perioden og , dvs. at det er åpent Videre bør et nærmere definert område på Egersundsbanken, jfr. gjeldende regulering, stenges i perioden Grensene bør her imidlertid justeres i h. t. det som var tenkt opprinnelig. Posisjonene i det avstengte området på Egersundsbanken er satt slik, at de går helt inn til 165 favners dyp. Her må tas med, at kanten på Egersundsbanken går nordfra i sydøstlig retning før den på midten dreier mer på øst for deretter å dreie på sydøst igjen. På den måten blir fiskeområdet også her delt i to slik at det umuliggjør tråling etter kolmule på dypt vann. Dette punktet har vi allerede hatt møte med Fiskeridirektoratet om i 2006, og vi etterlyser derfor handling. 6. Det må settes en kvote for øyepål i Nordsjøen og denne må deles i h. t. avtale mellom EU og Norge som ennå ikke ferdig forhandlet. 7. Trålerlaget håper også at EU og Norge kan komme fram til en felles forvaltning og regulering av bunnfiskbestandene inkl. øyepål i Nordsjøen. Det vil gi norske fiskere adgang i EU-sonen og omvendt. 8. Trålerlaget har i flere år etterlyst oppfølgingsprogram fra myndighetene på følgene av at store deler av Nordsjøen er stengt helt eller delvis for småmasket industritrålfiske (Egersunds- og Patchbanken). Hittil har vi ikke en gang fått svar på dette. Trålerlaget ønsker derfor at det snarest gjennomføres et forsøksfiske etter øyepål, eventuelt i samarbeid med danske myndigheter og fiskere.

4 Sak 26/07 - NVG-sildfisket resten av 2007 og i Utsiktene for 2008 og i de kommende år er lyse m. h. t. nvg-sildbestandens størrelse. Utfordringen vil ligge i markedet. Allerede i 2007 har vi sett at det leveres et betydelig kvantum (hittil tonn) nvg-sild til fiskemelfabrikkene. I 2005 var dette tallet kun 300 tonn. Leveransene til fiskemel vil nok bli enda større i Det kan derfor bli kamp om å få levere til konsum. Styret i Trålerlaget ønsker at Norges Sildesalgslag skal se på utfordringene for sesongen 2008 og eventuelt kommende år med de store kvotene på nvg-sild og fordeling av leveransene til konsum og fiskemel. Styret har i denne sammenheng drøftet tanker om at fartøygruppene får seg tildelt kvoter på konsum- og fiskemelleveranser. Styret viser til at denne modellen tidligere er anvendt i forbindelse med loddefisket i Barentshavet. Sak 27/07 - Seifisket resten av 2007 og i Styret i Trålerlaget finner tiden inne til igjen å be om at seikvoten for trålerne fordeles på fartøynivå, dvs. at det fastsettes en basiskvote basert på konsesjonskapasiteten. Styret vil i denne sammenheng benytte anledningen til å minne om representantskapsvedtaket om at avkortningen i beregningen av fartøykvoter som har vært benyttet i kolmulefisket, ikke må legges til grunn ved beregningen av fartøykvoter i seifisket, dvs. at man får full uttelling opp til tonn i konsesjonskapasitet. Styret mener dette må gjelde alle fiskeslag hvor konsesjonskapasiteten legges til grunn ved fartøykvoteberegningen. Styret forutsetter at dette legges til grunn for seifisket i Sak 28/07 - Rekefisket resten av 2007 og i Styreleder og daglig leder får fullmakt til, i samarbeid med Finn M. Alvestad og Finn Arvid Larssen, å forme et skriv til myndighetene med krav om : 1. Oppheving av helligdagsfredningen i rekefisket sør. 2. Oppheving av 4 tonns turkvote i rekefisket sør. Sak 29/07 - Makrellfisket resten av 2007 og i utsettes til etter at vi har funnet ut hvorvidt registrerte makrellfangster før åpningen av fisket i 2007 blir trukket på det enkelte fartøys kvote. Hvis fangst før åpningsdato trekkes av gruppekvoten, skal det enkelte fartøys kvote belastes. Åpningsdato må da i kommende år eventuelt bli

5 Sak 30/07 - Nordsjøsildfisket resten av 2007 og i Kvoten i 2008 antas å bli lavere enn i Også i dette fisket bør det imidlertid være slik, at hele kvoten fordeles fra slik at registrerte fangster belastes det enkelte fartøys kvote. Subsidiært mener styret at på grunnlag av de siste års erfaringer, bør avsetningen til bifangst ikke settes så høyt som tonn, men f. eks. 200 tonn. Dette kan også begrunnes med at industritrålfisket f. eks. etter øyepål er minimalisert. Dato for refordeling (dvs. økning av faktoren) i nordsjøsildfisket bør være etter 01.12, da mange beregner å foreta sitt nordsjøsildfiske i november/desember. Sak 31/07 - Havbrislingfisket resten av 2007 og i Hittil i 2007 er det fisket tonn av en kvote på tonn, dvs. at det gjenstår en rest på tonn., Maksimalkvoten er tonn, og fisket ble gjenåpnet Ingen båter er gått på dette fisket etter , men her ligger en mulighet for de som ønsker det. Kvoten for 2008 er ikke klar nå. Den framforhandles eventuelt i løpet av høsten med EU. Om det blir kvote, bør reguleringene være tilsvarende som i Sak 32/07 - Vassildfisket resten av 2007 og i I vassildfisket nord for 62. gr. n. br. ble maksimalkvoten økt med 300 tonn. Fartøy uten vassildtråltillatelse kan fiske og lande inntil vassild. Fartøy med vassildtråltillatelse kan fiske inntil 20% som bifangst når maksimalkvoten er oppfisket eller det direkte fisket er stoppet. Vassildfisket i samme område var stengt fra , da kvoten på tonn var beregnet oppfisket. Reguleringen av vassildfisket i 2007 ble gjenstand for kritikk på Reguleringsmøtet Fdir og HI måtte innrømme at forskningen som var gjennomført, kunne føre til at reguleringene var basert på et for dårlig grunnlag. Det vil bli tatt høyde for innsigelsene fra næringen i den framtidige forskningen. På reguleringsmøtet ble det gjort avtale med representantene fra den landbaserte næringen som tar imot vassild, om at man i god tid før reguleringsmøtet høsten 2007, har et møte med deltagere fra både fiskerne og den landbaserte industrien for å gå gjennom situasjonen med tanke på å forme et omforent forslag til regulering for Trålerlagets forslag til regulering for 2008 utstår derfor til etter dette møtet. På møtet med landindustrien bør medlemmer med interesse i vassildtrålfisket, delta sammen med styreleder og/eller daglig leder.

6 Sak 33/07 - Loddefisket i Styret slutter seg til vedtaket i Fiskarlaget Vest. 1. Tidligere minstekvantum på tonn til kystgruppen foreslås tatt bort. 2. Ved en norsk totalkvote opp til tonn fordeles kvoten med 70,5% til ringnot, 17,5% til kyst, og 12% til trål. 3. Ved en norsk totalkvote fra ut over tonn utvikles gruppenes prosentandeler lineært til ved en totalkvote på tonn, å fordeles med 76% til ringnot, 12% til kyst og 12% til trål. 4. Ved en norsk totalkvote ut over tonn fordeles kvoten mellom gruppene etter samme andelsfordeling som ved tonn. 5. Landsstyret anbefaler videre at en fortsetter å samregulere kystnotgruppen sammen med trålere under 90 fot (27,5 meter) i loddefisket, da det antas at mange av denne type trålere også er rigget for notdrift. Sak 34/07 - Ressursfordeling Landsmøtet På grunn av endringene i forutsetningene som har funnet sted for den pelagiske trålflåten (tidl. industri- og nordsjøtrålere) i forhold til det som lå til grunn for ressursfordelingen i 2001, må trålgruppen nå få forbedret sitt driftsgrunnlag betraktelig i løpet av Grunngivingen for blant annet den lave andelen på makrell, var i 2001 at trålerne skulle ha sitt hovedfiskeri på tobis, øyepål og kolmule. Dette fiskeriet er siden gått fra å være et fritt og uregulert fiskeri til å bli enten forbudt, sterkt redusert eller strengt regulert. Den pelagiske trålerflåten ble også sterkt oppfordret til å måtte strukturere seg. Dette har flåten fulgt opp i høy grad, da antall trålere er gått ned fra 60 til 31 siden Trålgruppen alene har også på vegne av hele den øvrige norske fiskeflåten fått en stor belastning ved at det er tildelt to nye pelagiske trålrettigheter som erstatning for de bomtrålkonsesjonene, som hele fiskerinæringen så på som uønsket. I forbindelse med at nordsjøtrålerne nå er innlemmet i strukturkvoteordningen for pelagiske trålere, er det bestemt at en nordsjøtråler ikke får ta med seg loddekvoten fra kystgruppen til pelagisk trålgruppe. Dette betyr at pelagisk trålgruppe har avgitt loddekvote til kystgruppen. Trålerlaget har i år ført kampen mot olje- og gassindustrien på kontinentalsokkelen uten særlig interesse hos og støtte fra det øvrige fiskeri- Norge og Norges Fiskarlag. Mange forhold og lovregler som i dag gjelder for hvordan olje- og gassindustrien inklusive seismikkselskapene skal oppføre seg, er blitt til på grunn av den kampen Sør-Norges Trålerlag i mange år førte alene. Prioriteringen av denne kampen gikk på bekostning av ressursfordelingen, hvor trålflåten er kommet ut som tapende part. Det er på høy tid at det øvrige fiskeri-norge viser sin takknemlighet overfor

7 pionerinnsatsen trålerne førte mot olje- og gassindustrien, og som førte til at mange av dagens ordninger kom på plass som et resultat av denne kampen. Styret er tilfreds med at styreleder og daglig leder skal ha møter utover høsten med sentrale politikere om saken, og at det allerede er tatt kontakt med og avtalt møter med noen av disse. I tillegg understreker styret at det er viktig å holde god kontakt med politisk ledelse i FKD. Sak 35/07 - Strukturtiltak i den pelagiske trålgruppen. Styret fikk seg forelagt de i statsråd samme dag vedtatte strukturtiltakene for nordsjøtrålerne som også omhandlet noen endringer for øvrige fartøy med pelagisk tråltillatelse. Styret tok den nye forskriften til etterretning. Sak 36/07 - Breiflabbfisket resten av 2007 og i Styret finner det totalt uforståelig at det er forbudt å fiske breiflabb for pelagiske og nordsjøtrålere, selv som uunngåelig bifangst i et ordinært fiske. Å få breiflabb som bifangst har vært vanlig i industritrålfisket siden det begynte. Vi snakker ikke om store mengder og tilsiktet fangst, men om en uunngåelig bifangst. Styret er forundret og skuffet over at dette ikke er ordnet opp i av myndighetene til tross for utallige henvendelser fra Trålerlaget de siste årene. Styret er også svært skuffet over at myndighetene har endret praksis m. h. t. bedømmelsen av om en breiflabbfangst er uunngåelig, slik at det nå foretas inndragninger av 100% av verdien av selv små bifangster. Styret konstaterer også at det er ulik praksis i de forskjellige regionene, til tross for at Fiskeridirektoratet sentralt har instruert regionene om å håndheve forskriften helt bokstavelig, dvs. å inndra verdien av all uunngåelig bifangst av breiflabb som pelagiske trålere fører til lands. I ytterste konsekvens kan dette føre til at industritrålfisket umuliggjøres, all den tid det vil være uunngåelig å få breiflabb som bifangst i industritrålfisket, selv om det er relativt små mengder. Styret vil videre peke på at et av våre medlemmer som har fått 100% inndragninger, også har fått inndragninger for leveranser i 2006, dvs. at Fiskeridirektoratet har gått gjennom sluttsedlene fra 2006 på ny. Alle sider i breiflabbsaken vil bli tatt opp i møte med Fiskeridirektoratet i nærmeste framtid. Sak 37/07 - Videre oppfølging av nytildelingene av pelagiske trålkonsesjoner. Styret vil be om at det foretas en ny vurdering av saken. Daglig leder i samarbeid med styreleder bes derfor om å ta kontakt med en anerkjent advokat.

8 Sak 38/07 - Reguleringstiltak i Vestfjorden under nvg-sildfisket høringsuttale. Styret slutter seg til det framlagte forslag til reguleringstiltak i Vestfjorden under nvg-sildfisket høsten 2008 med følgende endringer og tillegg : - Turkvoten må være 300 tonn. - Tråltiden må utvides til å gjelde hele døgnet, da hele trålflåten benytter rist i trålen. Videre vises det til det strenge kontrollregimet i Vestfjordbassenget under nvg-sildfisket, spesielt overfor trålerne. - Antall trålere som på en gang får fiske innenfor linjen Offersøya Tranøy fyr, må være minst 8. - Opplegget må evalueres før fisket begynner i Det må bli slik at eventuelle framtidige reguleringstiltak ikke kan gjelde for mer enn en sesong av gangen. Sak 39/07 - Diverse orienterings- og drøftingssaker. 1. Rapport fra møte med Fiskeridirektoratet Møtet var blitt utsatt. 2. Olje/fisk-saker : - Seismisk aktivitet i 2007 og i kommende år. Det pågikk en seismisk undersøkelse under tobisfisket som medførte en del uheldige episoder. Selv om vi prøvde å få til et praktisk samarbeid, ble det en del konfliktsituasjoner. Dette skyldtes at seismikkbåten begynte på linjer mens de trodde fiskefartøyene ikke skulle fiske mer. Som kjent var det et opphold mellom og De fleste tilfellene ble løst i et godt samarbeid mellom operatør, Fiskeridir., båtene og Trålerlaget. Også fiskerikyndig ombord var dyktig og sto på, men han maktet ikke å følge opp hele tiden da han måtte ha sin hvil av og til. Saken vil bli fulgt opp i det årlige kontaktmøtet mellom seismikkindustrien, Oljedir., OLF og fiskerne i februar. Videre er det kommet til en ny type seismiske undersøkelser, såkalte EMundersøkelser (elektromagnetiske). Disse synes å være mye mer miljøvennlige ved at det legges EM-installasjoner på bunnen på linjer med visse mellomrom hvoretter et fartøy med sensor går over og samler inndata. deretter plukkes EM-installasjonene opp og flyttes ti neste linje. Det hele er svært kortvarig, lydløst og skånsomt. Vi har hatt to slike undersøkelser i sommer. I begge har det vært god kontakt med Trålerlaget. selskapene ble gjort oppmerksomme på at det kunne være fiskeriaktivitet i det aktuelle området slik at de måtte ta og holde kontakt med fiskefartøyene i området for å høre om deres trållinjer ville krysse linjene EM-installasjonen skulle legges på. I første omgang gikk det greit, bortsett fra en gang hvor en tråler fikk en installasjon i posen, dog uten at det ble gjort skade. Det ble så avtalt hvor fiskebåten skulle legge installasjonen for opphenting. I den andre undersøkelsen var det ingen problem.

9 Bråket rundt de seismiske undersøkelsene i Vesterålen og Lofoten bunner mye i at oljeselskapene vet at det er olje/gass der. En seismisk undersøkelse vil derfor klart kunne øke presset på å få tatt opp ressursene, midt i de rike fiskeog oppvekstfeltene. Selve de seismiske undersøkelsene har også sine negative skremmeeffekter. - Skanled rørledningsprosjekt. Det planlegges en gassrørledning rundt kysten fra Kårstø i Rogaland til Rafnes, Grenland (Porsgrunn og Skiens-området) og videre over til Sveriges vestkyst og over Kattegat til Danmark. Denne vil gå over mange viktige kystnære fiske- og rekefelt. Det er selvsagt at ledningen skal være overtrålbar, men i en periode før den blir det, i leggingsfasen og i den nærmeste tiden etterpå, er områdene beslaglagt og ødelagt for tråling. I første omgang har vi mottatt et forslag til konsekvensutredningsprogram som vi må se nærmere på for å sikre oss at alle kritiske forhold for fiskerinæringen vurderes nærmere. Saken vil selvsagt også bli fulgt tett opp av Norges Fiskarlag, Fiskarlaget Vest og Fiskarlaget Sør som Trålerlaget da skal samarbeide med. Også Kystverket vil det bli tatt kontakt med. - Vindmøller til havs. Lyse Energi har lagt fram tanker/planer om å utvikle havmøller som er tenkt plassert sør i Nordsjøen. Selvsagt er plassering på Vestbanken mest gunstig, men dette har vi allerede signalisert er helt utenkelig å akseptere for vår del. De har også et alternativt område lenger sør på sonegrensen hvor det i h. t. sporingskartene fra Fdir ikke er fiskeriaktivitet. Saken følges opp fortløpende. Det er også bekreftet at Statkraft har slike planer, men de er ikke konkretisert foreløbig. I kontakten med dem er det sagt at de må ta kontakt med Trålerlaget og lokale fiskarølag for å unngå å spille tid på å planlegge plasseringer i fiskefelt. Hydro har også planer i nærheten av Utsira som ikke kommer i konflikt med våre medlemmers interesser. Denne saken følges opp i samarbeid med Karmøy Fiskarlag og Fiskarlaget Vest. - Troll videreutvikling. - Utvidet gassbehandlings- og gasseksportkapasitet på Kollsnes. - Ny gasseksportledning fra Kollsnes til kontinentet eller Storbritannia. - Utvidet gassbehandlings- og gasseksportkapasitet på Kollsnes. - Ny gasseksportledning fra Kollsnes til kontinentet eller Storbritannia. Styret tok disse planene til orientering. 3. Representantskapsmøtet i Møtet legges til Haugesund 4. og 5. februar.

10 4. Eventuelt. a) Daglig leder orienterte om utviklingen i NOx-saken som har dratt ut i langdrag. Det synes nå reelt håp om at saken kan finne sin løsning i løpet av august 2008 eller tidlig i september. Det er miljøfondsløsningen alle parter nå synes å gå inn for. b) På Landsmøtet i Norges Fiskarlag møter fra Trålerlaget styreleder Valter Rasmussen, representantskapsordfører Torstein Kvalsvik og daglig leder. c) Medlemmene oppfordres til å tegne medlemskap i Norges Fiskarlag for så vel fartøy som seg selv samt oppfordre mannskapet til det samme. Dette vil kunne styrke Trålerlagets posisjon i Norges Fiskarlag i viktige saker som f. eks. ressursfordeling. d) Høringsnotat om størrelsesbegrensninger for kystfartøy er mottatt og styret ber om å få seg forelagt en sak om dette til uttale. e) Vedtektene må gjennomgås med tanke på eventuelle presiseringer og endringer på representantskapsmøtet i sign. Valter Rasmussen styreleder sign. Harald Østensjø daglig leder