Oversikt over forelesningen. DFD sentrale konsepter. Intro til Dataflytdiagrammer (DFD) Marakas, kap. 5

Like dokumenter
Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo

Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo

Oversikt over forelesningen. Kvalitetssikring i IS-utv. (1) Motivasjon for kvalitetssikring

Eksamen i fag SIF8018 Systemutvikling. Fredag 25. mai 2001 kl

SIF 8035 Informasjonssystemer Våren Øving 2 DFD-modellering. Innlevering: Mandag 12. februar

LØSNINGSFORSLAG TDT 4175 INFORMASJONSSYSTEMER Lørdag 24. mai 2008 Tid: kl

Prosessmodellering. Strukturert design med dataflytdiagrammer (DFD) Gurholt & Hasle Kapittel 10. Kirsten Ribu Høgskolen i Oslo

Tom Røise 2/28/2007. IMT2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT mars Tema : Litteratur : Strukturert analyse. Strukturert analyse

UKE 11 UML modellering og use case. Gruppetime INF1055

UKE 13 Mer UML modellering. Gruppetime INF1055 Julie Hagen Nilsen & Maria Stolinski

FIAS Fjernundervisning

Modellering av brukstilfeller og forretningsprosesser. Kurs i standarder, Oslo, 12. juni 2018

UML 1. Use case drevet analyse og design Kirsten Ribu

INF1000: Forelesning 7. Konstruktører Static

INF1000: Forelesning 7

Modellering av krav. INF1050: Systemutvikling 07. februar Førstelektor Yngve Lindsjørn

Eksamen i fag TDT4140 Systemutvikling. 6. juni, 2006 kl

I dag UML. Domenemodell visualisering av konsepter. Eksempel. Hvordan finne domeneklasser?

Kravspesifisering (4): Use Cases. Hvorfor passer use cases til krav? Tema / læremål. Gjettekonkurranse: Hva er det mest fundamentale.

Fra krav til objekter. INF1050: Gjennomgang, uke 05

Modellering av krav. INF1050: Systemutvikling 11. februar Universitetslektor Yngve Lindsjørn

Læringsmål og pensum. Utvikling av informasjonssystemer. Oversikt. Systemutvikling Systemutvikling i seks faser Femstegs prosedyre for programmering

Fra problem til program

Løsning til Eksamen i fag TDT4175 Informasjonssystemer. Mandag 23. mai 2005 kl

Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 REVISJONSOVERSIKT...4 INTRODUKSJON MED FORUTSETNINGER... 5

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case?

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python

Eksamensoppgave i TDT4120 Algoritmer og datastrukturer

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 6 MER OM OBJEKTORIENTERING OG UML

Kravspesifiseringsprosessen

Lykke til! Eksamen i fag TDT4140 Systemutvikling NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? Use case modellering. Eksempel

Del - leveranse Del 2. Inf 2120 fredag Gruppe 1 Knut Johannes Dahle

FINANSREGNSKAP med IKT 7,5 sp (ØABED1000) BEDRIFTSØKONOMI I med IKT 10 sp (ØABED6000)

Kravspesifikasjon med UML use case modellering. Erik Arisholm

UNIVERSITETET I OSLO

UML- Use case drevet analyse og design. Domenemodeller Sekvensdiagrammer Use case realisering med GRASP patterns Klassediagram - designmodeller

Lage større programmer (Python, relatert til teoridelen om Software Engineering ) TDT 4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

INSPERA- brukerveiledning for student hjemmeeksamen i gruppe

INSPERA- brukerveiledning for student hjemmeeksamen i gruppe

Objektorientering og UML. INF1050: Gjennomgang, uke 06

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs

Prosjektrettet systemarbeid

Tirsdag 21/11. Onsdag 24/11. Tirsdag 12/12. TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Et større case

Use Case-modellering. INF1050: Gjennomgang, uke 04

Spesifikasjon av Lag emne

Eksamensoppgave i TDT4145 Datamodellering og databasesystemer

Produktrapport Gruppe 9

Eksamensoppgave i TDT4145 Datamodellering og databasesystemer

Mål. Pensum. TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Et større case. Terje Rydland - IDI/NTNU. Lære å lage større og sammensatte programmer

DELLEVERANSE 1 INF2120 V06

Kap3: Klassemodellering

Kravspek: Mål-orientering

Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer

Lykke til! Eksamen i fag SIF8018 Systemutvikling. 20 mai, 2003 kl Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk

INF3340. Tilstandsmaskiner

UML-Unified Modeling Language

INF3340/4340. Synkrone design Tilstandsmaskiner

Eksamensoppgave i TDT4120 Algoritmer og datastrukturer

ALGORITMER OG DATASTRUKTURER

Metode for ansvarsdrevet OO. Dagens forelesning. Delegering av ansvar i en trelagsarkitektur

Bakgrunn. Kurset krever ingen spesielle forkunnskaper om modellering.

Beskjed fra Skagestein

Systemutvikling (Software Engineering) TDT 4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

Velkommen til INF5110 Kompilatorteknikk

Løsningsskisse til Eksamensoppgave i TDT4145 Datamodellering og databasesystemer

Eksamensoppgave i TDT4120 Algoritmer og datastrukturer

Kap. 12 Analysemodellering (Analysis Modeling)

Universitetet i Oslo Institutt for informatikk. Eskild Busch. UML hefte

Vårt system kan kjøres ved å skrive. STUD1 konto fredo 37 (holdeplass)

1. Designe ER-modeller med MS Visio

1. Funksjonsmodellering

Motivasjon: Hvorfor modellere? Systemutvikling med UML Del 2 (forelesning 4-6) Repetisjon: Egenskapsrommet. Egenskapsrommet

IN& &april&2019. Modellering*av*krav. Yngve&Lindsjørn. IN1030&'>Systemutvikling'>&Modellering&av&krav 1

Python: Rekursjon (og programmering av algoritmer) Python-bok: Kapittel 12 + teoribok om Algoritmer

INSPERA - brukerveiledning for student hjemmeeksamen

Brukerveiledning for student skoleeksamen HIST Oppdatert 27. oktober 2014

Oblig 3 tips litt mer tips enn i oppgaven

INF Obligatorisk innlevering 7

UNIVERSITETET I OSLO

Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive datamaskinsystemer

UML-Unified Modeling Language. Prosess-oversikt. Use case realisering

UNIVERSITETET I OSLO Institutt for informatikk. INF2120: ICU - a surveillance system, Drop 1. gisleal, eivindjo, tanxn, behrozm

Eksamensoppgåve i TDT4145 Datamodellering og databasesystemer

STE6221 Sanntidssystemer Løsningsforslag

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 7 REPETISJON

Hensikten med denne delen av kurset. Objektets egenskaper. Objektorientering hva er det? Best practises ved programvareutvikling. Kravspesifikasjonen

1. Datamodellering Kommentarer til læreboka

God objektorientert design Flere UML diagrammer UML Distilled kap. 7,8, 9 Using UML, kap. 11, 12, 14 Kirsten Ribu

Brukerveiledning. For student hjemmeeksamen

SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.)

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015

1. Hvilke type krav angår sikkerhet og pålitelighet?

NB! Endring i undervisningsplanen

Løsningsforslag for Eksamensoppgave i TDT4145 Datamodellering og databasesystemer

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014

Eksamensbesvarelser i REA3015 Informasjonsteknologi 2

Aktivitetskart. Fremdriftsplan: denne prosessen: Peder Sundbø. ferdigstilt uke 8. fastslåing av prosjekt. Magnus Eriksen. Uke 8.

Mer$om$objektorientering$og$UML

Eksamen i fag TDT4140 Systemutvikling. 22. mai, 2008 kl

Transkript:

1 2 Oversikt over forelesningen Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Guttorm Sindre Intro til Dataflytdiagrammer (DFD) Marakas, kap. 5 DFD, intro Sentrale konsept Diagramnotasjon, dialekter DFD vs andre modelleringsteknikker DFD vs use cases DFD vs ER DFD vs UML activitetsdiagrammer Eksempler TDT415 Informadsjonssystemer 3 DFD sentrale konsepter 4 DFD - notasjoner Prosesser Viser hva som gjøres i systemet Kan være automatiserte eller manuelle Typisk navngiving: verb + substantiv Datalager Inneholder data som ivaretas av systemet elektronisk eller på andre måter Data produseres og brukes av prosesser Lagrene selv er passive Eksterne entiteter (ikke forveksle med ER entiteter!) Er utenfor systemet, leverer eller mottar data Kan være en person, organisasjon, et IT-system, Dataflyt Binder sammen de tre ovenstående Viser hvordan data flyter i systemet Prosess prosess; prosess lager; process ekstern entitet Flere dialekter, jfr. Fig 5-1

5 6 DFD - diagramtyper Kontekstdiagram, fig 5-4 Kontekstdiagram: Viser hele systemet som en prosess, jfr. Fig 5-4 Viser eksterne entiteter, men ikke datalager Toppnivå diagram: Flere prosesser + datalagre, jfr. Fig 5-2, 5-5 Lavere nivås diagrammer: En prosess kan dekomponeres i flere sub-prosesser, Jfr. Fig 5-6, 5- (nummereringskonvensjon, fig 5-3) Kan gjøres i flere nivåer Syntaksregler Tabell 5-1 Toppnivå (nivå 0), fig 5-5 8 Nivå-1, Fig 5-6 NB: Vanligst å vise en enkelt dekomponering per diagram, ikke alt i samme (blir fort for komplekst)

9 Logisk vs. fysisk DFD Karakteristikk Logisk Fysisk 10 Eksempel, logisk Hva viser modellen? Hva er prosessene? Hva viser datalagrene? Typer datalagre Systemkontroll Hvordan organisasjonen opererer Forretningsaktiviteter Samlinger av data, uavh. av lagringsmåte Permanente datasamlinger Viser kontroller iht forretningsregler Hvordan systemet konkret er / vil bli implementert Programmer og manuelle prosedyrer Fysiske filer og databaser, manuelle arkiv Også midlertidige lagre Alle mulige kontroller (datavalidering etc.) D1 1 2 3 4 Identifiser vare Varer for kjøp Vare-ID Priser Sjekk Priser Varer og Beregn totalpris Beløp Betaling Utfør transaksjon Kvittering 11 12 Eksempel, fysisk Også mulig i fysisk DFD Varer for kjøp D1 UPC-kode UPC prisliste Varebeskr., D2 Temp. trans.fil Varer, Varer,, delsum Kontanter, sjekk eller kort Sekretær Kassakvittering GQXsystem Morgenmøte Logisk: hva som gjøres (av GQX / Sekr. / på møtet), f.eks Planlegg produksjon Lag møteinnkalling Sett opp arbeidsliste 1 2 3 4 Dra varer over scanner UPC-kode Sjekk kode i prisliste Varekode, Beregn totalpris Beløp Utfør transaksjon D3 XRW-database D3 Arkivskap nr 14 D3 Gerica påmeldingsskjema kjørebok Logisk: hva slags data som er lagret / som flyter, f.eks Deltagerpersonalia Kjøretider og distanser D3 Kjørebok

13 Vanlig modelleringssekvens (jfr fig 3-6) 14 Forhold til andre teknikker (1) 1. Fysisk DFD for nåværende system Dette vil være det som ligner mest på det som brukere direkte forteller om nåsituasjon f.eks i intervjuer, og som de lettest kan kjenne seg igjen i 2. Logisk DFD for nåværende system Abstrahere seg bort fra fysiske detaljer for å bedre forstå evt. svakheter ved nåværende måte å gjøre ting på 3. Logisk DFD for nytt system Finne en bedre måte å gjøre ting på 4. Fysisk DFD for nytt system Konkret implementasjon av den nye løsningen NB: trenger ikke nødvendigvis gå gjennom alle disse stegene i et hvert prosjekt Use cases Vanlig misoppfatning: DFD og UC nesten det samme Eksterne entiteter use case aktører DFD prosesser use cases Begge viser aktiviteter som gjøres Begge navngis verb + substantiv Dekomponering includes Punktene over til dels korrekte, men modellene er ganske ulike Viser ulike ting Bruker med ulik hensikt UC modell er ekstern mens DFD er intern 15 Kategorisering av modeller (Bray, 2002) Eksterne Representasjonelle Statiske: skjermbilder Dynamiske: bruk-og-kast prototyper Oppførselsfokuserte Funksjonelle: beslutningstabeller, use cases, Tilstandsbaserte: tilstandsmaskiner, Petrinett Interne Prosessorienterte Kommuniserende parallelle prosesser, f.eks. DFD Kommuniserende sekvensielle pros., f.eks., strukturkart Enkle prosesser, f.eks., pseudokode, flytkart, UML AD Dataorienterte, f.eks. ER Prosess / data kombinasjon, f.eks. Entitet-livshistorier (ELH) OO klassediagram 16 Forhold til andre teknikker (2) DFD vs ER Begge er interne, men liten overlapp Data som flyter og lagres i DFD vil være de samme som vi modellerer i ER DFD og ER brukes ofte sammen DFD vs. UML klassediagrammer OO Kombinerer data og prosess Alternativ til DFD+ER Fordeler: Både data og aktivitet i ett diagram Lettere overgang til OOD Ulempe: prosess skjules / fragmenteres av klassene Alt i ett diagram kan bli for komplekst Overgang til OOD ikke alltid relevant

1 18 Forhold til andre teknikker (3) UML aktivitetsdiagrammer Har mye til felles med DFD UML activities DFD processes Men også forskjeller: Aktivitetsdiagrammer: enkle proseser fra start til slutt Ett diagram per prosess Eksplisitte valg og forgreninger Svømmebaner: hvem gjør hva DFD: modellere hele systemer Eksterne entiteter viser hvor data kommer inn og ut Flere eksempler på DFD Rekker ikke noe stort eksempel i denne ene timen Ikke så mye i boka, men se gamle eksamensaver Starter typisk med tekstlig beskrivelse Oppgave enten å lage logisk DFD eller å lage både fysisk og logisk Eksempler tre neste slides, eksamen mai 2005: Oppgave 3a, fysisk diagram 3a, dekomponering 3b, logisk diagram For avetekst, se fagets webside, lenken Gamle eksamener 19 20 Student.frist studnr 5. Stud-IS r r mulige sensorer 1. Lag eksamenssett målformer 3. Eksamenskontor eksamensinfo aver avefrister purring Vitass øvings 2. Organiser sensur,, sensurfrist 4. Sekretær eksamensinfo Tilbud om sensuroppdrag, respons Sensor sensurfrist (fra Sekretær) 2.1 Finn sensorer (fra Sekretær) mulige sensorer (fra Lag ) fordelings info respons Tilbud om sensuroppdrag 2.2 Fordele arelser Oppg, Sensor 2.3 Bestem eksamens r øvings Vitass 2.4 Sett karakter karakter (til Sekretær) 2.5 Fyll inn DATABASE

21 4. Gjennomfør sensur 1. Forbered eksamen 3. Gjennomfør eksamen FAGDATA Datoer, Målformer Ant. oppmeldte 2. Forbered sensur Sensor aver Vitass Ø- Student 5. Finn karakter,, sensurfrist Tilbud om sensuroppdrag, respons.frist, målformer r mulige sensorer STUDENTDATA fremmøteinfo studentlister studnr