Veileder for lekdommere. Til deg som er meddommer eller lagrettemedlem

DOMSTOLENE I NORGE Veileder for lekdommere Til deg som er meddommer eller lagrettemedlem VEILEDER

Veilederen Meddommere i tingretten, lagrettemedlemmer eller meddommere i lagmannsretten har viktige funksjoner i rettsstaten. Denne veilederen er for deg som er blitt valgt til dette viktige vervet. I veilederen brukes lekdommere som et samlebegrep for både meddommere og lagrettemedlemmer av praktiske grunner. Veilederen har tre deler: Dine oppgaver som meddommer Steg for steg-guide til hvordan en rettssak avvikles Spørsmål og svar På nettstedet www.domstol.no/lekdommer finner du annen nyttig informasjon for lekdommere. På samme nettsted finnes også blant annet en juridisk ordliste og oversikt over hvor de forskjellige aktørene sitter i rettssalen. Følg gjerne «Lekdommer» på Facebook og Twitter. Veileder for lekdommere Side 2 av 20

Innhold 1 Innledning 4 1.1 Straffesaker 4 1.2 Sivile saker 4 2 Dine oppgaver som meddommer (straffesak) 5 2.1 Spørsmål om skyld og straff 6 3 Dine oppgaver som lagrettemedlem i lagmannsretten 7 4 Dine oppgaver som meddommer i lagmannsretten (straffesak) 8 5 Dine oppgaver som meddommer i sivile saker 9 6 Kravet om hjemmel i lov for å kunne domfelle og straffe 9 7 Bevisvurdering i straffesaker 10 8 Bruken av strafferammer 10 9 Kontradiksjon, nøytralitet og uavhengighet 11 9.2 Mediekontakt og sosiale medier 11 9.3 Sikkerhet og trusler 12 10 Sakens gang, rettsmøtet skritt for skritt 12 10.2 Sørg for at du kan møte 12 10.3 Personlige behov 12 10.4 Møt opp i god tid og i et vanlig pent antrekk 12 10.5 Når du kommer 12 10.6 Habilitet avgjøres 12 10.7 Like forutsetninger 13 10.8 Rettssaken starter 13 10.9 Retten settes 13 10.11 Notater 14 10.12 Spørsmål til sakens opplysning 14 10.13 Vær nøytral 14 10.14 Rådslagning i lagrettesaker 14 10.14 Domskonferanse i meddomsrett 15 Praktiske spørsmål og svar 15 11.1 Hvordan velges lekdommerne? 15 11.2 Hvem kan velges? 15 11.3 Straffereaksjoner som utelukker deg fra å bli valgt eller utøve vervet 16 11.4 Yrkesgrupper som ikke kan velges 16 12 Hvem møter i hvilken sak? 16 13 Har du møteplikt? 17 14 Hvilke fritaksgrunner gjelder? 17 14.1 Lovlig forfall 17 14.2 Spesielt om helsemessige forhold 17 14.3 Fritak i domssognet 18 14.4 Når er jeg inhabil? 18 14.5 Andre forhold 18 15 Kan jeg fortelle andre om saker og at jeg er meddommer? 18 16 Får du betalt for å møte? 19 Veileder for lekdommere Side 3 av 20

1. Innledning Et alminnelig rettsprinsipp i Norge er at man skal dømmes av sine likemenn, dette er også fastsatt i domstolloven. Lekdommere har derfor en viktig rolle i vårt rettssystem. Det er ansett som en garanti for rettssikkerheten at innbyggerne har innflytelse og kan uttrykke sin rettsoppfatning ved rettsavgjørelser. Få land bruker lekdommere i et slikt omfang som Norge. Å la folket ta direkte del i dømmende virksomhet har en stolt og lang tradisjon og går helt tilbake til de gamle bygde- og lagtingene for over 1000 år siden. I Norge er det bred enighet om at lekdommere sikrer en demokratisk forankring, og bidrar til at avgjørelsene blir bedre. Norske domstoler nyter stor tillit i befolkningen. Den omfattende bruken av lekdommere er en viktig forklaring på dette. Tanken er at vanlige folks bakgrunn og livserfaring er viktig når retten tar stilling til de spørsmål saken reiser. Ved vurderinger av vitneforklaringer og andre bevis, bidrar lekdommerne til at retten samlet sett får en bred erfaringsbakgrunn og kompetanse i møte med de svært varierte forhold rettssakene byr på. Dette sikrer kvaliteten på avgjørelsene. I tillegg sikrer lekdommernes deltakelse en fortløpende demokratisk kontroll med hvordan den dømmende makt blir utøvd. Domstolene blir på denne måten bedre i stand til å imøtekomme forventningene til en rimelig og rettferdig rettergang i en demokratisk rettsstat. Det finnes ulike roller for lekdommere meddommer i straffesaker i tingretten meddommer i sivile tvister i tingretten meddommer i straffesaker i lagmannsretten meddommer i sivile tvister i lagmannsretten lagrettemedlem i straffesaker i lagmannsretten De fleste lekdommere gjør sin tjeneste i tingretten, som er det første trinnet i rettskjeden. En part som er uenig i tingrettens avgjørelse, kan anke til lagmannsretten. Derfra kan det igjen ankes til Høyesterett, hvor det ikke er lekdommere. 1.1 Straffesaker Det vanligste er at lekdommere deltar i straffesaker. En straffesak kommer til tingretten når påtalemyndigheten tar ut tiltale mot en eller flere som de mener har gjort noe straffbart. Lekdommere i straffesaker kalles enten meddommere eller lagrettemedlemmer. Meddommere deltar på lik linje med fagdommerne, og skal vurdere om tiltalte er skyldig og hva straffen skal være. De skal også vurdere for eksempel eventuelle krav om erstatning, tap av rettigheter eller inndragning. Når lagmannsretten behandler de mest alvorlige straffesakene, vil skyldspørsmålet i de fleste tilfeller bli avgjort av en lagrette (jury) bestående av ti lagrettemedlemmer. Veileder for lekdommere Side 4 av 20

1.2 Sivile saker Det hender at lekdommere deltar som meddommere ved behandling av sivile saker, eksempelvis i foreldretvister som ikke løses ved mekling. Dette gjelder først og fremst dersom en av partene krever det. I enkelte saker sier imidlertid loven at en meddommer skal delta. Det gjelder for eksempel i barnevernssaker. 2. Dine oppgaver som meddommer (straffesak) I retten deltar du på lik linje med fagdommerne i alle spørsmål som må avgjøres under hovedforhandling og når saken blir tatt opp til doms. I tingretten deltar vanligvis én fagdommer og to meddommere i hver enkelt sak. I særlig alvorlige og langvarige saker er det to fagdommere og tre meddommere ( forsterket rett ). I meddomsrettssaker i lagmannsretten deltar vanligvis tre fagdommere og fire meddommere. Første gang du skal gjøre tjeneste som meddommer får du vanligvis en orientering av fagdommeren om dine plikter som meddommer (dette kalles formaning). Deretter må du avgi en forsikring. Dette skjer umiddelbart etter at retten er satt. Du forsikrer at du etter beste evne vil dømme etter loven og bevisene i saken. Fagdommeren skal gjøre deg kjent med hvordan rettsreglene skal forstås. Når du vurderer bevisene, kan du bare legge vekt på det som kommer fram under hovedforhandlingen. Du skal ikke ta hensyn til hva du har sett eller hørt for Meddomsrettssak i tingretten: Fagdommer og to meddommere ved dommerbordet, tiltalte med forsvarer til høyre, aktor til venstre og vitnet i vitneboksen. Bakerst i salen sitter tilhørere og presse. Veileder for lekdommere Side 5 av 20

eksempel i media. Du kan heller ikke foreta egne undersøkelser, for eksempel søke på nettet eller ta en befaring til det aktuelle stedet. Mens rettssaken pågår, kan du ikke drøfte saken med andre enn rettens formann og den andre meddommeren. Du skal altså ikke snakke med aktor, forsvarer, tiltalte, vitner eller med journalister. Du må heller ikke mene noe på sosiale medier om saken. Under saken kan du stille spørsmål til aktor, forsvarer, bistandsadvokat, sakkyndige, tiltalte og vitner. Du bør først henvende deg til rettens leder, som vil veilede deg i hvordan du stiller nøytrale spørsmål. 2.1 Spørsmål om skyld og straff Avgjørelsen i en straffesak kan deles i to. Skyldspørsmålet og straffutmålingen er to separate avgjørelser. Først avgjør retten skyldspørsmålet. Retten må finne det bevist at handlingen objektivt har funnet sted. I tillegg må det finnes bevist at tiltalte har utført handlingen med den skyld loven krever. Hovedregelen er at tiltalte må ha handlet med vitende og vilje (forsett). I noen tilfeller er Lagrettesak: Tre fagdommere ved dommerbordet, lagretten (juryen) til høyre, til venstre nærmest dommerbordet sitter aktor, til venstre lengst fra dommerbordet sitter tiltalte og forsvarer, i midten sakkyndige og vitnet i vitneboksen. Bak vitneboksen er det plass for tilhørere og journalister. Veileder for lekdommere Side 6 av 20

det imidlertid tilstrekkelig for domfellelse at tiltalte har handlet uaktsomt. Dette gjelder for eksempel i veitrafikklovgivningen. Det er påtalemyndigheten som skal bevise at tiltalte er skyldig. Hvis retten ikke er overbevist om dette, skal tiltalte frifinnes. Hvis tiltalte blir dømt skyldig, skal retten deretter ta stilling til hvilken straff som skal gis. Retten avgjør også om det er aktuelt med erstatning, inndragning (typisk av våpen) og tap av rettigheter (typisk rett til å kjøre bil). 3. Dine oppgaver som lagrettemedlem i lagmannsretten (straffesak) Lagmannsretten behandler anker over straffedommer avsagt av tingrettene. Retten settes med tre fagdommere når den behandler skyldspørsmålet i straffesak med strafferamme på mer enn seks års fengsel. I tillegg deltar det ti lagrettemedlemmer som utgjør lagretten (juryen). Lagretten tar bare stilling til om tiltalte er skyldig eller ikke. Lagretten skal ikke ta stilling til spørsmålet om straff. Lagrettens ordfører velges av, og blant, de ti medlemmene av lagretten. Det innkalles noen flere lagrettemedlemmer enn de som skal tjenestegjøre. Partene har rett til å «skyte ut» (velge bort) så mange lagrettemedlemmer at det blir ti igjen. Tiltalte og påtalemyndigheten skyter ut ett og ett medlem. Etterpå skal det være igjen fem kvinner og fem menn. Det kan være ytre faktorer som yrkesbakgrunn eller alder som gjør at partene velger å skyte ut en bestemt person. Hvis de ikke benytter seg av denne retten, så blir det loddtrekning. Mot slutten av rettssaken gir rettens leder en redegjørelse for saken (rettsbelæring), blant annet om de rettsspørsmål som saken reiser. Lagretten er bundet av det rettens leder sier om hvordan rettsreglene skal forstås. Det rettens leder sier om hvordan han eller hun vurderer bevisene i saken, er ikke bindende for lagretten. Deretter trekker lagretten seg tilbake for å diskutere. Dersom lagretten har spørsmål eller trenger veiledning underveis, kan ordføreren kontakte rettens leder. Rettens leder kan imidlertid ikke være til stede når lagretten drøfter saken. Lagretten stemmer under ledelse av ordføreren. Rekkefølgen avgjøres ved loddtrekning, men ordføreren stemmer sist. Minst sju av medlemmene må stemme ja for at lagretten kan svare «ja» på hvert av skyldspørsmålene. Rådslagningen og stemmegivningen i lagretten er hemmelig, og det gis heller ingen begrunnelse for svarene. Tilbake i rettssalen, leser ordføreren opp det enkelte spørsmål og deretter lagrettens svar. De juridiske dommerne kan sette lagrettens kjennelse til side og bestemme at saken skal behandles på nytt. Det kan skje hvis tiltalte er kjent skyldig, men fagdommerne mener at det ikke er ført tilstrekkelige bevis for dette. Lagrettens kjennelse kan også settes til side om de har svart nei på skyldspørsmålet, samtidig som fagdommerne enstemmig mener at tiltalte utvilsomt er skyldig. Veileder for lekdommere Side 7 av 20

I de sjeldne tilfeller at lagrettens kjennelse blir satt til side på denne måten, skal saken behandles på nytt. Da som meddomsrett med tre fagdommere og fire meddommere. Hvis tiltalte er kjent skyldig og kjennelsen er godtatt av retten, skal det avgjøres hvilken straff den dømte skal få. Da deltar fire av lagrettens medlemmer, deriblant ordføreren, sammen med fagdommerne. Lagrettemedlemmene velges ved loddtrekning. 4. Dine oppgaver som meddommer i lagmannsretten (straffesak) Oppgavene til en meddommer i lagmannsretten er de samme som i tingretten. Det som er ulikt er sammensetningen av retten. I en sak hvor strafferammen er fengsel i inntil seks år, og hvor retten skal ta stilling til om tiltalte er skyldig, deltar fire meddommere. Det skal være to av hvert kjønn. I tillegg deltar tre fagdommere. Det samme gjelder i straffesaker med strafferamme over seks år hvis det bare er straffutmålingen som skal prøves. Meddomsrett i lagmannsretten: Tre fagdommere og fire meddommere ved dommerbordet, tiltalte og forsvarer til høyre, aktor til venstre. Foran dommerbordet sitter de sakkyndige, vitnet står i vitneboksen og bak denne er tilhørere og presse. Veileder for lekdommere Side 8 av 20

Når straffeskyld skal avgjøres med meddomsrett i lagmannsretten er det ikke nok med rent flertall. Straffeprosessloven krever et kvalifisert flertall på minst fem av syv dommere for at noen skal bli dømt skyldig. 5. Dine oppgaver som meddommer i sivile saker Det er ikke ofte at meddommere deltar i vanlige sivile saker, men det skjer både i tingretten og i lagmannsretten. Loven bestemmer at retten settes med to meddommere i følgende tilfeller: dersom en av partene krever det og/eller dersom retten finner det ønskelig. I praksis er det sjelden at retten etter eget initiativ innkaller meddommere. Når meddommere innkalles, er det fordi den ene eller begge partene har bedt om det. Med mindre det kreves spesiell fagkyndighet, trekkes meddommerne i sivile saker fra det samme utvalget som for straffesaker, det vil si én fra utvalget for kvinner og én fra utvalget for menn. I saker om domstolenes behandling av administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren, typisk barnevernssaker, skal retten settes med én lekdommer uavhengig av om partene krever det. Det avgjøres ved loddtrekning hvilket kjønn lekdommeren skal ha. I tillegg oppnevnes en fagkyndig meddommer, oftest en psykolog. Meddommere i en sivil sak deltar i alle avgjørelser på lik linje med de øvrige dommerne. Det gjelder samme krav til habilitet i sivile saker som i straffesaker. 6. Kravet om hjemmel i lov for å kunne domfelle og straffe Grunnloven uttrykker det slik: «Ingen kan dømmes uden efter Lov, ellers straffes uten efter Dom. Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven». For at domstolene skal kunne dømme, må Stortinget først ha vedtatt en lov som beskriver det straffbare forholdet. Dette uttrykker vi med at det må finnes lovhjemmel for å straffe. Gjennom straffeloven har Stortinget gjort en rekke handlinger straffbare. Også andre lovregler på en rekke andre områder gjør ulike handlinger straffbare. Å kreve at det må foreligge hjemmel i lov for at myndighetene skal kunne gjøre inngrep overfor enkeltmennesker, kalles legalitetsprinsippet. I strafferetten er dette prinsippet strengt. En annen side av legalitetsprinsippet er at lover ikke kan gis tilbakevirkende kraft. Dersom handlingen ikke var straffbar da den ble begått, hjelper det ikke om Stortinget vedtar en lov om straffbarhet dagen etter. Veileder for lekdommere Side 9 av 20

7. Bevisvurdering i straffesaker I Norge er det domstolene som dømmer i straffesaker. Når retten skal ta stilling til hvorvidt en person har gjort det han er tiltalt for, må retten vurdere bevisene som presenteres. Eksempel på slike bevis er vitneforklaringer, tiltaltes forklaring, dokumentbevis, befaring, tekniske bevis som fingeravtrykk, hårfunn og så videre. Det er politiet som innhenter bevis ved å etterforske saken. Påtalemyndigheten i politiet, statsadvokaten eller Riksadvokaten bringer saken inn for retten ved tiltalebeslutning. Retten kan ikke starte opp en straffesak på egen hånd. Dette er et viktig prinsipp i strafferetten, og kalles anklageprinsippet. Retten har likevel et ansvar for å påse at saken er fullstendig opplyst, og kan beslutte å innhente bevis partene ikke har tilbudt. Som meddommer må du imidlertid ikke prøve å innhente bevis på egen hånd, for eksempel ved å dra på privat befaring av et åsted. Det er påtalemyndigheten som har bevisbyrden i straffesaker. Det må føres bevis både for at tiltalte har begått den handlingen han er tiltalt for og såkalt subjektiv skyld. Den tiltalte har ikke plikt til å belyse saken gjennom å legge frem bevis, men de fleste vil forsøke å bevise sin uskyld. 8. Bruken av strafferammer Straffen vil som hovedregel være fengsel, bøter eller samfunnsstraff. Fengselsstraffen kan gjøres betinget eller ubetinget. Betinget straff betyr at du slipper å sone fengselsstraff dersom du ikke begår nye straffbare handlinger i en prøvetid. Denne er vanligvis er på 2 år. Samfunnsstraff betyr at personen slipper å sone i fengsel. I stedet må vedkommende arbeide, delta i samtaler eller i ulike kurs/programmer i regi av Kriminalomsorgen. Veileder for lekdommere Side 10 av 20

Stortinget har satt rammer for hvilken straff de enkelte handlinger skal kunne medføre. Straffeloven fastslår at minstestraff for fengsel er 14 dager. Maksimumsstraffen er inntil 30 års fengsel. Lovgiver har gitt rammer for straffutmålingen slik at de kan tilpasses hver enkelt sak. Særlig gjennom Høyesteretts avgjørelser har det dannet seg praksis for utmåling av straff i forskjellige sakstyper. Disse setter grenser for det spillerommet tingrettene og lagmannsrettene har for straffutmålingen. Dette berører også prinsippet om likhet for loven ; - like forhold skal vurderes likt, uansett hvilken domstol som avgjør saken eller hvem som er dommere. 9. Kontradiksjon, nøytralitet og uavhengighet 9.1 Kontradiksjon og nøytralitet Du vil sikkert høre begrepet kontradiksjon når du er i retten. Det er et helt grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp at alle de involverte skal få legge frem sin side av saken før det tas en avgjørelse. Det er viktig at du ikke tar stilling til utfallet før du har hørt alle sidene av saken. Under rettsmøtet må du opptre nøytralt, både ved kroppsspråk og i måten du ytrer deg på. Som dommer skal man dømme over handlinger. Det skal skje med respekt for menneskene i saken. Det kan være vanskelig å skille mellom person og sak, men det er i høyeste grad viktig og nødvendig. Det er forskjell på å være tiltalt og dømt. Alle er uskyldige til det motsatte er bevist. Under saken er det viktig at du ikke opptrer slik at partene tror du er forutinntatt eller at du allerede har bestemt deg. Du skal stille med et åpent sinn, og bevare en åpen og kritisk holdning til saken skal avgjøres. 9.2 Mediekontakt og sosiale medier Selv om det er uvanlig at journalister eller andre kontakter meddommere, så er det viktig å Veileder for lekdommere Side 11 av 20

være bevisst på at det kan skje. Du bør helt unnlate å kommentere forhandlingene og dommen, siden det du sier lett kan misbrukes i ettertid. En måte å håndtere det på er å si at: «Det retten mener framgår av dommen og jeg har ikke noe å legge til». Det er også viktig å ikke publisere noe konkret om saken på sosiale medier som Facebook. Det kan føre til at hele rettssaken må startes på ny. I noen få tilfeller har meddommeres navn og bilde blitt lagt ut på sosiale medier. Å være meddommer er et offentlig verv, og de fleste dommer er offentlige, så dette er ikke straffbart. Kontakt fagdommeren eller domstolen om du opplever uønskede hendelser rundt mediekontakt og sosiale medier. 9.3 Sikkerhet og trusler Trusler eller sjikane rettet mot meddommere er uvanlig. Skulle det likevel skje, skal du alltid melde fra til fagdommeren eller domstolen. De vil da vurdere behovet for nødvendige tiltak og politianmeldelse. Det samme gjelder om du er urolig for å bli utsatt for noe. Ved behov for øyeblikkelig hjelp, kontakt politiet direkte. Det er nulltoleranse for påvirkning i form av trusler eller at du blir kontaktet av involverte i saken utenfor rettsmøte. 10. Sakens gang, rettsmøtet skritt for skritt 10.1 Innkalling Når du får innkalling må du merke deg tidspunktet nøye. Dersom du tror eller lurer på om du er inhabil, eller av andre grunner ikke kan møte, må du straks varsle retten om dette. 10.2 Sørg for at du kan møte Hvis du er ansatt, må du si fra til arbeidsgiver. Vær oppmerksom på at det også kan gå med noen timer til domskonferanse og domsavsigelse et par dager etter at rettsmøtet er over. 10.3 Personlige behov Gi så tidlig som mulig beskjed til rettens leder om du har behov for tilrettelegging eller for eksempel må forlate rettssaken på et bestemt tidspunkt. I lagrettesaker benyttes rettsbetjenter som mellomledd til rettens leder. 10.4 Møt opp i god tid og i et vanlig pent antrekk Du skal møte i god tid, minst 15 minutter før rettsmøtet begynner. Du må møte i vanlig, pent antrekk. Klær og symboler skal ikke ta oppmerksomheten vekk fra saken. 10.5 Når du kommer I domstolen vil du henvises til et meddommerkontor/møterom og bli orientert om hva som skal skje. 10.6 Habilitet avgjøres I meddommersaker vil fagdommeren ha med seg tiltalebeslutning og bevisoppgaver. Her kan du se navn på aktører og vitner og du vil bli spurt om du er tilknyttet eller kjenner noen av disse. Veileder for lekdommere Side 12 av 20

Da er det viktig at du gir alle opplysninger som kan ha betydning for habiliteten. Hvis det senere kommer fram opplysninger som gjør deg inhabil, kan saken bli utsatt med alle de konsekvenser det kan ha. Skulle du bli klar over at du kjenner noen først når du er i rettssalen, må du straks si fra til rettens leder. Det er uansett ikke slik at alle typer kjennskap automatisk gjør deg inhabil, det må avgjøres av domstolen. I lagrettesaker vil du få tilsvarende spørsmål om inhabilitet fra rettens leder. 10.7 Like forutsetninger Dommeren vet ikke stort mer enn deg om saken før rettsmøtet starter. Dommeren har som regel kun fått tiltalebeslutningen og oversikt over vitner. Dette trengs for å planlegge rettssaken og for å sjekke habiliteten. 10.8 Rettssaken starter Når saken starter går fagdommeren (rettens leder) og meddommerne inn i rettssalen sammen. Alle andre skal da reise seg. Meddommerne tar plass på hver sin side av fagdommeren. I lagrettesaker (jurysaker) sitter lekdommerne på en egen plass, ikke ved dommerbordet. Lekdommerne tar plass før fagdommerne kommer inn. Ved pauser og når saken avsluttes for dagen, så går fagdommerne ut først. Lagretten skal reise seg når fagdommerne forlater rettssalen. 10.9 Retten settes Fagdommeren åpner og leder forhandlingene. Han eller hun vil da presentere de som er tilstede og gjennomgå en del formelle punkter. I lagrettesaker skal lagretten velge en ordfører. Stemmegivningen i lagrettesaker foregår alltid i rettssalen med lukkede stemmesedler. Veileder for lekdommere Side 13 av 20

10.10 Formaning og forsikring Som meddommer skal du avlegge en såkalt forsikring i den første rettssaken du deltar i. Dette skjer i starten av rettsmøtet. Før du avgir forsikringen får du en orientering (formaning) om dine plikter som meddommer av rettens leder. Dette skjer i rettssalen eller før forhandlingene starter. I domstolloven står det at forsikringen skal gjelde «at han saavel i denne sak som i alle fremtidige saker vil gi vel agt paa alt, som forhandles i retten, og at han vil dømme saaledes, som han vet sandest og rettest at være efter loven og sakens bevisligheter.» Dommere leser teksten og du skal svare: Det forsikrer jeg (bokmål) eller «Det lovar eg» (nynorsk). Alle tilstedeværende skal reise seg når forsikringen avgis. I senere saker bekrefter du at du tidligere har avgitt forsikring når dommeren spør om dette. 10.11 Notater Når rettsmøtet starter får du en kopi av tiltalebeslutningen og bevisoppgavene, samt ark til å notere på. Du bestemmer selvsagt selv hvor mye du vil notere, men gode notater er en fordel hvis det senere skulle bli diskusjon rundt hva som egentlig ble sagt. 10.12 Spørsmål til sakens opplysning Som meddommer kan du stille spørsmål til tiltalte eller vitner. Det skjer i så fall etter at de andre aktørene er ferdige med sine spørsmål. Fagdommeren vil ofte spørre meddommerne om dette. Du behøver ikke føle noe press, men du bør spørre hvis det er noe du lurer på. Det er viktig at spørsmål ikke blir stilt på en måte som gjør at det framgår hva du mener bør være utfallet av saken. For eksempel kan du ikke spørre hvor den tiltalte var når han slo offeret, dersom tiltalte har nektet for at han slo. Da kan du bli erklært inhabil. I lagrettesaker stiller ikke lagrettemedlemmene spørsmål direkte, men via ordføreren. Fagdommeren som leder rettsmøtet gir veiledning om dette. 10.13 Vær nøytral Det er viktig at ingen kan oppfatte det som at du tar parti med noen. Unngå derfor å komme i samtale med andre enn fagdommeren og den andre meddommeren i pauser og før/etter rettsmøter. Selv om dere snakker om fotball eller været, kan det oppfattes annerledes. Derimot bør en gjerne diskutere saken med de andre lekdommerne og i meddomsrettssaker også med fagdommeren. Her kan dommerrom og kantine brukes. I lagrettesaker skal du derimot ikke diskutere med fagdommerne. Du må ikke diskutere saken privat. 10.14 Rådslagning i lagrettesaker I lagrettesaker avslutter rettens leder (en fagdommer) rettsforhandlingene med en rettsbelæring. Dette er en veiledning til lagrettemedlemmene, og konkretiserer hvilke spørsmål lagretten skal besvare med et ja eller nei. Lagretten får overlevert spørsmålene. Veileder for lekdommere Side 14 av 20

Lagretten trekker seg deretter tilbake i enerom for diskusjon. Rettens leder bestemmer hva man får med seg av bevismaterialet. Lagrettens ordfører leder rådslagningen. Man kan henvende seg til rettens leder hvis spørsmålene trenger å klargjøres. Lagrettemedlemmene må ta stilling til de spørsmål de blir forelagt. Det et er ikke tillatt å svare «vet ikke» eller avstå fra å svare. Når rådslagningen er slutt, stemmer lagretten over hvert skyldspørsmål. Rekkefølgen det stemmes i avgjøres ved loddtrekning. Ordføreren stemmer sist. Hvis svarene er i disfavør av den tiltalte, kreves det at minst sju av ti har svart dette. I svaret til retten sies det da at svaret er gitt med flere enn seks stemmer. Det skal ikke framgå nøyaktig hvor mange som har stemt ja eller nei eller hvem som har stemt hva. Når lagretten skal avsi sin kjennelse reiser ordføreren seg og uttaler: «Lagretten har på ære og samvittighet gitt følgende svar på de spørsmål som er stilt.» Deretter leser ordføreren opp de svar som er gitt på hvert av spørsmålene. Ordføreren overleverer spørsmålsskriftet og de underskrevne svarene til rettens leder. Dersom tiltalte blir funnet skyldig, skal fire av lagrettens medlemmer delta i straffeutmålingen. 10.14 Domskonferanse i meddomsrett Etter at rettsmøtet er avsluttet, setter dommerne seg sammen og drøfter saken. Hver dommer har en stemme både i avgjørelsen av skyld og straff. Rettens leder (fagdommeren) leder forhandlingene. Det er også fagdommeren som skriver utkast til dom. Hvis dommerne ikke blir enige, vil fagdommeren være behjelpelig med å utforme dissensen. Rådslagningen (drøftingen) skjer for lukkede dører, og du må ikke fortelle andre hva som er sagt under rådslagningen. Praktiske spørsmål og svar 11.1 Hvordan velges lekdommerne? For hver tingrett og lagmannsrett skal meddommerne og lagrettemedlemmene trekkes fra to lekdommerutvalg, ett for kvinner og ett for menn. Lekdommere er folkevalgte. De velges av kommune- eller bystyret for en periode på fire år. 11.2 Hvem kan velges? Domstolloven stiller en del krav til hvem som kan velges. Blant annet må du ved valgperiodens start være fylt 21 år, men ennå ikke fylt 70. Du må også ha stemmerett. Du må være norsk eller nordisk statsborger eller vært innført i norsk folkeregister som bosatt i Norge de siste tre årene. Du kan ikke være under offentlig gjeldsforhandling, konkursbehandling eller konkurskarantene. Du må snakke og forstå norsk, og være personlig egnet for oppgaven. Veileder for lekdommere Side 15 av 20

Noen yrkesgrupper og noen straffereaksjoner er ikke forenlige med vervet. Hvis du skifter til en jobb som utelukker for verv som lekdommer eller blir straffedømt, må du snarest melde fra til domstolen. Hvis noen gjør tjeneste som lekdommer etter at de skulle vært tatt ut av utvalget, kan det være en saksbehandlingsfeil. Det kan føre til at rettssaken må avvikles en gang til. 11.3 Straffereaksjoner som utelukker deg fra å bli valgt eller utøve vervet Ubetinget fengsel i mer enn ett år, forvaring eller særreaksjon (tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg) gir varig utelukkelse Ubetinget fengsel i inntil ett år gir utelukkelse i 15 år, (fra da dommen ble rettskraftig). Betinget fengselsstraff, uansett straffens lengde, gir utelukkelse i 10 år (regnet fra da dommen ble rettskraftig) Bøtestraff for forbrytelser med en strafferamme på mer enn ett år, medfører utelukkelse i 10 år (regnet fra da boten ble vedtatt eller dommen var rettskraftig). Forenklede forelegg omfattes ikke Betinget påtaleunnlatelse og domsutsettelse medfører utelukkelse dersom det straffbare forholdet har en strafferamme på mer enn ett år Samfunnsstraff medfører utelukkelse i 15 år. Dette regnes fra da dommen ble rettskraftig der den subsidiære fengselsstraffen er mer enn ett år. Om den er lengre enn ett år, medfører det utelukkelse for alltid 11.4 Yrkesgrupper som ikke kan velges Noen yrkesgrupper kan ikke velges som lekdommere. De som ikke kan velges er: stortingsrepresentanter inkludert vararepresentanter statsråder, statssekretærer, statsrådenes politiske rådgivere og ansatte ved Statsministerens kontor fylkesmenn og assisterende fylkesmenn utnevnte og konstituerte dommere og ansatte ved domstolene ansatte i påtalemyndigheten, politiet og kriminalomsorgen og personer som er tildelt begrenset politimyndighet ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen (også styremedlemmer) ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen praktiserende advokater og advokatfullmektiger kommunens administrasjonssjef (medlemmene av kommunerådet i kommuner med parlamentarisk styringssystem), og andre kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget 12. Hvem møter i hvilken sak? Lekdommerne blir trukket tilfeldig fra domstolens lekdommerutvalg til hver enkelt sak. Det skal være like mange av hvert kjønn. Vanligvis møter man ca. to ganger i året, men dette kan variere. Veileder for lekdommere Side 16 av 20

13. Har du møteplikt? Alle som står i utvalget over lekdommere, og som blir trukket ut til å gjøre tjeneste, har møteplikt. Denne plikten gjelder med mindre du uttrykkelig blir fritatt i en bestemt sak. En krevende arbeidssituasjon er i seg selv ikke gyldig grunn til fritak. Hvis du vil bli fritatt fra å møte i en sak, må du sende en skriftlig søknad til domstolen så snart som mulig etter at innkallingen er kommet i posten. Du må vedlegge en bekreftelse på fritaksgrunnen, for eksempel legeerklæring, erklæring fra arbeidsgiver eller liknende. Retten vil da ta stilling til om dette er gyldig grunn. Dersom du uteblir fra rettsmøte uten gyldig grunn kan du bli ilagt rettergangsbot. 14. Hvilke fritaksgrunner gjelder? 14.1 Lovlig forfall Dersom du har lovlig forfall kan du fritas fra å møte. Du kan ha lovlig forfall hvis oppmøte fører til at helse eller velferd settes i fare, eller viktige oppgaver og plikter blir forsømt. Som lovlig forfall kan også godtas særlig lang reisetid. Den som gjør tjeneste i militæret eller ved høyere domstol, har også lovlig forfallsgrunn. Andre offentlige verv er som hovedregel ikke lovlig forfallsgrunn. Søknad om fritak til å tjenestegjøre i en sak sendes domstolen. 14.2 Spesielt om helsemessige forhold Du må melde fra til retten om du har mentale eller fysiske utfordringer som kan gjøre deg ute av stand til å utføre oppgaven på en god måte. Hvis du ikke selv er i stand til å melde fra, bør pårørende gjøre det. Du må levere legeerklæring, og domstolen vil deretter ta stilling til om du har lovlig forfall og skal strykes fra lekdommerutvalget. Veileder for lekdommere Side 17 av 20

14.3 Fritak i domssognet Hvis du har flyttet fra domssognet eller av andre grunner skal ha varig fritak, må du melde fra til kommunen. De kan da slette deg fra utvalget. Flytting mellom kommunene i domssognet melder du til domstolen. 14.4 Når er jeg inhabil? Hvis du er i nær slekt eller nær familie med partene eller noen som ellers deltar i saken, er du vanligvis inhabil og kan ikke dømme i saken. Det samme gjelder hvis du selv har direkte interesser i saken. Du kan også bli ansett inhabil hvis du ellers på en eller annen måte har noen tilknytning til partene eller saken som noen tror kan påvirke din avgjørelse. Hvis du ser at du kan tenkes å være inhabil når du får innkallingen, må du straks melde fra til domstolen. Det kan også hende at du først oppdager at du kan være inhabil når du møter i retten. Da må dette straks tas opp med dommeren. For slike tilfeller har domstolen ofte oppnevnt varamedlemmer som kan innkalles i ditt sted. Det er alltid domstolen som avgjør habiliteten. 14.5 Andre forhold Noen kan føle bekymring over om det å være lekdommer i profilerte saker går ut over personlig sikkerhet. I Norge er det sjelden blitt rettet trusler eller gjennomført represalier mot lekdommere. Kontakt domstolen om du har spørsmål rundt dette. 15. Kan jeg fortelle andre om saker og at jeg er meddommer? Hvem som er valgt til meddommer er offentlig. Det gjelder både hvem som tilhører meddommerutvalget og hvem som er meddommer i den enkelte sak som skal behandles. Sakens innhold skal ikke diskuteres med noen i forkant eller under rettsmøtet. Rettsavgjørelsene er som regel offentlig og der vil også stå navnet på meddommerne i saken. Hva som er Veileder for lekdommere Side 18 av 20

blitt sagt i rettsmøte er også offentlig, men dette gjelder for eksempel ikke når saken går for «lukkede dører». Det er ikke lov å referere fra domskonferanser eller andre samtaler utenfor rettsmøtet i saken. Det er god praksis å kun vise til rettsavgjørelsen i en sak der man har tjenestegjort, uten å legge til egne kommentarer. 16. Får du betalt for å møte? De som får lønn fra sin arbeidsgiver får ikke noen særskilt godtgjørelse. Den som blir trukket i lønn av arbeidsgiver, har krav på å få tapet dekket. Det må da legges fram en attest fra arbeidsgiver som klart viser hvilket beløp som trekkes. Studenter, pensjonister, og andre uten lønnsinntekt får 250 kroner for hver dag i retten. Også selvstendige næringsdrivende får dekket tapt arbeidsfortjeneste, normalt beregnet etter gjennomsnittlig dagstap. Du fyller ut et eget skjema (søknad om erstatning for tapt arbeidsfortjeneste) når du kommer til domstolen. Du har også krav på reisegodtgjørelse etter statens satser. Vanligvis dekkes bare utgifter til rutegående transportmidler. I noen særskilte tilfeller kan det også gis kostgodtgjørelse. Noen ganger kan det ta litt tid før du får godtgjørelsen fra domstolen. For å unngå at det skaper problemer kan du avtale med arbeidsgiveren din at de trekker deg i lønn først etter at du har fått godtgjøring fra domstolen. Veileder for lekdommere Side 19 av 20

Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Telefon 73 56 70 00 redaksjonen@domstol.no www.domstol.no/lekdommer www.facebook.com/lekdommer www.twitter.com/lekdommer