Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen
Kursinnhold 1. Sikring av felt om vinteren 2. Blomstring og pollinering 3. Modning og utvikling av bærene 4. Plantevern gjennom året 5. Næringsbehov i jordbær 6. Mekanisering i produksjonen
Temperatur 20 15 10 Temperaturutvikling KISE Normaltemp 1961-90 2000-2014 5 0-5 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep OktNov Des -10
Hvorfor vinterdekke? Lite snødekke Høy drill mer risiko for vinterskade Åpent terreng vindutsatt Lave temperaturer i vinterhalvåret Sårbar sort Elg og rådyr Driving om våren
Dekkematerialer Halm krever mye halm for å gi tilstrekkelig dekke. Plantene må avdekkes tidlig om våren for å unngå ånding (tidlig april). Kan nyttes til å forsinke avling. Fiberduk rask å legge, gir god vinterbeskyttelse, ødelegges av elg/rådyr og vind holder maks 2 år Klimaduk er en nettingduk som gir dårligere vinterbeskyttelse, men er svært sterk (tåler elg/rådyr og er stabil i vind
grocover/ Klimaduk
Blomstring og pollinering Blomstringen danner grunnlag for bærsettingen Jordbærblomsten er sjølfertil Blomstene (arrene) må pollineres for å utvikle kart Ulike værforhold påvirker pollineringen negativt eller positivt: Tørt vær og vind virker positivt Regn og høy luftfuktighet virker negativt Nattefrost er svært skadelig
Blomstring og pollinering Insekter og vind er viktig for pollinering Jordbær har dårlig nektarkvalitet for bier I kjølig vær vil pollinatorer være lite aktive Pollen må være tørt for god spredning Fordel med felt som tørker raskt opp Tett sprøyting vil fukte pollenet mye i en kritisk fase Bruk av minimalt med væske vil gi raskere tørk også i blomstene
Blomstring Jordbærblomsten er mottagelig for pollen i ca. 10 dager. Pollenet er i starten klebrig må tørke opp før spredning Flere ting påvirker blomstringsutviklingen: Lav temperatur abortering Jordbærsnutebille avskåret blomsterknopp Trips skader blomsterbunnen Teger suger i blomst/kart misdannet bær Gråskimmel på blomsterstengel visning Mikronæringsmangel dårlig bærutvikling (Zn+B)
Korona 31.7.13 Zinkmangel? 10 ppm
Kartdanning og modning Kartdanningen påvirkes av temperaturen Utviklingen styres også av type sort Voldsom varme kan gi redusert bærstørrelse Spesielt utfordrende i tunnelproduksjon Primærbæret utvikles først De minste blomstene/bærene til slutt I kartdanningen og modningen er vanntilførselen kritisk ofte høy fordamping For lite vann gir redusert bærstørrelse og forringet bærkvalitet (holdbarhet)
Modning Når karten vokser og blir større tynges blomsterstengelen Bærene senkes ned mot bakken og vil ofte berøre denne Kritisk for bærkvaliteten er underlaget Jordrester på bæret usalgbart Halm mest brukt som jorddekke Mye regn utfordring på flate jorder Fordel med høye driller der vannet ikke dreneres unna raskt
Før høsting Må ta høyde for at innhøstingsforholdene vil svinge voldsomt fra år til år Hva kan en gjøre noe med? Hva med høye temperaturer nok folk nok vanningskapasitet? Hva med masse regn for lite holdbar sort? For mye folk?
Fjorårets jordbærsesong
Årets jordbærsesong?
Millimeter 120 Nedbør Kise 100 80 60 Normalnedbør Nedbør 2000-2014 40 20 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Plantevern i jordbær Sjukdom og skadedyr mest aktuelt i omløpet Skadedyr: Insekter: Tege, snutebille, trips Midd: Spinnmidd og jordbærmidd Snegler Nematoder: blad-, nåle og rotsårnematoder Sjukdom i hovedsak soppsjukdom: Gråskimmel, jordbærøyeflekk og mjøldogg Rotstokkråte, rød marg og lærråte (phytophtora sjukdommer)
Skadedyr Av middartene kan disse gjøre skade det meste av vekstsesongen. Bekjempelse må vurderes fortløpende fra våren Midd utfordrende å bekjempe effektivt Av insektskadegjørerne gjøres mest skade i blomstringen: Suger eller biter i blomst og knopp slik at avlingen reduseres Forebyggende sprøyting rett før blomstring er vanligste tiltak, men også sprøyting i blomstring er utbredt.
Jordbærsnutebille
Jordbærsnutebille Viktigste skadedyr i Innlandet Kan gjøre opp til 90 % skade Legger egg i blomsterknopper Usikker effekt av sprøyting Påvist delresistens mot sprøytemidler Kun en generasjon i året Lever og overvintrer i jordbærfeltet Flyr også inn i andre felt i nærheten Gjør også skade i bringebær
Tripsskade i Sonata 31.7.13
Rotsnutebille
Larve av rotsnutebille
Midd i jordbær Kan gjøre mye skade og formeres raskt i varmt vær Midden suger på blader og gir deformerte blader og underutviklede og små bær Spinnmidd lever på bladundersiden på utvokste blad Jordbærmidd lever nede i planten og suger på uutfoldede unge blader Midd spres med folk og dyr, samt andre insekter
Bladtege
Spinnmidd
Jordbærmidd i Sonata 13. juni 2014
Fylke Jordbærareal Antall dyrkere 2013 2014 2013 2014 Buskerud 2397 2878 26 26 Vestfold 1968 2070 43 38 Oppland 1570 1966 16 18 Østfold 1656 1709 23 19 Akershus/Oslo 1405 1510 14 11 Møre og Romsdal 1208 1144 36 33 Hedmark 1240 1401 23 23 Nord-Trøndelag 1208 1214 28 23 Vest-Agder 476 485 18 18 Sogn og Fjordane 515 474 59 45 Rogaland 505 524 25 22 Aust-Agder 467 485 16 18 Sør-Trøndelag 391 366 17 14 Telemark 227 223 13 11 Troms 131 120 29 30 Nordland 95 88 22 14 Hordaland 62 86 21 18 Finnmark 3 3 4 2 Sum: 15 524 16746 433 383