Nr. 11 2014 Side 1627-1815 NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Nr. 11 2014 Side 1627-1815 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 11 Utgitt 8. oktober 2014

Innhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2014 Aug. 15. Lov nr. 57 om endr. i utlendingsloven (politiattest ved tilsetjing i mottak)... 1627 Aug. 15. Lov nr. 58 om endr. i patentloven (gjennomføring av London-overenskomsten 17. oktober 2000 om anvendelsen av artikkel 65 i konvensjonen om meddelelse av europeiske patenter og nasjonale patenter på engelsk)... 1627 Aug. 15. Lov nr. 59 om erstatning for naturskader (naturskadeerstatningsloven)... 1629 Aug. 15. Lov nr. 60 om endr. i EØS-høringsloven (europeisk standardisering)... 1633 Aug. 15. Lov nr. 61 om losordningen... 1633 Feb. 4. Endr. i delegering av myndighet til Skattedirektoratet etter ligningsloven 6 3 nr. 4 (Nr. 100)... 1656 Feb. 7. Ikrafts. av lov 14. juni 2013 nr. 42 om endringer i forvaltningsloven (Nr. 101)... 1656 Aug. 15. Ikrafts. av lov 15. august 2014 nr. 60 om endringar i EØS-høringsloven (europeisk standardisering) (Nr. 1078)... 1814 Aug. 15. Deleg. av Kongens myndighet etter esignaturloven 4, 9, 16, 17 og 23 (Nr. 1079)... 1815 Aug. 15. Ikrafts. av lov 15. august 2014 nr. 57 om endringar i utlendingsloven (politiattest ved tilsetjing i mottak) (Nr. 1080)... 1815 Forskrifter 2014 Jan. 3. Forskrift om gebyr til Luftfartstilsynet mv. (Nr. 94)... 1636 Jan. 30. Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Østfold. (Nr. 96)... 1649 Juli 1. Forskrift om redningsredskaper på skip (Nr. 1019)... 1663 Juli 1. Forskrift om bygging av skip (Nr. 1072)... 1697 Aug. 11. Forskrift om unntak fra plikten til å sørge for oppholdsrom for dyr (Nr. 1074)... 1783 Aug. 15. Forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet (Nr. 1076)... 1783 Endringsforskrifter 2014 Jan. 27. Endr. av bestemmelser om overtredelsesgebyr i diverse forskrifter (Nr. 95)... 1647 Jan. 31. Endr. i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) (Nr. 99)... 1655 Feb. 7. Endr. i forskrift 25. juni 2004 nr. 988 om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen (eforvaltningsforskriften) (Nr. 102)... 1656 Juli 3. Endr. i passforskriften (Nr. 1020)... 1686 Juli 15. Endr. i forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (Nr. 1021)... 1687 Juli 29. Endr. i forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet og uavhengighet (Nr. 1022)... 1688 Aug. 1. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 1023)... 1693 Aug. 1. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter blåkveite i 2014 (Nr. 1024)... 1693 Juni 24. Endr. i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo (Nr. 1060)... 1693 Aug. 6. Endr. i forskrift om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i fiskevernsonen ved Svalbard i 2014 (Nr. 1061)... 1694 Aug. 6. Endr. i forskrift om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i den nordøstlige del av Norges økonomiske sone (Nr. 1062)... 1694 Aug. 7. Endr. i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) (Nr. 1063)... 1695 Aug. 11. Endr. i forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg (Nr. 1064)... 1696 Aug. 11. Endr. i forskrift om nærmere vilkår for dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten dispensasjon (Nr. 1065)... 1696 Aug. 8. Endr. i forskrift om bruk av kjøretøy (Nr. 1073)... 1765 Aug. 13. Endr. i forskrift om gjennomføring av forordning (EU) nr. 913/2010 om et europeisk jernbanenett for konkurransedyktig godstransport (Nr. 1075)... 1783 Aug. 15. Endr. i forskrift til lov om forvaltning av alternative investeringsfond (Nr. 1077)... 1814

Diverse 2014 Jan. 31. Opph. av forskrift om at finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2a om finanskonsern skal gjelde tilsvarende for Postbanken BA (Nr. 97)... 1655 Jan. 31. Opph. av forskrift om overgangsregler til lov av 5. juni 1992 nr. 51 om Norges Postbank (Nr. 98)... 1655 Rettelser Nr. 8/2008 s. 1278 (i forskrift 4. juli 2008 nr. 788 om rett til dekning av utgifter ved pasienters reise for undersøkelse eller behandling (syketransportforskriften)... 1815 Oversikt over rettelser... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer mv.... 4. omslagsside

15. aug. Lov nr. 58 2014 1627 Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 8. oktober 2014 Nr. 11 15. aug. Lov nr. 57 2014 Lov om endringar i utlendingsloven (politiattest ved tilsetjing i mottak) Prop.103 L (2013 2014), Innst.297 L (2013 2014), Lovvedtak 70 (2013 2014). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 16. og 20. juni 2014. Fremja av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 15. august 2014 kl. 16.30. Endringar i følgjande lov: Lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven). I I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her skal 97 lyde: 97. Politiattest for ansatte i mottak (barneomsorgsattest) Den som skal ansettes i mottak, skal legge fram politiattest som nevnt i politiregisterloven 39 første ledd. Det skal også kreves politiattest som nevnt i første punktum fra andre som skal utføre oppgaver for utlendingsmyndighetene, og som har direkte kontakt med mindreårige som oppholder seg i mottak. Attesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Den som har vedtatt forelegg eller er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige, er utelukket fra å utføre arbeid i mottak eller oppgaver som omhandlet i første ledd annet punktum. I andre tilfeller må konsekvensene av merknader på politiattesten vurderes konkret. Kongen kan gi utfyllende forskrifter til bestemmelsen. Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. II 15. aug. Lov nr. 58 2014 Lov om endringer i patentloven (gjennomføring av London-overenskomsten 17. oktober 2000 om anvendelsen av artikkel 65 i konvensjonen om meddelelse av europeiske patenter og nasjonale patenter på engelsk) Prop.76 L (2013 2014), Innst.259 L (2013 2014), Lovvedtak 65 (2013 2014). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 16. og 20. juni 2014. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 15. august 2014 kl. 16.30. Endringer i følgende lov: Lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter (patentloven). I I lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter gjøres følgende endringer: 21 skal lyde: Når meddelelsesavgift etter 20 er betalt eller fritak for avgiften er gitt, skal søknaden imøtekommes dersom det fortsatt ikke finnes å foreligge hinder for patent. Avgjørelsen skal kunngjøres. Når avgjørelsen om å imøtekomme søknaden er kunngjort, er patentet meddelt. Patent kan meddeles på norsk eller engelsk. Samtidig med at patentet meddeles, skal Patentstyret utgi et patentskrift. Patentskriftet skal inneholde beskrivelse, patentkrav og sammendrag, samt patenthaverens og oppfinnerens navn. Når et patent meddeles på engelsk, skal patentskriftet inneholde en oversettelse av patentkravene til norsk. Samsvarer ikke oversettelsen med teksten på engelsk, gjelder patentvernet bare så langt som det er samsvar mellom oversettelsen og teksten på engelsk. I sak om

15. aug. Lov nr. 58 2014 1628 Norsk Lovtidend begrensning av eller gyldigheten av et patent som er meddelt på engelsk, skal kun patentkravene på engelsk legges til grunn for avgjørelsen. Patenthaveren kan sende inn en rettelse av oversettelse som nevnt i tredje punktum. Når patenthaveren har betalt fastsatt gebyr, skal Patentstyret kunngjøre at rettet oversettelse er innsendt, og holde den tilgjengelig for enhver. Deretter gjelder den rettede oversettelsen. Ved innsendelse av rettet oversettelse gjelder 66 j annet ledd tilsvarende. Ved meddelelsen av patentet skal et patentbrev utferdiges. Meddelte patenter innføres i patentregisteret, som føres av Patentstyret. Enhver har rett til å få se patentregisteret, få bekreftet utskrift av det og få kopi av patentsøknad med bilag som etter 22 er tilgjengelig for enhver. 24 nytt syvende ledd skal lyde: Dersom patentet som det er fremsatt innsigelse mot, er meddelt på engelsk, kan Patentstyret pålegge patenthaveren å sende inn en oversettelse av patentskriftet til norsk. Sender ikke patenthaveren inn oversettelse innen den frist Patentstyret fastsetter, kan Patentstyret få patentskriftet oversatt for patenthaverens regning. Nåværende syvende ledd blir åttende ledd. 27 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde: 24 syvende ledd gjelder tilsvarende for Klagenemnden ved klage over Patentstyrets avgjørelse av en innsigelse. 31 første og annet ledd skal lyde: Vil søkeren videreføre en internasjonal patentsøknad i Norge, skal han innen 31 måneder fra den internasjonale inngivelsesdagen eller hvis prioritet er begjært, den dagen som prioritet er begjært fra, inngi til Patentstyret en oversettelse av den internasjonale søknaden til norsk eller engelsk i den utstrekning Kongen fastsetter, eller når søknaden er på norsk eller engelsk, en kopi av den. Søkeren skal betale fastsatt gebyr til Patentstyret. Oversettelsen eller kopien kan inngis innen en ytterligere frist på to måneder mot at det betales en fastsatt avgift. 33 tredje og fjerde ledd skal lyde: 22 får anvendelse også før søknaden videreføres, når søkeren har oppfylt sin plikt etter 31 til å inngi oversettelse av søknaden eller, om søknaden er på norsk eller engelsk, når søkeren har inngitt en kopi til Patentstyret. Ved anvendelsen av 48 og 56 anses en internasjonal patentsøknad å være gjort tilgjengelig for enhver når den er gjort tilgjengelig etter tredje ledd. En internasjonal søknad som er på engelsk, og som er gjort tilgjengelig etter tredje ledd, anses bare å være gjort tilgjengelig for enhver ved anvendelsen av 60 første ledd når søkeren har sendt inn en oversettelse av patentkravene til norsk, og Patentstyret har kunngjort at slik oversettelse er innsendt, jf. 60 annet ledd første til tredje punktum. 52 b nytt niende ledd skal lyde: 24 syvende ledd gjelder tilsvarende for Patentstyret ved administrativ overprøving. 52 e nytt fjerde ledd skal lyde: 24 syvende ledd gjelder tilsvarende for Klagenemnden ved administrativ overprøving. 60 nytt annet ledd skal lyde: Når patentsøknaden er på engelsk, kan søkeren sende inn en oversettelse av patentkravene i søknaden til norsk. Patentstyret skal kunngjøre at oversettelse er sendt inn når dokumentene i søknadssaken er tilgjengelige for enhver etter 22. Fra kunngjøringen gjelder første ledd tilsvarende for søknad på engelsk. Dersom det ikke er samsvar mellom oversettelsen og teksten på engelsk, gjelder vernet bare så langt som det er samsvar mellom tekstene. Søkeren kan sende inn en rettelse av oversettelse som nevnt i første punktum. Patentstyret skal kunngjøre at rettet oversettelse er innsendt, og holde den tilgjengelig for enhver når søkeren har betalt fastsatt gebyr. Deretter gjelder den rettede oversettelsen. Ved innsendelse av rettet oversettelse gjelder 66 j annet ledd tilsvarende. Nåværende annet ledd blir tredje ledd. Ny 63 e skal lyde: 63 e. Dersom det ikke foreligger en fullstendig oversettelse av patentsøknaden eller patentskriftet til norsk hos Patentstyret, kan retten i søksmål som nevnt i 63 første ledd pålegge en patentsøker, en patenthaver eller en lisenshaver å legge frem en slik oversettelse. Når patentsøkeren, patenthaveren eller lisenshaveren er saksøker, kan søksmålet avvises dersom et pålegg om å legge frem oversettelse ikke etterkommes. Er patentsøkeren, patenthaveren eller lisenshaveren saksøkt, kan retten beslutte at oversettelse skal innhentes for dennes regning dersom et pålegg om å legge frem oversettelse ikke etterkommes. Paragrafen her gjelder tilsvarende i søksmål som gjelder supplerende beskyttelsessertifikater som nevnt i 62 a og 62 b. 66 c skal lyde: For at et europeisk patent skal få virkning her i riket, må patenthaveren senest innen tre måneder etter den dagen Det europeiske patentverket har kunngjort sin avgjørelse om å meddele patent, sende inn til Patentstyret en slik

15. aug. Lov nr. 59 2014 1629 Norsk Lovtidend oversettelse som bestemt i annet ledd av teksten som ligger til grunn for avgjørelsen og betale fastsatt gebyr. Det samme gjelder når Det europeiske patentverket beslutter at et europeisk patent skal opprettholdes i endret form etter innsigelses- eller klagebehandling eller ved sentralisert patentbegrensning. Bestemmelsene i 72 første ledd gjelder tilsvarende ved oversittelse av frister etter leddet her. Besluttes det at en fristoversittelse ikke skal få virkning, skal Patentstyret kunngjøre det. Ved innsendelse av oversettelse etter første ledd første eller annet punktum skal det alltid sendes inn en oversettelse av patentkravene til norsk. Er patentet meddelt på fransk eller tysk, skal det i tillegg sendes inn en oversettelse av beskrivelsen til norsk eller engelsk. Når patent er meddelt på engelsk, kan det sendes inn en oversettelse av beskrivelsen til norsk. Oversettelser skal holdes tilgjengelige for enhver. Dette gjelder likevel ikke før en europeisk patentsøknad er blitt publisert av Det europeiske patentverket. Når Det europeiske patentverket har kunngjort sin beslutning om å meddele patent og vilkårene i første ledd er oppfylt, skal Patentstyret kunngjøre at patentet gjelder her i riket. Det samme gjelder når et europeisk patent etter beslutning fra Det europeiske patentverket skal opprettholdes i endret form. 66 j første ledd annet punktum skal lyde: 66 c tredje ledd gjelder tilsvarende. 66 m annet ledd første punktum skal lyde: Dersom vilkårene i første ledd er oppfylt, skal Patentstyret ta søknaden under behandling når søkeren innen en frist fastsatt av Kongen betaler fastsatt gebyr og sender inn en oversettelse av søknaden til norsk eller engelsk, eller en kopi av søknaden dersom den er på engelsk. 69 første ledd første punktum skal lyde: Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om patentsøknader og innsigelser og behandlingen av dem, om begjæringer om patentbegrensning og behandlingen av dem, om patentregisteret, om den tidende Patentstyret utgir, om språkkrav for søknader og andre dokumenter til Patentstyret og Klagenemnden og om saksbehandlingsspråk for Patentstyret og Klagenemnden, samt om gjennomføringen av loven her for øvrig. II 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. 2. Endringene i patentloven 66 c gjelder bare for patenter der Det europeiske patentverkets kunngjøring av at patentet er meddelt, finner sted etter at loven har trådt i kraft. 3. Endringene i patentloven 21, 31, 60 og 66 m gjelder bare for patentsøknader som leveres eller videreføres etter at loven har trådt i kraft. 4. Endringene i patentloven 33 gjelder bare for søknader som er inngitt etter at loven har trådt i kraft. 5. Kongen kan gi nærmere overgangsregler. 15. aug. Lov nr. 59 2014 Lov om erstatning for naturskader (naturskadeerstatningsloven) Prop.80 L (2013 2014), Innst.245 L (2013 2014), Lovvedtak 94 (2013 2014). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 16. og 20. juni 2014. Fremmet av Landbruks- og matdepartementet. Kunngjort 15. august 2014 kl. 16.30. Endringer i følgende lover: 1 Lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom. 2 Lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr. 3 Lov 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring. 4 Lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven). Kapittel 1 Innledende bestemmelser 1. Formål Den statlige erstatningsordningen for naturskader har til formål å yte erstatning etter en naturulykke slik at skadelidte kan fortsette sin virksomhet. 2. Lovens virkeområde Det ytes erstatning etter denne loven for naturskade på fast eiendom og løsøre i Norge. For Svalbard, Jan Mayen og bilandene gjelder loven i det omfang og med de stedlige tilpasninger Kongen bestemmer. Det ytes ikke erstatning dersom det er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikringsordning, eller dersom skadelidte faktisk får dekket skaden av en forsikring. Loven omfatter ikke skade som rammer avling på rot. Loven omfatter ikke stormskader på skog. Kongen kan i forskrift bestemme at slike skader likevel kan dekkes. Loven omfatter ikke petroleumsvirksomheten.

15. aug. Lov nr. 59 2014 1630 Norsk Lovtidend 3. Kretsen av erstatningsberettigede Eier av fast eiendom og løsøre har krav på erstatning etter denne loven. Tomtefestere og andre rettighetshavere kan også kreve erstatning dersom de kan godtgjøre å ha den økonomiske interessen i og rådigheten over skadeobjektet. Dette gjelder også i de tilfellene hvor skaden er skjedd på eiendom som nevnt i tredje ledd. Skade på eiendom som tilhører staten, en kommune eller en fylkeskommune erstattes ikke. Det samme gjelder for eiendom som tilhører selskap, foretak eller stiftelse mv. som er dannet ved overføring av midler fra stat, kommune eller fylkeskommune, eller hvor noen av disse har en fremtredende økonomisk interesse. Kapittel 2 Vilkår for og utmåling av erstatning 4. Erstatningsvilkår Erstatning ytes ved naturskade som direkte skyldes naturulykke, så som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv og vulkanutbrudd. I særlige tilfeller kan det ytes hel eller delvis erstatning for skader som er en nærliggende følge av naturulykken, selv om årsakskravet etter første ledd ikke er oppfylt. Det kan også ytes hel eller delvis erstatning for skade som direkte skyldes nedbør eller isgang når særlige forhold tilsier det. 5. Grunnlag for erstatningsutmåling Erstatningen fastsettes på grunnlag av kostnaden ved nødvendige tiltak for å føre skadeobjektet tilbake til samme stand som rett før skadetidspunktet. Dersom gjenopprettingskostnaden er vesentlig større enn bruksverdien eller gjenoppretting ikke kan skje av andre grunner, erstattes den verdiforringelse skaden har medført. Tapt løsøre erstattes med gjenanskaffelsesverdien på skadetidspunktet. Til grunn for kostnadsvurderingen legges prisforholdene på skadetidspunktet. Utgifter til sikringstiltak erstattes ikke med mindre annet følger av denne loven. 6. Avkorting Erstatningen etter 5 kan nedsettes eller etter omstendighetene helt nektes når: a) skaden har rammet eiendom der gjenopprettingskostnaden overstiger bruksverdien, b) skadens inntreden eller omfang helt eller delvis skyldes svak konstruksjon sammenlignet med de påkjenninger eiendommen kan ventes å bli utsatt for, dårlig vedlikehold eller manglende tilsyn, c) den skadelidte kan lastes for ikke å ha forebygget skaden eller hindret skadens omfang, d) gjenopprettingen medfører en verdistigning på skadeobjektet. Ved avgjørelse etter første ledd bokstav b og c skal det legges vekt på den skadelidtes forutsetninger for å innse hvilke krav som må stilles, skadelidtes mulighet for utbedring av mangelen og forholdene ellers. Avkorting skal ikke skje hvis den skadelidte bare er lite å legge til last. 7. Dekning av merkostnader Det kan etter søknad fra skadelidte ytes tilskudd til dekning av merkostnader når skaden utbedres på en slik måte at faren for naturskade minskes. Kongen kan i forskrift fastsette vilkår og nærmere regler for dekning av merkostnader. 8. Redningsomkostninger Det kan ytes erstatning for rimelige og nødvendige utlegg som skadelidte har hatt for å avverge naturskaden eller for å begrense skadens omfang. Kongen kan i forskrift fastsette vilkår og nærmere regler for dekning av redningsomkostninger. 9. Egenandel og minsteutbetaling Ved erstatning for naturskade etter denne loven, skal det trekkes en egenandel fastsatt av Kongen. Kongen kan i forskrift gi regler om egenandel. Kongen kan i forskrift gi regler om at dersom erstatningsbeløpet ikke overstiger et nærmere angitt beløp, skal det ikke utbetales erstatning. 10. Reduksjon i erstatningene ved større naturulykker Hvis det etter en større naturulykke ikke bevilges tilstrekkelige midler til å dekke de krav som de skadelidte har etter lovens bestemmelser, kan erstatningen reduseres. Allerede fastsatte og ikke utbetalte erstatninger for skader som inntraff før ulykken, kan reduseres i samme grad. Det skal likevel tas hensyn til om dette vil være urimelig overfor skadelidte som har pådratt seg forpliktelser for å få skaden gjenopprettet. Det kan gjennomføres tilsvarende reduksjoner i erstatningene for skader som inntreffer senere i det løpende og det kommende budsjettåret. Vedtaket kan ikke påklages. Kapittel 3 Avgjørelsesmyndighet, krav til søknaden, saksbehandling m.m. 11. Ansvarlig myndighet Statens landbruksforvaltning avgjør søknader om naturskadeerstatning etter denne loven.

15. aug. Lov nr. 59 2014 1631 Norsk Lovtidend 12. Innsending av søknad og søknadsfrist Søknad om erstatning rettes til Statens landbruksforvaltning på fastsatt skjema innen tre måneder etter at skaden har skjedd. Er søknadsfristen oversittet, kan søknaden behandles dersom særlige grunner taler for det. 13. Dokumentasjon og taksering Skadelidte skal gjennom søknaden dokumentere at det foreligger en naturskade og hvilke kostnader som er nødvendige for å gjenopprette skaden. Statens landbruksforvaltning kan innhente takst når det anses nødvendig for å opplyse saken. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om søknadens innhold og om taksering. 14. Utbetaling og bruk av erstatningen Erstatning til gjenoppretting av skaden utbetales når skadelidte kan dokumentere at gjenoppretting er skjedd. Skadelidte kan etter søknad få utbetalt erstatningen til fri rådighet dersom det foreligger særlige grunner. Erstatningen bortfaller dersom gjenoppretting ikke er skjedd innen tre år etter at erstatningen ble endelig fastsatt. Statens landbruksforvaltning kan etter søknad fra skadelidte forlenge fristen. Det kan utbetales forskudd på erstatningen etter søknad fra skadelidte. Utbetalingen kan gjøres betinget av at skadelidte dokumenterer at forskuddet skal anvendes i tråd med erstatningsvedtaket. Vedtak om forskudd kan ikke påklages. Utbetaling av erstatning til fri rådighet og erstatning etter 5 andre og tredje ledd skjer straks vedtaket er fattet. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om vilkår, dokumentasjon og kontroll for utbetaling av erstatningen. 15. Tvist om hvem som har rett til erstatning Ved tvist om hvem som har rett til naturskadeerstatning, går eier foran fester og andre rettighetshavere. Dette gjelder ikke dersom fester eller rettighetshaver etter avtale eller rettskraftig avgjørelse har rett til å gjenopprette skaden. Har både eier og fester eller annen rettighetshaver rett til erstatning, kan rettighetshaverne ikke motsette seg at hele erstatningen utbetales til den som har gjenopprettet skaden. 16. Regress Dersom handlinger eller unnlatelser fra tredjeperson har bidratt til at skadeomfanget har blitt mer omfattende enn det ellers ville ha vært, går skadelidtes eventuelle erstatningskrav mot tredjepersonen over på staten i den utstrekning det utbetales erstatning etter denne loven. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om behandlingen av krav etter første ledd, herunder bestemmelser om forhåndsvarsel. 17. Tilbakebetaling Dersom en skadelidt har mottatt erstatning i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Feilaktig utbetalt erstatning kan også kreves tilbakebetalt dersom skadelidte eller noen som har handlet på skadelidtes vegne, har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger, eller når skadelidte har fått dekket tapet på annen måte. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra Statens landbruksforvaltning eller annet organ som foretar utbetaling på vegne av Statens landbruksforvaltning. 18. Overdragelse og transport av erstatning Krav om erstatning etter denne lov kan ikke overdras uten samtykke fra Statens landbruksforvaltning. Krav om erstatning kan ikke gjøres til gjenstand for utlegg, eller arrest, eller inndras i konkursbo eller insolvent dødsbo. Erstatningsbeløpet kan transporteres til den som skal stå for gjenopprettingen av skaden. 19. Forenklet saksbehandling ved store naturulykker Kongen kan i forskrift bestemme at reglene i 13 og 14, og forskrifter gitt med hjemmel i disse, kan fravikes ved store naturulykker som har rammet et stort område og et stort antall personer. Kapittel 4 Klage- og søksmålsadgang 20. Klage Skadelidte kan klage over vedtak etter denne lov til Klagenemnda for naturskadesaker. Fristen for å klage er tre uker etter at vedtak om erstatning er mottatt. For øvrig gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven kapittel VI med mindre annet følger av loven her. Krav om sakskostnader etter forvaltningsloven 36 avgjøres av Statens landbruksforvaltning. Avgjørelsen kan påklages til Klagenemnda for naturskadesaker. Kongen er klageinstans for avgjørelser Statens landbruksforvaltning tar om partsinnsyn etter forvaltningsloven kapittel V i saker etter loven her. Det samme gjelder for avgjørelser Statens landbruksforvaltning tar etter offentleglova, dersom innsynskravet knytter seg til en sak etter loven her. 21. Klagenemnda for naturskadesaker Klagenemnda for naturskadesaker skal bestå av fem medlemmer med personlige stedfortredere. Klagenemnda oppnevnes av Kongen for fem år av gangen. Klagenemnda skal bestå av to jurister og tre fagkyndige. Klagenemndas leder skal være jurist.

15. aug. Lov nr. 59 2014 1632 Norsk Lovtidend Klagenemnda er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underordnet Kongen og departementet. Kongen eller departementet kan ikke gi instruks om eller omgjøre Klagenemndas utøving av myndighet i enkeltsaker. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om Klagenemndas sammensetning og organisering. 22. Søksmålsadgang Søksmål kan ikke reises med mindre skadelidte har benyttet adgangen til å klage til Klagenemnda for naturskadesaker. Søksmål må reises innen tre måneder etter at skadelidte har mottatt nemndas vedtak. Kapittel 5 Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover 23. Ikrafttredelse Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. 24. Overgangsbestemmelser Naturskader som er meldt inn til lensmann, namsfogd eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver før lovens ikrafttredelse, oversendes Statens landbruksforvaltning for videre behandling. Reglene i lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader legges til grunn for erstatningsvedtaket så langt de passer. Dersom rettskraftig lensmannsskjønn foreligger, legges dette til grunn for erstatningsvedtaket. Klagesaker som ikke er behandlet før lovens ikrafttredelse, behandles av Klagenemnda for naturskadesaker. Klagenemnda skal legge reglene i lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader til grunn for sitt vedtak så langt de passer. 25. Endringer i andre lover Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: 1. I lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader gjøres følgende endringer: Lovens tittel skal lyde: Lov om sikring mot naturskader. Overskriftene til kapittel 1 til 4 oppheves. Det samme gjelder overskriftene til 3, 7, 11, 18, 20, 23 og 24. 1 til 19 oppheves. 20 første ledd skal lyde: Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader slik som bestemt i plan- og bygningsloven 11 8 tredje ledd bokstav a og 28 1, samt ved nødvendige sikringstiltak. Med naturskade menes naturskade slik det fremgår av naturskadeerstatningsloven 4 første ledd. 24 sjette ledd oppheves. Nåværende sjuende og åttende ledd blir sjette og sjuende ledd. 2. I lov 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring gjøres følgende endringer: 1 fjerde ledd skal lyde: Er det nedlagt bygge- og deleforbud etter lov om sikring mot naturskader 22, gis ikke erstatning for skade på byggverk som siden er oppført på vedkommende område, eller for løsøre som befinner seg i byggverket når skaden er av slik art som vedtaket gjelder. 2 skal lyde: Er det tvil om det foreligger naturskade etter 1 første ledd eller om betingelsene for nedsettelse eller nektelse av erstatning etter 1 tredje ledd, er til stede, kan forsikringsselskapet eller den sikrede forelegge spørsmålet for Klagenemnda for naturskadesaker, jf. naturskadeerstatningsloven 21. Selskapet skal underrette sikrede om hans rett etter bestemmelsen her. Klagenemndas vedtak kan ikke påklages. Hvis forsikringsselskapet ved behandlingen av en skadesak finner at et område er særlig utsatt for skred eller annen naturskade, jf. lov om sikring mot naturskader 20, skal det snarest underrette vedkommende kommune om dette. 3 fjerde ledd skal lyde: Oppstår det tvil om det er inntruffet én eller flere naturkatastrofer, kan forsikringsselskapet eller den sikrede forelegge spørsmålet for Klagenemnda for naturskadesaker, jf. naturskadeerstatningsloven 21. Selskapet skal underrette sikrede om hans rett etter bestemmelsen her. Klagenemndas vedtak kan ikke påklages. 3. I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr oppheves 11 fjerde ledd annet punktum. 4. I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom skal 30 nr. 27 lyde: 27. Lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot naturskader.

15. aug. Lov nr. 61 2014 1633 Norsk Lovtidend 15. aug. Lov nr. 60 2014 Lov om endringar i EØS-høringsloven (europeisk standardisering) Prop.79 L (2013 2014), Innst.243 L (2013 2014), Lovvedtak 64 (2013 2014). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 13. og 19. juni 2014. Fremja av Nærings- og fiskeridepartementet. Jf. EØS-avtalen vedlegg II (forordning (EU) nr. 1025/2012). Kunngjort 15. august 2014 kl. 16.30. Endringar i følgjande lov: Lov 17. desember 2004 nr. 101 om europeisk meldeplikt for tekniske regler (EØS-høringsloven). I I lov 17. desember 2004 nr. 101 om europeisk meldeplikt for tekniske regler blir det gjort følgjande endringar: Tittelen til lova skal lyde: Lov om europeisk meldeplikt for tekniske regler m.m. (EØS-høringsloven) 1 første ledd skal lyde: Loven skal motvirke ulovlige handelshindringer og bidra til fri bevegelighet i EØS' indre marked for varer og informasjonssamfunnstjenester, og etableringer av slike tjenester, gjennom et system for europeisk meldeplikt (EØShøring) for forslag til tekniske regler. Loven skal også legge til rette for europeisk standardisering. 2 nytt tredje ledd skal lyde: Loven gjelder også for europeisk standardisering. Noverande tredje og fjerde ledd blir fjerde og nytt femte ledd. 15 overskrifta skal lyde: Forskrifter om utforming og kunngjøring av meldinger m.m. I kapittel V skal ny 15 a lyde: 15 a. Forskrifter om europeisk standardisering Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om europeisk standardisering. Lova gjeld frå det tidspunktet Kongen fastset. II 15. aug. Lov nr. 61 2014 Lov om losordningen Prop.65 L (2013 2014), Innst.253 L (2013 2014), Lovvedtak 90 (2013 2014). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 16. og 20. juni 2014. Fremmet av Samferdselsdepartementet. Kunngjort 15. august 2014 kl. 16.30. Følgende lov oppheves: Lov 16. juni 1989 nr. 59 om lostjenesten m.v. 1. Lovens formål Loven skal legge til rette for en losordning som, ved å sikre tilstrekkelig farvannskompetanse om bord, skal bidra til å trygge ferdselen på sjøen ut fra samfunnmessige hensyn, samt medvirke til at Forsvaret kan løse sine oppgaver. 2. Virkeområde Loven gjelder i sjøterritoriet og i de indre farvann såfremt annet ikke er bestemt i loven. Loven gjelder for elver og innsjøer som er farbare med fartøy fra sjøen i den utstrekning departementet bestemmer. Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen i den utstrekning Kongen bestemmer. Kongen kan gjøre unntak fra loven og fastsette slike særlige regler som de stedlige forholdene tilsier. Kongen kan fastsette de endringer i loven som er nødvendige ved beredskap og i krig. 3. Forholdet til folkeretten Loven gjelder med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmed stat. 4. Definisjoner I denne lov forstås med: a) losing: veiledning for fartøy ved navigering og manøvrering, som utføres av los b) los: person ansatt i lostjenesten med lossertifikat som er utstedt i henhold til loven her c) losplikt: plikt til å bruke los eller farledsbevis d) fartøy: enhver flytende innretning som kan brukes som transportmiddel, fremkomstmiddel, løfteinnretning, oppholdssted, produksjonssted eller lagersted, herunder undervannsfartøy av enhver art

15. aug. Lov nr. 61 2014 1634 Norsk Lovtidend e) kadettfarledsbevis: midlertidig farledsbevis som utstedes til navigatører som er under kontraktfestet opplæring i kystseilas om bord 5. Organisering av lostjenesten Lostjenesten skal organiseres i en forvaltningsmessig del og en operativ del som skal være uavhengige av hverandre. Departementet bestemmer hvem som er forvaltningsmessig del og operativ del. Det statlige tilsynet utøves i henhold til 15. Departementet kan gi forskrift for lostjenesten ved beredskap og i krig. 6. Losplikt Lospliktige fartøy skal bruke navigatør med farledsbevis eller los med sertifikat for vedkommende farvann. Hvis los med sertifikat for vedkommende farvann ikke kan tilvises, kan annen los som er kjent i farvannet tilvises. Finner en skipsfører eller reder at det er nødvendig med veiledning med hensyn til navigering og manøvrering av andre enn fartøyets faste navigatører, skal los benyttes. Dette gjelder ikke for militære fartøy og andre fartøy under militær kommando. Departementet gir forskrift om a) hvilke geografiske områder losplikten gjelder for b) hvilke fartøy som er lospliktige, herunder hvilke som skal bruke los og hvilke som kan benytte farledsbevis Ved fastsettelse av losplikt skal det legges vekt på farvannets beskaffenhet og på om fartøyet på grunn av sin størrelse, last eller antall passasjerer kan utgjøre en risiko for tap av menneskeliv, skade på miljøet og tap av verdier. Departementet kan gi forskrift om bestilling av los. Kongen kan fastsette forskrifter om losplikt av hensyn til rikets sikkerhet. 7. Skipsførerens plikter ved losing Skipsføreren, eller den som fører kommandoen i hans sted, plikter å legge til rette for losingen. Skipsføreren, eller den som fører kommandoen i hans sted, kan overlate kontrollen med fartøyets fremdrift, navigering og manøvrering til losen. Losen skal i slike tilfeller ikke erstatte noen av fartøyets navigatører. Loven her medfører ingen endringer i de regler som gjelder ansvaret for skipsførere, eller den som fører kommandoen i hans sted. Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om tilrettelegging for losingen. 8. Losens plikter ved losing Losen skal veilede skipsføreren, eller den som fører kommandoen i hans sted, ved navigering og manøvrering av fartøyet. Losingen skal utføres slik at navigeringen og manøvreringen av skipet skjer på en sikker måte. Under losingen skal losen være på kommandobroen eller på det sted hvor losingen best kan utføres. Losen skal av sikkerhetshensyn ha minst tolv timers tjenestefrihet fra losing hvert døgn. Dette gjelder ikke for militære fartøy og andre fartøy under militær kommando ved beredskap og i krig. Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om losens plikter ved losing. 9. Adgang til å nekte et fartøy losing Departementet kan treffe vedtak om ikke å tilvise los eller å avbryte en pågående losing, dersom seilasen a) medfører et forsettlig brudd på nasjonalt regelverk som skal trygge ferdselen på sjøen, eller b) utgjør en åpenbar risiko for tap av menneskeliv, skade på miljøet eller tap av verdier Departementet skal i slike tilfeller umiddelbart underrette fartøyet om årsakene til at fartøyet nektes losing etter første ledd. Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om i hvilke tilfeller det kan treffes vedtak om ikke å tilvise fartøy los eller å avbryte en pågående losing, og hvordan slike saker skal behandles. 10. Erstatningsansvar Ved anvendelse av skadeserstatningsloven 2 1 betraktes losen for å være i fartøyets tjeneste under losingen. Loven her medfører ellers ingen endring i gjeldende erstatningsregler. Losen plikter å erstatte skade som losen volder ved feil eller forsømmelse i tjenesten, etter gjeldende erstatningsregler, jf. skadeserstatningsloven 2 3. 11. Farledsbevis Farledsbevis kan utstedes til skipsfører og andre av fartøyets navigatører. Farledsbeviset gir rett til å seile i angitte lospliktige farleder eller områder med angitte fartøy uten los. For at andre av fartøyets navigatører skal kunne benytte sitt farledsbevis, må skipsføreren ha farledsbevis for det aktuelle området. Ved utstedelse av farledsbevis skal det legges vekt på søkerens kompetanse og farvannskunnskap, risikoen knyttet til fartøyet og risikoen knyttet til farvannet. Departementet gir forskrift om utstedelse og bruk av farledsbevis, herunder om etablering av ordninger med rederiers egenkontroll av søkers kompetanse og farvannskunnskap.

15. aug. Lov nr. 61 2014 1635 Norsk Lovtidend 12. Krav til losen En los skal ha gyldig lossertifikat utstedt i henhold til forskrift fastsatt i medhold av bestemmelsen her. Departementet gir forskrift om: a) kvalifikasjonskrav for opptak som losaspirant, herunder helsekrav og krav til utdanning, fartstid og sertifikater b) helsekrav til og legeundersøkelse av loser c) krav til utdanning og eksaminering av loser d) vilkår for å få, utvide og opprettholde lossertifikat, herunder de krav som stilles til farvannskunnskap e) krav til lossertifikaters form, utstedelse og innhold 13. Avgifter Lospliktige fartøy skal betale losavgifter. Departementet kan gi forskrift om: a) losberedskapsavgift og losingsavgift for fartøy som bruker los b) losberedskapsavgift for fartøy som benytter navigatør med farledsbevis c) at den som søker om farledsbevis skal betale avgift for behandling og utstedelse av farledsbevis d) avgiftenes utforming 14. Sikring og innkreving av avgifter Reder og agent er solidarisk ansvarlige for avgifter etter loven her. Et fartøy som ikke har betalt forfalte avgifter, kan nektes losing med mindre det stilles sikkerhet for betaling av losavgifter. Ved forsinket betaling av avgifter svares forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven. Annet ledd gjelder tilsvarende. Skyldig avgift er tvangsgrunnlag for utlegg. Krav på avgifter som nevnt i 12 innkreves av Statens innkrevingssentral, med mindre departementet bestemmer noe annet. Departementet kan gi forskrift om: a) utferdigelse, kontroll og innkreving b) tilleggsavgift for fartøy som unnlater å betale avgift etter loven her 15. Tilsyn og vedtak Departementet bestemmer hvem som er tilsynsmyndighet etter denne loven. Tilsynsmyndigheten skal føre tilsyn med at bestemmelsene i og i medhold av denne loven blir overholdt. Departementet kan gi forskrift om organisering, gjennomføring og avgrensning av tilsynsoppgavene. Departementet kan ved enkeltvedtak eller i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikt til å gi meldinger og opplysninger som er nødvendige for å føre tilsyn med at bestemmelsene i og i medhold av denne loven blir overholdt. 16. Adgang til fartøy og opplysningsplikt Tilsynsmyndigheten etter denne loven skal ha uhindret adgang til fartøy som er lospliktige etter 6 i den utstrekning det er nødvendig for gjennomføringen av tilsynet. Fartøy, rederi og innehaver av farledsbevis skal, når tilsynsmyndigheten krever det, fremlegge dokumentasjon som er relevant for å føre tilsyn med at bestemmelsene om plikt til å bruke los eller benytte navigatør med farledsbevis blir overholdt. 17. Tap av retten til farledsbevis Innehaveren av farledsbevis eller kadettfarledsbevis kan tape retten til farledsbeviset dersom a) innehaveren overtrer bestemmelser i lov, forskrift eller enkeltvedtak som gjelder sikkerheten til sjøs eller b) innehaveren bryter vilkår for å ha farledsbeviset eller kadettfarledsbeviset eller c) innehaveren blir involvert i forhold, eller det foreligger omstendigheter, som gjør at han eller hun åpenbart ikke er skikket til å ha farledsbeviset eller kadettfarledsbeviset. Tilsynsmyndigheten kan fatte vedtak om rettighetstap for inntil to år. Rettighetstapet kan gjøres betinget eller innebære begrensninger i farledsbeviset. Rettighetstap ut over to år avgjøres ved dom. Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om tap av retten til farledsbevis eller kadettfarledsbevis. 18. Overtredelsesgebyr Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av 6, 7, 8, 11, 12, 16 eller 19. Når en overtredelse som kan medføre overtredelsesgebyr er begått av noen som har handlet på vegne av et rederi, kan overtredelsesgebyr ilegges rederiet selv om overtredelsesgebyr ikke kan ilegges noen enkeltperson. Ved avgjørelsen av om et rederi skal ilegges overtredelsesgebyr og ved utmåling av gebyret, skal det særlig legges vekt på a) overtredelsens grovhet b) om rederiet ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne forebygge overtredelsen c) om overtredelsen er begått for å fremme rederiets interesser d) om rederiet har hatt eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen

3. jan. Nr. 94 2014 1636 Norsk Lovtidend e) om det foreligger gjentagelse f) rederiets økonomiske evne Betalingsfristen for ilagt gebyr er fire uker fra vedtakstidspunktet. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. 19. Tvangsmidler Ved mistanke om overtredelse av 6 kan tilsynsmyndigheten beordre fartøyet stanset og anvise oppankring eller anløp til bestemt sted for nærmere undersøkelser. 20. Straffansvar Den som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer 6, 7, 8, 11 eller 12, eller forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene når det i forskriften er fastsatt at slik overtredelse av den aktuelle bestemmelse er straffbar, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år. Ved vurderingen av om en overtredelse er vesentlig skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger og graden av utvist skyld. 21. Ikrafttredelse Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Lov 16. juni 1989 nr. 59 om lostjenesten m.v. oppheves fra den tid Kongen bestemmer. 22. Overgangsbestemmelser Forskrifter og enkeltvedtak gitt i medhold av lov 16. juni 1989 nr. 59 og lov 9. april 1948 nr. 2 gjelder også etter at loven her har trådt i kraft. Kongen kan gi forskrift om overgangsbestemmelser. 3. jan. Nr. 94 2014 Forskrift om gebyr til Luftfartstilsynet mv. Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 3. januar 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) 3 1 og 13 8. Kunngjort 7. februar 2014 kl. 15.30. Kapittel I. Innledende og generelle gebyrbestemmelser 1. Virkeområde Forskriften fastsetter gebyr for Luftfartstilsynets arbeid med myndighetshandlinger etter luftfartsloven. For arbeid utført av Det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA) gjelder forskrift 26. februar 2013 nr. 219 om felleseuropeiske sikkerhetsregler for sivil luftfart og om etablering av et europeisk flysikkerhetsbyrå (EASA-forskriften), jf. forordning (EF) nr. 593/2007 om avgifter og gebyrer pålagt av Det europeiske flysikkerhetsbyrået. 2. Definisjoner I forskriften menes med a) tillatelse: enhver tillatelse, godkjenning, konsesjon, lisens, sertifikat mv. etter luftfartsloven eller forskrift gitt med hjemmel i luftfartsloven. b) vekt i kg: maksimal tillatt startvekt (MTOW Maximum Take-off Weight). c) antall ansatte: antall personer ansatt i virksomheten. 3. Gebyr for søknad om tillatelse (1) For søknad om tillatelse skal det enten betales et fast gebyr eller gebyr etter regning etter bestemmelsene i denne forskriften. Det skal betales gebyr selv om søknaden avslås eller trekkes etter at Luftfartstilsynet har påbegynt saksbehandlingen. (2) Dersom en tillatelse blir tilbakekalt av Luftfartstilsynet eller utløper av andre grunner, skal det ved ny søknad om tillatelse betales gebyr som for første gangs utstedelse. (3) Luftfartstilsynet kan i særlige tilfeller beslutte helt eller delvis bortfall av gebyr i forbindelse med søknad om tillatelse. Det skal blant annet legges vekt på om det har inntrådt spesielle omstendigheter etter søknadstidspunktet som søker ikke kan lastes for og som det vil være urimelig at søker bærer risikoen for. 4. Nærmere om gebyr etter regning (1) Gebyr etter regning fastsettes på grunnlag av faktisk timeforbruk og direkte utgifter til reise, opphold, diett, materialer mv. som har vært nødvendig for utførelse av myndighetshandlingen. Ved gebyr etter regning benyttes en timesats på kr 1 150 per time. (2) Luftfartstilsynet kan i særlige tilfeller bestemme at forskudd skal innbetales på søknadstidspunktet eller senere. Forskuddet skal ikke være større enn det totale gebyret som antas å påløpe. 5. Gebyr for virksomhetstilsyn (årsgebyr) (1) Innehaver av tillatelse skal betale årsgebyr etter bestemmelsene i denne forskrift. Årsgebyret dekker Luftfartstilsynets kostnader med rutinemessige inspeksjoner, fornyelse av tillatelsen, forespørsler fra innehaveren og annet arbeid Luftfartstilsynet har med administrasjon og oppfølging.

3. jan. Nr. 94 2014 1637 Norsk Lovtidend (2) Årsgebyret dekker en periode på tolv måneder fra kalenderårets begynnelse. Årsgebyr betales etter de rettigheter som er registrert i Luftfartstilsynet og Norges luftfartøyregister per 1. januar og etter gebyrsatser som fastsatt i denne forskrift. (3) Ved første gangs betaling av årsgebyr skal gebyret a) ved utstedelse i første kvartal være 4/4 av årsgebyret. b) ved utstedelse i annet kvartal være 3/4 av årsgebyret. c) ved utstedelse i tredje kvartal være 2/4 av årsgebyret. d) ved utstedelse i fjerde kvartal være 1/4 av årsgebyret. (4) Ved forandringer i gitt tillatelse som medfører høyere årsgebyr, skal årsgebyr betales i henhold til endret tillatelse fra og med det kvartal endringen skjer. (5) Plikten til å betale årsgebyr faller bort når en godkjenning eller tillatelse ikke fornyes eller på annen måte utgår. (6) Luftfartstilsynet kan i særlige tilfeller beslutte delvis bortfall av årsgebyr. Det skal blant annet legges vekt på om det har inntrådt spesielle omstendigheter som innebærer at det er klart urimelig at fullt årsgebyr skal påløpe. 6. Gebyr for aksept eller godkjenning av ledende personell mv. (1) Hvor Luftfartstilsynet skal godkjenne ledende personell betales gebyr etter regning, jf. 4, med minimumsbeløp kr 5 400 per godkjenning. Hvor Luftfartstilsynet skal akseptere ledende personell betales gebyr kr 3 300 per aksept. For godkjenning av Airworthiness Review Staff betales imidlertid gebyr etter regning med minimumsbeløp kr 13 850, jf. 4. (2) For prøve som ledende personell skal avlegge for Luftfartstilsynet betales gebyr kr 3 600 per prøve. For avlegging av e-eksamen i regi av Luftfartstilsynet betales gebyr kr 750. 7. Gebyr for særskilte inspeksjoner og tjenester mv. (1) Når Luftfartstilsynet finner det påkrevd med særskilt inspeksjon eller besiktigelse ut over rutinemessige inspeksjoner eller besiktigelser, betales gebyr etter regning, jf. 4. (2) For Luftfartstilsynets arbeid med andre verifikasjoner, godkjenninger eller dispensasjoner som nevnt i forskriften her, betales gebyr etter regning, jf. 4. (3) For Luftfartstilsynets arbeid med eller deltagelse i prosjekter knyttet til organisasjoner, produkter, systemer, prosedyrer, installasjoner mv. som ikke kommer inn under andre bestemmelser i denne forskrift, betales gebyr etter regning, jf. 4. 8. Betalingsbetingelser (1) Fast gebyr, gebyr etter regning og årsgebyr faktureres av Luftfartstilsynet. Årsgebyr for luftfartøy faktureres til operatør eller registrert eier i Norges luftfartøyregister per 1. januar. (2) Gebyr for tillatelse til privatperson med arbeidssted i Norge, kan faktureres til arbeidsgiver. (3) Gebyr angis i norske kroner. 9. Virkning av manglende betaling (1) Søknad om tillatelse vil ikke bli behandlet før søkeren har betalt alle tidligere forfalte ikke omtvistede gebyrkrav. (2) Hvis årsgebyr for fartøy eller organisasjon ikke er betalt ved forfall, vil saksbehandling som dekkes av årsgebyret ikke bli utført. 10. Tilbakebetaling av gebyr Ved forandringer i gitt tillatelse skal årsgebyr betales til og med det kvartal tillatelsen endres eller bortfaller. Virksomheten kan søke om tilbakebetaling av årsgebyr for gjenstående kvartal av året. Kapittel II. Luftfartøy 11. Om gebyr for registrering av luftfartøy m.m. i Norges luftfartøyregister (1) Gebyr for registrering av luftfartøy m.m. i Norges luftfartøyregister dekker kostnader for arbeid ved gjennomgåelse av dokumentasjon, registrering av rettigheter i luftfartøy og utstedelse av attester og bevis. (2) Gebyr fastsettes ut fra fartøyets vekt eller pantedokuments pålydende. Gebyr betales per registreringsforretning. Det må betales ett gebyr for hver registerenhet en attest eller bevis omfatter. (3) For kunngjøring etter luftfartsloven 3 4 annet ledd og 3 35 annet ledd betales gebyr kr 4 100 samt annonseringskostnader. For attestert registerutskrift betales gebyr kr 530. For duplikat av registreringsbevis eller tinglyst dokument betales gebyr kr 530. For forhåndsvurdering av dokumentasjon betales gebyr kr 1 390 per dokument. (4) Gebyr betales ikke for tinglysing, registrering eller anmerkning av a) hjemmelsovergang på grunnlag av uskiftebevilling. b) melding som tingretten, gjeldsnemnda eller bostyrer foretar i medhold av konkursloven eller panteloven. c) utleggsforretning, arrestforretning og midlertidig forføyning. d) erklæring fra retten om at det er besluttet gjennomføring av tvangsdekning i et realregistrert formuesgode.

3. jan. Nr. 94 2014 1638 Norsk Lovtidend 12. Gebyr for registrering av luftfartøy m.m. For registrering av luftfartøy, registrering av eierskifte, registrering av leieavtale og andre heftelser samt registrering av påtegning på slike betales a) kr 3 050 for seilfly, motorseilfly og ballong. b) kr 4 040 for motordrevet luftfartøy t.o.m. 2 000 kg. c) kr 6 050 for motordrevet luftfartøy fra 2 001 til 5 700 kg. d) kr 10 550 for motordrevet luftfartøy fra 5 701 til 10 000 kg. e) kr 14 860 for motordrevet luftfartøy fra 10 001 kg. 13. Gebyr for registrering av pantedokument og andre rettigheter For registrering av pantedokument, registrering av påtegning på pantedokument og re-registrering av pantedokument betales a) kr 2 580 for pantedokument pålydende t.o.m. kr 500 000. b) kr 4 760 for pantedokument pålydende over kr 500 000 t.o.m. kr 10 000 000. c) kr 8 820 for pantedokument pålydende over kr 10 000 000 t.o.m. kr 100 000 000. d) kr 16 300 for pantedokument pålydende over kr 100 000 000. 14. Gebyr for utstedelse av luftdyktighetsbevis/permit to Fly for ikke-ervervsmessige luftfartøy som nevnt i EASAforskriften, forordning (EF) nr. 216/2008 artikkel 4 nr. 4, jf. vedlegg II (Annex II-fartøy) (1) Gebyr for utstedelse av luftdyktighetsbevis/permit to fly for ikke-ervervsmessige luftfartøy som nevnt i EASA-forskriften, jf. forordning (EF) nr. 216/2008 artikkel 4 nr. 4, jf. vedlegg II (Annex II-fartøy), dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse av luftfartøyets tekniske dokumentasjon. Dokumentasjonen kan omfatte typesertifikat, vedlikehold, modifikasjoner og reparasjoner. (2) For utstedelse av luftdyktighetsbevis/permit to fly for ikke-ervervsmessige luftfartøy som nevnt i EASAforskriften, jf. forordning (EF) nr. 216/2008 artikkel 4 nr. 4, jf. vedlegg II, betales gebyr etter følgende satser: Utstedelse a) seilfly, motorseilfly, 4 200 ballong b) motordrevet luftfartøy 1) opp til 1 200 kg 5 400 2) fra 1 201 2 000 kg 7 600 3) fra 2 001 5 700 kg 12 000 4) fra 5 701 12 000 kg 30 400 5) over 12 001 kg 50 700 c) selvbygde luftfartøy 5 400 d) historisk luftfartøy 5 400 (3) I tillegg til gebyr etter andre ledd, påløper gebyr etter regning, jf. 4, for kostnader til besiktigelse og prøveflyging. For særskilt flygetillatelse i forbindelse med prøveflyging av selvbygde luftfartøy betales gebyr etter regning, jf. 4. (4) Som historisk luftfartøy regnes luftfartøy som er 50 år eller eldre (produksjonsår 1964 eller tidligere) og som er i ikke-kommersiell bruk. 15. Gebyr for utstedelse av Airworthiness Review Certificate (ARC) (1) Gebyr for utstedelse av ARC dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse av luftfartøyets tekniske dokumentasjon vedrørende typesertifikat, vedlikehold, modifikasjoner og reparasjoner. Gebyret dekker også utgifter ved besiktigelse, prøveflyging og andre utgifter i forbindelse med Airworthiness Review samt utstedelse av luftdyktighetsbevis. (2) For nye luftfartøy hvor ARC utstedes på grunnlag av Statement of Conformity, betales gebyr kr 2 600. (3) For utstedelse av ARC basert på anbefaling (recommendation) betales gebyr a) kr 1 450 for seilfly, motorseilfly og ballong. b) kr 2 600 for motordrevet luftfartøy t.o.m. 2 000 kg. c) kr 3 750 for motordrevet luftfartøy over 2 000 kg. (4) For validering av ARC betales kr 1 450. (5) For utstedelse av ARC i andre tilfeller enn andre og tredje ledd, betales gebyr etter regning, jf. 4. (6) Når gebyr for utstedelse av ARC er et fast gebyr, skal det likevel betales gebyr etter regning, jf. 4, dersom luftfartsmyndighetens arbeid blir særlig omfattende på grunn av luftfartøyets tilstand, eller fordi eier/operatør ikke stiller nødvendig dokumentasjon til rådighet eller andre særlige omstendigheter foreligger. 16. Årsgebyr for luftfartøy med luftdyktighetsbevis/permit to Fly/Airworthiness Review Certificate (ARC) (1) For luftfartøy med luftdyktighetsbevis/permit to fly/airworthiness Review Certificate betales årsgebyr etter følgende satser:

3. jan. Nr. 94 2014 1639 Norsk Lovtidend Årsgebyr a) Seilfly, motorseilfly, ballong 1 680 b) Motordrevet luftfartøy t.o.m. 1 000 kg 4 550 c) Motordrevet luftfartøy fra 1 001 2 000 kg 5 600 d) Motordrevet luftfartøy fra 2 001 5 700 kg 9 600 e) Motordrevet luftfartøy fra 5 701 10 000 kg 35 500 f) Motordrevet luftfartøy fra 10 001 50 000 kg 48 700 g) Motordrevet luftfartøy fra 50 001 100 000 kg 93 300 h) Motordrevet luftfartøy over 100 001 kg 150 000 i) Selvbygde luftfartøy 3 240 j) Historiske luftfartøy 3 240 (2) Når Luftfartstilsynet etter avtale med annet lands luftfartsmyndighet har påtatt seg tilsynsansvar for et utenlandskregistrert luftfartøy, kan det innkreves årsgebyr etter første ledd. 17. Gebyr for typeakseptering, typesertifisering og modifikasjons- og reparasjonsgranskning av luftfartøy og annet flymateriell For typeakseptering, typesertifisering og modifikasjons- og reparasjonsgransking av luftfartøy og annet flymateriell som ikke har eller vil få EASA-typesertifikat eller annen EASA-godkjenning (annex II-luftfartøy), betales gebyr etter regning, jf. 4 for a) gjennomgåelse og godkjenning av tegninger og beregninger mot relevant byggekode, besiktigelse av endringer på luftfartøy eller flymateriell og testflyging. b) besiktigelse av skader av betydning for luftdyktigheten, godkjenning av reparasjonsunderlag og besiktigelse ved godkjenning av reparasjoner. c) gjennomgåelse og godkjenning av tegninger og beregninger for nye konstruksjoner, besiktigelse og kontroll av luftfartøy eller flymateriell, testflyging og annet arbeid i forbindelse med typesertifisering eller typeakseptering. 18. Gebyr for andre tekniske godkjenninger mv. (1) For tillatelse til selvbygging av luftfartøy betales gebyr kr 2 800. For fornyelse eller gjenutstedelse av tillatelse betales gebyr kr 970. (2) For utstedelse av spesielt luftdyktighetsbevis for eksport, type «Not valid for Flight», betales gebyr etter regning, jf. 4. (3) For utstedelse av tillatelse (Permit to fly) for enkeltflyginger betales gebyr kr 3 540. For duplikat av reisedagbok betales gebyr kr 750. (4) For utstedelse av miljøbevis betales gebyr kr 1 930. For utstedelse av miljøbevis etter særskilt søknad som medfører oppdatering av Norges luftfartøyregister, betales gebyr kr 4 000. Kapittel III. CAMO og flyverksted mv. 19. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av organisasjon som administrerer luftfartøy og vedlikehold av disse (CAMO) (1) Gebyr for godkjenning av CAMO dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse og godkjenning av driftshåndbøker, tekniske standarder og organisasjon og inspeksjon før godkjenning gis. (2) For godkjenning av CAMO betales gebyr og årsgebyr etter følgende satser: Første gangs godkjenning Årsgebyr a) grunngebyr og 10 500 7 200 b) tillegg for hver luftfartøymodell/variant med 13 500 10 100 MTOW t.o.m. 2 500 kg c) tillegg for hver luftfartøymodell/variant med 27 700 18 000 MTOW fra 2 501 5 700 kg d) tillegg for hver luftfartøymodell/variant med MTOW over 5 701 kg 44 100 27 800 (3) For endring av gitt godkjenning som følge av nytt vedlikeholdsprogram, betales gebyr per vedlikeholdsprogram ut fra vekt for luftfartøymodellen/varianten, jf. andre ledd bokstav b d. For søknad om godkjenning av Sub Part I rettighet (Airworthiness Review), betales ett tillegg som nevnt i andre ledd bokstav b d, ut fra den tyngste vektkategorien rettigheten skal omfatte. For søknad om endring av gitt godkjenning i andre tilfeller, betales gebyr etter regning, jf. 4. (4) For virksomhetstilsyn med organisasjoner som har inngått avtale om subkontrahering av oppgaver, betales gebyr etter regning, jf. 4. 20. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av flyverksteder som utfører vedlikehold, modifisering og reparasjon av flymateriell (Part-145/Part M subpart F)

3. jan. Nr. 94 2014 1640 Norsk Lovtidend (1) Gebyr for godkjenning av flyverksteder dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse og godkjenning av driftshåndbøker, tekniske standarder og organisasjon og inspeksjon før godkjenning gis. (2) For godkjenning av flyverksteder betales gebyr etter regning, jf. 4, med minstebeløp som angitt i tabellen, og årsgebyr etter følgende satser: Første gangs godkjenning Årsgebyr a) 1 10 ansatte 17 250 13 800 b) 11 25 ansatte 31 200 26 000 c) 26 50 ansatte 47 250 40 700 d) 51 100 ansatte 73 600 63 400 e) 101 200 ansatte 105 060 90 200 f) 201 400 ansatte 141 860 121 200 g) 401 600 ansatte 183 900 155 300 h) over 600 ansatte 231 100 195 000 (3) For godkjenning av flyverksted som ikke har ansatte, betales gebyr for første gangs godkjenning kr 4 300 og årsgebyr kr 2 640. (4) For virksomhetstilsyn med faste eller midlertidige baser som har vedlikeholdsrettigheter i eller utenfor Norge, ut over hovedbase, betales gebyr etter regning, jf. 4. For virksomhetstilsyn med organisasjoner som har inngått avtale om subkontrahering av oppgaver, betales gebyr etter regning, jf. 4. (5) For søknad om opprettelse av fast eller midlertidig base etter at godkjenning av vedlikeholdsorganisasjon/flyverksted er utstedt, betales gebyr etter regning, jf. 4. (6) For søknad om endring av gitt godkjenning betales gebyr etter regning, jf. 4. 21. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av andre tekniske organisasjoner eller personell (1) For godkjenning av Part 66 Stand Alone Airworthiness Review Staff betales gebyr kr 13 850. For innehaver av godkjenning påløper årsgebyr kr 6 100. (2) For godkjenning av Stand Alone CAMO betales gebyr kr 6 100. For godkjent Stand Alone CAMO påløper årsgebyr kr 4 950. For endring av gitt godkjenning som følge av nytt vedlikeholdsprogram betales gebyr kr 1 000, likevel slik at hvis medgått tid utgjør mer enn to timer påløper gebyr etter regning, jf. 4. For søknad om endring av gitt godkjenning i andre tilfeller, betales gebyr etter regning, jf. 4. 22. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av organisasjon som designer flymateriell (1) Gebyr for godkjenning av organisasjon som designer luftfartøy (annex II- luftfartøy) eller annet flymateriell som ikke har EASA-typesertifikat eller annen EASA-godkjenning dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse og godkjenning av driftshåndbøker, organisasjon, tekniske standarder og inspeksjon før godkjenning gis. (2) For første gangs godkjenning av organisasjon som designer flymateriell betales gebyr etter regning, jf. 4, med minimumsbeløp a) kr 17 200 for organisasjon med 1 5 ansatte. b) kr 23 800 for organisasjon med over 5 ansatte. (3) For søknad om endring av gitt godkjenning betales gebyr etter regning, jf. 4. (4) For organisasjon som designer flymateriell betales årsgebyr med a) kr 10 900 for organisasjon med 1 5 ansatte. b) kr 16 200 for organisasjon med over 5 ansatte. 23. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av organisasjon som produserer flymateriell (1) Gebyr for godkjenning av organisasjon som produserer flymateriell dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse og godkjenning av driftshåndbøker, organisasjon, tekniske standarder og inspeksjon før godkjenning gis. (2) For godkjenning av organisasjon som produserer flymateriell betales gebyr etter regning, jf. 4 og årsgebyr etter følgende satser: Årsgebyr a) 1 10 ansatte 21 800 b) 11 25 ansatte 35 500 c) 26 50 ansatte 54 600 d) 51 100 ansatte 74 800 e) 101 200 ansatte 100 900 f) 201 400 ansatte 136 300 g) 401 600 ansatte 184 000 h) over 600 ansatte 256 000 (3) For søknad om endring av gitt godkjenning betales gebyr etter regning, jf. 4.

3. jan. Nr. 94 2014 1641 Norsk Lovtidend (4) For virksomhetstilsyn med faste eller midlertidige baser i eller utenfor Norge, ut over hovedbase, betales gebyr etter regning, jf. 4. For virksomhetstilsyn med organisasjoner som har inngått avtale om subkontrahering av oppgaver, betales gebyr etter regning, jf. 4. Kapittel IV. Luftfartsselskap mv. 24. Årsgebyr og gebyr for lisens/air Operator's Certificate (AOC) og driftstillatelse til ervervsmessig luftfartsvirksomhet (1) Gebyr for godkjenning og utstedelse av lisens/aoc og driftstillatelse til ervervsmessig luftfartsvirksomhet, dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse og godkjenning av dokumentasjon av forretningsplan, økonomi og finansiering, organisasjon, vedlikeholdsordning, tekniske og operative standarder, utredning og inspeksjon før lisens eller driftstillatelse gis. (2) For første gangs godkjenning og utstedelse av lisens/aoc eller driftstillatelse til ervervsmessig luftfartsvirksomhet betales gebyr etter regning, jf. 4 og årsgebyr etter følgende satser: Fartøy, kategori og vektklasse Årsgebyr for AOC/lisens Årsgebyr for driftstillatelse a) VFR, opptil 2 000 kg 44 200 15 400 b) VFR, 2 001 5 700kg 66 300 23 300 c) VFR, 5 701 10 000 kg 92 500 31 000 d) IFR, opptil 2 000 kg 143 600 46 200 e) IFR, 2 001 5 700kg 187 400 92 700 f) IFR, 5 701 10 000 kg 287 300 102 100 g) IFR, 10 001 30 000 kg, under 10 fartøy 602 100 170 200 h) IFR, 10 001 30 000 kg, 10 til og med 19 fartøy 1 473 000 227 100 i) IFR, 10 001 30 000 kg, 20 fartøy eller flere 1 911 000 j) IFR, 30 001 kg eller tyngre, under 10 fartøy 1 911 000 k) IFR, 30 001 kg eller tyngre, 10 til og med 29 3 471 000 fartøy l) IFR, 30 001 kg eller tyngre, 30 fartøy eller flere 4 953 000 (3) AOC/lisens og driftstillatelse gjelder bare for den operatør den er utstedt til. Gebyret beregnes ut fra totalt antall fartøy samt vekten til tyngste fartøy. For selskaper som har både AOC/lisens og driftstillatelse, betales bare gebyr for AOC/lisens. 25. Nærmere om gebyr for lisens/aoc og driftstillatelse til ervervsmessig luftfartsvirksomhet (1) Dersom det samtidig søkes om godkjenning for flere av kategoriene i 24 andre ledd, betales kun gebyr etter den kategori som gir høyest gebyr. (2) For søknad om endring i en gitt godkjenning eller tillatelse betales gebyr etter regning, jf. 4. Det betales likevel ikke gebyr når et selskap foretar utskifting av et fartøy til et annet av samme type. For søknad om endring som innebærer overgang til ny kategori eller vektklasse, betales gebyr etter regning, jf. 4. Ved overgang til ny kategori eller vektklasse må det betales årsgebyr etter ny kategori eller vektklasse fra og med det kvartal endringen skjer. (3) For søknad om endring av gitt driftstillatelse til nye driftsarter betales gebyr etter regning, jf. 4. (4) For virksomhetstilsyn med sekundærbaser samt faste eller midlertidige baser i eller utenfor Norge, ut over hovedbase, betales gebyr etter regning, jf. 4. For godkjenning av nye sekundærbaser, eller faste eller midlertidige baser ut over hovedbase, etter at lisens/aoc eller driftstillatelse er utstedt, betales gebyr etter regning, jf. 4. (5) For tillatelse til transport av farlig gods betales gebyr kr 5 380. Enkeltsøknad om dispensasjon fra bestemmelsene om transport av farlig gods inngår i selskapets årsgebyr. 26. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av operativ organisasjon for ikke-regelbunden luftfart (1) For godkjenning av operativ organisasjon for ikke-regelbunden luftfart med fartøy fra 5 700 kg (IFR) som ikke omfattes av lisens/aoc eller driftstillatelse, betales gebyr etter regning, jf. 4. For slik godkjent operativ organisasjon betales årsgebyr kr 261 300. (2) For godkjenning av operativ organisasjon for ikke-regelbunden luftfart med fartøy under 5 700 kg (IFR) som ikke omfattes av lisens/aoc eller driftstillatelse, betales gebyr etter regning, jf. 4. For slik godkjent operativ organisasjon betales årsgebyr kr 146 900. 27. Gebyr for godkjenning av leie av luftfartøy mv. (1) For godkjenning av avtale om leie av luftfartøy betales gebyr kr 16 600 per fartøy. For godkjenning av forlengelse av leieavtale for luftfartøy betales gebyr kr 10 000 per fartøy. For godkjenning av eierskifte betales gebyr kr 7 000 per fartøy. For godkjenning av avtale om wet-lease av luftfartøy betales gebyr kr 11 100 per fartøy. For godkjenning av forlengelse av avtale om wet-lease av luftfartøy betales gebyr kr 7 000. (2) For arbeid i forbindelse med avtale om utleie av norskregistrert luftfartøy betales gebyr kr 11 100 per fartøy. For arbeid i forbindelse med forlengelse av slik avtale om utleie, betales gebyr etter regning, jf. 4. (3) For godkjenning av White List betales gebyr kr 11 600.

3. jan. Nr. 94 2014 1642 Norsk Lovtidend 28. Gebyr for andre operative tillatelser (1) For søknad fra utenlandske luftfartsselskaper om tillatelse til Aerial Work eller lufttransport i Norge utenfor landingsplass til allmenn bruk, betales gebyr kr 2 100 per tillatelse. (2) For søknad om tillatelse til privatflyging med utenlandskregistrert luftfartøy i Norge, betales gebyr kr 2 000. (3) For søknad om tillatelse til flygeoppvisning betales gebyr kr 2 000. For søknad om tillatelse til enkeltstående flygeoppvisning betales gebyr kr 1 000. 29. Gebyr for tillatelse til CAT II- eller CAT III-operasjoner For søknad fra utenlandske luftfartsselskaper om tillatelse til CAT II- eller CAT III-operasjoner, betales gebyr etter regning, jf. 4. 30. Gebyr for tillatelse til flyging i restriksjonsområde For søknad om tillatelse til flyging i restriksjonsområde betales gebyr kr 5 000. Kapittel V. Sertifikat mv. 31. Generelle bestemmelser om gebyr for luftfartssertifikat mv. (1) Gebyr for luftfartssertifikat og luftfartsbevis dekker Luftfartstilsynets kostnader til prøver og utstedelse. (2) Hvor det er fastsatt gebyr for ulike sertifikattyper, omfatter dette alle kategorier innenfor typen. (3) For overføring av sertifikat fra en annen EASA medlemsstat betales gebyr kr 2 930. For bytte fra BSL C- sertifikat til Part FCL-sertifikat betales gebyr kr 1 190. For validering av utenlandsk PPL-sertifikat betales gebyr kr 3 100. For validering av annet utenlandsk sertifikat betales gebyr kr 6 300. For bekreftelse av utstedt sertifikat betales gebyr kr 720. (4) For utstedelse av særskilt tillatelse i tilknytning til sertifikat eller rettighet, betales gebyr kr 1 850. (5) For test av språkferdighet som ikke inngår som del av ferdighetskontroll, ferdighetsprøve eller praktisk prøve til flytelefonistsertifikat, betales gebyr kr 900. 32. Gebyr for teoriprøver piloter (1) For teoriprøver betales gebyr etter følgende satser: LAPL/SPL/B PPL CPL ATPL IR(A/H) PL a) teoriprøve, full prøve 2 520 2 520 6 800 9 700 5 600 b) teoriprøve, enkeltfag/per fag 930 930 930 930 930 (2) Det må betales gebyr også for prøve som ikke bestås eller ikke er gjennomført på grunn av forhold hos kandidaten. 33. Gebyr for utstedelse av sertifikat og rettighet etter ferdighetsprøve (skill test) piloter (1) For utstedelse av sertifikat og rettighet etter ferdighetsprøve betales gebyr etter følgende satser: LAPL PPL/SPL/B CPL ATPL IR(A/H) PL a) første gangs utstedelse av sertifikat 1 400 1 400 5 000 5 000 3 650 b) utstedelse klasserettighet og nye 1 350 1 350 1 350 1 350 privilegier for LAPL c) utstedelse typerettighet énpilot/flerpilots operert fly eller helikopter 1 350 3 250 3 250 (2) Gebyret dekker ikke honorar for kontrollant eller andre kostnader i tilknytning til ferdighetsprøven. (3) For kombinert prøve betales bare det høyeste gebyret. 34. Gebyr for ferdighetskontroll (rettighetsforlengelse) piloter (1) For ferdighetskontroll betales gebyr etter følgende satser: PPL CPL/ATPL a) ferdighetskontroll (rettighetsforlengelse) 1 300 3 600 b) ferdighetskontroll (rettighetsforlengelse) klasserettighet SEP (land/sea) eller 1 300 MEP (land) c) for hver ferdighetskontroll (rettighetsforlengelse) per kalenderår ut over de første 580 580 ferdighetskontrollene som nevnt i bokstav a og b, betales gebyr per ferdighetskontroll. d) for hver ferdighetskontroll IR (A/H) som ikke inngår i kombinert prøve 580 580

3. jan. Nr. 94 2014 1643 Norsk Lovtidend (2) Gebyr for ferdighetskontroll dekker eventuell utstedelse av duplikat, gebyr for mørkeflyging samt øvrig saksarbeid som innebærer utskrift av nytt sertifikat, bevis eller rettighet. (3) Når Luftfartstilsynet foretar kontroll av timekrav for SEP (land/sea) etter 12-timersregelen, betales gebyr kr 570 i tillegg til gebyr for rettighetsforlengelsen. 35. Gebyr for flytelefonistsertifikat og attestasjon til kabinbesetningsmedlem (1) For utstedelse av flytelefonistsertifikat RT betales gebyr kr 1 000. For forlengelse eller duplikat av flytelefonistsertifikat RT betales gebyr kr 570. (2) For utstedelse eller duplikat av attestasjon til kabinbesetningsmedlem betales gebyr kr 570. 36. Gebyr for instruktør- og kontrollantrettighet for piloter (1) For utstedelse av instruktørbevis for FI, CRI, IRI eller akro, betales gebyr kr 2 800. For forlengelse, gjenutstedelse eller utvidelse betales gebyr kr 2 450. (2) For utstedelse av instruktørbevis TRI, SFI, MCCI, STI og FTI, betales gebyr kr 3 650. For forlengelse, gjenutstedelse eller utvidelse betales gebyr kr 2 450. (3) For utstedelse av instruktørbevis basert på nasjonalt instruktørbevis for seilfly og ballong, betales gebyr kr 1 850. (4) For saksbehandling knyttet til Assessment of Competence og utstedelse av kontrollantbevis, betales gebyr kr 2 040. Når Assessment of Competence gjennomføres av Luftfartstilsynet, betales gebyr kr 5 040. 37. Gebyr for sertifikat eller kompetansebevis til flyteknisk personell (1) For sertifikat eller kompetansebevis til flyteknisk personell betales gebyr a) kr 6 000 for utstedelse eller utvidelse av Part-66 AML eller tilsvarende nasjonal rettighet. b) kr 1 200 for Part 66 vedlikeholdssertifikat uten flytype (Basic AML). c) kr 1 820 for spesialtillatelse for vedlikeholdsarbeid på luftfartøy (SPS/SPM). d) kr 1 200 for fornyelse av sertifikat eller kompetansebevis eller øvrig saksarbeid som fører til nytt sertifikat, bevis, rettighet eller duplikat. (2) Gebyr for teoretisk/praktisk prøve til flyteknikersertifikat dekker ikke utgifter til å fremskaffe luftdyktig og behørig utrustet og bemannet luftfartøy eller syntetisk flygetrener, eller nødvendig verktøy og materialer. Søker må selv sørge for slikt utstyr og betaling for dette. For prøve som avlegges utenfor Norge betales gebyr etter regning, jf. 4. (3) For grunnutdanning, enkeltfag betales gebyr kr 1 200 per prøve. For teoretisk prøve som ønskes avlagt utenom fastsatt tid, betales gebyr kr 3 000 per prøve. (4) For arbeid med validering som nevnt i forskrift 24. mai 2005 nr. 462 om kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøyer og luftfartøyprodukter, -deler og -utstyr og om godkjenning av organisasjoner og personell som deltar i disse oppgaver, jf. forordning (EF) nr. 2042/2003 vedlegg III (Part-66 Subpart A) punkt 66.A.25, betales gebyr etter regning, jf. 4. 38. Gebyr for sertifikat til flygeledere og flygelederelever og autorisasjonsbevis til AFIS/HFIS-fullmektiger (1) For sertifikat til flygeleder betales gebyr kr 4 000 for sertifiseringsprøve. (2) For innehaver av sertifikat til flygeleder påløper årsgebyr kr 1 200. Årsgebyret dekker påtegning i sertifikatet ved fornyelse og for nye rettigheter. (3) For dokumentutstedelse betales gebyr etter følgende satser a) kr 6 600 for konvertering av flygeledersertifikat fra EØS-land. b) kr 8 800 for første gangs autorisasjon av AFIS/HFIS-fullmektig. c) kr 3 300 for flygeleder elevsertifikat. d) kr 630 for duplikat av sertifikat eller autorisasjonsbevis. (4) For øvrig saksarbeid som fører til nytt sertifikat, bevis eller ny rettighet og som ikke dekkes av tredje ledd, betales gebyr etter regning, jf. 4. 39. Gebyr for godkjenning av flylege, flymedisinsk senter og utstedelse av legeattest mv. (1) For første gangs godkjenning av flylege betales gebyr etter regning, jf. 4. For godkjent flylege påløper årsgebyr kr 4 100 samt et tillegg på kr 500 pr. gjennomført undersøkelse. For første gangs godkjenning av flymedisinsk senter betales gebyr etter regning, jf. 4. For godkjent flymedisinsk senter påløper årsgebyr kr 50 700 samt et tillegg på kr 500 pr. gjennomført undersøkelse. Tillegget beregnes på bakgrunn av antall gjennomførte flymedisinske undersøkelser klasse 1, 2 og 3 i tidsrommet 1. november 2013 til og med 31. oktober 2014. (2) Hvor Luftfartstilsynet foretar utstedelse av legeattest eller utlevering av journal mv. betales gebyr etter følgende satser a) kr 600 for søknad om legeattest (alle kategorier), inkludert dispensasjonssøknad b) kr 1 150 for legeerklæring ved vurdering av helsemessig skikkethet c) kr 1 020 for utlevering av redigert journalutskrift d) kr 520 for utlevering av fullstendig journal e) kr 520 for kopi av legeattest f) kr 560 for endring av utstederland (State of Licence Issue).