Halsa Skytterlag ble stiftet i 1906 Noen dokumentasjon fra Halsa skytterlag ble stiftet og fram til 1921 er dårlig, men i Årboken for 2008 i Hans Nilsens dagbok, står det beskrevet følgende nederst på side 87: Nyttårsdagen 1901 markerer århundrets avslutning, og for Hans Nilsen er dette en viktig begivenhet. Senere på året starter skytterlaget sin virksomhet Så det tyder på at det har vært skytterlag i hvert fall fra 1901, men det vi kan dokumentere er at laget ble innmeldt i Det frivillige Skyttervesen DFS i 1906. Men det har nok ikke vært stor aktivitet, og laget har nok vært ute noen år ettersom en gjeng samlet seg i 1921 for å starte opp laget igjen. 24 april 1921 Men styret i det gamle skytterlaget samlet seg 2. oktober 1921 for å avvikle sin drift, og gi de driftsmidler og rekvisita over til det nye skytterlag. Og en vil se at Johan Karlsen har vært en stor pådriver i både det gamle og det nye skytterlag.
Her er avskrift av det møtet Som vi ser så var Johan Karlsen formann både i det gamle og det nye skytterlag. Det ble avholdt ytterlig 3 møter til i året 1921. Den 11.09.21, 27.12.21 og 29.12.21. På møtet den 11.09 ble det behandlet 4 saker. 1. Reparasjon av banen 2. Overlevering av kassabeholdning fra det gamle skytterlag til kasserer i det nye skytterlag. 3. Innkjøp av 700 skudd fra Meyer, Grønøy. 4. Medlemskontigent, ( indskrivningspenger )som det står i protokollen, ble satt til kr.0,50 pr. år. Medlemsantallet var ikke større enn at alle var ført ned med navn i protokollen. Simon Pedersen, Martin Jørgensen, Johan Karlsen, Konrad Nilsen, Lars Jakobsen, Alfred Sørheim, Alfred Storvik, Jonas Jakobsen, Ole Storvik, Karl Storvik, Alfred Pedersen, Karl Jørgensen, Didrik Haram, Eling Torset, Ole Solhaug, Martin Solhaug. 16 medlemmer. Den 27. desember var det valg på nytt styre. Følgende valgt: Formann: Johan Karlsen Nestformann: Kasserer: SimonPedersen Konrad Nilsen Amunisjonsforvalter: Lars Jakobsen
Supplementer: Didrik Haram, Karl Storvik og en ny mann, Anton Simonsen. I møtet to dager etter, den 29 des. ble det bestemt å kjøpe inn to taakelurer Og nytt løp i det det gamle gevær. Og hvis laget klarte å skaffe så mye kontanter, skulle det kjøpes inn ett nytt gevær til laget. Det første året gikk således med til å få tingene på plass. Skytterlagets styre ble valgt, innkjøp av ammunisjon, tåkelurer for kommunikasjon mellom standplass og grav. Men det ikke avholdt noen skytinger. 1922. Hvordan regelverket var for kjøp av private gevær er ikke kjent, men kjøpet måtte tydeligvis behandles på styremøte. Konrad Nilsen, Simon Pedersen og Martin Jørgensen ville kjøpe egne gevær, og det var behandlet som sak 1. på styremøte 23 april 1922. Kjøpet ble godkjent av styret. Så i sak 2. ble det bestemt at det skulle arrangeres en fest 7 mai til inntekt for nytt geværløp. Festkomité ble Martin Solhaug, Alfred Storvik, Martin Jørgensen og Arne Mikkelborg. På et møte uka etter den 14 mai ble det også bestemt at det skulle forsøkes å anskaffe en tom til uthus for skytterlaget. Skytebanen lå på den tiden øverst i Sandåbakken. Men før de skulle søke om tomt ble det besluttet på skrive statutter for skyterlaget. Karl Hansen, Johan Karlsen, Arne Mikkelborg og Didrik Haram ble valgt til både å skrive statutter og søke om tomt. Årsmøte 1922 ble avholdt 19 november. Johan Karlsen ble gjenvalgt som formann, nestformann ble Martin Jørgensen, kasserer ble Leif Bye og amunisjonsforvalter ble Lars Jakobsen. Supplementer ble Didrik Haram, Alfred Storvik og Johan Halsos. Det ble også bestemt at det skulle avholdes en fest den 26 november til inntekt for nytt gevær til laget. Festkomité: Leif Bye, Johan Halsos, Simon Pedersen og Johan Karlsen. Det siste møtet 1922 ble avholdt den 27 desember med følgende saker: En blækbøtte ble sundtråkket på siste festen som skytterlaget avholdt. Det ble enstemmig enighet om å kjøpe en ny. Og den komiteen som ble valgt 14 mai hadde nok ikke gjort jobben godt nok, for det ble valg på ny tomtekomitè. Den nye komitèn besto av Arne Mikkelborg, Anton Simonsen, Johan Halsos og Didrik Haram. Året 1922 fremstår som et år med mange møter, mange valg på forskjellige komiteer, men fremdeles er ikke skyting nevnt. Riktig nok har laget bare ett gevær, som sannsynligvis ikke egnet seg noe særlig til konkurranse skyting. Men det ville jo være likt for alle. Men så i september 1923 ble det bestemt at det skulle avholdes premieskyting. Skytingen skulle foregå etter tur på 100 meter. Hvis en skytter nekter å skyte når det er hans tur, kan han nektes å skyte senere og han mister sitt innskudd. Hvordan det gikk vites ikke. Det ble også avholdt en fest, og i festkomiteen dukket det opp et nytt navn, Alfred Porsmyr, som sannsynligvis er Alfred Sørheim. Dette året ble det avholdt bare 2 styremøter. Neste møte ble avholdt 10 oktober 1924, og det var da valg på nytt styre. Martin Jørgensen ble valgt til formann, og Trygve Torrissen ble kasserer. Lars Jakobsen fortsatte som ammunisjonsforvalter. To nye navn dukket opp i styret, Trygve Torrissen og Ole Storvik, Ole Storvik som varamann eller supplement som det står skrevet. Dette året fikk de innbydelse fra Glomfjord skytterlag til konkurranse den 14 september, men ingen kunne møte. Det ble i stedet bestemt at det skulle avholdes en pokalskyting på Halsa. Det var uttatt premier til en verdi av kr. 37,25, hvorav pokalen hadde en verdi på kr. 22,00. For å beholde pokalen til odel og eie måtte den vinnes 3 ganger, dog ikke absolutt etter hverandre. Det skulle skytes 6 skudd på 100 m. 2sk. kne, 2sk. stå og 2sk. Liggende. Innskudd kr. 1,00 pr medlem på pokalskytingen. Det er ikke nevnt dato, men skytingen skulle begynne kl.0900 hvis været tillot det, hvis det var dårlig vær skulle det avholdes neste godværsdag. Pokalen ble vunnet av Karl Jørgensen.
Oktober 1925 ble det enstemmig vedtatt å få laget en dobbelramme på 200m, samt hvis der gives tid og anledning skulle klargjøres en skive på 400m. Kjøp av nytt gevær ble utsatt et år. Dette året ble det arbeidet en del på baneanlegget, som fremdeles lå i Sandåbakken. 6 juni 1926 fikk de innbydelse fra Glomfjord Skytterlag til 10 års jubileumsskyting. Glomfjord Skytterlag ble stiftet 1916. Tanken på å flytte banen begynte å melde seg, og det ble valgt en komité som skulle undersøke med forskjellige grunneiere om mulighetene for anlegg av ny bane. Kjøp av nytt gevær ble utsatt på ubestemt tid. Men det ble bestemt at det skulle kjøpes inn løsammunisjon mot at to av lagets medlemmer påtok seg ladding. Pokalen ble også dette året vunnet av Karl Jørgensen, som dermed hadde 2 napp i pokalen. Martin Jørgensen var fremdeles formann. I 1927 fortsatte arbeidet med å anskaffe ny bane, og pokalen ble dette året vunnet av Alfred Storvik som dermed hadde ett napp i pokalen. Johan Halsos ble valgt til formann. Det ble også bestemt at innskuddet i 1928 skulle økes til 2 kr. Alfred Storvik vant pokalen også i 1928, dermed hadde Karl Jørgensen og Alfred Storvik to napp hver i pokalen. Ole M. Storvik ble valgt til formann høsten 1928. Ved å avholde en rekke fester hvert år hadde laget klart å skaffe seg et brukt gevær til, så nå hadde laget to gevær. Det var da enighet om å sende det nye gevær inn for å få skifte løp, samt få montert et av våpenfabrikkens dioptersikter. Det skulle også skiftes utdrager og innskytes. Hvis resultatet ble godt skulle det også monteres diopter på det gamle gevær. På et møte 28.09.1929 har formannen skrevet en protokolltilførsel : Til å begynne med var det utsikter til at så få av medlemmene skulle møte at det nær ikke hadde blitt noe møte. Men det kom da omsider 8 stykker så møtet ble avholdt. På dette møtet ble det diskutert det dårlige frammøte av fellesskytterne. Her er utskrift av protokollen: Der hadde da til 28 september skutt kun 8-30 skudds skyttere, mot året før til samme tid hadde 14 stykker skutt. Det høres unektelig rart at de som ikke hadde vært på banen i år var de som klaget mest over den dårlige inntressen medlemmene viste. Likeså klager de over lagets dårlige fremgang. Men når de ikke engang orker å skyte sine 30 skudd, kan de jo ganske snart regne ut hvor stor fremgang laget får. Om laget etter 8 års virke blir nedlagt er det visselig at laget økonomisk har hatt fremgang tross de dårlige tider. Medlemstallet har vært forskjellig, men vi vil håpe laget ennå får så mange medlemmer at laget kan fortsette. Årsmøtet 26.11.1929 ble avholdt på Mo i Rana, det nevnes ikke hvor. Valg av formann ble avgjort ved loddtrekking da tre av kandidatene fikk samme stemme antall. Loddtrekkingen ble vunnet av Alfred Storvik som skulle være formann i 1930. Pokalskytingen 1930 ble vunnet av Olaf Storvik. Så stillingen var da at Karl Jørgensen hadde 2 napp, Alfred Storvik 2 napp, Jonas Jakobsen 1 napp og Olaf Storvik 1 napp. Ingen møter ble avhold i året 1930. Det var da et opphold i aktiviteten til skytterlaget fram til 16 april 1934, hvor sist fungerende formann Alfred Storvik kalte inn til møte. Det møtte 6 mann. For å få skytingen i gang igjen ble det bestemt at det skulle betales 10 øre pr. skudd for å holde sånn noenlunde balanse i kassen. Ole Storvik ble valgt til formann og John M. Johnsen ble valgt til kasserer. På møte 28 april 1935 møtte det 7 mann. Det ble da enighet om å sende det gamle gevær inn for skifting til spesialløp, og det skulle kjøpes inn 500 skudd. Det skulle også kjøpes inn en gjenstand til 4-5 kroner for utlodding til inntekt for laget. Banen som fremdeles lå i Sandåbakken skulle repareres. Og pokalskytingen skulle forsøkes å få i gang igjen. Årsmøte 1935 ble avholdt 19 januar 1936. Ole Storvik ble gjenvalgt som formann, og kasserer Johan Karlsen, ammunisjonsforvalter ble Arthur Lange Myrås. Lagets vandrepokal ble delt ut til odel og eie til Karl Jørgensen som fikk sitt 3 napp i 1935. Så kommer en ny pokal til syne, damenes pokal, som ble vunnet av Wilhelm Helgesen, Meløy i 1934. Så selv om det ikke er nevnt, så har laget tydelig konkurrert med andre lag, bl.a. Meløy Skytterlag og Glomfjord Skytterlag. Dette årsmøte har nok vært kombinert med premieutdeling og sosialt samvær, for møtet avsluttes med at damene serverte kaffe og kaker.
Den 2 oktober 1936 ble det avholdt møte for å sette opp statutter for en pokal gitt av J.L. Tidemann. Hvilken Tidemann det er vites ikke, men Karl Tidemann overtok Breivika i 1936 fra sin mor Bente, så det kan ikke ha vært derfra. Pokalen fikk navnet Teddy-pokalen. Pokalen skulle skytes på i 3 år på 200m. 3 skudd liggende og 3 skudd knestående, og 3 skudd stående på 100m. Og den som fikk den største sammenlagte poengsum etter 3 år fikk pokalen til odel og eie. Rett til å delta hadde alle medlemmer som i løpet av året hadde skutt minst 30 skudd, og dermed var aktiv medlem. Første skyting på Teddy-pokalen ble avviklet 9 oktober 1936. Og resultatet ble: 1. Alfred Storvik (Nilsen) 71p 2. Torvald Bjørkhaug 58p 3. Ole Storvik 58p. Det var totalt 13 stk. som deltok i Teddy-pokalen, Karl Jørgensen,Artur Lange(Myrås, Håkon Taraldsen, E. Taraldsen, Oskar Torrissen, John M. Johnsen, Karl Mikkelborg, Arnold Jørgensen, John Jørgensen, Marvald Halsos. Siste møtereferat før krigen er datert: Fredvang den 24.01.1937, og underskrevet av Ole M. Storvik. Sidene mellom denne dato og første møte etter krigen datert 31.05.1945 er revet ut av en eller annen grunn. Dette ble mye møtereferat, men det er det jeg har å forholde meg til, men referatene gjengir mye av det laget hadde å stri med, dårlig økonomi, dårlige baneforhold, vekslende oppsluttning etc.