EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 98/5/EF. av 16. februar 1998

Like dokumenter
Nr. 29/212 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 484/2002. av 1. mars 2002

RÅDSDIREKTIV. av 7. juli 1964

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/35/EF. av 26. mai 2003

KOMMISJONSDIREKTIV 2000/1/EF. av 14. januar om tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 89/173/EØF med hensyn til visse

Nr. 23/362 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2000/55/EF. av 18. september 2000

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/102/EF. av 16. september 2009

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/9/EF. av 3. mars om erstatningsordninger for investorer(*)

BESLUTNING nr av 11. juni 1998

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 95/26/EF. av 29. juni 1995

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2006/114/EF. av 12. desember om villedende og sammenlignende reklame

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 94/47/EF. av 26. oktober 1994

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSREKOMMANDASJON. av 4. april 2001

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 4/301 DELEGERT KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/514. av 18.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 98/96/EF. av 14. desember 1998

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni Lov om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsloven)

BESLUTNING nr av 13. desember 2000

Nr. 46/368 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2000/2/EF. av 14. januar 2000

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) NR. 631/2004. av 31. mars 2004

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 63/96 av 22. november om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd)

NORSK utgave. EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

Nr. 29/226 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2002/14/EF. av 11. mars 2002

Nr. 23/410 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 736/2006. av 16. mai 2006

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 27/171 RÅDSDIREKTIV 2013/22/EU. av 13. mai 2013

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 95/53/EF. av 25. oktober 1995

Nr. 67/530 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV. av 12. desember 2006

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/20/EF. av 8. april 2003

Nr. 37/162 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende. RÅDSFORORDNING (EF) nr. 659/1999. av 22. mars 1999

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/24/EF. av 31. mars 2004

Nr. 38/452 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2007/36/EF. av 11. juli 2007

Nr. 58/166 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende BESLUTNING NR av 27. juni 2002

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 94/22/EF. av 30. mai 1994

RÅDSDIREKTIV 95/18/EF. av 19. juni om lisenser til jernbaneforetak(*)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2004. av 8. juni 2004

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 15/1999 av 29. januar om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 15/2001 av 28. februar om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)

RÅDSDIREKTIV 92/51/EØF. av 18. juni 1992

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 96/1/EF. av 22. januar 1996

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 1999/37/EF

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) NR. 2099/2002. av 5.

389L0048.NOR Council Directive of 21 December 1988 on a general system for the recognition of highereducation diplomas on completion of professional

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 96/71/EF. av 16. desember om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting(*)

Nr. 15/58 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 163/2011. av 19. desember 2011

NOR/303R T OJ L 245/03, p

Nr. 29/198 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/24/EF. av 4. april 2001

Nr. 29/282 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 72/2010. av 26. januar 2010

BESLUTNING nr av 11. juni om endring av blankett E 121 og E 127 og oppheving av blankett E 122(*) (98/443/EF)

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2000/46/EF. av 18. september 2000

Forskrift om endring av forskrift av 14. desember 1993 nr om kvalifikasjoner for elektrofagfolk

Nr. 63/454 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2005/56/EF. av 26. oktober 2005

Nr. 51/30 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. RÅDSFORORDNING (EF) nr. 169/2009. av 26. februar 2009

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 74/1999 av 28. mai 1999

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23.


Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra annen EØS-stat på vegtrafikklovens område

RÅDSDIREKTIV 93/39/EØF av 14. juni 1993 om endring av direktiv 65/65/EØF, 75/318/EØF og 75/319/EØF om legemidler(*)

Nr. 46/400 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende. RÅDSFORORDNING (EF) nr. 2743/98. av 14. desember 1998

RÅDSVEDTAK. av 21. desember om fremming av europeiske utdanningsløp for yrkesrettet vekselopplæring, herunder læretid(*) (1999/51/EF)

Nr. 79/236 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2014/60/EU. av 15.

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 33/95 av 19. mai om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport)

KOMMISJONSDIREKTIV 98/68/EF. av 10. september 1998

KOMMISJONSVEDTAK. av 27. mai 1997

Nr. 57/678 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2015/983. av 24.

Nr. 54/432 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 808/2004. av 21.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 63/39 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) 2019/494. av 25.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende BESLUTNING NR av 10. desember 2002

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/53. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017. av 5. mai 2017

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2007/44/EF. av 5.

Publisert i EØS-tillegget nr. 33/2009, EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 45/2009. av 9. juni 2009

NOR/308R T OJ L 304/08, p

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 61/2009. av 29. mai 2009

Nr. 54/874 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 773/2004. av 7. april 2004

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016. av 30. september om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester)

NOR/306R T OJ L 129/år, p

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 12. desember 2007

31992r r1768 RÅDET FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR - Engelsk versjon

Nr. 29/68 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/62/EF. av 13. juli 2009

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi)

Nr. 71/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 128/2014. av 27. juni 2014

2016/EØS/47/14 KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR

Nr. 6/374 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 23. april 2012

NORSK utgave. RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1310/97. av 30. juni om endring av forordning (EØF) nr. 4064/89 om tilsyn med foretakssammenslutninger(*)

NOR/397R T OJ L 43/97, p.1-7

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004. av 24. september 2004

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 2003/61/EF. av 18. juni 2003

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 169/1999 av 26. november om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport)

Nr. 73/480 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2016/293. av 1. mars 2016

NOR/306R T OJ L 84/06, p. 8-13

NOR/308L T OJ L 197/08, p

EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/42/EF. av 27. juni 2001

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 3. juni 1999

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 14. november 2006

NOR/308L T OJ L 42/08, p

Nr. 29/186 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/17/EF. av 19. mars 2001

Transkript:

8.5.2003 EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende Nr. 23/371 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 98/5/EF 2003/EØS/23/68 av 16. februar 1998 om lettelse av adgangen til å utøve advokatyrket på permanent grunnlag i en annen medlemsstat enn staten der den faglige kvalifikasjonen er ervervet(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 49 og artikkel 57 nr. 1 og 2 første og tredje punktum, under henvisning til forslag fra Kommisjonen( 1 ), under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité( 2 ), tidsrom med yrkespraksis i vertsstaten under hjemstatens yrkestitler eller fortsette å praktisere under hjemstatens yrkestitler. 4) Ved utløpet av dette tidsrommet bør advokaten kunne integreres i yrket i vertsstaten etter at det er kontrollert at vedkommende har yrkeserfaring fra denne medlemsstaten. etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 189 B( 3 ) og ut fra følgende betraktninger: 1) I henhold til traktatens artikkel 7 A skal det indre marked utgjøre et område uten indre grenser. I henhold til traktatens artikkel 3 bokstav c) er fjerning av hindringer for den frie bevegelighet for personer og tjenester mellom medlemsstatene ett av Fellesskapets mål. For medlemsstatenes borgere innebærer dette bl.a. muligheten til å utøve et yrke, enten som selvstendig næringsdrivende eller som lønnstaker, i en annen medlemsstat enn staten der de ervervet sine faglige kvalifikasjoner. 2) I henhold til rådsdirektiv 89/48/EØF av 21. desember 1988 om en generell ordning for godkjenning av diplomer for høyere yrkeskompetansegivende utdanning av minst tre års varighet( 4 ), kan en advokat som er fullt kvalifisert i en medlemsstat, allerede anmode om å få sitt diplom godkjent med henblikk på å etablere seg i en annen medlemsstat for å utøve advokatyrket der, med den yrkestittel som brukes i vedkommende stat. Formålet med direktiv 89/48/EØF er å sikre at en advokat integreres i yrket i vertsstaten, og direktivet tar verken sikte på å endre reglene for yrket i vedkommende stat eller å holde advokaten utenfor virkeområdet for slike regler. 3) Mens visse advokater kan bli raskt integrert i yrket i vertsstaten, blant annet ved å bestå en egnethetsprøve som fastsatt i direktiv 89/48/EØF, bør andre fullt kvalifiserte advokater kunne oppnå slik integrering etter et visst (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EFT L 77 av 14.3.1998, s. 36, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 85/2002 av 25. juni 2002 om endring av EØS-avtalens vedlegg VII (Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner), se EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende nr. 49 av 3.10.2002, s. 39. ( 1 ) EFT C 128 av 24.5.1995, s. 6 og EFT C 355 av 25.11.1996, s. 19. ( 2 ) EFT C 256 av 2.10.1995, s. 14. ( 3 ) Europaparlamentsuttalelse av 19. juni 1996 (EFT C 198 av 8.7.1996, s. 85), Rådets felles holdning av 24. juli 1997 (EFT C 297 av 29.9.1997, s. 6), europaparlamentsbeslutning av 19. november 1997. (Rådsbeslutning av 15. desember 1997). ( 4 ) EFT L 19 av 24.1.1989, s. 16. 5) Det er berettiget med tiltak på dette området på fellesskapsplan ikke bare fordi de, sammenlignet med den generelle ordningen for godkjenning av diplomer, gjør det lettere for advokater å bli integrert i yrket i en vertsstat, men også fordi de ved å gjøre det mulig for advokater å praktisere under hjemstatens yrkestitler på permanent grunnlag i en vertsstat, dekker behovene for juridiske tjenester hos de forbrukere som på grunn av den økende handelsstrømmen som særlig skyldes det indre marked, søker råd når de foretar transaksjoner over landegrensene der folkeretten, fellesskapsretten og nasjonal lovgivning ofte overlapper hverandre. 6) Det er også berettiget med tiltak på fellesskapsplan fordi det bare er et fåtall medlemsstater som på sitt territorium allerede tillater at advokatvirksomhet, bortsett fra som tjenesteyting, drives av advokater fra andre medlemsstater som praktiserer under hjemstatens yrkestitler. I medlemsstater der denne muligheten finnes, er imidlertid bestemmelsene om f.eks. virksomhetsområdet og plikten til å registrere seg hos vedkommende myndigheter svært ulike. Så ulike situasjoner fører til forskjellsbehandling og konkurransevridning mellom advokater fra medlemsstatene og utgjør en hindring for fri bevegelighet. Bare et direktiv som fastsetter vilkårene for yrkesutøvelse, bortsett fra som tjenesteyting, for advokater som praktiserer under hjemstatens yrkestitler, kan løse disse vanskelighetene og gi advokater og forbrukere av juridiske tjenester i alle medlemsstater de samme mulighetene.

Nr. 23/372 EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende 8.5.2003 NORSK utgave 7) I samsvar med sitt formål omfatter dette direktiv ikke regler for rent innenlandske situasjoner og berører nasjonale regler for advokatyrket bare i den grad det er nødvendig for å nå direktivets mål på en virkningsfull måte. Det berører særlig ikke nasjonal lovgivning som regulerer adgang til og utøvelse av advokatyrket under yrkestittelen som brukes i vertsstaten. 8) Advokater som omfattes av dette direktiv, bør pålegges å registrere seg hos vedkommende myndighet i vertsstaten slik at myndigheten kan påse at de overholder gjeldende regler for yrkesmessig vandel i vertsstaten. Virkningen av slik registrering med hensyn til rettskrets, instanser og domstoltyper der advokater kan praktisere, avgjøres av den lovgivning som får anvendelse på advokater i vertsstaten. kravet må fortolkes i lys av rettspraksis ved De europeiske fellesskaps domstol, særlig dens dom av 25. februar 1988 i sak 427/85, Kommisjonen mot Tyskland( 2 ). 11) For å sikre at rettsvesenet virker på en tilfredsstillende måte, bør medlemsstatene gjennom særlige regler ha mulighet til å forbeholde adgang til de øverste domstolene for spesialiserte advokater, uten at dette hindrer integrering av medlemsstatenes advokater som oppfyller de nødvendige kravene. 12) En advokat som i vertsstaten er registrert under hjemstatens yrkestittel, må fortsatt være registrert hos vedkommende myndighet i hjemstaten for å kunne opprettholde sin status som advokat og være omfattet av dette direktiv. Av denne grunn er det helt nødvendig med et nært samarbeid mellom vedkommende myndigheter, særlig i forbindelse med eventuelle disiplinærsaker. 9) Advokater som ikke er integrert i yrket i vertsstaten, bør praktisere i denne staten under hjemstatens yrkestittel for å sikre at forbrukerne får god informasjon og for å skille mellom slike advokater og advokater fra vertsstaten som praktiserer under yrkestittelen som brukes der. 13) Advokater som omfattes av dette direktiv, enten de er lønnstakere eller selvstendig næringsdrivende i hjemstaten, kan praktisere advokatyrket som lønnstakere i vertsstaten dersom denne staten gir samme mulighet til sine egne advokater. 10) Advokater som omfattes av dette direktiv, bør ha tillatelse til å drive juridisk rådgivning særlig om hjemstatens lovgivning, om fellesskapsrett, om folkerett og om vertsstatens lovgivning. For tjenesteyting er dette allerede tillatt i henhold til rådsdirektiv 77/249/EØF av 22. mars 1977 med henblikk på å lette den faktiske gjennomføring av advokaters adgang til å yte tjenester( 1 ). Det bør likevel fastsettes en mulighet, som i direktiv 77/249/EØF, til å utelukke utferdigelse av visse formelle dokumenter som gjelder fast eiendom og dødsbo fra virksomheten til advokater som praktiserer i Det forente kongerike og Irland under hjemstatens yrkestitler. Dette direktiv berører på ingen måte de bestemmelser som i alle medlemsstater forbeholder visse virksomhetsyper for andre yrker enn advokatyrket. Bestemmelsen i direktiv 77/249/EØF om muligheten vertsstaten har til å kreve at en advokat som praktiserer under sin hjemstats yrkestittel, arbeider i fellesskap med en lokal advokat når vedkommende representerer eller forsvarer en klient ved rettergang, bør også innarbeides i dette direktiv. Dette 14) Når dette direktiv har som mål å gjøre det mulig for advokater å praktisere i en annen medlemsstat under hjemstatens yrkestittel, er det også for å gjøre det lettere for dem å oppnå vertsstatens yrkestittel. Etter traktatens artikkel 48 og 52, som fortolket av Domstolen, må vertsstaten ta hensyn til enhver yrkeserfaring som er ervervet på dens territorium. Etter at en advokat faktisk og regelmessig har drevet virksomhet i vertsstaten innenfor denne statens lovgivning, herunder fellesskapsrett, i tre år, kan vedkommende med rimelighet antas å ha ervervet den ferdighet som er nødvendig for å bli fullt ut integrert i advokatyrket der. Ved utløpet av dette tidsrommet bør en advokat som, med forbehold om verifisering, kan framlegge bevis for faglig dyktighet i vertsstaten, kunne oppnå vertsstatens yrkestittel. Dersom tidsrommet med faktisk og regelmessig yrkesvirksomhet på minst tre år omfatter et kortere tidsrom med praksis innenfor vertsstatens lovgivning, skal myndigheten også ta hensyn til all annen kunnskap om denne statens lovgivning, som den kan etterprøve ved et intervju. Dersom det ( 1 ) EFT L 78 av 26.3.1977, s. 17. Direktivet sist endret ved tiltredelsesakten av 1994. ( 2 ) Samling 1988, s. 1123.

8.5.2003 EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende Nr. 23/373 ikke framlegges bevis for at disse vilkårene er oppfylt, må beslutningen som vedkommende myndighet i vertsstaten treffer om ikke å gi statens yrkestittel etter forenklingsordningen knyttet til disse vilkårene, begrunnes og kunne bringes inn for domstolen etter nasjonal lovgivning. 15) Av økonomiske og yrkesmessige årsaker er det blitt en økende tendens til at advokater i Fellesskapet praktiserer i gruppe, også i form av sammenslutninger. Det forhold at advokater tilhører en advokatgruppe i hjemstaten bør ikke brukes som et påskudd til å hindre dem i eller gjøre det vanskelig for dem å etablere seg i vertsstaten. Medlemsstatene bør likevel kunne treffe egnede tiltak med det rettmessige mål å sikre yrkets uavhengighet. Det bør gis visse garantier i de medlemsstater som tillater praksis i advokatgruppe VEDTATT DETTE DIREKTIV: Artikkel 1 Mål, virkeområde og definisjoner 1. Målet med dette direktiv er å lette adgangen til å utøve advokatyrket på permanent grunnlag i egenskap av selvstendig næringsdrivende eller som lønnstaker i en annen medlemsstat enn staten der den faglige kvalifikasjonen er ervervet. 2. I dette direktiv menes med a) «advokat»: enhver person som er borger av en medlemsstat og som har tillatelse til å utøve sin yrkesvirksomhet under en av følgende yrkestitler: Finland Sverige Det forente kongerike Asianajaja/Advokat Advokat Advocate/Barrister/Solicitor b) «hjemstat»: den medlemsstat der en advokat ervervet retten til å bruke en av yrkestitlene nevnt i bokstav a) før vedkommende praktiserer advokatyrket i en annen medlemsstat, c) «vertsstat»: den medlemsstat der en advokat praktiserer i henhold til dette direktiv, d) «hjemstatens yrkestittel»: den yrkestittel som brukes i medlemsstaten der en advokat ervervet retten til å bruke tittelen før vedkommende praktiserer advokatyrket i vertsstaten, e) «advokatgruppe»: enhver enhet, med eller uten status som rettssubjekt, som er dannet i samsvar med en medlemsstats lovgivning, der advokater driver sin yrkesvirksomhet i en gruppe under felles navn, f) «aktuell yrkestittel» eller «det aktuelle yrke»: den yrkestittel eller det yrke som reguleres av vedkommende myndighet som en advokat har registrert seg hos i henhold til artikkel 3, og «vedkommende myndighet» er denne myndigheten. 3. Dette direktiv får anvendelse både på advokater som praktiserer som selvstendig næringsdrivende og på advokater som praktiserer som lønnstakere i hjemstaten og, med forbehold for artikkel 8, i vertsstaten. 4. Utøvelse av advokatyrket i henhold til dette direktiv skal ikke omfatte tjenesteyting, som omhandles i direktiv 77/249/EØF. Belgia Danmark Tyskland Hellas Spania Frankrike Irland Italia Luxembourg Nederland Østerrike Portugal Avocat/Advocaat/Rechtsanwalt Advokat Rechtsanwalt Λικηγορος Abogado/Advocat/Avogado/ Abokatu Avocat Barrister/Solicitor Avvocato Avocat Advocaat Rechtsanwalt Advogado Artikkel 2 Rett til å praktisere under hjemstatens yrkestittel Enhver advokat skal ha rett til å utøve de former for virksomhet som er nevnt i artikkel 5, på permanent grunnlag, i enhver annen medlemsstat. Integrering i advokatyrket i vertsstaten er underlagt bestemmelsene i artikkel 10. Artikkel 3 Registrering hos vedkommende myndighet 1. En advokat som ønsker å praktisere i en annen medlemsstat enn staten der vedkommende ervervet sine faglige kvalifikasjoner, skal registrere seg hos vedkommende myndighet i denne medlemsstaten.

Nr. 23/374 EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende 8.5.2003 NORSK utgave 2. Vedkommende myndighet i vertsstaten skal registrere advokaten ved framlegging av en attest som bekrefter registrering hos vedkommende myndighet i hjemstaten. Myndigheten kan kreve at den attesten som er utstedt av vedkommende myndighet i hjemstaten, ikke skal være mer enn tre måneder gammel når den framlegges. Den skal underrette vedkommende myndighet i hjemstaten om registreringen. 3. Ved anvendelse av nr. 1 gjelder: i Det forente kongerike og Irland skal advokater som praktiserer under en annen yrkestittel enn titlene som brukes i Det forente kongerike og Irland, registrere seg enten hos vedkommende myndighet for yrket «barrister» eller «advocate» eller hos vedkommende myndighet for yrket «solicitor», i Det forente kongerike skal vedkommende myndighet for en «barrister» fra Irland være vedkommende myndighet for yrket «barrister» eller «advocate», og vedkommende myndighet for en «solicitor» fra Irland skal være vedkommende myndighet for yrket «solicitor», i Irland skal vedkommende myndighet for en «barrister» eller en «advocate» fra Det forente kongerike være vedkommende myndighet for yrket «barrister», og vedkommende myndighet for en «solicitor» fra Det forente kongerike skal være vedkommende myndighet for yrket «solicitor». 4. Når vedkommende myndighet i vertsstaten kunngjør navnene på advokater som er registrert hos myndigheten, skal den også kunngjøre navnene på advokater som er registrert i henhold til dette direktiv. under hjemstatens yrkestittel, henviser til sin registrering hos vedkommende myndighet i denne staten. Artikkel 5 Virksomhetsområde 1. Med forbehold for nr. 2 og 3 utøver en advokat som praktiserer under hjemstatens yrkestittel, den samme yrkesvirksomhet som en advokat som praktiserer under den aktuelle yrkestittelen i vertsstaten og kan blant annet drive juridisk rådgivning om hjemstatens lovgivning, fellesskapsrett, folkerett og vertsstatens lovgivning. Vedkommende skal i alle tilfeller overholde de rettergangsregler som gjelder ved nasjonale domstoler. 2. Medlemsstater som på sitt territorium tillater at en bestemt kategori advokater utferdiger rettslige dokumenter som gir myndighet til å forvalte dødsbo eller som gjelder stiftelse eller overdragelse av rettigheter til fast eiendom, som i andre medlemsstater er forbeholdt andre yrker enn advokatyrket, kan utelukke fra denne virksomhet de advokater som praktiserer under en yrkestittel fra hjemstaten når den er oppnådd i en av sistnevnte medlemsstater. 3. Ved utøvelse av virksomhet i forbindelse med representasjon eller forsvar av en klient ved rettergang, og i den grad vertsstatens lovgivning forbeholder slik virksomhet for advokater som praktiserer under denne statens yrkestittel, kan staten kreve at advokater som praktiserer under hjemstatens yrkestittel, skal opptre sammen med en advokat som praktiserer ved den aktuelle rettsmyndigheten og som eventuelt vil være ansvarlig overfor denne myndigheten, eller sammen med en «avoué» som praktiserer ved myndigheten. Artikkel 4 Praksis under hjemstatens yrkestittel For å sikre at rettsvesenet virker på en tilfredsstillende måte, kan medlemsstatene likevel fastsette særlige regler for adgang til høyere domstoler, f.eks. bruk av spesialiserte advokater. 1. En advokat som praktiserer i en vertsstat under hjemstatens yrkestittel, skal gjøre dette under denne tittelen, som skal angis på det offisielle språket eller ett av de offisielle språkene i hjemstaten, på en forståelig måte og slik at forveksling med yrkestittelen i vertsstaten unngås. 2. Ved anvendelse av nr. 1 kan en vertsstat kreve at en advokat som praktiserer under hjemstatens yrkestittel, angir hvilken yrkesorganisasjon vedkommende er medlem av i hjemstaten eller hvilken rettsmyndighet vedkommende har rett til å praktisere ved i henhold til sin hjemstats lovgivning. En vertsstat kan også kreve at en advokat som praktiserer Artikkel 6 Gjeldende yrkesetiske regler 1. Uavhengig av hvilke yrkesetiske regler vedkommende er underlagt i sin hjemstat, skal en advokat som praktiserer under hjemstatens yrkestittel, være underlagt de samme yrkesetiske regler som advokater som praktiserer under den aktuelle yrkestittelen i vertsstaten med hensyn til all virksomhet vedkommende driver på statens territorium. 2. Advokater som praktiserer under hjemstatens yrkestittel, skal gis hensiktsmessig representasjon i yrkesorganisasjonene

8.5.2003 EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende Nr. 23/375 i vertsstaten. Slik representasjon skal minst innebære rett til å stemme ved valg til disse organisasjonenes styrende organer. 3. Vertsstaten kan kreve at en advokat som praktiserer under hjemstatens yrkestittel, enten tegner en yrkesansvarsforsikring eller melder seg inn i et garantifond for yrket i samsvar med de regler som vertsstaten fastsetter for yrkesvirksomhet som utøves på dens territorium. En advokat som praktiserer under hjemstatens yrkestittel, skal likevel være fritatt for dette kravet dersom vedkommende kan bevise at han/hun er dekket av en forsikring tegnet eller en garanti gitt i samsvar med reglene i hjemstaten, i den utstrekning slik forsikring eller garanti er likeverdig med hensyn til dekningsvilkår og -omfang. Dersom forsikringen eller garantien er bare delvis likeverdig, kan vedkommende myndighet i vertsstaten kreve at det tegnes en tilleggsforsikring eller gis en tilleggsgaranti for å dekke de elementer som ikke allerede er dekket av forsikringen eller garantien etter reglene i hjemstaten. Artikkel 7 4. Vedkommende myndighet i hjemstaten skal etter sine egne rettergangsregler og materielle regler avgjøre hvilke tiltak som skal treffes, som følge av en beslutning fra vedkommende myndighet i vertsstaten om en advokat som praktiserer under hjemstatens yrkestittel. 5. Selv om det ikke er en forutsetning for den beslutning som treffes av vedkommende myndighet i vertsstaten, skal den berørte advokaten automatisk på midlertidig eller varig grunnlag forbys å praktisere under hjemstatens yrkestittel i vertsstaten dersom vedkommende myndighet i hjemstaten på midlertidig eller varig grunnlag har tilbakekalt tillatelsen til å utøve yrket. Artikkel 8 Advokatvirksomhet som lønnstaker En advokat som er registrert i en vertsstat under hjemstatens yrkestittel, kan drive advokatvirksomhet som lønnstaker ansatt hos en annen advokat, i en advokatgruppe eller -firma, eller i et offentlig eller privat foretak i den utstrekning vertsstaten tillater dette for advokater registrert under yrkestittelen som brukes i vedkommende stat. Disiplinærsaker 1. Dersom en advokat som praktiserer under hjemstatens yrkestittel, unnlater å oppfylle de gjeldende forpliktelser i vertsstaten, får rettergangsreglene, sanksjonene og klageadgangen fastsatt i vertsstaten, anvendelse. 2. Før det innledes disiplinærsak mot en advokat som praktiserer under hjemstatens yrkestittel, skal vedkommende myndighet i vertsstaten underrette vedkommende myndighet i hjemstaten så snart som mulig og gi den alle relevante opplysninger. Første ledd får tilsvarende anvendelse dersom en disiplinærsak innledes av vedkommende myndighet i hjemstaten, som skal underrette vedkommende myndighet i vertsstaten(e) om dette. 3. Uten at beslutningsmyndigheten til vedkommende myndighet i vertsstaten berøres, skal denne myndigheten gjennom hele disiplinærsaken samarbeide med vedkommende myndighet i hjemstaten. Vertsstaten skal særlig treffe nødvendige tiltak for å sikre at vedkommende myndighet i hjemstaten kan framlegge merknader for en klageinstans. Artikkel 9 Begrunnelse og klageadgang Beslutninger om ikke å foreta registreringen nevnt i artikkel 3 eller om å tilbakekalle slik registrering, og beslutninger som pålegger disiplinærtiltak, skal være begrunnet. Slike beslutninger skal kunne bringes inn for domstolen etter nasjonal lovgivning. Artikkel 10 Likestilling med advokater i vertsstaten 1. En advokat som praktiserer under hjemstatens yrkestittel og som faktisk og regelmessig i et tidsrom på minst tre år har drevet virksomhet i vertsstaten innenfor denne statens lovgivning, herunder fellesskapsrett, skal være fritatt for vilkårene fastsatt i artikkel 4 nr. 1 bokstav b) i direktiv 89/ 48/EØF med hensyn til adgang til advokatyrket i vertsstaten. Med «faktisk og regelmessig» menes faktisk utøvelse av virksomheten uten annet avbrudd enn det som skyldes begivenheter i dagliglivet.

Nr. 23/376 EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende 8.5.2003 NORSK utgave Det påligger den aktuelle advokaten å framlegge for vedkommende myndighet i vertsstaten bevis for slik faktisk og regelmessig virksomhetsutøvelse i et tidsrom på minst tre år innenfor vertsstatens lovgivning. For dette formål: a) skal advokaten framlegge for vedkommende myndighet i vertsstaten alle relevante opplysninger og dokumenter, særlig om antallet og arten av saker vedkommende har behandlet, b) kan vedkommende myndighet i vertsstaten etterprøve om den utøvde virksomheten har vært faktisk og regelmessig og kan eventuelt anmode advokaten om muntlig eller skriftlig å klargjøre eller gi ytterligere detaljer om opplysningene og dokumentene nevnt i bokstav a). gjennom en samtale med vedkommende myndighet i vertsstaten for å kontrollere at den utøvde virksomheten har vært regelmessig og faktisk. Vedkommende myndighet i vertsstaten skal begrunne sin beslutning om ikke å gi tillatelse dersom det ikke er framlagt bevis for at kravene fastsatt i første ledd er oppfylt, og beslutningen skal kunne bringes inn for domstolen etter nasjonal lovgivning. 4. Vedkommende myndighet i vertsstaten kan ved en grunngitt beslutning som skal kunne bringes inn for domstolen etter nasjonal lovgivning, nekte å la advokaten være omfattet av bestemmelsene i denne artikkel dersom den mener at dette ville være skadelig for offentlig orden, særlig på grunn av disiplinærsaker, klager eller hendelser av enhver art. Vedkommende myndighet i vertsstaten skal begrunne sin beslutning om ikke å gi fritak dersom det ikke er framlagt bevis for at kravene fastsatt i første ledd er oppfylt, og beslutningen skal kunne bringes inn for domstolen etter nasjonal lovgivning. 2. En advokat som praktiserer under hjemstatens yrkestittel i en vertsstat, kan når som helst søke om å få sitt diplom godkjent i samsvar med direktiv 89/48/EØF med henblikk på å få adgang til advokatyrket i vertsstaten og å utøve det under den yrkestittel som svarer til yrket i denne medlemsstaten. 5. Representantene for vedkommende myndighet som behandler søknaden, skal sikre fortrolig behandling av alle opplysninger som er mottatt. 6. En advokat som får adgang til advokatyrket i vertsstaten i samsvar med nr. 1, 2 og 3, skal ha rett til å bruke sin hjemstats yrkestittel, uttrykt på det offisielle språket eller ett av de offisielle språkene i hjemstaten, ved siden av yrkestittelen som svarer til advokatyrket i vertsstaten. 3. En advokat som praktiserer under hjemstatens yrkestittel og som faktisk og regelmessig har utøvd yrkesvirksomhet i vertsstaten i et tidsrom på minst tre år, men i et kortere tidsrom innenfor denne medlemsstatens lovgivning, kan av vedkommende myndighet i denne staten gis adgang til advokatyrket i vertsstaten og rett til å utøve det under den yrkestittel som svarer til yrket i denne medlemsstaten, uten å måtte oppfylle vilkårene nevnt i artikkel 4 nr. 1 bokstav b) i direktiv 89/48/EØF, på de vilkår og etter den framgangsmåte som er fastsatt nedenfor: a) Vedkommende myndighet i vertsstaten skal ta hensyn til faktisk og regelmessig yrkesvirksomhet utøvd i det ovennevnte tidsrom, samt all kjennskap til og yrkeserfaring fra vertsstatens lovgivning, og all deltaking på kurs eller seminarer om vertsstatens lovgivning, herunder reglene for yrkesutøvelse og yrkesetikk. b) Advokaten skal gi vedkommende myndighet i vertsstaten alle relevante opplysninger og dokumenter, særlig om sakene vedkommende har behandlet. Vurdering av advokatens faktiske og regelmessige virksomhet i vertsstaten og vurdering av advokatens evne til å fortsette virksomheten vedkommende har utøvd der, skal foretas Artikkel 11 Praksis i advokatgruppe Dersom praksis i advokatgruppe er tillatt for advokater som driver sin virksomhet under den aktuelle yrkestittelen i vertsstaten, får følgende bestemmelser anvendelse med hensyn til advokater som ønsker å drive virksomhet under denne tittelen eller å registrere seg hos vedkommende myndighet: 1) En eller flere advokater som tilhører samme advokatgruppe i hjemstaten og som praktiserer under hjemstatens yrkestittel i en vertsstat, kan i vertsstaten drive sin yrkesvirksomhet i en filial eller et kontor opprettet av advokatgruppen. Dersom de grunnleggende reglene for denne gruppen i hjemstaten er uforenlige med de grunnleggende reglene fastsatt i lov eller forskrift i vertsstaten, får likevel sistnevnte regler anvendelse i den utstrekning overholdelse av dem er begrunnet ut fra at det er i offentlighetens interesse å verne klienter og tredjemann.

8.5.2003 EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende Nr. 23/377 2) Hver medlemsstat skal gi to eller flere advokater fra samme advokatgruppe eller samme hjemstat som praktiserer på dens territorium under hjemstatens yrkestittel, adgang til en form for advokatgruppe. Dersom vertsstaten gir sine advokater valg mellom flere former for advokatgrupper, skal de samme formene også være tilgjengelige for ovennevnte advokater. Måten slike advokater praktiserer i gruppe på i vertsstaten, skal være regulert av lover og forskrifter i denne staten. 3) Vertsstaten skal treffe de nødvendige tiltak for å tillate praksis i advokatgruppe også mellom: a) flere advokater fra forskjellige medlemsstater som praktiserer under hjemstatens yrkestittel, b) en eller flere advokater som omfattes av bokstav a) og en eller flere advokater fra vertsstaten. Måten slike advokater praktiserer i gruppe på i vertsstaten, skal være regulert av lover og forskrifter i denne staten. 4) En advokat som ønsker å praktisere under hjemstatens yrkestittel, skal underrette vedkommende myndighet i vertsstaten om at han/hun er medlem av en advokatgruppe i hjemstaten og gi alle relevante opplysninger om denne gruppen. 5) Uten hensyn til nr. 1-4 kan en vertsstat, i den utstrekning den forbyr advokater som praktiserer under dens aktuelle yrkestittel å praktisere advokatyrket i en gruppe der enkelte personer ikke er advokater, nekte å tillate at en advokat som er registrert under hjemstatens yrkestittel, får praktisere på dens territorium i egenskap av medlem av sin advokatgruppe. Advokatgruppen anses å omfatte personer som ikke er advokater dersom: gruppens kapital eies helt eller delvis, eller navnet den praktiserer under, brukes, eller beslutningsmyndigheten i gruppen utøves, juridisk eller faktisk, av personer som ikke har status som advokat i henhold til artikkel 1 nr. 2. Dersom de grunnleggende reglene for advokatgruppe i hjemstaten er uforenlige med gjeldende regler i vertsstaten eller med bestemmelsene i første ledd, kan vertsstaten motsette seg at det åpnes en filial eller et kontor på dens territorium uten de restriksjoner som er fastsatt i nr. 1. Artikkel 12 Advokatgruppens navn Uansett på hvilken måte advokater praktiserer under hjemstatens yrkestittel i vertsstaten, kan de bruke navnet til den advokatgruppe de tilhører i hjemstaten. Vertsstaten kan kreve at i tillegg til navnet nevnt i første ledd, skal gruppens juridiske form i hjemstaten og/eller navnene til de medlemmene av gruppen som praktiserer i vertsstaten, oppgis. Artikkel 13 Samarbeid mellom vedkommende myndigheter i hjemstaten og vertsstaten og fortrolighet For å lette anvendelsen av dette direktiv og for å hindre at dets bestemmelser blir misbrukt for det ene formål å omgå gjeldende regler i vertsstaten, skal vedkommende myndighet i vertsstaten og vedkommende myndighet i hjemstaten samarbeide nært og gi hverandre gjensidig bistand. De skal sikre fortrolig behandling av de opplysninger de utveksler. Artikkel 14 Utpeking av vedkommende myndigheter Medlemsstatene skal innen 14. mars 2000 utpeke vedkommende myndigheter med fullmakt til å motta søknadene og treffe de beslutninger som er nevnt i dette direktiv. De skal underrette de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen om dette. Artikkel 15 Rapport fra Kommisjonen Senest ti år etter at dette direktiv er trådt i kraft, skal Kommisjonen framlegge for Europaparlamentet og Rådet en rapport om framdriften i gjennomføringen av dette direktiv. Etter å ha holdt alt nødvendig samråd, skal den ved denne anledning framlegge sine konklusjoner og eventuelle endringer som kan gjøres i den nåværende ordningen. Artikkel 16 Gjennomføring 1. Medlemsstatene skal innen 14. mars 2000 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette. Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til

Nr. 23/378 EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende 8.5.2003 NORSK utgave direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene. 2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler. Artikkel 17 Dette direktiv trer i kraft den dag det kunngjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende. Artikkel 18 Adressater Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 16. februar 1998. For Europaparlamentet For Rådet J. M. GIL-ROBLES J. CUNNINGHAM President Formann